Du må ha fått for å kunne gi! Haarklou-08.

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Du må ha fått for å kunne gi! Haarklou-08."

Mina Marte Kleppe
7 år siden
Visninger:

1 Møte i et relasjonelt perspektiv Du må ha fått for å kunne gi! Haarklou-08.

2 Med få ord kan jeg forandre verden- Gutt ved Spesialskolen Mulberry Bush. Pøbelskolen - Tiltakskole for de som faller ut av videregående. Eddie Eidsvåg

3 Overgrep mot barn. Artikkel av Magne Raundalen. BT: 07.des.-08. Du installerer en varig frykt ved å påføre barnet fysisk smerte. Kroppen er i beredskap og har sine hjelpemannskaper som skiller ut beroligende midler som heter kortisol. Dette stoffet demper uroen i hjernen. Å leve i økt frykt med økt kortisol hemmer læring, og at det på lengre sikt kan skade hukommelsesfunksjonen. Du kan aldri slå respekt inn i et barn, du kan bare slå respekten ut av en barn Kortisol&x=28&offset= Lest

4 Joseph LeDoux oppdaget en kjertel i den emosjonelle hjernen som fikk benevnelsen Amygdala eller C.I.A (Common Integrated Area). Denne kjertelen er en slags psykisk vaktpost i hjernen, og hjernens spesialist på følelser. Når et sansesignal går til hjernen går det ikke direkte til cortex for logisk tolkning og analyse, men derimot direkte til en følelsesmessig tolkning i den emosjonelle hjernen via den nyoppdagede snarveien til Amygdala. Dette gjør at følelsene tar styringen over den logiske/ analytiske delen av hjernen. Et eksempel på dette er når vi blir sint og mister vår følelsesmessige kontroll. Amygdala stiller spørsmål om dette er noe jeg er redd, misliker, gjør meg vondt osv. Hvis dette er tilfelle sender Amygdala faresignaler til resten av hjernen som ofte medfører automatiske forsvarsreaksjoner (går til reptilhjernen). Nervebanen til følelsessenteret er dermed langt raskere enn nervebanen til den intellektuelt tenkende del av hjernen. Dette gjør at følelsene i mange tilfeller dominerer hjernens evne til logisk og objektiv tenkning. ~steinny/images/bilder/hjernen2.jpg&imgrefurl= nline.no/~steinny/kap10/hjernen_og_coaching.htm&h=200& w=202&sz=4&hl=no&start=5&um=1&usg= ngqoftobsofn sy2gzffygn1v_yq=&tbnid=p0abqfjby70- FM:&tbnh=104&tbnw=105&prev=/images%3Fq%3DAmygdal a- %2Bf%25C3%25B8lelsessenteret%2Bi%2Bhjernen%26um% 3D1%26hl%3Dno%26sa%3DN. lest

5 Relasjon Buber-92; I menneskelige relasjoner vil vi føle oss enten som objekt eller som subjekt i en relasjon. Tilsvarende vil vi betrakte relasjonspartneren som enten subjekt eller objekt. De upersonlige relasjonene som vi har til mennesker, av profesjonelle eller andre nødvendige grunner, er eksempler på relasjoner der vi er objekt for hverandre, og der det fungerer greit. (s. 13. Sollenes-08).

6 Relasjoner The meeting of two people is like the meeting og two chemical substances. If anything happens, both are chaned. (C:Jung). Finne sirkulære relasjonsmønstre- ikke lineære. Tørre å stille seg sårbar. Relasjonen mellom mennesker forteller hvem vi er i forhold til hverandre. ( Sollenes-08).

7 Relasjoner Relasjonen påvirker partene, og disse påvirker i neste instans relasjonen. Dette er en gjensidig og sirkulær prosess. Interaksjonen i relasjonen kan ha kvaliteter som aktørene ikke viser hver for seg. Vår forståelse av sosiale situasjoner blir å betrakte som en vekselvirkning mellom vårt eget og andres bidrag i situasjonen. (Sollenes-08).

8 Om å ta den andres perspektiv Mead (-74) peker på betydningen av de andre aktørenes forventninger til den handlende aktøren. Den overordnede prosessen kan være et eksempel på symbolsk interaksjonisme. = slik vi oppfatter andres forventninger, slik vil vi etter hvert innrette vår atferd. Vi vil da få en refleksiv rolleovertagelse, en rolle slik vi oppfatter at den andre har lært oss den. Habermas bruker forståelsesorientert handling der en går aktivt inn i dialogen og stiller spørsmål for å få bekreftet eventuelle ulike oppfattelser i dialogen.(gunneriussen-99) (s. 21.i Sollenes-08).(s.211 i Nordahl, Sørlie, Manger og Tveit-07).

9 Den gode dialogen Dialog er når tosidigheten - gjensidigheten er på plass. Dialog kjennetegnes ved åpenhet og stor grad av symmetri i kommunikasjonen. Dialog= DIA=gjennom LOG=ord. Målsettingen er å føre dialogen gradvis over til mer mulighet. Eleven skal altså lære bokstavelig talt å sette ord på det. Dialogen bidrar til produksjon av mening. Å vise empati i dialog gjør læreren i stand til å se verden slik eleven ser den.(sollenes-08).

10 Det sosiale samspillet Ulike sosiale systemer danner rammer og setter betingelser for hvordan vi handler. Vi tilpasser våre handlinger eller vår atferd til de omgivelsene vi til enhver tid er i. Vi er med å påvirke våre egne omgivelser og det sosiale systemet er endret rundt deg.= En systemisk forståelse av handlinger og atferd innebærer derfor at det foregår en interaksjon mellom omgivelsene og det enkelte individ. (Nordahl, Sørlie, Manger og Tveit-07).

11 Selvoppfatning Med selvoppfatning mener vi enhver oppfatning, forventning, tro og viten som en person har om seg selv. (Skaalvik. E og Skaalvik- 05.) Elever med lav selvoppfatning har mer angst og stressrelaterte symptomer i læringssituasjoner enn elever med høyere faglig selvoppfatning. (Bandura -86 og Covington -92 refr, i Skaalvik og Skaalvik-05). Kontrollorienterte lærere og foreldre ødelegger indre motivasjon og selvregulering hos barna. (Deci og Ryan-85).

12 Selvoppfatning: Fordi selvoppfatning har emosjonelle overtoner, blir det en nær sammenheng mellom selvoppfatning og motivasjon og mellom selvoppfatning og livskvalitet. (Skaalvik og Skaalvik.-05).

13 Selvoppfatning: Våre ulike roller i samfunnet gir ulike selvoppfatninger etter hvor vi befinner oss. Identitet brukes dels synonymt med selvoppfatning. Reel selvoppfatning - den sosiale selvoppfatningen - hvordan en føler seg i samspill med omverdenen, er en del av den reelle selvoppfatningen. Ideell selvoppfatning er hvordan en ønsker å være/fremstå. Å akseptere seg selv- Selvakseptering innebærer å se seg selv med respekt og aksept. (Skaalvik og Skaalvik.-05).

14 Person interaksjonsprosess kontekst Psykologiske karakteristika Sosialt miljø TID TID Biologiske karakteristika Fysisk miljø

15 Elevenes subjektive sannhet Har forhåndskunnskap om sin egen atferd, enten den er å betrakte som god eller problematisk. Det er først og fremst de opplevde sidene ved problematferden de kan si noe om. Det som er sant for eleven er sant uansett, selv om andre ville sagt ting på en annen måte. Læreren må prøve å forstå det eleven forstår. Dette er elevenes subjektive sannhet. (Sollenes-08).

16 Relasjoner Voksne som har god relasjon til barn og unge, ser ut til å oppleve mindre atferdsproblemer enn voksne som ikke har en slik relasjon.= Et fundamentalt menneskelig behov.(heggen-03refr. I Sollenes-08). Relasjoner er noe som utspilles mellom mennesker, og ikke noe som sitter i mennesker.(hennum-02 refr. I Sollenes-08).

17 Relasjonens betydning Står i motsetning til autoritetsutøvelse Den nære relasjonsetableringen er den voksnes ansvar i kraft av rollen som oppdrager. Etablering av gode relasjoner kan være: Etablering av tillit Se den enkelte ungdom Verdsetting Anerkjennelse Å være i posisjon til kommunikasjonkommunikative handlinger er at begge parter er sannferdige i forhold til hverandre. (Habermas i Eriksen og Weigård-99)

18 Relasjonens betydning Oppdragerstil- kontroll og varme. S. 218 i Nordahl, Sørlie, Manger og Tveit.-05 Kontroll + Autoritær Autoritativ - Varme + Forsømmende Ettergivende -

19 Litteraturliste Aase, H.(2006). Altered Reinforcement Mechanisms in Children with Attention- Deficit/Hyperactivity Disorder. Oslo. Department of Psycology. Faculty of Social Sciences. UiO. Askland, L og Sataøen, S.O.(2006). Å høyre til. Utviklingspsykologiske perspektiv på barns oppvekst. Oslo. Gyldendal akademisk. Befring, E og Tangen, R. (2002). Spesialpedagogikk. Oslo. Cappelen Akademiske forlag. Befring,E og Tangen, R. (2008). Spesialpedagogikk. Oslo. Cappelen Akademiske forlag. Duvner, T. (2004). AD/HD, impulsivitet, overaktivitet og konsentrasjonsvansker. N.M.DAMM & SØN. Foucault. (1973). Galskapens historie. I opplysningstidens tidsalder. Oslo. Gyldendal Foucault, M. (1977). Overvåkning og straff. Det moderne fengsels historie. Oslo. Gyldendal Haug, P. (1998). Spesialpedagogiske utfordringer. Oslo. Gyldendal Akademisk. Nordahl,T, Sørlie, M-A, Manger, T og Tveit, A. (2007). Atferdsproblemer blant barn og unge. Teoretiske og praktiske tilnærminger. Bergen. Fagbokforlaget. Nordin-Hultman,E.(2004). Pedagogiske miljøer og barns subjektskaping. Oslo. Pedagogisk Forum. Skaalvik, E og Skaalvik, S. (2005). Selvoppfatning, motivasjon og læringsmiljø. Oslo. Tano Aschehoug. Sollenes, T. (2008). Problematferd i et relasjonelt perspektiv. Bergen. Caspar Forlag. Solvang, P. (1999). Skriftspråk, læring og avvik. Rapport 3. SEFOS- senter for samfunnsforskning.

Like dokumenter

NETTVERKSSAMLING ANKENES OG FRYDENLUND. Relasjonen lærer-elev 1. februar 2012

NETTVERKSSAMLING ANKENES OG FRYDENLUND Relasjonen lærer-elev 1. februar 2012 VANSKELIGE ELEVER ELLER VANSKELIGE RELASJONER? Vi forsøker å forstå og forklare situasjoner ut fra en kategorisering som gir