Grunnleggende ferdigheter i kommunen. Erfaringer fra Øvre og Nedre Eiker

Transkript

1 Grunnleggende ferdigheter i kommunen Erfaringer fra Øvre og Nedre Eiker

2 Opplæring i grunnleggende ferdigheter i kommunen. Erfaringer fra Øvre og Nedre Eiker. Kaja Winsnes og Randi Husemoen ISBN Vox 2012 Grafisk produksjon/trykk:

3 Grunnleggende ferdigheter i kommunen 1 Innhold 1 Innledning Voksnes rett til grunnleggende ferdigheter Behov for opplæring i grunnleggende ferdigheter «Vinn-vinn»-prosjektet Ressurser Rekruttering Deltakere Opplæring Videre utvikling av tilbudet Anbefalinger Ressurser og et handlingsrom til å gi et godt tilbud Tydelig innhold og formål med opplæringen Praksisnær opplæring Målrettet og aktiv rekruttering Gode samarbeidsrutiner med Nav Oppsummering...12 Referanser...13

4 1Innledning Voksne som mangler grunnleggende ferdigheter har etter opplæringsloven 4A-1 rett til et tilpasset opplæringstilbud i grunnleggende ferdigheter 1, og kommunen har plikt til å gi et slikt tilbud. Kunnskapsdepartementet ønsker at kommunene i større grad enn i dag følger opp denne plikten slik at flere voksne får styrket sine grunnleggende ferdigheter. For at dette skal være mulig er det behov for mer kunnskap om aktuelle målgrupper og deres behov. Vox arbeider for at flere kommuner blir i stand til å tilby gode og varige opplæringstilbud i grunnleggende ferdigheter, og for at disse skal være tilgjengelige for alle som ønsker og har behov for å delta. Dette arbeidet skjer i samarbeid med aktører som KS, beslutningstakere i kommunene, rektorer ved voksenopplæringssentra og andre. I dette dokumentet vises det blant annet til erfaringer fra «Vinn-vinn»-prosjektet, et pilotprosjekt om opplæring i grunnleggende ferdigheter ved Læringssenteret i Nedre Eiker. Opplæringstilbudet inngikk i satsingen Livslang læring i Buskerud. Opplæringstilbudet var et resultat av et samarbeid mellom kommunene Øvre og Nedre Eiker i Buskerud, og var initiert av Vox. De fleste deltakerne i prosjektet var unge Nav-brukere, og prosjektet ble gjennomført i tett samarbeid med Nav. Erfaringene bekreftet at det er et behov for slike opplærings tilbud, og de viste at det er mulig å nå ønskede målgrupper gjennom målrettet samarbeid mellom alle relevante aktører. De viste også betydningen av å gi opplæringen en klar profil, ha tydelige mål for den enkelte deltaker, og av at opplæringen gis gode rammevilkår. Erfaringer fra prosjektet ble samlet inn gjennom observasjon av 1 I Kunnskapsløftet defineres grunnleggende ferdigheter som «Å kunne lese», «Å kunne uttrykke seg skriftlig», «Å kunne regne», «Å kunne bruke digitale verktøy» og «Å kunne uttrykke seg muntlig». Vox og Utdanningsdirektoratet har i forlengelse av Kunnskapsløftet utviklet egne kompetansemål for voksne der de grunnleggende ferdighetene er tilpasset voksnes hverdag og læringsbehov. Dette rammeverket er godkjent av Kunnskapsdepartementet.

5 opplæringen, deltakelse på møter i styringsgruppa i tillegg til intervjuer med prosjektleder, lærer, deltakere, og andre involverte. Dette prosjektet kan gi inspirasjon og innspill til andre som skal sette i gang liknende tilbud. Grunnleggende ferdigheter i kommunen 3

6 2Voksnes rett til grunnleggende ferdigheter Deltakelsen i grunnskoleopplæring for voksne har vært langt under det som myndighetene forventet da retten til grunnskoleopplæring for voksne ble innført. Noen årsaker til dette kan være manglende og lite tilpassede tilbud, manglende kjennskap til målgruppa og svakt informasjonsarbeid (Riksrevisjonen, 2008). Grunnskoleeksamen ser også ut til å ha for lav verdi på arbeidsmarkedet til å motivere voksne til å delta i fulltids eksamensrettet opplæring. I tillegg viser undersøkelser at voksne først vurderer å delta i opplæring på grunnskolens nivå dersom denne gis på steder og tider som er lett tilgjengelig, og ikke fører til noe økonomisk tap (Vox, 2010). Høsten 2011 spesifiserte Kunnskapsdepartementet at retten til grunnskole for voksne også omfatter opplæring i grunnleggende ferdigheter og ikke behøver å være knyttet til et eksamensrettet tilbud. Denne opplæringen skal ta utgangpunkt i kompetansemål fra gjeldende læreplaner, og skal være tilpasset den voksnes behov. Opplæringen kan knyttes til den enkeltes mål og utfordringer i jobb, opplæring og hverdagsliv (Kunnskapsdepartementet, 2011). Dette legger til rette for at kommunene kan tilby mer effektiv opplæring tilpasset voksnes behov og hverdag og nå ut til flere. Kompetansemålene i grunnleggende ferdigheter for voksne 2 kan brukes som et hjelpemiddel for å tilpasse opplæringen til voksne. 2.1 Behov for opplæring i grunnleggende ferdigheter Ifølge OECD-undersøkelsen ALL har én av tre voksne nordmenn problemer med å forstå skriftlig informasjon (Gabrielsen, Haslund, & Lagerstrøm, 2

7 Grunnleggende ferdigheter i kommunen ). Blant disse finner man voksne med og uten eksamen fra videregående skole, voksne i og utenfor arbeidslivet. Både yngre og eldre voksne er representert. Undersøkelser viser at 24 prosent av den norske befolkningen har liten eller ingen kompetanse i data (Guthu & Lønvik, 2011) Nesten en tredjedel av ungdom som begynner i videregående skole har ikke fullført etter fem år (Utdanningsdirektoratet). Samtidig viser kompetanseframskrivinger at antall arbeidsplasser for ufaglærte vil synke fra 11 prosent i 2004 til under 4 prosent i 2030, mens etterspørselen etter fagbrev og kortere høyskoleutdanninger vil øke i samme periode. Mange vil derfor kunne bli stående uten muligheter på arbeidsmarkedet fordi etterspørselen etter arbeidskraft med lav formell utdanning synker samtidig som det blir mangel på faglært arbeidskraft i kommunene (Bjørnstad, 2010). Forskning viser at elever som har gode grunnleggende ferdigheter fra barnetrinnet, har størst muligheter for å få gode karakterer på ungdomstrinnet. Karakterer fra ungdomsskolen har igjen stor betydning for gjennomføring av videregående skole (Kunnskapsdepartementet, 2012) Også voksne med lang fartstid i arbeidslivet opplever utfordringer fordi de har svake grunnleggende ferdigheter. Mange befinner seg i yrker som tradisjonelt har hatt lavt læringstrykk og der det har vært få krav til lesing, skriving, regning og digital kompetanse. Mange av disse yrkene har gjennomgått store endringer de seinere årene i form av større krav til dokumentering, sertifiseringer og bruk av digitale verktøy. Dette fører til at mange gradvis skyves ut av jobber de tidligere har vært kvalifisert for. 25 prosent av dem som gikk av med avtalefestet pensjon (AFP) i privat næringsliv i 2002 oppga manglende digital kompetanse som grunn (Midtsundstad, 2002). Svake grunnleggende ferdigheter blir ofte enda svakere etter en tid utenfor arbeidslivet, noe som gjør det vanskeligere å komme tilbake i jobb.

8 3«Vinn-vinn»-prosjektet «Vinn-vinn»-prosjektet i Buskerud fylke ble startet som et pilotprosjekt våren Kommunene Øvre og Nedre Eiker samarbeidet om et opplæringstilbud i grunnleggende ferdigheter for voksne. Selv om tilbudet var åpent for alle voksne med behov for opplæring, var det et ønske i begge kommuner om å prioritere Nav-brukere uten gjennomført videregående opplæring og med liten arbeidserfaring. Rekrutteringsinnsatsen ble derfor rettet mot dem. Dette var en gruppe som kommunene hadde behov for å finne et egnet kvalifiseringstilbud til. Styringsgruppa for prosjektet besto av rektor ved Læringssenteret i Nedre Eiker (prosjektleder), Nav-ledere i begge kommunene, Nav Fylke Buskerud, prosjektleder for Livslang læring i Buskerud fylkeskommune, Vox og rektor ved Øvre Eiker Voksenopplæring. 3.1 Ressurser Opplæringstilbudet ble lagt til Læringssenteret i Nedre Eiker, og tilbudet var åpent for deltakere fra begge kommunene. Læringssenteret i Nedre Eiker hadde tidligere en ordinær eksamensrettet grunnskoleklasse med få søkere. Denne ble omgjort til et tilbud om opplæring i grunnleggende ferdigheter for voksne. På denne måten fikk kommunen prøvd ut det nye opplæringstilbudet uten at det krevde økt lærerressurs i forhold til ordinær drift. Rektor ved Læringssenteret hadde satt av en 20 prosent stillingsressurs til å lede prosjektet det første året. Deretter ble ansvaret en del av hennes ordinære oppgaver som rektor. I starten var det én lærer for gruppa, men underveis ble det satt inn en ekstra lærer i halv stilling for å sikre tilpasset opplæring til en gruppe med svært ulike behov. En ansatt ved Nav Nedre Eiker ble hovedkontakt mellom Nav-kontorene og Læringssenteret, mens den enkelte veileder hos Nav hadde ansvar for rekrutteringen og oppfølgingen av egne

9 Grunnleggende ferdigheter i kommunen 7 brukere. En kokk ble ansatt i en mindre stilling for å holde «kokkeuker» der deltakerne fikk praktisk trening i grunnleggende ferdigheter gjennom arbeid med matlaging og salg av mat på skolens kjøkken. 3.2 Rekruttering Rekrutteringen av deltakere skulle i hovedsak foregå gjennom henvisninger fra Nav, men prosjektlederen orienterte også andre aktører som Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP), biblioteket, barnevernet, og Pedagogisk-psyko logisk tjeneste og Oppfølgingstjenesten (PPOT) om tilbudet. For å rekruttere til opplæringen holdt Læringssenteret og Nav to store informasjonsmøter hos Nav med noen måneders mellomrom. Det første rekrutteringsmøtet var rettet mot unge Nav-brukere som mottok sosialpenger eller arbeidsavklaringspenger (AAP). Det ble ikke lagt noe press på brukerne for å få dem til å komme på møtet eller å ta i mot kurstilbudet. Rekrutteringsmøtet hadde lav oppslutning, og langt færre deltakere meldte seg til kurset enn det Nav og Læringssenteret hadde ambisjoner om. Det ble derfor satt i gang en ny rekrutteringsrunde. Rektor ved Læringssenteret inviterte veiledere tilknyttet ungdomsteamene i Nav Øvre og Nedre Eiker til et informasjonsmøte om hva voksenopplæringen kunne tilby. På dette møtet fikk vei lederne blant annet avklart hvem de kunne rekruttere og hvilken informasjon de skulle gi egne brukere om tilbudet. Innkallingen ble sendt ut til 200 Nav-brukere under 30 år i begge kommuner, og i denne runden ble det åpnet for at også de uten rett til grunn skoleopplæring for voksne kunne delta. I det nye innkallingsbrevet framgikk det at mange pliktet å stille, og at mottakerne måtte skrive til Nav og forklare seg dersom de ikke kunne møte. Kurset fikk en tydeligere profil som var mer rettet mot målgruppa. Hovedtemaet var grunnleggende ferdigheter knyttet til kravene i arbeidslivet. Læringssenteret lagde brosjyrer som veilederne hos Nav kunne gi til potensielle deltakere. Brosjyrene ble også lagt ut på Nav-kontorene, og plakater ble hengt opp på Nav-kontorenes venterom. Kurset ble i tillegg markedsført gjennom oppslag på kommunens hjemmeside. Fremmøtet på det andre rekrutteringsmøtet ble stort, og over halvparten meldte interesse for å delta på kurset. Kurset startet opp med 12 deltakere, og det ble lagt opp til rullerende inntak av de som ble stående på venteliste. Et viktig formål i prosjektet var at deltakerne skulle få tilstrekkelig kompetanse og støtte til å komme over i jobb, utdanning eller andre tilbud i løpet av en begrenset tidsperiode. I pilotprosjektet fulgte man deltakerne gjennom 20 uker. Da denne perioden var over, hadde flertallet kommet i gang med videre utdanning, jobb eller praksis. 3.3 Deltakere Deltakerne var i hovedsak mellom 20 og 30 år. Mange hadde brukt opp ungdomsretten til videregående opplæring. De som fremdeles hadde rett til ordinær videregående opplæring ønsket ikke å gå tilbake til en skole de tidligere hadde hatt dårlige erfaringer med. Flertallet hadde ikke opptjent rettigheter til dagpenger, og gikk på arbeids avklaringspenger eller økonomisk sosialstøtte. Siden mange hadde gitt opp sine opprinnelige jobb- eller utdanningsplaner, hadde de et stort behov for å bruke tid til å finne nye mål å jobbe mot. Alle deltakerne hadde behov for opplæring i en eller flere grunnleggende ferdigheter. De hadde stort behov for konkret karriereveiledning, både for informasjon om videre utdannings- og arbeidsmuligheter, og for en bedre forståelse av kravene de ville møte i ulike jobber. Det var også mange utfordringer knyttet til fysisk og psykisk helse, og familie- og bosituasjon. Flere av deltakerne oppga at kurset hadde gitt dem viktig sosial trening, og at dette motiverte dem til å delta videre i andre typer opplæring og jobbaktiviteter. 3.4 Opplæring Dagene var delt mellom lærerstyrt undervisning og tid til mer selvstendig arbeid på skolens bibliotek. Det var et mål at deltakerne skulle kunne kombinere kurset med annen type opplæring, jobb eller praksis. Dette medførte at ikke alle var til stede i undervisningen hver dag. En deltaker kombinerte opplæringen med arbeid i en attføringsbedrift, en annen var i praksis og to deltakere tok fag på videregående skoles nivå.

10 8 Grunnleggende ferdigheter i kommunen Deltakerne hadde behov for fleksibilitet og forståelse for at de ikke alltid kunne møte hver dag eller til avtalt tid. De ønsket også tilpasset og individuell oppfølging, og å få jobbe mot individuelle mål. Samtidig hadde de behov for tydelige planer, strukturer og klare forventninger til egen innsats. De hadde stort utbytte av felles aktiviteter, felles problemløsning og klasseromsundervisning der hele gruppen jobbet med det samme. Å finne en balanse mellom disse behovene ble viktig for læreren. Fordi de var i mer eller mindre samme alder og livssituasjon, hadde deltakerne mange behov de kunne jobbe med i fellesskap. Deltakerne kunne for eksempel jobbe sammen om jobbannonser, søknadsskriving, jobbintervjuer, lesing til førerkort og lesing av boligannonser. Det sosiale fellesskapet ble ytterligere forsterket i «kokkeukene» der de hadde praktisk arbeid og felles problemløsning på skolens kjøkken. Dette samholdet hadde stor betydning for deltakernes motivasjon til å fullføre opplæringen. Læreren satte i tillegg opp individuelle mål for deltakerne gjennom kartleggingssamtaler i begynnelsen av kurset. Deltakerne satte stor pris på dette, og ønsket jevnlige samtaler med læreren for å få tilbakemelding om hvordan de utviklet seg. Deltakerne i «Vinn-vinn»-prosjektet hadde et større behov for oppfølging underveis enn det veilederne hos Nav og læreren hadde kapasitet til å gi innenfor de ordinære ressursrammene. Dette kan være en utfordring som en bør være oppmerksom på. 3.5 Videre utvikling av tilbudet Høsten 2012 fikk Læringssenteret flere søkere til ordinær eksamensrettet grunnskoleopplæring. Styringsgruppa valgte da å prøve ut en modell der deltakere som skulle ta fag med tanke på eksamen, og deltakere som bare ville jobbe med grunnleggende ferdigheter, fikk et felles tilbud. Alle deltakerne skulle jobbe med individuelle planer. For å sikre at begge målgruppene skulle få tilstrekkelig tilrettelagt opplæring, la Læringssenteret opp til et to-lærersystem. Rektor fortsatte sitt arbeid med å informere de sentrale aktørene i kommunen om tilbudet slik at disse kunne anbefale opplæringstilbudet til potensielle deltakere. Rekrutteringsarbeidet ble ikke rettet spesifikt mot Nav-brukere, men veilederne hos Nav fikk også orientering om tilbudet. Alle deltakerne som var rekruttert gjennom Nav, fikk ordinær oppfølging av veilederen sin der. Læreren kontaktet også veilederne ved behov.

11 9 4Anbefalinger I «Vinn-vinn»-prosjektet var det i hovedsak Navbrukere under 30 år kommunens tilbud rettet seg mot, mens andre kommuner kanskje vil rette seg mot andre målgrupper. Med utgangspunkt i erfaringene fra «Vinn-vinn»-prosjektet, kan man likevel komme med noen generelle anbefalinger. Det er viktig med ressurser og et handlingsrom til å gi et godt tilbud tydelig innhold og formål med opplæringen praksisnær opplæring tilpasset voksnes behov målrettet og aktiv rekruttering gode samarbeidsrutiner med Nav 4.1 Ressurser og et handlingsrom til å gi et godt tilbud Det følger av opplæringsloven at opplæringen skal tilpasses den voksnes situasjon. Dette innebærer at opplæringstilbudet ivaretar den enkelte voksnes behov i tilstrekkelig grad. Dette gjelder både opplæringens innhold og organisering (Kunnskapsdepartementet, 2011). For at opplæringen skal kunne være tilpasset og tilgjengelig for voksne, må den gis på tider og steder som er tilgjengelige for flertallet av dem en ønsker å nå. I «Vinn-vinn»- prosjektet var det en utfordring at Læringssenteret lå et stykke utenfor kommunesenteret, og at det til tider var vanskelig å komme seg dit med offentlig transport. Der deltakerne er i jobb, eller har andre aktiviteter på dagtid store deler av uka, bør de få et tilbud på ettermiddagen eller kvelden. Mange kommunale voksenopplæringssentra har i dag liten erfaring med å gi opplæring i grunnleggende ferdigheter til voksne etter opplæringsloven 4A-1. For at denne opplæringen skal ha tilfredsstillende kvalitet, vil det derfor mange steder være behov for å heve lærernes kompetanse. For å få til slik kompetanseheving er det viktig at kommunen prioriterer disse lærerne.

12 10 Grunnleggende ferdigheter i kommunen I «Vinn-vinn»-prosjektet så man behovet for at sentrale aktører i kommunen fikk bedre kjennskap til voksenopplæringens tilbud, slik at de kunne informere brukerne sine om tilbudet. Det ble også viktig å avklare hvor grensen gikk mellom hva læreren og rådgiveren ved skolen skulle ta seg av, og når ansvaret lå hos andre aktører i kommunen. God dialog internt i kommunen ble derfor avgjørende for å lykkes. Som en konklusjon kan en si at for at voksenopplæringen skal kunne gi et tilpasset og tilgjengelig tilbud til voksne, må de få tilstrekkelig støtte og handlingsrom i egen kommune. 4.2 Tydelig innhold og formål med opplæringen Voksenopplæringens plikt til å tilby opplæring i grunnleggende ferdigheter til voksne knytter seg til gjeldende læreplan for grunnskolen innenfor de fagene eller læreplanmålene den voksne har rett til opplæring i. Voksenopplæringen kan imidlertid utforme og spisse opplæringstilbudet ut fra hvilken kompetanseheving det er størst behov for, og hvem deltakerne er. En kan for eksempel jobbe med grunnleggende ferdigheter og knytte opplæringen til temaer fra barnehage eller innen helse- og omsorgssektoren. Det bør være enkelt å forstå formålet med kurs som settes opp, både for sluttbrukerne og de instansene som skal rekruttere til eller anbefale det. Kursene bør oppleves direkte nyttige for voksne, og egne seg på en CV. I «Vinn-vinn»-prosjektet var det mange ulike forventninger til hva kurset skulle være og hva det skulle lede fram til for deltakerne. Dette førte til en del bekymring blant deltakerne og frustrasjon hos lærere og Nav-veiledere. Det bør tidlig i prosessen finnes en konkret målsetting for opplæringen til den enkelte deltaker. Dette er spesielt viktig fordi opplæringstilbudet ikke er rettet mot eksamen. Derfor er det vesentlig både for læreren og deltakeren å vite hva man jobber mot. Det er også nødvendig med konkrete mål for å kunne måle framgang, og for å kunne utvikle planer for den enkelte. Det kan være hensiktsmessig å involvere ikke bare deltakeren selv, men også andre aktører i dette arbeidet. Der Nav er involvert, bør de være med på å utforme og følge opp en slik plan. Det er imidlertid viktig at deltakeren selv opplever sitt mål og sin plan som relevant og motiverende, og at hun ser verdien av dette for å nå målene om jobb eller videre kvalifisering. I «Vinn-vinn»-prosjektet var det deltakere som ble motivert til å gjenoppta videregående skole. For å fange opp og utnytte slik motivasjon når den oppstår, kan det være hensiktsmessig at voksenopplæringen samarbeider med karriereveiledningssentra der det er mulig. Det er også viktig at man tar hensyn til søknadsfristene til videregående opplæring når kursplanen legges, og at voksenopplæringen er i kontakt med inntakskontoret, oppfølgingstjenesten og organer for realkompetansevurdering i fylkeskommunen. 4.3 Praksisnær opplæring Forskning viser at opplæring i grunnleggende ferdigheter for voksne gir størst effekt hvis den tar utgangspunkt i deltakernes egne utfordringer og i autentiske tekster fra deres egen hverdag. I den femårige amerikanske undersøkelsen LPALS fulgte man deltakere i 83 lese- og skriveopplæringstilbud for voksne, fordelt på 22 stater ( Jacobson, Degener, & Purcell-Gates, 2003). Det viste seg at hvis kursene var praksisnære, leste og skrev deltakerne mer når de var ferdige med kurset. Deltakerne videreutviklet og opprettholdt ferdighetene sine over tid, og sto dermed sterkere i møte med utfordringer knyttet til privatliv, opplæring og jobb. En slik praksisnær opplæring kan oppnås ved at opplæringstilbudet tar utgangspunkt i den praktiske hverdagen til deltakerne. Dette kan være utfordringer i jobb, praksis, annen skolegang, boligjakt, oppfølging av barn, jobbsøkerkurs, frivillig arbeid, hobbyer og annet. Et godt samspill mellom voksenopplæringens tilbud og andre aktiviteter deltakerne deltar i, kan øke deltakernes samlede læringsutbytte. Det kan også utfordre deltakerne og gjøre formålet med opplæringen tydeligere for dem. Dersom deltakernes hverdag er svært ulik, kan man likevel finne temaer som er aktuelle for mange, slik som digitale ferdigheter i jobbsammenheng, tekster knyttet til arbeidstakeransvar og helse, miljø og sikkerhet (HMS), oppfølging av egne barn, utfylling av offentlige papirer og annet.

13 Grunnleggende ferdigheter i kommunen 11 Praktiske oppgaver gir mulighet til å øve på grunnleggende ferdigheter ved at deltakerne kan forberede og planlegge praksisen i fellesskap alle får utfordringer tilpasset sitt nivå underveis læreren stiller spørsmål underveis i prosessen deltakerne reflekterer rundt læringen som har skjedd Samtidig som fokus på jobb, skolegang og praksis er motiverende for mange, kan et ensidig fokus på slike store mål virke demotiverende fordi det er langt fram. I «Vinn-vinn»-prosjektet var det et uttalt mål at kurset skulle lede fram til at deltakerne kom over i jobb. Når så ingen av deltakerne fikk svar på jobbsøknadene de hadde jobbet mye med, virket dette svært demotiverende. De valgte da i større grad å bruke deltakernes hverdagsliv som utgangspunkt for opplæringen, for eksempel leting etter leilighet og ønske om å ta førerkort. I «Vinn-vinn»-prosjektet opplevde lærerne at mange deltakere ikke turte å levere inn søknader de hadde jobbet mye med. For deltakere som har vært utenfor skole og arbeidsliv en lengre periode, kan det å ta kontakt med ulike arbeidsplasser og opplæringsinstitusjoner være sosialt utfordrende. Det kan også være av betydning å jobbe med ferdigheter og problemstillinger deltakerne vil møte når de har kommet i jobb, og ikke ha ensidig fokus på det de trenger for å komme på jobbintervju. I «Vinn-vinn»-prosjektet ble det vesentlig å jobbe med deltakernes holdninger og forventninger til jobb og arbeidspraksis, deres selvtillit, sosiale ferdigheter, muntlige ferdigheter, kunnskaper om krav i arbeidslivet og evne til problemløsning. Det er avgjørende å finne en balanse mellom felles aktiviteter og individuelt arbeid, og mellom ansvarliggjøring av den enkelte, og deres behov for støtte i opplæringssituasjonen. Erfaringene fra «Vinnvinn»-prosjektet tilsier at en bør unngå å ha for lange perioder med lærerstyrt undervisning og teoretisk arbeid, og også begrense omfanget av arbeid med individuelle oppgaver. Felles aktiviteter og praktiske oppgaver kan motivere til læring, gi muligheter til å praktisere nye ferdigheter, og gi opplevelse av fellesskap. Et opplæringstilbud som ikke skal lede fram mot noen eksamen, krever at læreren har kompetanse i å sette opp individuelle planer og gjøre vurderinger underveis. Læreren bør også kunne knytte opplæringen til praksis, og samarbeide med arbeidsplasser og andre aktører. En kan vurdere å involvere flere lærere for å sikre en tilpasset og variert opplæring, og det kan være nødvendig å heve lærernes kompetanse. I «Vinn-vinn»-prosjektet fikk lærerne ved voksenopplæringssentrene i Øvre og Nedre Eiker økt sin kompetanse gjennom etterutdanningskurs holdt av Vox. 4.4 Målrettet og aktiv rekruttering Rekrutteringen bør skje gjennom flere kanaler. Dette kan eksempelvis være informasjonsmøter på aktuelle arenaer møter med aktuelle samarbeidspartnere og de som i praksis skal orientere om tilbudet brosjyrer, informasjon på nett, plakater nettverket til eksisterende deltakere direkte og oppsøkende kontakt De som skal informere om og rekruttere til opplæringen bør inkluderes på et tidlig tidspunkt, og få tydelig og detaljert informasjon om kurset. Dette bør være noen målgruppa har tillit til og som kjenner målgruppa godt. Rekrutterings- og informasjonsarbeidet bør fokusere på tematikk og målsettinger som motiverer den ønskede målgruppa til å delta i opplæringen. Kurset kan markedsføres som en forberedelse til fag- og yrkesopplæring, praksiskandidatbrev, datakurs, oppfølging av barn i skolesammenheng eller liknende. Dersom man ønsker å nå flere ulike målgrupper, kan det være en fordel å konsentrere seg om én målgruppe av gangen. Rekrutteringsarbeidet kan rette seg mot grupper som har fellestrekk knyttet til interesser livssituasjon alder og modenhet ønske om arbeid versus videre skolegang jobbinteresser nivå i grunnleggende ferdigheter Der det er kjennskap til deltakernes psykiske og fysiske helse, kan det også være en fordel å ta dette med i vurderingen når man setter sammen gruppa.

14 12 Grunnleggende ferdigheter i kommunen 4.5 Gode samarbeidsrutiner med Nav Blant voksne som har behov for opplæring i grunnleggende ferdigheter, vil mange være tilknyttet Nav på ulike måter. Det vil ofte være naturlig at Nav informerer sine brukere om voksenopplæringens tilbud. I noen sammenhenger vil opplæring i grunnleggende ferdigheter kunne inngå som en del av Nav-brukernes aktivitetsplaner. Der det siste er tilfelle, er det viktig med en dialog mellom voksenopplæringen og Nav rundt hvem som skal kartlegge og følge opp deltakerne, og hvordan dette bør gjøres. I «Vinn-vinn»-prosjektet var det Nav-brukerne selv som hadde ansvaret for å finne praksisplass, men veilederen hos Nav måtte godkjenne valget og legge det inn i den enkeltes aktivitetsplan. Samtidig ønsket flere av deltakerne hjelp fra skolen til å finne praksisplass. Det ble derfor viktig med god kommunikasjon mellom voksenopplæringen og Nav rundt dette. Temaer som det kan være viktig å avklare ansvar og samarbeid rundt er blant annet: hjelp til å finne praksis, skole eller jobb registrering og oppfølging av fravær og frafall veiledning om og søking til formell opplæring Erfaringene fra «Vinn-vinn»-prosjektet viser at del takere som er aktive Nav-brukere trenger tett oppfølging av sine veiledere underveis og etter opplæringen. Dersom deltakerne har større behov for oppfølging enn det voksenopplæringen eller Nav har plikt og ressurser til å gi, er det viktig at man tidlig finner en praktisk løsning på dette. I noen tilfeller kan Nav kjøpe disse tjenestene av andre aktører. Voksenopplæringen må sette av tid til å gi veilederne hos Nav jevnlige tilbakemeldinger om deltakernes oppmøte, utvikling og behov. Det er også viktig å ha ressurser til rådgivning, og til å ta kontakt med relevante aktører i kommunen når de får kjennskap til alvorlige problemer hos deltakerne. 4.6 Oppsummering Tilbudet om opplæring må utformes på en slik måte at formålet med og innholdet i kurset er tydelig, både for deltakere og for de som skal anbefale kurset, eller rekruttere deltakere. De som skal rekruttere deltakere bør inkluderes så tidlig som mulig, og ha god kjennskap til målgruppa kurset retter seg mot. Rekrutteringen bør foregå gjennom flere ulike kanaler, og direkte kontakt med mulige deltakere anbefales sterkt. Erfaringene fra pilotprosjektet viser at opplæringen må gis til tider og på steder som er tilgjengelige for den enkelte deltaker, også for deltakere som er i jobb eller følger annen opplæring på dagtid. Opplæringstilbudet må oppleves som nyttig for voksne, og her viser forskning at opplæring i grunnleggende ferdigheter for voksne har størst effekt hvis den tar utgangspunkt i situasjoner og utfordringer fra deltakernes egen hverdag. Det er av stor betydning at en har kvalifiserte lærere som er i stand til å gi god og individuelt tilpasset opplæring til den enkelte. Kommunene må derfor sørge for at lærerne får den kompetansehevingen som er nødvendig for at opplæringen skal ha god kvalitet. Lærerne bør ha kompetanse i å sette opp planer for den enkelte deltaker, knytte opplæringen til praksis og i å samarbeide med arbeidsplasser og andre aktører. Det er viktig at det er en klar ansvarsfordeling og god kommunikasjon mellom de involverte aktørene i kommunen. Hvis en klarer å etablere gode tilbud om opplæring i grunnleggende ferdigheter for voksne, så kan dette være et viktig verktøy i kommunenes strategier for å heve kompetansen til kommunenes innbyggere. Det vil alltid være deltakere som ikke passer inn eller som faller fra underveis i kurset. Det skal være mulig å avslutte opplæringen, uten at den som slutter opplever dette som et nytt nederlag. Det er derfor viktig at Nav har alternative tiltak tilgjengelige for de som ønsker det.

15 Grunnleggende ferdigheter i kommunen 13 Referanser Bjørnstad, R. G. (2010). Demand and supply by education towards 2030.Linking demographic and macroeconomic models for Norway.SSB-rapport 2010:39. Oslo: SSB. Gabrielsen, E., Haslund, J., & Lagerstrøm, B. O. (2005). Lese- og mestringskompetanse i den norske voksenbefolkningen : resultater fra Adult literacy and life skills (ALL). Stavanger: Universitetet i Stavanger, Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning. Guthu, L., & Lønvik, K. (2011). Fremdeles mange som står igjen. Digital kompetanse i befolkningen. Oslo: Vox. Jacobson, E., Degener, S., & Purcell-Gates, V. (2003). Creating Authentic Materials and Activities for the Adult Literacy Classroom. Boston: Nationall Center for the Study of Learning and Literacy. Kunnskapsdepartementet. Voksnes rett til grunnleggende ferdigheter tolkning fra Kunnskapsdepartementet. Hentet 16. september 2012 fra Kunnskapsdepartementet.pdf?epslanguage=no Kunnskapsdepartementet. Stortingsmelding 22, Midtsundstad. (2002). AFP-pensjonisten. Sliten- eller frisk og arbeidsfør? En analyse av tidligpensjonering og bruk av AFP i privat sektor. Fafo-rapport 385. Oslo: Fafo. Riksrevisjonen. (2008). Riksrevisjonens undersøkelse av tilbudet til voksne om grunnskoleopplæring og opplæring på videregående skolenivå. Dokument 3:14. Oslo: Riksrevisjonen. Utdanningsdirektoratet. (n.d.). Skoleporten. Hentet 11. september 2012 fra rapportvisning.aspx?enhetsid=00&vurderingsomrade=9dc79116-d03e-42d2-9d9ebb75a5a01158&skoletype=1 Vox. (2010). Motivasjonsfaktorer for deltakelse i opplæring. Hentet fra webview/?language=no

16 Karl Johansgt. 7, Postboks 236 Sentrum, 0103 Oslo Telefon: , Telefaks: