Interkommunalt samhandlingsprosjekt Nedre Romerike og Rømskog

Transkript

1 Årgang 1 nummer 3 Interkommunalt samhandlingsprosjekt Nedre Romerike og Rømskog Delrapporter ferdige veien videre Samhandlingsreformen er en retningsreform som kan innebære flere utviklingsløp for kommunen og spesialisthelsetjenesten og dermed påvirke oppgavedifferensieringen mellom de to nivåene. Dette er et krevende men spennende utviklingsarbeid som har mange muligheter. Det regionale samhandlingskontoret som er vedtatt er et eksempel på et innovativt og spennende grep som kan gi regionen en utviklingskraft knyttet til den nye kommunehelserollen, både når det gjelder partnerskapet med spesialisthelsetjenesten, forskning og kompetanse. I den andre enden er et alternativ som ivaretar samarbeid om enkelttjenester. Skal regionen etablere et eller flere lokalmedisinske sentra som huser ulike tjenester, eller skal en etablere samarbeidsløsninger som legges til eksisterende fagmiljøer i ulike kommuner? Prosjektet har så langt utredet samarbeid om enkeltområder. Disse blir presentert i dette nyhetsbrevet. Resultatene vil danne grunnlaget for arbeidet med en hovedrapport som skal ferdigstilles tidlig vår Denne skal inneholde fremtidige alternativer for interkommunalt samarbeid: samarbeidsområder, organisering og lokalisering. Kontakt info prosjektstab Britt Eirin Bøe Olssøn Prosjektleder Delprosjektleder ØHD briolss@skedsmo.kommune.no Mobil: Liv Tveito Delprosjektleder SKE, rehabilitering, lindrende behandling og demens liv.tveito@skedsmo.kommune.no Mobil: Trine Berget-Ausland Delprosjektleder helsefremmende og forebyggende arbeid triberg@skedsmo.kommune.no Mobil: HOVEDRESULTATER FRA DELRAPPORTENE: Delrapport 1: Anbefaler etablering av ØHD i tilknytning til Nedre Romerike legevakt Arbeidsgruppen som har utredet akuttmedisinske tjenester, herunder legevakt og den utvidede plikten til å tilby øyeblikkelig hjelp på døgnbasis (ØHD), anbefaler å legge ØHD-tjenesten til det eksisterende legevaktsamarbeidet på Nedre Romerike. Rapporten er behandlet av styringsgruppen som i sitt vedtak legger til grunn at kommuner vil søke om midler til etablering av ØHD i Endelig avklaring av deltakelse skjer gjennom politisk behandling i hver av kommune før ØHD er hjemlet i kommune- og omsorgshelsetjenestelovens 3-5 og utdypet i en veileder fra helsedirektoratet. De viktigste rammene for ØHD er at tjenesten er fullfinansiert med kr 4330 pr pasient pr liggedøgn. Anbefalt liggetid er maksimalt 3 dager. For prosjektkommunene i denne regionen er det beregnet at om lag 7500 liggedøgn i spesialisthelsetjenesten skal erstattes av kommunale tilbud. Plikten inntrer uavhengig av avstand til nærmeste helseforetak. I perioden frem til 2016 er det lagt ut en finansieringsordning som gjør det mulig å planlegge og igangsette tjenesten før Søknadsfristen er 01.mars hvert år frem til ØHD-tjenesten kan og bør sees i en faglig sammenheng med øvrige tjenester, men er i sin finansielle innretning rettet mot pasienter som et tilbud før og istedenfor sykehusinnleggelser, og ikke for utskrivningsklare pasienter. Trine Liv Brit Delrapportene kan lastes ned fra en av prosjektkommunenes hjemmeside, alternativt ta kontakt med prosjektstaben.

2 Side 2 Arbeidsgruppa har tatt utgangspunkt i den nasjonale veilederen som forutsetter at personellet har observasjons-, vurderings- og handlingskompetanse for å ivareta pasienter som blir akutt syke, som får en forverring av tilstand eller behøver observasjon og overvåkning. Det stilles også krav om prosedyrekunnskap som for eksempel hjerte/lunge redning (HRL) og nødvendig bruk av medisinsk utstyr. Det skal sørges for nødvendig opplæring og planer for og rutiner for undervisning, hospitering, veiledning og praktisk trening. Arbeidsgruppen anbefaler å etablere ØHD-tjenesten som et interkommunalt tilbud og i tilknytning til Nedre Romerike Legevakt for å sikre tilstrekkelig kvalitet og kompetanse i tjenesten. Nedre Romerike Legevakt er et interkommunalt samarbeid som har døgndriftet legevakttjenester. Observasjons, - vurderings- og handlingskompetanse er sentralt innenfor ØHD og ligger svært tett opp til legevaktens kompetanseområder. Det legges derfor til grunn at en slik ordning vil være en faglige god løsning for pasienten. En samdriftsløsning vil også redusere transaksjonskostnadene ved etablering og sikre stordriftsfordeler. Det er mulig å etablere 14 senger allerede i 2013, og arbeidsgruppa har lagt til grunn at det vil være forsvarlig å etablere ØHD for regionen innenfor denne løsningen. Etableringen av ØHD skal avtalefestes mellom de kommunene som skal etablere ØHD og helseforetaket. Enighet om innholdet i en slik avtale er hovedkriterier for å løse ut midler til etablering i Delrapport: 2b Lindrende enhet Lindrende enhet Skedsmotun er i dag et samarbeid mellom fire kommuner og Ahus. Rapporten gir en beskrivelse av målgruppen innenfor lindrende behandling, eksisterende drift og samarbeid og erfaring med dette. Videre er det gjort en kartlegging av tilbud innen området i alle kommunene og beskrivelse av tilbudet og videreutvikling ved Ahus. Erfaringene med lindrende enhet Skedsmotun er gode og et tett samarbeid med sykehuset trekkes fram som avgjørende for et godt resultat. Arbeidsgruppen har utarbeidet et pasientforløp og beskrivelse av rolle og ansvarsfordeling ut fra dagens drift og anbefalinger fra nasjonale retningslinjer for palliasjon. Samhandlingsreformens juridiske og økonomiske virkemidler griper inn i dagens organisering av tilbudet og det er behov for at grensesnittet mellom kommune og sykehus avklares nærmere og om mulig nedfelles i egen avtale. Arbeidsgruppen anbefaler videre drift av en interkommunal enhet, men utvides til å gjelde alle kommunene. Enheten skal kunne fungere som et kompetansesenter for regionen og vil med et tett samarbeid med Ahus kunne trekke på deres spisskompetanse. En interkommunal enhet vil ha en robusthet i forhold til å opparbeide seg svært god kompetanse om målgruppen og bidra til utvikling av gode pasientforløp, kompetanseheving og veiledning. Det anbefales at enheten dimensjoneres med 8-10 senger og 4 dagplasser med muligheter for utvidelse på sikt. Nåværende lokalisering ved Skedsmotun kan muligens utvides med to plasser, som en kortsiktig løsning, men en større enhet og nye lokaler må utredes nærmere. Arbeidsgruppas anbefalinger legges til grunn for videre arbeid.

3 Side 3 Årgang 1, nummer 1 Delrapport: 2 a SKE/rehabilitering Denne rapporten utreder videre drift av spesialisert korttidsenhet (SKE) som pr. i dag er et interkommunalt tilbud mellom fire kommuner og Ahus, et tilbud om etterbehandling og opptrening i overgangen mellom sykehus og hjem for målgruppen over 60 år. Utredningen har kartlagt dagens drift av SKE og bl.a. konsekvenser av nytt avtaleverk og endret praksis for utskrivningsklare pasienter i forbindelse med samhandlingsreformen. Videre er det gjennomført en kartlegging av rehabiliteringstilbud i alle kommunene, som viser at kommunene har ulike tilbud og noe ulik satsning på rehabilitering. Tre kommuner har definerte rehabiliteringsavdelinger i sykehjem, mens de andre tilbyr opptrening og rehabilitering i ordinære korttidsavdelinger. Det er en generell økende interesse og satsning på rehabilitering i hjemmet med etablering av rehabiliteringsteam og innsatsteam i kommunene. Erfaring fra rehabiliteringstilbud i sykehjem i kommunene viser at økt press på sykehjemsplassene medfører at rehabiliteringstilbudene står i fare for å vannes ut og det er vanskelig å ha stort nok fokus på tverrfaglig rehabilitering med de ressursene dette krever. Evaluering av SKE, erfaring fra andre kommuner og forskning fra bl.a. Larvik kommune kan vise til gode resultater ved å organisere rehabiliteringstilbud til eldre pasienter i egne rehabiliteringssentre. Med bakgrunn i overordnede føringer, kartlegging av SKE og rehabiliteringstilbud i kommunene, samt erfaring siste året, anbefaler arbeidsgruppen at kommunene satser på et interkommunalt rehabiliteringssenter for eldre over 60 år (videreutvikling av SKE) og et eget tilbud for yngre, under 60 år, samt vurdere opprettelse av et interkommunalt vurderingsteam som sikrer god pasientflyt mellom ulike nivå og tjenester. Det foreslås i første omgang plasser, men med muligheter for utvidelse i forhold til framtidige økte behov. Tilbudet skal ha en bred tverrfaglig kompetanse. Det skal legges til rette for forskning og faglig utvikling og enheten skal samarbeide tett med både kommunene, sykehus, høyskole m.fl. Lokaler og organisering må utredes nærmere. Arbeidsgruppas anbefalinger legges til grunn for videre arbeid.

4 Side 4 Delrapport: 2c Demens En av de største omsorgsutfordringene vi står overfor som følge av økt levealder og endret alderssammensetning i befolkningen, er at tallet på mennesker med ulike demenslidelser sannsynligvis vil bli fordoblet i løpet av 35 år. I demensplan 2015 (St.meld.nr. 25) beskrives utredning og diagnostisering av demens som et viktig satsningsområde. Målet er at alle kommuner innen 2015 skal ha satt utredning av demens i system og det anbefales opprettelse av kommunale eller interkommunale demensteam. Arbeidsgruppa for demens har hatt mandat å kartlegge og beskrive behovet for demensutredning i kommunene, avklare grensesnittet opp mot sykehuset og utrede mulig samhandlingstiltak som for eksempel interkommunale demensteam. Kartlegging har vist at alle kommunene har, eller er under planlegging av, egne demenskoordinatorer eller ressurspersoner innenfor demens og flere kommuner er i gang med demensteam. Arbeidsgruppa mener derfor at demensutredning og oppfølging bør ivaretas i den enkelte kommune og at det ikke er aktuelt med interkommunale demensteam. Det er imidlertid et stort behov for å heve kompetansen på området og utvikling av samarbeid med både fastlegene og Ahus. Demensteam og demenskoordinatorene er en relativ ny satsning for de fleste kommunene, og arbeidsgruppen mener det vil være svært nyttig å etablere et nettverk som kan bidra til å styrke kommunene i dette arbeidet. Et organisert nettverk vil styrke kommunenes eget arbeid og samtidig være til god støtte for kommunenes egne koordinatorer og ressurspersoner. Nyttige linker: Delrapport: 3 Helsefremmende og forebyggende tjenester Arbeidsgruppa har utredet muligheten for interkommunalt samarbeid om tjenester til innbyggere i risikosonen, oppfølging til store kroniske diagnosegrupper og alvorlig syke, samt miljørettet helsevern. Arbeidsgruppa anbefaler den enkelte kommune å tilstrebe etablering av frisklivsentral for å kunne møte et forsterket ansvar for å forebygge utvikling av sykdom gjennom hjelp til endring og mestring av levevaner. Det anbefales kommunene å søke om prosjektmidler til en interkommunal koordinator innenfor friskliv, med arbeidsoppgaver som etablering og drifting av nettverk og fagligutvikling. Det anbefales videre at kommunene også samarbeider om enkeltkurs innenfor friskliv for å nå flere grupper, differensiere tilbudet og øke volumet på tiltak i regionen. Dette vil også gi en økonomisk gevinst. Helsedirektoratet anbefaler kommunene å etablere lærings - og mestringssenter, og har kommet med mulig oppgaveløsning mellom sykehuset og kommunen. Arbeidsgruppa anbefaler at kommunene samarbeider om etableringen av ett eller flere lærings - og mestringssentre i regionen. Slike sentre vil kunne ivareta de felles utfordringene kommunene har ovenfor store diagnosegrupper, alvorlig syke og deres pårørende. Dette innebærer at et slikt senter må ha kompetanse innenfor visse fagområder, enten i form av egne ansatte eller samarbeid med andre. Det legges ut midler som kommunene kan søke på for etablering av disse tjenestene, som anbefalt videreført i prosjektet i Miljørettet helsevern er en sentral del av kommunens helhetlige helseansvar. Mange av kommunene i vår region opplever utfordringer knyttet til rollen miljørettet helsevern blir ivaretatt på. Det anbefales at kommunene styrker kompetansen, ressursene og koordineringen av plan og tilsynsarbeidet enten ved å etablere et interkommunalt samarbeid eller sikre robuste løsninger i egen organisasjon. Arbeidsgruppas anbefaling legges til grunn for arbeidet videre.

5 Side 5 Etablering av et regionalt samhandlingskontor Prosjektet har utredet bakgrunn for og innholdet i etableringen av et regionalt samhandlingskontor. Anbefalingen om å etablere et regionalt samhandlingskontor er vedtatt i styringsgruppen og er under politisk behandling i prosjektkommunene Skedsmo, Lørenskog, Rælingen, Fet, Sørum og Nittedal. Kontoret er foreslått etablert som en vertskommuneløsning hvor Rælingen kommune har ansvar for etablering og drift. Det er avsatt midler til 2 årsverk som skal være på plass senest midten av Se nyhetsbrev 2 for mer informasjon. Nye 2013 prosjekter Velferdsteknologi og psykisk helse og rus er to hovedområder som skal utredes i Endelig mandat for arbeidet skal være ferdig januar Vi takker for et godt samarbeid gjennom året og ønsker alle en riktig god jul! Hilsen Liv, Trine og Brit