KOMMUNENS TOTALE DRIFT

Transkript

1 KOMMUNENS TOTALE DRIFT Regnskapsresultat Regnskapsresultat overskudd. (Disposisjonsfondet) Året 26 ble et svært positivt økonomisk år ikke bare for Birkenes, men for omtrent hele kommunenorge. Lav rente, god aksjeavkastning, gode skatteinntekter og ikke minst høy budsjettdisiplin i tjenesteområdene bidro til godt regnskapsresultat. Birkenes kommunes regnskap viser et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på nesten 5,4 mill. kr., hvorav kr. 2,5 mill. er bruk av tidligere års Driftsregnskap Regnskap Budsjett Regnskap Regnskap Regnskap (1 kroner) Driftsinntekter i sektorene Rammetilskudd fra staten Øvrige statstilskudd Skatteinntekter (netto) Kalk. avskr = Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter i sektorene = Brutto driftsresultat Renteutgifter Renteinntekter Avdrag på lån Mottatte avdrag Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av tidl. års overskudd Finansiering av utg. i kapitalregn. - Avsetning til fond Bruk fondsavsetninger = Årets overskudd/underskudd Driftsinntekter og driftsutgifter Driftsinntekter: Birkenes kommunes driftsinntekter (ekskl. interne overføringer) består av: Skatteinntekter: formues-, inntekts- og eiendomsskatt Rammetilskudd fra staten Øvrige driftsinntekter som inntektsføres direkte i tjenesteområdenes, for eksempel refusjoner, brukerbetalinger, øremerkede tilskudd m.v. 1921_1_P 1

2 Driftsinntekter Driftsutgifter Driftsutgiftene har de siste 3 årene vært høyere enn driftsinntektene, men for 26 er differansen noe mindre enn tidligere. Samlede driftsinntekter i 26 var i underkant av 194 millioner. Dette er en økning på vel 11 millioner eller 6,25 % fra 25. En vesentlig årsak til dette er skatteinnektene. Dr iftsinntekter Dr iftsutgifter Nedenfor tabell viser økning av skatter og rammetilskudd. Overskuddet for 26 skyldes i hovedsak den ekstraordinære skatteinngangen på slutten av fjoråret. Det blir sagt fra KS, sitat: den økte skatteinngangen er en engangsinntekt som ikke videreføres. Derfor bør ikke disse pengene brukes til å øke driftsutgiftene. Disse midlene bør brukes til avsetning på fond som senere kan brukes til vedlikehold av bygg og veier. Total økning skatt utgjorde 12,4 % fra 25 til Sum sk atteinntekter Rammetilskudd Rammetilskuddet består av innbyggertilskudd, utgifts-utjevning for demografiske forhold, overgangsordninger, ekstraordinært skjønnstilskudd, samt prosjektskjønn. Det er sammensetningen i befolkningen som vektes ved utgiftstildelingen. Rammetilskuddet økte i perioden fra 25 til 26 med 8,2 %. Sum skatteinntekter Rammetilskudd Endr. i kr. Endr. i % Skatt på formue og inntekt ,4 Eiendomsskatt ,5 Konsesjonskraftinntekter ,1 Alkoholavgifter ,3 Sum skatteinntekter ,5 Rammetilskudd ,9 Totalt skatte og rammetilskudd ,9 Øvrige driftsinntekter Figuren under viser at det er skatte- og rammetilskudd som utgjør de viktigste inntektskildene for kommunen. De eneste inntektene som kommunen selv direkte kan påvirke er leie- og gebyrinntektene. I forbindelse med statsbudsjettet blir det til stadighet oppfordret til at kommunen må skaffe seg sine egne inntekter gjennom å ta seg betalt for den servicen kommunen yter. 1921_1_P 2

3 1 KR ENDRING UTGIFTSARTER Skatt på inntekt og formue; 38 % Andre statlige overføringer; 9 % Brukerbetalinger; 3 % Overføringer m/krav til motytelse; 14 % Kjøp av Kjøp av varer tjenester som Lønn som inngår i Overføringer erstatter i tj.produksjon tj.produksjon Rammetilskudd; 3 % Andre salgs- og leieinntekter; 6 % Momskompensasjon I 24 ble det innført en ny generell momskompensasjon, som erstattet den gamle begrensede ordningen. Målsettingen med ordningen var å fjerne den konkurransevridningen som merverdiavgiften har medført. Totale momskompensasjone utgjør kr. 6 mill for 26, fordelt med kr. 2,1 mill fra investerinsregnskapet og kr. 3,9 fra driftsregnskapet. All momskompensasjon fra investeringsregnskapet føres inn i driftsregnskapet. Dvs. desto mer kommunen investerer for jo høyere blir driftsinntektene. Inntektene kan derfor variere kraftig over tid og kan være vanskelig å forutsi uten at man har en forpliktene fremdriftsplan for investeringsprosjektene. For 25 var tilsvarende tall 56. fra investeringsregnskapet og 3,9 mill. fra driftsregnskapet. Vedr. momskompensasjonen overført fra investeringsregnskapet sa Fylkesmannen i sin rapport, Bakgrunnsnotat 26-Informasjon til kommunemøte 23/11-26, sitat: Dette er svært dyre midler for å få balanse i regnskapet. Burde kommunen holde disse utenfor driftsregnskapet, og heller bruke disse midlene som en del av investeringen? Driftsutgifter: Birkenes kommunes driftsutgifter (ekskl. interne overføringer) består av: Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i produksjon Kjøp av varer og tjenester som erstatter egenproduksjon Andre utgifter som tilskudd, overføringer og avskrivninger totale driftsutgifter i 26, mens året før utgjorde de 68,2 %. I 26 økte avdelingenes driftsutgifter med 4,3 % i forhold til 25. Nedenforstående grafer viser at lønnsutgiftene står for den største økningen fra 128 mill. i 25 til nesten 133 mill. i 26, dette er en økning på 3,7 %. Dette er prosentvis noe lavere vekst enn for 25 da prosenten var 4,1. Lønnsrelaterte refusjoner, som refusjon sykepenger og lignende, føres som driftsinntekt. For 26 utgjorde refusjoner kr. 7,1 mill. Dersom en trekker fra til lønnsrelaterte refusjoner viser netto lønnskostnader en økning på 3,5 % fra året før. Lønn og sosiale utgifter utgjorde 67,8 % av 1921_1_P 3

4 Finanstransaksjoner Finansinntektene består av renteinntekter, utbytte og eieruttak samt mottatte avdrag på utlån og utgjør kr. 12,4 mill. i 26. Herav inngår utbytte fra Agder Energi AS på kr. 5 mill. samt netto avkastningen av finansforvaltningen på kr. 4,1 mill., (se pkt. finansforvaltningen) og øvrige bank- og kalkulatoriske renter. Vedr. utbytte fra Agder Energi AS sa Fylkesmannen i sin rapport: Bakgrunnsnotat 26- Informasjon til kommunemøte 23/11-26, sitat: En sentral inntektspost i kommunes regnskaper er utbytte fra Agder Energi. Vi ser at kommunene har gjort seg mer og mer avhengige av dette. I 25 var totalt utbytte på 4 mill. kroner. Vi ser at Netto driftsresultat korrigert for utbytte fra Agder energi gir store utslag for enkelte kommuner. De kommunene som har en forholdsvis stor eierandel ift. driftsinntektene, har gjort seg mest avhengige av dette bidraget. Dette gjelder Birkenes kommune. Finansutgiftene består av renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter samt avdrag på kommunens lånemasse og utgjør 14,5 mill. kr. i 26. Kr. 6 mill. er rente på investeringsgjeld og ca. 1,6 mill er teknisk utg. føring vedr. DnB kapitalforvaltning, (jfr. ovenstående netto avkastning) og kr. 6,2 mill. er avdrag. Kontrollgrense avdrag Kommuneloven sier at lånene skal avdras jevnt og planmessig. Gjenstående løpetid for kommunens samlede gjeldsbyrde kan ikke overstige den veide levetiden for kommunens anleggsmidler ved siste årsskifte. (Kommuneloven 5 nr. 7)Birkenes kommune har i 26 betalt ca. kr. 6 mill. i avdrag. Detaljert beregning av vekting viser at vi kan betale mindre i avdrag pr. år. Dette har vi tatt hensyn til i budsjettet for 27 og vil i år øke avdragstiden. Finansforvaltning Birkenes kommune har siden 22 hatt et samarbeid med Søgne og Songdalen kommuner om plassering i finansmidler etter salg av aksjer i Agder Energi AS. Birkenes kommune har gjort sine plasseringer i hht. Finansreglementet slik: Skagen fondene globale aksjer, verdi pr DnB Nor- Norske obligasjoner, verdi pr Bankinvest- Danmark, globale aksjer, verdi pr Totalt pr Opprinnelig plassering 5,7 mill 58,3 mill 11,7 mill 75,7 mill 65, mill Porteføljen har i hele perioden utviklet seg positivt og har en samlet verdi slik den fremkommer ovenfor. Avkastningen for 26 er totalt på 4,1 mill eller 5,94 %. Obligasjoner er definert som verdipapirer med relativt lav risiko. Verdipapirerer med lav risiko gir også over tid en relativt lav avkastning. Det har hele tiden vært viktig for kommunen å ta vare på realverdien etter aksjesalget. På bakgrunn av den lave risikoen som Birkenes kommune har anses en avkastning på 5,94 % som meget bra. 1921_1_P 4

5 Investeringsregnskapet Investeringsregnskapet Regnskap Regnskap Regnskap (1 kroner) Inntekter investeringer Utgifter investeringer Utlån og kjøp av aksjer og andeler Diverse utgifter Avsetninger SUM FINANSIERINGSBEHOV Bruk av lån Tilskudd og refusjoner vedr. investeringer Bidrag fra årets driftsregnskap Salg av fast eiendom m.v Mottatte avdrag på utlån (av egne midler), innløsing av form.lån fra Husbanken mv., salg av aksjer og andeler Bruk av tidligere avsetninger Bruk av likviditetsreserve SUM FINANSIERING Investeringene utgjorde totalt kr. 2 mill. Investeringer mot kr. 7,8 mill. året før. Sitat fra Fylkesmannen i sin rapport Bakgrunnsnotat Informasjon til kommunemøte 23/ , sitat: 15 Brutto investeringsutgifter viser 1 investeringsutgifter korrigert for fordelte utgifter og internsalg. Brutto 5 investeringsutgifter er et uttrykk for investeringer i realkapital Investeringer (kapitalgjenstander av fysisk art). Investeringsutgiftene kan relateres til både selvfinansierende utgifter (utgifter som følger av investering som kompenseres ved tilskuddsordninger) og ikke selvfinansierende investeringer som i nettoutgift belastes kommunekassen. Isolert sett kan en derfor se på utviklingen i investeringsaktiviteten som et uttrykk for kommunenes økonomiske stilling. Brutto investeringsutgifter bør normalt ikke overstige 15 prosent av driftsinntektene. For Aust-Agder varierer investeringsutgiftene fra 4,3 prosent forbirkenes til 25,35 prosent for Lillesand. For 26 er prosenten 1,36 i Birkenes. Investeringsregnskapet er gjort opp med et underskudd/manglende investering på kr ,-. (Bruk av likviditetsreserven) Dette skyldes manglende opptak på vedtatte lån i 26. Lån er tatt opp og utbetalt i 27. Dette gjelder i hovedsak lån til prosjekt 9123, Nordåsen terrasse 89 85/89, og prosjekt 9119 Digerhaug. Birkenes kommune hadde et omfattende investeringsprogram i 26 og flere prosjekter går over flere ås slik som bl.a. renseanlegg Engesland, prosjekt ny barneskole, gang/sykkelvei Tollnes og Natveitåsen. Nyanskaffelser i 26 er bl.a. kjøp av boliger, kjøp Digerhaug, kjøp traktor, prosjektering barneskole. 1921_1_P 5

6 Lånegjeld Utvikling i lånegjelden de siste 5 år Som tabellen nedenfor viser er Birkenes kommenes gjeldsandel av investerings- og husbank til videre utlån fordelt med 29 % fast og 71 % flytende rente. Finansreglementet i Birkenes kommune pkt. 3.1 sier at vi kan ha fra 1/3 til 2/3 av kommunens gjeld til bundet rente. Ved bunden rente er vi forutsigbare på kostnaden, men det viser seg at det har vært lite lønnsomt å operere med bunden rente i den perioden vi har vært inne i med lavt rentenivå. Lån med fast rente til Husbanken er bundet til 29, mens lån til Nordea er bundet til 211. Fra Fylkesmannen i sin rapport Bakgrunnsnotat 26-Informasjon til kommunemøte 23/11-26, sitat: Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. Lånegjelden er gjennom renter og avdrag en av de faktorene som i sterkest grad påvirker kommunenes økonomiske handlefrihet. Det må allikevel tas hensyn til at deler av gjelden kan være knyttet til hel- eller delvis selvfinansierende investeringer. Det anbefales at gjeldsgranden bør ligge på,6 for Birkenes utgjør den pr ,68. (total gjeld-pensj.forpl, gjeld VAR-form.lån dividert med brutto driftsinntekter). Den økonomiske utvikling ØKONOMIREGLEMENTET pkt vedr. avsetning til tjenesteområdene. Inntil 9 % av overskudd i forhold til budsjett på eget tjenesteområde kan avsettes til disposisjonsfond for senere bruk. Vilkårene er: 1. Med forbehold om at mål og resultat for tjenesteområde må være oppfylt % av overskuddet må disponeres til kommunenes generelle disposisjonsfond.. Når et tjenesteområde ligger an til underskudd skal tidligere års disposisjonsfond benyttes for å forhindre at dette oppstår. Hele disposisjonsfondet skal om nødvendig benyttes. Det kreves ikke særskilt samtykke eller vedtak for bruk av fondet. Disponering av midlene skal i utgangspunktet ikke benyttes til å øke driftsnivået på tjenesteområdene, men brukes til å finansiere ekstraordinære tiltak. 26 Rådmannen har bestemt at i 26 skal det avsettes inntil 6 % av mindreforbruk i tjenesteområdene til neste år. Områder som har hatt merforbruk skal ikke tas med neste år. 1921_1_P 6

7 Avsetningen blir som følger: 1 Teknisk Oppvekstsenter Birkeland 27 Oppvekstsenter Valstrand 28 Oppvekstsenter Engesland 4 29 Oppvekstsenter Herefoss 3 Omsorg 4 Service 5 5 Kvalifisering 95 Totalt I regnskapet for 26 er totalt kr avsatt til overnevnte tjenesteområder i tråd med økonomireglementet. Nøkkeltall 23 Skattedekningsgrad (skatteinntekter/driftsutgifter) 35,3 % 33,7 % 34,3 % 37, % Skatte- og rammetilskuddsgrad ((skatter+rammetilskudd)/driftsutgifter) 67,5 % 61,6 % 63,7 % 66,2 % Sektorinntektenes dekningsgrad (driftsinntekter sekt./driftsutgifter) 28, % 33,1 % 33,9 % 32,2 % (netto driftsresultat/driftsinntekter),5 %,8 %,6 % 1,3 % Tabellen over viser hvor stor andel av driftsutgiftene som dekkes av skatteinntekter og rammetilskudd. Tabellen viser at vi i større grad enn tidligere er avhengig av skatt og rammeinntekter. Sektorens egeninntekter er svekket, fra 33,9 % til 32,2 % noe som gjenspeiler at brukerinntekter samt salgs- og leieinntekter er gått ned i forhold til fjoråret. (Jfr. punkt. øvrige driftsinntekter.) Netto driftsresultat er en svært sentral indikator. Netto driftsresultat er beregnet ut fra brutto driftsresultat, men tar i tillegg hensyn til resultatet av eksterne finansieringstransaksjoner, dvs netto renter, netto avdrag samt kommunale utlån, utbytter og eieruttak. I tillegg er det korrigert for avskrivninger slik at disse ikke gir resultateffekt. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat bør minimum være på om lag 3 prosent av driftsinntektene. De siste årene har netto driftsresultat i kommunesektoren blitt betydelig svekket. Netto driftsresultat er kr. 2,5 mill. kr. og utgjør 1,3 % av driftsinntektene. Ved en økning til 3% skulle Birkenes kommune hatt netto driftsresultat på kr. 5,8 mill. kr., altså kr. 3,3 mill. høyere enn i dag. I tillegg til skatteinngangen for 26 er også store kapitalinntekter av forvaltningsfondet (4,1 mill.)og utbytte fra Agder Energi AS (5mill.), totalt kr. 9,1 mill. (netto) av stor betydning for Birkenes kommune. Av totale driftsutgifter utgjør de 4,6 %. Birkenes kommune har gjort seg svært avhengig av finansinntekter og utbytte, og er også svært sårbar overfor svingninger i finansmarkedet. Kommunens lånegjeld må sees i sammenheng med midlene vi har stående i finansmarkedet. I dag er det i stor grad en god 1921_1_P 7

8 avkastning i kapitalmarkedet som betaler store deler av våre renter og avdrag. Birkenes kommune har valgt å la midlene stå i finansmarkedet med den bakgrunn av at vi over tid påregner en meravkastning på kapitalen i finansmarkedet i forhold til den innlånsrenten vi oppnår i lånemarkedet. Årsoverskuddet etter avsetninger på kr ,15 foreslås avsatt til disposisjonsfond. Akkumulert regnskapsresultat Akkumulert regnskapsresultat kommer fram som summen av ikke disponert netto driftsresultat og uinndekket negativt driftsresultat i balanseregnskapet. Akkumulert netto regnskapsresultat sier noe om kommunen ved utgangen av året har opparbeidet seg driftsinntekter som ikke er disponert, eller driftsutgifter som ikke er inndekket. Rest fritt disposisjonsfond fra 25 er vel kr. 826, med tillegg av årets resultat på kr mill.har vi kr mill. på disposisjonsfond. Det er ønskelig at dette kan være en reserve til å møte svingninger i finansmarkedet og renteøkninger. KOSTRA oversikter Tjenesteområdene kommenterer i år sine områder mht. kostratall, men vi har som tidligere år valgt å sammenligne Administrasjon og politisk styring Birkenes 24 Birkenes 25 Birkenes 26 Gj. Sn. Komm.gr. 1 Gj. Sn. AA Gj. Sn. Alle kommuner Grafen viser brutto driftsutgifter til funksjon 1 som er politisk styring og 12 som er administrasjon. Tallene er i kr. pr. innbygger. Begge gruppene viser betydelig nedgang for 26, og også lavere enn kommunegruppene vi sammenligner oss med. Dette kan ha sammenheng med en mer korrekt kostraføring av kostnadene. Vi er godt fornøyd med utviklingen her MEDARBEIDERE OG ORGANISASJON Opplæring Som felles opplæring har det blant annet vært gjennomført følgende: Opplæring i den nye arbeidsmiljøloven Opplæring i vanskelige personalsaker og arbeidsgivers styringsrett Tre ledere har gjennomført det regionale e-baserte kurset i ledelse Sykefravær Fravær i % 8 7,9 7,8 1921_1_P 8

9 Det jobbet aktivt med sykefraværet med oppfølging av og tilrettelegging for de som er blitt syke. Lederne prøver også å forebygge fravær ved å se og tilrettelegge for medarbeidere før de blir syke. Kommunen er en IA bedrift. Likestilling Det er mange måter å fremstille likestilling på. Ser vi på lønn for full stilling er det ubetydelige lønnsforskjeller mellom kvinner og menn med lavere årslønninger. For medarbeidere på høyskolenivå er yrkesgrupper med overvekt av mannlige medarbeidere høyere lønnet enn yrkesgrupper med overvekt av kvinnelige medarbeidere. Kvinner hadde en bedre lønnsutvikling i 26 enn menn. I rådmannens ledergruppe er 2 av 5 kvinner. På avdelingsledernivå er 1 av 14 kvinner. Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Arbeidsmiljøutvalget har vedtatt HMS-planen for 26 og siden blitt orientert om gjennomføringen. Vernerunder er gjennomført og verneombudene har vært samlet for opplæring/informasjon og erfaringsutveksling. Lederne har ansvaret for det daglige HMSarbeidet. Tillitsvalgte I Birkenes kommune er det tillitsvalgte for 11 ulike arbeidstakerorganisasjoner. Tillitsvalgte fra Utdanningsforbundet og Fagforbundet er delvis frikjøpte. Disse forbundene har i kraft av antall medlemmer blitt naturlige representanter i flere prosjektgrupper. Arbeidsgiver har både informasjonsplikt og drøftingsplikt med de tillitsvalgte. Det er i 26 arbeidet for å finne en god og tjenelig form på dette. Godt samarbeid mellom arbeidsgiver, medarbeiderne og deres organisasjoner er en forutsetning for å kunne gi tjenester av høy kvalitet og ha gode arbeidsplasser og et godt arbeidsmiljø. Seniorpolitikk Seniorpolitiske retningslinjer ble vedtatt i 26. Gjennomføringen av de tiltak som koster penger søkes gjennomført i 27, men budsjettmidlene setter klare begrensninger. 1921_1_P 9