Analyse av mesterbrevordningen. Utarbeidet for Mesterbrevnemnda

Transkript

1 Analyse av mesterbrevordningen Utarbeidet for Mesterbrevnemnda

2 2 ANALYSE AV MESTERBREVORDNINGEN DAMVAD.COM

3 For information on obtaining additional copies, permission to reprint or translate this work, and all other correspondence, please contact: DAMVAD damvad.com Copyright 2013 ANALYSE AV MESTERBREVORDNINGEN DAMVAD.COM 3

4 Innhold Sammendrag 5 Executive summary 7 1 Innledning 8 2 Mesterbrevordningen Mesterutdanningen 9 3 Kjennetegn ved mesterne Tildelinger av mesterbrev Nye mestere Fra svenn til mester Passivstillelser Aktive mestere 17 4 Mestere fordelt på næringer Mesterbedriftene er ikke som andre bedrifter Sysselsetting Omsetning Verdiskaping Produktivitet Lønnsomhet Konkurser 36 5 Anbefalinger videre 37 4 ANALYSE AV MESTERBREVORDNINGEN DAMVAD.COM

5 Sammendrag Denne rapporten gir en systematisk oversikt over forekomst av mestere, fordelt på næringer og typer virksomheter. Analysen har to formål: For det første skal den gi en bedre forståelse av omfang og årsaker til nedgangen i antall aktive mestere. For det andre studerer analysen hva som kjennetegner mesterbedrifter sammenliknet med andre bedrifter. Rapporten er utarbeidet av DAMVAD på vegne av Mesterbrevnemnda. Bakgrunnen for analysen er at det de siste årene vært en nedgang i antall nye mestere, samtidig som flere mestere har pensjonert seg eller av andre grunner valgt ikke å stå som aktiv mester. Analysen bekrefter at det totale antallet aktive mestere går ned. Det er imidlertid forskjeller mellom de ulike mesterfagene og det ser ut til at antallet bygg- /tømrermestere og rørleggermestere fortsetter å øke. Det er også en sterkere nedgang i etterspørselen etter mesterutdanningen enn i antallet mestere totalt. Mesterne har ulik utdanningsbakgrunn og flere har nå gått veien via teknisk fagskole. Fallende rekruttering til mesterutdanningen er derfor ikke nødvendigvis et problem, men bekrefter at innholdet i mesterutdanningen kan være modent for revurdering og oppgradering. Her er imidlertid bildet nyansert. På den ene siden er denne typen kompetanse verdsatt og viktig både for mellomledere i større virksomheter og for de som ønsker å starte egen virksomhet. På den andre siden er det ikke helt samsvar mellom mesterordningens markedsføringsverdi, som assosieres med teknisk fagkompetanse, og utdanningens vektlegging av ledelse og økonomi. Mestertittelen er fortsatt av betydning for virksomhetene. Det er særlig tre typer gevinster som løftes fram av virksomhetene selv: Markedsføringsverdien, både overfor kundene og andre virksomheter i bransjen Flere søknads- og godkjenningsprosesser innenfor bygge- og anleggsvirksomhet krever utdanning som svarer til krav til mesterutdanning eller høyere. I noen tilfeller kan det tenkes at behovet for godkjennelser i større virksomheter dekkes av ansatte med høyere utdanning. Forholdet mellom mestere og ansatte med høyere utdanning er sammensatt og kan med fordel studeres nærmere Lederkompetanse og økonomisk forståelse blant mellomledere verdsettes av enkelte arbeidsgivere Det er imidlertid ofte av liten betydning for den enkelte virksomhet om det er én eller flere mestere ansatt i virksomheten. Samtidig er det mesteren selv som er ansvarlig for å registrere og opprettholde mestertittelen gjennom betaling av årsavgift. For mesteren er gevinsten typisk knyttet til å få mer administrativt ansvar (og gjerne lederansvar) eller muligheten til å starte egen virksomhet. Analysen tyder også på at mesterbedriftene er mer stabile og robuste enn andre virksomheter. De er i mindre grad påvirket av konjunktursvingninger, både i oppgangs- og nedgangstider. Mens mesterbedriftene opplever svakere vekst i antall ansatte, verdiskaping og i omsetning, har de høyere vekst i produktivitet, bedre lønnsomhet og færre konkurser enn andre virksomheter. Analysen har tre anbefalinger. For det første bør en revurdering av mesterutdanningen veie lederutdanning mot fagutdanning og i større grad sikre sammenheng mellom virksomhetenes etterspørsel og innholdet i mesterutdanningen. For det andre kan ANALYSE AV MESTERBREVORDNINGEN DAMVAD.COM 5

6 rekruttering til og videreføring av mestertittelen styrkes gjennom å flytte ansvaret for årsavgiften fra mesterne selv til virksomhetene de jobber i, og i større grad fokusere på mestertetthet i disse virksomhetene. For det tredje er det behov for bedre statistikk i form av registrering av alle mesteres firmatilknytning. 6 ANALYSE AV MESTERBREVORDNINGEN DAMVAD.COM

7 Executive summary This report presents an analysis of the Norwegian Master Craftsmen system. Two main questions are addressed. First, we measure the falling trend of obtaining and keeping master titles and discuss possible explanations to the trend. Second, we study the businesses that hire masters and compare them with those that do not, exploring whether systematic differences between the two can be traced. Recommendations include: reconsider the education and its emphasis on management skills, transfer responsibility for paying the individual master s annual fee from the individual master to the firm, and enhance statistics in the form of registration of all master s company affiliation. We make three main observations. First, the analysis confirm a decline in the total number of masters, yet in construction and plumbing numbers are on the rise. In addition, the number of students enrolled in master training is falling faster than the number of certified masters, indicating that many find alternative routes to achieve the master title. The decline may relate to the strong emphasis on administrative and economic skills in the training, as opposed to more technical competencies. Second, firms value the master title as a quality indicator that enables effective marketing and access to permits and contracts, and in some vases project management skills. Yet, since using the master title on a firm level requires only one master regardless of firm size, there is limited incentive to educate and support more than one master. At the same time, the individual master is responsible for maintaining the title by paying the annual fee. For the individuals, the value of the master title is primarily in terms of obtaining a position or starting their own business. Thirdly, firms with masters appear more robust than other firms do. While displaying lower growth in turnover and employment, master firms have higher productivity level and fewer bankruptcies than firms without one or more master employed. ANALYSE AV MESTERBREVORDNINGEN DAMVAD.COM 7

8 1 Innledning Denne rapporten gir en systematisk oversikt over forekomst av mestere, fordelt på næringer og typer virksomheter. Analysen skal bidra til en bedre forståelse av omfang av og årsaker til nedgangen i antall aktive mestere. Mesterregisteret benyttet her baserer seg på data som forelå per august Siste år i regnskapsdatabasen er Analysen er gjennomført i perioden fra september til november Rapporten er utarbeidet av DAMVAD på vegne av Mesterbrevnemnda. Bakgrunnen for analysen er at det de siste årene vært en nedgang i antall nye mestere, samtidig som flere mestere har pensjonert seg eller av andre grunner valgt ikke å stå som aktiv mester. 1 Mesterbrevnemnda er en sentral aktør i arbeidet med å sikre håndverksfagenes kvalitet, kompetanse, karrieremuligheter og status. Indirekte skal ordningen dermed også bidra til økt rekruttering. For å finne mulige årsaker til nedgangen i antall aktive mestere har vi blant annet sett på utviklingen i antall nye og aktive mestere på tvers av fag, kjønn og region. Analysen gir et bilde av hva som karakteriserer mesterbedriftene (geografi, størrelse, næring, økonomisk utvikling etc.) og mesterne selv, samt perspektiver på ansettelse av mestere og hvilke eventuelle fordeler virksomhetene har av ordningen. Analysen bygger på en kobling av mesterregisteret 2 og DAMVADs regnskapsdatabase, supplert med dybdeintervju. 3 Vi har også benyttet Mesterbrevs spørreundersøkelse blant uteksaminerte mestere for å si noe om årsaker til at de valgte mesterutdanningen og i hvilken grad de har nytte av utdanningen i sitt daglige arbeid. 1 Mestere som ikke lenger er aktive (betaler årsavgift) benevnes heretter som passivstilte mestere 2 Mesterbrevs oversikt over alle mestere i perioden Dette blir oppdatert fortløpende 3 Vi har gjennomført seks intervju med virksomheter/ansatte tilknyttet næringen 41. Oppføring av bygninger (på bakgrunn av antall mesterbedrifter) 8 ANALYSE AV MESTERBREVORDNINGEN DAMVAD.COM

9 2 Mesterbrevordningen Lov om mesterbrev i håndverk og annen næring (mesterbrevloven) ble vedtatt av Stortinget 20. juni 1986 og trådte i kraft 15. januar Det er i henhold til mesterbrevloven kun personer som tildeles mesterbrev som har rett til å kalle seg mester. Mesterbrev kan tildeles til personer som tilfredsstiller nærmere fastsatte kvalifikasjonskrav. For å kvalifisere må man: Ha fag- eller svennebrev i et mesterfag, og Ha arbeidet i mesterfaget i minst 6 år eller minst 2 år etter fag- eller svenneprøve, og Ha bestått eksamenene i mesterutdanningen eller tilsvarende godkjent utdanning i Norge eller i utlandet (Fagskole, Vea, NEAK, m.fl.) Mesterutdanningen Folkeuniversitetet (FU) er operatør for mesterutdanningen. I 2013 ble det tilbudt kurs 21 steder i landet. 6 Utdanningen gjennomføres slik at det er mulig å ta den ved siden av full jobb, enten som kveldskurs eller som nettstøttet undervisning kombinert med samlinger. Mesterutdanningens særpreg er at den utvikles og holdes løpende oppdatert i samarbeid med partene på bransjenivå. At utdanningen kan gjennomføres samtidig som kandidatene er i full jobb innebærer at de bidrar til verdiskaping også underveis i utdanningen. 7 Mesterbrevordningen skal sikre status og styrke rekrutteringen og opplæringen i håndverksfagene. Den skal videre sikre etablering og sunn drift av virksomhetene og ivareta forbrukernes interesser. Det er Nærings- og fiskeridepartementet som forvalter loven. Mesterbrevnemnda er av departementet oppnevnt som styre for ordningen og deres oppgaver består i å: Bestemme hvilke fag som skal omfattes av ordningen Bestemme kravene til utdanning og praksis Bestemme innholdet i mesterutdanningen Tildele mesterbrev Bestemme om retten til å benytte mestertittelen skal trekkes tilbake (ved mislighold eller grov forsømmelighet) Ilegge overtredelsesgebyr ved misbruk av mestermerket og -tittel FIGUR 2.1 Avlagte mestereksamener i faglig ledelse 1) og nye mestere Avlagte mestereksamener (faglig ledelse) Tildelinger av mesterbrev Kilder: Mesterbrev og mesterregisteret Note: Økningen i tildelinger i 8 og 9 skyldes overgangsordningen for bilfagene (se forklaring i avsnitt 3.1.1) 1) Det er etter eksamen i faget faglig ledelse man kan søke om mesterbrev For å kunne begynne på mesterutdanningen må man ha fag- eller svennebrev i et mesterfag. Før man kan begynne på det andre året (faglig ledelse) Årsrapport 2013, Mesterbrevnemnda 7 Meld. St. 39 ( ) Mangfold av vinnere ANALYSE AV MESTERBREVORDNINGEN DAMVAD.COM 9

10 må man ha minimum ett års praksis i faget. Selve mesterutdanningen gir en faglig og merkantil kompetanse som gir kunnskap og innsikt i å utvikle, lede og drive virksomhet. Mesterutdanningen har i dag to hovedmoduler. Felles for alle som ønsker å ta utdanningen er etablering og ledelse, mens faglig ledelse avhenger av studentenes håndverksfag. I den første delen må alle gjennom organisasjon og ledelse, markedsføring og økonomistyring. Hovedmålet med den andre delen er å gi en videreføring i de faglige ledelsesoppgavene og emnene som er spesielle for de enkelte håndverksfagene. 8 Det har de siste årene vært fallende rekruttering til mesterutdanningen (jf. figur 2.1). Antall nye mestere følger imidlertid ikke helt den samme utviklingen og antall tildelinger av mesterbrev gikk noe opp fra 2012 til Dette skyldes en økning i antall søkere med annen utdanning, særlig fra teknisk fagskole (jf. figur 2.2). 9 Med unntak av årene 8 og 9, hvor overgangsordningen for bilfagene 10 utgjorde om lag halvparten av de nye mesterne, viser tallene en tydelig økning i andelen nye mestere fra teknisk fagskole. I tillegg har det de siste årene vært økt rekruttering fra Norges Eiendomsakademi. Sistnevnte tilbyr en nettbasert utdanning i byggeledelse innenfor tømrer-, murer- og rørleggerfaget. 11 Intervju tyder på at den reduserte andelen nye mestere med bakgrunn fra mesterutdanningen i noen grad kan forklares ved innholdet i mesterutdanningen, sammenliknet med andre utdanninger som også gir rett til å søke om mesterbrev. Mesterutdanningen er en merkantil utdanning ment å skulle gi styrket lederkompetanse. Dette er svært nyttig for de som ønsker å etablere egen virksomhet. Videre er det nyttig for litt større virksomheter, hvor det er behov for prosjektledere (mellomledere) som kan ta ansvar for lønnsomheten i de ulike prosjektene. Sistnevnte gjelder spesielt i bygge- og anleggsnæringene. Det er likevel begrenset hvor mange ledere en virksomhet kan ha, og hvis virksomheten kan markedsføre seg som mesterbedrift på bakgrunn av én av de ansattes mesterbrev, er insentivene for å understøtte ytterligere mesterutdanning begrenset. FIGUR 2.2 Nye mestere etter lærested. Prosent ), 2) % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Kilde: Mesterregisteret 1) Skolebakgrunn er kun registrert i mesterregisteret f.o.m. 4 2) Tallene for 2014 er foreløpige % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Mangler Annen utdanning Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Utenlandsk mesterbrev Teknisk fagskole Realkompetanse Overgangsordning bilfagene Norges Eiendomsakademi Høyskole Folkeuniversitetet (Mesterutdanningen) Mesterbrev 10 Se avsnitt ANALYSE AV MESTERBREVORDNINGEN DAMVAD.COM

11 Svarene i spørreundersøkelsen 12 som gjennomføres blant studentene på mesterutdanningen, indikerer at mesteren i større grad benytter det de har lært i faglig ledelse i sitt daglige arbeid, sammenliknet med i hvor stor grad de benytter seg av det de har lært i etablering og ledelse. 13 Våre intervju tyder på at det også er faglig ledelse (yrkesteori) det er størst behov for at de ansatte får videreutdanning i. FIGUR 2.3 I hvilken grad har du nytte av det du lærte i etablering og ledelse i ditt daglige arbeid? % % Statistisk sentralbyrås framskrivninger viser at etterspørselen etter arbeidstakere med fag- og yrkesopplæring vil øke fram mot Innenfor byggeog anleggsvirksomhet har formell kompetanse og kunnskap fått økt betydning i takt med innføring av nye krav til bygg og byggeprosesser. Det er behov for en arbeidsstokk på alle nivåer som har god fagkunnskap og som raskt kan tilegne seg nødvendig informasjon og kunnskap. 14 Samtidig opplever vi en nedgang i totale fødselskull som går inn i videregående opplæring, og i andelen av disse som velger fag- og yrkesopplæring. 80 % 60 % 80 % 60 % FIGUR 2.4 Aktive mestere fordelt på faggrupper. 1. kv % 20 % 40 % 20 % 3% 1% 0 % % 3% 2% 6= I meget stor grad = I svært liten grad 47% I hvilken grad har du nytte av det du lærte i faglig ledelse i ditt daglige arbeid? % 80 % % 80 % 7% 6% 78% 13% 18% 60 % 60 % 40 % 20 % 40 % 20 % Estetiske fag Verkstedhåndverksfag Bilfag Næringsmiddelfag 0 % 0 % = I meget stor grad = I svært liten grad Møbel- og trefag Bygg-/tømrerfag Andre byggfag Grafiske fag Rørleggerfag Kilde: Mesterbrev Kilde: Mesterregisteret 12 Gjennomføres av Mesterbrev 13 Fram t.o.m. 8 het disse fagene hhv. fellesfag og yrkesteori 14 Meld. St. 39 ( ) Mangfold av vinnere ANALYSE AV MESTERBREVORDNINGEN DAMVAD.COM 11

12 Om lag fire av fem mestere er utdannet innen byggfag (jf. figur 2.4). Uavhengig av hvor mesterne har utdannet seg har derfor ordningen stor betydning for kompetanse og faglig oppdatering i bygge- og anleggsnæringene. Spesielt for bygge- og anleggsnæringene er behovet for ansvarsrett. 15 I veiledningen for vurdering av faglige kvalifikasjoner ved søknad om ansvarsrett (byggesaksforskriften) vises det til utdanning som svarer til krav til mesterutdanning eller fagskole med fagplan for linjefag både for tiltaksklasse 1 og 2. Det er små variasjoner mellom fagene i hva som er hovedgrunnen til at de tok mesterutdanningen (jf. figur 2.5). 16 Uavhengig av fag er egenutvikling hovedforklaringen. På spørsmål om hva som var grunnen til å ta utdanningen er det imidlertid mulig å velge flere alternativer. Hvis det er de samme som har svart at de skal starte/overta virksomhet, som har svart ansvarsrett, underbygger dette betydningen av mesterbrev for (små) nyopprettede virksomheter. FIGUR 2.5 Årsak til å ta mesterutdanningen. Tømrer- og rørleggermestere. 1) % Tømrermestere % % Rørleggermestere % 80 % 80 % 80 % 80 % 60 % 60 % 60 % 60 % 40 % 40 % 40 % 40 % 20 % 20 % 20 % 20 % 0 % 0 % 0 % 0 % Annet Tittelen er viktig mtp. kundene Egenutvikling Ansvarsrett Ønsker stilling som faglig leder Skal starte/overta bedrift Annet Tittelen er viktig mtp. kundene Egenutvikling Ansvarsrett Ønsker stilling som faglig leder Skal starte/overta bedrift Kilde: Mesterbrev Note: Det er mulig å velge flere alternativer 1) Det er kun små forskjeller i hva mestere innenfor andre fag svarer 15 Ansvarsrett er en rett til å påta seg bestemte oppgaver i visse tiltak som krever tillatelse etter plan- og bygningsloven 16 Tallene for studenter på mesterutdanningen er basert på Mesterbrevs egne spørreundersøkelser blant de uteksaminerte mesterne 12 ANALYSE AV MESTERBREVORDNINGEN DAMVAD.COM

13 Kjennetegn ved mesterne Mesterregisteret gir en fullstendig oversikt over aktive mestere i perioden Med aktive mestere menes personer med mesterbrev og som har betalt årsavgiften inneværende år. Med utgangspunkt i mesterregisteret har vi sett på endringer i tildelinger, passivstillelser og aktive mestere over tid. Videre har vi sett på variasjoner mellom mesterfag, kjønn og geografi. 3.1 Tildelinger av mesterbrev Siden opprettelsen av mesterbrevordningen har det blitt tildelt mesterbrev, i vel 70 ulike mesterfag. På bakgrunn av fagenes størrelse (målt i antall mestere) har vi valgt å beholde bygg-/tømrermester og rørleggermester som egne grupper, mens andre mesterfag er samlet Nye mestere Det ble i 2013 tildelt 537 nye mesterbrev, fordelt på 30 mesterfag. Antall nye bygg-/tømrermestere og andre mestere gikk opp fra 2012 til 2013, mens antall nye rørleggermestere gikk ned (jf. figur 3.1). Bygg-/tømrermester og rørleggermester utgjorde hhv. 57 pst. og 15 pst. av de nye mesterne i Blant de andre fagene var murmester, malermester og blikkenslagermester de største fagene. FIGUR 3.1 Antall nye mestere etter mesterfag ), 2) Bygg-/tømrermester Rørleggermester Andre Kilde: Mesterregisteret Note: Økningen i 8 og 9 skyldes overgangsordningen for bilfagene (se forklaring i avsnitt 3.1.1) 1) Tallene for 1987 og 1988 vises på venstre akse 2) Tallene for 2014 er foreløpige ANALYSE AV MESTERBREVORDNINGEN DAMVAD.COM 13

14 I juni 7 vedtok Mesterbrevnemnda å legge bilfagene inn under mesterordningen. Bestemmelsen trådte i kraft 1. januar 8. Det ble besluttet en overgangsordning som innebar at eiere og faglige ledere med fagbrev i ett av bilfagene kunne søke om mesterbrev. 17 Foreløpige tall for tyder på at fordelingen mellom fagene ikke vil endres nevneverdig var gjennomsnittsalderen blant de nye mesterne 44 år og i år. Siden det ikke var mulig å få mesterbrev før 1987 er det naturlig at gjennomsnittsalderen var høyere i disse årene enn den har vært i årene etter. Siden 1989 har gjennomsnittsalderen blant nye mestere variert mellom 33 og 35 år, med unntak av 8 og 9 hvor overgangsordningen for bilfagene dro gjennomsnittsalderen opp til 40 år. Fylkesfordelingen av de nye mesterne i 2013 viser at Akershus, Hordaland og Oslo hadde flest nye mestere, fulgt av Rogaland og Sør-Trøndelag. Det er også i disse fylkene det er flest mestere fra før. FIGUR 3.2 Nye mestere etter kjønn. 1993, 3 og 2013 På tvers av mesterfagene er det noe variasjoner i gjennomsnittsalderen ved tildeling av mesterbrev, hvor dame- og herrefrisørmester har den laveste gjennomsnittsalderen med 32 år. For de to store fagene bygg-/tømrermester og rørleggermester er gjennomsnittsalderen hhv. 37 og 38 år. De to sistnevnte fagenes gjennomsnittsalder er imidlertid påvirket av tildelingene ved opprettelsen av ordningen og er i dag 32 år for begge fagene. Kilde: Mesterregisteret De nye mesterne er i all hovedsak menn. I 1993 og 3 utgjorde kvinnelige mestere hhv. 9 og 11 pst. av de nye mesterne, mens de i 2013 kun utgjorde i overkant av 5 pst. Foruten de første årene med ordningen, og i årene hvor bilfagene ble inkludert, har gjennomsnittsalderen ved tildeling av mesterbrev vært relativt stabil. I Fra svenn til mester Dato for avlagt fag-/svenneprøve er inkludert i mesterregisteret f.o.m. 4. For mestere som fikk mesterbrev før 4 har vi derfor ikke oversikt over antall år mellom fag-/svenneprøve og mesterbrev. Data ti år tilbake i er likevel nok til å vise at gjennomsnittsalderen for avlagt fag-/svenneprøve er vel så stabil som alderen ved tildeling av mesterbrev. Uavhengig av mesterfag ser det ut til at de aller fleste avlegger fag-/svenneprøven innen de er 24 år. Mesterne skiller seg dermed ikke fra andre som også avlegger fag-/svenneprøver samme år (jf. figur 3.3). I gjennomsnitt har det tatt nesten ni år fra avlagt fag- /svenneprøve til tildeling av mesterbrev for de som har fått mesterbrev i perioden Sett i sammenheng med kravet om arbeidserfaring og at Rapporten bygger på data fra mesterregisteret per august Tallene for 2014 er foreløpige og derfor holdt utenfor 14 ANALYSE AV MESTERBREVORDNINGEN DAMVAD.COM

15 mange oppgir egenutvikling som hovedgrunn for å ta mesterutdanningen, er ikke dette overraskende. Intervju tyder på at mesterbrev er noe de ansatte vurderer når de har jobbet en stund og tanken på å starte sin egen virksomhet eller ønsket om å få mer administrativt ansvar gjør seg gjeldende. 3.2 Passivstillelser siste årene har vært manglende betaling av årsavgiften (jf. figur 3.5). Det er grunn til å tro at mange av de dette gjelder ikke lenger ser det som nødvendig å stå som aktiv mester, selv om de fortsatt utøver samme yrke som før. Blant mesterne som gir beskjed om årsak til passivstillingen, er den største årsaken pensjonering. 20 Antall passivstillelser (mestere som ikke lenger står som aktive) varierer fra år til år og det er ikke en klar trend i utviklingen. I 2013 ble 875 mestere passivstilt (jf. figur 3.4). Hovedgrunnen til passivstillelser de FIGUR 3.3 Alder ved avlagt fag- og svenneprøve. Bestått ) % 90 % 80 % 70 % 60 % % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % % 90 % 80 % 70 % 60 % % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 0-20 år (alle) år (alle) 25 år eller eldre (alle) 0-20 år (mestere) år (mestere) 25 år eller eldre (mestere) Kilder: Statistisk sentralbyrå og mesterregisteret Note: Mesterne er også inkludert som en del av totalen (krever registerdata for å skille ut disse) 1) Gitt kravene til erfaring for å kvalifisere til mesterbrev, er mesterne registrert med avlagt fag-/svenneprøve i perioden unntak. Disse tallene er derfor ikke representative for framtidige mestere som avla fag-/svenneprøve i denne perioden 20 Mesterbrev ANALYSE AV MESTERBREVORDNINGEN DAMVAD.COM 15

16 FIGUR 3.4 Antall passivstillelser etter mesterfag ) Så lenge antall nye mestere er lavere enn antall mestere som passivstiller seg vil antall aktive mestere reduseres (se avsnitt 3.3 for omtale av aktive mestere). En måte å opprettholde antall aktive mestere på er derfor å sørge for at de som fortsatt er yrkesaktive som mestere ser verdien av å stå som aktiv mester Bygg-/tømrermester Rørleggermester Andre Kilde: Mesterregisteret 1) Tallene for 2014 er foreløpige FIGUR 3.5 Grunn til passivstillelse ) % % 80 % 80 % 60 % 60 % 40 % 40 % 20 % 20 % 0 % 0 % Pensjonist Ikke betalt Andre Kilde: Mesterregisteret 1) Tallene for 2014 er foreløpige 16 ANALYSE AV MESTERBREVORDNINGEN DAMVAD.COM

17 Aktive mestere Det har siden begynnelsen av 0-tallet vært en kontinuerlig nedgang i antall aktive mestere (jf. figur 3.6). Det var en økningen i 8 og 9 som følge av overgangsordningen for bilfagene, men dette veier ikke opp for differansen mellom passivstillelser og nye mestere. I 2013 var det aktive mestere i Norge, fordelt på 67 fag. Foreløpige tall for 2014 viser en nedgang i antall mestere til Det er Hordaland, Akershus og Rogaland som har flest aktive mestere, mens Finnmark, Sogn og Fjordane og Nord-Trøndelag har færrest. Selv om det totale antallet mestere avtar, har det siden innføringen av ordningen vært en økning i antall bygg-/tømrermestere og rørleggermestere. Dermed er det avgang i de andre mesterfagene som forklarer den totale reduksjonen. Alle fylker har opplevd en nedgang i antall aktive mestere i perioden mellom 9 (når overgangen for bilfagene var fullført) og Det er imidlertid betydelig variasjon i reduksjonen mellom fylkene. Den har vært størst i Nordland, Østfold og Troms (mellom -8 og -9 pst.), mens Nord-Trøndelag, Akershus og Aust-Agder i andre enden har hatt en nedgang mellom 1 og 3 pst. i samme periode. FIGUR 3.6 Antall aktive mestere etter mesterfag ) Rørleggermester Andre Hjelp Kilde: Mesterregisteret Note: Økningen i 8 og 9 skyldes overgangsordningen for bilfagene 1) Tallene for 2014 er foreløpige ANALYSE AV MESTERBREVORDNINGEN DAMVAD.COM 17

18 FIGUR 3.7 Aktive mestere etter fylke ) Kilde: Mesterregisteret 1) Tallene for 2014 er foreløpige (fylkesfordelingen påvirkes trolig lite) Gjennomsnittsalderen til mesterne som er aktive i dag er 51 år. Den varierer noe med mesterfag, og bygg-/tømrermesterne har en litt lavere gjennomsnittsalder enn blant de andre fagene. Om lag en firedel av de aktive mesterne er 60 år eller eldre, og nærmer seg pensjonsalder. 18 ANALYSE AV MESTERBREVORDNINGEN DAMVAD.COM

19 4 Mestere fordelt på næringer For å se på mesternes næringstilknytning har vi koblet mesterregisteret med DAMVADs regnskapsdatabase, som inneholder regnskapsinformasjon for alle regnskapspliktige virksomheter i perioden Koblingen mellom denne databasen og mesterregisteret er virksomhetenes organisasjonsnummer Mesterbedriftene Over halvparten av mesterne med næringstilknytning har vært tilknyttet en regnskapspliktig virksomhet i perioden I 2013 tilsvarte dette aktive mestere. Samme år var det virksomheter med én eller flere aktive mestere (jf. figur 4.1). Forholdet mellom antall mestere og virksomheter har vært stabilt de siste ti årene og det er i gjennomsnitt 1,2 aktive mestere per virksomhet. Næringsfordelingen til virksomhetene med aktive mestere er naturlig nok nært knyttet til mesternes fagbakgrunn. Typisk for virksomheter med én eller flere mestere er at de er små virksomheter 22, tilhører næringene 41. Oppføring av bygninger og Rørlegger- og ventilasjonsarbeid (jf. figur 4.2) og er lokalisert i Hordaland, Oslo eller Akershus. FIGUR 4.1 Antall mesterbedrifter og aktive mestere tilknyttet disse Virksomheter Mestere Kilder: DAMVAD og mesterregisteret 21 Hvis mesterne ikke har oppgitt virksomheten de er tilknyttet klarer vi derfor ikke si noe om deres næringstilknytning. Det er i tillegg flere mestere som er registret med organisasjonsnummer, men som er tilknyttet en ikke- regnskapspliktig virksomhet. Disse er ikke inkludert i denne delen av analysen, siden vi ønsker å se på utvikling i utvalgte økonomiske størrelser 22 Mesterbedriftene har i gjennomsnitt 16 ansatte per virksomhet (ekstremobservasjoner hold utenfor) ANALYSE AV MESTERBREVORDNINGEN DAMVAD.COM 19

20 DATAGRUNNLAG Om lag halvparten av de aktive mesterne de siste årene har eller har hatt en firmatilknytning i form av registret organisasjonsnummer (i 2013 var av mestere registrert med et organisasjonsnummer). Dette holder også på tvers av mesterfagene (bygg-/tømrermester, rørleggermester og andre). Stikkprøver indikerer at antall mestere tilknyttet en virksomhet kan være høyere, de har bare ikke rapportert til Mesterbrev hvor de er ansatt. En kartlegging av deres næringstilknytning krever mer detaljert statistikk på individnivå og ligger utenfor rammene til denne analysen. Det er også flere mestere som av ulike grunner velger ikke å betale årsavgiften, og dermed ikke teller som aktive mestere. Dette vil ikke påvirke antall mesterbedrifter så lenge minst én av mesterne tilknyttet samme organisasjonsnummer er registrert som aktiv mester. FIGUR 4.2 Mesterbedriftenes næringsfordeling. Prosent % 90% 80% 70% 60% % 40% 30% 20% 10% 0% Andre Blikkenslagerarbeid Frisering og annen skjønnhetspleie Snekkerarbeid 45. Vedlikehold og reparasjon av motorvogner, unntatt motorsykler Annen spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet Malerarbeid Rørlegger- og ventilasjonsarbeid 41. Oppføring av bygninger % 90 % 80 % 70 % 60 % % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Kilder: DAMVAD og mesterregisteret Note: Næringer med mindre enn virksomheter er slått sammen til «andre» 20 ANALYSE AV MESTERBREVORDNINGEN DAMVAD.COM

21 En betydelig andel av virksomhetene med én eller flere mestere har eksistert en stund. Om lag 60 pst. av mesterbedriftene var allerede etablert innen 3. Det kreves kun at minst én av virksomhetens ansatte må stå som aktiv mester for at den skal kunne markedsføre seg som mesterbedrift. Virksomhetene vi har snakket med i forbindelse med dette prosjektet har alle flere mestere ansatt enn det som kommer fram av mesterregisteret. Det er grunn til å tro at dette gjelder flere virksomheter, og dermed at det riktige antallet mestere per virksomhet er noe høyere enn det som kommer fram av datagrunnlaget. Denne observasjonen kan også være en forklaring på det relativt høye antallet passivstillelser. Hvis mestertittelen har begrenset betydning både for mesteren selv og hans/hennes arbeidsgiver, er også motivasjonen for å fortsette å betale årsavgiften begrenset. For den individuelle mesteren kan tittelen være av betydning for å bli ansatt, og deretter kun dersom man ønsker å søke ny jobb eller starte egen virksomhet. Spesielt innenfor bygge- og anleggsnæringene kan det tenkes at mesterbrev er viktigere for mindre virksomheter enn for de større. Intervjuer tyder på at større virksomheter ofte dekker nødvendig kompetanse gjennom andre (og ofte høyere) utdanninger enn mesterutdanningen, i tillegg til eventuelle mestere. Forholdet mellom mestere og høyere utdanning kan med fordel utredes nærmere. Som nevnt tidligere vises det til utdanning som svarer til krav til mesterutdanning ved søknad om ansvarsrett. Mesterbrev er med andre ord nødvendig om man ønsker å etablere/overta en virksomhet, men ikke ønsker å ta høyskoleutdanning (eller tilsvarende). Dette er selvfølgelig bare relevant innenfor byggfagsnæringene, men det er også her de fleste mesterne er sysselsatt. I tillegg er de aller fleste mesterne tilknyttet små virksomheter (jf. figur 4.3). FIGUR 4.3 etter størrelse. Prosent % 90 % 80 % 70 % 60 % % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Kilder: DAMVAD og mesterregisteret Note: Med «Null» menes at det ikke er registrert antall ansatte i Foretaksregisteret og skyldes trolig manglene innrapportering i Arbeidstaker-/arbeidsgiverregisteret (Aa-registeret). Små (under 20 ansatte), mellomstore (20- ansatte) og store (over ansatte) Hordaland, Akershus og Oslo huser 30 pst. av de små mesterbedriftene. Til sammenlikning er nesten den samme andelen av de store bedriftene lokalisert i Oslo alene (se figur 4.4). I Oslo utgjør også de store bedriftene en større andel av totalt antall mesterbedrifter og en betydelig høyere andel av mesterne i Oslo er ansatt i mellomstore og store bedrifter, sammenliknet med de andre fylkene. Små Mellomstore Store Null % 90 % 80 % 70 % 60 % % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % ANALYSE AV MESTERBREVORDNINGEN DAMVAD.COM 21

22 4.2 er ikke som andre bedrifter nettopp mesterne, men det er like fullt interessant å se om mesterbedriftene skiller seg fra de andre. Mesterbedriftene er i gjennomsnitt betydelig større enn øvrige virksomheter i de samme næringene, målt i sysselsetting, omsetning og verdiskaping. Mesterbedriftenes utvikling tyder på at de er mer stabile og robuste enn andre virksomheter. De ser ut til i mindre grad å være påvirket av konjunktursvingninger, både i oppgangs- og nedgangstider. Mens mesterbedriftene opplever svakere vekst i antall ansatte, verdiskaping og i omsetning, har de høyere vekst i produktivitet og bedre lønnsomhet enn andre virksomheter. For sammenlikningsformål er det interessant å se på om det er forskjeller mellom virksomhetene som har én eller flere mestere ansatt og de som ikke har det. Det er viktig å påpeke at en ren sammenlikning ikke kan svare på om eventuelle forskjeller skyldes Vi vil i det kommende definere en mesterbedrift som en virksomhet som i ett eller flere år i perioden har hatt én eller flere mestere ansatt. Dette gjør vi for å sørge for at det er de samme virksomhetene som sammenliknes per år. Gitt at mesterbedriftene i bygge- og anleggsnæringene utgjør godt over halvparten av mesterbedriftene vil sammenlikningene stort sett dreie seg om disse. 23 Manglende rapportering om firmatilknytning og passivstillelser av andre grunner enn pensjon gjør at vi antakeligvis inkluderer noen mesterbedrifter i gruppen «andre virksomheter». Gitt at mesterne som passivstiller seg av andre grunner enn pensjon, gjør dette fordi det allerede er ansatt én eller flere mestere i virksomheten, vil imidlertid passivstillelser påvirker antall aktive mestere i større grad enn antall mesterbedrifter. FIGUR 4.4 Geografisk fordeling av mesterbedriftene. Andel av totalt antall virksomheter per gruppering Kilder: DAMVAD og mesterregisteret Note: Den høyeste andelen (26,9 pst.) store mesterbedrifter tilhører Oslo 23 Det er nødvendig med et visst antall virksomheter for at vi skal kunne si noe velfundert om hva som kjennetegner dem 22 ANALYSE AV MESTERBREVORDNINGEN DAMVAD.COM

23 4.2.1 Sysselsetting Mesterbedriftene sysselsatte til sammen personer 24 i 2013, fordelt på næringer 25. Hvis vi kun ser på de åtte største næringene (målt i antall mesterbedrifter) sysselsatte disse personer samme år, hvorav (om lag 7 pst.) var registrert som aktive mestere. Mesterbedriftene i de åtte største næringene hadde i gjennomsnitt 16 ansatte i Til sammenlikning hadde de øvrige virksomhetene, i de samme næringene, i gjennomsnitt syv ansatte samme år. Fordelt på næring varierte antall ansatte i mesterbedriftene fra i gjennomsnitt ti ansatte per virksomhet i næringen Snekkerarbeid til 23 ansatte per virksomhet innenfor 45. Vedlikehold og reparasjon av motorvogner, unntatt motorsykler. Flertallet av de næringene mesterbedriftene tilhørte i 2013, sysselsatte svært få mestere. Måler vi næringens størrelse i totalt antall ansatte (mestere og andre) vil vi derfor få et feil bilde av de viktigste mesternæringene. Det er de samme næringene som i figur 4.2 som sysselsetter flest mestere. Et annet mål på mesternes betydning for en næring kan være næringens mestertetthet (mestere i forhold til antall ansatte). FIGUR 4.5 De ti næringene med størst mestertetthet 1). Prosent % 14% 12% 10% 8% 6% 4% 2% 16% 14% 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0% 0% Glassarbeid Reparasjon av møbler og boliginnredning 95.2 Reparasjon av ur, gull- og sølvvarer Takseringsvirksomhet Malerarbeid Blikkenslagerarbeid Rørlegger- og ventilasjonsarbeid 81. Beplantning av hager og parkanlegg Reparasjon av elektronisk og optisk utstyr Snekkerarbeid Kilder: DAMVAD og mesterregisteret 1) Mestere som andel av alle ansatte 24 Alle sysselsatte i mesterbedriftene (mesterutdannede og andre) 25 Etter det laveste nivået (5-siffer) i Standard for næringsgruppering (SN7) ANALYSE AV MESTERBREVORDNINGEN DAMVAD.COM 23

24 Andelen mestere kan øke enten ved at antall mestere øker (mer enn en eventuell økningen i øvrige ansatte) eller at antall ansatte uten mesterbrev går ned (mer enn en eventuell reduksjon i antall mestere). Figur 4.5 viser utviklingen i mestertettheten til de ti næringene med høyest andel mestere i Åtte av de ti næringene har opplevd en nedgang i mestertettheten, sammenliknet med 3. Både innenfor Rørlegger- og ventilasjonsarbeid og Blikkenslagerarbeid har antall mestere økt, men økningen i andre ansatte har vært høyere. En næring som har hatt vekst i både total sysselsetting og andelen mestere er Takseringsvirksomhet. Flere av næringene med høyest mestertetthet er relativt små næringer (målt i total sysselsetting). For å sammenlikne utviklingen i mesterbedriftene med øvrige bedrifter, har vi derfor valgt å se på et utvalg av næringene med flest mesterbedrifter. 26 Vedlikehold og reparasjon av motorvogner, unntatt motorsykler er en av næringene som i dag har flest mesterbedrifter. Disse dukket imidlertid ikke opp som mesterbedrifter før i 8, som følge av overgangsordningen for bilfagene. Derfor er denne næringen utelatt i flere av de kommende sammenlikningene. Mesterbedriftene sysselsetter over halvparten av arbeidsstokken innenfor Rørlegger- og ventilasjonsarbeid, Blikkenslagerarbeid og Malerarbeid. Felles for alle næringene er at mesterbedriftenes sysselsettingsandel har falt i perioden fra 3 til Fallet i sysselsettingsandelen skyldes at de andre virksomhetene har hatt en høyere vekst i sysselsettingen enn mesterbedriftene (jf. figur 4.7). I perioden fra 3 til 8 var det kraftig økning i igangsatt bruksareal både til bolig og andre bygg enn bolig. 27 Dette ga tydelig utslag i sysselsettingen i bygge- og anleggsnæringene. Sammenlikningen tyder imidlertid på at det påvirket sysselsettingen i de andre virksomhetene i større grad enn mesterbedriftene. Antall virksomheter, foruten mesterbedriftene, i bygge- og anleggsnæringene mer enn fordoblet seg fra 3-8. FIGUR 4.6 Sysselsatte innvandrere 1) i bygge- og anleggsvirksomhet etter landbakgrunn Kilde: Statistisk sentralbyrå Note: Østeuropeiske land er inkludert i egen kategori for EU-land i Øst- Europa fra det året landet ble medlem av EU 1) Innvandrere er personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. Innvandrere har på et tidspunkt innvandret til Norge. Innvandringen til Norge har økt betydelig etter årtusenskiftet, og spesielt etter EU-utvidelsene i 4 og Øst-Europa ellers EU-land i Øst-Europa Andre land For en del arbeidstakere som utfører samme typer jobber som arbeidsinnvandrere blir konkurransen 26 Med bakgrunn i diskusjonen om at mestere passivstiller seg hvis bedriften allerede har en aktiv mester, gir dette et mer riktig bilde av de viktigste næringene ANALYSE AV MESTERBREVORDNINGEN DAMVAD.COM

25 skjerpet. 29 En studie av norsk byggesektor fra 2010 fant at lønnen blant norske arbeidstakere blir 0,6 pst. lavere når andelen innvandrere i en yrkesgruppe øker med 10 pst., og at samtidig med økt bruk av utenlandsk arbeidskraft i bygg og anlegg, forsvinner en rekke innlendinger fra bransjen. 30 Sammenliknet med mesterbedriftene er det en betydelig høyere andel blant de øvrige virksomhetene som ikke har registrert ansatte og en mye lavere andel mellomstore virksomheter. En mulig forklaring på førstnevnte, hovedsakelig i bygge- og anleggsnæringene, kan være at disse virksomhetene i større grad enn mesterbedriftene benytter seg av innleid arbeidskraft. At flere av de øvrige virksomhetene tidvis ikke har omsetning underbygger dette NOU 2012: 2 Utenfor og innenfor 30 Bratsberg, B. og Raaum O. (2010) Immigration and Wages: Evidence from Construction. CReAM Discussion Paper Series Nr. 06/10 31 Ingen ansatte (eier teller ikke som ansatt) og omsetning lik null i flere av årene kan være en indikasjon på at virksomheten leier inn arbeidskraft for å gjennomføre vunnede prosjekter og ellers er en «hvilende» virksomhet ANALYSE AV MESTERBREVORDNINGEN DAMVAD.COM 25

26 FIGUR 4.7 Vekst i antall ansatte. Indeks (3=) Oppføring av bygninger Rørlegger- og ventilasjonsarbeid Malerarbeid Annen spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet Snekkerarbeid Frisering og annen skjønnhetspleie Kilder: DAMVAD og mesterregisteret 26 ANALYSE AV MESTERBREVORDNINGEN DAMVAD.COM

27 4.2.2 Omsetning Mesterbedriftene står for halvparten eller mer av omsetningen i flere bygge- og anleggsnæringer (jf. figur 4.8). I tillegg har de i gjennomsnitt en betydelig høyere omsetning enn de øvrige virksomhetene. Mesterbedriftenes andel av den totale omsetningen har imidlertid falt de siste ti årene. Også her har de øvrige virksomhetene hatt høyere vekst enn mesterbedriftene. Mens det er vanskelig å øke sysselsettingen uten tilhørende økning i inntjening er det fullt mulig å øke omsetningen uten nødvendigvis å ansette flere. Økt tilfang av prosjekter i kombinasjon med bruk av underentreprenører øker virksomhetens omsetning, uten en økning i antall ansatte. Dette kan forklare hvorfor forskjellen i omsetningsvekst mellom de to gruppene (mesterbedrifter og andre) er større enn forskjellen i veksten i antall ansatte. Aktiviteten i bygge- og anleggsnæringene avhenger i stor grad av den økonomiske situasjonen i samfunnet for øvrig. Det er veksten i omsetningen før og FIGUR 4.8 Mesterbedriftenes omsetningsandel etter næring. Prosent % 90% 80% 70% 60% % 40% 30% 20% 10% % 90% 80% 70% 60% % 40% 30% 20% 10% 0% 0% Oppføring av bygninger Rørlegger- og ventilasjonsarbeid Malerarbeid Annen spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet 45. Vedlikehold og reparasjon av motorvogner, unntatt motorsykler Snekkerarbeid Frisering og annen skjønnhetspleie Blikkenslagerarbeid Kilder: DAMVAD og mesterregisteret ANALYSE AV MESTERBREVORDNINGEN DAMVAD.COM 27

28 etter den siste finanskrisen et eksempel på (se figur 4.9). Mesterbedriftenes størrelse og deres utvikling i både antall ansatte og omsetning indikerer at de, i større grad enn øvrige virksomheter, er svært stabile virksomheter. Mesterbedriftenes utvikling ser ut til å være mindre påvirket av konjunktursvingninger, både i oppgangs- og nedgangstider. 28 ANALYSE AV MESTERBREVORDNINGEN DAMVAD.COM

29 FIGUR 4.9 Vekst i omsetning. Løpende priser. Indeks (3=) Oppføring av bygninger Rørlegger- og ventilasjonsarbeid Malerarbeid Annen spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet Snekkerarbeid Frisering og annen skjønnhetspleie Kilder: DAMVAD og mesterregisteret ANALYSE AV MESTERBREVORDNINGEN DAMVAD.COM 29

30 4.2.3 Verdiskaping 32 I de to store mesternæringene (41. Oppføring av bygninger og Rørlegger- og ventilasjonsarbeid) har mesterbedriftene samlet høyere verdiskaping enn de øvrige virksomhetene (jf. figur 4.10). Utviklingen i verdiskaping har vært svakere for mesterbedriftene enn de øvrige virksomhetene i de ulike næringene. Gitt definisjonen av verdiskaping er det vanskelig å sammenlikne to grupper basert på denne størrelsen, foruten utviklingen over tid. For flere av de utvalgte næringene vi ser på her, står mesterbedriftene for mer enn halvparten av verdiskapingen. Samtidig står noen av dem også for mer enn halvparten av sysselsettingen. Vi må derfor se på hvor godt virksomhetene i de to gruppene utnytter ressursene, altså hvor produktive de er. FIGUR 4.10 Verdiskaping etter næring og bedriftsstørrelse. Mill. kroner Andre (høyre akse) Små (andre bedrifter) Mellomstore (andre bedrifter) Store (andre bedrifter) 0 Null (andre bedrifter) Små (mesterbedrifter) Mellomstore (mesterbedrifter) Store (mesterbedrifter) Null (mesterbedrifter) Kilder: DAMVAD og mesterregisteret Note: Siden øvrige virksomheter i «andre» betyr alle andre virksomheter i regnskapsdatabasen er disse utelatt i denne sammenlikningen. Næringskodene tilhører følgende næringer: 41. Oppføring av bygninger, Rørlegger- og ventilasjonsarbeid, Snekkerarbeid, Malerarbeid, Blikkenslagerarbeid, Annen spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet, 45. Vedlikehold og reparasjon av motorvogner, unntatt motorsykler og Frisering og annen skjønnhetspleie 32 Verdiskaping er et mål på den merverdi som en virksomhet, næring eller et land skaper i løpet av en gitt periode. For virksomheter framstår verdiskaping som salgsinntekt (omsetning) fratrukket produksjonskostnader (kjøpte varer og tjenester). Her beregnes verdiskaping som summen av virksomhetenes lønnskostnader og driftsresultat før av- og nedskrivninger 30 ANALYSE AV MESTERBREVORDNINGEN DAMVAD.COM

31 FIGUR 4.11 Vekst i verdiskaping. Løpende priser. Indeks (3=) Oppføring av bygninger Rørlegger- og ventilasjonsarbeid Malerarbeid Annen spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet Snekkerarbeid Frisering og annen skjønnhetspleie Kilder: DAMVAD og mesterregisteret ANALYSE AV MESTERBREVORDNINGEN DAMVAD.COM 31

32 4.2.4 Produktivitet Arbeidskraftproduktiviteten i mesterbedriftene er høyere enn i de øvrige virksomhetene, for nesten alle de utvalgte næringene (jf. figur 4.12). I tillegg har utviklingen vært svært lik de andres utvikling, og for noen næringer bedre (jf. figur 4.14). Når vi sammenlikner to grupper av virksomheter innenfor samme næring er det imidlertid grunn til å tro at de er omtrent like kapitalintensive. Hvis mesterbedriftene har høyere verdiskaping per ansatt tyder dette på at deres ansatte samlet skaper større verdier enn øvrige virksomheter i næringen. FIGUR 4.12 Verdiskaping per ansatt. Tusen kroner Kilder: DAMVAD og mesterregisteret Note: Siden øvrige virksomheter i «andre» betyr alle andre virksomheter i regnskapsdatabasen er disse utelatt i denne sammenlikningen. Næringskodene tilhører følgende næringer: 41. Oppføring av bygninger, Malerarbeid, 45. Vedlikehold og reparasjon av motorvogner, unntatt motorsykler, Annen spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet, Snekkerarbeid, Rørlegger- og ventilasjonsarbeid, Blikkenslagerarbeid og Frisering og annen skjønnhetspleie Verdiskaping per ansatt er et uttrykk for hvor produktiv arbeidskraften er, og muliggjør sammenlikning av verdiskaping i virksomheter av ulik størrelse. Arbeidskraftproduktiviteten er imidlertid ikke uten videre sammenliknbar på tvers av næringer. Årsaken er at ulike virksomheter kan ha ulik bruk av maskiner og annet kapitalutstyr som påvirker verdiskapingen. Normalt vil kapitalintensive virksomheter ha høyere verdiskaping per ansatt enn mindre kapitalintensive virksomheter. Slik må det også være, skal virksomhetene få dekket sine kapitalkostnader. 32 ANALYSE AV MESTERBREVORDNINGEN DAMVAD.COM

33 FIGUR 4.13 Vekst i arbeidskraftproduktivitet. Løpende priser. Indeks (3=) Oppføring av bygninger Rørlegger og ventilasjonsarbeid Malerarbeid Annen spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet Snekkerarbeid Frisering og annen skjønnhetspleie Kilder: DAMVAD og mesterregisteret ANALYSE AV MESTERBREVORDNINGEN DAMVAD.COM 33

34 4.2.5 Lønnsomhet Mesterbedriftene er i gjennomsnitt langt mer lønnsomme enn de øvrige virksomhetene, målt i gjennomsnittlig driftsresultat. Det er mesterbedriftene innenfor Oppføring av bygninger og Vedlikehold og reparasjoner av motorvogner, unntatt motorsykler som hadde høyest driftsresultat per virksomhet i 2013 (jf. figur 4.13). FIGUR 4.14 Gjennomsnittlig driftsresultat. Tusen kr LØNNSOMHET Driftsresultat er virksomhetens salgs- og driftsinntekter, minus driftens kostnader (varekostnad, lønnskostnader og andre driftskostnader). Driftsresultatet viser lønnsomheten av selve virksomheten. Driftsmargin forteller hvor mye virksomheten får igjen for hver omsatte krone (før renter og skatt). Gruppen av virksomheter som utgjør sammenlikningsgrunnlaget er svært sammensatt, og vi vet at flere er store og veletablerte virksomheter. Når vi ser på helheten ser vi likevel at mesterbedriftene er mer modne 33, større og har en mer stabil inntjening. I tillegg har en typisk mesterbedrift høyere lønnsomhet enn de øvrige virksomhetene i bygge- og anleggsnæringene. Utviklingen til mesterbedriftene tyder på at de evner å tenke langsiktig og er mer robuste mot endringer i markedene, sammenliknet med de andre virksomhetene Kilder: DAMVAD og mesterregisteret Note: Næringskodene tilhører følgende næringer: 45. Vedlikehold og reparasjon av motorvogner, unntatt motorsykler, 41. Oppføring av bygninger, Rørlegger- og ventilasjonsarbeid, Malerarbeid, Blikkenslagerarbeid, Snekkerarbeid, Annen spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet og Frisering og annen skjønnhetspleie Driftsresultatet til virksomheter innenfor bygge- og anleggsvirksomhet er svært konjunkturavhengig (jf. figur 4.15). Det kan se ut til at det tok mesterbedriftene litt lenger tid å snu trenden med fallende driftsresultat etter finanskrisen, men de hadde i nedgangsperioden etter 8 høyere driftsmargin enn de øvrige virksomhetene i de utvalgte bygge- og anleggsnæringene. 33 De har i snitt eksistert lengre enn de øvrige virksomhetene 34 ANALYSE AV MESTERBREVORDNINGEN DAMVAD.COM

35 FIGUR 4.15 Driftsresultat (mill. kr.) og driftsmargin (høyre akse) innenfor bygge- og anleggsvirksomhet. Løpende priser % % % % % % % % Driftsresultat (andre virksomheter) Driftsmargin (andre virksomheter) Driftsresultat (mesterbedrifter) Driftsmargin (mesterbedrifter) Kilder: DAMVAD og mesterregisteret ANALYSE AV MESTERBREVORDNINGEN DAMVAD.COM 35

36 4.2.6 Konkurser Totalt av mesterbedrifter (alle næringer) har gått konkurs 34 i perioden fra 3 til Det utgjør 3,3 pst. av mesterbedriftene. I årene med flest konkurser (7 og 9) stod mesterbedriftene innenfor Oppføring av bygninger for halvparten av konkursene. FIGUR 4.16 Årlige konkurser ) øvrige virksomhetene som gikk konkurs i denne perioden. FIGUR 4.17 Konkurser i forhold til antall virksomheter. Prosent % 5% 4% 3% 2% 1% 0% 6% 5% 4% 3% 2% 1% 0% Kilder: DAMVAD og mesterregisteret 1) Det tar noe tid fra siste året en virksomhet leverte regnskap til det får status konkurs. Tallene for 2012 og 2013 (ingen konkurser) må derfor anses som foreløpige 0 Kilder: DAMVAD og mesterregisteret 1) Det tar noe tid fra siste året en virksomhet leverte regnskap til det får status konkurs. Tallene for 2012 og 2013 (ingen konkurser) må derfor anses som foreløpige Foruten virksomheter innenfor Oppføring av bygninger er mesterbedriftene som har gått konkurs spredt på en rekke næringer. 35 Vi har derfor bare sett på forskjellen i konkurser mellom mesterbedriftene og andre virksomheter i denne næringen (se figur 4.17). Både mesterbedriftene og de andre opplevde en veldig økning i antall konkurser under finanskrisen. I forhold til antall virksomheter totalt i de to gruppene var det imidlertid en betydelig høyere andel av de 34 Virksomheter som både har status slettet i Foretaksregisteret og årsak til status er konkurs (virksomheter kan gå konkurs uten, men ikke bli slettet). Vi har satt konkursåret til siste år de opptrer i regnskapsstatistikken 35 Nesten en firedel av mesterbedriftene som har gått konkurs mangler næring 36 ANALYSE AV MESTERBREVORDNINGEN DAMVAD.COM

37 5 Anbefalinger videre Analysen bekrefter at det totale antallet aktive mestere går ned. Det imidlertid forskjeller mellom de ulike mesterfagene og det ser ut til at antallet bygg- /tømrermestere og rørleggermestere fortsetter å øke. Det er også forskjell i utviklingen i antall søkere til mesterutdanningen og antall nye mestere. Analysen viser forskjeller i robustheten til mesterbedriftene sammenliknet med andre bedrifter. svinger mindre med konjunktursvingninger men har jevnt høyere produktivitetsvekst og opplevde i løpet av finanskrisen færre konkurser. Analysen har tre anbefalinger. For det første bør en revurdering av mesterutdanningen veie lederutdanning mot fagutdanning og i større grad sikre sammenheng mellom virksomhetenes etterspørsel og innholdet i mesterutdanningen. Det er en sterkere nedgang i etterspørselen etter mesterutdanningen enn i antallet mestere totalt. Mesterne har ulik utdanningsbakgrunn og flere har nå gått veien via teknisk fagskole. Fallende rekruttering til mesterutdanningen er derfor ikke nødvendigvis et problem, men bekrefter at innholdet i mesterutdanningen kan være modent for revurdering og oppgradering. Et viktig spørsmål i denne prosessen er vektleggingen av merkantil kompetanse og ledelse. Her er bildet nyansert. På den ene siden er denne typen kompetanse verdsatt og viktig både for mellomledere i større virksomheter og for de som ønsker å starte egen virksomhet. På den andre siden er det ikke helt samsvar mellom mesterordningens markedsføringsverdi, som assosieres med teknisk fagkompetanse, og utdanningens vektlegging av ledelse og økonomi. Hvis målet er å opprettholde antall aktive mestere, kreves det både at rekrutteringen av nye mestere ikke svekkes, og at godkjente mestere forblir i ordningen. Flere forhold kan bidra til rekruttering av mestere, uavhengig av utdanningsbakgrunn. En tydeliggjøring av verdi for virksomhetene av å ansette mestere, eller videreutdanne allerede ansatte, kan blant annet vise til robusthet i form av lønnsomhet og produktivitet. Antall aktive mestere kan også opprettholdes ved å redusere antall mestere som hvert år velger ikke å stå som aktiv mester, selv om de utøver samme yrke som tidligere. En overflytting av ansvaret for registrering og årsavgift fra mester til virksomhet kan være hensiktsmessig for å unngå passivstillelser. For virksomhetene er årsavgiften et svært begrenset beløp, men kan gi utslag på den enkeltes husholdningsinntekt. En slik omlegging bør ta høyde for at verdien for virksomheten øker med antall mestere. For eksempel kan det vurderes om mestertetthet også burde måles og kommuniseres i større grad. Mestertittelen er fortsatt av betydning for virksomhetene. Intervju tyder på at mestertittelen ikke bare er viktig for å signalisere at virksomheten har de nødvendige kompetansen til forbrukerne eller i anbudskonkurranser, men også overfor andre virksomheter i bransjen. I valget av underentreprenører ser de helst etter andre mesterbedrifter. Det er særlig tre typer gevinster som løftes fram av virksomhetene selv: For det andre kan rekruttering til og videreføring av mestertittelen styrkes gjennom å flytte ansvaret for årsavgiften fra mesterne selv til virksomhetene de jobber i, og i større grad fokusere på mestertetthet i disse virksomhetene. Markedsføringsverdien, både overfor kundene og andre virksomheter i bransjen Flere søknads- og godkjenningsprosesser innenfor bygge- og anleggsvirksomhet krever utdanning som svarer til krav til mesterutdanning ANALYSE AV MESTERBREVORDNINGEN DAMVAD.COM 37

38 eller høyere. I noen tilfeller kan det tenkes at behovet i større virksomheter dekkes av ansatte med høyere utdanning. Forholdet mellom mestere og ansatte med høyere utdanning er sammensatt og kan med fordel studeres nærmere Lederkompetanse og økonomisk forståelse blant mellomledere verdsettes av enkelte arbeidsgivere som i dag ikke har et organisasjonsnummer registrert i mesterregisteret. I tillegg til å forenkle eventuell omlegging av systemet for årsavgift, vil dette forbedre kvaliteten på framtidige analyser og/eller løpende oppdateringer av mesterbedriftenes næringsfordeling og økonomiske utvikling. Så lenge det er minst én aktiv mester i virksomheten, kan virksomheten markedsføre seg som mesterbedrift. Insentivene for høyere mestertetthet er dermed begrenset. Samtidig er det mesteren selv som er ansvarlig for å registrere og opprettholde mestertittelen gjennom betaling av årsavgift. For mesteren er gevinsten typisk knyttet til å få mer administrativ ansvar (og gjerne lederansvar) eller muligheten til å starte egen virksomhet. Den enkeltes insentiv til å videreutdanne seg til mester vil i mange tilfeller dermed avhenge av arbeidsgivers ønske om og verdsetting av en slik utdanning og tittel. For det tredje er det behov for bedre statistikk i form av registrering av alle mesteres firmatilknytning. Blant regnskapspliktige virksomheter vi i dag vet har mestere ansatt, er det i snitt 1,2 mestere per virksomhet. Telling av antall virksomheter framfor antall mestere vil derfor ikke utgjøre veldig stor forskjell i synliggjøringen av deres betydning for næringen. Inkluderes også mesterne tilknyttet virksomheter som kun er registrert i Enhetsregisteret 36 var det i snitt én mester per virksomhet i 2013 (8 998 mestere fordelt på virksomheter). Vi anbefaler derfor at det gjøres en innsats for å kartlegge firmatilknytningen til de aktive mesterne 36 Enhetsregisteret dekker både regnskapspliktige og ikke-regnskapspliktige virksomheter 38 ANALYSE AV MESTERBREVORDNINGEN DAMVAD.COM

39 DK-1209 Copenhagen Grensen N-0159 Waterfront ar iadukten 23