Om stemme og rettleiing i fagleg og vitskapleg skriving

Transkript

1 Om stemme og rettleiing i fagleg og vitskapleg skriving Norunn Askeland Høgskolen i Buskerud og Vestfold NMBU HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1 Flø (2013): Me og deiandre. Om lindukar, Framstegspartietog bygda som sosial konstruksjon Det står ei løe i heimbygda mi. Ja, det står mange løer der, men eg har lyst å snakke litt om nett denne eine. Den vert kalla Bysgardløa, og høyrer til nettopp Bysgarden altså «bytesgarden» mellom Ytreflø og Midtflø. Det er lenge sidan no at han Sigurd og ho Signe avslutta drifta der og far min tok i bruk jorda som leigejord det må vel vere nær 40 år sidan det no, trur eg. Framover mot 2000 vart det klart at etterkomarane ønska å selje jorda, og det vart naturleg for bror min å kjøpe. Med på kjøpet fylgde også den gamle løa. Dei siste 30 til 40 åra hadde den mest vore nytta som lagerplass for alt mogleg skrot som framleis sorterte under kategorien «kjekt å ha», for sidan løa stod der og taket enno var tåleleg tett, kunne det stuast inn der til så lenge. Men etter kvart trong løa vesentleg vedlikehald, og saman med to andre eldre løer pluss ein handfull uthus og sumarfjøsar var det rett og slett ikkje løyseleg for bror min og dottera å hanskast med Bysgardløalenger HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD 1

2 Flø (2013) Hausten 2005 leverte dei søknad om riving. Som ho sa, dottera til bror min: «Eg ville berre verte kvitt litt dårleg samvit, eit vitnesbyrd om alt arbeidet me ikkje rekk over». Verst var det kvar gong ho såg at vinden hadde fere med enno ein del utav veggen. Det var gjerne vårane ho såg det best, medan ho svinga kring novene med gjødselen. Ho var så lei av alle svingane mellom desse ubrukelege bygningane, og verre var det med ein fôrhaustar på sida. No gledde ho seg til ho fekk svaret på søknaden og kunne få fjerna løa. «Slik den står no», sa ho, «er den einast til skam og vitnar om vanskjøtsel». Svaret Svaret kom fyrst langt utpå sumaren 2007 og var heller nedslåande. Ut ifrå brevet kjem det fram at kommunen hadde sendt saka til høyring hjå Fylkeskonservatoren, og han har frårådariving. Konservatoren gjorde, ut ifrå to bilete søkaren hadde lagt ved søknaden, ei vurdering og kom fram til at løa var mogleg å berge. Vidare spekulerte han på kva slags hus som er hengt på og meinte at nettopp det huset var særleg interessant. «Det var då voldsomtfor eit nummer han gjer ut av Güllik-Ola-stova då», seier bonden medan ho ristar på hovudet. «Dei kunne då berre ha teke ein telefon til kva fløssing som helst og fått vite at tilbygget einast er eit utrangert bustadhus som vart flytta hit og nytta som dass og grisehus». Men mest interessant er likevel ordlyden Fylkeskonservatoren nytta i brevet HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 3 Vitskaplege tekstar er så mangt There are numerous scientific discourses. (Halliday 2004 x:v) Vitskaplege artiklar Forskingssøknader Populærvitskap Fagbøker Lærebøker Debattbøker Mediedebatter etc Kva for eindiskurs har trangasterammer? I kva fag? Metaforer i vitenskap og fagtekster, HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD 2

3 Kva er stemme? Eit menneske bak teksten? Kva slags stemme? (Veum 2013) Må det vere ei personleg stemme? Er det ein vestleg ide? (Elbov 1998) Heller kalle det identitet? (Ivanic 1998) HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VEST FOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 5 Skrivemønster og IMRoD-struktur På full fart inn i skolen Femavsnittsmodellar Writing frames heilt ned på setningsnivå IMRoD: Introduksjon, metode, resultat og Diskusjon Mykje brukt i naturfaglege tekstar No også vanleg i humanistiske fag og samfunnsfag Ein reiskap for å strukturere teksten og få «de akademiske filosofene til å innse at de bare har begrenset plass til rådighet» (Helstad og Hertzberg 2013:235) HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VEST FOLD PROFESJONSHØGSKOLEN HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD 6 3

4 Tekstkulturar Dei to kulturane(snow 1959, 2001) Naturvitskaplegefag vskulturfag «Ikke bare er det en stor kløft mellom de to kulturene. Det er også en fiendtlighet og mangel på vilje til forståelse. I stor grad refererer naturfagene og kulturfagene til helt forskjellige begrepsmodeller begrepsmodeller som synes vanskelig å forene. Det trengs en motorvei over denne kløften. (Nils Christian Stenseth, 2009) Samfunnsfaga eit tredje alternativ? HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 7 Skrivemønster fører til buktaling i høgare utdanning? Mønster gir føring for vurdering av tekstar: «Assessmentcanthenbecomea test oftheextentto whichstudents have complied with the requirements of the writing frame, in a somewhat simplistic tick-box way not oftheirablilityto understand, argueand think critically in a discipline» (Fulford 2009:224). Masseutdanning og behov for «quick-and-easy technique»: «at precisely the point in an education when language should become troubling, it is routinized» (s. 233) Å utvikle ei stemme tek tid. Vi begynner alle med å låne andres ord, men vi kan skjerpe deiog bruke deitil eigne føremål. Cavell: «thehavingofa languageis an allegoryofhavinga self» Å finne stemma si er einkontinuerlig prosess og ei gjenføding inn i språket og inn i «seriousspeech», som det akademiske fellesskapet er avhengig av. Dette kan einikkjeutvikle med hjelp av skrivemønster. Slike mønster kan tvert imot føre til buktaling HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD 4

5 Det personlegespråket (Moi 2001:149 f) Det personlege språket vs det framandgjerande språket Finne einmåte å skrive på som anerkjenner andre: dialog, ordskifte, samtale, engasjement, respons Inga generell oppskrift på ein personleg skrivemåte. Det personlegeer ikkjenokogitt, men ei oppgåveå løyse for den enkelte. Det viktige er å skrive om nokosom betyr noe for einsjølv, i håp om at det også vil bety nokofor andre. Kritikk av rådandepraksis i norsk skule og i høgare utdanning HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 9 Flø: Me og dei andre: disposisjon Innleiing om løa (søknad om rivingav ei løe, empiri) Svaret (på søknaden, empiri) Frå kuling til Moods(om utviklinga i bygda, empiri) Spørsmålet (formålet med artikkelen) Tvilen (om folk som tviler på «ekspertane», empiri) Framstegspartiet(om årsaker til partiets framgang, empiri) Kommodifiseringsideologi og rural gentrifisering(teori og analyse) Forbruket (alt er kulissar og symbol) Kommodifisering av det rurale (nisjeprodukt og gardsturisme) Reklame, folk og det rurale blikkfang(om å selje bondekulturen) Postmoderne ruralitet(kopien av tingen er betre enn tingen) Nye rurale ressursar(fellesgodar gjort om til varer) Trendy liv i rurale kulissar kontraurbanisering (einkamp om definisjon av det rurale) Mistillit og kulturell motstand (Vi gløymerbygdefolket i strevet etter å gjere oss lekre for «dei andre». Oppsummering og konklusjon) HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD 5

6 Kva kan vi lære av kreativ skriving (creative non-fiction)? (Caulley 2008) «for years I have yawned my way through numerous supposedly exemplary qualitative studies». Første avsnitt viktig Slå an tonen, vise retning («Det står ei løe i heimbygda mi.») Ta tak i og stimuler lesaren, som er nysgjerrig. Interessant og informativ tittel: («Me og deiandre: Om lindukar, Framstegspartiet og bygda som sosial konstruksjon») Vis fram menneske t.d. gjennom samtalar(som ho sa, dottera til bror min») HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 11 Skrivegrep (2) Ikkjefaktalessingog begrepshopping Bruk scener, fang samtalarog sjå saka med andre sine auge: «Dette er då vanvit», sa ho og sågpå meg. Dei blanke augovitna om ei undertrykt kjensle av maktesløyse og fortviling. «Kva er det dokke tenker på?» spurte ho meg. «Dokke?» «Ja, deier då sånn som deg alle i hop, universitetsutdanna forstårsegpåararsom har gått seg fast i ei fantasiverd og trur det går an å leve av å selje såpe og lindukarfråei gamalløe i sørvestkuling og regn.» (s 154) Bruk av realistiske detaljar: «Men sist på 90-talet og fyrst på 2000-talet skjedde det eitskift. Eitknippe arkitektar, skodespelarar, designarar, stylistarog baristaeretablerte seg med sine eigne designarmøblertearkitekthusog eigne preferansarom det rurale.» «grendene inngår som perfekt tilpassa representasjonarfor ei jamt veksandenorsk middelklasse med sans for havlys, blomstra dressjakker og kløyvde oksekalvar på sprit.» (s 155 med forklaring i fotnote) HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD 6

7 Skrivegrep (3) Metaforar, gjerne folks eigne: «Dei delerikkje«ekspertkunnskapen» levertav bygdesosiologaneog landbruksøkonomane Snarare avviser deiden som irrelevant og verkelegheitsfjern dårskap kokt i hop på eit kontor i byen.» (s 156) «Dei må då ha gått heilt av hengsla!» sa Per en, og lurte på om «... dei ikkje har større tillit til folk sin forretningssans?» «Eg er ikkje i tvil hadde denne løa vore slik ei gullgruvesom han Indresøvde trur, hadde den jaggu ikkje fått stått i ro lenge..., nei sopass kjenner eg grannane mine». Sjølv Astrid, som har vore sjølve motoreni mykje av det kristne organisasjonsarbeidet i grenda og som elles pleier vere nokso var i uttalinganesine, såg no ut til å vereopprørt. «Alt har blitt slik her no» sa ho, og meinte at «det er som å bli invadert dei let oss ikkje bestemme noko slag lenger.» HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 13 Skrivegrep (4): «Eigne» metaforar «Endringanekan melese i landskapet, både det materielle fysiske landskapet og det sosiale og mentale landskapet.» (s 158) «Såpestykka og lindukaneformeleggror ut av hjulspora etter det produktivistiske landbruket»(s 158) «Det er fråtenkjararsom Baudrillardog Debordat ideen har spreiddseg. Ideen som har fôra retorikken og gitt oss trua på at om bøndene berre lærer seg å stimulere forbrukarane sin hunger etter distingverandesymbolprodukt, då vil marknadensyte for både rikdom og velstand.» (s 161) «Sjølvom dåverandelandbruksminister Lars Sponheim kanskje ikkjeveit kven Baudrillarder, var det likevel lett å høyre eitvisst postmoderne gjennomslag i talen han heldtpå den nasjonale kongressen for økologisk landbruk i november «Dette er vegen ut av uføret vi har hamna i», sa han (Sponheim, 2003), og snakka om nisjeproduktsom Skjåkskinka og ost fråden blinde ku.»( s 161) HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD 7

8 Skrivegrep (5): Metafor og ironi «Fotografar, grafikarar, tekstforfattarar og stilistar, alle driver dei aktivt og presenterer grendene og det rurale. Dei framstiller røyndomen slik dei meiner kunden vil ha den, dei flyttarden nyastetraktoren ut av biletetog let den gamle stå. Dei leier mjølkekyrainn på setervollen, dei vaskar og steller ho og børstar både rompaog panna slik at ho framstårlike lytefri som ein pinup-modell i sportsbilreklamane. Bondekulturen og bygde-noreg skal seljast for millionar, og då lyt dokka pyntast.» (s 162) HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 15 Skrivegrep (6) Show, don ttell : «Gulrota går fråå verematen bondefamilien et til å vertedet som skaffarmaten bondefamilien et.» (s 159) (eksemplifisering av teori) Aktive verb: «Dei reiste til Alpaneog sågbyfolk feriere på gardane. Dei såggode døme på velutvikla gardsturisme. Og deikom heim med ny glød og heldtfram det flittige arbeidet deialt hadde starta.» (s 161) Ordval(stryk unødvendige ord og småord) Setningslengdog rytme (varier lengda på setninganeog bruk tretrinnsraketten) Skildring, refleksjon, dialog, handling. (Bruk materialet ditt) Synsvinkel (Bruke første person som observatør og om eigne tankar. Kan referere andres tankar når dei kjem fram i intervju.) Avslutning (enkel, relevant, sitat, tilråding eller appell: «Do the good oldaustralianthingand «have a go» at writingcreativenonfictionin yournextqualitativeresearchreport. At leastit won tbe boring.» (s 448) HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD 8

9 Skrivegrep (7) Korleisgjengi dialog og ev tanke? «A smallminorityofqualitativeresearchersdo not make anychanges. The advicei givemy students is to fix quotations up to make them more understandable but not fix themup to theextentthattheyarenot recognizableas conversation. (Caulley 2008:445) «Researchers can ask the persons about whom they were writingwhattheyarethinkingat anygiven time and quote them». ( s 446) HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 17 Avslutning og posisjonering For dei trur ikkje på det, bygdefolket. Dei trur ikkje såpekokingog lindukutsal frå ei vindskeiv løe er vegen å gå for bygdene. Vanlege bygdefolk kjenner seg ikkje heime i biletet den statsfinansierte middelklasseeliten teiknar av framtidas bygder. Dei opplever seg rett og slett tilsidesett og umyndiggjort i den offentlege debatten om kva retning bygdene skal utvikle seg i. Eg snakka med fleire Flø-folk desse par dagane i heimbygda mi, og sjargongen og ordbruken som dei brukte i omtale av løesakagav meg assosiasjonar til dei same klassiske studiane som Krange og Skogen (2007) nytta som grunnlag for sin artikkel. Både Arbeiderkollektivetav Sverre Lysgaard (1985) og Learning to Labour av Paul Willis (1977) syner at vanlege folk sin avvising av offisiell kunnskap er viktige element i eigen sjølvhevding og identitetskonstruksjon. Og eg tenkte at det er grunn til å minne politikarar så vel som forskarar og prosjektmakararom at me treng å vere varsame. Me treng å erkjenne vår eigen privilegerte posisjonog søke å tilsidesette oss sjølv frå representasjonane si utstråling og formidle mangfaldet av stemmene som finst i det rurale. Me treng å ha i minne det Trevor J. Barnes og James S. Duncan (1992) nemner, nemleg at me lyt vere vare for kor langt me kan hevde å ha forlate våre eigne førestillingar (representasjonar) og interesser i forskinga, gitt at det mesta alltid er forskarane sjølve som har initiert og definert forskingsprosjekta. Det er me sjølve og venene våre som bestemmer kven og kva grupper og tema det skal forskast på. Sirkelkomposisjon (plante og hauste) Sitat, nyansering, kommentering, posisjonering Kontekstualisering, ikkje namedropping Likevel: det kjem ikkje alltid an på kva du seier, men kva for ein stol du sit i (kjønn? posisjon? tekstkultur?) Tekstkulturar påverkar kvarandre. Framtida? HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD 9

10 Forfattaren fortel Fagfellane var ueinige; redaktøren tok grep «Mange akademikarar skriv ting dei ikkje forstår, særleg på engelsk.» «Eghar tungt for å forstå ting sjølvog bruker lang tid på å forstå teoriar, men gjev meg ikkjefør eghar forstått det og kan forklare det for andre.» (Jf.gulrotasrolle i forklaring av teori) «I prinsippet treng det ikkjevereskilnad på vitskaplegog populærvitskapleg skriving.» HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 19 Om tilbakemelding på akademiske tekstar(kjeldsen 2006) Konstruktiv og positiv tilbakemelding Gjerdet gode synleg Vis kva som er uklart og gjeforslag til klargjering Skap balanse mellom støtte og styring Konkret og kriteriebasert tilbakemelding Vertekstspesifikk og sei kvifornokoer godt eller dårleg Gje studenten forståing for akademiske tekstkvalitetar Prosessorientert og nivåbasert tilbakemelding Spør kva som er tekstens fokus Spør kva som kan gjerefokus tydelegare Konsentrer om innhald(ikkje korrektur) i førsteutkastet Spør studenten om arbeids-og skrivemåte Marker i margen framfor å «lese korrektur» HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD 10

11 Litteratur Askeland, N. og L. Wittek Selvstendighet eller buktaling? Om framtidige læreres opplevelse av identitet og stemme i norskfaget. I N. Askeland og B. Aamotsbakken(red.). Syn for skriving. Læringsressurser og skriving i skolens tekstkulturer. Oslo: Cappelen Damm Akademisk Askeland, N. & Maagerø, E. (red.) Om å utfordre vanen. Samtaler om litterær sakprosa. Oslo: Cappelen Damm Akademisk Caulley, D.N Makingqualitativeresearchreports less boring: The techniques of writing creative nonfiction. Qualitative Inquiry 14, 3, Flø, B.E Me og deiandre: Om lindukar, Framstegspartietog bygda som sosial konstruksjon. Sosiologisk tidsskrift, 2, Kjeldsen, J.E Tilbakemelding på tekst. I O.Dystheog A. Samara (red.). Forskningsveiledning på master-ogdoktorgradsnivå. Oslo: Abstrakt forlag Veum, A Lærebokstemma i tre generasjonar. I Maagerø m.fl.: Læreboka studier i ulike læreboktekster. Trondheim: Akademika HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD 11