Direkte rådgivning for unge med sosiale og emosjonelle vansker. Oppsummering for del 1 og del 2

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Direkte rådgivning for unge med sosiale og emosjonelle vansker. Oppsummering for del 1 og del 2"

Transkript

1 Direkte rådgivning for unge med sosiale og emosjonelle vansker Oppsummering for del 1 og del 2

2 Rådgivning Innledning til empowerment og samtalens utfordringer

3 Møte med menneske Løgstrup (1999): Menneske lever i grunnleggende avhengighet til hverandre. Vi har makt over hverandres liv, og vi har aldri med et annet menneske å gjøre uten at vi holder noe av dets liv i våre hender. Dette vil kunne skje både gjennom de korte glimt vi er sammen, og gjennom de lengre møter hvor man utdyper noe. Makten er tidsuavhengig. Refr i Limstrand-06 s. 30

4 Rådgivers rolle Rådgivning handler om å hjelpe mennesker som søker hjelp til å hjelpe seg selv. Det handler også om tilrettelegging av ulike sider ved livet for å sikre at mennesker med spesielle behov får optimale vekstvilkår og bedre livskvalitet. Vektleggingen går på å mestringsstrategier og kompetanseheving der det foreligger enighet om å yte hjelp til en annet menneske eller institusjon Lassen- 02

5 Rådgivningsfokus Gi rådsøker mulighet til å overkomme de hindringer som skaper stagnasjon eller frustrasjon ved egne forsøk på å løse et problem. Gi rådsøker en bredere og dypere kartlegging av egen situasjon Sørge for at prosessen fullføres (Lassen -02)

6 Rådgivers arbeidsredskaper Deg selv- utvikling av rådgivningskompetanse innebærer egenutvikling og selvinnsikt Tverrfaglig rådgivningsarbeid - innsikt i forskjellige systemer synes nødvendig i en helhetlig rådgivningsprosess der flere etater er involvert Jobbe systemrettet innenfor alle sektorene i kommunen- system og individnivå der en har kjennskap til å kunne mobilisere de sosioøkologiske ressursene rundt et individ. (Lassen -02)

7 Teoretisk vektlegging i møte med empowerment Bygger på en humanistisk tradisjon Empowerment (Dunst, Trivette og Deal-94, McCubbin et. al -98). Fokuset er salutognese (Anonowsky -88, Lassen -98 Gjærum -98) Stress og coping (Lazarus og Folkman-91) Positiv sentrering og resiliens (Rutter-85 og Garmezy - 94) Løsningsfokusert rådgivning (Shazer-94 og Langslet-99)

8 7 tema innen Empowerment (Lassen -01refr i Lassen -02) 1. Ser endring som uunngåelig innen et økologisk perspektiv 2. Leter etter menneskers og systemers eksisterende ressurser og muligheter til å øke kompetanse 3. Mener at atferd som gis oppmerksomhet bør være bestyrkende og føre til mestring 4. Bygger på ressurser i både uformelle og formelle former for hjelp 5. Mener støttens form er like vesentlig som hvilke ressurser som mobiliseres 6. Baserer behovsanalyse og intervensjon ut fra brukerens egne behov og initiativ 7. Finner ingen motsetning mellom forebygging og behandling 8 trosretninger innen LØFT (Løsningsfokusert rådgivning. Langslet-99) 1. Ser endring som uunngåelig; stabilitet sees på som en illusjon 2. Leter etter det man tror på 3. Mener det finnes problemer og ikke problemer 4. Tror atferd som gis oppmerksomhet gjentar seg 5. Mener at en ikke må forstå problemet for å løse det - leter heller etter nøkkelen til løsning 6. Tror språk skaper virkelighet 7. Baserer hjelpen på troen på at den saken gjelder,- vet best 8. Tror små endringer skaper større endringer

9 Hvordan rådgivers ferdigheter påvirker rådsøkers prosess Faser Rådgivers evne til Fremmer hos rådsøker Prefase Fase 1 Fase 2 Fase 3 Genuin oppmerksomhet Observasjon og aktiv lytting Anerkjennende responsgivning Verbale og ikke verbale Personliggjøring med respekt, avklare ståsted, konfrontasjon Igangsetting av løsningsforsøk med ydmykhet og dempet entusiasme Konkretisering av mål: Motivering og evaluering Involvering og kontakt Utforskning av problem og ønsker Innsikt/forståelse og visualisering av løsning Målrettet handling og empowerment (Lassen-02. s 54)

10 1.Oppmerksomhetsferdigheter å møtes og etablere kontakt Å legge til rette for at rådsøker kan slappe av, føle seg velkommen og dermed utrykke seg nonverbalt Å legge til rette for at rådsøker kan utrykke seg i personlige vendinger Å få rådsøker til å involvere seg i egen endringsprosess (Lassen -02)

11 1.2.Responsferdigheter Spesifikke spørsmål Speiling av innhold, følelser og mening Utfordrende og undrende spørsmål Positive spørsmål og ressursspørsmål Tilføring av informasjon Oppsummering (Lassen-02)

12 2.3.Personliggjøringsferdigheter Systemrettet arbeid: Ikke ansvarsfraskrive seg noe, men klargjøre felles mål som alle eier og som alle kan arbeide mot. Utfordringsresponser: Gi rådsøker ansvar Vær spørrende Fokuser på styrke Presenter utfordringene gradvis (Lassen-02)

13 Igangsettingsferdigheter Handlingsfasen. Hjelpe rådsøker med: Å definere sine mål i konkrete termer som er realistiske og meningsfulle Å analysere alle mulige alternative strategier for å nå målene Å vurdere strategiene i forhold til rådsøkers verdigrunnlag Å lage en overordnet og spesifikk handlingsplan Å igangsette handlingen Å evaluere og justere handlingsplanen Å avslutte rådgivningsprosessen. (Lassen -02)

14 Rådgivers rolledefinisjon Rådgivning er en prosess der en trenet profesjonell danner en tillitsfull relasjon med en person som trenger hjelp. Relasjonen fokuserer på personlige betydninger av opplevelser, følelser, atferd, konsekvenser og mål. Rådgivning gir mulighet til å utforske og utrykke tanker og følelser i en ikke-dømmende og ikke truende atmosfære. Vogt.-08 s. 340 refr i Haugen m.fl. -08

15 Skille mellom Psykoterapi og Direkte rådgivning for unge med sosiale og emosjonelle vansker Målsetting For hvem? Faglig fokusering og metoder Psykoterapi Dypere personlighetsendring/ symptomlindring Relativt store problemer, diagnose, pasienter Det sykelige det ubevisste, personlighetsproblemer og Psykotisk Personlig rådgivning Mestre vanlige problemer/oppgaver: Takle stress, selvhevdelse/kontroll, utnytte sine ressurser etc Mildere belastninger og problemer, klienter/ rådsøkere Intakte sterke sider, det bevisste og rasjonelle, forebygging/utvikling: personlig, sosialt, utdanning - pedagogisk Sted Sykehus/poliklinikk Skoler, PP- tjenesten, helsesøster Tid Ofte langvarig Som regel kortvarig Utøvere (Vogt-08.s.342 refr i Haugen m.fl.-08) Kliniske psykologer og psykiatere Psykologer, lærere, spes.ped, PPT m.m

16 Empowerment og den gode samtalen i møte med ungdom som har sosiale og emosjonelle vansker

17 Empowerment og mestring i møte med ungdom i skolen

18 Empowerment «Styrking gjennom aktivering og mobilisering av egenkraft». Empowerment eller myndiggjøring står i dag fram som en sentral politisk målsetting rettet mot personer med funksjonsnedsettelser og andre med spesielle behov for hjelp, støtte og omsorg. Tilnærmingen setter fokus på hvordan den etablerte tenkningen om rehabilitering og tjenestebasert omsorg kan føre til umyndiggjøring og undertrykking av brukerne. Opp mot dette setter empowerment -tenkningen tjenestebrukernes rett til innflytelse over sine tjenestetilbud og egen livssituasjon i fokus. "Empowerment" handler om å mobilisere og styrke folks egne krefter, samt å nøytralisere krefter som bevirker avmakt. (Askheim og Starring-08)

19 I NOU 1998:18 beskrives empowerment slik (sitat): Empowerment handler om makt og maktesløshet sett ut fra at maktesløsheten ikke bare er et individuelt problem, men i høy grad sosialt, økonomisk og kulturelt betinget. Empowerment er å styrke den makt den enkelte eller gruppen måtte være i besittelse av for å endre og påvirke uhensiktsmessige forhold. Målet er at personene mer effektivt kan styre sine liv mot egne mål og behov. Det er en direkte forbindelse mellom empowerment og frigjøring". (NOU 1998:18; Hauge 1999).

20 Helhetlig tiltak Empowerment =å styrke de som søker hjelp, gjennom et rådgivningsarbeid der en vektlegger mestringsopplevelse og kompetansehevelse hos alle aktørene. (Dunst, Triette, Deal-94).

21 Empowerment er; Hjelp til selvhjelp ved tilrettelegging for maksimal vekst ved å frembringe de iboende kreftene og ferdighetene hos de impliserte, vektlegge deres muligheter for utvikling og anerkjenne deres personlige valg. Befring-02. Man går fra problemfokusering til mulighetsfokusering. Fra fokusering på selve individet til fokusering på individet i systemet og i gruppe. (Gjærum, Grøholdt, Sommerchild-98 og Lassen -98). Individets utvikling er målet, mens systemene som innehar midlene, må utvikles for å realisere optimale vekstvilkår.

22 Empowerment. Historiske utviklingen og teoretiske grunnlaget for metoden Empowerment: Bronfenbrenners(-79) økologiske modell. Gjensidig påvirkning som danner den teoretiske plattformen. Systemteori som vektlegger kommunikasjonens vesentlige funksjon for menneskelig utvikling og fungering. (Bateson.-72). Foreldrerådgivning = et nasjonalt prosjekt som Kirke og familiedepartementet i 2001 støttet økonomisk. Det var en omfattende 3- årig satsing på å skolere helsepersonell i møte med foreldre.

23 Empowerment. Tre typer forskning som poengterer viktigheten i Empowerment er: 1. Resilience: Beskyttende strategier. 2. Salutognese: Helsebringende strategier. 3. Coping: Livsstrategier.

24 Resilience = Beskyttende faktorer. Mestring Forskere rundt Resilience har identifisert vesentlige faktorer som fremmer barn og ungdom positive utvikling til tross for store belastninger. Resultat: individets positive utvikling er å ha en nær fortrolig, en trygg, stabil emosjonell tilknytning, eller et godt selvbilde.= Kontekstbasert. Det som er individuelt basert ut fra Resiliens er: Temperament, utseende, talenter, eller intelligens. (Hagerty-94, Rutter -85)

25 Salutognese= Helsebringende atferd. 1. Comprehensibility: Det å ha en forståelse av sin livssituasjon. 2. Manageability: Tro på at en kan finne løsninger på livets utfordringer. 3. Meaningfulness: Det å finne mening i å forsøke å finne løsninger på livets utfordringer.= Disse bidragene synes å dempe, lette eller fjerne stressfaktorene i livet for individer og systemer. (McCubbin-98, Margalit, Ravin, og Ankonina-92, Lassen -98).

26 Empowerment- Coping. Strategiforskning som metode mot stress og påkjenninger. (Lazarus og Folkman-91). Modellen gir ikke bare et forståelsesgrunnlag for emosjonelle og problemløsende strategier, men også en ramme for å identifisere hvordan rådgiveren kan hjelpe rådsøkeren med å bygge opp, bygge ut el. styrke strategier.(lassen.-98). Å støtte mennesker i å utvikle denne formen for motstandsdyktighet er Empowerment.

27 Tidlig intervensjon og familiesamarbeid. 7 temaer som kom frem innen tidlig intervensjon og familiesamarbeid var: Tema 1: Behovsanalyse bør være på brukerens egne behov og initiativ. Behov sees ikke på som mangler, men utgangspunktet er de ønsker og vurderinger som rådgiveren må tilrettelegge for. Tema 2: Bygge på styrkene i stede for svakhetene for å sikre vekstvilkår. Resulterer i en bedre interaksjon mellom rådgiver og rådsøker ved at man minimaliserer motstand og styrker motivasjon for innsats. Tema 3: Mobilisering av omgivelsenes støtte rundt familien med vansker.

28 Tidlig intervensjon og familiesamarbeid. Tema 4: Handler om hvordan rådgiveren anerkjenner rådsøkeren. =Gjensidighet. Tema 5: To mål innenfor empowermentmetoden er: 1. Mestringsopplevelser innebærer å tilrettelegge for muligheten til å bruke eksisterende kompetanse og utvikle nye ferdigheter. 2. Prosessens konsekvenser skal bli en styrking av individets krefter i videre møte med livets utfordringer. =Resultat.

29 Tidlig intervensjon og familiesamarbeid. Tema 6: Bygger på et systemisk og økologisk perspektiv. Det betyr å inkludere individets totale livskontekst. Kommunikasjonen i rådgivningskonteksten er den sentrale dimensjonen og gir utslag ved at en møter rådsøker med empati og oppmerksomhet. Avslutter rådgivningen med respekt for rådsøkerens valg og innsats. Tema7: Vektlegge å fremme vekstproduserende adferd i motsetning til å fokusere på å løse eller forebygge problemer. Rådsøker skal føle seg som hovedaktør under samtalen og tillegger seg hovedansvaret for utviklingen.

30 Motivasjon og tillit til egen mestringsevne

31 Noen mennesker er som en løvetann; de kan vokse rett opp av asfalten og klare seg bra på tross av et dårlig utgangspunkt. Mellom en tredjedel og en fjerdedel klarer seg bra tross et dårlig utgangspunkt. De har ofte utviklet gode ferdigheter for å komme seg på sporet igjen. Stipendiat Oddgeir Friborg ved Institutt for psykologi, Universitetet i Tromsø.

32 Stipendiat Oddgeir Friborg ved Institutt for psykologi, Universitetet i Tromsø. Kan man måle mestring? Undersøkelser på mestring viser: 1. Selvbilde og selvtillit; At man har tro på egne ressurser og evner, er optimistisk og ikke er bekymringsfull. 2. En familie som fremmer mestring karakteriseres ved godt samhold, nærhet, god konfliktløsning og rom for positive og negative følelser. 3. Å ha mange venner hjelper nødvendigvis ikke, men heller det å ha et par nære fortrolige og at vennskapet preges av en viss gjensidighet. livssituasjoner?

33 Mestring som mulighet Hvem er disse mestrende individene og hvorfor greier de seg? Se på egenskaper og kjennetegn ved deres livssituasjon og studere prosesser og mekanismer som utvikler de sterke sidene hos den mestrende eleven. En nær fortrolig (Rutter-79 refr. I Grøholdt og Sommerchild-06) Mestring kan ikke sidestilles med det å løse et problem, da det for noen problemer ikke gis løsninger, men likevel mestringsmuligheter. (Rutter 81 refr. I Gjærum, Grøholdt og Sommerscild-06)

34 Fra Patogenese til Salutogenese Patogenese- sykdomsutvikling står i en relasjon til salutogenese opprinnelsen til sunnhet. Salutogenese er en helhetlig teori laget av Antonovsky(-78). Avgjørende av hvordan vi greier oss, er vår opplevelse av sammenheng. Da må vi: Kunne forstå situasjonen Ha tro på at vi kan finne frem til løsninger Finne god mening i å forsøke på det. (Antonovsky-87 refr i Gjærum, Grøhold og Sommerchild-06 s. 52)

35 Salutogent samfunnsyn. Modell fra Antonovsky-92 Complexity: Det kompliserte menneske i en Komplisert Verden Conflict: Komplekssystemer skaper konflikt= Valgmuligheter Coherence= Sammenheng Chaos= Kaos Civility. Tre viktige betingelser; lojalitet, respekt og motarbeidelse av overgrep og undertrykkelse Coercion= Tvang, tvinge frem Gjærum, Grøhold og Sommerchild-06.s. 56

36 Mestringens vilkår Tilhørighet 1. Dyaden -minst en fortrolig 2. Familien - forutsigbarhet, bekreftelse og tilhørighet. 3. Nettveket - fellesskapet i verdier, sosial støtte Kompetanse 1. Kunne noe 2. Være til nytte 3. Få og ta ansvar 4. Utfolde nestekjærlighet 5. Møte og mestre motgang Egenverd Motstandskraft Sommerchild-06. s. 58 refr i Gjærum, Grøholt og Sommerchild-06

37 Ambivalens- endre egen atferd Motivasjon for å endre egen atferd består av 4 faktorer: Faktor 1: Hva setter i gang en endring - personens grunner for endring? Faktor 2: Retning for endring og hvilke målsettinger ungdommen har Faktor 3: Intensitet - hvor sterkt ønsker en å forandre,- er en preget av pågangsmot utholdenhet, og villig til å prioritere bort visse fordeler ved å fortsette? Faktor 4: Opprettholdelse - personens innsats over tid etter å ha etablert nye vaner. Klarer en å holde oppe intensiteten når fristelser og andre hindringer melder seg? Vogt-08. s.378. refr i Haugen m.fl.-08

38 Rådgiverens møteplass i forhold til rådsøkeren Små forsøk på endring, øker i sin tur motivasjonen og styrker mestringstilliten ytterligere. Rådgivning med vekt på formaninger eller konfrontasjoner vil være bortkastet eller virke mot sin hensikt når personen er lite motivert og har svak mestringstillit. = Motstand Anerkjenne de positive sidene ved problematferden og å utforske den Vogt-08. s.378. refr i Haugen m.fl.-08

39 Elevsamtalen En kilde til danning og vekst.

40 Communicare Å gjøre felles Samhandling i en vid forstand De som inngår i en relasjon er begge ansvarlig for den Mennesker kan ikke la være å kommunisere. Å ikke kommunisere er også kommunikasjon (Bateson)

41 Den profesjonelle samtalen Davis 1995: Rådgivning er å lytte til og snakke med mennesker. Lassen 2000: Rådgivning er en kommunikativ prosess mellom to eller flere mennesker hvor samspillet er definert i klare rammer med hensyn til forholdets karakter, dets innhold og tidsbegrensning.

42 De vanskelige samtalene Ropstad og Tønnesen (1998) behandlet spørsmål om hvordan læreren møter elever som opplever kriser, sorg og omsorgssvikt. Bli ikke stående handlingslammet, men vis handling ved å trekke inn nødvendige hjelpeinstanser. Ord blir fattige når individer har det vanskelig. Vise oppriktig omsorg og oppmerksomhet, gi ro og tid til å lytte sammen og søke en forståelse= Anerkjennelse. Kinge (2006)

43 Kartlegging, analyse og vurdering Fase 1A. Innsamling av data Fase 1B. Analyse, vurdering og problemdefinering Fase 1C. Klargjøring av mål og delmål med eksterne fagfolk og instanser. Innhenting av mer informasjon Fase 3A. Observasjon Samtale med eleven Samtale med foresatte Fase 3B. Systematisering, analyse Vurdering og problemdefinering Fase 3C. Vurdere tiltak Fase 3D. Utarbeiding av handlingsplan - framdriftplan. Vurdering av valg av tiltak Fase 2A. Informasjonsinnhenting Hjelpetiltak Fase 2B. Valg av tiltak Fase 2 C. Utarbeidelse av handlings og framdriftsplan Hjelpetiltak Fase 4: Tiltak i skole Tiltak på individnivå Foreldresamarbeid Samarbeid med aktuelle ressurssystemer Evaluering og oppfølging Fase 5. (Claussen -06)

44 Samtalen som dialog Fokusert oppmerksomhet Anerkjennelse Våge å nærme seg vanskelige spørsmål Vilje til bevegelse / endring

45 De vanskelige samtalene Ungdom av rusmisbrukere Ungdom som er rusmisbrukere Ungdom som har vært utsatt for overgrep Ungdom med ulike konflikter på privatarenaen og den offentlige arenaen Ungdom som er involvert i andre former for sorg og krise Etisk dilemma: Taushetsplikten NB: Hensikten med taushetsplikten er at den alltid skal komme individet til gode (Limstrand 2006, s.44)

46 Målsetting / idealet Å gi eleven lyst på livet, mot til å gå løs på det og ønske om å bruke og utvikle videre det de lærer. ( ) Opplæringen skal møte barn og unge på deres egne premisser og samtidig føre dem inn i grenseland der de kan lære nytt ved å åpne sinn og prøve evner. Barns nysgjerrighet er en naturkraft. LK06 Generell del

47 Pedagogens rolle i elevsamtalen Det vanskelige: Om å love for mye Om å ha samtale for samtalens skyld Utfordringen: Skape balanse mellom for mye og for lite (samsvar mellom elevenes forventninger og det de får igjen (Limstrand -06)

48 Det anbefales.. Å gå på leting etter tilgangsnøkler - å gradvis finne ut og nærme seg elevens verden Å skrive referat umiddelbart etter samtalen At pedagogen selv utformer egne skjema etter hvert som de vinner egen erfaring med samtalene (Limstrand -06)

49 Språk og makt Pedagogen skal være den som ser eleven. Eleven er den som skal bli sett. Språket er sentralt i læreprosessen. Pedagogen må komme eleven i møte med et språk han/hun forstår. (Limstrand -06)

50 Selvoppfatning Med selvoppfatning mener vi enhver oppfatning, forventning, tro og viten som en person har om seg selv. (Skaalvik. E og Skaalvik S.-88.) Elever med lav selvoppfatning har mer angst og stressrelaterte symptomer i læringssituasjoner enn elever med høyere faglig selvoppfatning. (Bandura -86 og Covington -92).

51 Selvoppfatning: Fordi selvoppfatning har emosjonelle overtoner, blir det en nær sammenheng mellom selvoppfatning og motivasjon og mellom selvoppfatning og livskvalitet. (Skaalvik og Skaalvik.-88).

52 Selvoppfatning: Våre ulike roller i samfunnet gir ulike selvoppfatninger etter hvor vi befinner oss. Identitet brukes dels synonymt med selvoppfatning. Reel selvoppfatning - den sosiale selvoppfatningen - hvordan en føler seg i samspill med omverdenen er en del av den reelle selvoppfatningen. Ideell selvoppfatning er hvordan en ønsker å være/fremstå. Å akseptere seg selv- Selvakseptering innebærer å se seg selv med respekt og aksept. (Skaalvik og Skaalvik.-88).

53 Når signalene om overgrep kommer: 1. Skal saken meldes? 2. Hvis eleven ber deg om ikke å fortelle det til noen 3. Si og vis at du tror på henne/ham 4. Beskytt eleven og unngå bebreidelser 5. Prøv å leve normalt 6. Gi eleven tid til å bearbeide hendingene 7. Vær observant på egne reaksjoner (Hoem Kvam-01).

54 Saksgangen i møte med overgrep Ringe barnevernet, anonymt. Kan elevens signaler tyde på overgrep? (Bidra ril trygge oppvekstvilkår 1-3) To rettslige forhold når man får misstanke om seksuelle overgrep er; 1) anmeldelsesplikten( 139), 2) taushetsplikten (- skal ikke hindre en anmeldelse). Undersøkelse av legespesialist. (B.v kan sende eleven til undersøkelse. (Ansatte i skole må ha foresattes godkjennelse. Legen melder til politi eller b.v hvis det ikke er gjort). PPT kan også vurdere enkeltsaker hvis det kommer forespørsler fra en skole.

55 Selvmord og selvmordsforsøk blant unge. Hva er rådgivers rolle?

56 Mestring og selvmordsatferd Påkjenninger Neg. hendelser Vedv. problemer Senket terskel alkohol smitte impulsivitet Mestringsressurser indre ytre Nils Petter Reinholdt RVTS- Helse Øst fagteam selvmordsforebygging/sykehuset Innlandet Enhet for selvmordsforebygging Et vippepunkt Mette Ystgaard 1998

57 Negative hendelser Tap Nils Petter Reinholdt RVTS- Helse Øst fagteam selvmordsforebygging/syke huset Innlandet Enhet for selvmordsforebygging /1/33800_1.ppt Avvisning Skuffelse Tunnel-syn Nye problemer Følelser Engstelig Hjelpeløs Sinne, skyld Verdiløs Uten håp Fanget Sunne alternativer Problemløsning Søker støtte Setter seg nye mål Usunne alternativer Trekker seg unna Tar risker Rusmisbruk Det er ingen vei ut av problemet Smerten vil aldri ta slutt Føler at selvmord er den eneste løsningen

58 5 råd ved de første møter Ta handlingen på alvor Motivasjon for å mestre Behov for å forstå det problemet som skal løses. - Lytt til det den unge forteller Er ressursinstanser koplet inn? Gi mulighet for de unge å snakke, - ofte om rent praktiske forhold. Ha kontakt med familien eller andre pårørende. (Grøholdt -06 refr i Gjerum, Sommerchild og Grøholt-06.s ) og Nils Petter Reinholdt RVTS- Helse Øst fagteam selvmordsforebygging/sykehuset Innlandet Enhet for selvmordsforebygginghttp://www.legeforeningen.no/asset/33800/1/33800_1.ppt

59 Holdninger Kan påvirke rådgivers tanker og følelser i møte med en person i selvmordsfare I en akuttfase - ikke tiden for å reflektere rundt egne holdninger, eller ta stilling til tanker og holdninger man aldri har tenkt tidligere Viktig: De holdninger vi har, påvirker møtet med den selvmordsnære- gjenspeiler det vi sier og gjør i en intervensjon Nils Petter Reinholdt RVTS- Helse Øst fagteam selvmordsforebygging/sykehuset Innlandet Enhet for selvmordsforebygginghttp://www.legeforeningen.no/asset/33800/1/33800_1.ppt

60 Samtalen Balanse mellom aktiv pågående v.s respekt/grenser Vær direkte og konkret Lytt, vis vilje til å forstå Ta på alvor Problemløsende holdning/åpne opp for alternativt samarbeid med andre instanser RVTS- Helse Øst fagteam selvmordsforebygging/sykehuset Innlandet Enhet for selvmordsforebygginghttp://www.legeforeningen.no/asset/33800/1/33800_1.ppt Ikke komme med for raske råd og forslag! Lytte til hvorfor de ønsker å dø Deretter: lytte til grunner for å leve Grøholt -06. refr I Gjærdrum, Sommerchild og Grøholdt-06

61 Faktorer som kan gi beskyttelse Små barn/søsken. mot selvmord Nettverk, kontakt med familie/venner. Kontaktevne. Kunne mobilisere, erfaring med gode mestringsstrategier. Evner å oppsøke og ta imot hjelp. Nils Petter Reinholdt RVTS- Helse Øst fagteam selvmordsforebygging/sykehuset Innlandet Enhet for selvmordsforebygginghttp://www.legeforeningen.no/asset/33800/1/33800_1.ppt

62 Følelser en samtale kan gi hos oss som hjelpere Panikk- følelse av utilstrekkelighet og hjelpeløshet Frykt hva skjer dersom jeg forsøker å hjelpe og vedkommende allikevel gjør et forsøk? Frustrasjon - jeg har ikke tid til dette akkurat nå Ergrelse følelse av å bli brukt og manipulert med denne oppmerksomhetssøkende atferden Hjelpeløshet var jeg i hennes/hans situasjon, ville jeg også vurdert selvmord Motstridende følelser hvis noen ønsker å ta sitt eget liv, har ingen rett til å hindre dem. Nils Petter Reinholdt RVTS- Helse Øst fagteam selvmordsforebygging/sykehuset Innlandet Enhet for selvmordsforebygginghttp://www.legeforeningen.no/asset/33800/1/33800_1.ppt

63 Nærmiljøet Tilbudet varierer fra kommune til kommune kriseteam/kommunale ressursgrupper Primærlege/legevakt utekontakter, helsesøster, rådgivere på skolen, øvrig helsepersonell Spesialisthelsetjenesten BUPO, DPS/Poliklinikk, evt: innleggelse Nils Petter Reinholdt RVTS- Helse Øst fagteam selvmordsforebygging/sykehuset Innlandet Enhet for selvmordsforebygginghttp://www.legeforeningen.no/asset/33800/1/33800_1.ppt

64 Konkrete kontakter for ungdom i vanskelige livssituasjoner

65 Lavterskeltilbud ADHDforeningen.( ) Angstringen Norge. ( ) o Anonyme Alkoholikere ( ) Welhavensgt Bergen

66 Lavterskeltilbud Anorexia ogbulimia Rådgivning ( ) Bekymringstelefon Voksne for barn.( ) Homofiles ungdomstelefon ( ) Landsforbundet mot stoffmissbruk ( )

67 Lavterskeltilbud Sjelesorgsenteret ( ) Oversikt over lokale hjelpetilbud for ungdom finnes på

68 KIRKENS SOS Kirkens SOS er en døgnåpen krisetjeneste som tilbyr tid og oppmerksomhet til den som trenger noen å snakke med. Bemannet av frivillige medarbeidere innringer kan være anonym Krisetelefon: Internet:

69 Enhver befinner seg i livets elv, full av mangler og problemer - mestringen av problemet er livet selv. Antonovsky-96

70 Anbefalt litteratur til emne; Askheim, O.P. (2004). Fra normalisering til empowerment. Ideologier og praksis i arbeid med funksjonshemmede. Oslo. Gyldendal norsk forlag. Askheim, O. P og Starrin, B.(2008). Empowerment i teori og praksis. Oslo. Gyldendal Akademiske. Befring E.2001: Spesialpedagogikk. Oslo Cappelen Akademiske Forlag Dale, G. (2006). Fra konflikt til samarbeid. Grunnbok i konfliktarbeid med ungdom. Oslo. Cappelen forlag. Gjærdrum,B, Grøholt,B og Sommerschild. (1998). Mestring som mulighet. I møte med barn, ungdom og foreldre. Gyldendal Akademisk Haugen,R, Børresen,R, Nilsen, V, Raundalen, M, Rosenvinge,J, Schultz, J-H og Vogt, A.(2008): Barn og unges læringsmiljø 3- med vekt på sosiale og emosjonelle vansker. Kristiansand. Høyskoleforlaget Kinge, E. (2006).Barnesamtaler. Oslo. Gyldendal akademisk. Lassen,L. (2002).Rådgivning. Kunsten å hjelpe. Oslo. Universitetsforlaget. Limstrand, K. M. (2006):Elevsamtalen. En kilde til danning og vekst. Bergen. Fagbokforlaget Kvello, Ø.(2008): Oppvekst. Om barn og unges utvikling og oppvekstmiljø. Oslo. Gyldendal Akademisk. Nordahl T. 2006: Eleven som aktør. Oslo Universitetsforlaget Retterstøl, N. Ilner, S. (2008). Mestring av livsvansker. Om kriser og psykisk helse. Oslo. Gyldendal akademiske.

71 Gruppediskusjoner Gi en anonym beskrivelse av en ungdom fra skolen din som du antar, eller har, atferdsvansker. Hvilke forhold og faktorer ved disse elevene, deres bakgrunn og skolesituasjon vil kunne forklare deres tilpasningsvansker?

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer?

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer? Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer? Eli Nordskar, rådgiver/psykomotorisk fysioterapeut Lærings- og mestringssenteret (LMS) UNN Tromsø

Detaljer

Du må ha fått for å kunne gi! Haarklou-08.

Du må ha fått for å kunne gi! Haarklou-08. Møte i et relasjonelt perspektiv Du må ha fått for å kunne gi! Haarklou-08. Med få ord kan jeg forandre verden- Gutt ved Spesialskolen Mulberry Bush. Pøbelskolen - Tiltakskole for de som faller ut av videregående.

Detaljer

Odd Erik Germundsson: odrik@online.no www.mestringskurs.no Mestringspedagogikk - veien til egenverd og motstandskraft

Odd Erik Germundsson: odrik@online.no www.mestringskurs.no Mestringspedagogikk - veien til egenverd og motstandskraft Odd Erik Germundsson: odrik@online.no www.mestringskurs.no Mestringspedagogikk - veien til egenverd og motstandskraft Østlandsk Lærerstevne Lørdag 3. november 2012 Mestring er å sette mennesket fri fra

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen / Lasse Dahl 1 19.09.2011 Hva bidrar

Detaljer

Endringsfokusert rådgivning

Endringsfokusert rådgivning Endringsfokusert rådgivning Hvordan fremme adferdsendring hos mennesker som av helsemessige årsaker trenger endre livsstil - med utgangspunkt i den enkeltes situasjon og forutsetninger? Elin Amrud Intensiv-

Detaljer

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008 Selvhjelp og igangsetting av grupper Trondheim 9 og 10 januar 2008 1 Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag, oppdragsgiver og oppgaver 2 Mål for kurset Å sette seg

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting v/psykologspesialist Elin Fjerstad Innhold Begrepet mestring på godt og vondt Hva skal mestres? Nøkkelen til mestring god selvfølelse Å forholde seg til

Detaljer

Odd Erik Germundsson: odrik@online.no www.mestringskurs.no Mer enn lekser mestring, integrering og sosial mobilitet

Odd Erik Germundsson: odrik@online.no www.mestringskurs.no Mer enn lekser mestring, integrering og sosial mobilitet Odd Erik Germundsson: odrik@online.no www.mestringskurs.no Mer enn lekser mestring, integrering og sosial mobilitet Troms fylkeskommune 27. januar 2011 Mestring er å sette mennesket fri fra feil, mangler,

Detaljer

Vi utvikler oss i samspill med andre.

Vi utvikler oss i samspill med andre. Barnehagens innhold Skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg, lek, læring og danning er sentrale deler. Vår pedagogiske plattform bygger på Barnehageloven og Rammeplan for barnehager. Vi legger

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

F I R F O T M O D E L L E N Kartleggings-verktøy

F I R F O T M O D E L L E N Kartleggings-verktøy F I R F O T M O D E L L E N Kartleggings-verktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret for barnets helse og utvikling Fylles ut sammen med foresatte Aktuelle samarbeidspartnere: familien

Detaljer

Odd Erik Germundsson: odrik@online.no www.mestringskurs.no Mestring er en prosess som skaper egenverd og motstandskraft

Odd Erik Germundsson: odrik@online.no www.mestringskurs.no Mestring er en prosess som skaper egenverd og motstandskraft Odd Erik Germundsson: odrik@online.no www.mestringskurs.no Mestring er en prosess som skaper egenverd og motstandskraft Høyskolen i Østfold 28. februar 2013 Mestring er å sette mennesket fri fra feil,

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme v/ seniorrådgiver Grete Flakk Side 1 Gjøvik 05.11.14 Utfordringer i foreldrerollen foreldre

Detaljer

Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp?

Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Selvhjelp og igangsetting av grupper Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag Oppdragsgiver Oppgaver Mål for kurset Å sette seg i stand til å sette igang selvhjelpsgrupper

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO

BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Disposisjon Utgangspunkt Barn som bor hjemme Belastet omsorgssituasjon Motstandsdyktighet Relasjonskompetanse Barnehage

Detaljer

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak Helsefremmende tiltak Nr. 1 Planlegge å gjennomføre tiltak og aktiviteter som kan fremme psykisk og fysisk helse hos barn og unge. Kunnskap om psykisk helse Kunnskap om fysisk helse Forstå sammenheng mellom

Detaljer

Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget

Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget Formål Barne- og ungdomsarbeiderfaget skal bidra til tilrettelegging og gjennomføring av pedagogiske tilbud for barn og unge i alderen 0 18 år. Barne-

Detaljer

Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde

Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde Studentoppgave 1. klasse, deltid Innledning Jeg vil i denne oppgaven skrive om barns selvfølelse og selvbilde, og hvordan den voksnes rolle i det

Detaljer

1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN

1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN 1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN Bang. Modell: Storaas er med på å forme er med på å forme ORGANISASJONENS KULTUR SAMSPILLET MELLOM MENNESKER HVILKEN SAMHANDLING OG KULTUR ØNSKER

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker

Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker Har et sterkt ønske om å bidra med noe meningsfullt i forhold til andre Engasjerte og handlingsorienterte Har som ideal å være sterke og mestrende

Detaljer

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 Psykologiske prosesser for mestring av kroniske lidelser DET ER BARE Å AKSEPTERE Psykologspesialist Christel Wootton, Poliklinikk for Rehabilitering, AFMR,

Detaljer

Rådgivning til foreldre med hørselshemmete nyfødte

Rådgivning til foreldre med hørselshemmete nyfødte Rådgivning til foreldre med hørselshemmete nyfødte Ingeborg Ørn, audiopedagog Hørselssentralen, CI-teamet ingeborg.orn@rikshospitalet.no PLATTFORM I OPPFØLGINGSARBEIDET Kunnskap om små barn, høreapparattilpasning

Detaljer

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig.

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et sett av

Detaljer

Ungdom og rusmisbruk. Nye modeller for forebygging og behandling?

Ungdom og rusmisbruk. Nye modeller for forebygging og behandling? Ungdom og rusmisbruk. Nye modeller for forebygging og behandling? Forelesning ved konferansen Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler. 10. November 2008. Fokus områder: Utstøtning Stigmatisering

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet

Detaljer

Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Innhold. Innledning... 13

Innhold. Innledning... 13 Innhold Innledning... 13 Det helhetlige mennesket... 13 Helheten er mer enn summen av delene... 14 Integrasjonsprosessen... 16 Gjøre hverandre bedre... 17 Kommunikasjonsprosessen... 18 Betydningen av mestring...

Detaljer

ET MENTALT TRENINGSSTUDIO

ET MENTALT TRENINGSSTUDIO ET MENTALT TRENINGSSTUDIO Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv Selvhjelp Norge Erna H. Majormoen Gjøvik, 20.oktober 2015 Betraktninger

Detaljer

Gjennomføring av frisklivssamtalen

Gjennomføring av frisklivssamtalen Gjennomføring av frisklivssamtalen Veileder ved Frisklivssentralen har ansvar for å ta opp adferd som berører deltakers helse. Samtidig kan det oppleves som utfordrende å snakke om endring av helseadferd.

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER Bakgrunn, hvorfor: Tromsø kommune har utarbeidet en strategiplan mot mobbing i skoler og barnehager. Denne lokale handlingsplanen skal være en konkret

Detaljer

Individuell skriftlig eksamen. FAF 313- Fysisk aktivitet i psykisk helsevern. Mandag 4. mai 2015 kl. 10.00-12.00. Hjelpemidler: ingen

Individuell skriftlig eksamen. FAF 313- Fysisk aktivitet i psykisk helsevern. Mandag 4. mai 2015 kl. 10.00-12.00. Hjelpemidler: ingen 1- ÅRIG PÅBYGNINGSTUDIUM I FYSISK AKTIVITET OG FUNKSJONSHEMMING 2014/2015 Individuell skriftlig eksamen i FAF 313- Fysisk aktivitet i psykisk helsevern Mandag 4. mai 2015 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler:

Detaljer

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage Årsplan Gamlegrendåsen barnehage Barnehageåret 2012-2013 Velkommen til Gamlegrendåsen barnehage 2012-2013. Dette barnehageåret fokuserer vi på omsorg, leik, læring og danning i perioder gjennom året. Vi

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon til endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Treningskontaktkurs 26.10.15- Verdal Program for timen

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal handlingsplan SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole glad og nysgjerrig Innhold Innledning 1.0. Mål 1.1. Kunnskapsløftet 1.2. Definisjon

Detaljer

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO»

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» «ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv V/ ERNA HELEN MAJORMOEN L I N K O S L O 1 0 Å R 3 1. O K

Detaljer

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal dugnad Vi tilbyr veiledning, kompetanse og stimulerings-midler. Kommunen mobiliserer og utvikler tiltak og samarbeid. Kompetansesenter

Detaljer

Habilitering av barn og unge utfordringer for fremtiden

Habilitering av barn og unge utfordringer for fremtiden Habilitering av barn og unge utfordringer for fremtiden kort presentasjon av boken ved redaktørene SOR konferanse 14. november 2011 Bidragsytere SOR initiativ Universitetsforlaget innsats for habiliteringsfeltet

Detaljer

Tilnærming til ungdom- erfaring fra ARA poliklinikk (Psykiatrisk ungdomsteam)

Tilnærming til ungdom- erfaring fra ARA poliklinikk (Psykiatrisk ungdomsteam) Tilnærming til ungdom- erfaring fra ARA poliklinikk (Psykiatrisk ungdomsteam) Klinisk sosionom Anne Marie Willesen Spesialsykepleier Karen Reinholtsen Øidne PUT (Psykiatrisk Ungdomsteam) Etablert i midten

Detaljer

Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 a) Behandleren hvordan unngå å bli den nyttige idiot. b) Om motivasjon og livsstilsendring

Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 a) Behandleren hvordan unngå å bli den nyttige idiot. b) Om motivasjon og livsstilsendring Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 a) Behandleren hvordan unngå å bli den nyttige idiot. b) Om motivasjon og livsstilsendring v/psykologspesialist Nils E. Haugen Hva bør du som behandler være oppmerksom

Detaljer

Proaktive strategier hva er dét, og

Proaktive strategier hva er dét, og Proaktive- og Reaktive strategier i samhandling med barn og unge Proaktive strategier hva er dét, og hva vil det si i hverdagen? Problematferd Problematferd kan defineres som: Kulturelt avvikende atferd

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Årsplan Venåsløkka barnehage

Årsplan Venåsløkka barnehage Årsplan Venåsløkka barnehage 2012-2013 Forord Vi fortsetter arbeidet med den nye årsplanmalen som har sitt utspring i «Kvalitetutviklingsplanen». Vår årsplan har samme inndeling som den. Hvert kapittel

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

Samfunn, religion, livssyn og etikk

Samfunn, religion, livssyn og etikk Samfunn, religion, livssyn og etikk Emnekode: BBL120_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår,

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012 Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer Jan Steneby 02.01.2012 Program Konsekvenser for barn, konsekvenser for voksne og familien Konsekvenser forts mestring og resilience Fokus på hva

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene Ahus barnehagene Besøksadresse: Nordbyhagaveien 33, 1474 Nordbyhagen Postadresse: Akershus universitetssykehus HF, 1478 LØRENSKOG Telefon: 02900 Telefaks: 67 96 88 61 Menneskelig nær faglig sterk VIRKSOMHETSPLAN

Detaljer

Pedagogikk 1. studieår

Pedagogikk 1. studieår Pedagogikk 1. studieår Emnekode: BFD100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Fagpersoner

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker

Detaljer

Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi. 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1

Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi. 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1 Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1 Hver pasient bærer sin egen lege inni seg. De kommer til oss og kjenner ikke denne sannheten.

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten

Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten Hvorfor arbeidet er igangsatt Nasjonale retningslinjer for forebygging

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet

Detaljer

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Heidi A. Zangi, sykepleier/phd-student Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter (NRRK) Diakonhjemmet sykehus, Oslo HVA FORELESNINGEN

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

HVA HAR MINORITETSUNGDOM BEHOV FOR?

HVA HAR MINORITETSUNGDOM BEHOV FOR? 06.11.2015 HVA HAR MINORITETSUNGDOM BEHOV FOR? Ellen Sletten Minoritetsrådgiver IMDi 1 KUBEN Åpnet august 2013 42000 m2 beliggende på Økern i Oslo + BiKuben Nær 2000 elever og studenter, 350 ansatte, 1500

Detaljer

Årsplan for Hol barnehage 2013

Årsplan for Hol barnehage 2013 Årsplan for Hol barnehage 2013 Hol barnehage der barn, foreldre og personale gleder seg til å komme hver dag. Hol barnehage med barnas natur og kulturopplevelser i sentrum Årsplanen bygger på FN s barnekonvensjon,

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 PLANLEGGINGSARBEID Vurdringsskala Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Vurderingskriterier Mål Kandidaten

Detaljer

VERDI-DOKUMENT. Malm 2013 1

VERDI-DOKUMENT. Malm 2013 1 VERDI-DOKUMENT Malm 2013 1 Visjon Jekta AS har som visjon for sin virksomhet: Gi folk muligheter I dette legger vi at alle hos oss skal bidra, slik at hver enkelt som kommer til oss skal få muligheter

Detaljer

Foreldremøte høst 2011. Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder

Foreldremøte høst 2011. Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder Foreldremøte høst 2011 Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder Rammeplanen Omsorg Lek Læring Sosial kompetanse Språklig kompetanse De sju fagområdene: Kommunikasjon,

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE PEDAGOGISK PLATTFORM FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE PEDAGOGISK PLATTFORM FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE PEDAGOGISK PLATTFORM FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE 2 Hva er en pedagogisk plattform: En pedagogisk plattform

Detaljer

Elisabeth Høstland Søbstad helsehus Pårørendearbeid. Foto: Helén Eliassen

Elisabeth Høstland Søbstad helsehus Pårørendearbeid. Foto: Helén Eliassen Elisabeth Høstland Søbstad helsehus 2013 Pårørendearbeid Foto: Helén Eliassen 1 Demensplan 2015 Ca 70 000 personer med demens i Norge Hver person med demens har 4 pårørende ( ca 280 000 pårørende som i

Detaljer

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE Legges ved henvisning til Pedagogisk Psykologisk Tjeneste ( PPT). Ved henvisning skal det være opprettet stafettlogg. Barnets navn: Fødselsdato: Morsmål: Barnehage: Nb!

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Bjørnefaret 9, 3320 Vestfossen Skole: 32 25 21 20 SFO: 95 11 83 67 Barnehage: 32 75 19 06

Bjørnefaret 9, 3320 Vestfossen Skole: 32 25 21 20 SFO: 95 11 83 67 Barnehage: 32 75 19 06 1 Bjørnefaret 9, 3320 Vestfossen Skole: 32 25 21 20 SFO: 95 11 83 67 Barnehage: 32 75 19 06 2 FOKUSOMRÅDER A. Omsorg og trygghet Barna i SFO har trygge rammer og omsorgsfulle voksne Barna har grunnleggende

Detaljer

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Barnehagens 4 grunnpilarer: Læring gjennom hverdagsaktivitet og lek Voksenrollen Barnsmedvirkning Foreldresamarbeid Disse grunnpilarene gjennomsyrer alt vi gjør i barnehagen,

Detaljer

Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer.oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3, 4) -70 sider

Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer.oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3, 4) -70 sider Pensumliste Emnekode GL5-10 PEL2 Emnenamn: Pedagogikk og elevkunnskap2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning 5-10 Semester: Haust og vår Årstal: 2015 2016 Samla sidetal: Om lag 1080 Sist oppdatert: 26.06.2015

Detaljer

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1 Depresjon Målrettet atferdsaktivering 1 Kunnskap Terapeuten bør ha kunnskap om: depresjonens kliniske uttrykk, forløp og konsekvenser sårbarhetsfaktorer, utløsende faktorer og opprettholdende faktorer

Detaljer

Pasientforløp. Å leve med livstruende sykdom

Pasientforløp. Å leve med livstruende sykdom Ambulant rehabiliteringsteam Pasientforløp Å leve med livstruende sykdom Kreftsykepleier Kristin Bergum 7.10.2009 Å LEVE MED LIVSTRUENDE SYKDOM: Perspektiver: behandling - rehabilitering - lindring Spesialister

Detaljer

Skikkethet vs egnethet

Skikkethet vs egnethet Skikkethet vs egnethet Er det en rett å bli helsepersonell dilemma i utdanningsprosessen Hva er skikkethet og hva er egnethet? I Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, FOR-2006-06-30 defineres

Detaljer

Organisasjonsutvikling som kulturarbeid

Organisasjonsutvikling som kulturarbeid Organisasjonsutvikling som kulturarbeid Fagutvikling kan være innføring av nye tiltak eller evaluering og justeringer av etablerte tiltak. Fagutvikling kan også være innføring av nye metoder eller det

Detaljer

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Side 2 av 11 Innledning Inndeling og innhold vurderes og revideres fortløpende. Konstruktive innspill fra poster/enheter/samarbeidspartnere

Detaljer

Pedagogikk 3. studieår

Pedagogikk 3. studieår Pedagogikk 3. studieår Emnekode: BFØ102_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester

Detaljer

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Margunn Rommetveit Høgskolelektor Høgskolen i Bergen Avdeling for Helse og Sosialfag Institutt for sosialfag og vernepleie Kommunikasjon

Detaljer