Fellesområder Årsberetning for Birkenes kommune 2008

Transkript

1 Fellesområder KOMMUNENS TOTALE DRIFT...1 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSUTGIFTER...4 INVESTERINGSREGNSKAPET...9 LÅNEGJELD DEN ØKONOMISKE UTVIKLINGEN MEDARBEIDERE OG ORGANISASJON MILJØRAPPORT OPPFØLGING AV POLITISKE SAKER VEDTATT I BIRKENES KOMMUNESTYRE I TJENESTEOMRÅDE TEKNISK HOVEDAKTIVITETER NØKKELTALL FRA BUDSJETT OG REGNSKAP TALL TIL SAMMENLIKNING UTVALG FRA KOSTRA MÅLSETNINGER OG MÅLOPPNÅELSE AVVIK BUDSJETT/REGNSKAP SPESIELLE PROSJEKTER/INVESTERINGER UTFORDRINGER I 2009 OG FOKUSOMRÅDER FRAMOVER TJENESTEOMRÅDE SKOLE OG BARNEHAGE HOVEDAKTIVITETER NØKKELTALL FRA BUDSJETT OG REGNSKAP TALL TIL SAMMENLIKNING UTVALG FRA KOSTRA MÅLSETNINGER OG MÅLOPPNÅELSE AVVIK SPESIELLE PROSJEKTER UTFORDRINGER I 2009 OG FOKUSOMRÅDER FRAMOVER TJENESTEOMRÅDE OMSORG HOVEDAKTIVITETER NØKKELTALL FRA BUDSJETT OG REGNSKAP TALL TIL SAMMENLIKNING UTVALG FRA KOSTRA MÅLOPPNÅELSE 2008 OG MÅLSETNINGER FOR AVVIK SPESIELLE PROSJEKTER TJENESTEOMRÅDE SERVICE OG KULTUR HOVEDAKTIVITETER NØKKELTALL FRA BUDSJETT OG REGNSKAP TALL TIL SAMMENLIKNING UTVALG FRA KOSTRA MÅLSETNINGER OG MÅLOPPNÅELSE SPESIELLE PROSJEKTER UTFORDRINGER I 2009 OG FOKUSOMRÅDER FRAMOVER TJENESTEOMRÅDE KVALIFISERING HOVEDAKTIVITETER NØKKELTALL FRA BUDSJETT OG REGNSKAP TALL TIL SAMMENLIKNING UTVALG FRA KOSTRA MÅLSETNINGER OG MÅLOPPNÅELSE AVVIK SPESIELLE PROSJEKTER UTFORDRINGER I 2009 OG FOKUSOMRÅDER FRAMOVER TJENESTEOMRÅDE NAV HOVEDAKTIVITETER NØKKELTALL FRA BUDSJETT OG REGNSKAP

2 Fellesområder MÅLSETNINGER OG MÅLOPPNÅELSE AVVIK SPESIELLE PROSJEKTER UTFORDRINGER I 2009 OG FOKUSOMRÅDER FRAMOVER TJENESTEOMRÅDE KOMMUNALE FELLESOMRÅDER HOVEDAKTIVITETER NØKKELTALL FRA BUDSJETT OG REGNSKAP MÅLSETNINGER OG MÅLOPPNÅELSE SPESIELLE PROSJEKTER UTFORDRINGER I 2009 OG FOKUSOMRÅDER FRAMOVER... 36

3 Fellesområder KOMMUNENS TOTALE DRIFT Årsberetningen for 2008 er ment å gi en innføring i kommunens økonomiske finansielle stilling ved utgangen av året. Årsregnskapet for 2008 fremlegges i tillegg med noter. Årsberetningen inneholder både overordnet sektor samt tjenesteområdenes rapporter. Det er 3. året på rad at Birkenes kommune lager ny kortversjon av årsberetningen. Regnskapsmessig mindreforbruk: Regnskapsresultat På tross av varslet merforbruk ifht. budsjett i 2. tertialrapport, viser regnskapsrsultatet totalt sett et positivnt regnskapsmessig mindreforbruk. Selv om vi ikke oppnådde budsjettert momskompensasjon og finansavkastning, viser mindre renteutgifter sammen med godt aktuar/pensjonsoppgjør og merinntekter skatt og rammetilskudd samt god budsjettdisiplin fra tjenesteområdene at vi kommer ut med et positivt resultat. Regnskapet viser regnskapsmessig mindreforbruk på kr ØKONOMIREGLEMENTET pkt vedr. avsetning til tjenesteområdene: Inntil 90 % av overskudd i forhold til budsjett på eget tjenesteområde kan avsettes til disposisjonsfond for senere bruk. Vilkårene er: 1. Med forbehold om at mål og resultat for tjenesteområde må være oppfylt % av overskuddet må disponeres til kommunenes generelle disposisjonsfond. Når et tjenesteområde ligger an til underskudd skal tidligere års disposisjonsfond benyttes for å forhindre at dette oppstår. Hele disposisjonsfondet skal om nødvendig benyttes. Det kreves ikke særskilt samtykke eller vedtak for bruk av fondet. Disponering av midlene skal i utgangspunktet ikke benyttes til å øke driftsnivået på tjenesteområdene, men brukes til å finansiere ekstraordinære tiltak. Rådmannen har bestemt at i 2008 skal det, som i fjor, avsettes 50 % av mindreforbruk i tjenesteområdene til neste år, dette gjelder ikke de områdene som ved budsjetttreguleringer har fått tilført midler gjennom året. Områder som har hatt merforbruk skal ikke tas med neste år. Mindre/merforbruk av ifht. reg. budsjett (Resultat). Avsetnineng blir som følger: Resultat før avsetning Bud.reg Interne overførin ger Resultat etter korigeringer Avsetning 50% Resultat regnskapet 2008 Teknisk Skole og barnehager Omsorg Service Kvalifisering NAV Komm. Fellesomr Kirken Fellesområder Rest til disp.fond

4 Fellesområder Fond i balansen I balansen har det lenge stått flere fond som er gamle og ubenyttet. På grunn av endringer i organisasjonen har ansvar/avdelinger blitt flyttet fra et tjenesteområdet til et annet i løpet av de siste årene, slik det kan være vanskelig å finne opphavet til avsetningen. Øremerkede avsetninger står fremdeles i som egne fond i balansen. For å rydde opp i balansen har Rådmannen bestemt at gamle fond endres og omdøpes til disposisjonsfond for hvert tjenesteområde. Totalt er kr oppløst hvorav kr er ført tilbake til tjenesteområdene. De små tjenesteområdene har fått kr , mens de store kr hver. Unntaket er tjenesteområde skole og barnehager som for overført kr på grunn av gave gitt til Engesland skole og Herefoss skole i forbindelse med jubileer. Disse gavene er ikke overført budsjettmessig og utgjør henholdsvis kr og kr % avsetning Tilførsel fond Disposisjonsfond Teknisk Skole og barnehager Omsorg Service Kvalifisering NAV Komm. Fellesomr Kirken Fellesområder Rest til disp.fond - felles Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Akkumulert netto regnskapsresultat sier noe om at kommunen ved utgangen av året har opparbeidet seg driftsinntekter som ikke er disponert, eller driftsutgifter som ikke er inndekket. Rest fritt disposisjonsfond fra 2007 er vel kr. 3,8 mill., med tillegg av årets resultat på kr. 0,8 mill og overføring fra fond (se over 0,8-0,6 = 0,2) har Birkenes kommune pr et fritt disposisjonsfond på ca. 4,8 mill. Det er ønskelig at dette kan være en reserve til å møte svingninger i finansmarkedet samt renteøkninger. I tillegg har som nevnt over tjenesteområdene råderett over vel 2,5 mill. Disse midlene er tenkt til å øke driftsnivået for faste varige kostnader, men en reserve til uforutsette hendinger som kan dukke opp i 2009 eller ved budsjettmessige overskridelser. 2

5 Fellesområder Driftsregnskap (1000 kroner) Regnskap Reg. budsjett Oppr.bud. Regnska p Regnska p Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter, utbytte og eieruttak Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekn. av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk

6 Fellesområder DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSUTGIFTER Samle oversikt inntekter og utgifter Driftsinntekter Driftsutgifter Som i fjor ser vi at driftsutgiftene er høyere enn driftsinntektene. Inntektene og utgiftene har økt likt med ca. 8,4% ifht. fjoråret Dette er en økning på ca. 18 mill. fra 2007 til 2008, på både inntekt og utgiftssida iforhold til Birkenes kommune har et negativt brutto driftsresultat på vel 6,5 mill. Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntenter er -2,8. Dr iftsinntekter Dr iftsut gifter Øvrige driftsinntekter Figuren til høyre viser at det er skatte- og rammetilskudd som utgjør de viktigste inntektskildene for kommunen. De eneste inntektene som kommunen selv direkte kan påvirke er leie- og gebyrinntektene. Skatt på inntekt og formue 34 % Brukerbetalinger 4 % Andre salgs- og leieinntekter 6 % Overføringer med krav til motytelse 18 % I forbindelse med statsbudsjettet blir det til stadighet oppfordret til at kommunen må skaffe seg sine egne inntekter gjennom å ta seg betalt for den servicen kommunen yter. Fra 2007 til 2008 har andelen av brukerbetalinger og andre salgs og leieinntekter økt med vel 1,7 mill (0,7%) I overføringer med krav til motytelse inngår sykelønnsrefusjoner og i andre statlige tilskudd føres blant annet psykatri - og barnehagetilskudd. Andre statlige overføringer 10 % Rammetilskudd 28 % Endringer i inntektsarter 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 Diagrammet under viser fordeling av inntekter iforhold til totale driftsinntekter, og viser svingningen fra 2005 til For jevnere fordeling og større stabilitet og forutsigbarhet i kommunenes inntekter, blir skatteinntektene vridd mot mer fordeling via rammetilskuddet. Overføringer med krav til motytelse har øket og heri ligger bl.a. barnehagetilskudd, psyk. Tilskudd. 0, Skatt på inntekt og formue Overføringer med krav til motytelse Brukerbetalinger og leieinnt Rammetilskudd Andre statlige overføringer 4

7 Fellesområder Skatteøkning og rammetilskudd Tabellen nedenfor viser økning av skatter og rammetilskudd på samlet 6,7% mot i fjor som var 1,8% Endr. i kr Endr. i % Skatt på formue og inntekt ,8 Eiendomsskatt ,6 Konsesjonskraftinntekter ,4 Alkoholavgifter ,9 Sum skatteinntekter ,0 Rammetilskudd ,1 Totalt skatte og rammetilskudd ,7 Skatteinnt Rammetil. Rammetilskuddet består av innbyggertilskudd, utgiftsutjevning for demografiske forhold, overgangsordninger, ekstraordinært skjønnstilskudd, samt prosjektskjønn. Det er sammensetningen i befolkningen som vektes ved utgiftstildelingen. Rammetilskuddet økte i perioden fra 2007 til 2008 med 10,1 %. Totalt sett har skatt og rammetilskuddet økt med 6,7%. Anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2008 ble oppjustert med 1 mrd. kr etter at revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram. Disse skatteinntektene fikk kommunesektoren beholde i Skatteinnt Rammetil For jevnere fordeling og større stabilitet og forutsigbarhet i kommunenes inntekter, blir skatteinntektene vridd mot mer fordeling via rammetilskuddet. Momskompensasjon Total momskompensasjon utgjør kr. 8,8 mill for 2008, fordelt med kr. 4,3 mill fra investeringsregnskapet og kr. 4,5 fra driftsregnskapet. For 2007 var tilsvarende tall 3 mill. fra investeringsregnskapet og 4,1 mill. fra driftsregnskapet. Driftsregnskapet Investeringsregnskapet All momskompensasjon fra investeringsregnskapet føres inn i driftsregnskapet. Dvs. desto mer kommunen investerer jo høyere blir driftsinntektene. Inntektene kan derfor variere kraftig over tid og kan være vanskelig å forutsi uten at man har en forpliktene fremdriftsplan for investeringsprosjektene Ordningen med at moms av investering føres i driftsregnskapet faller bort fra 2010 og det blir en overgangsordning på 4 år. 0 R-2006 R-2007 B-2008 I årene f.o.m t.o.m (i overgangsperioden) føres investeringsmomsen i driftsregnskapet, slik som i dag. Trinnvis økes overføringen av midler fra drifts- til investeringsregnskapet. I 2010 pålegges minimum 20 prosent av kompensasjonsinntektene fra investeringer overført fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet, deretter minimum 40 prosent i 2011, minimum 60 prosent i 2012 og minimum 80 prosent i F.o.m inntektsføres merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer i sin helhet direkte i investeringsregnskapet. 5

8 Fellesområder Driftsutgifter: Kommunens driftsutgifter (ekskl. interne overføringer) består av: Overføringer 12 % Avskrivninger 3 % Lønn og sosiale utgifter (refusjoner sykepenger føres blant driftsinntektene) Kjøp av varer og tjenester som inngår i produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 8 % Kjøp av varer og tjenester som erstatter egenproduksjon Andre utgifter som tilskudd til blant annet lag og foreninger og avskrivninger Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 11 % Lønnsutgifter 66 % Overføringer Endringer i utgiftsarter: Lønn Kjøp av varer som inngår i Kjøp av tjenester Overføringer I 2008 økte avdelingenes driftsutgifter med nesten 8,4 % i forhold til 2007 mot 11% året før. Grafen viser at lønnsutgiftene står for den største økningen fra 144 mill. i 2007 til nesten 155 mill for 2008, dette er en økning på 7% mot 8,4% i Lønnsrelaterte refusjoner, som refusjon sykepenger og lignende, føres som driftsinntekt. For 2008 utgjorde refusjoner kr. 8,5 mill. Dersom en trekker fra lønnsrelaterte refusjoner viser netto lønnskostnader en økning på 6,4% ifht. fjoråret. Lønn og sosiale utgifter utgjorde 65,3 % av totale driftsutgifter i 2008 som er en nedgang på 0,9% ifht. fjoråret. Nedenfor vises utvikling i brutto og netto lønnskostnader, samt andre driftsutgifter i % av totale driftsutgifter fra 2005 til Andelen av lønnskostnadene har gått ned mens kjøp av tjenester som erstatter tjenesteproduksjon og overføringer har økt. Dette kan skyldes økt kjøp av eksterne tjenester både fra andre kommuner og privat. Utgifter i %av totale driftsutgifter Kjøp av varer som inngår i tj. Produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj. Produksjon Overføringer 69,0 Lønn i % av totale driftsutgifter Lønn i % av driftsutgifter Netto lønn i % av driftsutgifter 14,0 68,0 67,0 12,0 66,0 10,0 65,0 64,0 8,0 63,0 6, ,

9 Fellesområder Finanstransaksjoner Resultat av eksterne finanstransaksjoner gir for 2008 et tap på 0,4 mill. mot 0,3 mill i Finansinntektene består av renteinntekter, utbytte og eieruttak samt mottatte avdrag på utlån og utgjør kr. 18 mill. i Herav inngår utbytte fra Agder Energi AS på vel 9 mill. Netto avkastningen av finansforvaltningen har i år gitt oss et tap på 0,2 mill., (se pkt. finansforvaltningen). Finansutgiftene består av renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter samt avdrag på kommunens lånemasse og utgjør 18,5 mill. kr. i Av dette er 8,2 mill. er rente på investeringsgjeld 4,2 mill. er avdrag. Kontrollgrense avdrag Kommuneloven sier at lånene skal avdras jevnt og planmessig. Gjenstående løpetid for kommunens samlede gjeldsbyrde kan ikke overstige den veide levetiden for kommunens anleggsmidler ved siste årsskifte. (Kommuneloven 50 nr. 7) Birkenes kommune har i 2008 betalt ca. kr. 4,2 mill. i avdrag. I skriv fra KRD som er datert 25.sept 2007 presiserer departementet at utarbeidelsen av budsjett og regnskap bør bygge på de samme forutsetningene. Inngående balanse på bokførte verdier legges til grunn ved beregningen av minste tillatte avdrag. Det vil si årsskiftet for budsjett/regnskapsåret 2008, årsskiftet for budsjett/regnskapsåret Det betyr at en ved etterregning av avdragsprofilen pr må en eventuelt komme tilbake med endringer i avdragsprofil mht. budsjettet (Se punkt utvikling 2009) Finansforvaltning Birkenes kommune har siden 2002 hatt et samarbeid med Søgne og Songdalen kommuner om plassering i finansmidler etter salg av aksjer i Agder Energi AS. Birkenes kommune har gjort sine plasseringer i henhold til Finansreglementet slik: Mill. kr Mill. kr Endringer 07/08 Skagen fondene globale aksjer, verdi pr ,8 2,6-1,2 Bankinvest- Danmark, globale aksjer, verdi pr ,5 5,1-3,4 Totalt globale aksjefond 12,3 7,7-4,6 Prosentvis andel aksjefond 19 % 12 % -7% DnB Nor- Norske obligasjoner, verdi pr ,6 57,0 4,4 Prosentvis andel obligasjoner 81% 88 % 7% Totalt pr ,9 64,7-0,2 For 2008 har det vært tap på aksjeplasseringene våre. Regulert budsjett viser en forventet avkastning på 3,7 mill, men ved årsslutt har vi tapt i underkant av 0,2 mill. Det vil si en underdekning ifølge budsjettet på 3,9 mill. Pr er vektinga av våre investeringer 12% globale aksjefond og 88% obligasjoner. Det har vist seg lønnsomt med større andel i obligasjoner i nedgangstider. En mindreavkastning på 0,28% i et turbulent år for hele verdensøkonomien anser administrasjonen i Birkenes kommune seg fornøyd med. Finansreglementet til Birkenes kommune sier, sitat:. For kommunen skal kravet til lav risiko fortsatt være viktigere enn ønsket om høyere avkastning. Avkastningen er hvert år ført som finansinntekt og disponert i driftsregnskapet, tilsvarende med tapet i Mill. kr. Avkastning ,3 Avkastning ,6 Avkastning ,7 Avkastning ,1 Avkastning ,6 Tap ,2 Totalt avkastning 19,1 Uttak september Uttak desember

10 Fellesområder Selvkostregnskap vann og avløp Selvkost er den merkostnad kommunen påføres ved å produsere en bestemt vare eller tjeneste. Følgende områder kan være selvfinansierede i en kommune som: Vann, avløp Renovasjon og slamtømming (Libir) Feietjeneste Plan- og byggesaksbehandling Kart- og delingsforretning Skolefritidsordning Barnehager Kommunale boliger Pleie- og omsorgstjenester Nedenfor vises etterregning av selvkost på områdene vann og avløp. Selvkostfondet på avløp her øket med 0,2 mill. som skyldes et overskudd ifølge reelle kostnader i avløssektoren. For vann er fondet redusert med Dvs. at inntekter vannforsyning ikke dekker reelle kostnader i 2008 og må hente fra fond for å komme i balanse. Avløp Vann A. Direkte driftsutgifter B. Henførbare indirekte driftsutgifter 0 0 C. Kalkulatoriske rentekostnader D. Kalkulatoriske avskrivninger E. Andre inntekter F. Gebyrgrunnlag (A+B+C+D-E) G. Gebyrinntekter H. Årets finansielle resultat (G-F) I. Avsetning til selvkostfond og dekning av fremført underskudd J. Bruk av selvkostfond og fremføring av underskudd 0 21 K. Kontrollsum (subsidiering) (H-I+J) 0 0 L. Saldo selvkostfond per M. Alternativkostnad ved bundet kapital på selvkostfond eller fremføring av underskudd N. Saldo selvkostfond per (L+M+I-J) Nøkkeltall: 0 O. Årets finansielle dekningsgrad i % (G/F)* ,6 99,2 P. Årets selvkostgrad i % (G/(F+I-J))*

11 Fellesområder INVESTERINGSREGNSKAPET Investeringer Birkenes kommune hadde et omfattende investeringsprogram i 2008 og flere prosjekter er over flere år. Se oppstilling nedenfor: Investeringer Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap Regnskap Regnskapsskjema 2A - investering Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på lån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Investeringene utgjorde totalt kr. 30,6 mill. mot kr. 23 mill. året før. Investeringsregnskapet er gjort oppi tråd med forskrift om årsregnskap og årsberetning med at ikke budsjetterte salg av eiendommer på til sammen kr er brukt til inndekning av overforbruk prosjekter med kr Avsatt til ubundet investeringsfond blir kr Prosjekt 9212 I søknad om investeringstilskudd til ny barnehage er det slik at en enten kan benytte tilskuddet eller momskompensasjonen i prosjektet. Da momskompensasjonene i dette tilfellet er 0,5 mill høyere enn tilskuddet søkes det ikke om tilskudd. Engesland barnehage er tilført 1,3 mill i momskompensasjon. Engesland barnehage har et overforbruk ifht. budsjett med kr Det er et merforbruk i prosjektet som i hovedsak skyldes nødvendig 9 utomhusarbeider, utbygging av lager i underetasjen, tilrettelegging for heis, renter og finansieringsutgifter m.m. Barnehagen er tilrettelagt for vel 30 barn og den er blitt en betydelig arbeidsplass på Engesland. Barnehagen var pr ikke ferdigstilt og flere utgifter bokføres i I regnskapssaken søkes det om tilleggsbevilgning til inndekning merforbruk 2008 på kr som dekkes ved lånopptak. Brutto investeringsutgifter er et uttrykk for investeringer i realkapital (kapitalgjenstander av fysisk art). Investeringsutgiftene kan relateres til både selvfinansierende utgifter (utgifter som følger av investering som kompenseres ved tilskuddsordninger) og ikke selvfinansierende investeringer som i nettoutgift belastes kommunekassen. Isolert sett kan en derfor se på

12 Fellesområder utviklingen i investeringsaktiviteten som et uttrykk for kommunenes økonomiske stilling. Brutto investeringsutgifter bør normalt ikke overstige 15 prosent av driftsinntektene. For 2008 er prosenten 17,5 i Birkenes. Egenfinansiering av totale investeringer bør ligge på minimun 30% og vi ligger på 22,7% Tabellen nedenfor viser investeringsprosjekter som er ferdigstilt i (NB! Medgått tidligere er 2007, 2006 og 2005) Prosj.nr Prosjekt navn Tidl. medgått Medgått netto Totalt medgått Total ramme Avvik budsjett /regnsk ap 5015 Egenkapitalinnskudd KLP Ja 9122 Tomtegrunn Ja 9125 Renseanlegg Engesland Ja 9139 Servicetorv/Kulturkontor Ja 9146 Investering i boliger og leiligheter (bl.a.nordåsvn.103) 9148 Herefoss aldersboliger, utskifting del av tak Ferdig Ja Ja 9150 Reasfaltering, årlig investering 5 år Ja 9151 Plan for opprusting komm. bygg Ja 9152 Brannvesen Ja 9157 Nordåsen Terasse 65 - kjøp Ja 9158 Nytt klimaaggregat kommunehuset Ja 9159 Leilighet Rimi-bygget, 88/4j0/6, kjøp Ja 9160 Nordåsbakken 2E - kjøp Ja 9161 Enebolig Engesland - kjøp Ja 9170 Tollenes, salg tomt Ja 9171 Leilighet Herefoss - salg Ja 9203 Ren/utb skoler Ja 9205 Birkeland Oppvekstsenter Ja 9303 Birkenes sykehjem: Nytt kjøkkenmalerarb. mm Ja 9320 Bil hjemmesykepleien Ja 9416 IKT plan Valstrand Skole Ja 9418 IKT plan Museumspedagog Ja 9420 Digitale Distrikts Agder bredband Ja 9501 Ombygging legesenter,nye lokaler psykiatrien Ja 9510 PU-boliger Digerhaug Ja 9511 Avigo AS - Aksjer Ja 9911 Utliknet skatt Ja Totalt Ja 10

13 Fellesområder Tabellen nedenfor viser investeringsprosjekter som ikke er ferdigstilt i (NB! Medgått tidligere er 2007, 2006 og 2005). Disse prosjektene går videre til neste år. Prosj.nr Prosjekt navn Tidl. medgått 11 Medgått netto Totalt medgått Total ramme Avvik budsjett /regnsk ap 9102 Kartlegging Nei 9104 Vei fra Smalsundlia til Kleivstykket Nei 9108 Vegnavneskilting Nei 9110 Natveitåsen Nei 9111 Trafikksikkerhetstiltak Nei 9115 Skogskultur flakk Nei 9116 "Daaes hytte" Teinefossen Nei 9117 Flakk friluftsliv Nei 9118 Opprustning bilvei Flakk Nei 9120 Næringsarealer Jordbruna Nei 9127 Berse, kartlegging av evt. forurensing Nei 9131 Sikringstiltak Flakk grunnvannsbrønn Nei 9132 Vann og avløp Flaksvann Nei 9135 Tobias Jorde Nei 9136 Vannbåren varme Nei 9145 Private bruer - avklaring Nei 9147 Euref koordinatsystem for landmåling Nei 9149 Ny matrikkel - innføring Nei 9153 Standardheving kommunale bruer Nei 9154 VA-området. Mollestadbrua og kirka Nei 9155 Hovedplan for vann og avløp Nei 9156 Ristegods, anordning Nei 9178 Lokalt varmenett skoleområdet Nei 9200 Prosjekt barneskole Nei 9210 Skoler og kulturdel Nei 9211 Prosjektering barnehage Nei 9212 Engesland Barnehage Nei 9301 Sprinkelanl sykehjem Nei 9401 Friluftsliv og idrett Nei 9411 IKT plan felles skole Nei 9412 Investeringer IT avdelingen Nei 9413 IKT plan Birkeland Skole Nei 9414 IKT plan Engesland Skule Nei 9415 IKT plan Herefoss Skole Nei 9417 IKT plan Voksenopplæringen Nei 9421 Knutepunktet- programvarekoordinering Nei 9422 Rullering PCer hele kommunen Nei 9600 Virkesomhetsstyring - fagsystem Nei 9810 P-plass Vegusdal Kirke Nei Ferdig Totalt Nei Totalt

14 Fellesområder LÅNEGJELD Utvikling i lånegjelden de siste 5 år: Sum investeringsgjeld (1000) Husbank til videre utlån (1000) Pensjon (1000) Pensjonsforpliktelser (1000) Sum total gjeld (1000) Tabellen ovenfor viser er Birkenes kommenes gjeldsandel av investerings- og husbank til videre utlån fordelt med 45 % fast og 55 % flytende rente. Finansreglementet i Birkenes kommune pkt. 3.1 sier at vi kan ha fra 1/3 til 2/3 av kommunens gjeld til bundet rente. Lån hvor finansutgiftene finansieres av egne ordninger unntas fra det ovenstående. Ved bunden rente er vi forutsigbare på kostnaden. Lånegjelden er gjennom renter og avdrag en av de faktorene som i sterkest grad påvirker kommunenes økonomiske handlefrihet. Det må allikevel tas hensyn til at deler av gjelden kan være knyttet til hel- eller delvis selvfinansierende investeringer. Det anbefales at gjeldsgranden bør ligge på 0,6 for Birkenes utgjør den pr ,77. (total gjeld-pensj.forpl, gjeld VAR-form.lån dividert med brutto driftsinntekter). DEN ØKONOMISKE UTVIKLINGEN Ureviderte tall per KOSTRA (KommuneStatRapportering) Birkenes Lillesand Gj.snitt kommunegruppe 01 Gj.snitt Aust- Agder Birkenes Finansielle nøkkeltall Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter -2,9-1,3 2,1-2,5-2,9 0,3 1 1,3-1,6 0,3 191,7 193,6 164,7 194,2 184,2 45,2 14,3 27,4 22,6 47,6 Frie inntekter i kroner per innbygger Netto lånegjeld i kroner per innbygger Brutto driftsresultat i % av driftsinntekter Indikatoren viser differansen mellom brutto driftsinntekter og brutto driftsutgifter i prosent av driftsinntektene. Avskrivninger, som er et uttrykk for verdiforringelsen på kommunale anleggsmidler, føres i driftsregnskapet, men blir eliminert før regnskapsmessig resultat fastsettes. I indikatoren brutto driftsresultat gis imidlertid avskrivningene resultateffekt, og kan følgelig brukes for sammenligning med det resultatorienterte regnskapssystem, som primært brukes i privat næringsliv. Brutto driftsresultat i prosent av 12 driftsinntektene = ((brutto driftsinntekter - brutto driftsutgifter) / driftsinntektene) * 100. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Indikatoren viser netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene. Netto driftsresultat beregnes ut fra brutto driftsresultat, men tar i tillegg hensyn til resultat eksterne finansieringstransaksjoner, dvs. netto renter, netto avdrag samt kommunale utlån, utbytter og eieruttak, og er i tillegg korrigert for avskrivninger slik at disse ikke gis resultateffekt.

15 Fellesområder Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene= ((brutto driftsresultat + resultat eksterne finansieringstransaksjoner + motpost avskrivninger) / driftsinntektene) * 100. Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter Indikatoren viser langsiktig gjeld i prosent av driftsinntektene. Ordinære renter og avdrag på lån skal finansieres av driftsinntektene, og indikatoren viser langsiktig gjeldsbelastning i forhold til disse. Lån beregnet for videreformidling til andre instanser/innbyggere, såkalte formidlingsutlån, inngår også i indikatoren. Pensjonsforpliktelser inngår fra og med regnskapsåret Langsiktige lån har normalt lengre løpetid enn ett år. Langsiktig gjeld i prosent av driftsinntektene = (langsiktig gjeld / driftsinntektene) * 100. Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter Indikatoren viser arbeidskapital i prosent av driftsinntektene. Arbeidskapital defineres som differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, og er et uttrykk for kommunens likviditet. Med likviditet menes evne til å betale forpliktelsene etter hvert som de forfaller. Årsaken til at prosenten er høy i Birkenes kommune er at andelen av aksjer og obligasjoner på 65 mill, inngår i omløpsmidler. Trekkes dett ut blir prosenten ca. 17. Utvikling for 2009 Innbyggeren har økt fra 2008 til 2009 med 105 personer i Birkenes til innbyggere. Dette utgjør ca mer enn budsjettert i rammetilskudd for I årets første måneder har ikke finansavkastningen oppnådd periodisert budsjett. Ved økning av lånegjelden i forbindelse med med investeringsbudsjettet inkl. skoleprosjekt (BiVak ) vil investeringsgjeld pr. innbygger øke til nærmere i Etterregning av låneavdrag viser at vi i 2009 kan betale 5,2 mill i avdrag, vi har budsjettert med 5,5 mill. Administrasjonen foreslår å følge vedtatt budsjett med avdrag på 5,5 mill. Administrasjonen må tilpasse og søke den enkelte låneinstitusjon om endringer i avdragsbelastningen der dette er Arbeidskapital i prosent av driftsinntektene = ((omløpsmidler - kortsiktig gjeld) / driftsinntektene) * 100. Frie inntekter i kroner pr. innbygger Indikatoren viser kommunens frie inntekter i kroner per innbygger. Med frie inntekter menes inntekter som kommunene kan disponere uten andre bindinger enn gjeldende lover og forskrifter. Skatt på inntekt og formue og rammetilskudd fra staten defineres som frie inntekter. Kommunens frie inntekter i kroner per innbygger = (kommunens frie inntekter / antall innbyggere pr ) * Brøk multiplisert med 1000 gir tall i hele kroner. Netto lånegjeld i kroner pr. innbygger Indikatoren viser netto lånegjeld i kroner per innbygger. Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån og ansvarlige lån (utlån av egne midler). Indikatoren omfatter dermed utlån hvis mottatte avdrag skal inntektsføres i investeringsregnskapet, i tillegg til innlån som skal avdras i driftsregnskapet. Netto lånegjeld i kroner per innbygger = (netto lånegjeld / antall innbyggere pr )* 1000 Brøk multiplisert med 1000 gir kroner per innbygger. nødvendig, men dog innenfor den minstegrense som kommunestyret har fastsatt i budsjettet kom regjeringen med krisepakke for kommunene. Birkenes kommune fikk tildelt 3,075 mill. til ekstraordinært vedlikehold. Tilskuddet skal nyttes til vedlikehold, oppgradering og rehabilitering av kommunal infrastruktur, samt mindre investeringstiltak. Tilskuddet skal benyttes til prosjekter som kan igangsettes i 2009, og som kommer i tillegg til allerede vedtatte prosjekter. i forbindelse med krisepakken ka en forvente en økning av momsinntektene på ca. 0,5 mill. I budsjettet for 2009 er det ikke tatt med erstatningskrav som kan komme for tapt barndom. Til nå er det påløpt krav på til sammen 1,5 mill. og fristen for å søke går ut i november

16 Fellesområder MEDARBEIDERE OG ORGANISASJON Opplæring Som felles opplæring har det blant annet vært gjennomført følgende: Opplæring i rutiner for varsling om kritikkverdige forhold Sykefravær Fravær (%) 8 7,9 7,8 7,9 7,4 Det jobbes aktivt med sykefraværet med oppfølging av og tilrettelegging for de som er blitt syke. Lederne forebygger også fravær ved å tilrettelegge for medarbeidere før de blir syke og ved å ha fokus på gode arbeidsplasser og et godt arbeidsmiljø. Kommunen er en IA bedrift (Inkluderende Arbeidsliv). Likestilling Det er mange måter å fremstille likestilling på. Ser vi på lønn for full stilling er det små lønnsforskjeller mellom kvinner og menn med lavere årslønninger. For medarbeidere på høyskolenivå er yrkesgrupper med overvekt av mannlige medarbeidere høyere lønnet enn yrkesgrupper med overvekt av kvinnelige medarbeidere. I rådmannens stab og ledergruppe er 5 av 8 kvinner. På avdelingsledernivå er 12 av 17 kvinner. Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Arbeidsmiljøutvalget har vedtatt HMS-planen for 2008 og siden blitt orientert om gjennomføringen. Vernerunder er gjennomført. Verneombudene har vært samlet for opplæring i varslingsrutiner. Lederne har ansvaret for det daglige HMS-arbeidet. Tillitsvalgte I Birkenes kommune er det tillitsvalgte for 11 ulike arbeidstakerorganisasjoner. Tillitsvalgte fra Utdanningsforbundet og Fagforbundet er delvis frikjøpte. Arbeidsgiver har både informasjonsplikt og drøftingsplikt overfor de tillitsvalgte. Tillitsvalgte møter på månedlige fellessamlinger med avdelingsledere, rådmannens tjenestesjefer og stab. Godt samarbeid mellom arbeidsgiver, medarbeiderne og deres organisasjoner er en forutsetning for å kunne gi tjenester av høy kvalitet og ha gode arbeidsplasser og et godt arbeidsmiljø. MILJØRAPPORT Gjeldende kommuneplan ble vedtatt i 2006, og hovedvisjonen Trygghet og trivsel for alle innbyggere bygger blant annet på at utviklingen er bærekraftig. Alle enheter har et selvstendig miljøansvar. Rulleringsarbeid er igangsatt ny kommuneplan er planlagt ferdig i 2010 Planarbeid Miljøhensyn er innarbeidet i planbestemmelsene til kommuneplanens arealdel. Dette får igjen effekt på reguleringsplaner. Birkenes kommune deltar i perioden i Arealprosjektet for Kristiansandsregionen. ATP-planutkastet har vært 13 presentert for kommunestyret og forventes ferdig i 2009 etter plan. I 2008 var også felles klimaplan for Knutepunkt Sørlandet ute til høring i kommunene. Også klimaplanen forventes ferdig i 2009.

17 Fellesområder Friluftsliv Det investeres årlig i nye tiltak knyttet til friluftsliv. Områdene ved Tovdalselva har spesiell fokus i perioden Det interkommunale samarbeidsprosjektet Himmelsyna Friluftsområde startet i 2006 og pågår fortsatt. Miljøprosjekter Antall km merka sommerløyper 85 Antall km maskinpreparerte vinterløyper 15 Kalkingsprosjektet i Tovdalselva ble videreført i 2008 uten særlige endringer. Laksefangstene har økt frem til og med 2006 før de sank noe i I 2008 steg de igjen, se tabell I øvrige vann og bekker ble det i regi av lokale fiskelag lagt ut skjellsand for kr , tilsvarende ca. 550 tonn. År Antall kg laks fanget Fangster i Tovdalselva de 4 siste sesongene Innkjøpsordning Birkenes har felles innkjøpsordning med Knutepunkt Sørlandet. Tilbydere bes om å legge Utfordringer Kommunen bør holde fokus på egen og andres energibruk. Innsatsnivå og aktiviteter knyttet til friluftsliv, naturverdier, tilsyn, medvirkning og oppfølging av henvendelser fra innbyggere må videreføres. ved omtale av egen miljøstrategi jfr. et eget punkt i tilbudsbestemmelsene. Konsesjonsvilkårene for regulering av Uldalsgreina i Tovdalsvassdraget skal revideres. Prosessen vil kreve innsats i tida som kommer. OPPFØLGING AV POLITISKE SAKER VEDTATT I BIRKENES KOMMUNESTYRE I 2008 I henhold til forvaltningsrevisjonsrapporten skal administrasjonen i kommunens årsberetning gi kommunestyret en tilbakemelding på oppfølging av kommunestyrevedtak det aktuelle året I 2008 behandlet Birkenes kommunestyre 65 saker Sakene er fulgt opp av saksbehandlerne etter god forvaltningsskikk om fullført saksbehandling. Samtlige saker er avsluttet, men følgende saker er en del av andre saker som pågår 004/08 Reguleringsplan for Vegusdal Kyrkje. 2. gangs behandling 019/08 Oppvarming av skolebygg i området ved Valtjønn - Kommunestyrets behandling av rammevedtak for lokalt varmenett basert på flisfyring 027/08 Himmelsyna friluftsområde - valg av plantype, oppstart av planarbeid og offentlig høring av planprogram 036/08 Fylkessammenslåing 041/08 Sentrumsutvikling - prinsippdebatt fremtidsplanlegging 049/08 Kommuneplan for Birkenes Valg av hovedtemaer 063/08 Delegering fra kommunestyret vedr avtale Jordbruna næringsareal Birkeland, Kari K Birkeland formannskapssekretær 14

18 Tjenesteområde: Teknisk Antall årsverk: 30 Antall ansatte: 43 Sykefravær: 3,1 % TJENESTEOMRÅDE TEKNISK HOVEDAKTIVITETER Bygg / Eiendom Miljø og kalking Brann og feier Geodata og oppmåling Vei, vann og avløp Næring Plan og byggesak Startlån NØKKELTALL FRA BUDSJETT OG REGNSKAP 2008 Regnskap 2008 Budsjett inkl. endr Avvik Sum personalkostnader Sum andre kostnader Sum inntekter NETTO TALL TIL SAMMENLIKNING UTVALG FRA KOSTRA Emne Birkenes Gj.snitt alle kommuner Aust-Agder Kommunale veier, km pr innbyggere 20,9 8,1 9,6 Kommunale veier, brutto driftsutg Kr/km Årsgebyr vannforsyning, kr, Årsgebyr avløp, kr, 200 m Gjennomsnittelig saksbehandlingstid byggesaker, enhet dager Gjennomsnittelig saksbehandlingstid, vedtatte reguleringsplaner, dager Gjennomsnittelig saksbehandlingstid, kartforretning

19 Tjenesteområde: Teknisk MÅLSETNINGER OG MÅLOPPNÅELSE 2008 Bygg og eiendom Avdelingen har drift og forvaltning av alle kommunale bygg og eiendommer som sitt hovedansvar. I praksis vil det si det praktiske og formelle bygningsansvaret for alle skolene, barnehagene, sykehjemmet, serviceboligene, bofellesskapet, leilighetene og eneboligene, bygningene på Tollenes, kommunehuset, renseanleggene m.fl. Vi har jevnlig kontroll med bygg- og eiendomsmassen i tillegg til at vi har ettersyn av alle eneboligene og tomannsboligene to ganger i året. Avdelingen har også arbeidsgiveransvaret for vaktmestrene og renholderne bortsett fra renholderne av sykehjemmet. Det er i 2008 ferdigstilt nye PU-boliger på Digerhaug og ny barnehage på Engesland. Det er i tillegg foretatt enkelte innkjøp av leiligheter og eneboliger bl.a. for å bosette flyktninger. Avdelingen har også vært delaktig i utviklingen av Natveitåsen boligområde, prosjekteringsfasen for utbygging av skolene og selvsagt det ordinære arbeidet med vedlikehold av bygningsmassen. Vi nevner også at bla. kjøkkenet på gruppe 4 i sykehjemmet, eneboligen i Nordåsveien 103, eneboligen i Grantunveien 26 og Oggevatn skole er betydelig renovert i Brann og feier Nøkkeltall / År Brannutrykninger Feide piper Tilsyn boliger Brannsyn A objekt Brannsyn B objekt Brannsyn C objekt Vei, vann og avløp Herefoss renseanlegg God drift og gode renseresultat med bl a 95% fjerning av fosfor Birkeland renseanlegg God drift og gode renseresultat med bl a 98-99% fjerning av fosfor Herefoss vannverk m 3 vann (2006: ) Birkeland vannverk m 3 vann (2006: ) Noe endring i forhold til 2007 tallene skyldes flg: Herefoss: reduksjon skyldes en vannlekkasje som er reparert Birkeland: Tallet er for høyt, og burde ha vært på ca m3. Utvidet bruk av vannmåler og lekkasjesøking er to stikkord som vil gi reduksjon. Imidlertid er det vanskelig å finne smålekkasjer (2-4 l/s). Endring av nattforbruket er en sikker indikasjon på lekkasje. Vi aksepterer ca 4 l/s som normalt forbruk om natta, oversiges dette antar vi at vi har lekkase. 1 l/s tilsvarer ca m3 pr år. 16

20 Tjenesteområde: Teknisk Plan Nøkkeltall Saker etter plan- og bygningsloven hvorav i planutv hvorav delegasjonssaker -hvorav meldingssaker Geodata og oppmåling Nøkkeltall: Utførte oppmålingsarbeider Viktige arbeidsoppgaver 2008: Tilrettelegging av kartdata og registreringsdata for presentasjon på internett (Knutepunkt Sørlandet) Nye ortofoto (flybilder) for hele kommunen Digitalt ledningskartverk Adressering Ny matrikkellov og ny matrikkel Overgang til nytt koordinatsystem (EUREF 89) Næring Næring, generelt: Avdelingen har god kontakt med næringslivet i kommunen også formelt gjennom sekretærfunksjonen i Birkenes Næringsforum. I praksis vil det si oppfølging av henvendelser hvor virksomhetene og kommunen har felles interesser og derfor et eget behov for samarbeid. Det er fortsatt en stor utfordring å sikre gode vilkår for spesialforretninger i Birkeland sentrum og å sikre dagligvaretilbudene på Engesland og i Herefoss. Vi har et par nye etableringer i sentrum i tillegg til at det i 2008 har vært under forberedelse et nytt bygg på Statoiltomta. Det er imidlertid industrien som sysselsetter flest arbeidstakere i kommunen i det vi har vel 400 ansatte der. Reiselivsnæringen har vist en vekst i 2008 samtidig som transport- og håndverkerbransjen står sterkt i vår kommune. Den internasjonale Finanskrisa gjør seg gjeldende også i vår kommune men vi har håp om at de økonomiske tiltakene som iverksettes fra regjering og storting vil bidra til økonomisk stabilitet både i offentlig og privat virksomhet i vår kommune i årene som kommer. Landbruk / Vilt: Det ble avvirket m3 og plantet planter i I 2008 ble det felt 149 elg, 35 hjort og 244 rådyr i kommunen. I 2008 var det 74 jordbruksbedrifter i kommunen mot 72 året før. Jordbruksarealet er omtrent uendret fra året før; ca daa. AVVIK BUDSJETT/REGNSKAP Tjenesteområde Teknisk hadde i 2008 et merforbruk på kr ,- i Dette skyldes bla manglende forventede inntekter innen bygdeutviklingsprosjekter. Et stramt budsjett innen veivedlikehold, gjorde at snøfallet i desember førte til høyere kostnader enn budsjettert. Økte totale inntekter/ sammenlignet med budsjettet, skyldes i stor grad kalkingsprosjektet i Tovdalselva. Fylkesmiljøvernmyndighetene har satt et tak for kommunenenes egenandel på kr ,- slik at statlige midler dekker overskytende. Mengden kalk avhenger av ph i vassdraget, og bruken vil derfor være knyttet til sesongmessige variasjoner. 17