Saksframlegg. Trondheim kommune. ReMida - senter for kreativ gjenbruk Arkivsaksnr.: 06/8223

Transkript

1 Saksframlegg ReMida - senter for kreativ gjenbruk Arkivsaksnr.: 06/8223 Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet i Trondheim tar saken til etterretning. Saksfremlegg - arkivsak 06/8223 1

2 Bakgrunn I budsjettforslaget som ble vedtatt for Trondheim kommune for 2006 het det: til Gjenbruksstasjon: Det er allerede et arbeid i gang for å lage en gjenbruksstasjon for barnehager etter modell av Prosjekt ReMida i Odense. Det er imidlertid behov for ytterligere driftsmidler for å få satt i gang prosjektet. Vi mener det er viktig å lære barn og unge verdien av gjenbruk og setter av 100 tusen kr til dette arbeidet i Vi ber om at Rådmannen vurderer en lignende ordning for byens skoler, evt. innlemmer dem i samme ordning som barnehagene. I tråd med budsjettvedtaket er det gjort en utredning av et ReMida-senter i regi av kommunens Miljøenhet. Formålet har vært å gi byens politikere, kommuneadministrasjonen og andre berørte informasjon og et tilfredsstillende beslutningsgrunnlag for å vurdere om ReMida-arbeidet i Trondheim skal videreføres. Utredningen er utdypet i en prosjektrapport og det er laget en webside: Fakta Hva er ReMida, -senter for kreativ gjenbruk og utvikling av grønn innovasjonsevne? Et ReMida-senter i Trondheim kan bli et gjenbruks- og miljøinspirasjonssenter for Trondheims-regionen. Det organiserer en virksomhet hvor det samles inn ulike typer overskuddsmaterialer, feilproduserte varer, restmaterialer, kapp osv. fra næringslivet. Materialene presenteres på ReMida-senteret som om det var en materialforhandler/butikk. Derfra distribueres gratis materialer og pedagogiske/kunstneriske/teknologiske ideer til barnehager, skoler, institusjoner, foreninger og andre som har nytte av dette og sparer penger på innkjøp av ordinære materialer. ReMida-materialene brukes på en måte som stimulerer kreativitet, innovasjons- og problemløsningsevne, entreprenørskapsinteresse m.m. hos barn og unge. Samtidig gir dette en anledning til å ta opp miljøspørsmål og fremme avfallsreduksjon. Et ReMida-senter arbeider med å formidle ideen om at kasserte materialer kan sees som ressurser, ikke som avfall. I fremtiden vil grønne verdier bli mer sentrale i næringslivet. ReMida kan stimulere grønn innovasjonsevne - og grunnlaget for dette kan legges i ung alder. Senteret kan bli mulig gjennom å danne et samarbeidsnettverk hvor skoler og barnehager, næringslivet, kommunen, organisasjoner, kulturarbeidere/kunstnere/kulturinstitusjoner m.fl. samarbeider til nytte for miljø og mennesker. ReMida -senter for kreativ gjenbruk er et ikke-kommersielt tiltak som praktiseres i flere land under forskjellige navn. Slike sentre arrangerer også mange slags kurs- og kulturarrangementer med fokus på kunst, kreativitet, miljøvern, gjenbruk, oppfinnelser osv. I Perth er ReMida et slags Vitensenter basert på gjenbruksmaterialer og miljøtenkning. Slike aktiviteter kan også følge med et evt. ReMida-gjenbrukssenter i Trondheim, som et nytt og annerledes tilbud til små og store i byen. Navnet ReMida er sammensatt av to begreper. Re er en forkortelse for rex eller konge. Mida viser til kong Midas. Sagnet om ham sier at kongen ønsket seg, at alt han rørte ved ble til gull. Kong Midas erfarte etter hvert at denne egenskapen ikke bare var bra fordi han dermed verken kunne spise eller drikke. Så moralen er at alle materialer er verdifulle i seg selv, og at de også kan gi verdi til dem som bruker dem. ReMida-konseptet har opphav i Italia og utspringer fra den pedagogiske Reggio Emilia-filosofien som kommer fra byen med samme navn. Med kreativ gjenbruk menes å bruke gjenbruksmaterialer som ressurser i kreative prosesser hvor en Saksfremlegg - arkivsak 06/8223 2

3 vektlegger det pedagogiske aspektet. Mens nye formingsmaterialer ofte er laget for å brukes på bestemte måter, så er gjenbruksmaterialene egentlig laget for helt andre formål. Når en tar i bruk disse i formingssammenheng så virker de derfor mer stimulerende på kreativitet og egen oppfinnsomhet og ift. det å se muligheter som ingen andre har sett før. Uttrykket kreativ gjenbruk kan også brukes om det å utvikle nye produkter av avfall, slik f. eks en del tekstildesignere, kunstnere og teknologibedrifter gjør. En kan da snakke om kreativt gjenbruk i form av redesign. Her er det mange muligheter med ReMida ift. arbeid med ungt entreprenørskap, elevbedrifter, og arbeidsplasser for personer med nedsatt funksjonsevne osv. Relevante føringer og målsettinger ReMida senter for kreativ gjenbruk har god forankring i føringer og målsettinger på nasjonalt og kommunalt nivå. Å fremme gjenbruk er et nasjonalt hovedmål for avfallshåndtering og viktigheten av avfallsforebygging er tydelig understreket. I kommuneplanens strategidel heter det at aktiviteter skal skje innenfor naturens bæreevne lokalt og globalt. Blant strategiene som nevnes for å oppnå dette er å utvikle ordninger som bidrar til å redusere avfallsmengden, samt økt gjenbruk, material- og energigjenvinning og dette er jo nettopp hensikten med ReMida. I den gjeldende avfallsplanen heter det at "kommunen skal føre en aktiv avfallspolitikk med vekt på informasjon og oppsøkende virksomhet, og det skal stimuleres til holdningsskapende arbeid i skolene". Hovedessensen i ReMida er nettopp det å stimulere til nytenkning og positive holdninger til en miljømessig gunstig avfallshåndtering. Også i Kommuneplanen og lederavtalene for Trondheim kommune kan man si at forankringen er tydelig. Målet er å skape miljøbevissthet i hele organisasjonen og at alle ansatte skal kjenne til prinsippene for bærekraftig utvikling. Innenfor enheter som arbeider med oppvekst og utdanning, kultur og fritid vil tilrettelegging for bruk av ReMida-materialer være et praktisk og jordnært eksempel på at miljøhensyn og pedagogisk praksis kan gå hånd i hånd. På denne måten kan ReMida bidra til å skape økt miljø- og ressursbevissthet i kommunen samtidig som enhetene sparer penger. Holdningsskapende arbeid og miljø En faktor som bidrar til de økte avfallsmengdene er kombinasjonen av en livsstil med knapphet på tid og stor tilgang på rimelige forbruksvarer og engangartikler. Daglig blir vi utsatt for et forbrukspress gjennom kommersielle budskap som i stadig større grad rettes mot de yngste forbrukerne eller indirekte mot deres foreldre. Det behøves en motvekt mot dette. Det behøves en gründerholdning i utviklingen av nye etisk forsvarlige og miljøvennlige næringer som kan baseres på gjenvinning og ombruk av ressurser som i dag betraktes som verdiløse. Det tar tid å utvikle slikt og det er viktig å stimulere kreativitet og grønn innovasjonsevne i ung alder. Og det er nettopp dette som er så spennende i ReMida-filosofien; bevisstgjøringen som følger med pedagogisk tilrettelegging for ReMida-materialer, vil også fungere som en motvekt mot et reklamebudskap som likestiller livskvalitet, tilhørighet og positive opplevelser med økt forbruk og spesielle merkevarer. Å bli i stand til å betrakte avfall som ressurser er første skritt på veien og det er dette barna erfarer gjennom ReMida. ReMida er en konkret motvekt til en avmaktsfølelse for unge mennesker som stadig oftere får høre om alle de alvorlige miljøproblemene i verden. Å tro på endring og se at de voksne tar miljøansvar i praksis er godt å ha med seg på veien. ReMida og barnehagene Barnehageforeldre er i dag langt mer bevisste på faglig kvalitet. Kommunen har forberedt seg på dette gjennom plan for implementering av den nye rammeplanen og ved å starte et nytt utviklingsprogram for barnehagene. Trondheim har effektivisert barnehagesektoren og har relativt lav bemanning i forhold til de andre storbyene. Dette setter begrensninger for videre fleksibilitet og kvalitetsarbeid og gjør virksomheten sårbar. Det behøves økte rammer hvis en ikke skal være nødt til å se på hvordan en kan få til en best mulig utnyttelse av personalressursene. Et ReMida senter for kreativ gjenbruk har mye å tilføre barnehagene i skolen ved at det Saksfremlegg - arkivsak 06/8223 3

4 kan tilby gratis materialer, og rimelige opplærings- og inspirasjonstilbud for nye arbeidsmåter. Dermed frigjøres ressurser til andre formål. Erfaringer fra gjenbruksaktiviteter i byens barnehager så langt, er at dette er gode arbeidsmåter som også gir foreldrene innsikt i barna og engasjement i aktivitetene på barnehagene. ReMida er en hensiktsmessig måte å forankre praktiske aktiviteter i solid pedagogisk teori og på denne måten møte foreldrenes forventninger om faglig kvalitet og pedagogisk utvikling i barnehagene. Det er nær forbindelse mellom dette innholdet i Rammeplanen og innholdet i ReMida-filosofien. I ReMida er en nettopp opptatt av å stimulere kreativitet, og fantasi, evnen til å forstå sammenhenger og erfaring med problemsløsning. Gjennom ReMida kan barna lære at det faktisk er mulig å gjøre noe selv ift. miljøutfordringene og at dette samtidig skje gjennom morsom eksperimentering, opptrening av iakttakelsesevne og engasjerende samarbeid. ReMida og skolene - kunnskapsløftet og entreprenørskap I Læringsplakaten som er en del av Kunnskapsløftet 2005, heter det bl.a. at skolene skal stimulere elevene i deres personlige utvikling og identitet, og i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse. Den generelle delen formulerer også at opplæringen skal kvalifisere for produktiv innsats i dagens arbeidsliv, og gi grunnlag for senere i livet å kunne gå inn i yrker som ennå ikke er skapt. I denne sammenhengen kan ReMida være en bidragsyter ift. det å utvikle individuelle kreative evner og gjennom å oppfordre til å se nye muligheter gjennom aktiv bruk av alle de ukjente mulighetene som ligger i restmaterialer. ReMida er også i tråd med formålet om å forberede de unge til å påta seg arbeidslivets og samfunnslivets oppgaver. Her vil et grunnleggende miljøengasjement gjøre dem forberedt på en fremtid hvor dette inngår som et aspekt i all næringsvirksomhet. ReMida og kultur Kommunens visjon for kultur når det gjelder barn og unge er at Barna skal oppdage kulturens fascinerende verden. Videre er visjonen at barn skal oppleve kultur og kunne oppdage egne interesser og muligheter til å være aktive kulturskapere, og at de unge skal utforske kulturens fascinerende verden. Den pedagogiske ideen i ReMida er at barn og ungdom skal få anledning til å arbeide med materialer og prosjekter som ikke er ferdigdefinert på forhånd. På denne måten skal en stimulere barnas egne og iboende evner til kreativitet, problemløsning, oppfinnelser og kunstnerisk uttrykk. Denne ideen er et nytenkende svar på kommunens visjon om at barn skal oppdage muligheten til å være aktive kulturskapere. Gjennom bruk av gratis ReMidamaterialer kan barn og unge få anledning til å eksperimentere og utfolde seg i ulike formater og uten å begrenses av snevre økonomiske rammer til materialinnkjøp. ReMida kan utvikles til å bli et nytt og nyskapende kulturtilbud i Trondheim som et slags annerledes Vitensenter hvor barn og unge kan delta i verksteder, kurs og samarbeidsprosjekter av alle slag med basis i gjenbruk og miljø. Barn og unge kan få et nytt og annerledes tilbud i ferier og fritid, samtidig som aktiviteter på et ReMida-senter kan kombineres med teater, musikk, teknologi osv, og de kan arbeides i store format med små utgifter. Arrangementet ReMidaday som gjennomføres andre steder, er en blanding av et kunst- og kulturarrangement og et holdningsskapende tiltak med fokus på bærekraft og respekt for menneske og natur. Pga den store internasjonale interessen for Reggio Emilia-filosofien vil et vellykket ReMida-senter kunne bli en turistattraksjon for pedagoger, forskere osv. og vil bidra til markedsføring av miljøbyen Trondheim. ReMida-materialer og ReMida-tenkning kan gi nyttige impulser og morsomme aktiviteter på SFO, lokale fritidstilbud, organisasjoner og i menigheter osv. ReMida og arbeidsmarkedstiltak - miljørettet arbeidstrening Det har aldri tidligere vært så mange mottakere av ulike offentlige stønader i Norge. For Trondheim kommune har området sysselsetting, arbeidstrening, aktivitets- og dagtilbud vært i stor utvikling. Det er behov for å utvide dagtilbudsaktivitetene for flere grupper med varig behov for bistand. Gjennom den ferske Velferdsmeldingen uttrykkes nødvendigheten av flere tiltaksplasser til arbeidstrening og attføringsarbeid. Drift av et ReMida-senter rommer mange typer arbeidsoppgaver og krever ulike typer kompetanse på forskjellig nivå. Fordi det er behov for mye arbeid som ikke krever spesiell fagkompetanse er det godt egnet som et variert og meningsfylt Saksfremlegg - arkivsak 06/8223 4

5 lavterskel arbeidstreningstilbud for personer som har behov for det. Fra Stavne Gård ReBygg og fra kommunens gjenbrukssentral er erfaringen at meningsfylte og miljøvernrelaterte arbeidsoppgaver er stimulerende i arbeidstreningssammenheng, hvor fokuset er et sted mellom det å drive effektiv produksjon og det å hjelpe enkeltmennesker ut av en vanskelig livssituasjon. Etablering av et senter for kreativ gjenbruk i Trondheim Etablering av et ReMida-senter innebærer både praktiske, organisasjonsmessige og ikke minst økonomiske utfordringer. I løpet av utredningsarbeidet har det blitt åpenbart for de som har deltatt at et senter for kreativt gjenbruk har mye å tilføre byen. Utgangspunktet for å videreføre ReMida må kunne beskrives som positivt, selv om Rådmannen ikke har funnet plass til dette i kommunens budsjett for Det er positiv interesse blant byens skoler og barnehager. Det er positiv interesse blant aktuelle samarbeidspartnere. Ved hjelp av arbeidstrening kan ReMida etableres på en kostnadseffektiv måte. Det er funnet egnede lokaler som kan gi ReMida en flying-start og med gode utviklingsmuligheter. ReMida kan gi betydelige innsparinger for kommunens enheter og det er positiv interesse hos bedrifter for å gi gratis overskuddsmaterialer til gjenbrukssenteret. Organisering og drift Et kreativt gjenbrukssenter behøver en dyktig og ambisiøs kreativ/pedagogisk ledelse sammen med et apparat som kan drifte materialinnsamling, lager og bistå ved større arrangementer og praktiske oppgaver for den løpende driften. Både kommunens enhet for Arbeid og kompetanse og Fretex har erfaringene, kunnskapen og det transportapparatet som behøves. Begge disse organisasjonene er åpne for å bli en del av et ReMidaprosjekt, og begge disponerer andre ressurser som gjør dem aktuelle både i forhold til videreutvikling av senteret, og i forhold til å ha arbeidsledere som får ansvar for 4-5 deltakere på arbeidstrening. Det må stilles gjennomtenkte krav til det pedagogiske personalet ved et slikt senter og det bør etableres et bredt sammensatt styre hvis ReMida skal videreføres. Lokalisering Et Remida-senter bør være lett tilgjengelig for brukerne og ha store nok lokaler til å drive en attraktiv materialbutikk i tillegg til og lager. Det er en fordel om en har tilgang til større lokaler for utstillinger og aktiviteter, tilstrekkelig grovlagerplass og nærhet til et kreativt miljø. Et lokale bør være i størrelsesorden m 2. Som en oppstarts- og prøveordning er det mulig å starte ReMida i mindre skala på Saupstad skole eller i tilknytning til Svartlamon barnehage. ReMida i Strandveien Det er stort sammenfall mellom ReMida og formålet for den planlagte kultur- og nærings-virksomheten på Strandveien. På Strandveien ønskes ReMida velkommen og det er ennå ledige lokaler som er godt i samsvar med kriteriene. Andre lokaliseringsmuligheter er å utvide kommunens gjenbrukssentral eller finne lokaler i samråd med de som eventuelt skal drive senteret. Innsparingspotensialet for kommunens enheter Et gjenbrukssenter kan gi innsparingsmuligheter for de enkelte enheter som henter gratis materialer på gjenbrukssenteret, til erstatning for en del av de ordinære og nye materialene de ellers ville kjøpt. Hvis senteret også kan tilby rimelige kurs gjennom samarbeid med kunstnere/kulturinstitusjoner oppnås ytterligere innsparing. På bakgrunn av tall som er innhentet fra skoler, barnehager og SFO kan det antydes en innsparing på rundt 1 million kroner per år hvis 60 enheter fordelt på disse enhetstypene brukte ReMida. Dette er midler som da frigjøres til å styrke annet arbeid og gi større armslag for formingsaktiviteter osv i hverdagen. Kostnader og etableringsmodeller Etablering av et gjenbrukssenter medfører lønnskostnader til pedagogisk/kreativt ansatte og til arbeidsledere for Saksfremlegg - arkivsak 06/8223 5

6 transport og lager. I tillegg kommer utgifter til husleie, strøm, transport osv. Det er allerede funnet inventar og utstyr som kan leveres gratis fra Gjenbrukssentralen, men annet utstyr må skaffes på ordinær måte. Hvis en etablerer et slikt senter i flere trinn kan en jobbe med finansieringen samtidig som en bygger opp det praktiske og administrative apparatet gjennom prosentvise stillinger. Her er det mange alternativer. Uansett må en påregne kostnader i størrelsesorden kr pr år hvis en f. eks skulle starte opp med to halve stillinger og m 2 på Strandveien. Finansieringsmuligheter for ReMida ReMida er et nyskapende prosjekt som antas å ha et stort potensiale. Et ReMida-senter i Trondheim vil bli det første av sitt slag i landet og dette kunne fremmes som et nasjonalt pilotprosjekt. Fordi samarbeid er en hovedingrediens i ReMida-filosofien, er det naturlig å tenke seg finansiering av etablering og drift som et spleiselag med flere involverte. Fordi ReMida er et prosjekt som favner både kultur, oppvekst, innovasjon, miljø og arbeidstrening burde det være mulig å finne flere bidragsytere. Siden det ikke er besluttet å etablere et slikt senter er det ikke utredet forpliktende finansieringsmuligheter. En kan tenke seg midler fra kommunen selv, tilskuddsmuligheter for miljø- og kulturtiltak, sponsormidler fra organisasjoner og næringsliv, statlige midler til pilotprosjekt, Interregprosjekt i 2008, støttemedlemskap/abonnementsavgift for brukere, tiltaksmidler fra NAV for arbeidstreningsplasser og muligheten for sponsormidler fra returselskapene. Vurderinger og konklusjoner ReMida kan bidra til å oppfylle målsettinger for mange av kommunens virksomheter og utvide tilbudet til byens barn og unge. ReMida kan oppfylle ønsket om å lære barn og unge verdien av gjenbruk. Rådmannen har ikke funnet plass til ReMida i neste års budsjettforslag. Rådmannen i Trondheim, Håkon Grimstad kommunaldirektør Thorbjørn Bratt miljødirektør Saksbehandler: Njål Pettersen Vedlegg: Rapport Saksfremlegg - arkivsak 06/8223 6