Lokal energiutredning. Ringerike kommune 2013

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lokal energiutredning. Ringerike kommune 2013"

Transkript

1 Lokal energiutredning for Ringerike kommune 2013 Utarbeidet av

2 Sammendrag Som områdekonsesjonær er Ringeriks-Kraft pålagt å utarbeide og presentere en lokal energiutredning for hver kommune i sitt konsesjonsområde, dvs. Hole kommune og Ringerike kommune. Energiutredningene oppdateres hvert annet år. Formålet med den lokale energiutredningen er å bidra til å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell og miljømessig riktig utvikling av energisystemet. Samarbeid mellom Ringeriks-Kraft og andre lokale aktører på energiområdet er avgjørende for at energiutredningen sees i sammenheng med den øvrige virksomheten i kommunen, og at man identifiserer lokale energiløsninger som er både kostnadsmessig og miljømessige riktige. For å sikre at utredningen er mest mulig relevant for forbrukerne, ble det etablert en rådgivende ressursgruppe i 2004, bestående av representanter fra Ringerike kommune og Hole kommune, Ringerike Næringsforum, Viken Skog og Ringeriks-Kraft. Ressursgruppen har også bidratt i arbeidet med energiutredningen i fra 2005 til For rapporten i 2013 er de kontaktet enkeltvis. Historisk elektrisitetsbruk Elektrisitetsbruken i Hole og Ringerike har økt med 14 % de siste 10 år. Om man korrigerer for befolkningsøkningen har forbruket i nettområdet økt med 6 %. SSB har sluttet å produsere tidsserier på kommunalt nivå for energibruk og klimagassutslipp. Tallene for elektrisitetsbruk og fjernvarme er målte størrelser, men de andre tallene er beregnet ut fra nasjonale tall om energibruk, utslipp og tall/info om befolkning basert på forhold fra tidligere tidsserier der man har hatt nasjonale tall å gå ut fra. Der dette ikke foreligger har vi brukt siste tilgjengelige tall fra SSB. Alternative energiløsinger og energieffektivisering Den lokale energiutredningen skal tilrettelegge for bruk av miljøvennlige og samfunnsøkonomisk rasjonelle energiløsninger. Derfor er mulighetene for bruk av nye energikilder kartlagt. Biomasse er den energikilden som har det største ressursgrunnlaget lokalt. I utredningen er også bruk av varmepumpe vektlagt. Bla. er varmepumpe i kombinasjon med energibrønner (geoenergianlegg) en aktuell lokal løsning, som kan levere både varme og kjøling på en energieffektiv og miljømessig god måte. Potensialet for energiøkonomisering i bygningsmassen er avhengig av energipriser, teknologiske virkemidler og bygningsmassens alder og tilstand, og er derfor i kontinuerlig endring. Forutsatt at erfaringene fra Enova sitt Bygningsnettverk er representativ for bygningsmassen i Hole, er enøkpotensialet i kommunen i størrelsesorden 7 GWh. Krav om energisertifisering av bygningsmassen ble innført fra Det er ikke klarlagt hvilken effekt dette tiltaket har fått, men det forventes at interessen for energiøkonomisering og lavenergiboliger vil øke. 2

3 Hole kommune har i kommuneplanen blant annet uttrykt at bærekraftig utvikling skal være en premiss for all aktivitet. Sommeren 2010 ble Energi- og klimaplan for Hole kommune ferdigstilt, og denne vil i stor grad legge premissene for energi- og klimaarbeidet i årene som kommer. Definisjoner og begrepsforklaringer Biobrensel er brensel som har biomasse som utgangspunkt. Biobrensel kan omformes til varme og/eller elektrisitet. Eksempler på biobrensel er ved, flis, halm, pellets, briketter, m.m. Energibærer er mer eller mindre bearbeidede energiressurser som er lett tilgjengelige for distribusjon og/eller sluttbruk. Eksempler på energibærere er elektrisitet, olje, LNG, LPG, varmt vann. En energibærer er ikke nødvendigvis en energikilde. Energikilde er kilden til energien. En energikilde kan ikke nødvendigvis brukes direkte, men må ofte foredles eller omdannes til en energibærer. Energikilder deles inn i fornybare og ikke fornybare. Fornybare kilder er kretsløp-ressurser som ikke forbrukes i større grad enn de gjenskapes. Ikke fornybare energikilder er lagerressurser der lageret etter hvert tømmes. El.spesifikt forbruk er forbruk av elektrisitet som ikke kan erstattes av andre energibærere. Eksempler er forbruk av elkraft til elektrisk apparatur. Bruk av elektrisitet til oppvarming er ikke el.spesifikt fordi det kan erstattes av andre energibærere. Fjernkjøling er en distribusjonsform for kjøling basert på vannbårent system. En sentralisert kjølesentral produserer kaldt vann som distribueres til eksterne bygg som er tilknyttet kjølesentralen gjennom et felles rørnett (fjernkjølingsnett). Fjernvarme er en distribusjonsform for varme basert på vannbåren oppvarming. En sentralisert varmesentral produserer varmt vann som distribueres til eksterne bygg som er tilknyttet varmesentralen gjennom et felles rørnett (fjernvarmenett). Grunnlastkilde er hovedenergikilden i et oppvarmingssystem. Grunnlastkilden dekker hoveddelen av energibehovet over året. De kaldeste dagene er normalt ytelsen til grunnlastkilden ikke tilstrekkelig til å dekke varmebehovet, og det kreves da en spisslastkilde med høy effektytelse. Klimagasser bidrar til drivhuseffekten, dvs. at temperaturen på jordens overflate øker som følge av at drivhusgassene absorberer og reflekterer deler av den infrarøde strålingen fra jordoverflaten. De vanligste klimagassene er karbondioksid (CO 2 ), metan (CH 4 ), lystgass(n 2 O), ozon og forskjellige fluorgasser. KILE er en forkortelse for kvalitetsjustert inntektsramme ved ikke levert energi. Dette er en ordning der nettselskapenes inntekter justeres i forhold til de energimengder som går tapt ved strømavbrudd. Kjølesentral er en produksjonsenhet for kjøling. En kjølesentral kan levere kjøling til et enkelt bygg, eller til flere bygg tilknyttet et fjernkjølingsnett. 3

4 Leveringskvalitet er energiens evne til å gi stabile driftsforhold hos forbrukeren, og er en betegnelse på anvendeligheten til den leverte energien. For elektrisitet er spenningens verdi og frekvens viktige parametere for leveringskvaliteten (spenningskvaliteten). Leveringspålitelighet er betegnelse på tilgjengeligheten til energien. 100 % leveringspålitelighet innebærer fullstendig avbruddsfri energiforsyning. NVE: Norges vassdrags- og energidirektorat Nærvarme er et mindre fjernvarmesystem med tilknytning av et begrenset antall bygg. Samfunnsmessig rasjonell er en betegnelse på et tiltak når samfunnets totale fordeler overstiger samfunnets totale ulemper som følge av tiltaket. Spisslastkilde er en tilleggskilde i et oppvarmingssystem. Spisslasten tas i bruk de kaldeste dagene, når ytelsen (effekt) til grunnlastkilden ikke er tilstrekkelig til å dekke varmebehovet. Spisslastkilden fungerer også ofte som reservekilde. SSB: Statistisk sentralbyrå Stasjonær energibruk er energibruk som går til rent stasjonære formål. Energibruk til mobile formål (transport) inngår ikke i dette. Temperaturavhengig andel av energibruken er den andelen som påvirkes av utetemperaturen, det vil i hovedsak si energibruk til romoppvarming og ventilasjonsluft. Energibruk til varmt tappevann er primært temperaturuavhengig. Vannbåren varme er en distribusjonsform for energi basert på transport av vann. Distribusjonsformen er fleksibel i den forstand at energiproduksjonen kan baseres på forskjellige energikilder/bærere. Varmesentral er en produksjonsenhet for varme. En varmesentral kan levere varme til et enkelt bygg, eller til flere bygg som er tilknyttet til et fjernvarmenett. Virkningsgrad er forholdet mellom utnyttet energimengde og tilført energimengde. Årsenergifaktor er betegnelse på effektiviteten til en varmepumpe når den utnyttes til både oppvarming og kjøling, og er gitt av forholdet mellom total varme- og kjøleleveranse over året, og tilført elektrisk energi. Årsvarmefaktor er betegnelse på effektiviteten til en varmepumpe, og er gitt av forholdet mellom total varmeleveranse av varmepumpen i fyringssesongen, og totalt tilført elektrisk energi. 4

5 1. Innledning Bakgrunn Mål for energiutredningen Utredningsprosessen Målgruppe Forutsetninger for utredningsarbeidet Oppdatering Rammebetingelser og utviklingstrekk Nasjonale og globale rammebetingelser Nasjonale tilskuddsordninger Ny teknisk forskrift (TEK) Elsertifikatordningen (grønne sertifikater) Energipriser Bortfall av uprioritert overføring til elkjeler Energimerking av bygg Lokale aktører Generell informasjon om Ringerike kommune Geografi og klima Befolkningsstruktur Bygningsmønster Næringsvirksomhet Infrastruktur for energi Elektrisitet Fjernvarme Bygninger med vannbåren varme Stasjonær energibruk Total stasjonær energibruk Elektrisitet Olje og parafin Bioenergi Petroleumsgass Fornybare energikilder Energiflyten i Ringerike Varmepumpe Bioenergi Fjernvarmeproduksjon Energi fra avfalls- og renseanlegg Vannkraft Småkraftverk Spillvarme Solenergi Vindkraft Kjølebehov i næringsbygg Energi- og klimaarbeid i Hole kommune Temautredning for energi og klima Miljøriktig energi i kommunale bygg Alternative energiløsninger for konkrete områder Forventet utvikling av energisystemet Utvikling i stasjonær energibruk Utvikling i infrastruktur for elektrisitet Innføring av AMS Litteraturliste

6 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Energiloven med tilhørende forskrift om energiutredninger kapittel 2, pålegger områdekonsesjonær (netteier) å utarbeide, oppdatere (hvert 2. år) og offentliggjøre lokale energiutredninger for hver kommune i sitt konsesjonsområde. Alle som har anleggs-, område- eller fjernvarmekonsesjon er pålagt å bidra med opplysninger til energiutredningene. Herværende oppdatering er gjennomført i løpet av Den formelle forankringen til den lokale energiutredningen er vist i Figur 1-1. Energiloven Forskrift til energiloven Forskrift om energiutredninger Kraftsystemutredninger Lokale energiutredninger Figur 1-1 Lokale energiutredninger formell forankring/15 6

7 1.2 Mål for energiutredningen Ifølge forskrift om energiutredninger, 8, er formålet med en lokal energiutredning:.. å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. I en samfunnsmessig vurdering skal det tas hensyn til levert energi, investerings-, drifts-, vedlikeholds- og tapskostnader, miljøforhold, samt eventuelle andre positive og negative effekter for samfunnet som følge av tiltaket. Dersom samfunnets totale fordeler overstiger samfunnets totale ulemper som følge av tiltaket, er tiltaket samfunnsmessig rasjonelt / 1. Energiutredningene skal ha et lokalt perspektiv og beskrive dagens energisystem i kommunen, samt vurdere forventet fremtidig energibruk. For visse geografiske områder skal det vurderes alternative energiløsninger. Identifisering av de samfunnsmessige fornuftige løsningene skal sikre en langsiktig, kostnadseffektiv og miljøvennlig energiforsyning i lokalsamfunnet. Utredningen skal gi informasjon, peke på mulige tiltak og på den måten være et utgangspunkt for videre fordypning og analyse. 1.3 Utredningsprosessen Ringeriks-Kraft har ansvar for utarbeidelse av lokale energiutredninger for kommunene Ringerike og Hole. Hos Ringeriks-Kraft har Live Dokka (direktør i Ringeriks-Kraft Nærvarme AS) stått ansvarlig for revidering for Energiplanlegging er sektorovergripende og avhengig av ulike aktører. En forutsetning for å kunne oppnå en samfunnsmessig rasjonell utvikling av det lokale energisystemet er at relevante lokale aktører inkluderes og deltar aktivt i arbeidet. Relevante personer hos kommunene og næringslivet er kontaktet og har deltatt med informasjon i arbeidet med utarbeidelse av utredningen. 1.4 Målgruppe De lokale energiutredninger skal øke kunnskapen og bevisstheten omkring lokal energiforsyning og energibruk, i første rekke hos berørte kommuner, konsesjonærer og andre aktører i det lokale energisystemet. Utredningen har som mål å bidra til at kunnskapen om det lokale energisystemet øker hos større sluttbrukergrupper som industri, tjenesteytende næring og husholdninger. Energiutredningen har også som hensikt å bidra med relevant informasjon og kunnskap for allmennheten som er interessert i energispørsmål. 1.5 Forutsetninger for utredningsarbeidet Grunnlaget for de lokale energiutredningene er statistikk og opplysninger som beskriver nåtilstanden til energisystemet i kommunen. En mest mulig korrekt tilstandsbeskrivelse er viktig med tanke på å kunne identifisere de mest samfunnsmessig rasjonelle tiltakene i det lokale energisystemet. Kvaliteten på datagrunnlaget er derfor av stor betydning, og mye tid er brukt på innhenting, systematisering og kvalitetssikring av tilgjengelig data. 7

8 Statistikk for energibruk i kommunen er basert på data fra Ringeriks-Kraft, SSB og Klif. Den kommunale energistatistikken utarbeidet av SSB er beregnet fra nasjonale tall, og dette gjør at det er knyttet usikkerhet til dataene. De siste tallene SSB har i sine statistikker er fra 2009, årsaken til at SSB har stoppet disse tidsseriene er at tallene er for usikre til å publiseres/ 8. Der Ringeriks-Kraft har hatt lokal kunnskap som tilsier at opplysningene fra SSB ikke stemmer, har vi korrigert opplysningene fra SSB, og samtidig gitt SSB beskjed om avvik. 1.6 Oppdatering Forskriften om de lokale energiutredninger angir at utredningene skal oppdateres hvert annet år. Denne utgaven er oppdatert i løpet av Oppdateringen i 2013 har i hovedsak bestått i følgende: Kvalitetssikring og noe omrokering av disposisjon Oppdatering av statistikkgrunnlaget Oppdatering av status og planer for kommunens energi- og klimaarbeider 8

9 2 Rammebetingelser og utviklingstrekk 2.1 Nasjonale og globale rammebetingelser Norge har gjennom Klimaforliket i Stortinget i 2008 satt seg mål om at Norge skal være karbonnøytralt i løpet av EUs klima- og energidirektiv, vedtatt av EUs råd i 2009, skal bl.a. medføre at 20 % av energibehovet i EU innen 2020 skal være basert på fornybar energi, og at det totale energiforbruket gjennom energieffektivisering skal reduseres med 20 %. Dette innebærer at det i Norge må forventes økt tilrettelegging for introduksjon av ny fornybar energi, utfasing av fossil brensel og økt innsats innenfor energieffektivisering i bygningssektoren. 2.2 Nasjonale tilskuddsordninger Enova Enova SF er et statlig foretak som har som målsetning å fremme energieffektivisering og økt bruk av ny, miljøvennlig energi. Enova forvalter et energifond, finansiert gjennom en avgift på nettleien til alle nettkunder i Norge samt direkte overføringer fra statsbudsjettet. Avgiften i 2013 er på 1,0 øre/kwh eks. mva for vanlig nettkunder, men bedriftskunder betalte et årlig fastbeløp på 800 kr eks mva. Nettkundene i Ringerike og Hole betalte til sammen 7,17 mill.kr til Enova i år Felles for all tildeling fra Enova er at støtten skal være utløsende for gjennomføring av tiltak. Dvs. at støtten skal gjøre tiltaket bedriftsøkonomisk lønnsomt. For næringssegmentet har Enova har følgende programmer: Fjernvarme Biogass Varmesentraler Anlegg Industri Ny teknologi Nye bygg (flere programmer innenfor dette) Eksisterende bygg (flere programmer innenfor dette) Enova yter også tilskudd til husholdningssektoren. Ordningen er et bidrag til husholdninger som ønsker å gjøre gode og bevisste energivalg, enten det gjelder eksisterende bolig eller nybygg. Eksisterende bolig Energitiltak Ny bolig (lavenergi og passivhus) Borettslag og sameier Mot husholdningssektoren har Enova en gratis rådgivningstelefon ( ). Det er en tjeneste der man kan få råd og tips for privat energibruk, i tillegg kan man bestille brosjyrer og annet informasjonsmateriell. /2 9

10 Husbanken I tillegg til Enova stimulerer Husbanken til effektiv energibruk. Husbanken har hatt som mål at antall boliger med halvert energibruk skal utgjøre 50 % av all nybygging i For å bidra til realisering av dette målet, gir Husbanken tilskudd og gunstige lånebetingelser til aktuelle prosjekter. Innovasjon Norge Innovasjon Norge forvalter midler til et bioenergiprogram. Deres målgruppe er primært bønder og skogeiere som ønsker å selge biobrensel eller ferdig varme basert på biobrensel. Innovasjon Norges fond gir også tilskudd til utrednings- og kompetansetiltak for bønder og skogeiere som ønsker å involvere seg i bioenergiprosjekter. For å oppnå støtte gjennom Innovasjon Norge stilles det krav til eierandel i prosjektene. Støtteordninger for kommuner Kommunalbanken gir lån med grønn pt-rente, som ligger 0,1 % lavere enn normal pt-rente, til gjennomføring av miljø- og klimaprosjekter i kommunene. Eksempler på slike prosjekter kan være investeringer som gir redusert strømforbruk, produksjon av ny fornybar energi og avfallshåndtering. ELENA er et europeisk støtteprogram som skal hjelpe lokale myndigheter med å gjennomføre prosjekter innen energieffektivisering og fornybar energi. Intelligent Energy Europe er EU-kommisjonens program for støtte til tiltak som bidrar til å nå EUs energi- og klimamål innen Offentlige og private virksomheter kan søke om støtte til prosjekter som skal ha med partnere fra minst tre land. 2.3 Ny teknisk forskrift (TEK) En ny teknisk forskrift til plan- og bygningsloven, TEK10, trådte i kraft , med en overgangsperiode frem til , hvor man enten kunne velge å følge regelverket i TEK10 eller regelverket fra TEK07. TEK10 inneholder bl.a. energikrav til oppvarming, og enkelte krav er skjerpet i forhold til forrige versjon. Bla. er kravet om varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg økt fra 70 % til 80 % i TEK10. TEK 15 er under utarbeidelse, men arbeidet er ikke ferdigstilt. Det ligger an til noen endringer, men stort sett videreføring av krav eller noen skjerpelser. Energiforsyningskrav i TEK10 Energiforsyningskravene i TEK10 tilsier at for nye bygninger under 500 m2, skal minimum 40 % av oppvarmingsbehovet lokalt dekkes av andre energikilder enn elektrisitet og/ eller fossile brensler. For bygninger over 500 m2 er kravet 60 %. Typiske tekniske løsninger vil være varmepumpe, biobrensel, solfangere og miljøvennlig fjern-/nærvarme. Kravene gjelder i utgangspunkt for alle nybyggprosjekter, men med unntak for bygg med varmebehov lavere enn kwh/år. Det gjøres også unntak fra kravet dersom tiltakshaver kan dokumentere at varmeløsningene medfører merkostnader over bygningens livsløp, sammenlignet med bruk av elektrisitet og/eller fossile brensler. For større nybyggprosjekter utenfor et fjernvarmeområde innebærer energiforsyningskravene i de fleste tilfeller bruk av biokjel eller varmepumpe. 10

11 2.4 Elsertifikatordningen (grønne sertifikater) Et felles elsertifikatmarked for Norge og Sverige, ble startet opp Sammen med Sverige har Norge som mål å bygge ut ny elektrisitetsproduksjon basert på fornybare energikilder tilsvarende 26,4 TWh i Norge og Sverige er ansvarlig for å finansiere halvparten hver gjennom elsertifikatordningen, uavhengig av hvor produksjonen kommer. Elsertifikatordningen er teknologinøytral. Det vil si at alle former for ny elektrisitetsproduksjon basert på fornybare energikilder er elsertifikatberettiget. Utbygging av kraftnettet er viktig for at landene skal ha fullt utbytte av samarbeidet. Elsertifikatordningen er et viktig virkemiddel for å nå Norges mål om en fornybarandel på 67,5 prosent i NVE er forvaltnings- og tilsynsansvarlig under elsertifikatordningen og vil være ansvarlig for bl.a. godkjenning av anlegg. For mer informasjon om elsertifikatordningen gå til NVEs nettsider, /15 Sertifikatene gir forutsigbare rammebetingelser for aktørene i den forstand at de vet hvor mange sertifikater de vil få tildelt. Prisen på sertifikatene vil imidlertid variere noe over tid. 2.5 Energipriser En av de viktigste parametrene for realisering av energi- og klimatiltak er energiprisen. Energiprisen for de ulike energibærerne styres i stor grad av markedet (tilbud og etterspørsel), men også av myndighetenes avgiftspolitikk. Lønnsomhet er en forutsetning for en omfattende utvikling og utbygging av ny fornybar energi, og realisering av energieffektiviseringstiltak. Jo høyere de alternative energiprisene er, dess mer lønnsomme blir investeringer i energitiltak. Dersom Norge skal nå sine klima- og energimål, må forventes stigende resulterende energipriser i årene som kommer. Alternativt må det innvilges støtte for å få gjennomført prosjekter. Elektrisitet Resulterende norske energipris for elektrisitet påvirkes bl.a. av: Kraftbalansen i Norge, Norden og Europa (avhenger bl.a. av nye overføringskabler) Nettleiepriser Kullpriser Grønne sertifikatpriser CO2-kvotemarkedet Avgiftssystemet Situasjonen i 2013 er at grønne sertifikater, lave kull og CO2-priser alle bidrar til at strømprisene, og utsiktene til fremtidige priser er på et betydelig lavere nivå enn hva man har sett de senere år. Figuren under viser en sammenligning av systemprisene hos Nord Pool i årene 2009 til 2013, og EEX (European Energy Exchange) og APX (Nederland). 11

12 Figur 2-1 Prisutvikling, spotpris el, oppdatert uke 50, 2013 /3 Gass og olje Resulterende energipriser for gass og olje styres primært av det internasjonale markedet. Figur 2-2 viser prisutvikling for fyringsolje de siste 9 årene. Prisen er basert på 22 % rabatt på veiledende pris til bedriftskunder, inkl. mineraloljeavgift, ekskl. mva og transporttillegg. Det er ikke gjort korreksjoner for oljekjelens virkningsgrad. Figur 2-2 Prisutvikling, fyringsolje, oppdatert uke 50, 2013 /3 12

13 Biobrensel Store og mellomstore biobrenselanlegg basert på pellets, briketter eller flis blir stadig mer vanlig. I figurene under er vist priser for hhv. pellets og flis. Prisen for pellets er basert på flere leverandører på Østlandet, og gjelder bulkleveranser til kunder innenfor en radius på 250 km. Leveransen må bestå av fulle lastebillass. Prisen er eks. mva, og korreksjoner for virkningsgrad er ikke gjort. Figur 2-3 Prisutvikling, pellets, oppdatert uke 50, 2013 /3 Prisen for flis er basert på stammevedflis med fuktighet over og under 35 %. Grotflisen har ofte en fuktighet på %. Prisen inkluderer transport inntil 50 km, og er eks. mva. Korreksjoner for virkningsgrader er ikke gjort. Prisene er vist for det siste året. Figur 2-4 Prisutvikling, flis, oppdatert uke 50, 2013 /3 13

14 2.6 Bortfall av uprioritert overføring til elkjeler 1.januar 2012 ble det innført en ny tariff i Ringeriks-Krafts nettområde; fleksitariff. Denne tar over for ordningen uprioritert nettoverføring, en ordning med redusert nettleie der kundens forbruk kan kobles ved behov. Den nye tariffen har samme oppbygning som effekttariff, men med lavere effektledd. Anlegg på denne tariffen kan kobles ut, men man trenger ikke brenselfyrt reserve. Insentivet om å redusere effekttoppen er innført ved at tariffen har fått ny prisstruktur. Bakgrunnen for beslutningen om avvikling av uprioritert overføring var å stimulere til mer bruk av miljøvennlig fjernvarme og nye fornybare energikilder som varmepumpe og bioenergi. Imidlertid har man i kraftnettsystemet sett nytteverdien i å kunne koble ut store kjeler for å avlaste nettet i høylastperioder. Den nye fleksi-tariffen vil sikre at dette fortsatt vil kunne være mulig. 2.7 Energimerking av bygg Forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg trådte i kraft 1. januar Forskriften er gitt med hjemmel i energiloven av 29. juni 1990 nr og 8-5, jf. EØS-avtalen vedlegg IV nr. 17 (Rdir 2002/91EF). Formålet med energimerkeordningen er å stimulere til økt oppmerksomhet om bygningers energitilstand og mulighetene for å redusere energibruken i bygninger. Formålet med energivurderingen er å stimulere til effektiv drift og vedlikehold og riktig dimensjonering av anlegg. Energimerking er obligatorisk for nybygg og for alle som skal selge eller leie ut boliger eller yrkesbygg. Yrkesbygg over 1000 kvadratmeter skal alltid ha gyldig energiattest. Energimerkeordningen innebærer følgende: Alle boliger, fritidsboliger og yrkesbygg over 50 m2 som skal selges eller leies ut må ha en energiattest som inneholder et energimerke og oppvarmingsmerke. Det er ingen sammenheng mellom energimerkekarakteren og oppvarmingsmerket. Oppvarmingsmerket forteller i hvor stor grad en bygning kan varmes opp med andre energibærere enn strøm og fossilt brensel. Eksisterende boliger kan merkes av boligeier eller annen person. Nye boliger og yrkesbygg må merkes av en fagperson med kompetanse som gitt i energimerkeforskriften. For yrkesbygg over 1000 m2 må energimerkingen oppdateres minimum hvert tiende år, og merkingen bør også gjøres etter endringer og forbedringer av bygget. For slike bygg må merkingen gjøres selv om det ikke skal selges eller leies ut, og resultatet av merkingen må være synlig i bygningen. Yrkesbygg omfatter næringsbygg som butikker, kontorbygg og kjøpesentra, og offentlige og kommunale bygg som skoler og sykehjem. Karakterskalaen går fra A (best) til G som er laveste karakter. De aller fleste eksisterende boliger vil få en karakter i den nedre delen av skalaen (E G). Nye bygninger som tilfredsstiller dagens byggeforskrifter, vil normalt få C eller D, avhengig av effektiviteten til oppvarmingssystemet. Lavenergiboliger vil normalt få B, mens såkalte passivhus med svært lavt energibehov og effektivt oppvarmingssystem normalt vil få A. Kravene er basert på beregnet levert energi. Skalaen gjennomgikk en revidering i april 2011, da ble arealkorrigering for småhus og leiligheter innført. 14

15 Obligatorisk energivurdering av tekniske anlegg som kjelanlegg, klimaanlegg (inkludert ventilasjonsanlegg) og engangsvurdering av varmeanlegg inngår i energimerkeordningen. Denne vurderingen må gjennomføres av en person med tilstrekkelig kompetanse. Målet er at energimerking skal bli en driver for økt bevissthet og interesse rundt bygningers energieffektivitet, og på lengre sikt føre til lavere og renere energibruk i bygninger. Oppvarmingskarakter 30,0 % 47,5 % 65,0 % 82,5 % 100,0 % Tabell 2-1 Energimerkeskalaen /4 Mer informasjon om energimerkeordningen finnes bla. på /4 15

16 2.8 Lokale aktører Kommunene Kommunene har en sentral rolle i den lokale energiplanleggingen. Plan- og bygningsloven er et av de viktigste eksisterende virkemidlene rettet inn mot kommunesektoren på området for klima og miljøvennlig energiomlegging. Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner, jf. plan- og bygningsloven 1. Gitt de klimautfordringene verden står overfor, er det viktig å fremme lokal og regional handling på området for klima og miljøvennlig energiomlegging. Kommunene skal gjøre helhetlig og langsiktig klima- og energiplanlegging som omfatter alle deler av kommunens virksomhet og ansvarsområde. Målsettingen med denne statlige planretningslinjen er at kommunene i sin kommuneplan eller som egen kommunedelplan skal behandle klima- og energispørsmål. Pr har 428 (av totalt 431) norske kommuner utarbeidet eller vedtatt å utarbeide energi og -klimaplan. /2 Blant annet skal kommunen presentere hvordan den skal ivareta hensynet til klima, energieffektivisering og miljøvennlig energiomlegging under de løpende planprosessene under planog bygningsloven. På lengre sikt forventes det at alle kommuner gjør en mer detaljert klima- og energiplanlegging. Samtidig understrekes at kommunene generelt skal prioritere tiltak som har positiv effekt både for å motvirke klimaendringer og for bevaring av naturmangfold og andre viktige miljøverdier i tråd med prinsippene i naturmangfoldloven. Det skal regelmessig (minst hvert fjerde år) vurderes om planene som behandler klima- og energispørsmål, skal revideres. /5 Kommunen er forvalter av byggesaksbestemmelsene, og kan påvirke valg av energiløsninger i nybygg gjennom utbyggingsavtaler med utbyggere. Kommunen har bl.a. ansvar for at kravene i ny teknisk forskrift (TEK10) innfris. Ringerike kommune I Ringerikes kommuneplan står det blant annet at Hønefoss skal fremstå som en kompakt miljøby basert på en bærekraftig utvikling. Forbruket av elektrisitet og fossilt brensel skal stabiliseres og det skal legges tilrette for økt bruk og foredling av bioenergi. Som en del av arbeidet med Grønne energikommuner (et nettverk bestående av i alt 22 kommuner i landet, hvorav Lier, Ringerike, Re og Ås kommune utgjør en gruppe), gjennomførte og ferdigstilte Ringerike kommune i 2010 en temautredning for energi og klima. Planen inneholder: Innledning om energi- og klimautfordringer generelt Statusdel om energibruk og klimagassutslipp i Ringerike kommune Enkel fremskrivning av utvikling i utslipp av klimagasser Beskrivelse av utfordringene i Ringerike kommune innen ulike sektorer Forslag til visjon, mål og tiltak for å redusere utslipp av klimagasser Beskrivelse av hvordan planen bør følges opp videre 16

17 Hensikten med planen er å danne et grunnlag for kommende kommuneplanrevisjon. Som oppfølging av kommunestyrets budsjettvedtak ble det i Formannskapet vedtatt å gjennomføre en konkurranse om miljøvennlige energiløsninger for kommunale bygg. Oppdragene omfatter både investering og drift av energianleggene. Hovedkriterier i konkurransen sikrer mest mulig CO2-nøytrale løsninger til en lavest mulig driftskostnad. Som følge av vedtaket ble det i 2012 bygget og idriftsatt 4 bioenergisentraler; på Hallingby skole, Tyristrand skole, Austjord og Sokna skole. Ringeriks-Kraft Ringeriks-Kraft har områdekonsesjon i kommunene Ringerike og Hole. Områdekonsesjon er en generell tillatelse til å bygge og drive anlegg for fordeling av elektrisk energi. Områdekonsesjonen innebærer også at Ringeriks-Kraft har plikt til å levere elektrisk energi innenfor det geografiske området konsesjonen gjelder. I henhold til forskriften om energiutredninger, er Ringeriks-Kraft pålagt hvert annet år å utarbeide en lokal energiutredning for hver kommune i sitt konsesjonsområde. Et kontinuerlig arbeid med lokal energiplanlegging krever at Ringeriks-Kraft besitter en bred og helhetlig kompetanse på energiområdet. Ringeriks-Kraft stiller sin kunnskap og kompetanse til disposisjon for lokalsamfunnet, og kan på den måten å bidra til at den lokale energiplanleggingen koordineres og inkluderes med den øvrige kommunale planleggingen. Dette er en forutsetning for å oppnå en samfunnsmessig rasjonell utvikling av det lokale energisystemet. Generell energirådgivning og salg av produkter og tjenester Ringeriks-Kraft har satt seg mål om å være regionens naturlige samarbeidspartner innenfor energieffektivisering og miljøvennlig energiproduksjon. Gjennom etablering av forretningsområdet Ny fornybar energi og etableringen av selskapet Ringeriks-Kraft Nærvarme AS i 2009 tilbys generell energi- og miljørådgivning, tilstandsvurderinger, salg av varmepumper til husholdningssektoren, salg av ferdig varme og kjøling, samarbeid i fm kommunale energi- og miljøprogrammer, osv. Viken Skog Viken Skog, som er lokalisert med sin hovedadministrasjon i Ringerike, er en sammenslutning av distriktets skogeiere og skogeierlag, og en stor aktør innen tømmeromsetning og avvirkning. Viken Skog er også en kunnskapsbedrift når det gjelder utnyttelse av lokale bioenergiressurser, og deltar i utvikling av bioenergi- og fjernvarmeprosjekter. Gjennom sin erfaring på bioenergiområdet, og som representant for lokale skogeiere, har Viken Skog en sentral rolle i den lokale energiplanleggingen. Viken Skog har i samarbeid med Energiselskapet Buskerud etablert selskapet Miljøvarme VSEB som bygger og driver lokale bioenergisentraler i vår region, i konkurranse med andre aktører. Viken Skog har også etablert et eget datterselskap for å håndtere bioressurs-leveranser til energisentraler, BioViken AS. Hadeland og Ringerike Avfallsselskap AS (HRA) Hadeland og Ringerike Avfallsselskap AS er et interkommunalt aksjeselskap eid av kommunene Gran, Lunner og Jevnaker i Oppland fylke, og Ringerike og Hole i Buskerud fylke. HRA har totalt i overkant 17

18 av abonnenter og betjener ca mennesker. HRA drifter Trollmyra avfallsanlegg og miljøog gjenvinningsstasjoner i hver kommune. HRA har bygget et eget utråtningsanlegg for våtorganisk avfall som bidrar til å utnytte biogass som energiressurs fra dette avfallet. Det tas sikte på å øke denne kapasiteten ytterligere, og da til bruk som drivstoff for kjøretøyer (høyverdig metangass). Ringerike Næringsforum (RNF) Ringerike Næringsforum (RNF) er en strategisk næringslivsorganisasjon, og skal være en pådriver for vekst og utvikling i det lokale næringslivet, samt styrke samarbeidet mellom det private næringslivet, kommuner og andre offentlige organer. Gjennom deltagelse i arbeidet med de lokale energiutredningene kan RNF bidra til en utvikling av det lokale energisystemet som sikrer det lokale næringslivet konkurransedyktige betingelser og god leveringspålitelighet på energien. RNF har hatt ansvaret som prosjekteier for BioRingerike, og gjennom dette arbeidet engasjert flere medlemsbedrifter aktivt inn i nettverket for videre utvikling av næringsvirksomhet basert på fornybare energiressurser. Hønefoss Fjernvarme AS Hønefoss Fjernvarme AS har gjennom sin eier Vardar AS konsesjon for fjernvarme i Hønefoss til I 2013 leverte Hønefoss Fjernvarme ca. 41 GWh energi fordelt på 39,5 GWh varme og 1,7 GWh kjøling. Når det estimerte kundepotensialet er realisert vil det leveres ca. 55 GWh energi pr. år. Se mer om Hønefoss fjernvarme, kapittel

19 3 Generell informasjon om Ringerike kommune En rekke faktorer påvirker energibruken i en kommune, blant annet befolkningsmengde, type bebyggelse, sammensetning av næringsliv, etc. Energibruken har på sin side innvirkning på en del elementer i lokalsamfunnet, deriblant miljøforhold. I dette kapitlet er faktorer som er relevante i forhold til energisystemet i Hole beskrevet. Dette fungerer som en bakgrunn for de videre beskrivelsene av energisituasjonen i kommunen. Historiske data er inkludert der det er tilgjengelig. Dette er gjort for å illustrere utviklingen over tid. 3.1 Geografi og klima Ringerike kommune ligger øst i Buskerud fylke. Kommunen grenser i sør til Bærum, Hole og Modum, i vest til Krødsherad og Flå, i nord til Sør-Aurdal og i øst til Søndre Land, Gran, Jevnaker, Lunner og Oslo. Figur 3-1 viser kart over Ringerike kommune. Figur 3-1 Kart over Ringerike kommune/ 6 Samlet areal i kommunen utgjør 203 km2, og fordeler seg slik /6: Dyrket mark: 22 km 2 Produktiv skog: 89 km 2 Annet landareal: 25 km 2 Vann: 67 km 2 19

20 Ringerike er landets største skognæringskommune. 75 % av det totale arealet i kommunen er produktiv skog. Dette er langt høyere enn landsgjennomsnittet som er 21%. Andelen dyrket mark er 6 %, og på samme nivå som landsgjennomsnittet. Ringerike har et moderat innlandsklima med relativt kalde vintre og varme somre. Temperaturnormalen på årsbasis er 4,7C. Forskjellen mellom kaldeste og varmeste månedsnormal er 24C. Laveste 3-døgns gjennomsnittlige utetemperatur for siste 30-års periode (dimensjonerende utetemperatur, DUT) i Hønefoss er 24 C. DUT brukes til beregning av dimensjonerende varmebehov. /7 3.2 Befolkningsstruktur Pr var det innbyggere i Ringerike kommune, det tilsvarer en økning på 454 personer eller 0,8 % årlig siden Gjennomsnittlig årlig befolkningsendring mellom 2000 og 2013 har vært 0,4 %, mot 2,0 % i Hole og 0,9 % på landsbasis. De siste to årene, siden 2011, har økningen vært enda større, med 0,8 % årlig vekst for Ringerike, og henholdsvis 2,6 % og 1,3 % for Hole og Norge. I Norge bodde ca 80 % i tettbebygde strøk i 2012, samme andel som i Buskerud, mens tilsvarende andel for Ringerike var 69 %. I Hole bodde 61 % i tettbebygde strøk. /5/ Statistikken for de siste årene viser at andelen som er bosatt i tettbebygde strøk har økt relativt sett med 0,3 % årlig i perioden Siden 2009 har den relative økningen vært 0,5 %, noe som tyder på at sentraliseringen i Ringerike akselererer. I Hole kommune var tilsvarende tall henholdsvis 1,6 % og 2,1 %, mens utviklingen på landsbasis gir tallene 0,4 % og 0,3 %. /8 3.3 Bygningsmønster I Tabell 3-1 er fordeling av bygningstyper i Hole i år 2013 vist, og sammenlignet med situasjonen i Ringerike, Buskerud og Norge. Statistikken er hentet fra SSB, som årlig kartlegger boligtyper ved hjelp av administrative registre. Tabell 3-1 Bygningstyper i Ringerike, Hole, Buskerud og Norge, år 2013/ 8 Type bygg Hole Ringerike Buskerud Norge Totalt antall bygg Eneboliger 78 % 62 % 59 % 52 % Flermannsboliger 13 % 19 % 21 % 21 % Boligblokker 6 % 12 % 16 % 22 % Bofellesskap og andre bygningstyper 4 % 7 % 5 % 5 % Som det framgår av Tabell 3-1 er Ringerike sammenliknbar med resten av Buskerud og landet for øvrig når det gjelder fordeling av bygningstyper. Dette reflekterer at Ringerike er en kommune med bestående av både by og spredt bebyggelse. 20

21 3.4 Næringsvirksomhet I 4. kvartal 2012 var det registrert yrkesaktive med bosted i Ringerike av disse pendler til jobb utenfor kommunegrensen, noe som tilsvarer 31 %. Det er registrert arbeidsplasser i Ringerike./ 8 Tabell 3-2 viser sysselsatte personer fordelt etter næring og arbeidssted for Hole, Ringerike og Buskerud ved utgangen av år Det framgår av Tabell 3-2 at Ringerike er på gjennomsnittet i Buskerud når det gjelder type næringsvirksomhet, og de fleste arbeider innenfor varehandel og eiendomsbransjen i Ringerike. Antallet yrkesaktive i sekundærnæringer (industri, bygg og anlegg, etc.) er på samme nivå som gjennomsnittet i Buskerud. Utfasingen av Forsvarets militærleire i Ringerike (Hvalsmoen og Eggemoen) og Hole (Helgelandsmoen) er ikke fanget opp i denne statistikken, da dette i stor grad har foregått i Tabell 3-2 Sysselsatte personer fordelt etter arbeidskommune og næring, 4.kvartal 2012 /8 Næring Ringerike Hole Buskerud Totalt antall sysselsatte Jordbruk, skogbruk, fiske 2 % 6 % 2 % Sekundærnæringer 21 % 11 % 25 % Varehandel, hotell&restaurant, finans og eiendom 37 % 27 % 36 % Offentlig administrasjon 6 % 5 % 5 % Undervisning 7 % 11 % 7 % Helse og sosialtjenester 22 % 34 % 21 % Personlig tjenesteyting 3 % 5 % 3 % Uoppgitt 1 % 0 % 1 % Når det gjelder fremtidig næringsutvikling er det potensial flere steder i kommunen, blant annet som følge av nedlegging av tidligere industrivirksomhet på Follum, Hensmoen og Viul. I tillegg skjer nyetablering av virksomheter på Eggemoen. Lokale utslipp Kyoto-protokollen setter tak på industrilandenes utslipp av klimagasser i perioden Norge kan øke sine utslipp med 1 % i forhold 1990-nivå. Ifølge St. meld. nr 54 er det sannsynlig at Norges utslipp av klimagasser øker med over 20 % i perioden Det betyr at skal Norge ivareta de internasjonale utslippsforpliktelsene, må Norge enten gjennomføre utslippsreduserende tiltak, eller kjøpe store utslippskvoter. Figur 3-2 illustrerer utviklingen i stasjonært klimagassutslipp pr innbygger for Hole, Ringerike og Buskerud i perioden Utslipp fra mobile kilder (transport) er ikke tatt med. I figuren er de viktigste klimagassene (CO 2, CH 4 og N 2 O) inkludert. 21

22 tonn CO2-ekv/innbygger Lokal energiutredning Ringerike kommune ,50 3,00 Stasjonære utslipp 2,50 2,00 1,50 1,00 Hole Ringerike Buskerud 0,50 0, * Årstall Figur 3-2 Spesifikt klimagassutslipp fra stasjonære kilder i perioden /8 Tallgrunnlaget for klimagassutslipp på kommunalt nivå er beheftet med usikkerhet. SSB har ikke oppdatert dataseriene siden 2009, så for 2012 er tallene estimert ut fra nasjonal statistikk og regresjonsanalyse av tilgjengelig tallmateriale. En del av analysen baserer seg derfor på tall fra 2009, slik som bl.a. sammensetningen av klimagassutslippet. I følge tallene har klimagassutslippene fra stasjonær forbrenning i Hole kommune blitt redusert med 47 %. I Ringerike kommune falt tilsvarende klimagassutslipp i samme periode med 37 %, mens i Buskerud ble utslippene pr innbygger fra stasjonære kilder redusert med 33 %. Figur 3-2 viser at Hole har lavere utslipp av klimagasser pr innbygger sammenlignet med Ringerike og Buskerud. Dette skyldes særlig at Hole har svært liten industrivirksomhet, og ingen registrerte avfallsdeponier med utslipp av deponigass. I 2009 utgjorde N 2 O omtrent 40 % av klimagassutslippene, CO 2 30 % og CH 4 drøyt 15 %, mens utslipp av fluorholdige gasser bidro med noe under 15 % av utslippene i Hole. Prosessutslipp fra landbruket er den største kilden til utslipp av N 2 O og CH 4, mens stasjonær forbrenning (primært oljefyring) i husholdningssektoren bidrar mest til CO 2 utslipp. Ved vurdering av CO 2 -utslipp er det viktig å skille mellom Utslipp ved forbrenning av fossilt brensel, som olje, petroleumsgass og lignende Utslipp ved forbrenning av ulike former for biomasse, som skogsved, flis, pellets og avfall fra biomasse. I Ringerike og Hole er en stor del av CO 2 -utslipp til luft fra stasjonær forbrenning knyttet til forbrenning av biomasse som derved er en del av det naturlige forbrenningskretsløp. 22

23 33 % av klimagassutslippene fra stasjonære kilder i Hole i 2009 kom fra energiproduksjon (stasjonær forbrenning). Det resterende er prosessutslipp fra landbruket, og bruk av fluorholdige gasser. Utslippet av NOx, som bidrar til både sur nedbør og luftveisproblemer, er betydelig lavere i Hole enn i Ringerike og Buskerud. Dette skyldes at industrien er hovedkilden til NOxutslipp fra stasjonær forbrenning. Vedfyring er den klart største kilden til CO-utslipp fra stasjonær forbrenning i Hole kommune. Hole har omtrent samme CO-utslipp pr innbygger enn Buskerud, men atskillig lavere enn Ringerike. 4 Infrastruktur for energi I dette kapitlet er den primære infrastrukturen for energi i Ringerike kartlagt og beskrevet. I beskrivelsen av kraftnettet er det i hovedsak sett på hele konsesjonsområdet til Ringeriks-Kraft under ett (Ringerike og Hole kommune). Grunnen til dette er at kraftnettet i Ringerike og Hole er bygd som en helhet, og uavhengig av kommunegrensene, og som følge av dette finnes det begrenset statistikk per kommune. I de tilfeller det finnes separat statistikk er dette presentert. Hønefoss Fjernvarme AS (HFV) drifter og videreutvikler fjernvarmeanlegget i Hønefoss. Det finnes også noen mindre nærvarmesystemer i Ringerike, bl.a. på Hvalsmoen og Austjord. Omfanget av vannbåren varme i kommunen er undersøkt for å kartlegge grad av energifleksibilitet i bygningsmassen. Vannbåren varme er en distribusjonsmåte for energi, der energiproduksjonen kan baseres på en rekke ulike kilder. Distribusjon av petroleums- og biobrenselprodukter frem til sluttbrukere skjer normalt fra produksjonsanlegg eller regionale/lokale mottaksanlegg, og frem til den enkelte sluttbruker via biltransport på vei. Dette er en del av infrastrukturen for energi i kommunen, men det er ikke videre beskrevet. 4.1 Elektrisitet Det norske kraftsystemet kan inndeles i følgende tre nivåer (skissert i figuren under): Sentralnettet - er landsdekkende nett som har som funksjon å knytte sammen landsdeler og regioner. Spenningsnivåene er 420 kv, 300 kv samt noe 132 kv. Regionalnettet - er bindeledd mellom sentralnettet og distribusjonsnettet. Spenningsnivået er mellom 132 kv og 45 kv. Distribusjonsnettet - har som funksjon å distribuere energien frem til sluttbruker, innen et gitt område. Spenningsnivået er opptil 22 kv. Ringeriks-Kraft innehar områdekonsesjon for bygging og drift av distribusjonsnett, dvs. strømnett med spenning over 1 kv opp til og med 22 kv i Hole og Ringerike kommune. Det elektriske høyspente distribusjonsnettet i området består hovedsakelig av kabel- og luftnett på 11 kv og 22 kv. 23

24 Maksimal last [MW] Lokal energiutredning Ringerike kommune 2013 Figur 4-1 Oppbygning av det norske kraftsystemet /NVE/15 Belastningsutvikling For å vurdere belastningsutviklingen i forsyningsnettet til Ringeriks-Kraft er det tatt utgangspunkt i lastflytberegningene som ble utført i forbindelse med Kraftsystemplan-97 /9. Det ble det da foretatt nettanalyse for perioden , forutsatt en årlig lastøkning (effektøkning) på 1,5 % i hele forsyningsområdet. I Figur 4-2 er forventet maksimallast fra Kraftsystemplan-97 sammenlignet med den reelle maksimallasten (ikke temperaturkorrigert) i perioden Det er ikke mulig å presentere egen maksimallast for hver av kommunene Ringerike og Hole. Det skyldes at Ultvedt innmatingsstasjon, som i en normal situasjon forsyner hele Hole kommune, også forsyner deler av Ringerike. Belastningsutvikling el.nett Reell maks last Forventet maks last Figur 4-2 Sammenligning av forventet og reell lastutvikling i el. nettet /10 24

25 Det fremgår av grafen at den reelle maksimale lasten i nettet varierer fra år til år. Dette har sammenheng med kraftprisene og utetemperaturen. Enkelte år har den reelle lasten ligget høyere enn den antatte, mens den andre år har ligget lavere enn den forventete lasten. Gjennomsnittet av den reelle maksimallasten over perioden er 124 MW, mens gjennomsnittet av den antatte maksimallasten er 131 MW i samme periode. Lasten har imidlertid gjennom hele perioden ligget under den forventete maksimallast i år 2015, som er 150 MW. Den høyeste maksimale lasten som har vært i nettet er 148 MW og var i Kapasiteten i transformator-/innmatingsstasjonene i Ringerike og Hole er ca. 200 MW. De fleste reinvesteringene som gjøres i det elektriske forsyningsnettet er begrunnet ut fra hensyn til leveringspålitelighet, leveringskvalitet og HMS (Helse, Miljø og Sikkerhet) hjemlet i tekniske forskrifter. Nyinvesteringer i nettet initieres av nye kunder som etablerer seg i forsyningsområdet. I tillegg initieres reinvesteringer i nettet av eksisterende kunder med behov for økt effektuttak. Reinvesteringsbehov I perioden er det investert for 217 mill.kr i nettet, dette omfatter både reinvesteringer og nyinvesteringer. Til sammenligning er det i perioden investert for 290 mill. kr i nettet og dette er en betydelig økning i forhold til tidligere års investeringer. Av dette er 203 mill. kr brukt på reinvesteringer og 86 mill. kr er nyinvesteringer som er kundefinansiert. I tillegg til ovennevnte er det investert 44 mill. kr i 2012 og 2013 på bytte av strømmålere hos kundene hjemlet i forskriftskrav (avanserte måle- og styresystemer AMS). En helhetsvurdering av det elektriske forsyningsnettet i Ringerike og Hole viser at nettet holder relativt god kvalitet og satsingen fra 2006 har etter hvert fått ønsket effekt ved at det observeres reduksjon i antall driftsforstyrrelser (ikke planlagte avbrudd). Dette med unntak av stormen «Dagmar» som julen 2011 medførte en reduksjon i leveringspåliteligheten (se fig. 4-3) og en økning i antall langvarige avbrudd (se fig. 4-4). Stormen «Dagmar» berørte flere områder i Norge noe som gjenspeiler seg i leveringspåliteligheten og antall langvarige avbrudd for hele landet. Men på grunn av alderssammensetningen i nettet er det behov for vesentlige investeringer også de kommende år. Imidlertid søkes det å stabilisere reinvesteringen i nettet mot et noe lavere nivå for perioden enn hva som er gjort i for Det er vedtatt av styret i Ringeriks-Kraft Nett at det årlige investeringsbudsjettet skal styrebehandles hvert år. Av den grunn kan ikke langsiktige investeringsplaner i nettet beskrives i energiutredningene. Leveringspålitelighet Sluttbrukeren av energi setter ikke bare krav til tilfredsstillende kapasitet, men også leveringspålitelighet (tilgjengelighet) og leveringskvalitet er viktig. Sentrale faktorer som påvirker leveringspåliteligheten er reserveforhold, mekanisk tilstand og rullerende vedlikehold i nettet. Ringeriks-Kraft har oppdatert planen for det rullerende vedlikeholdet og påstartet den nye syklusen i Ringeriks-Kraft har følgende strategi til leveringspåliteligheten i Ringerike og Hole i perioden : 25

26 Tilgengelighet Lokal energiutredning Ringerike kommune 2013 Gjennomsnittlig antall langvarige avbrudd pr. kunde i gjennomsnitt på inntil 7 % over landsgjennomsnittet korrigert for Hafslund (Oslo). Gjennomsnittlig antall kortvarige avbrudd pr. kunde på landsgjennomsnittet korrigert for Hafslund (Oslo). Gjennomsnittlige årlige avbruddskostnader på 80 % målt i forhold til egne kostnader i KILE er en ordning der nettselskapenes inntekter justeres i forhold til de energimengder som går tapt ved strømavbrudd. KILE-ordningen vil differensiere leveringspålitelighet ut fra økonomiske kriterier. I Figur 4-3 under er det vist feil- og avbruddstatistikk i høyspentnettet i Ringerike og Hole i perioden % tilgjengelighet innebærer ingen strømavbrudd i løpet av det aktuelle året. Avbrudd inkluderer både planlagte (varslede) og ikke planlagte (ikke varslede) avbrudd i høyspentnettet. Den lokale avbruddsstatistikken er sammenlignet med nasjonal statistikk. 100,00% Leveringspålitelighet i el. nettet 99,95% Hele landet Buskerud 99,90% Ringerike og Hole 99,85% Figur 4-3 Avbruddstatistikk for Ringerike og Hole, samt for hele landet, /10, 15 Det framgår av Figur 4-3 at leveringspåliteligheten til strømnettet i Ringerike og Hole generelt er høyt, men med unntak av 2011 da stormen «Dagmar» rammet Hole og Ringerike. De sentrale strøk har generelt noe bedre leveringspålitelighet enn utkantstrøk. Dette skyldes blant annet høy kabelandel og lite omkringliggende skog i sentrale strøk. Utkantområder med krevende naturgitte rammevilkår og eldre nett opplever større avbruddshyppighet. KILE-ordningen med avbruddskostnader innebærer et sterkere økonomisk incentiv til høy leveringspålitelighet i sentrale strøk med høyt forbruk. 26

27 Ant. langvarige avbrudd > 3 min. pr. kunde Lokal energiutredning Ringerike kommune 2013 Antall avbrudd i høyspentnettet i Ringerike og Hole har ligget i størrelsesorden pr år. Av disse er ikke varslede, mens de resterende er planlagte utkoblinger grunnet vedlikeholdsarbeid m.m. Ringeriks-Kraft vil generelt i større grad vurdere om arbeid i nettet skal gjøres med drift på nettet (AUS arbeid under spenning) for å redusere antall planlagte utkoblinger. Dette vil bli en vurdering mellom økte kostnader med arbeidet i nettet opp mot reduserte KILE-kostnader. Denne vurderingen vil bli gjort for både vedlikeholdsarbeid og reinvesteringer i strømnettet. Værforhold har vesentlig innvirkning på feilstatistikken i nettet, og det resulterer i variasjon fra år til år. Nettets fysiske tilstand, omkringliggende terreng, omfang av vedlikeholdsarbeid er andre faktorer som påvirker leveringspåliteligheten. Antall langvarige avbrudd > 3 min. pr. kunde pr. år 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Hele landet Buskerud Ringerike og Hole Figur 4-4 Antall avbrudd langvarige avbrudd > 3 min. pr. kunde pr. år for hele landet, Buskerud og Ringerike og Hole, /10, 15 Figur 4-4 over viser antall langvarige avbrudd pr kunde pr. år. Dette gjelder både planlagte (varslede) og ikke planlagte (ikke varslede) avbrudd. Enkelthendelser i nettet, særlig i Hole kommune i 2007 medførte at antall avbrudd pr kunde lå langt over landsgjennomsnittet. Det ble iverksatt flere tiltak i strømnettet og dette gjenspeiles i en reduksjon i antall avbrudd pr kunde for I 2011 medførte stormen «Dagmar» en økning i antall langvarige avbrudd pr. kunde. Reserveforhold Ringeriks-Krafts høyspente fordelingsnett har generelt god reserve. Innmatingsstasjonene som forsyner Ringerike og Hole i en normal situasjon, har god reservekapasitet i transformatorene. I tillegg er det mulig med alternativ innmating ved eventuelle feilsituasjoner. Dette bidrar til god forsyningssikkerhet. 27

28 Beredskap Ringeriks-Kraft AS har utarbeidet en beredskapsplan i henhold til instruks gitt av Kraftforsyningens Beredskapsorganisasjon (KBO). Det er også gjennomført et relativt omfattende prosjekt ved Ringeriks-Kraft som går på fysisk regulering i nettet i beredskapssituasjoner. Ringeriks-Kraft har også vært bidragsyter i en Risiko- og sårbarhetsanalyse for Ringerike og Hole kommune. Ringeriks-Kraft har utarbeidet alternativer for strømrasjonering som angir hvilke soner som kan utkobles til hvilken tid, og hvem som er ansvarlig personell. Dette fungerer som underlag for kommunens beredskapsarbeid. Ringeriks-Kraft har til enhver tid én person på vakt ved driftsentralen som tar imot meldinger om feil i nettet, og vurderer relevante tiltak. Det er tre montørvakter i beredskap og klare til utrykning ved eventuelle feilsituasjoner. Er feilene av en slik art at det krever ytterligere ressurser, har Ringeriks- Kraft personell tilgjengelig på kort varsel. Leveringskvalitet Elektrisitetens kvalitet er viktig for at elektrisk utstyr og apparater skal fungere tilfredsstillende. Kvaliteten avgjør anvendeligheten til elektrisiteten. Redusert leveringskvalitet kan medføre feilfunksjon, havari og økonomisk tap for alle som er tilknyttet kraftsystemet. De fleste elektriske apparater vil imidlertid fungere tilfredsstillende med et visst avvik i spenningskvaliteten. En forskrift om leveringskvalitet utarbeidet av NVE trådde i kraft 1. januar Forskriften klargjør ansvarsforholdet mellom nettselskap og nettkunder knyttet til avbruddsforhold og spenningskvalitet i nettet. Forskriften stiller krav til at den/de som er årsak til redusert spenningskvalitet, skal utbedre forholdet uten ugrunnet opphold. Nettselskapene skal overvåke kvaliteten i sitt eget nett. Det er en rekke forhold som kan påvirke leveringskvaliteten. Kortslutninger, jordfeil, inn-/utkopling av store laster, lynnedslag, elektrisk utstyr i industrivirksomhet, m.m. Tiltak i både nettet og hos den enkelte sluttbruker er viktig med tanke på å sikre tilfredsstillende leveringskvalitet for alle nettkunder. Ringeriks-Kraft gjennomfører planmessig vedlikehold og gjør reinvesteringer i nettet for å sikre en stabil og sikker strømforsyning med tilfredsstillende kvalitet. Aktuelle tiltak hos sluttbrukere er blant annet installering av overspenningsvern, filtre, UPS (avbruddsfri strømforsyning), nødaggregat m.m. 4.2 Fjernvarme Generelt Teknologien for å forsyne varmt vann eller damp til husholdninger, næringsbygg og andre forbrukere fra en sentral varmekilde via et eksternt rørnett, kalles fjernvarme. Varmen benyttes hovedsakelig til oppvarming av bygninger og varmt tappevann. Fjernvarmeanlegg kan utnytte energi som ellers ville gått tapt, og som utvinnes fra avfall, kloakk, overskuddsvarme og 28

29 overskuddsgass fra industrien. Fjernvarme kan også produseres ved hjelp av varmepumper, elektrisitet, petroliumsgass, olje, biobrensel og kull. Vilkårene for etablering av fjernvarme er normalt best i de store byene, med høy tetthet av energikrevende kunder. Sammenlignet med andre skandinaviske land benyttes fjernvarme i liten grad i Norge. Fjernvarmedistribusjon i Hønefoss Det NVE ga i 2002 konsesjon for etablering av fjernvarme i Hønefoss til Ringerike kommune. I 2003 ble denne konsesjonen overdratt til Vardar AS. Konsesjonens varighet er til år Hønefoss Fjernvarme AS ble etablert i 2007 som et 100 % eiet datterselskap av Vardar AS. Pr 2013 har Hønefoss fjernvarme to fyringssentraler i hver sin ende av fjernvarmenettet; en på Hvervenmoen og en på Follum. Varmen blir produsert fra forbrenning av flis og hageavfall. I 2013 leverte Hønefoss Fjernvarme ca. 41 GWh energi fordelt på 39,5 GWh varme og 1,7 GWh kjøling. Når det estimerte kundepotensialet er realisert vil det leveres ca. 55 GWh energi pr. år. I 2013 var ca. 220 varmekunder og 10 kjølekunder tilknyttet nettet. Næringsbygg, borettslag og leilighetsbygg står for ca 64 % av energiforbruket, mens offentlige bygg som historisk sett vært den største kundegruppen utgjør 31% energiforbruket. Private husholdninger utgjør ca 5% av energiforbruket, til tross for at det er påkoblet ca 130 husstander. Til sammen har Hønefoss fjernvarme mottatt omtrent 25 mill. kr. i prosjektstøtte fra Enova siden første tilskudd i Tilskuddene tilsvarer et kundegrunnlag på 56 GWh. I 2013 ble det levert ca 1,7 GWh fjernkjøling, der HV-plast og Statens kartverk utgjør de største kundene. Pr 2013 er det lagt ca 50 km med fjernvarmerør pluss eget kjølenett i sentrum og på Hvervenmoen. Utbyggingen av rørnettet i Hønefoss har foregått i to hovedfaser, der fase en var fra Hvervenmoen frem til Hønefoss bru, og fase to var nordsiden av Hønefoss bro. Figur 4-4 Skisse av fjernvarmesystemet i Hønefoss, /35 29

Lokal energiutredning. Hole kommune 2011

Lokal energiutredning. Hole kommune 2011 Lokal energiutredning for Hole kommune 2011 Utarbeidet av Sammendrag Som områdekonsesjonær er Ringeriks-Kraft pålagt å utarbeide og presentere en lokal energiutredning for hver kommune i sitt konsesjonsområde,

Detaljer

--------------------------------- ENERGIUTREDNING for Hole kommune --------------------------------- www.ringeriks-kraft.no

--------------------------------- ENERGIUTREDNING for Hole kommune --------------------------------- www.ringeriks-kraft.no --------------------------------- ENERGIUTREDNING for Hole kommune 2009 --------------------------------- www.ringeriks-kraft.no Sammendrag Som områdekonsesjonær er Ringeriks-Kraft pålagt å utarbeide og

Detaljer

Lokal energiutredning for Hole kommune

Lokal energiutredning for Hole kommune Lokal energiutredning for Hole kommune Utarbeidet av Ringeriks-Kraft 2007 foto: tom karlsen. Eikli as grafisk www.ringeriks-kraft.no Sammendrag Som områdekonsesjonær er Ringeriks-Kraft pålagt å utarbeide

Detaljer

--------------------------------- ENERGIUTREDNING for Ringerike kommune --------------------------------- www.ringeriks-kraft.no

--------------------------------- ENERGIUTREDNING for Ringerike kommune --------------------------------- www.ringeriks-kraft.no --------------------------------- ENERGIUTREDNING for Ringerike kommune 2009 --------------------------------- www.ringeriks-kraft.no Sammendrag Som områdekonsesjonær er Ringeriks-Kraft pålagt å utarbeide

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14 Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Få et forsprang med energimerking. Konferanse om energimerking 9. mars 2010 Seksjonssjef Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

Få et forsprang med energimerking. Konferanse om energimerking 9. mars 2010 Seksjonssjef Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Få et forsprang med energimerking Konferanse om energimerking 9. mars 2010 Seksjonssjef Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Alle kan energimerke nå 1. januar 2010: Ordningen trådte

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Monica Havskjold, Dr.ing. Xrgia 16. feb. 2011 www.xrgia.no post@xrgia.no Kort om min bakgrunn Utdannelse Maskiningeniør NTH (nå NTNU) Termodynamikk

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING ENERGISEMINAR AURSKOG HØLAND, 27.03.2014 SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Rambøll Energi Oslo KLIMAEFFEKTIV ENERGIFORSYNING HVORDAN TILRETTELEGGE

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme Fornybar Varme Trond Bratsberg Rådgiver Enova Fornybar Varme Enova strategi: Fornybar varme i fremtidens bygg Framtidens bygg skal være passivhus Framtidens bygg skal være utstyrt med fleksibelt oppvarmingssystem

Detaljer

Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan?

Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan? Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan? Målene for ordningen Sette energi på dagsorden i: Markedet for boliger og bygninger Planleggingen av nybygg Stimulere til gjennomføring av tiltak Bedre informasjon

Detaljer

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS Energimerking og fjernvarme av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS 1 Energimerking Myndighetene ønsker at energimerket skal bli viktig ifm kjøp/salg av boliger og

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13 Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen

Detaljer

Energikilder og energibærere i Bergen

Energikilder og energibærere i Bergen Energikilder og energibærere i Bergen Status for byggsektoren Klimagassutslipp fra byggsektoren utgjør omlag 10 prosent av de direkte klimagassutslippene i Bergen. Feil! Fant ikke referansekilden. i Klima-

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enovas støtte til bioenergi status og endringer Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enova SF Formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Energismarte løsninger for framtiden Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Prisstigningsrapport nr. 8-2009

Prisstigningsrapport nr. 8-2009 OPAKs Prisstigningsrapport Prisstigningsrapport nr. 8-2009 ENERGIMERKING AV BYGNINGER - NY FORSKRIFT FRA 01.01.2010 side 2/5 Forskrift om energieffektivitet i bygninger er nå på høring med frist 1. oktober,

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

Plusshus og fjernvarme

Plusshus og fjernvarme Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17.

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17. Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 17. juli 2009 Høringsfrist: 15. oktober 2009 1 Reduserte klimagassutslipp. Nye krav

Detaljer

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE Tariffer for utkoblbart forbruk Torfinn Jonassen NVE 2 Utredning om utkoblbart forbruk - bakgrunn OED har fått en rekke innspill vedrørende ordningen og innvirkning på arbeidet med omlegging av energibruken

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009

Lokal Energiutredning 2009 Lokal Energiutredning 2009 Aremark, Marker, Rømskog, Eidsberg, Askim, Spydeberg, Skiptvet, Hobøl,, Fortum AS Arild Olsbu, Nettkonsult AS Gunn Spikkeland Hansen, Nettkonsult AS 1 Agenda Velkommen Bakgrunn

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Regulering av fjernvarme Dag Morten Dalen Espen R. Moen Christian Riis Seminar om evaluering av energiloven Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007 Utredningens mandat 2. Beskrive relevante reguleringer

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 NTE Nett AS NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord- Trøndelag. Nettselskapet har 100 ansatte. Forskrift

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA

Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA Hafslund i dag Produksjon Varme Nett Marked Regionalnett Vannkraftproduksjon Fjernvarmeproduksjon Fjernvarmedistribusjon Distribusjonsnett Driftssentral Strøm Kundesenter

Detaljer

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit «Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Støtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF

Støtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF Støtte til lokale varmesentraler Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF Enovas formål Drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon

Detaljer

Nettregulering og fjernvarme

Nettregulering og fjernvarme Nettregulering og fjernvarme Trussel eller mulighet for nettselskapene? Kjetil Ingeberg kin@xrgia.no 3. des. 2009 www.xrgia.no post@xrgia.no Disposisjon Potensial for fornybar varme Aktørbildet Verdikjede

Detaljer

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 0.0 Agenda 1.0 Om Bio Energy 2.0 Markedet for bioenergi (flis, pellets,

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Kurs 5. 6. november Nobios virksomhet Næringspolitisk arbeid for å bedre rammevilkår Informasjon og kommunikasjon (www.nobio.no) Bransjenettverk (kurs/konferanser)

Detaljer

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet NVEs energidager 17.10.2008 Trude Tokle Programansvarlig

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del II Kommunens som aktør Eivind Selvig, Civitas Kommunen har mange roller Samfunnsplanlegger Forvalter Utbygger Eier Leier Veileder, pådriver Samfunnsplanlegger

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Fornybar varme i energieffektive bygg/ Enovas støtteprogram for fornybar varme. Arild Fallan, Rådgiver

Fornybar varme i energieffektive bygg/ Enovas støtteprogram for fornybar varme. Arild Fallan, Rådgiver Fornybar varme i energieffektive bygg/ Enovas støtteprogram for fornybar varme Arild Fallan, Rådgiver Agenda 1. Fornybar Varme i Energieffektive bygg 2. Fornybar Varme- hvilke valg finns? 3. Enova støtteprogram

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

Mai 2010. Energimerking og ENØK i kommunale bygg

Mai 2010. Energimerking og ENØK i kommunale bygg Mai 2010 Energimerking og ENØK i kommunale bygg Hvorfor engasjerer Energiråd Innlandet seg i energimerking? Mål om energireduksjon og omlegging av energikilder i kommunale energi- og klimaplaner Kartlegging

Detaljer

Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg

Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg www.energimerking.no Revidert mai 2013 Hva er formålet med energimerking? Hensikten med energimerking er å øke bevisstheten om energibruk

Detaljer

Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget?

Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget? Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget? Camilla Aabakken Seksjon for regulering av nettjenester Elmarkedstilsynet Agenda Om NVE Elbiler i Norge 200 000 elbiler innen 2020? Noen nettselskapers erfaringer

Detaljer

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig

Detaljer

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Fornybar varme Varme til oppvarming og tappevann Vannbåren varme Forsyningssikkerhet

Detaljer

Energiledelse. Thea Mørk

Energiledelse. Thea Mørk Energiledelse Thea Mørk Norsk Enøk og Energi AS Etablert i Drammen i 1992 - enøksenter i Buskerud Eies av nettselskaper i Buskerud, Telemark og Østfold Solid rådgivningsbedrift innen enøk og energi Kontor

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Tekna 18. mars 2009 Stortingsrepresentant Gunnar Gundersen (H) Utgangspunkt: Klimatrusselen Trusselen om menneskeskapte klimaendringer og konsekvenser

Detaljer

FJERNVARME OG NATURGASS

FJERNVARME OG NATURGASS GASS Konferansen i Bergen 23. 24. april 2003 FJERNVARME OG NATURGASS Innhold 1. Fjernvarme Status, rammebetingsler og framtidig potensiale 2. Naturgass i Midt-Norge Status, rammebetingsler og framtidig

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1 LEU 2011 Sørum Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers s.1 Innhold Bakgrunn og mål for lokale energiutredninger Nettsituasjonen i kommunen

Detaljer

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del III Handlingsrommet lovverk og retningslinjer Eivind Selvig, Civitas Lover og forskrifter Energilovgivning Energiloven - Lov om produksjon, omforming,

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene

Detaljer

De ulike tiltakene er ikke nødvendigvis godt forenbare (i dag) Kan fjernvarme forenes med lavt varmebehov? Plussenergibygg i Freiburg, Tyskland

De ulike tiltakene er ikke nødvendigvis godt forenbare (i dag) Kan fjernvarme forenes med lavt varmebehov? Plussenergibygg i Freiburg, Tyskland Mange tiltak Så langt som mulig unngå at behov for energi oppstår Det behovet som gjenstår må dekkes av klimanøytrale energikilder Egenproduksjon av energi for å kompensere for bruk av materialer osv.

Detaljer

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Kursdagene 2010 Fredag 08.januar 2010 Karen Byskov Lindberg Energiavdelingen, Seksjon for Analyse Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Bakgrunn og forutsetninger

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer