Grunnleggende ferdigheter i kommunen. Erfaringer fra Øvre og Nedre Eiker

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Grunnleggende ferdigheter i kommunen. Erfaringer fra Øvre og Nedre Eiker"

Transkript

1 Grunnleggende ferdigheter i kommunen Erfaringer fra Øvre og Nedre Eiker

2 Opplæring i grunnleggende ferdigheter i kommunen. Erfaringer fra Øvre og Nedre Eiker. Kaja Winsnes og Randi Husemoen ISBN Vox 2012 Grafisk produksjon/trykk:

3 Grunnleggende ferdigheter i kommunen 1 Innhold 1 Innledning Voksnes rett til grunnleggende ferdigheter Behov for opplæring i grunnleggende ferdigheter «Vinn-vinn»-prosjektet Ressurser Rekruttering Deltakere Opplæring Videre utvikling av tilbudet Anbefalinger Ressurser og et handlingsrom til å gi et godt tilbud Tydelig innhold og formål med opplæringen Praksisnær opplæring Målrettet og aktiv rekruttering Gode samarbeidsrutiner med Nav Oppsummering...12 Referanser...13

4 1Innledning Voksne som mangler grunnleggende ferdigheter har etter opplæringsloven 4A-1 rett til et tilpasset opplæringstilbud i grunnleggende ferdigheter 1, og kommunen har plikt til å gi et slikt tilbud. Kunnskapsdepartementet ønsker at kommunene i større grad enn i dag følger opp denne plikten slik at flere voksne får styrket sine grunnleggende ferdigheter. For at dette skal være mulig er det behov for mer kunnskap om aktuelle målgrupper og deres behov. Vox arbeider for at flere kommuner blir i stand til å tilby gode og varige opplæringstilbud i grunnleggende ferdigheter, og for at disse skal være tilgjengelige for alle som ønsker og har behov for å delta. Dette arbeidet skjer i samarbeid med aktører som KS, beslutningstakere i kommunene, rektorer ved voksenopplæringssentra og andre. I dette dokumentet vises det blant annet til erfaringer fra «Vinn-vinn»-prosjektet, et pilotprosjekt om opplæring i grunnleggende ferdigheter ved Læringssenteret i Nedre Eiker. Opplæringstilbudet inngikk i satsingen Livslang læring i Buskerud. Opplæringstilbudet var et resultat av et samarbeid mellom kommunene Øvre og Nedre Eiker i Buskerud, og var initiert av Vox. De fleste deltakerne i prosjektet var unge Nav-brukere, og prosjektet ble gjennomført i tett samarbeid med Nav. Erfaringene bekreftet at det er et behov for slike opplærings tilbud, og de viste at det er mulig å nå ønskede målgrupper gjennom målrettet samarbeid mellom alle relevante aktører. De viste også betydningen av å gi opplæringen en klar profil, ha tydelige mål for den enkelte deltaker, og av at opplæringen gis gode rammevilkår. Erfaringer fra prosjektet ble samlet inn gjennom observasjon av 1 I Kunnskapsløftet defineres grunnleggende ferdigheter som «Å kunne lese», «Å kunne uttrykke seg skriftlig», «Å kunne regne», «Å kunne bruke digitale verktøy» og «Å kunne uttrykke seg muntlig». Vox og Utdanningsdirektoratet har i forlengelse av Kunnskapsløftet utviklet egne kompetansemål for voksne der de grunnleggende ferdighetene er tilpasset voksnes hverdag og læringsbehov. Dette rammeverket er godkjent av Kunnskapsdepartementet.

5 opplæringen, deltakelse på møter i styringsgruppa i tillegg til intervjuer med prosjektleder, lærer, deltakere, og andre involverte. Dette prosjektet kan gi inspirasjon og innspill til andre som skal sette i gang liknende tilbud. Grunnleggende ferdigheter i kommunen 3

6 2Voksnes rett til grunnleggende ferdigheter Deltakelsen i grunnskoleopplæring for voksne har vært langt under det som myndighetene forventet da retten til grunnskoleopplæring for voksne ble innført. Noen årsaker til dette kan være manglende og lite tilpassede tilbud, manglende kjennskap til målgruppa og svakt informasjonsarbeid (Riksrevisjonen, 2008). Grunnskoleeksamen ser også ut til å ha for lav verdi på arbeidsmarkedet til å motivere voksne til å delta i fulltids eksamensrettet opplæring. I tillegg viser undersøkelser at voksne først vurderer å delta i opplæring på grunnskolens nivå dersom denne gis på steder og tider som er lett tilgjengelig, og ikke fører til noe økonomisk tap (Vox, 2010). Høsten 2011 spesifiserte Kunnskapsdepartementet at retten til grunnskole for voksne også omfatter opplæring i grunnleggende ferdigheter og ikke behøver å være knyttet til et eksamensrettet tilbud. Denne opplæringen skal ta utgangpunkt i kompetansemål fra gjeldende læreplaner, og skal være tilpasset den voksnes behov. Opplæringen kan knyttes til den enkeltes mål og utfordringer i jobb, opplæring og hverdagsliv (Kunnskapsdepartementet, 2011). Dette legger til rette for at kommunene kan tilby mer effektiv opplæring tilpasset voksnes behov og hverdag og nå ut til flere. Kompetansemålene i grunnleggende ferdigheter for voksne 2 kan brukes som et hjelpemiddel for å tilpasse opplæringen til voksne. 2.1 Behov for opplæring i grunnleggende ferdigheter Ifølge OECD-undersøkelsen ALL har én av tre voksne nordmenn problemer med å forstå skriftlig informasjon (Gabrielsen, Haslund, & Lagerstrøm, 2

7 Grunnleggende ferdigheter i kommunen ). Blant disse finner man voksne med og uten eksamen fra videregående skole, voksne i og utenfor arbeidslivet. Både yngre og eldre voksne er representert. Undersøkelser viser at 24 prosent av den norske befolkningen har liten eller ingen kompetanse i data (Guthu & Lønvik, 2011) Nesten en tredjedel av ungdom som begynner i videregående skole har ikke fullført etter fem år (Utdanningsdirektoratet). Samtidig viser kompetanseframskrivinger at antall arbeidsplasser for ufaglærte vil synke fra 11 prosent i 2004 til under 4 prosent i 2030, mens etterspørselen etter fagbrev og kortere høyskoleutdanninger vil øke i samme periode. Mange vil derfor kunne bli stående uten muligheter på arbeidsmarkedet fordi etterspørselen etter arbeidskraft med lav formell utdanning synker samtidig som det blir mangel på faglært arbeidskraft i kommunene (Bjørnstad, 2010). Forskning viser at elever som har gode grunnleggende ferdigheter fra barnetrinnet, har størst muligheter for å få gode karakterer på ungdomstrinnet. Karakterer fra ungdomsskolen har igjen stor betydning for gjennomføring av videregående skole (Kunnskapsdepartementet, 2012) Også voksne med lang fartstid i arbeidslivet opplever utfordringer fordi de har svake grunnleggende ferdigheter. Mange befinner seg i yrker som tradisjonelt har hatt lavt læringstrykk og der det har vært få krav til lesing, skriving, regning og digital kompetanse. Mange av disse yrkene har gjennomgått store endringer de seinere årene i form av større krav til dokumentering, sertifiseringer og bruk av digitale verktøy. Dette fører til at mange gradvis skyves ut av jobber de tidligere har vært kvalifisert for. 25 prosent av dem som gikk av med avtalefestet pensjon (AFP) i privat næringsliv i 2002 oppga manglende digital kompetanse som grunn (Midtsundstad, 2002). Svake grunnleggende ferdigheter blir ofte enda svakere etter en tid utenfor arbeidslivet, noe som gjør det vanskeligere å komme tilbake i jobb.

8 3«Vinn-vinn»-prosjektet «Vinn-vinn»-prosjektet i Buskerud fylke ble startet som et pilotprosjekt våren Kommunene Øvre og Nedre Eiker samarbeidet om et opplæringstilbud i grunnleggende ferdigheter for voksne. Selv om tilbudet var åpent for alle voksne med behov for opplæring, var det et ønske i begge kommuner om å prioritere Nav-brukere uten gjennomført videregående opplæring og med liten arbeidserfaring. Rekrutteringsinnsatsen ble derfor rettet mot dem. Dette var en gruppe som kommunene hadde behov for å finne et egnet kvalifiseringstilbud til. Styringsgruppa for prosjektet besto av rektor ved Læringssenteret i Nedre Eiker (prosjektleder), Nav-ledere i begge kommunene, Nav Fylke Buskerud, prosjektleder for Livslang læring i Buskerud fylkeskommune, Vox og rektor ved Øvre Eiker Voksenopplæring. 3.1 Ressurser Opplæringstilbudet ble lagt til Læringssenteret i Nedre Eiker, og tilbudet var åpent for deltakere fra begge kommunene. Læringssenteret i Nedre Eiker hadde tidligere en ordinær eksamensrettet grunnskoleklasse med få søkere. Denne ble omgjort til et tilbud om opplæring i grunnleggende ferdigheter for voksne. På denne måten fikk kommunen prøvd ut det nye opplæringstilbudet uten at det krevde økt lærerressurs i forhold til ordinær drift. Rektor ved Læringssenteret hadde satt av en 20 prosent stillingsressurs til å lede prosjektet det første året. Deretter ble ansvaret en del av hennes ordinære oppgaver som rektor. I starten var det én lærer for gruppa, men underveis ble det satt inn en ekstra lærer i halv stilling for å sikre tilpasset opplæring til en gruppe med svært ulike behov. En ansatt ved Nav Nedre Eiker ble hovedkontakt mellom Nav-kontorene og Læringssenteret, mens den enkelte veileder hos Nav hadde ansvar for rekrutteringen og oppfølgingen av egne

9 Grunnleggende ferdigheter i kommunen 7 brukere. En kokk ble ansatt i en mindre stilling for å holde «kokkeuker» der deltakerne fikk praktisk trening i grunnleggende ferdigheter gjennom arbeid med matlaging og salg av mat på skolens kjøkken. 3.2 Rekruttering Rekrutteringen av deltakere skulle i hovedsak foregå gjennom henvisninger fra Nav, men prosjektlederen orienterte også andre aktører som Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP), biblioteket, barnevernet, og Pedagogisk-psyko logisk tjeneste og Oppfølgingstjenesten (PPOT) om tilbudet. For å rekruttere til opplæringen holdt Læringssenteret og Nav to store informasjonsmøter hos Nav med noen måneders mellomrom. Det første rekrutteringsmøtet var rettet mot unge Nav-brukere som mottok sosialpenger eller arbeidsavklaringspenger (AAP). Det ble ikke lagt noe press på brukerne for å få dem til å komme på møtet eller å ta i mot kurstilbudet. Rekrutteringsmøtet hadde lav oppslutning, og langt færre deltakere meldte seg til kurset enn det Nav og Læringssenteret hadde ambisjoner om. Det ble derfor satt i gang en ny rekrutteringsrunde. Rektor ved Læringssenteret inviterte veiledere tilknyttet ungdomsteamene i Nav Øvre og Nedre Eiker til et informasjonsmøte om hva voksenopplæringen kunne tilby. På dette møtet fikk vei lederne blant annet avklart hvem de kunne rekruttere og hvilken informasjon de skulle gi egne brukere om tilbudet. Innkallingen ble sendt ut til 200 Nav-brukere under 30 år i begge kommuner, og i denne runden ble det åpnet for at også de uten rett til grunn skoleopplæring for voksne kunne delta. I det nye innkallingsbrevet framgikk det at mange pliktet å stille, og at mottakerne måtte skrive til Nav og forklare seg dersom de ikke kunne møte. Kurset fikk en tydeligere profil som var mer rettet mot målgruppa. Hovedtemaet var grunnleggende ferdigheter knyttet til kravene i arbeidslivet. Læringssenteret lagde brosjyrer som veilederne hos Nav kunne gi til potensielle deltakere. Brosjyrene ble også lagt ut på Nav-kontorene, og plakater ble hengt opp på Nav-kontorenes venterom. Kurset ble i tillegg markedsført gjennom oppslag på kommunens hjemmeside. Fremmøtet på det andre rekrutteringsmøtet ble stort, og over halvparten meldte interesse for å delta på kurset. Kurset startet opp med 12 deltakere, og det ble lagt opp til rullerende inntak av de som ble stående på venteliste. Et viktig formål i prosjektet var at deltakerne skulle få tilstrekkelig kompetanse og støtte til å komme over i jobb, utdanning eller andre tilbud i løpet av en begrenset tidsperiode. I pilotprosjektet fulgte man deltakerne gjennom 20 uker. Da denne perioden var over, hadde flertallet kommet i gang med videre utdanning, jobb eller praksis. 3.3 Deltakere Deltakerne var i hovedsak mellom 20 og 30 år. Mange hadde brukt opp ungdomsretten til videregående opplæring. De som fremdeles hadde rett til ordinær videregående opplæring ønsket ikke å gå tilbake til en skole de tidligere hadde hatt dårlige erfaringer med. Flertallet hadde ikke opptjent rettigheter til dagpenger, og gikk på arbeids avklaringspenger eller økonomisk sosialstøtte. Siden mange hadde gitt opp sine opprinnelige jobb- eller utdanningsplaner, hadde de et stort behov for å bruke tid til å finne nye mål å jobbe mot. Alle deltakerne hadde behov for opplæring i en eller flere grunnleggende ferdigheter. De hadde stort behov for konkret karriereveiledning, både for informasjon om videre utdannings- og arbeidsmuligheter, og for en bedre forståelse av kravene de ville møte i ulike jobber. Det var også mange utfordringer knyttet til fysisk og psykisk helse, og familie- og bosituasjon. Flere av deltakerne oppga at kurset hadde gitt dem viktig sosial trening, og at dette motiverte dem til å delta videre i andre typer opplæring og jobbaktiviteter. 3.4 Opplæring Dagene var delt mellom lærerstyrt undervisning og tid til mer selvstendig arbeid på skolens bibliotek. Det var et mål at deltakerne skulle kunne kombinere kurset med annen type opplæring, jobb eller praksis. Dette medførte at ikke alle var til stede i undervisningen hver dag. En deltaker kombinerte opplæringen med arbeid i en attføringsbedrift, en annen var i praksis og to deltakere tok fag på videregående skoles nivå.

10 8 Grunnleggende ferdigheter i kommunen Deltakerne hadde behov for fleksibilitet og forståelse for at de ikke alltid kunne møte hver dag eller til avtalt tid. De ønsket også tilpasset og individuell oppfølging, og å få jobbe mot individuelle mål. Samtidig hadde de behov for tydelige planer, strukturer og klare forventninger til egen innsats. De hadde stort utbytte av felles aktiviteter, felles problemløsning og klasseromsundervisning der hele gruppen jobbet med det samme. Å finne en balanse mellom disse behovene ble viktig for læreren. Fordi de var i mer eller mindre samme alder og livssituasjon, hadde deltakerne mange behov de kunne jobbe med i fellesskap. Deltakerne kunne for eksempel jobbe sammen om jobbannonser, søknadsskriving, jobbintervjuer, lesing til førerkort og lesing av boligannonser. Det sosiale fellesskapet ble ytterligere forsterket i «kokkeukene» der de hadde praktisk arbeid og felles problemløsning på skolens kjøkken. Dette samholdet hadde stor betydning for deltakernes motivasjon til å fullføre opplæringen. Læreren satte i tillegg opp individuelle mål for deltakerne gjennom kartleggingssamtaler i begynnelsen av kurset. Deltakerne satte stor pris på dette, og ønsket jevnlige samtaler med læreren for å få tilbakemelding om hvordan de utviklet seg. Deltakerne i «Vinn-vinn»-prosjektet hadde et større behov for oppfølging underveis enn det veilederne hos Nav og læreren hadde kapasitet til å gi innenfor de ordinære ressursrammene. Dette kan være en utfordring som en bør være oppmerksom på. 3.5 Videre utvikling av tilbudet Høsten 2012 fikk Læringssenteret flere søkere til ordinær eksamensrettet grunnskoleopplæring. Styringsgruppa valgte da å prøve ut en modell der deltakere som skulle ta fag med tanke på eksamen, og deltakere som bare ville jobbe med grunnleggende ferdigheter, fikk et felles tilbud. Alle deltakerne skulle jobbe med individuelle planer. For å sikre at begge målgruppene skulle få tilstrekkelig tilrettelagt opplæring, la Læringssenteret opp til et to-lærersystem. Rektor fortsatte sitt arbeid med å informere de sentrale aktørene i kommunen om tilbudet slik at disse kunne anbefale opplæringstilbudet til potensielle deltakere. Rekrutteringsarbeidet ble ikke rettet spesifikt mot Nav-brukere, men veilederne hos Nav fikk også orientering om tilbudet. Alle deltakerne som var rekruttert gjennom Nav, fikk ordinær oppfølging av veilederen sin der. Læreren kontaktet også veilederne ved behov.

11 9 4Anbefalinger I «Vinn-vinn»-prosjektet var det i hovedsak Navbrukere under 30 år kommunens tilbud rettet seg mot, mens andre kommuner kanskje vil rette seg mot andre målgrupper. Med utgangspunkt i erfaringene fra «Vinn-vinn»-prosjektet, kan man likevel komme med noen generelle anbefalinger. Det er viktig med ressurser og et handlingsrom til å gi et godt tilbud tydelig innhold og formål med opplæringen praksisnær opplæring tilpasset voksnes behov målrettet og aktiv rekruttering gode samarbeidsrutiner med Nav 4.1 Ressurser og et handlingsrom til å gi et godt tilbud Det følger av opplæringsloven at opplæringen skal tilpasses den voksnes situasjon. Dette innebærer at opplæringstilbudet ivaretar den enkelte voksnes behov i tilstrekkelig grad. Dette gjelder både opplæringens innhold og organisering (Kunnskapsdepartementet, 2011). For at opplæringen skal kunne være tilpasset og tilgjengelig for voksne, må den gis på tider og steder som er tilgjengelige for flertallet av dem en ønsker å nå. I «Vinn-vinn»- prosjektet var det en utfordring at Læringssenteret lå et stykke utenfor kommunesenteret, og at det til tider var vanskelig å komme seg dit med offentlig transport. Der deltakerne er i jobb, eller har andre aktiviteter på dagtid store deler av uka, bør de få et tilbud på ettermiddagen eller kvelden. Mange kommunale voksenopplæringssentra har i dag liten erfaring med å gi opplæring i grunnleggende ferdigheter til voksne etter opplæringsloven 4A-1. For at denne opplæringen skal ha tilfredsstillende kvalitet, vil det derfor mange steder være behov for å heve lærernes kompetanse. For å få til slik kompetanseheving er det viktig at kommunen prioriterer disse lærerne.

12 10 Grunnleggende ferdigheter i kommunen I «Vinn-vinn»-prosjektet så man behovet for at sentrale aktører i kommunen fikk bedre kjennskap til voksenopplæringens tilbud, slik at de kunne informere brukerne sine om tilbudet. Det ble også viktig å avklare hvor grensen gikk mellom hva læreren og rådgiveren ved skolen skulle ta seg av, og når ansvaret lå hos andre aktører i kommunen. God dialog internt i kommunen ble derfor avgjørende for å lykkes. Som en konklusjon kan en si at for at voksenopplæringen skal kunne gi et tilpasset og tilgjengelig tilbud til voksne, må de få tilstrekkelig støtte og handlingsrom i egen kommune. 4.2 Tydelig innhold og formål med opplæringen Voksenopplæringens plikt til å tilby opplæring i grunnleggende ferdigheter til voksne knytter seg til gjeldende læreplan for grunnskolen innenfor de fagene eller læreplanmålene den voksne har rett til opplæring i. Voksenopplæringen kan imidlertid utforme og spisse opplæringstilbudet ut fra hvilken kompetanseheving det er størst behov for, og hvem deltakerne er. En kan for eksempel jobbe med grunnleggende ferdigheter og knytte opplæringen til temaer fra barnehage eller innen helse- og omsorgssektoren. Det bør være enkelt å forstå formålet med kurs som settes opp, både for sluttbrukerne og de instansene som skal rekruttere til eller anbefale det. Kursene bør oppleves direkte nyttige for voksne, og egne seg på en CV. I «Vinn-vinn»-prosjektet var det mange ulike forventninger til hva kurset skulle være og hva det skulle lede fram til for deltakerne. Dette førte til en del bekymring blant deltakerne og frustrasjon hos lærere og Nav-veiledere. Det bør tidlig i prosessen finnes en konkret målsetting for opplæringen til den enkelte deltaker. Dette er spesielt viktig fordi opplæringstilbudet ikke er rettet mot eksamen. Derfor er det vesentlig både for læreren og deltakeren å vite hva man jobber mot. Det er også nødvendig med konkrete mål for å kunne måle framgang, og for å kunne utvikle planer for den enkelte. Det kan være hensiktsmessig å involvere ikke bare deltakeren selv, men også andre aktører i dette arbeidet. Der Nav er involvert, bør de være med på å utforme og følge opp en slik plan. Det er imidlertid viktig at deltakeren selv opplever sitt mål og sin plan som relevant og motiverende, og at hun ser verdien av dette for å nå målene om jobb eller videre kvalifisering. I «Vinn-vinn»-prosjektet var det deltakere som ble motivert til å gjenoppta videregående skole. For å fange opp og utnytte slik motivasjon når den oppstår, kan det være hensiktsmessig at voksenopplæringen samarbeider med karriereveiledningssentra der det er mulig. Det er også viktig at man tar hensyn til søknadsfristene til videregående opplæring når kursplanen legges, og at voksenopplæringen er i kontakt med inntakskontoret, oppfølgingstjenesten og organer for realkompetansevurdering i fylkeskommunen. 4.3 Praksisnær opplæring Forskning viser at opplæring i grunnleggende ferdigheter for voksne gir størst effekt hvis den tar utgangspunkt i deltakernes egne utfordringer og i autentiske tekster fra deres egen hverdag. I den femårige amerikanske undersøkelsen LPALS fulgte man deltakere i 83 lese- og skriveopplæringstilbud for voksne, fordelt på 22 stater ( Jacobson, Degener, & Purcell-Gates, 2003). Det viste seg at hvis kursene var praksisnære, leste og skrev deltakerne mer når de var ferdige med kurset. Deltakerne videreutviklet og opprettholdt ferdighetene sine over tid, og sto dermed sterkere i møte med utfordringer knyttet til privatliv, opplæring og jobb. En slik praksisnær opplæring kan oppnås ved at opplæringstilbudet tar utgangspunkt i den praktiske hverdagen til deltakerne. Dette kan være utfordringer i jobb, praksis, annen skolegang, boligjakt, oppfølging av barn, jobbsøkerkurs, frivillig arbeid, hobbyer og annet. Et godt samspill mellom voksenopplæringens tilbud og andre aktiviteter deltakerne deltar i, kan øke deltakernes samlede læringsutbytte. Det kan også utfordre deltakerne og gjøre formålet med opplæringen tydeligere for dem. Dersom deltakernes hverdag er svært ulik, kan man likevel finne temaer som er aktuelle for mange, slik som digitale ferdigheter i jobbsammenheng, tekster knyttet til arbeidstakeransvar og helse, miljø og sikkerhet (HMS), oppfølging av egne barn, utfylling av offentlige papirer og annet.

13 Grunnleggende ferdigheter i kommunen 11 Praktiske oppgaver gir mulighet til å øve på grunnleggende ferdigheter ved at deltakerne kan forberede og planlegge praksisen i fellesskap alle får utfordringer tilpasset sitt nivå underveis læreren stiller spørsmål underveis i prosessen deltakerne reflekterer rundt læringen som har skjedd Samtidig som fokus på jobb, skolegang og praksis er motiverende for mange, kan et ensidig fokus på slike store mål virke demotiverende fordi det er langt fram. I «Vinn-vinn»-prosjektet var det et uttalt mål at kurset skulle lede fram til at deltakerne kom over i jobb. Når så ingen av deltakerne fikk svar på jobbsøknadene de hadde jobbet mye med, virket dette svært demotiverende. De valgte da i større grad å bruke deltakernes hverdagsliv som utgangspunkt for opplæringen, for eksempel leting etter leilighet og ønske om å ta førerkort. I «Vinn-vinn»-prosjektet opplevde lærerne at mange deltakere ikke turte å levere inn søknader de hadde jobbet mye med. For deltakere som har vært utenfor skole og arbeidsliv en lengre periode, kan det å ta kontakt med ulike arbeidsplasser og opplæringsinstitusjoner være sosialt utfordrende. Det kan også være av betydning å jobbe med ferdigheter og problemstillinger deltakerne vil møte når de har kommet i jobb, og ikke ha ensidig fokus på det de trenger for å komme på jobbintervju. I «Vinn-vinn»-prosjektet ble det vesentlig å jobbe med deltakernes holdninger og forventninger til jobb og arbeidspraksis, deres selvtillit, sosiale ferdigheter, muntlige ferdigheter, kunnskaper om krav i arbeidslivet og evne til problemløsning. Det er avgjørende å finne en balanse mellom felles aktiviteter og individuelt arbeid, og mellom ansvarliggjøring av den enkelte, og deres behov for støtte i opplæringssituasjonen. Erfaringene fra «Vinnvinn»-prosjektet tilsier at en bør unngå å ha for lange perioder med lærerstyrt undervisning og teoretisk arbeid, og også begrense omfanget av arbeid med individuelle oppgaver. Felles aktiviteter og praktiske oppgaver kan motivere til læring, gi muligheter til å praktisere nye ferdigheter, og gi opplevelse av fellesskap. Et opplæringstilbud som ikke skal lede fram mot noen eksamen, krever at læreren har kompetanse i å sette opp individuelle planer og gjøre vurderinger underveis. Læreren bør også kunne knytte opplæringen til praksis, og samarbeide med arbeidsplasser og andre aktører. En kan vurdere å involvere flere lærere for å sikre en tilpasset og variert opplæring, og det kan være nødvendig å heve lærernes kompetanse. I «Vinn-vinn»-prosjektet fikk lærerne ved voksenopplæringssentrene i Øvre og Nedre Eiker økt sin kompetanse gjennom etterutdanningskurs holdt av Vox. 4.4 Målrettet og aktiv rekruttering Rekrutteringen bør skje gjennom flere kanaler. Dette kan eksempelvis være informasjonsmøter på aktuelle arenaer møter med aktuelle samarbeidspartnere og de som i praksis skal orientere om tilbudet brosjyrer, informasjon på nett, plakater nettverket til eksisterende deltakere direkte og oppsøkende kontakt De som skal informere om og rekruttere til opplæringen bør inkluderes på et tidlig tidspunkt, og få tydelig og detaljert informasjon om kurset. Dette bør være noen målgruppa har tillit til og som kjenner målgruppa godt. Rekrutterings- og informasjonsarbeidet bør fokusere på tematikk og målsettinger som motiverer den ønskede målgruppa til å delta i opplæringen. Kurset kan markedsføres som en forberedelse til fag- og yrkesopplæring, praksiskandidatbrev, datakurs, oppfølging av barn i skolesammenheng eller liknende. Dersom man ønsker å nå flere ulike målgrupper, kan det være en fordel å konsentrere seg om én målgruppe av gangen. Rekrutteringsarbeidet kan rette seg mot grupper som har fellestrekk knyttet til interesser livssituasjon alder og modenhet ønske om arbeid versus videre skolegang jobbinteresser nivå i grunnleggende ferdigheter Der det er kjennskap til deltakernes psykiske og fysiske helse, kan det også være en fordel å ta dette med i vurderingen når man setter sammen gruppa.

14 12 Grunnleggende ferdigheter i kommunen 4.5 Gode samarbeidsrutiner med Nav Blant voksne som har behov for opplæring i grunnleggende ferdigheter, vil mange være tilknyttet Nav på ulike måter. Det vil ofte være naturlig at Nav informerer sine brukere om voksenopplæringens tilbud. I noen sammenhenger vil opplæring i grunnleggende ferdigheter kunne inngå som en del av Nav-brukernes aktivitetsplaner. Der det siste er tilfelle, er det viktig med en dialog mellom voksenopplæringen og Nav rundt hvem som skal kartlegge og følge opp deltakerne, og hvordan dette bør gjøres. I «Vinn-vinn»-prosjektet var det Nav-brukerne selv som hadde ansvaret for å finne praksisplass, men veilederen hos Nav måtte godkjenne valget og legge det inn i den enkeltes aktivitetsplan. Samtidig ønsket flere av deltakerne hjelp fra skolen til å finne praksisplass. Det ble derfor viktig med god kommunikasjon mellom voksenopplæringen og Nav rundt dette. Temaer som det kan være viktig å avklare ansvar og samarbeid rundt er blant annet: hjelp til å finne praksis, skole eller jobb registrering og oppfølging av fravær og frafall veiledning om og søking til formell opplæring Erfaringene fra «Vinn-vinn»-prosjektet viser at del takere som er aktive Nav-brukere trenger tett oppfølging av sine veiledere underveis og etter opplæringen. Dersom deltakerne har større behov for oppfølging enn det voksenopplæringen eller Nav har plikt og ressurser til å gi, er det viktig at man tidlig finner en praktisk løsning på dette. I noen tilfeller kan Nav kjøpe disse tjenestene av andre aktører. Voksenopplæringen må sette av tid til å gi veilederne hos Nav jevnlige tilbakemeldinger om deltakernes oppmøte, utvikling og behov. Det er også viktig å ha ressurser til rådgivning, og til å ta kontakt med relevante aktører i kommunen når de får kjennskap til alvorlige problemer hos deltakerne. 4.6 Oppsummering Tilbudet om opplæring må utformes på en slik måte at formålet med og innholdet i kurset er tydelig, både for deltakere og for de som skal anbefale kurset, eller rekruttere deltakere. De som skal rekruttere deltakere bør inkluderes så tidlig som mulig, og ha god kjennskap til målgruppa kurset retter seg mot. Rekrutteringen bør foregå gjennom flere ulike kanaler, og direkte kontakt med mulige deltakere anbefales sterkt. Erfaringene fra pilotprosjektet viser at opplæringen må gis til tider og på steder som er tilgjengelige for den enkelte deltaker, også for deltakere som er i jobb eller følger annen opplæring på dagtid. Opplæringstilbudet må oppleves som nyttig for voksne, og her viser forskning at opplæring i grunnleggende ferdigheter for voksne har størst effekt hvis den tar utgangspunkt i situasjoner og utfordringer fra deltakernes egen hverdag. Det er av stor betydning at en har kvalifiserte lærere som er i stand til å gi god og individuelt tilpasset opplæring til den enkelte. Kommunene må derfor sørge for at lærerne får den kompetansehevingen som er nødvendig for at opplæringen skal ha god kvalitet. Lærerne bør ha kompetanse i å sette opp planer for den enkelte deltaker, knytte opplæringen til praksis og i å samarbeide med arbeidsplasser og andre aktører. Det er viktig at det er en klar ansvarsfordeling og god kommunikasjon mellom de involverte aktørene i kommunen. Hvis en klarer å etablere gode tilbud om opplæring i grunnleggende ferdigheter for voksne, så kan dette være et viktig verktøy i kommunenes strategier for å heve kompetansen til kommunenes innbyggere. Det vil alltid være deltakere som ikke passer inn eller som faller fra underveis i kurset. Det skal være mulig å avslutte opplæringen, uten at den som slutter opplever dette som et nytt nederlag. Det er derfor viktig at Nav har alternative tiltak tilgjengelige for de som ønsker det.

15 Grunnleggende ferdigheter i kommunen 13 Referanser Bjørnstad, R. G. (2010). Demand and supply by education towards 2030.Linking demographic and macroeconomic models for Norway.SSB-rapport 2010:39. Oslo: SSB. Gabrielsen, E., Haslund, J., & Lagerstrøm, B. O. (2005). Lese- og mestringskompetanse i den norske voksenbefolkningen : resultater fra Adult literacy and life skills (ALL). Stavanger: Universitetet i Stavanger, Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning. Guthu, L., & Lønvik, K. (2011). Fremdeles mange som står igjen. Digital kompetanse i befolkningen. Oslo: Vox. Jacobson, E., Degener, S., & Purcell-Gates, V. (2003). Creating Authentic Materials and Activities for the Adult Literacy Classroom. Boston: Nationall Center for the Study of Learning and Literacy. Kunnskapsdepartementet. Voksnes rett til grunnleggende ferdigheter tolkning fra Kunnskapsdepartementet. Hentet 16. september 2012 fra Kunnskapsdepartementet.pdf?epslanguage=no Kunnskapsdepartementet. Stortingsmelding 22, Midtsundstad. (2002). AFP-pensjonisten. Sliten- eller frisk og arbeidsfør? En analyse av tidligpensjonering og bruk av AFP i privat sektor. Fafo-rapport 385. Oslo: Fafo. Riksrevisjonen. (2008). Riksrevisjonens undersøkelse av tilbudet til voksne om grunnskoleopplæring og opplæring på videregående skolenivå. Dokument 3:14. Oslo: Riksrevisjonen. Utdanningsdirektoratet. (n.d.). Skoleporten. Hentet 11. september 2012 fra rapportvisning.aspx?enhetsid=00&vurderingsomrade=9dc79116-d03e-42d2-9d9ebb75a5a01158&skoletype=1 Vox. (2010). Motivasjonsfaktorer for deltakelse i opplæring. Hentet fra webview/?language=no

16 Karl Johansgt. 7, Postboks 236 Sentrum, 0103 Oslo Telefon: , Telefaks:

Opplæring for voksne Kommunenes tilbud om grunnskoleopplæring og kurs i grunnleggende ferdigheter

Opplæring for voksne Kommunenes tilbud om grunnskoleopplæring og kurs i grunnleggende ferdigheter Opplæring for voksne Kommunenes tilbud om grunnskoleopplæring og kurs i grunnleggende ferdigheter 1 Forord I tildelingsbrevet for 2008 ga Kunnskapsdepartementet Vox oppgaver i tilknytning til kommunenes

Detaljer

Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne

Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Valborg Byholt Vigdis Lahaug Vox 2011 ISBN: 978-82-7724-159-3 Grafisk produksjon: Månelyst as Foto: istock TETT

Detaljer

Karriereveiledning i Norge 2011

Karriereveiledning i Norge 2011 Notat 6/212 Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning i den norske befolkningen Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning

Detaljer

Molde voksenopplæring

Molde voksenopplæring Molde voksenopplæring Utvikling av opplæringstilbud i grunnleggende ferdigheter for voksne -glimt fra et prosjekt Fylkeskonferanse om voksenopplæring 05.november 2014 Borghild Drejer, Molde Voksenopplæringssenter

Detaljer

Læringsmappe for arbeidslivet. Nina Jernberg, rådgiver Vox

Læringsmappe for arbeidslivet. Nina Jernberg, rådgiver Vox Læringsmappe for arbeidslivet Nina Jernberg, rådgiver Vox Dagens program Arbeidsrettet norskopplæring og Læringsmappe for arbeidslivet Eksempler fra Læringsmappe for pleieassistenter Erfaringer fra utprøving

Detaljer

Realkompetansevurdering i Hedmark Fylkeskommune

Realkompetansevurdering i Hedmark Fylkeskommune Realkompetansevurdering i Hedmark Fylkeskommune Eksempler på god praksis Marit Engum Hansen Hedmark Fylkeskommune Storhamar vgs. Den gode samtalen Enkeltpersoner fellesfag eller programfag Gruppesamtaler

Detaljer

Prosjekt «NAV-veiledere i videregående skoler» i Møre og Romsdal. Geiranger

Prosjekt «NAV-veiledere i videregående skoler» i Møre og Romsdal. Geiranger Prosjekt «NAV-veiledere i videregående skoler» i Møre og Romsdal Geiranger 26.05.2016 Mange faller av hva gjør vi NAV, 22.05.2016 Side 2 Slutter av ulike årsaker 1 av 3 elever fullfører ikke videregående

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Notat 3/2011 Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Karl Bekkevold ISBN 978-82-7724-163-0 Vox 2011

Detaljer

Voksne innvandrere og voksenopplæring

Voksne innvandrere og voksenopplæring Voksne innvandrere og voksenopplæring hinderløype eller livslang læring? Hilde Havgar, IKVOs konferanse Jeg vil snakke om 1. Livslang læring som kompetansepolitisk visjon og mål 2. Rettigheter, styring

Detaljer

Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Modell 1 «Veien til læreplass» Formål Modellen består av et kort kurs som skal

Detaljer

BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere. Resultater fra to spørreundersøkelser

BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere. Resultater fra to spørreundersøkelser BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere Resultater fra to spørreundersøkelser BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere Resultater fra to spørreundersøkelser Forfatter: Linda Berg Vox 2015 ISBN:

Detaljer

Hva en voksenlærer bør kunne om grunnleggende ferdigheter og realkompetanse. Nordisk voksenpedagogisk seminar 06.03.09 Camilla Alfsen Vox

Hva en voksenlærer bør kunne om grunnleggende ferdigheter og realkompetanse. Nordisk voksenpedagogisk seminar 06.03.09 Camilla Alfsen Vox Hva en voksenlærer bør kunne om grunnleggende ferdigheter og realkompetanse Nordisk voksenpedagogisk seminar 06.03.09 Camilla Alfsen Vox 1 Disposisjon Kort om Vox Om grunnleggende ferdigheter Om dokumentasjon

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Modell 1 «Veien til læreplass» Formål Gi deltagere økt kompetansen om det

Detaljer

Voksne innvandrere og voksenopplæring. hinderløype eller livslang læring?

Voksne innvandrere og voksenopplæring. hinderløype eller livslang læring? Voksne innvandrere og voksenopplæring hinderløype eller livslang læring? Livslang læring Regjeringen vil gjøre det mulig for alle å tilegne seg kunnskap livet gjennom ved å bidra til å styrke opplæringstilbudene

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015 Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Elever i videregående skole som ønsker læreplass og ikke har fått dette har rett til et Vg3 i skole som bygger på det Vg2 søkeren

Detaljer

EVALUERING AV INTRODUKSJONSPROGRAMMET I STORBYENE

EVALUERING AV INTRODUKSJONSPROGRAMMET I STORBYENE Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO GLO-14/21099-1 112582/14 29.12.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 14.01.2015 Kommunalstyret

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer

Molde voksenopplæring: Utvikling av opplæringstilbud i grunnleggende ferdigheter for voksne. Regional lederkonferanse, Trondheim 27.-28.

Molde voksenopplæring: Utvikling av opplæringstilbud i grunnleggende ferdigheter for voksne. Regional lederkonferanse, Trondheim 27.-28. Molde voksenopplæring: Utvikling av opplæringstilbud i grunnleggende ferdigheter for voksne Regional lederkonferanse, Trondheim 27.-28.februar 2014 Hva er opplæring i grunnleggende ferdigheter? Voksne

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Mål og strategi 10 % økt gjennomføring Skal vi lykkes, krever det endringer i det enkelte klasserom.

Detaljer

Arbeidsretting av programmet

Arbeidsretting av programmet Arbeidsretting av programmet Kompetanseløftet modul 2 Maryann Knutsen, IMDi Midt-Norge 1 Tema - Hva er arbeidsretting? - Hva kan inngå i et arbeidsrettet introduksjonsprogram? - Ting å tenke på i planlegging

Detaljer

Molde voksenopplæring

Molde voksenopplæring Molde voksenopplæring Utvikling av opplæringstilbud i grunnleggende ferdigheter for voksne Regional lederkonferanse, Trondheim 11.september 2014 Molde voksenopplæring Hvorfor gi opplæring i grunnleggende

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201103118 : E: A20 : Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter.

Grunnleggende ferdigheter. Opplæring i Grunnleggende ferdigheter. Steinar Brun Mjelve Avd.leder, spesialundervisning Begrepsavklaring Grunnleggende ferdigheter: Lese Skrive Regne Uttrykke seg muntlig Bruke digitale verktøy Jf. UDIR

Detaljer

BKA-programmet. Utlysningen for 2013

BKA-programmet. Utlysningen for 2013 BKA-programmet Utlysningen for 2013 Høsten 2012 Om Vox Vox er et nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk, med særlig vekt på voksnes læring. Vi skal bidra til økt deltakelse i arbeids- og samfunnsliv.

Detaljer

Fagsamling 2013. Karriererådgivning i prosjekt til fordypning. Merete Leming/Merethe Schjem

Fagsamling 2013. Karriererådgivning i prosjekt til fordypning. Merete Leming/Merethe Schjem Fagsamling 2013 Karriererådgivning i prosjekt til fordypning Merete Leming/Merethe Schjem Vesterålen 9 Karrieresentre Lofoten Fylkesdekkende tilbud i 2012 Ofoten Oppgaver: Individuell karriereveiledning

Detaljer

Anne Nora Herlofsen, NAV Intro Bergen. Trenger vi nye tiltak og metoder i kvalifiseringsarbeidet?

Anne Nora Herlofsen, NAV Intro Bergen. Trenger vi nye tiltak og metoder i kvalifiseringsarbeidet? Anne Nora Herlofsen, NAV Intro Bergen Trenger vi nye tiltak og metoder i kvalifiseringsarbeidet? NAV Intro Spesialenheter i arbeids- og velferdsetaten, den statlige delen av NAV. NAV Intro Trondheim, Oslo,

Detaljer

Voksnes kompetanse Kunnskaper og ferdigheter

Voksnes kompetanse Kunnskaper og ferdigheter Voksnes kompetanse Kunnskaper og ferdigheter Grunnskoleopplæring for voksne Samling for kommunene i M&R Molde, 05.11.2014 Liv Marie Opstad www.fmmr.no/mr - Barnehage og opplæring - Vaksenopplæring PIAAC

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring Johan Raaum rand Hotell Oslo 6. oktober 2014 Status Flere fylker har en jevn positiv utvikling, særlig i yrkesfagene Noen fylker har kanskje snudd en negativ trend? Mange elever som slutter har fullført

Detaljer

Innholdsfortegnelse s. 4 s. 6 s. 7 s. 8 s. 9 s. 10 s. 11 s. 12 s. 13 s. 14 s. 15 s. 16 s. 17 s. 18 s. 19

Innholdsfortegnelse s. 4 s. 6 s. 7 s. 8 s. 9 s. 10 s. 11 s. 12 s. 13 s. 14 s. 15 s. 16 s. 17 s. 18 s. 19 Tiltaksoversikt Innholdsfortegnelse Om Aksis s. 4 Avklaring s. 6 Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) s. 7 Arbeid med bistand s. 8 Kvalifisering s. 9 Tilrettelagt arbeid s. 10 Varig tilrettelagt

Detaljer

Anders Fremming Anderssen, Vox. Karriereveiledning tilfredshet og utbytte

Anders Fremming Anderssen, Vox. Karriereveiledning tilfredshet og utbytte Anders Fremming Anderssen, Vox Karriereveiledning tilfredshet og utbytte Disposisjon Hvem er det som mottar veiledning ved karrieresentrene? Hvordan oppleves veiledningen? Hvilket utbytte kan veiledningen

Detaljer

Frafall i videregående skole

Frafall i videregående skole Frafall i videregående skole Dato: 26.august 2015 Vårres unga vårres framtid Knut Nikolaisen og Else Marie Ness, Utdanningsavdelingen Foto: Hans Erik Elmholdt 4 grunner til frafall Elever som har: Svakt

Detaljer

Innspill stortingsmelding om livslang læring og utenforskap

Innspill stortingsmelding om livslang læring og utenforskap Vår dato: 30.04.2015 Vår referanse: 15/23874 Deres dato: Deres referanse: Org.nr: 964 982 953 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 0032 OSLO Innspill stortingsmelding om livslang læring og utenforskap

Detaljer

Arbeidsretting hva virker?

Arbeidsretting hva virker? Arbeidsretting hva virker? Trondheim 24.november 2015 Maryann Knutsen, IMDi Midt-Norge 1 Bærekraftig kvalifisering Kunnskap om arbeidskraftbehovet Kvalifiseringen tilpasset arbeidskraftbehovet og deltakeren

Detaljer

Ny Giv - Partnerskap for økt gjennomføring i videregående opplæring

Ny Giv - Partnerskap for økt gjennomføring i videregående opplæring Dato: 31. januar 2011 Byrådssak /11 Byrådet Ny Giv - Partnerskap for økt gjennomføring i videregående opplæring ASKI SARK-223-201005976-4 Hva saken gjelder: Frafall i videregående opplæring er en stor

Detaljer

Mal for pedagogisk rapport

Mal for pedagogisk rapport Mal for pedagogisk rapport Gjelder Navn: Født: Foresatte: Skole: Rapporten er skrevet av: Trinn: Dato: Bakgrunnsinformasjon Elevens skolehistorie, (Problem)beskrivelse, Forhold av særlig betydning for

Detaljer

Karriereveiledning for innvandrere

Karriereveiledning for innvandrere Karriereveiledning for innvandrere - Karriereveiledningen viste meg vei. Jeg visste ikke hvilke kanaler og muligheter som fantes, og det gjorde at jeg ikke kom i gang før. De ga meg troen på at jeg kunne

Detaljer

Hur kan en person lära sig och utvekla sig i arbetslivet?

Hur kan en person lära sig och utvekla sig i arbetslivet? Hur kan en person lära sig och utvekla sig i arbetslivet? Konferens om utbildning, arbetsliv och välbefinnande 16.10.2007, Esbo, Finland v/ Bjørg Ilebekk, Vox Vox, nasjonalt senter for læring i arbeidslivet

Detaljer

«Fagbrev på jobb» Bakgrunn utvikling bærekraft veien videre

«Fagbrev på jobb» Bakgrunn utvikling bærekraft veien videre «Fagbrev på jobb» Bakgrunn utvikling bærekraft veien videre Hva ligger i prosjektet? Videregående opplæring på arbeidsplassen er et forsøksprosjekt skal få ufaglærte i omsorgs- og barne- og ungdomsarbeidersektoren

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Økt kunnskap om praksisnær opplæring i grunnleggende ferdigheter i kriminalomsorgen

Økt kunnskap om praksisnær opplæring i grunnleggende ferdigheter i kriminalomsorgen Økt kunnskap om praksisnær opplæring i grunnleggende ferdigheter i kriminalomsorgen Nasjonal dagskonferanse: Arbeidsdriften 15. april 2015 Seniorforsker Hege Gjertsen Bakgrunn: Vox-prosjekter i fengsel

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgang sprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5 Ungdomsskolen... 6 Rektors oppgaver...

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig

Detaljer

Ungdom, utdanning og arbeid

Ungdom, utdanning og arbeid LOs nestleder, Tor-Arne Solbakken Ungdom, utdanning og arbeid hvordan hindre Råd for høyere utdanning I Nord-Norge Hurtigruta 9. november 2010 Hvem holdes utenfor arbeidslivet? Ordinært arbeidsledige og

Detaljer

Den norske modell for realkompetansevurdering. Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox

Den norske modell for realkompetansevurdering. Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox Den norske modell for realkompetansevurdering Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox Utdanningssystemet i Norge Obligatorisk grunnskole10 år. Skolestart 6 år Videregående skole 3 år (Vg skole er både studiekompetanse

Detaljer

UTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/2015

UTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/2015 UTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/2015 Innledning Ut fra retningslinjer gitt gjennom Kunnskapsløftet har skolen utarbeidet en lokal læreplan for faget Utdanningsvalg. Planen er 3-årig

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Fra vegring til mestring

Fra vegring til mestring Fra vegring til mestring Pedagogisk tilrettelegging for voksne med lese- og skrivevansker i utdanning og arbeid - et videreutdanningstilbud for alle som jobber med voksnes læring 15 studiepoeng Fra vegring

Detaljer

Utdanningsvalg Nafo fokustreff 12.11.15. Nina Røvik

Utdanningsvalg Nafo fokustreff 12.11.15. Nina Røvik Utdanningsvalg Nafo fokustreff 12.11.15 Nina Røvik Grunnskole for voksne 4A-1 i Opplæringslova er grunnlaget for de voksnes grunnskoletilbud. Retten omfatter til vanlig de fagene en trenger for å få vitnemål

Detaljer

HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund

HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund Tema Samarbeid med næringsliv og arbeidsgivere. Hvordan kan vi gjennom individuell oppfølging av deltaker

Detaljer

4) Hvor mange ansatte hadde NAV-kontoret i 2012? Vi tenker her på antall ansatte og ikke antall stillinger.

4) Hvor mange ansatte hadde NAV-kontoret i 2012? Vi tenker her på antall ansatte og ikke antall stillinger. NAV-kontorets arbeid med utsatt ungdom (2012) Denne spørreundersøkelsen tar for seg NAV-kontorets arbeid med utsatt ungdom i 2012, og samordning med andre aktører som jobber med samme gruppe. Utsatt ungdom

Detaljer

Individvurdering i skolen

Individvurdering i skolen Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling

Detaljer

Inntak til videregående opplæring. Dag Fjæstad NAFO

Inntak til videregående opplæring. Dag Fjæstad NAFO Inntak til videregående opplæring Dag Fjæstad NAFO http://www.udir.no/regelverk/rundskriv/2012/udir-3-2012--voksnes-rett-til-grunnskoleopplaringetter-opplaringsloven-kapittel-4a/ 4.2.3 Personer under 25

Detaljer

Utdanningsvalg revidert læreplan

Utdanningsvalg revidert læreplan Utdanningsvalg revidert læreplan Skal de unge velge utdanning etter samfunnets behov? Om faget Utdanningsvalg Faget kom på plass i etter en utprøving gjennom «Programfag til valg» St.meld. nr. 30 (2003-2004)

Detaljer

Høring - endringer i faget utdanningsvalg

Høring - endringer i faget utdanningsvalg Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN

Detaljer

JOBBSJANSEN DRAMMEN Jobbsjansen-deltakerne på tur i skogen. Høsten 2013

JOBBSJANSEN DRAMMEN Jobbsjansen-deltakerne på tur i skogen. Høsten 2013 JOBBSJANSEN DRAMMEN Jobbsjansen-deltakerne på tur i skogen. Høsten 2013 JOBBSJANSEN JOBBSJANSEN er en videreføring av Ny-Sjanse ordningen, og ble et permanent tiltak i 2013 IMDi tildeler midler til kommunene

Detaljer

OVERSIKT FOR NAV APS. Tilbud og tiltaksnr. Tema og aktivitet 719560. Spesfikasjon og antall plasser APS. Beskrivelse av tilbud

OVERSIKT FOR NAV APS. Tilbud og tiltaksnr. Tema og aktivitet 719560. Spesfikasjon og antall plasser APS. Beskrivelse av tilbud (Arbeidspraksis) Tema og aktivitet Individuell avklaring Utredning Arbeidspraksis Varighet på 8-10 uker med fokus på motivasjon og oppfølging mot videre aktivitet. Passer for personer som ønsker økt motivasjon

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

Arbeidserfaring en ressurs for voksnes læring

Arbeidserfaring en ressurs for voksnes læring Arbeidserfaring en ressurs for voksnes læring Etterutdanningskurs i voksenpedagogikk Høst 2013 Arbeidserfaring Læring i arbeidslivet Læring i skole 1 arbeid opplæring arbeid Arbeid/språkpraksis opplæring

Detaljer

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater TALIS 2013 oppsummering av norske resultater Faktaark juni 2014 Her er en oppsummering av noen utvalgte resultater fra OECD-studien Teaching and Learning International Survey 2013 (TALIS). Oppsummeringen

Detaljer

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland REKRUTTERING FRAMOVER ARBEIDSLIVETS ROLLE OG MULIGHETER Inger Lise Blyverket leder Arbeidslivspolitikk Rett kompetanse Hordaland fylkeskommune 31.10.2012 SKOLE OG ARBEIDSLIV SOM LIKEVERDIGE ARENAER FOR

Detaljer

Karriereveiledningsfeltet. hvem gjør hva og for hvem? Avdelingsdirektør Ingjerd Espolin Gaarder. Gardermoen 4. mars 2013

Karriereveiledningsfeltet. hvem gjør hva og for hvem? Avdelingsdirektør Ingjerd Espolin Gaarder. Gardermoen 4. mars 2013 Karriereveiledningsfeltet i Norge hvem gjør hva og for hvem? Gardermoen 4. mars 2013 Avdelingsdirektør Ingjerd Espolin Gaarder Agenda Hva er karriereveiledning? De nasjonale målene Offentlig karriereveiledningstjenester

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

KOORDINATOR FOR YRKES- OG UTDANNINGSVEILEDNING PÅ HADELAND. Prosjektperioden utvides til tre år. Prosjektet avsluttes 31.07. 2008.

KOORDINATOR FOR YRKES- OG UTDANNINGSVEILEDNING PÅ HADELAND. Prosjektperioden utvides til tre år. Prosjektet avsluttes 31.07. 2008. Arkivsaksnr.: 06/1181-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Regionkoordinator, Edvin Straume KOORDINATOR FOR YRKES- OG UTDANNINGSVEILEDNING PÅ HADELAND. Innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Mot fagbrev. Samarbeid med kommunene i Østfold

Mot fagbrev. Samarbeid med kommunene i Østfold Mot fagbrev Samarbeid med kommunene i Østfold Bruk av arbeidsrettede tiltak NAV arrangerte i 2011 et møte med Rådmenn og Ordførere i alle kommunene i Østfold. Ønsket innspill til bedre utnyttelse av arbeidsrettede

Detaljer

Hallgeir Jenssen, EURES rådgiver NAV Troms. NAVs rolle i lokalt integreringsarbeid

Hallgeir Jenssen, EURES rådgiver NAV Troms. NAVs rolle i lokalt integreringsarbeid Hallgeir Jenssen, EURES rådgiver NAV Troms NAVs rolle i lokalt integreringsarbeid Introduksjonsordningen Ordningen er hjemlet i lov om introduksjonsordningen av 1.9.2004. Den pålegger NAV ansvar for å

Detaljer

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk

Detaljer

Seyed Y. Pishtaz, Veileder ved NAV, 04.februar.2015. Overgang fra introduksjonsprogram til arbeid

Seyed Y. Pishtaz, Veileder ved NAV, 04.februar.2015. Overgang fra introduksjonsprogram til arbeid Seyed Y. Pishtaz, Veileder ved NAV, 04.februar.2015 Overgang fra introduksjonsprogram til arbeid Bakgrunn Bosatt som kvoteflyktning i Sørreisa kommune 2002 Introduksjonsdeltaker Utdanning Arbeidserfaring

Detaljer

Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo

Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo Bakgrunn for prosjektet Modul 4 fire i FARVE-finansiert prosjekt om arbeidsmarkedstiltak for innvandrere Modul

Detaljer

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker

Detaljer

Praksisnær opplæring for innsatte i fengsel

Praksisnær opplæring for innsatte i fengsel Praksisnær opplæring for innsatte i fengsel Praksisnær opplæring for innsatte i fengsel Valborg Byholt, Nina Jernberg Vox 2011 ISBN: 978-82-7724-157-9 Grafisk produksjon: Månelyst as Foto: istock PRAKSISNÆR

Detaljer

IPS INDIVIDUELL JOBBSTØTTE. Erfaringer fra IPS-pilotene på Hadeland og Elverum

IPS INDIVIDUELL JOBBSTØTTE. Erfaringer fra IPS-pilotene på Hadeland og Elverum IPS INDIVIDUELL JOBBSTØTTE Erfaringer fra IPS-pilotene på Hadeland og Elverum Pilotprosjekter - seks utvalgte fylker NAV Hadeland i samarbeid med Sykehuset Innlandet/ Gjøvik DPS og Psykisk Helse i Gran-,

Detaljer

Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær

Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær 1. Bakgrunn Utdanningsdirektoratet er i oppdrag 18-14 fra Kunnskapsdepartementet bedt om å vurdere Barneombudets innspill om reglene for føring av

Detaljer

Samarbeidet mellom Østre Toten kommune og Lena vgs bygger på en partnerskapsavtale.

Samarbeidet mellom Østre Toten kommune og Lena vgs bygger på en partnerskapsavtale. Samarbeidet mellom Østre Toten kommune og Lena vgs bygger på en partnerskapsavtale. Elever fra VG1 (videregående trinn 1) og VG2 (videregående trinn 2) gis muligheter for praksis / veiledning / ekskursjoner

Detaljer

Opplæring i Grunnleggende ferdigheter

Opplæring i Grunnleggende ferdigheter Opplæring i Grunnleggende ferdigheter Fremmedspråklige deltakere uten skolebakgrunn Ferdig med introduksjonsprogrammet Manglende språkferdigheter og forståelse Framtidig arbeid Den enkeltes behov i fokus

Detaljer

Fra vegring til mestring

Fra vegring til mestring Fra vegring til mestring Pedagogisk tilrettelegging for voksne med lese- og skrivevansker i utdanning og arbeid - et høgskolekurs for alle som jobber med voksnes læring 15 studiepoeng Fra vegring til mestring

Detaljer

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 28.10.2014 Møtested: Møterom Havnås Møtetid: 14:00 Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget Forfall meldes til telefon 69681616. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling.

Detaljer

ORIENTERING ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE

ORIENTERING ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE ORIENTERING OM ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE Svelvik ungdomsskole 2012/2013 Hva er Alternativ ungdomsskole? Alternativ ungdomsskole er et sosialpedagogisk tiltak innenfor grunnskolen i Svelvik kommune. Det er

Detaljer

Health Check. Opplæring tilpasset deg. Åpne kurs. Opplæring på din skole. Webopplæring. Veiledning fra rådgiver

Health Check. Opplæring tilpasset deg. Åpne kurs. Opplæring på din skole. Webopplæring. Veiledning fra rådgiver Kurskatalog 1 Innhold 2 Tjenester vi tilbyr 3 Administrative kurs 4 Grunnleggende pedagogisk bruk 5 Pedagogisk superbruker 6 Planlegging og vurdering 7 Vurdering i itslearning 8 Småtrinnet 9 Skoleledelse

Detaljer

Unge voksne. vi skaper ringvirkninger

Unge voksne. vi skaper ringvirkninger Unge voksne vi skaper ringvirkninger Tepas Personal as Attføringsbedrift eid av Hedmark Fylkeskommune, Trysil kommune og Engerdal kommune. Vi er etablert i Hamar, Elverum og Trysil 45 ansatte 17 personalkonsulenter

Detaljer

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Se introduksjonsfilmen om utenforskap Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Veileder til deg som søker læreplass i Aust-Agder

Veileder til deg som søker læreplass i Aust-Agder Veileder til deg som søker læreplass i Aust-Agder Velkommen som søker til læreplass Slik søker du læreplass Hvordan behandles søknaden? Er du garantert å få læreplass? Søknad og intervju Forventninger

Detaljer

Meld. St. 20 PÅ RETT VEI

Meld. St. 20 PÅ RETT VEI Tiltak 39 Meld. St. 20 PÅ RETT VEI Utvikle modeller for kvalifisering til læreplass eller Vg3 påbygg Oppdraget i Meld.St. 20 Elever som ikke får læreplass og som mangler faglige forutsetninger for påbygging

Detaljer

Stortingsmelding 20, 2013

Stortingsmelding 20, 2013 Stortingsmelding 20, 2013 Ny GIV nasjonalt for u-trinnet stopper i 2013. Oppfølging for videregående opplæring fra høsten 2013 Kurs for nye 300 lærere i videregående skole x 2/3/4. Fylkeskommunal prosjektleder

Detaljer

Fra introdeltaker til ansatt

Fra introdeltaker til ansatt Fra introdeltaker til ansatt Fagdag Intro-NAV i Numedal Maryann Knutsen IMDi Midt-Norge 1 Hva er ditt samfunnsoppdrag? Bærekraftig samfunnsutvikling forutsetter -aktivitet -deltakelse -medvirkning på alle

Detaljer

Vest-Agder fylkeskommune

Vest-Agder fylkeskommune Vest-Agder fylkeskommune Regionplan Agder 2020 Arly Hauge fylkesutdanningssjef folkestyre kompetanse - samarbeid Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom

Detaljer

Opplæring i bedrift for elever i videregående skole. Landskonferansen APS Bodø 07. April og 08. april 2008

Opplæring i bedrift for elever i videregående skole. Landskonferansen APS Bodø 07. April og 08. april 2008 Opplæring i bedrift for elever i videregående skole Landskonferansen APS Bodø 07. April og 08. april 2008 1 Kort om Kias Kias, Krapfoss Industrier AS Drevet siden 1954 Besøk oss på www.kias.as for mer

Detaljer

Overgang mellom grunnskole og videregående. Rutiner for grunnskolene i Vadsø

Overgang mellom grunnskole og videregående. Rutiner for grunnskolene i Vadsø Overgang mellom grunnskole og videregående Rutiner for grunnskolene i Vadsø Overgang mellom Plan for overgang grunnskole- Mål: Sikre god overgang fra grunnskole til Unngå omvalg /frafall Opprettholde og

Detaljer

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner Plattformens innhold: Hvorfor en utdanningspolitisk plattform? KS utdanningspolitiske mål Innsatsområder og forventninger KS oppfølging

Detaljer

Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127

Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127 (Her skal det settast inn eit bilete ihht. grafisk profilmal) Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127 INNHOLD: 1 Overordnet mål... 3 2 Faglig utvikling...

Detaljer