Lokal energiutredning for Hole kommune

Transkript

1 Lokal energiutredning for Hole kommune Utarbeidet av Ringeriks-Kraft 2007 foto: tom karlsen. Eikli as grafisk

2 Sammendrag Som områdekonsesjonær er Ringeriks-Kraft pålagt å utarbeide og presentere en lokal energiutredning for hver kommune i sitt konsesjonsområde, dvs. Hole kommune og Ringerike kommune. Energiutredningene oppdateres årlig. Formålet med den lokale energiutredningen er å bidra til å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell og miljømessig riktig utvikling av energisystemet. Samarbeid mellom Ringeriks-Kraft og andre lokale aktører på energiområdet er avgjørende for at energiutredningen sees i sammenheng med den øvrige virksomheten i kommunen, og at man identifiserer lokale energiløsninger som er både kostnadsmessig og miljømessige riktige. For å sikre at utredningen er mest mulig relevant for forbrukerne, ble det etablert en rådgivende ressursgruppe i 2004, bestående av representanter fra Ringerike kommune og Hole kommune, Ringerike Næringsforum, Viken Skog og Ringeriks-Kraft. Ressursgruppen har også bidratt i arbeidet med energiutredningen i både 2005, 2006 og Historisk energibruk På bakgrunn av statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og Ringeriks-Kraft, er energibruken i Hole kommune analysert. Energibruk til transport og andre mobile formål er ikke inkludert. Energibruken i Hole økte med 1,8 % pr år i perioden Korrigert for befolkningsøkningen i perioden var økningen 0,6 % pr år. Studerer man perioden viser statistikken at den stasjonære energibruken falt med 0,9 % pr år. Elektrisitet er den dominerende energiformen i Hole, og utgjorde 75 % av energibruken i Bruken av biobrensel ble mer enn fordoblet fra 1991 til 2005 og utgjorde 17 % i Olje- og parafinforbruket utgjorde 8 % av det totale i Alternative energiløsinger Den lokale energiutredningen skal tilrettelegge for bruk av miljøvennlige og samfunnsøkonomisk rasjonelle energiløsninger. Derfor er mulighetene for bruk av nye energikilder kartlagt. Biomasse er den energikilden som har det største ressursgrunnlaget lokalt. I utredningen er også bruk av geoenergi vektlagt. Geoenergi i kombinasjon med varmepumpe er en aktuell lokal løsning, som kan levere både varme og kjøling på en energieffektiv og miljømessig god måte. I energiutredningen er det vedlagt kart som viser potensialet for bruk av geoenergi i Hole. Potensialet for energiøkonomisering i bygningsmassen er avhengig av energipriser, teknologiske virkemidler og bygningsmassens alder og tilstand, og er derfor i kontinuerlig endring. Forutsatt at erfaringene fra Enovas Bygningsnettverk er representativ for bygningsmassen i Hole, er enøkpotensialet i kommunen i størrelsesorden 7 GWh. Energisertifisering av bygningsmassen som skal være innført fra år 2009 ventes å øke interessen for energiøkonomisering og lavenergiboliger. Kommunen har etablert energiledelse og energioppføling av alle kommunale bygg, og det har bidratt til å effektivisere energibruken. Kartleggingen av alternative energiløsninger i Hole er oppsummert i form av innspill til en handlingsplan, som kan bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Aktuelle tiltak er bruk av nye, miljøvennlige energiformer i fremtidige bygg, erstatte eksisterende oljekjeler ved endt levetid med mer miljøvennlige løsninger, optimalisering av bygningsmassens energibruk, m.m. 2

3 Fremtidig utvikling i energibruk Til slutt i den lokale energiutredningen er fremtidig utvikling av det lokale energisystemet vurdert. På basis av befolkningsfremskrivninger og forventet utvikling i energibruken pr innbygger, er den fremtidige energibruken i Hole anslått. Estimatene legger til grunn at energibruken i industrisektoren vil stabilisere seg på dagens nivå. Gitt kommuneplanens befolkningsscenario vil energibruken i Hole i perioden øke med 31 %. Bruken av elkraft vil øke med 28 %, biobrensel med 55 %, bruken av petroleumsgass vil nesten fordobles, mens bruken av olje og parafin vil falle med 6 %. Når det gjelder energibruken som går til oppvarming av bygningsmassen (minus industri), vil andelen som dekkes av biobrensel og petroleumsgass ha den største relative økningen. Gitt SSBs befolkningsscenario basert på middels nasjonal vekst, vil energibruken i Hole øke med 14 % i perioden

4 Definisjoner og begrepsforklaringer Biobrensel er brensler som har biomasse som utgangspunkt. Biobrensel kan omformes til varme og/eller elektrisitet. Eksempler på biobrensel er ved, flis, halm, pellets, briketter, m.m. Energibærer er mer eller mindre bearbeidede energiressurser som er lett tilgjengelige for distribusjon og/eller sluttbruk. Eksempler på energibærere er elektrisitet, olje, LNG, LPG, varmt vann. En energibærer er ikke nødvendigvis en energikilde. Energikilde er kilden til energien. En energikilde kan ikke nødvendigvis brukes direkte, men må ofte foredles eller omdannes til en energibærer. Energikilder deles inn i fornybare og ikke fornybare. Fornybare er kretsløpressurser som ikke forbrukes i større grad enn de gjenskapes. Ikke fornybare energikilder er lagerressurser der lageret etter hvert tømmes. El.spesifikt forbruk er forbruk av elektrisitet som ikke kan erstattes av andre energibærere. Eksempler er forbruk av elkraft til elektrisk apparatur. Bruk av elektrisitet til oppvarming er ikke el.spesifikt fordi det kan erstattes av andre energibærere. Fjernkjøling er en distribusjonsform for kjøling basert på vannbårent system. En sentralisert kjølesentral produserer kaldt vann som distribueres til eksterne bygg som er tilknyttet kjølesentralen gjennom et felles rørnett (fjernkjølingsnett). Fjernvarme er en distribusjonsform for varme basert på vannbåren oppvarming. En sentralisert varmesentral produserer varmt vann som distribueres til eksterne bygg som er tilknyttet varmesentralen gjennom et felles rørnett (fjernvarmenett). Grunnlastkilde er hovedenergikilden i et oppvarmingssystem. Grunnlastkilden dekker hoveddelen av energibehovet over året. De kaldeste dagene er normalt ytelsen til grunnlastkilden ikke være tilstrekkelig til å dekke varmebehovet, og det kreves da en spisslastkilde med høy effektytelse. Klimagasser bidrar til drivhuseffekten, dvs. at temperaturen på jordens overflate øker som følge av at drivhusgassene absorberer og reflekterer deler av den infrarøde strålingen fra jordoverflaten. De vanligste klimagassene er karbondioksid (CO 2 ), metan (CH 4 ), lystgass(n 2 O), ozon og forskjellige fluorgasser. KILE er en forkortelse for kvalitetsjustert inntektsramme ved ikke levert energi. Dette er en ordning der nettselskapenes inntekter justeres i forhold til de energimengder som går tapt ved strømavbrudd. Kjølesentral er en produksjonsenhet for kjøling. En kjølesentral kan levere kjøling til et enkelt bygg, eller til flere bygg tilknyttet et fjernkjølingsnett. Leveringskvalitet er energiens evne til å gi stabile driftsforhold hos forbrukeren, og er en betegnelse på anvendeligheten til den leverte energien. For elektrisitet er spenningens verdi og frekvens viktige parametere for leveringskvaliteten (spenningskvaliteten). Leveringspålitelighet er betegnelse på tilgjengeligheten til energien. 100 % leveringspålitelighet innebærer fullstendig avbruddsfri energiforsyning. Nærvarme er et mindre fjernvarmesystem med tilknytning av et begrenset antall bygg. Samfunnsmessig rasjonell er en betegnelse på et tiltak når samfunnets totale fordeler overstiger samfunnets totale ulemper som følge av tiltaket. 4

5 Spisslastkilde er en tilleggskilde i en oppvarmingssystem. Spisslasten tas i bruk de kaldeste dagene, når ytelsen (effekt) til grunnlastkilden ikke er tilstrekkelig til å dekke varmebehovet. Spisslastkilden fungerer også som reservekilde. Stasjonær energibruk er energibruk som går til rent stasjonære formål. Energibruk til mobile formål (transport) inngår ikke i dette. Temperaturavhengig andel av energibruken er den andelen som påvirkes av utetemperaturen, det vil i hovedsak si energibruk til romoppvarming og ventilasjonsluft. Energibruk til varmt tappevann er primært temperaturuavhengig. Vannbåren varme er en distribusjonsform for energi basert på transport av vann. Distribusjonsformen er fleksibel i den forstand at energiproduksjonen kan baseres på forskjellige energikilder/bærere. Varmesentral er en produksjonsenhet for varme. En varmesentral kan levere varme til et enkelt bygg, eller til flere bygg som er tilknyttet til et fjernvarmenett. Virkningsgrad er forholdet mellom utnyttet energimengde og tilført energimengde. Årsenergifaktor er betegnelse på effektiviteten til en varmepumpe når den utnyttes til både oppvarming og kjøling, og er gitt av forholdet mellom total varme- og kjøleleveranse over året, og tilført elektrisk energi. Årsvarmefaktor er betegnelse på effektiviteten til en varmepumpe, og er gitt av forholdet mellom total varmeleveranse av varmepumpen i fyringssesongen, og totalt tilført elektrisk energi. 5

6 1 Innledning Bakgrunn Mål for energiutredningen Utredningsprosessen Målgruppe Forutsetninger for utredningsarbeidet Årlig oppdatering Generell informasjon om Hole kommune Geografi og klima Befolkningsmengde Bygningsmønster Næringsvirksomhet Lokale utslipp Infrastruktur for energi Elektrisitet Vannbåren varme Stasjonær energibruk Total stasjonær energibruk Elektrisitet Olje og parafin Bioenergi Petroleumsgass Alternative energiløsninger generelt Nye energikilder og energibærere Energiflyten i Hole Kjølebehov i næringsbygg Tilskudd til produksjon av miljøvennlig energi Enøk Innspill til en handlingsplan Alternative energiløsninger for konkrete områder Forventet utvikling av energisystemet Utvikling i stasjonær energibruk Utvikling i infrastruktur for energi Litteraturliste. 58 Vedlegg..59 6

7 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Energiloven med tilhørende forskrift om energiutredninger kapittel 2, pålegger områdekonsesjonær (netteier) å utarbeide, årlig oppdatere og offentliggjøre lokale energiutredninger for hver kommune i sitt konsesjonsområde. Alle som har anleggs-, område- eller fjernvarmekonsesjon er pålagt å bidra med opplysninger til energiutredningene. Første lokale utredning for Hole kommune forelå I henhold til forskrift om energiutredninger skal den årlig oppdateres. Denne oppdateringen er gjennomført i løpet av 2007, og skal være offentlig tilgjengelig innen I Kapittel 1.6 er det kortfattet beskrevet hva oppdateringen i 2007 i hovedsak har bestått i. Den formelle forankringen til den lokale energiutredningen er vist i Figur 1-1. Energiloven Forskrift til energiloven Forskrift om energiutredninger Kraftsystemutredninger Lokale energiutredninger Figur 1-1 Lokale energiutredninger formell forankring /1/ 1.2 Mål for energiutredningen Ifølge forskrift om energiutredninger, 8, er formålet med en lokal energiutredning:..øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Med samfunnsmessig rasjonell menes et tiltak som fører til en velferdsgevinst for samfunnet. I en samfunnsmessig vurdering skal det tas hensyn til levert energi, investerings-, drifts-, vedlikeholds-, og tapskostnader, miljøforhold, samt eventuelt andre positive og negative effekter for samfunnet som følge av tiltaket. Dersom samfunnets totale fordeler overstiger samfunnets totale ulemper som følge av tiltaket, er tiltaket samfunnsmessig rasjonelt. Det henvises for øvrig til kapittel 6 for et eksempel på en samfunnsøkonomisk vurdering av en alternativ energiløsning. Energiutredningene skal ha et lokalt perspektiv og beskrive dagens energisystem i kommunen, samt vurdere forventet fremtidig energibruk. For visse geografiske områder skal det vurderes alternative energiløsninger. Aktuelle områder er blant annet vekstområder som forventer økning i energibehovet, steder med endring i type 7

8 bebyggelse eller steder der det elektriske distribusjonsnettet nærmer seg kapasitetsbegrensing i overføringsnettet. Med alternative energiløsninger menes for eksempel nærvarme/ fjernvarme, bruk av gass, energiøkonomiserende tiltak, energistyringssystemer, etc. Identifisering av de samfunnsmessige fornuftige løsningene skal sikre en langsiktig, kostnadseffektiv og miljøvennlig energiforsyning i lokalsamfunnet. Utredningen skal være til beslutningsstøtte for aktører i det lokale energisystemet, og ikke nødvendigvis detaljbeskrive konkrete tiltak som skal gjennomføres. 1.3 Utredningsprosessen Ringeriks-Kraft har ansvar for utarbeidelse av lokale energiutredninger for kommunene Ringerike og Hole. Hos Ringeriks-Kraft har Alexander G. Fossgard (l, e-post: alexander.fossgard@ringeriks-kraft.no, tlf: ) og Jan-Erik Brattbakk (, e-post: jan-erik.brattbakk@ringeriks-kraft.no, tlf ) stått for utarbeidelsen av utredningene. Energiplanlegging er sektorovergripende og avhengig av ulike aktører. En forutsetning for å kunne oppnå en samfunnsmessig rasjonell utvikling av det lokale energisystemet er at relevante lokale aktører inkluderes og deltar aktivt i dette arbeidet. Av denne grunn ble det i 2004 etablert en rådgivende ressursgruppe, som skulle bidra til å sikre kundenes interesser i utredningsarbeidet. Rådgivende ressursgruppe I forbindelse med oppstarten av arbeidet med de lokale energiutredningene i 2004, ble det etablert en rådgivende ressursgruppe. Ved opprettelsen av ressursgruppen var det et mål å ha en kundefokusert sammensetning. Dette er viktig for å sikre at innholdet i energiutredningene er til det beste for næringsliv og innbyggere i kommunen. Følgende lokale aktører har vært representert i den rådgivende ressursgruppen i 2006/07: Ringeriks-Kraft: Hole kommune: Ringerike kommune: Viken Skog: Ringerike Næringsforum: Jan Erik Brattbakk (Nettsjef) Steinar Jensen (Teknisk sjef) Grethe Tollefsen (Rådmannens stab) Ellef H. Grimsrud (Bioenergi konsulent) Jan Erik Gjerdbakken (Daglig leder) Medlemmene i gruppen har ulike roller i den lokale energiplanleggingen. Ringeriks-Kraft Ringeriks-Kraft har områdekonsesjon i kommunene Ringerike og Hole. Områdekonsesjon er en generell tillatelse til å bygge og drive anlegg for fordeling av elektrisk energi. Områdekonsesjonen innebærer også at Ringeriks-Kraft har plikt til å levere elektrisk energi innenfor det geografiske området konsesjonen gjelder. I henhold til forskriften om energiutredninger, er Ringeriks-Kraft pålagt å utarbeide en årlig lokal energiutredning for hver kommune i sitt konsesjonsområde. Et kontinuerlig arbeid med lokal energiplanlegging krever at Ringeriks-Kraft besitter en bred og helhetlig kompetanse på energiområdet. Ringeriks-Kraft stiller sin kunnskap og kompetanse til disposisjon for lokalsamfunnet, og kan på den måten å bidra til at den lokale energiplanleggingen koordineres og inkluderes med den øvrige kommunale 8

9 planleggingen. Dette er en forutsetning for å oppnå en samfunnsmessig rasjonell utvikling av det lokale energisystemet. Kommunene Kommunene har en sentral rolle i den lokale energiplanleggingen. Gjennom Plan- og bygningsloven skal kommunen lage kommuneplaner med arealdel og tilhørende reguleringsplaner og bebyggelsesplaner. Energi bør inngå i denne planleggingen. I Holes kommuneplan står det i retningslinjene for utbygging at Vannbåren varme og alternative energikilder bør utredes og foretrekkes i alle nye utbyggingsområder. Hole kommune sluttet seg til Fredrikstad-erklæringen i år Erklæringen er en videreføring av Lokal Agenda 21 (LA21) som ble vedtatt på FNs miljøkonferanse i Rio i Kommunen forplikter seg da til å følge opp intensjonene og målsetningen om en bærekraftig samfunnsutvikling. Dette gir blant annet føringer på arbeidet med energi i kommunen. Kommunen er forvalter av byggesaksbestemmelsene, og kan påvirke valg av energiløsninger i nybygg gjennom utbyggingsavtaler med utbyggere. Plan- og bygningsloven slik den gjelder i dag, gir ikke kommunene en generell rett til å kreve bestemte varmeløsninger i nybygg. Unntak gjelder når det foreligger fjernvarmekonsesjon i et område. Ved vedtak om tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegget kan kommunen med hjemmel i plan- og bygningsloven kreve at nye bygg bygges med energifleksibelt oppvarmingssystem, og tilknyttes fjernvarmeanlegget. Myndighetene har for øvrig opprettet et utvalg, planlovsutvalget, som har vurdert behovet for en fornyelse av den eksisterende plan- og bygningsloven. Et av momentene de har vurdert er en mulig utvidelse av kommunens myndighet mht etablering av energiløsninger i bygg. Planlovsutvalget har kommet med sin innstilling, og miljøvernsdepartementet arbeider nå med forslag til ny lovtekst. Ny plan- og bygningslov vil tidligst foreligge i Ringerike Næringsforum: Ringerike Næringsforum (RNF) er en strategisk næringslivsorganisasjon, og skal være en pådriver for vekst og utvikling i det lokale næringslivet, samt styrke samarbeidet mellom det private næringslivet, kommuner og andre offentlige organer. Gjennom deltagelse i arbeidet med de lokale energiutredningene kan RNF bidra til en utvikling av det lokale energisystemet som sikrer det lokale næringslivet konkurransedyktige betingelser og god leveringspålitelighet på energien. Viken Skog: Viken Skog, som er lokalisert med sin hovedadministrasjon i Ringerike, er en sammenslutning av distriktets skogeiere, og en stor aktør innen tømmeromsetning og avvirkning. Viken Skog er også en kunnskapsbedrift når det gjelder utnyttelse av lokale bioenergiressurser, og deltar i utvikling av bioenergi- og fjernvarmeprosjekter. Gjennom sin erfaring på bioenergiområdet, og som representant for lokale skogeiere, har Viken Skog en sentral rolle i den lokale energiplanleggingen. Den rådgivende ressursgruppens mandat og målsetning Den rådgivende ressursgruppens har vedtatt følgende mandat: Den rådgivende ressursgruppen er et rådgivende organ som skal bistå områdekonsesjonær Ringeriks-Kraft med å utarbeide en representativ og framtidsrettet energiutredning til beste for næringslivet og innbyggere i Ringerike 9

10 og Hole. Herunder skal gruppen bistå Ringeriks-Kraft i forbindelse med høringer av kraftsystemutredning. Ressursgruppen har vedtatt følgende målsetning for de lokale energiutredningene: Foruten å oppfylle kravet angitt i Forskrift om energiutredninger, har ressursgruppen målsetning om at energiutredningen skal ta for seg relevante aspekter ved det lokale energisystemet. Den rådgivende ressursgruppen var sentral i arbeidet med energiutredningene i 2004, og hadde da totalt seks møter med arbeidsgruppen. Også i de senere utgavene av energiutredningene har den rådgivende ressursgruppen deltatt i arbeidet med de lokale energiutredninger. I forkant av offentliggjøringen disse årene har energiutredningene blitt forelagt ressursgruppens medlemmer, og ressursgruppen har slik fungert som en høringsinstans i arbeidet med oppdateringen. Samarbeidet med ressursgruppen bidrar til at de lokale energiutredningene sees i sammenheng med øvrig virksomhet i kommunen, og at de energiløsningene som vurderes er fordelaktig for alle i lokalsamfunnet. Nøkkelen til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av det lokale energisystemet er å få til samhandling mellom ulike aktører som er involvert slik at de rette beslutningene blir gjort til rett tid. Ringeriks-Kraft har også hatt dialog med andre relevante aktører, deriblant konsesjonærer, planleggere i kommunene, utbyggere og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). 1.4 Målgruppe De lokale energiutredninger skal øke kunnskapen og bevisstheten omkring lokal energiforsyning i første rekke hos berørte kommuner, konsesjonærer og andre aktører i det lokale energisystemet. Utredningen har også som mål å bidra til at kunnskapen om det lokale energisystemet øker hos større sluttbrukergrupper, som industri, tjenesteytende næring og husholdninger. Energiutredningen har også som hensikt å bidra med relevant informasjon og kunnskap for allmennheten som er interessert i energispørsmål. 1.5 Forutsetninger for utredningsarbeidet Grunnlaget for de lokale energiutredningene er statistikk og opplysninger som beskriver nåtilstanden til energisystemet i kommunen. En mest mulig korrekt tilstandsbeskrivelse er viktig med tanke på å kunne identifisere de mest samfunnsmessig rasjonelle tiltakene i det lokale energisystemet. Kvaliteten på datagrunnlaget er derfor av stor betydning, og mye tid er brukt på innhenting, systematisering og kvalitetssikring av tilgjengelig data. Statistikk for energibruk i kommunen er basert på data fra Ringeriks-Kraft og Statistisk sentralbyrå (SSB). Den kommunale energistatistikken utarbeidet av SSB er beregnet fra nasjonale tall, og dette gjør at det er knyttet usikkerhet til dataene. Statistikken er vurdert av SSB til å være tilstrekkelig god til å kunne offentliggjøres og videre benyttes i lokale energiutredninger. Der Ringeriks-Kraft har hatt lokal kunnskap som tilsier at opplysningene fra SSB ikke stemmer, har vi korrigert opplysningene fra SSB, og samtidig gitt SSB beskjed om avvik. 10

11 1.6 Årlig oppdatering Forskriften om de lokale energiutredninger angir at utredningene skal oppdateres årlig. Denne utgaven er oppdatert i løpet av 2007, og skal foreligge innen Oppdateringen i 2005/06/07 har i hovedsak bestått i følgende: Kvalitetssikring av innholdet i lokal energiutredning for Hole 2004/05/06. Endringer/tilføyelser som følge av innspill under og i etterkant av det offentlige møte i 2005/06/07. Oppdatering av statistikkgrunnlaget. Ny fremskrivning av fremtidig energibruk basert på oppdatert statistikk grunnlag. Utvidelse av definisjonslisten. Etablert indikatorer for energibruken. Vurdering av teoretisk småkraftpotensial i Hole. Vurdering av spillvarme som energikilde. Illustrasjon av energiflyten i Hole. Informasjon om enkelte av Enovas tilskuddsordninger. Informasjon om det nye bygningsdirektivet. Informasjon om nye energikrav i nybygg. Vurdering av alternativ energiløsning på Sundvollen. Ifølge Veilederen for lokale energiutredninger er det aktuelt å vurdere alternative energiløsninger for spesielle områder innenfor kommunen. Dette er gjort for Vik-området i Hole i energiutredningene for 2004 og 2005, med en detaljert samfunnsøkonomisk vurdering av nærvarmeetablering. Hole kommune har blitt invitert til å foreslå andre områder i kommunen som kan være aktuelle for vurdering av alternative energiløsninger. Det har blitt antydet fra kommunen at Sundvollen vil være kommunens primære vekstområde fremover, med planer om både nærings- og boligutvikling. I kapittel 5.7 er det vurdert mulighetene for alternative energiløsninger i dette området. 11

12 2 Generell informasjon om Hole kommune En rekke faktorer påvirker energibruken i en kommune, blant annet befolkningsmengde, type bebyggelse, sammensetning av næringsliv, etc. Energibruken har på sin side innvirkning på en del elementer i lokalsamfunnet, deriblant miljøforhold. I dette kapitlet er faktorer som er relevante i forhold til energisystemet i Hole beskrevet. Dette fungerer som en bakgrunn for de videre beskrivelsene av energisituasjonen i kommunen. Historiske data er inkludert der det er tilgjengelig. Dette er gjort for å illustrere utviklingen over tid. 2.1 Geografi og klima Hole kommune ligger øst i Buskerud fylke, og grenser i nord til Ringerike, i øst til Bærum, i syd til Lier og i vest til Modum. Figur 2-1 nedenfor viser kart over kommunen. Figur 2-1 Kart over Hole kommune /2/ Samlet areal i kommunen utgjør 203 km 2, og fordeler seg slik /2/: Dyrket mark: 22 km 2 Produktiv skog: 89 km 2 Annet landareal: 25 km 2 Vann: 67 km 2 I forhold til landsgjennomsnittet der dyrket mark utgjør 3 % av landarealet og produktiv skog utgjør 21 %, kan Hole kommune karakteriseres som en typisk jord- og skogbrukskommune med 17 % dyrket mark og 65 % produktiv skog. 12

13 Hole kommune har et moderat innlandsklima med relativt kald vinter og varm sommer. Temperaturnormalen på årsbasis er 4,3 C. Forskjellen mellom kaldeste og varmeste månedsnormal er på mer enn 23 C. Meteorologisk institutt /3/ har ikke registrert laveste 3-døgns gjennomsnittlige utetemperatur for siste 30-års periode (dimensjonerende utetemperatur, DUT) i Hole. DUT i Hønefoss, som store deler av Hole bør kunne sammenligne seg med, er 24 C. DUT brukes til beregning av dimensjonerende varmebehov. 2.2 Befolkningsmengde Figur 2-2 viser befolkningsutviklingen i Hole i perioden , samt befolkningsfremskrivning i perioden Det er presentert tre befolkningsfremskrivninger fra Statistisk sentralbyrå (SSB) basert på lav, middels og høy nasjonal vekst, samt befolkningsfremskrivningen oppgitt i kommuneplanen (KP) til Hole. Pr var det innbyggere i Hole kommune, det tilsvarer en økning på 129 personer eller 2,4 % fra Gjennomsnittlig årlig befolkningsendring i Hole mellom 1990 og 2007 har vært 1,3 %, mot 0,2 % i Ringerike og 0,6 % på landsbasis Befolkningsutvikling- og fremskrivning Historikk SSB - Lav SSB - Middels SSB - Høy KP 6000 Innbyggere Årstall Figur 2-2 Befolkningsutvikling og befolkningsfremskrivning i Hole /2,4/ I kommuneplanens (KP) befolkningsfremskrivning er det lagt til grunn en årlig befolkningsøkning på 2,0 % i planperioden ( ). 2 % vekst er i kommuneplanen oppgitt som maksimal vekst som er ønskelig for kommunen. I gjeldende kommuneplan er Vik og Sundvollen beskrevet som de største vekstområdene i Hole, og at de hver for seg skal dekke ca. 40 % av veksten i kommunen. Ifølge kommunen forventes det at Sundvollen området vil kunne oppleve mest vekst fremover, da det foreligger betydelige planer om realisering av både nye boligområder samt næringsutvikling. Dersom man studerer den historiske befolkningsutviklingen i Hole kommune fordelt etter alder, framgår det at antall innbyggere i aldersgruppen år har økt, mens antall yngre og eldre beboere har holdt seg tilnærmet konstant. /4/ 13

14 Statistikken for de siste årene viser at antall bosatt i tettbebygde strøk i Hole økte med 20 % fra 2000 til 2006, mens det i Ringerike og på landsbasis var en økning på henholdsvis 2 % og 6 % i samme periode. I Norge bodde 78% i tettbebygdestrøk i 2006, mens det for Hole var 56 %. I Ringerike bodde 67 % i tettbebygdestrøk. /4/ 2.3 Bygningsmønster I Tabell 2-1 er det gjort en sammenligning av fordeling av bygningstyper i Hole, Ringerike og Buskerud i år Statistikken er hentet fra Folke- og boligtellingen Tabell 2-1 Bygningstyper i Hole, Ringerike og Buskerud i år 2001 /4/ Type bygg Hole Ringerike Buskerud Norge Totalt antall bygg Eneboliger 87 % 66 % 63 % 57 % Rekkehus, tomannsbolig 9 % 19 % 22 % 21 % Leiligheter 1 % 9 % 11 % 18 % Forretningsbygg 3 % 6 % 4 % 3 % Som det framgår av Tabell 2-1 har Hole langt større andel eneboliger og mindre andel leiligheter og flermannsboliger enn i Ringerike, Buskerud og landet for øvrig. 2.4 Næringsvirksomhet I år 2001 var det registrert yrkesaktive med bosted i Hole. Nesten av disse pendler til jobb utenfor kommunegrensen. Inkludert innpendlere er det i overkant av arbeidsplasser i Hole. Til sammenligning er det bosatt omlag yrkesaktive i Ringerike kommune, nesten er registrerte utpendlere, mens inkludert innpendlere er det yrkesaktive med arbeidssted i kommunen. /4/ Tabell 2-2 viser sysselsatte personer fordelt etter næring og arbeidssted for Hole, Ringerike og Buskerud i år Statistikken er hentet fra Folke- og boligtellingen Det framgår av Tabell 2-2 at flest arbeider innenfor helse- og sosialsektoren i Hole. Antallet yrkesaktive i sekundær næringer (industri, bygg og anlegg, etc.) er lavt sammenlignet med Ringerike og Buskerud. Utfasingen av Forsvarets militærleire i Ringerike (Hvalsmoen og Eggemoen) og Hole (Helgelandsmoen) er ikke fanget opp i denne statistikken, da dette i stor grad har foregått i

15 Tabell 2-2 Sysselsatte personer fordelt etter arbeidssted og næring i år 2001 /4/ Næring Hole Ringerike Buskerud Totalt Jordbruk, skogbruk 5 % 3 % 3 % Sekundærnæringer 12 % 27 % 25 % Tjenesteytende næringer 28 % 33 % 35 % Off.adm., forsvar og undervisning 18 % 15 % 13 % Helse- og sosialtjenester 37 % 22 % 23 % Når det gjelder fremtidig næringsutvikling peker Sundvollen og Helgelandsmoen seg ut som mulige vekstområder. På Sundvollen foreligger det planer om utvidelser av både Sundøya og Sundvollen hotell. På den tidligere militærleiren på Helgelandsmoen har bl.a. det nasjonale senteret for forebyggende helse og fysisk aktivitet etablert seg. Utviklingen begge steder er fortsatt i en tidlig fase. 2.5 Lokale utslipp Kyoto-protokollen setter tak på industrilandenes utslipp av klimagasser i perioden Norge kan øke sine utslipp med 1 % i forhold 1990-nivå. Ifølge St. meld. nr 54 er det sannsynlig at Norges utslipp av klimagasser øke med over 20 % i perioden Det betyr at skal Norge ivareta de internasjonale utslippsforpliktelsene, må Norge enten gjennomføre utslippsreduserende tiltak, eller kjøpe store utslippskvoter. Figur 2-3 illustrerer utviklingen i stasjonært klimagassutslipp pr innbygger for Hole, Ringerike og Buskerud i perioden Utslipp fra mobile kilder (transport) er ikke tatt med. I figuren er de viktigste klimagassene (CO 2, CH 4 og N 2 O) inkludert. Klimagassutslipp Hole Ringerike Buskerud Tonn CO2 ekv./innb. 2,5 2 1,5 1 0, Figur 2-3 Spesifikt klimagassutslipp fra stasjonære kilder i perioden /4/ I perioden har klimagassutslippene pr innbygger fra stasjonære kilder i Hole falt med 13 %. I Ringerike kommune falt klimagassutslippene i samme periode med 14 %, mens i Buskerud ble utslippene pr innbygger fra stasjonære kilder redusert med 19 %. Figur 2-3 viser Hole har lavere utslipp av klimagasser pr innbygger sammenlignet 15

16 med Ringerike og Buskerud. Dette skyldes i stor grad at Hole har mindre industrivirksomhet og ingen registrerte avfallsdeponier med utslipp av deponigass. I 2005 utgjorde N 2 O døryt 40 % av klimagassutslippene, CO 2 30 % og CH 4 nesten 20 % i Hole. Prosessutslipp fra landbruket er den største kilden til utslipp av N 2 O og CH 4, mens stasjonær forbrenning (primært oljefyring) i husholdningssektoren bidrar mest til CO 2 utslipp. 43 % av klimagassutslippene fra stasjonære kilder i Hole i 2004 kom fra energiproduksjon (stasjonær forbrenning). Det resterende er prosessutslipp fra landbruket. Figur 2-4 nedenfor viser lokale utslipp til luft pr innbygger fra energiproduksjon (stasjonær forbrenning) i år Energiproduksjon omfatter i hovedsak fyringskjeler som produserer varmt vann eller damp samt direktefyrte ovner som produserer varme til boligformål eller industriprosesser. Utslipp fra stasjonær forbrenning Hole Ringerike Buskerud NOx kg/innbygger CO 10kg/innbygger Svevestøv 10kg/innbygger Figur 2-4 Lokale utslipp til luft fra stasjonær forbrenning i år 2004 /4/ Som det framgår av Figur 2-4, er utslippet av svevestøv fra energiproduksjon i år 2004 høyere i Hole enn i både Ringerike og Buskerud. Vedfyring står for 98 % av dette. Utslipp av svevestøv er av stor betydning for den lokale luftkvaliteten i tettbebygde strøk. Utslippet av NOx, som bidrar til både sur nedbør og luftveisproblemer, er betydelig lavere i Hole enn i Ringerike og Buskerud. Dette skyldes at industrien er hovedkilden til NOx utslipp fra stasjonær forbrenning. Vedfyring er den klart største kilden til CO utslipp fra stasjonær forbrenning i Hole kommune. Hole har høyere CO-utslipp pr innbygger enn Buskerud, men lavere enn Ringerike. 16

17 3 Infrastruktur for energi I dette kapitlet er den primære infrastrukturen for energi i Hole kartlagt og beskrevet. Som for de fleste kommuner i Norge, er infrastrukturen for energi i Hole i hovedtrekk det elektriske distribusjonsnettet. Ved beskrivelse av det elektriske distribusjonsnettet er det i hovedsak sett på hele konsesjonsområdet til Ringeriks-Kraft under ett (Ringerike og Hole kommune). Grunnen til dette er at kraftnettet i Ringerike og Hole er bygd som en helhet, og uavhengig av kommunegrensene, og som følge av dette finnes det begrenset statistikk pr kommune. I de tilfeller det finnes separat statistikk er dette presentert. I tillegg til strømnettet er omfanget av vannbåren varme i kommunen undersøkt for å kartlegge grad av energifleksibilitet i bygningsmassen. Vannbåren varme er en distribusjonsmåte for energi, der energiproduksjonen kan baseres på en rekke ulike kilder. Distribusjon av petroleums- og biobrenselprodukter frem til sluttbrukere skjer normalt fra produksjonsanlegg eller regionale/lokale mottaksanlegg, og frem til den enkelte sluttbruker via biltransport på vei. Dette er en del av infrastrukturen for energi i kommunen, men det er ikke videre beskrevet. 3.1 Elektrisitet Det norske kraftsystemet kan inndeles i følgende tre nivåer (skissert i Figur 3-1): Sentralnettet - er landsdekkende nett som har som funksjon å knytte sammen landsdeler og regioner. Spenningsnivåene er 420 kv, 300 kv samt noe 132 kv. Regionalnettet - er bindeledd mellom sentralnettet og lokalnettet. Spenningsnivået er 132 kv og 45 kv. Distribusjonsnettet - har som funksjon å distribuere energien frem til sluttbruker, innen et gitt område. Spenningen er opptil 22 kv. Ringeriks-Kraft innehar områdekonsesjon for utbygging og drift av strømnett med spenning over 1000 V i Hole og Ringerike kommune. Det elektriske høyspent distribusjonsnettet i området består av kabel- og luftnett på 11 kv og 22kV. Figur 3-1 Oppbygning av det norske kraftsystemet /NVE/ 17

18 Belastningsutvikling For å vurdere belastningsutviklingen i forsyningsnettet til Ringeriks-Kraft er det tatt utgangspunkt i lastflytberegningene som ble utført i forbindelse med Kraftsystemplan-97 /6/. Det ble det da foretatt nettanalyse for perioden , forutsatt en årlig lastøkning (effektøkning) på 1,5 % i hele forsyningsområdet. I Figur 3-3 er forventet maksimallast fra Kraftsystemplan-97 sammenlignet med den reelle maksimallasten (ikke temperaturkorrigert) i perioden Det er ikke mulig å presentere egen maksimallast for hver av kommunene Ringerike og Hole. Det skyldes at Ultvedt innmatingsstasjon, som i en normal situasjon forsyner hele Hole kommune, også forsyner deler av Ringerike. 140 Belastningsutvikling el.nett Maks.last [MW] Reell last Forventet last Figur 3-2 Sammenligning av forventet og reell lastutvikling i el. nettet /5/ Det fremgår av grafen at den reelle maksimale lasten i nettet varierer mye fra år til år. Dette har klar sammenheng med kraftprisene og utetemperaturen. Enkelte år har den reelle lasten ligget betydelig høyere enn den antatte. Lasten har imidlertid gjennom hele perioden ligget godt under forventet last i år 2015, som er 150 MW. Kapasiteten i innmatingsstasjonene i Ringerike og Hole er ca. 200 MW. Generelt er overføringskapasiteten i distribusjonsnettet i de sentrale områder bra, grunnet betydelige investeringer i en årrekke. Lastflytberegningene fra 1997 viste ellers at tre seksjoner i nettet i Hole vil nå, eller nærme seg kapasitetsbegrensning innen år 2015, forutsatt 1,5 % årlig lastøkning. Det er nedenfor angitt hvilke seksjoner dette gjelder i Hole kommune, samt eventuelle tiltak som pr i dag er gjennomført: 1. Helgelandsmoen Røyse En seksjon av luftlinjen er erstattet med kabel. For øvrig er det planer om å fornye høyspentnettet på Røyse i perioden Vik Kroksund Eksisterende luftlinje erstattes med kabel i Ultvedt Stein (deler av linjen er i Hole) Eksisterende linje erstattes med kabel i Det vil da være kabelforbindelse fra Ultvedt og frem til Kroksund/Sundvollen. Det er med andre ord gjennomført eller planlagt tiltak som forbedrer belastningssituasjonen på de fleste av de nevnte seksjonene. Ifølge Kraftsystemplan-97 er det flere år igjen før alle de nevnte seksjonene vil nå maksimallast. 18

19 Ved vurdering av det langsiktige reinvesteringsbehovet som ble gjennomført i 2006, ble det også sett på linjer/kabler der det etter hvert kan bli behov for kapasitetsøkning. Det ble da identifisert noen linje/kabelseksjoner som vurderes å oppgradere i løpet av neste 10-årsperiode. De største lastøkningene vil oppleves primært i områder med stor utbyggingsaktivitet og vekst. I Hole er det Vik og Sundvollen som er de største vekstområdene, og der kommunen ønsker å legge til rette for videre utbygging. Behov for forsterkninger i forsyningsnettet tilknyttet disse områdene vurderes fortløpende ut fra hensynet til kapasitet, tapskostnader og KILE-kostnader. De fleste reinvesteringene som gjøres i det elektriske forsyningsnettet er begrunnet ut fra hensyn til leveringspålitelighet, leveringskvalitet og HMS (Helse, miljø og sikkerhet) hjemlet i tekniske forskrifter. Nyinvesteringer i nettet initieres av nye kunder som etablerer seg i forsyningsområdet, samt eksisterende kunder med behov for økt effektuttak. Reinvesteringsbehov I perioden er det investert for 217 mill.kr i nettet, dette omfatter både reinvesteringer og nyinvesteringer. En helhets vurdering av det elektriske forsyningsnettet i Ringerike og Hole gjennomført i 2006 viste at nettet holder god kvalitet, men alderssammensetningen i nettet innebærer at det er behov for vesentlige investeringer i fornyelse de kommende år. I en langsiktig investeringsplan som ble utredet i 2006, ble det lagt til grunn at anlegg med alder over 50 år skal utskiftes i løpet av kommende 10-års periode. Anlegg med en alder mellom 40 og 50 år er også satt opp for utskifting de kommende 10 år, men justert noe for anleggenes tilstand. Tekniske beregninger konkluderte med et investeringsbehov på ca 175 mill.kr i Ringerike og Hole de neste 10 år. Dette innebærer en økning i reinvesteringsnivå på over 80 % i forhold til snittet de 10 foregående årene når en korrigerer for at nytilknytninger fremover finansieres 100 % av kunde. Årlig tilgjengelig midler til gjennomføring av reinvesteringer avhenger bl.a. av det nye inntektsregimet for nettselskaper som innføres fra Det er vedtatt av styret i Ringeriks-Kraft Nett at årlige investeringsbudsjett skal styrebehandles år for år. Av den grunn kan ikke langsiktige investeringsplaner i nettet beskrives i energiutredningene. Leveringspålitelighet Sluttbrukeren av energi setter ikke bare krav til tilfredsstillende kapasitet, men også leveringspålitelighet (tilgjengelighet) og leveringskvalitet er viktig. Sentrale faktorer som påvirker leveringspåliteligheten er reserveforhold, mekanisk tilstand og rullerende vedlikehold i nettet. Ringeriks-Kraft har satt følgende krav til leveringspåliteligheten i Ringerike og Hole: Tilgjengeligheten skal ikke være dårligere enn 99,7 %. Det tilsvarer en avbruddstid på maksimalt 26 timer pr år. Avbruddstiden bør ikke overstige 8 timer sammenhengende, med unntak av situasjoner grunnet unormale værforhold. Avbruddsfrekvensen bør være mindre enn 10 pr år. Planlagte utkoblinger bør ikke overstige 4 timer. 19

20 KILE er en ordning der nettselskapenes inntekter justeres i forhold til de energimengder som går tapt ved strømavbrudd. KILE-ordningen vil i stor grad erstatte de ovennevnte målsetningene for leveringspåliteligheten. KILE-ordningen vil differensiere leveringspålitelighet ut fra økonomiske kriterier. I Figur 3-4 er det vist feil- og avbruddstatistikk i høyspentnettet i Ringerike og Hole i perioden % tilgjengelighet innebærer ingen strømavbrudd i løpet av det aktuelle året. Avbrudd inkluderer både planlagte (varslede) og ikke planlagte (ikke varslede) avbrudd i høyspentnettet. Den lokale avbruddsstatistikken er sammenlignet med nasjonal statistikk. Avbruddsstatistikk pr kommune finnes kun for de siste år i denne perioden. 100,00 % Leveringspålitelighet i el. nettet Tilgengelighet 99,95 % 99,90 % Ringerike og Hole kommune Hele landet Ringerike Hole 99,85 % Figur 3-3 Avbruddstatistikk for Ringerike og Hole, samt for hele landet, /5/ Det framgår av Figur 3-4 at tilgjengeligheten generelt er høy. Hole viser imidlertid en nedgang fra 2005 til Dette skyldes enkelthendelser i 2006, og da overført energi i nettet i Hole er lavt, blir statistikken tydelig påvirket av enkelthendelser. Ringeriks-Kraft Nett har iverksatt tiltak i Hole for å forbedre denne leveringspåliteligheten. Tilgjengelighet på 99,95 % i Hole tilsvarer avbruddstid på 4,6 timer pr år. De sentrale strøk har generelt noe bedre leveringspålitelighet enn utkantstrøk. Det skyldes blant annet høy kabelandel og lite omkringliggende skog. Utkantområder med krevende naturgitte rammevilkår og eldre nett opplever større avbruddshyppighet. KILEordningen med avbruddskostnader innebærer et sterkere økonomisk incentiv til høy leveringskvalitet i sentrale strøk med høyt forbruk. Antall avbrudd i høyspentnettet er i størrelsesorden pr år. Av disse er antall feil pr år, mens de resterende er planlagte utkoblinger grunnet vedlikeholdsarbeid m.m. Værforhold har vesentlig innvirkning på feilstatistikken i nettet, og det resulterer i en variasjon fra år til år. Nettets fysiske tilstand, omkringliggende terreng, omfang av vedlikeholdsarbeid er andre faktorer som påvirker leveringspåliteligheten. Reserveforhold Ringeriks-Krafts høyspente fordelingsnett har generelt god reserve. Ultvedt innmatingsstasjonen som forsyner Hole i en normal situasjon, har transformatorreserve. 20

21 I tillegg er det mulig med alternativ innmating ved eventuelle feilsituasjoner. Dette bidrar til god forsyningssikkerhet. Innmatingsstasjonen på Tyristrand (i Ringerike) har ikke transformatorreserve, og de alternative innmatingsmulighetene er begrenset. Ved utfall i topplast vil en ikke ha 100 % reserve. Ringeriks-Kraft har i 2005 avholdt møte med Buskerud Kraftnett, som er anleggskonsesjonær. Det ble vedtatt å gjøre en samfunnsøkonomisk vurdering av mulige tiltak for å øke leveringssikkerheten på Tyristrand. I etterkant av denne vurderingen er det besluttet å flytte trafokapasitet fra Ultvedt innmatingsstasjon til Tyristrand innmatingsstasjon. Redusert drift ved Skjærdalen Brug i Ringerike endrer imidlertid på de samfunnsøkonomiske forutsetningene. Det er ikke avklart hvorvidt dette vil påvirke beslutningen om trafoflytting. Beredskap Ringeriks-Kraft AS har utarbeidet en beredskapsplan i henhold til instruks gitt av Kraftforsyningens Beredskapsorganisasjon (KBO). Det er også gjennomført et relativt omfattende prosjekt ved Ringeriks-Kraft som går på fysisk regulering i nettet i beredskapssituasjoner. Ringeriks-Kraft har også vært bidragsyter i en Risiko- og sårbarhetsanalyse for Ringerike og Hole kommune. Ringeriks-Kraft har utarbeidet alternativer for strømrasjonering som angir hvilke soner som kan utkobles til hvilken tid, og hvem som er ansvarlig personell. Dette fungerer som underlag for kommunens beredskapsarbeide. Ringeriks-Kraft har til enhver tid én person på vakt ved driftsentralen som tar imot meldinger om feil i nettet, og vurderer relevante tiltak. I vinterhalvåret er fire montørvakter i beredskap og klare til utrykning ved eventuelle feilsituasjoner. I sommerhalvåret reduseres antallet vakter til tre på grunn av lavere feilfrekvens. Er feilene av en slik art at det krever ytterligere ressurser, har Ringeriks-Kraft personell tilgjengelig på kort varsel. Leveringskvalitet Elektrisitetens kvalitet er viktig for at elektrisk utstyr og apparater skal fungere tilfredstillende. Kvaliteten avgjør anvendeligheten til elektrisiteten. Redusert leveringskvalitet kan medføre feilfunksjon, havari og økonomisk tap for alle som er tilknyttet kraftsystemet. De fleste elektriske apparater vil imidlertid fungere tilfredstillende med et visst avvik i spenningskvaliteten. En ny forskrift om leveringskvalitet utarbeidet av NVE trådde i kraft 1. januar Forskriften klargjør ansvarsforholdet mellom nettselskap og nettkunder knyttet til avbruddsforhold og spenningskvalitet i nettet. Forskriften stiller krav til at den/de som er årsak til redusert spenningskvalitet, skal utbedre forholdet uten ugrunnet opphold. Nettselskapene skal overvåke kvaliteten i sitt eget nett. Det er en rekke forhold som kan påvirke leveringskvaliteten. Kortslutninger, jordfeil, inn/utkopling av store laster, lynnedslag, elektrisk utstyr i industrivirksomhet, m.m. Tiltak i både nettet og hos den enkelte sluttbruker er viktig med tanke på å sikre tilfredstillende leveringskvalitet for alle nettkunder. Ringeriks-Kraft gjennomfører planmessig vedlikehold og gjør reinvesteringer i nettet for å sikre en stabil og sikker strømforsyning med tilfredstillende kvalitet. I år 2003 og 2004 ble det brukt 9 millioner kr på linjerydding av skog. Dette er et viktig tiltak med tanke på å minimere antall avbrudd og sikre en god leveringskvalitet. Aktuelle tiltak hos sluttbrukere er blant annet installering av overspenningsvern, filtre, UPS (avbruddsfri strømforsyning), nødaggregat m.m. 21

22 3.2 Vannbåren varme Vannbåren varme er en distribusjonsform for energi. Det er en energifleksibel distribusjonsmåte fordi den ikke er bundet til én energikilde/energibærer. Omfanget av vannbåren varme i Hole kommune gir et bilde av energifleksibiliteten i bygningsmassen. For utbyggingsområder med høy tetthet av bygg med vannbårne systemer og betydelig varmebehov, bør etablering av et felles varmedistribusjonsnett (nærvarme/fjernvarme) vurderes. Det er i dag ikke mulig å gi en full oversikt over omfanget av vannbårne oppvarmingssystemer i kommunen, men det finnes noe tilgjengelig statistikk på området. Boliger I Folke- og boligtellingen 2001 fra SSB /4/ er det energiteknisk informasjon om boligene i hver kommune i landet. Det fremgår av statistikken at 16 % av boligene i Hole har vannbårent oppvarmingssystem i hele eller deler av boligen. I nabokommunen Ringerike er det tilfellet for 17 % av boligene, mens tilsvarende tall for Buskerud er 12 %. Statistikken forteller ikke hvor i kommunen denne energifleksibiliteten befinner seg. Det er en tydelig trend at stadig flere eneboliger installerer vannbåren varme. På landsbasis er det 35-40% av alle ferdigstilte eneboliger som bygges med vannbåren varme. De fleste av disse boligene har elektrisitet oppvarmingskilde. /7/ Andre bygg Ringeriks-Kraft har oversikt over alle nettkunder med uprioritert overføring (tilfeldig kraft). Kunder med redusert krav til leveringskvalitet kan ha uprioritert overføring, og de fleste kundene på denne nettariffen har elektrokjeler i kombinasjon med en brenselfyrt reserve. Med unntak av enkelte industrikunder, benyttes elektrokjelene til oppvarming av vannbårne systemer for oppvarming av næringsbygg, offentlige bygg, butikker, blokker, etc. I Hole kommune er det i dag 13 kunder med kjelekraft. /5/ I tillegg til kunder med kjelekraft, finnes det en del andre større bygg i Hole kommune som har energifleksible oppvarmingssystemer. Det gjelder for eksempel bygg med varmepumper, brenselfyrte kjeler m.m. Klokkerlia borettslag på Elstangen har etablert et oppvarmingsanlegg basert på geoenergi (jordvarme). Det samme gjelder tre boligblokker som utgjør Trekanten på Vik som skal stå ferdig vinteren Videre finnes det et fjernvarmeanlegg på den gamle militærleieren på Helgelandsmoen, der energiproduksjonen i stor grad baseres på flis. 22

23 4 Stasjonær energibruk I dette kapitlet er energibruk til stasjonære formål i Hole kartlagt. Statistisk sentralbyrå (SSB) offentliggjorde i 2007 statistikk over kommunefordelt bruk av fossilt brensel, avfall og biobrensel for årene 1991, 1995, 2000, 2004 og SSBs statistikk er beregnet ut fra nasjonale tall, og fordelt pr kommune vha. relevant bakgrunnsstatistikk. Det forventes derfor at statistikken synliggjør trender som har vært felles for store deler av landet. Statistikken skal også fange opp lokale trender, men det vurderes som usikkert hvorvidt alle lokale forhold fanges opp i SSBs statistikk. I de tilfeller der Ringeriks-Kraft har hatt lokal kunnskap som tilsier at opplysningene fra SSB ikke stemmer, har Ringeriks-Kraft gitt SSB beskjed om avvik, og om mulig korrigert statistikken. Ringeriks-Kraft har statistikk over elektrisitetsforbruket i Ringerike og Hole kommune. Statistikken for perioden er presentert. Forutsetninger som ligger til grunn for oppdeling av elektrisitetsstatistikken pr kommune og pr brukergruppe er beskrevet i Kapittel 4.2. Den temperaturavhengige andelen av energibruken er temperaturkorrigert (graddagskorrigert) med klimadata for Gardermoen. Klimadata er innhentet fra Meteorologisk institutt /4/. Med temperaturkorrigering menes at den målte energibruken for et gitt år med et gitt klima, korrigeres til et referanseår med gjennomsnittsklimaet i perioden Slik kan man sammenligne energibruken fra et år til et annet, og eventuelle avvik vil da ikke skyldes temperaturforskjeller. Det er kun den temperaturavhengige andelen av energibruken som temperaturkorrigeres. Hvor stor andel dette utgjør av den totale energibruken for ulike byggkategorier, er oppgitt i Bygningsnettverkets energistatistikk 2003 /8/. 4.1 Total stasjonær energibruk Figur 4-1 under viser den totale stasjonære energibruken i Hole kommune for årene 1991, 1995, 2000, 2004 og 2005, fordelt etter ulike energibærere. Den totale stasjonære energibruken i Hole økte fra 84 GWh i år 1991 til 105 GWh i Økningen var i gjennomsnitt 1,8 % pr år. Korrigert for befolkningsutviklingen var den årlige økningen i perioden i gjennomsnitt 0,6 %. I perioden falt energibruken med 5 % i Hole.. Høyre kraftpriser og nedleggelse av militærleire forventes å ha bidratt til reduksjonen i perioden Elkraftforbruket i Hole økte med 22 % fra år 1991 til 2005, og var i 2005 på 78 GWh. Forbruket av olje og parafin i Hole falt med 28 % i samme periode, og var i 2005 på 9 GWh. Lave kraftpriser og høye oljepriser i 2004 og 2005 bidro til en økning i bruken av strøm, og en tilsvarende reduksjon i bruken av olje og parafin. Bruken av biobrensel økte med 120 % fra år 1991 til 2005, og var i år 2005 på 17 GWh. Forbruket av petroleumsgass i Hole hadde den største relative økningen mellom , og var i 2004 på 0,8 GWh. I år 2005 var 75 % av all stasjonær energibruk i Hole i form av elektrisitet, biobrensel utgjorde 17 %, olje og parafin 8 % mens forbruket av petroleumsgass utgjorde 0,7 % av det totale. I Ringerike kommune utgjorde elkraft 51 %, biobrensel 40 % og olje 8 % av den totale stasjonære energibruken. 23