Strategi for samarbeid om kompetanseutvikling mellom kommunene, Ahus, HiOA og UiO.

Transkript

1 Strategi for samarbeid om kompetanseutvikling mellom kommunene, Ahus, HiOA og UiO. Arbeidet er forankret i punkt 11 i Overordnet samarbeidsavtale mellom kommune og Ahus, og i delavtale 7 samarbeid om utdanning og kompetanseutvikling. Strategisk kompetanseplan er et overordnet dokument som skal styrke samarbeidet om kompetanseutvikling mellom kommunene, Ahus, HiOA og UiO, og har til hensikt å gi retning for samarbeidet om kompetanseutvikling mellom partene. Planen omhandler samtlige fag og tjenesteområder og synliggjør hvilke felles strategiske kompetanseutviklingstiltak som anbefales. Fagforumet har vært opptatt av å være mest mulig konkrete i sine forslag til strategi. Planen gjør rede for bakgrunnen for arbeidet, metoden som er benyttet for å kartlegge samarbeid tilknyttet eksisterende kompetansetiltak og fremtidige kompetanseutviklingsbehov. Planen tar utgangspunkt i de 6 kompetanseområdene som reguleres i delavtale 7. Under hvert av punktene gjøres det innledningsvis rede for hva fagforum legger i det enkelte kompetanseområdet, deretter beskrives hvilke kompetansetiltak som eksisterer per i dag og tilslutt kommer fagforumet med anbefalinger for videre prioriterte tiltak. Planen danner grunnlag for det videre operasjonaliserings arbeidet. Gjennomføringen av planen ligger i ledelseslinjene i kommuner og Ahus. Generelt anbefaler Fagforumet at kompetansetiltak normalt initieres fra de lokale tjenestenivåer. Videre anbefaler vi at de ulike samarbeidsorganer som ASU, SU, de ulike fagforumene og øvrige møtepunkter mellom partene, årlig evaluere fremdrift og måloppnåelse. Metode I mars 2015 ble det gjennomført en bred kartlegging i alle kommuner og Ahus for å dokumentere dagens samarbeid om kompetansetiltak, og for å innhente data på eventuelle tiltak man ser behov for i fremtiden. Henvendelsen ble sendt via Fagforumets representanter til kliniske divisjons- og klinikkdirektører i Ahus og til kommunaldirektører innenfor helseområdet. Spørreskjema var delt inn i hovedområder som også ivaretar innholdet i Overordnet samarbeidsavtale og delavtale 7. Kompetanseområdene er følgende: 1

2 1. Elektroniske verktøy 2. Hospitering 3. Simulering 4. Ambulante tjenester 5. Samarbeid med utdanningsinstitusjoner 6. Øvrige kompetansetiltak Svarene ble summert opp regionsvis for henholdsvis Øvre Romerike, Nedre Romerike, Follo og en samlet for Ahus. Fagforum har gjennomført to workshops og bearbeidet oppsummeringen slik at det ble håndterbart. Fagforumets funn og vurderinger 1. Elektroniske verktøy Med elektroniske verktøy menes kompetanseheving via elektronisk verktøy som e- læring og kompetansetiltak via nettsider etc. Deling av e-læring mellom kommunene og helseforetakene er et viktig bidrag til realiseringen av Samhandlingsreformen. For å nå viktige grupper som kommuner, pasienter og pårørende med aktuelle e- læringskurs har helseforetakene i HSØ tilgjengeliggjort e-læring på nettsider og/eller i en ekstern site i Læringsportalen. Det er i dag over 100 e- læringskurs som allerede er delt. Det kan også være samarbeidsprosjekter hvor elektroniske verktøy tas i bruk rettet til pasienter og pårørende, som E-bok. Ahus har i overkant av 300 e-læringsprogram. Mange av programmene er aktuelle for kommunene men er i liten grad tatt i bruk. Dette kan skyldes at flere mangler det rette tekniske utstyret for å bruke e-læringsprogrammene, men også kultur og tradisjon i undervisningsmetoder. Det er søkt om og innvilget midler til opprettelse av en nettbasert Kompetanseportal for Ahus, kommunene/bydelene, HiOA og UiO. Kompetanseportalen skal bidra til bedre samhandling og styrke deling av kompetansetiltak mellom aktørene. 2

3 - Tettere samarbeid mellom partene om utvikling av elektronisk verktøy. - Nyttiggjøre seg felles e-læringstiltak og øke verktøy og metodekompetansen - Etablere et e-læringsnettverk bestående av ressurspersoner mellom partene. - Etablere og drifte en felles Kompetanseportal på internett for sikre lik og lett tilgang til kompetansehevende tiltak. 2. Hospitering Hospitering kan være en fleksibel pedagogisk metode som kan gi ansatte forståelse for de helsetjenester en selv ikke er en del av. Hospitering bør være målrettet, og den enkelte hospitant skal ha konkrete mål for sin hospiteringsperiode. Periode for hospitering er som regel kortvarig for eksempel en dags varighet eller opp til 14 dager. Det er etablert ordning med systematisk bruk av gjensidig hospitering mellom divisjon psykisk helsevern og 14 kommuner/bydeler. I 2014 har geriatrisk/nevro/lunge/alders psykiatrisk enheter i Ahus og kommunene på Nedre Romerike og Gjerdrum kommune fått midler for etablere en hospiteringsordning vedrørende kompetanse i forhold til den eldre pasient. - Å utvide bruken av gjensidig hospitering mellom partene. - Å sette hospiteringsordningen i et administrativt system med tilgjengelige kontaktpersoner hos partene. - I større grad planlegge et systematisk bruk av hospitering innenfor områder hvor kommunene har økt kompetansebehov 3. Simulering og ferdighetstrening Simulering og ferdighetstrening bidrar til god kommunikasjon og klarhet i roller og forventede oppgaver. Det legges vekt på både praktisk/kliniske ferdigheter og ikketekniske ferdigheter som kommunikasjon, samarbeid, ledelse og beslutningstagning. Erfaringer og viten fra industrier med høyt fokus på sikkerhet er at fokus på dette minsker risikoen for uønskede hendelser og dermed bedrer pasientsikkerheten. 3

4 Ahus og HIOA har egne rom og utstyr for simulering og ferdighetstrening. Kommune har ikke dette. Det er etablert samarbeid mellom SimAhus og HiOA for utvikling og bruk av SIM/ferdighetstrening for høgskolestudenter, UiO har et samarbeid med SimAhus allerede. Tilbakemeldinger fra kommunene og sykehuset er tydelig på at det er et stort behov for å benytte mer simulering og ferdighetstrening. Ahus og kommunene på Nedre Romerike er i gang med kartlegging av omfang for et eventuelt samarbeid for utrulling av opplæring og undervisning med simulering og ferdighetstrening innenfor observasjon av og kommunikasjon om akutt kritisk syke pasienter. - Økt bruk av simulering og ferdighetstrening som metode for kompetanseheving - Knytte tettere samarbeid mellom kommuner, Ahus og HiOA/UiO for å øke bruk av simulering og ferdighetstrening til helsepersonell og studenter - Bygge videre på pågående kartleggingsprosjekt med SIM og Regionalt samhandlingskontor Nedre Romerike. 4. Ambulante helsetjenester Spesialisthelsetjenesten har lovhjemlet plikt til å gi den kommunale helse- og omsorgstjenesten råd, veiledning og opplysninger om helsemessige forhold som er påkrevet for at den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal kunne løse sine oppgaver forsvarlig 1. Helsemyndigheten har pålagt foretaket å øke sin satsing på ambulerende tjenester og andre samhandlingstiltak med kommunene 2. Ambulante tjenester fra spesialisthelsetjenesten velges primært av hensyn til pasienten og behandlingen som skal gis. Ambulante tjenester er et område som har vært i vekst de siste årene. Kartleggingen viste at ambulante tjenester benyttes innenfor så mange som ca. 30 fagområder på Ahus. Bruk av ambulant tjeneste har som formål å trygge pasient i overgangen mellom tjenestenivåene. Det betyr at ambulante tjenester også bidrar til 1 Spesialisthelsetjenesteloven 6-3, spesifisert i Rundskriv I-3/ Nasjonale mål og prioriteringer på helse- og omsorgsområdet i 2015 (IS-1/2015) 4

5 kompetanseoverføring/utvikling i kommuner, samt sees på som et kompetansetiltak for ansatte i kommunen. Veiledning fra ulike avdelinger på Ahus erfares som nyttige. Det en forutsetning at det skjer en kompetanseoverføring og at den helsefaglige ansatte fra kommunen som er tilstede har kompetanse til å overføre ervervet kunnskap til egen organisasjon. - Styrke samarbeid, organisering og planlegging om ambulante tjenester mellom kommuner og Ahus. - I større grad å legge til rette for å nyttiggjøre seg kompetanseutvikling i overføringen av pasienter mellom de ulike tjenestenivåene. - Utvikle læringsarena for studentpraksis i ambulante tjenester. 5. Samarbeide med utdanningsinstitusjonene Samarbeidet mellom høgskole og sykehus/kommune har i hovedsak vært i forhold til grunn-, videre, og etterutdanninger av ulike helsepersonell, og samarbeidet mellom universitet og sykehus har vært i forhold til medisinerstudenter og forskning. Det er inngått samarbeidsavtaler mellom utdanningsinstitusjoner og praksisfelt om forskning, utdanning og innovasjon (FoUI). Avtalene regulerer ansvar, roller, kapasitet på praksisplasser, kompetanse og samarbeidsarenaer på alle relevante nivå, samt FoUI-samarbeid. Det er i dag liten erfaring med og systematikk for hvordan studenter fra ulike helseprofesjoner kan gjennomføre tverrprofesjonell samarbeidslæring i praksisstudier på tvers av nivåer i helsetjenesten. Å utvikle trepart samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene, sykehus og kommune vil være forholdsvis nytt. Det er behov for enda tettere samarbeid om utdanningsløpene for å kunne påvirke utdanningens mål og innhold. Utdanningsinstitusjonene har også sin styrke i å formidle forskningsresultater og stimulere til FoU i praksisfeltet. Kombinasjonsstillinger hvor ansatte i utdanningsinstitusjon har en 20 % stilling i sykehuset/kommune, eller motsatt, er erfaringsmessig et godt tiltak for å oppnå et tettere samarbeide. Kombinerte stillinger er en kjent ansettelsesmodell fra universitet. Den innebærer at ansettelsen er delt mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt. Det er flere 5

6 samarbeidsprosjekter mellom HiOA og praksisfeltet som innebærer en utprøving av dette som arbeidsform. - Videreutvikle samarbeidet mellom partene om utdanning og forskning og innovasjon eksempelvis økt bruk av kombinasjonsstillinger. - Fleksible muligheter for gjennomføring av videreutdanning og masterutdanning. - Samarbeid om utdanningenes relevans og kvalitet. 6. Øvrige tiltak Etablerte samhandlingsmøteplasser mellom kommuner og foretak bør brukes for å fasiliteter felles kompetansetiltak. I dag har vi ASU (administrativt samarbeidsutvalg for rådmenn og sykehusledelsen), SU (Helse og omsorgsfaglig samarbeidsutvalg for helseledere) og våre nyetablerte Fagforum. Relevante fagforum i denne sammenheng er: Fagforum for Rehabiliterings nettverket, Fagforum for KAD, Fagforum for forskning og innovasjon, Fagforum utdanning og kompetanse, Fagforum for svangerskap, fødsel og barsel, Fagforum for IKT, Fagforum for forebygging. I mandatet til fagforumene som ble vedtatt 10. september 2015 heter det at de skal utarbeide en handlingsplan for ca. en 2 års periode. SU skal godkjenne deres handlingsplaner. Divisjon psykisk helsevern i Ahus og kommunene har laget retningslinjer for felles kompetanseutvikling gjennom møteplassen Ledersamarbeidsforum (LSF) som gjelder for voksne, og ABUP har tilsvarende møteplasser vedrørende barn og ungdom. Gjennomføringen av tiltakene i denne strategiske planen er utfordrende, fordi det er mange parter og medarbeidere som jobber med feltet. Hovedarbeidet vil måtte gjennomføres av våre medarbeidere som i dag arbeider med kompetanse i hver sine organisasjoner. For å støtte implementeringen anbefaler vi å vurdere hvordan disse medarbeiderne fra partene kan arbeide mer samkjørt. 6

7 - Fagforumene, LSF og tilsvarende møteplasser for barn og ungdom vurderer om det innenfor sitt fagområde bør foreslå nye felles kompetansetiltak. - Det utredes hvordan kompetansemedarbeiderne fra partene kan samarbeide tettere/bedre.. Fagforum for samarbeid utdanning og kompetanseutvikling, januar 2016 Helse og omsorgsfaglig samarbeidsutvalg 3. mars