Prosjekt Kompetansebroen er i gang! (Boas Krøgh Nielsen, Akershus universitetssykehus) Gjensidig Hospiteringsordning psykisk helse og rus høsten 2016

Transkript

1 Nr. 2, juni 2016 Gjensidig Hospiteringsordning psykisk helse og rus høsten 2016 Hospiteringsperioder på sykehuset: Uke og Søknadsfrist 29. august. Det er ønskelig at begge de aktuelle periodene benyttes og at hospiteringsansvarlig i kommune/bydel bidrar til fordelingen. Hospiteringsperiode i kommuner og bydeler: Uke Søknadsfrist 3. oktober. Se hospiteringsordningens egne sider på Ahus.no under Samhandling, for oppdatert informasjon om hospiteringsprogrammene, søknadsskjema osv. Avdeling Forskning og utvikling (FOU) i divisjon Psykisk helsevern ved Ahus, har tatt over ansvaret med å drifte ordningen. Koordinerende hospiteringsansvarlig er rådgiver i FOU avdelingen, Anne.Hexeberg@ahus.no telefon Prosjekt Kompetansebroen er i gang! (Boas Krøgh Nielsen, Akershus universitetssykehus) Medarbeidere i kommuner og bydeler kan ha glede av opplæringstiltak på sykehuset. Ansatte på sykehus trenger mer innsikt i den breddekompetansen som fins i kommuner og bydeler. Vi kan dele en rekke relevante e-læringskurs. Alle kan bli bedre kjent med etter- og videreutdanning ved utdanningsinstitusjonene. Det fins allerede gode hospiteringsordninger. Listen over områder for kompetansedeling er lang, og deling er støttet av både forskning og lovverk. Delingen skal gjøres via en internettportal. En nettside som gir tilgang til viktige kurs og tiltak og som viser relevante nyheter. Prosjektet har fått midler fra Helse- og omsorgsdepartementets tilskuddsordning Kommunalt kompetanse- og innovasjonstilskudd som forvaltes av fylkesmennene. Ordningen har som hovedmål å stimulere kommunene til kompetanseutvikling og innovasjon for å møte fremtidens utfordringer på helse- og omsorgsfeltet. Fagforum for utdanning og kompetanse er styringsgruppe for prosjektet. Bydelene og noen av de kliniske miljøene ved sykehuset er også representert i styringsgruppen. Prosjektledelse er lagt til avdeling for kompetanse og utdanning ved Akershus universitetssykehus. Første versjon av portalen lanseres desember 2016 og vil vise noen av mulighetene for kompetansedeling. På neste side kan du lese intervju med prosjektleder, Hanne Merethe Årstein.

2 Kompetente og informerte medarbeidere på tvers av helsetjenestene (Boas Krøgh Nielsen, Akershus universitetssykehus) Jeg er veldig glad for at prosjektet nå er i full gang, sier prosjektleder Hanne Merethe Årstein. Det gjøres så mye bra innen kompetanseutvikling hos alle som er med, og mye av det kan med fordel deles med andre. Det er de samme pasientene vi har ansvar for, så for meg er det logisk at vi også skal dele kompetanse. Et viktig mål for oss er at pasientene skal møte kompetente og informerte medarbeidere på tvers av helsetjenestene. I møtene opplever vi positive tilbakemeldinger, noe som styrker troen på at dette er et riktig prosjekt. Første versjon av portalen skal være klar i desember. Det blir en enkel versjon, som likevel tydelig skal vise mulighetene for kompetansedeling. Og vi jobber med en videreføring av prosjektet i Ta gjerne kontakt hvis du har spørsmål eller innspill til oss! (Hanne.Merethe.Arstein@ahus.no) Prosjektet har allerede hatt tre styringsgruppemøter og prosjektgruppen er i gang. Vi jobber med å informere om prosjektet mange har allerede fått informasjon, og flere står for tur. Bilde: Hanne Merethe Årstein Årsmelding 2015 for samarbeidet mellom sykehuset og kommuner/bydeler Lurer du på hva som foregår i samarbeidet? Årsmeldingen er en oppsummering og status for samarbeidet i fjor. Strukturen for samarbeidet er fastsatt i overordnet samarbeidsavtale mellom Ahus og Oslo kommune og mellom Ahus og kommunene på Romerike, Follo og Rømskog. Les de to årsmeldingene på Ahus.no under Samhandling/Samhandlingsutvalg For mere opplysninger, kontakt (bjorn.hjalmar.nielsen@ahus.no)

3 Midler til samhandlingstiltak 2016 for Ahus og kommuner I år var det om lag 2 millioner kroner til fordeling til samhandlingsrelaterte tiltak med mål om å fremme samarbeid mellom kommunene på Romerike, Follo, Rømskog og Ahus. Fordelingen av midlene ble vedtatt av Helse- og omsorgsfaglig samarbeidsutvalg (SU) i møte 2. juni Følgende prosjekter har fått støtte: Beskrivelse Systematisk informasjonsutveksling mellom sykehus og kommune når barn er pårørende og trenger oppfølging. Hensikten med arbeidet er at barn som pårørende til alvorlig syke blir fanget opp og får hjelp og oppfølging fra hjelpeapparatet hvis de trenger det, og sikre at nødvendig informasjon blir gitt mellom samarbeidende instanser. Samarbeidspartnere Kommunene på Romerike, Follo, Rømskog og Akershus universitetssykehus. For mere opplysninger, kontakt Brynhild Belsom (brynhild.belsom@ralingen.kommune.no) Innvilget kroner Videreutvikle og styrke implementering av Illness Management and Recovery (IMR) på Romerike Hovedformålet til er å sikre opplæring og videre implementering av IMR. Innvilget kroner Pasientsikkerhet økt observasjonskompetanse og handlingsberedskap i Kommunehelsetjenestene. Meningen med prosjektet er blant annet å bedre pasientsikkerheten i kommunehelsetjenesten gjennom opplæring for å styrke observasjonskompetanse og handlingsberedskap hos de ansatte. Innvilget kroner Pilotprosjekt om øvelser for bedret samhandling mellom psykososiale kriseteam, nødetater og spesialisthelsetjenesten ved ulykker og katastrofer. Innvilget kroner Kartlegge om etablering av kommunale døgnplasser for øyeblikkelig hjelp i Ahus-sektor bidrar til færre sykehusinnleggelser, men også til gode pasientforløp. Innvilget kroner Utarbeidelse av overordnet samhandlingsplan og gjennomføring av strategikonferanse for toppledelsen i sykehuset og kommunene Innvilget kroner Kommunene Skedsmo, Nannestad, Eidsvoll, Fet, Gjerdrum og Akershus universitetssykehus, divisjon Psykisk helsevern ved DPS Øvre Romerike og FoU. For mere opplysninger, kontakt Linda Årnes Gulbrandsen (lindag@skedsmo.kommune.no) Lørenskog kommune ved Utviklingssenter for Sykehjem og Akershus universitetssykehus ved enhet for Medisin og helsefag. For mere opplysninger, kontakt Kari Anette Os (kao@lorenskog.kommune.no) Kommunene Frogn og Oppegård, Akershus universitetssykehus, Regionalt Ressurssenter om Vold og Traumatisk Stress - Øst og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. For mere opplysninger, kontakt Knut Andersen (knut.andersen@ahus.no) Nedre Romerike KAD, Øvre Romerike KØH, Eidsvoll KØH, Aurskog-Høland KØH, Follo lokalmedisinske senter/kad og Akershus universitetssykehus For mere opplysninger, kontakt Morten Glasø (morten.glaso@ahus.no) Kommunene på Romerike, Follo, Rømskog og Akershus universitetssykehus For mere opplysninger, kontakt Harald Støvind (harald.stovind@ahus.no)

4 Styrke basiskompetansen i hjemmetjenesten (Else Karin Myhrene, Oppegård kommune) Bak fra venstre: Else Karin Myhrene, kommunalsjef, Maureen Bisognano, President Emerita and Senior Fellow IHI, Lene Jahren. Foran fra venstre: Knut Rabben, Anders Vege, seksjonsleder i Kunnskapssenteret for Helsetjenesten Hjemmetjenestene i Follo har siden 2013 deltatt i prosjektet Helhetlig pasientforløp (HPH). - Resultatet skal gi mer systematisk oppfølgning av pasienter som bor hjemme, forteller Lene Jahren, som har vært prosjektleder for HPH i Oppegård. Hjemmetjenestene i Follo har signert en avtale med Lovisenberg diakonale høgskole, som inneholder planlegging og gjennomføring av opplæring innen basiskompetanse i forhold til HPH. Dette berører ca. 500 ansatte i Follo. I tillegg har en konsernsjef fra et amerikansk institutt for helseforbedring besøkt Oppegård for å utveksle erfaringer. Kompetanseheving - Hva betyr opplæring i basiskompetanse? Leder av prosjektet i Oppegård kommune, Lene Jahren forteller at hjemmetjenesten er i hovedsak sykepleiere og fagarbeidere med god utdannelse. Vi har masse kompetanse, men vi skal legge mer vekt på begrepet basiskompetanse. -Vi skal bli bedre på å observere, løfte blikket, se oss omkring i hjemmet og gjøre observasjoner. Dette kan bli en viktig kilde for å gjøre hverdagen bedre for pasienten og samtidig kan vi forebygge uønskede hendelser. Systematisere observasjonene God basiskompetanse er viktig i primærhelsetjenesten. Hva observerer vi, hvilke vurderinger gjør vi, hvilke tiltak setter vi i gang, og hvordan skal dette dokumenteres. (saken fortsetter på neste side )

5 Dette er en kompetanse mange ansatte innehar, og som er en del av helsearbeideres grunnutdanning. Men ved å utarbeide et undervisningsopplegg på dette håper vi å bli enda bedre og mer systematiske i det arbeidet vi gjør, forteller Jahren. Opplæringen startet med de første gruppene i slutten av april. Prosjektet har også mottatt tilskudd fra fylkesmannen til kompetanseutvikling av ansatte. Hva er viktig for deg? Konsernsjef Maureen Bisognano fra Institute for Healthcare Improvement (IHI) besøkte Oppegård kommune i forkant av en kongress i regi av Helsedirektoratet om pasientsikkerhet 2. mars. Bisognano var interessert i å høre hvordan hjemmesykepleien i Oppegård er organisert og spesielt om gjennomføring og resultatet av prosjektet Helhetlig pasientforløp. Hun var invitert til Oppegård av Kunnskapssenteret for helsetjenesten i Folkehelseinstituttet. Hjemmesykepleien i Oppegård har systematisert oppfølgingen av pasientene og inviterer pasientene til å delta aktivt i utformingen av egne mål ved å spørre «hva er viktig for deg?» Med på møtet var også pensjonist Knut Rabben, som fortalte hvordan han opplevde det å ha hjemmesykepleie. Begge har erfaring med at det er viktig for helsetjenesten å få avklart noen ønsker og behov, som er viktige for den det gjelder og de aller nærmeste. Bisognano engasjement og virke for helsetjenester startet med brorens kreftbehandling for mange år siden. Hun ble imponert at en lege stilte noen helt enkle spørsmål til pasienten og den nærmeste familie før en ny aggressiv kreftbehandling. - Hva vil du, og hva er viktig for deg, spurte legen? Disse to spørsmålene endret slutten på brorens liv og Bisognano ble inspirert til å satse på en meningsfull karriere i helsevesenets med forbedringsarbeid. Hun reiser verden rundt på oppdrag for IHI for å gi råd, og høste erfaringer, som kan forbedre helsetjenestene over hele verden. For mere opplysninger, kontakt (ElseKarin.Myhrene@oppegard.kommune.no) Teknologiprosjekt på KAD(kommunalt akutte døgnsenger) i Oslo (Marit Røed Halvorsen, Helseetaten Oslo kommune) - ny måte å samhandle på om utskrivningsklare pasienter på mellom bydeler og KAD Fakta om Helseetaten, KAD Aker Oslo Kommune, helseetaten etablerte i 2014 Kommunalt akutte døgnsenger på helsearena Aker med 22 senger. KAD Aker er Norges største KAD enhet nå med totalt 73 senger, samlokalisert med legevakt Aker med åpningstider fra på hverdager og 1000 til 0200 i helg. Etablering av FOU- Prosjekt Samhandling og oppgavestøtte, SamKAD I opptrapping fra 22 til 73 KAD senger ble det identifisert behov for å arbeide systematisk med organisasjonsutvikling og teknologi for å nå de ambisiøse målene med effektiv drift av KAD. Det ble derfor søkt om innovasjonsmidler gjennom Regionalt Forskingsfond, Hovedstadsfondet. I 2014 ble prosjektet Samhandling og oppgavestøtte (SamKAD) etablert samme med partnerne, Sintef, Imatis, Høgskolen i Oslo og Akershus, Asker og Bærum legevakt samt CSAM Health AS. Prosjektets hovedmål er å etablere en helhetlig digital samhandlingsløsning i pasientforløpet fra legevakt og gjennom KAD poster, samt dokumenterer endringene gjennom følgeforskning. (saken fortsetter på neste side )

6 Prosjektets ulike delpiloter omfatter; samhandling internt mellom alle KAD poster via digitale informasjonstavler, mobile løsninger i legevisitt, tavlemøter i vaktbytter samt fallrisikoidentifisering og samhandling med bydeler. På legevakt piloteres elektronisk hastegradsvurdering, MTS (Manchester Triage Scale). Pilot - samhandling mellom KAD, bydelelene Stovner og Østensjø I etablering av KAD erfarte man raskt et behov for å effektivisere samhandlingen til bydeler for utskrivningsklare pasienter. Det ble derfor sendt ut invitasjon til alle bydeler i Oslo. September, 2015 ble det etablert en tverrfaglig arbeidsgruppe fra KAD og bydelene gjennom søknadskontorene, Stovner og Østensjø. Arbeidsgruppens oppgave var å etablere felles informasjonstavler for utskrivningsklare pasienter samt utrede mulighet for å teste et felles skåringsverktøy for vurdering av pasientens funksjonsevne. Prosjektgruppen identifiserte nåsituasjon, utfordringer og skisserte forbedringsområdene. For å øke kvaliteten på samhandlingen valgte man å ta utgangspunkt i instrumentet Activities of Daily Living. Vurderingskriteriene ble gjennomgått og tilpasset språkmessig for å oppnå lik forståelse for vurderingens innhold og mening. Deretter ble det designet en arbeidsflate i elektroniske tavler for registrering av ADL informasjon. Deretter fikk bydelen tilgang til KAD sine elektroniske tavler. Det betyr i praksis at når sykepleier på KAD gjennomfører ADL vurdering kommer resultatet direkte opp i sanntid hos bydelene. En sentral forutsetning er at pasienten har samtykket til at de ønsker tjeneste i bydel. I tillegg har bydelene fått et eget filter i sin elektroniske tavlevisning som viser informasjon om ankomst tid, aktuell innleggelsesårsak, smitte, utvidet informasjonskolonne, kost- cave, allergier, ansvarlig sykepleier, utreisetidspunkt og behandlingsansvarlig lege. Evaluering så langt Fra piloten startet 15. februar og fram til nå (5 mai-2016) er det gjennomført totalt 102 ADL vurderinger fordelt med 40 tilhørende Stovner og 62 til Østensjø. Bydelene er godt fornøyd med samhandlingsløsningen i Imatis og sier at de vurderingene som utføres i stor grad er i samsvar med bydelens vurdering og beslutningsgrunnlag for tildeling av tjenester. KAD erfarer økt kompetanse på pasientvurderinger gjennom bruk av ADL, de liker standardiserte kriterier, men sier samtidig at det er utfordrende å arbeide på en ny måte. Prosjektgruppen har konkludert med at det fortsatt er noe usikkerhet knyttet til noen av vurderingskriterienes (ADL) språkmessige betydning. Det vil derfor arbeides videre med spissing av kriteriene som skal vurderes i en ADL skår. Pilotens neste fase vil omfatte utredning og testing av meldingsoverføring mellom Imatis og Gerica via e-link. Målet er at utførte ADL vurdering automatisk skal sendes som PLO melding og lagres i Gerica, journalsystem. Fra høsten ønsker prosjektet å teste ut bruk av nettmøte mellom ansvarlig sykepleier på KAD og saksbehandler i bydel der det er behov for utfyllende informasjon. Prosjektgruppen sammensetning Prosjektleder SamKAD. Marit Røed Halvorsen, Bydel Stovner; Nina Williams, Bydel Østensjø; Eric Brugman og KAD avdelingssykepleier. Marit Halvorsen Lowe, seksjonsoverlege. Bjørn Sletvold, ass. seksjonsoverlege Tanja Tomasevic, superbruker/sykepleier Tine Øvergåd og prosjektmedarbeider. Ernst Anders Melbye Helseetaten, fagsystemavdelingen. Camilla Holm For mere opplysninger, kontakt (marit.roed.halvorsen@hel.oslo.kommune.no)

7 Dette nyhetsbrevet utgis av Avdeling for samhandling og helsefremmende ved Akershus universitetssykehus. Har du tips om aktiviteter og nyheter eller forslag til tema? Kontakt