Demensomsorg og omsorg til eldre med psykiske lidelser.

Transkript

1 NO EN Demensomsorg og omsorg til eldre med psykiske lidelser. Behandling av og omsorg for mennesker med demens er den største utfordringen i framtidens eldreomsorg. Mennesker med demens og andre alderspsykiatriske lidelser har behov for et bredt sammensatt tilbud som går på tvers av helsetjenestens organisering og berører ulike profesjoner. Som student får du bred innsikt og kunnskap om disse problemstillingene. Studiet er tverrfaglig. Det er nett- og samlingsbasert DEMENSOMSORG OG OMSORG TIL ELDRE MED PSYKISKE LIDELSER Studiepoeng 30,0 Type studium Kortere studier/kurs Startsemester Høst 2015 Språk Norsk Fakultet Studiested Profesjonshøgskole n Bodø Søknadsfrist Studieprogramansvarlig Studieveileder YRKESMULIGHETER Studiet kvalifiserer for arbeid med mennesker med alderspsykiatriske tilstander og demens både i kommuner og spesialisthelsetjenesten. VIDERE UTDANNING Studiet kan inngå som en del av master i klinisk sykepleie. OPPTAKSKRAV 3-årig helse- /sosialfaglig høgskole- eller universitetsutdanning. Minimum et års relevant fulltids arbeidserfaring etter endt utdanning. Side 1 av 9

2 Programoversikt 1. STUDIEÅR OVERSIKT Høst 2015 Demens og alderspsykiatri 1 SY261H 15 SP Obligatoriske emner 30 Studiepoeng Vår 2016 Demens og alderspsykiatri 2 SY262H 15 SP Side 2 av 9

3 Studieplan DEMENSOMSORG OG OMSORG TIL ELDRE MED PSYKISKE LIDELSER Den tverrfaglige videreutdanningen i demens og alderspsykiatri er ett av satsingsområdene i offentlig eldrepolitikk og det er behov for å styrke kompetansen i demensomsorg og alderspsykiatri. Hensikten med Videreutdanningen i demensomsorg og omsorg for eldre med psykiske lidelser er å kvalifisere for arbeid i demensomsorg og alderspsykiatri i tråd med de føringene som er gitt i demensplanen OPPTAKSKRAV 3-årig helse- /sosialfaglig høgskole- eller universitetsutdanning. Minimum et års relevant fulltids arbeidserfaring etter endt utdanning. BESKRIVELSE AV STUDIET Studiet drøfter helsearbeiderens ansvar for mennesker med demens og andre alderspsykiatriske lidelser. Studiet vektlegger personorientert omsorg der den sykes ressurser er det ledende prinsipp for yrkesutøvelsen. Menneskets avhengighet og solidaritet med den svake er videre et bærende grunnlag for utdanningen. Mennesker med demens og andre alderspsykiatriske lidelser har behov for et bredt sammensatt tilbud som går på tvers av helsetjenestens organisering og berører ulike profesjoner. Videreutdanningen er organisert som et tverrfaglig studietilbud for ulike helse- og sosialprofesjoner som arbeider med demensproblematikk på ulike tjenestenivå. Studiet vil således være en verdifull arena for styrking av samhandlingskompetanse med sikte på å utvikle et mer helhetlig tilbud til disse pasientgruppene. Studiet har også fokus på betydningen av kunnskapsbasert praksis samt kunnskap og økt bevissthet om rammefaktorenes (kultur, ressurser, etikk og politikk) betydning for yrkesutøvelse. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Etter endt utdanning skal kandidaten: Ha avansert kunnskap innenfor fagområdene demens og alderspsykiatri Ha utvidet kunnskap om egen rolle i det tverrfaglige samarbeidet og kunne samarbeide med pasient, pårørende og andre yrkesprofesjoner og etater samt frivillige organisasjoner Ferdigheter Etter endt utdanning skal kandidaten: Kunne analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger relatert til demensomsorg og alderspsykiatri Kunne utføre kognitive kartleggingsmetoder Kunne kommunisere om faglige problemstillinger både med spesialister og med allmennheten Generell kompetanse Etter endt utdanning skal kandidaten: Ha økt interesse og engasjement for å jobbe med mennesker med demens og andre alderspsykiatriske lidelser og deres familier Kunne anvende kunnskaper i demens og alderspsykiatri i behandling, omsorg og veiledning av eldre og deres pårørende Ha et kritisk perspektiv på egen yrkespraksis og økt evne til å reflektere over problemstillinger i fagområdene demensomsorg og alderspsykiatri på grunnlag av forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap EKSAMEN OG VURDERINGSFORMER Vurderingsformene omfatter tre individuelle obligatoriske arbeider fordelt over to semestre samt to hjemmeeksamener. Innlevering av et obligatorisk arbeid samt en hjemmeeksamen i høstsemesteret. Innlevering av to obligatoriske arbeider samt en hjemmeeksamen på vårsemesteret. EKSAMENSBESTEMMELSER, VURDERING OG KARAKTERFASTSETTING Eksamensbestemmelser finnes i "Forskrift om studier og eksamen for Universitetet i Nordland (UiN)" samt "Retningslinjer for eksamenskandidater ved UiN". Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Karakter kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent. Side 3 av 9

4 AKTUELLE FORSKRIFTER OG SENTRALE BESTEMMELSER 'Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Nordland (UiN)' og lokale reglement og retningslinjer på lover, forskrifter og retningslinjer KOSTNADER Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. AVSLUTTENDE EKSAMEN Avsluttende eksamen på studieprogrammet er en hjemmeeksamen. UTENLANDSOPPHOLD Ikke aktuelt. REALKOMPETANSE Opptak på bakgrunn av realkompetanse etter gjeldende regler. PROGRAMEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser og av studieprogramansvarlig. Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Side 4 av 9

5 Emnebeskrivelser (2) Demens og alderspsykiatri 1 SY261H Emnet drøfter helsearbeiderens faglige grunnlag for forståelsen av demens og alderspsykiatriske problemstillinger. Forskjellige oppfatninger av menneskesyn, helse og sykdom inngår i denne sammenhengen. Alderdomsforståelse diskuteres i relasjon til sosialgerontologiske perspektiver. Videre drøftes kommunikasjonens spesielle betydning for fagfeltet. I emnet redegjøres det for forskjellige typer av demenssykdommer og alderspsykiatriske lidelser. Faglige utfordringer i diagnostisering, behandling og ulike tilnærmingsmåter drøftes særskilt. Det gis en innføring i temaene yngre personer og utviklingshemmede med demens. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. DEMENS OG ALDERSPSYKIATRI 1 SY261H Studiepoeng 15,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk Høst 2015 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 1. studieår Bodø Profesjonshøgskole n Søknadsfrist :00:00 KJELL HARALD RØLI Emneansvarlig Universitetslektor Tlf: E-post: kjell.h.roli@nord.no LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Studenten skal etter fullført emne Ha inngående kunnskaper om alderdom i et sosialgerontologisk perspektiv Ha omfattende kunnskaper om symptomer, diagnostisering og behandlingsprinsipper innenfor alderspsykiatriske lidelser og demens Ha omfattende kunnskaper om medikamentell behandling av personer med demens og alderspsykiatriske lidelser Ha omfattende kunnskaper om yngre personer og utviklingshemmende med demens Ha inngående kunnskap om kommunikasjonens betydning for forståelsen av demens og alderspsykiatriske lidelser Ferdigheter Studenten skal etter fullført emne Kunne anvende kognitive kartleggingsmetoder i kontrollerte omgivelser Generell kompetanse Studenten skal etter fullført emne Kunne forstå sammenhengen mellom holdning til alderdom og synet på demens og alderspsykiatriske lidelser Kunne forstå sentrale begreper (helse- og sykdomsbegrepet, menneskesyn) og deres relevans for forståelsen av demens og alderspsykiatriske lidelser Kunne analysere faglige problemstillinger i relasjon til sosialgerontologiske teorier Kunne analysere faglige problemstillinger i relasjon til kunnskaper i demens og alderspsykiatri Side 5 av 9

6 FORKUNNSKAPSKRAV Tilsvarende krav til opptak på videreutdanningen i demensomsorg. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Ingen PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Daatland, S.O.og Solem, P.E (2011) Aldring og samfunn. Fagbokforlaget. Kap.1,3,4,5,6 og 7. Engedal, K. (2008) Lærebok - Alderspsykiatri i praksis. Tønsberg: forlaget aldring og helse. Kap.1,4,5,9,10,13,14 og 15. Engedal, K. og Bjørkløf G. H. (20014) Depresjon hos eldre-psykologisk og biologisk forståelse og behandling. Hertervig Forlag. Kitwood, T. (1999) En revurdering af demens: personen kommer i første række. Frederikshavn: Dafolo, Kap. 1,2,3,4,5 og 6. Magnil, M, Gunnarsson R & Bjørkelund, C. (2011). Using patient-centered consultation when screening for depression in elderly patients: A comparative pilot study. Scandinavian Journal of Primary Health Care, 29: Thorsen, Kirsten (1998) Kjønn, livsløp og alderdom. Bergen: Fagbokforlaget, s * Aakhus, E. og Rachid Ayati,R. (2012) Psykiatrisk sykelighet i somatisk sykehus en nødvendig nisje for alderspsykiateren? UNDERVISNINGSFORM Undervisning nettbasert med ukesamlinger. Det legges vanligvis opp til to samlinger med til sammen ca. 6 dager. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesning, seminar og nettbasert undervisning. VURDERINGSORDNING Hjemmeeksamen, 1 Uker (første gang 2015 høst). Obligatorisk arbeid, teller 0/100 av karakteren (første gang 2015 høst). PRAKSIS Ingen. EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Side 6 av 9

7 Demens og alderspsykiatri 2 SY262H Emnet drøfter profesjonell handlingsutøvelse med henblikk på utvikling av et kvalitetspreget tjenestetilbud for mennesker med demens og andre alderspsykiatriske lidelser. Den profesjonelle yrkesrollen utøves i spenningsfeltet mellom brukernes behov, samfunnets forventninger og helsearbeiderens faglige, etiske og juridiske ansvar. Tema som autonomi og samtykkekompetanse gjennomgås og utfordringer relatert til rettssikkerhet for personer med demens og bruk av tvang omhandles spesielt. Tverrfaglig samarbeid og samarbeid mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten er et sentralt tema. Emnet vektlegger videre betydningen av samarbeid med pårørende samt samarbeid med frivillige organisasjoner. Miljøterapeutiske tiltak i demensomsorg og alderspsykiatri er også viktige tema innenfor emnet. For å stimulere til kunnskapsbasert praksis gis det en innføring i kunnskapsutvikling og dokumentasjon av egen yrkespraksis, og det gis også opplæring i databasesøk og kildekritikk. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. DEMENS OG ALDERSPSYKIATRI 2 SY262H Studiepoeng 15,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk Vår 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 1. studieår Bodø Profesjonshøgskole n Norsk Søknadsfrist :00:00 KJELL HARALD RØLI Emneansvarlig Universitetslektor Tlf: E-post: kjell.h.roli@nord.no Side 7 av 9

8 LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Studenten skal etter fullført emne: Ha kunnskap om fagområdets utfordringer, politiske mål og rammebetingelser Ha økt kunnskap om menneskets rett til å delta aktivt i eget behandlingsopplegg Ha inngående kunnskap om pårørendes situasjon og hjelpebehov Ha inngående kunnskap om ulike miljøtiltak og tilnærmingsmåter Ha kunnskap om forskningsmetoder og forskningsetikk Ferdigheter Studenten skal etter fullført emne: Kunne utføre prosjekter og utviklingsarbeid på eget arbeidssted og formidle omfattende selvstendig arbeid Kunne ta initiativ til tverrfaglig samarbeid ved å anerkjenne og gjøre bruk av andre faggruppers kompetanse og frivillige medarbeidere på en hensiktsmessig og fleksibel måte Kunne organisere og iverksette tiltak i samarbeid med pasient, pårørende og andre yrkesgrupper i helsevesenet Generell kompetanse Studenten skal etter fullført emne: Kunne analysere og kommunisere om faglige problemstillinger i demens og alderspsykiatri i relasjon til kravet om faglig forsvarlig praksis Kunne artikulere og reflektere over egen fagutøvelse Kunne planlegge og dokumentere egen virksomhet innenfor fagfeltet Kunne begrunne vurderinger og beslutninger innen alderspsykiatri og demens på et rettslig, faglig og etisk holdbart grunnlag Vektlegge betydningen av å anvende kunnskap og forskning i egen praksis for å utvikle og kvalitetssikre tjenestetilbudet FORKUNNSKAPSKRAV krav tilsvarende opptak til videreutdanning I demens. Fullført SY261H Demens og alderspsykiatri 1 ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Ingen Side 8 av 9

9 PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Dezuttera, J. Wiesmannb, U. Apersc, S. and Luyckxa, K. (2013) Sense of coherence, depressive feelings and life satisfaction in older persons: a closer look at the role of integrity and despair. Aging & Mental Health, Vol. 17, No. 7, Engedal, K. og Bjørkløf G. H. (20014) Depresjon hos eldre-psykologisk og biologisk forståelse og behandling. Hertervig Forlag. Kap. 12,13,14,15,16 og 17. Edvardsson, D. (2012) Vårdklimaet en underskattad aspekt i svensk demensvård. I: Edberg A.K. (red). Att møta personer med demens. Studentlitteratur AB, Lund, s * Fossland, T. Thorsen, K. (2010) Livshistorier i teori og praksis. Fagbokforlaget.s * Heggen, K. (2010) Profesjon og identitet. I: Molander, A., Terum, L.I. (red.) Profesjonsstudier. Oslo: Universitetsforlaget, s * Hellstrøm, I. Noland, M. og Lundh, U. (2005). `We do things together. A case study of `couplehood in dementia. Sage publications. vol 4(1) Jakobsen, R., Homelien, S. (2011) Pårørende til personer med Demens. Gyldendal Norsk forlag A/S. Knudsen, M. og Ekeland, T. J.(2012) Autonomiens betydning og vilkår ved ambulante akutteam. En teoretisk analyse. Tidsskrift for psykisk helsearbeid vol.9 nr. 1. Larsen, K. F, (2008) Personer med utviklingshemming og demens I: Smebye, K. L. (red.) Personer med demens. Akribe forlag, Kap 12 Lillevik, O. og Øien, L. (2015). Hva er miljøterapi. Psykologisk.no. McCormack, B. (2004). Person-centredness in gerontological nursing: an overview of the literature. International Journal of Older People Nursing in association with Journal of Clinical Nursing, 13, 3a, McIntosh B, Sheppy B (2013) Effects of stress on nursing integrity. Nursing Standard. 27, 25, Nordberg, A. (2012) Upplevelsen av identitet hos personer med demenssjukdom. I: Edberg A.K. (red). Att møta personer med demens. Studentlitteratur AB, Lund, s * Nortvedt, P. (2010) Profesjon og paternalisme. I: Molander, A., Terum, L.I. (red.) Profesjonsstudier. Oslo: Universitetsforlaget, s * Rokstad, A. M. M. (2008) Utfordrende atferd I: Smebye, K. L. (red.) Personer med demens. Møte og samhandling. Akribe forlag, Kap. 15 Rokstad, A.M. (2008) Miljøbehandling. I: Smebye, K. L. (red.) Personer med demens. Møte og samhandling. Akribe forlag, Kap. 7. Rostgaard, T. (2012). Quality reforms in Danish home care balancing between standardization and individualization. Health and Social Care in the Community (2012) 20(3), Sari Teeri, S. Leino-Kilpi, H. Valimaki, (2006) M. Long-term nursing care of elderly people: Identifying ethically problematic experiences among patients, relative and nurses in Finland. Nursing Ethics 13 (2) Schjødt, B. Hoel, A og Onsøien, R. (2012). Psykisk helse som kommunal utfordring. Universitetsforlaget. Kap. 7.* Seikkula, J. (2000) Åpne samtaler. Tano Aschehoug, s * Smebye, K. L. Johnsen, L. (2008) Bruk av tvang i demensomsorgen. I Smebye, K. L. (red.) Personer med demens. Akribe forlag, Kap. 9 Söderhamn, U. Landmark, B. Eriksen, S. Söderhamn, O (2013). Participation in physical and social activities among home-dwelling persons with dementia experiences of next of kin. Psychology Research and Behavior Management: Wogn-Henriksen, K. (2008) Kommunikasjon I: Smebye, K. L. (red.) Personer med demens. Akribe forlag, Kap. 5 Wogn-Henriksen, K. (2008) Yngre personer med demens I: Smebye, K. L. (red.) Personer med demens. Akribe forlag, Kap. 11 Wollscheid, S. Eriksen, J. Hallvik, J. (2013). Undermining the rules in home care services for the elderly in Norway: flexibility and cooperation. Scand J Caring Sci; 2013; 27; Wackerhausen, S. (1997) Kommunikasjon, forståelse og handling. Skriftserie Institutt for filosofi, nr. 4, Århus Universitet. * Litteratur merket * kommer i kompendium. UNDERVISNINGSFORM Undervisning nettbasert med ukesamlinger. Det legges vanligvis opp til to samlinger med til sammen ca. 6 dager. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesning, seminar og nettbasert undervisning. EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Side 9 av 9