PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN. Statens vegvesen ved Knut Opeide E6 RANHEIM - VÆRNES. Strekning: E6 Væretunnelen Helltunnelen med del av Muruvik

Transkript

1 PLANBESKRIVELSE Statens vegvesen ved Knut Opeide REGULERINGSPLAN E6 RANHEIM - VÆRNES Strekning: E6 Væretunnelen Helltunnelen med del av Muruvik Region midt Trondheim kontorsted Mai 2016

2 Sammendrag Reguleringsplan for E6 Ranheim-Værnes legger til rette for utvidelse av E6 mellom Reppekrysset i Trondheim til og med Værneskrysset i Stjørdal. Denne planen omfatter planstrekningen i Malvik kommune mellom Væretunnelen og Helltunnelen og Muruvik. Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for en møtefri, sammenhengende, firefeltsveg med doble tunneler og parallelle bruer. Alle over- og underganger av E6 på strekningen oppgraderes til fremtidig trafikkbehov. Bedre sikkerhet i og ved tunnelene er en sentral målsetting med planarbeidet. Målsettingen med planarbeidet er bedre trafikksikkerhet, framkommelighet og kapasitet. Det er i dag hyppige stenginger av tunnelene på E6 med tilhørende omkjøring via fv. 950 og andre lokalveger ved E6. Planlagte vegtiltak vil redusere behovet for omkjøring og bedre trafikksituasjonen på omkringliggende vegnett. Planen omfatter areal til fremtidig utvidelse av E6 med tilhørende vegarealer og sideterreng. Anleggsområder foreslås på begge sider av E6. Riggområdene er i hovedsak foreslått i nærhet av tunneler og kryss hvor det vil bli omfattende anleggsvirksomhet. Parallelt med planarbeidet har det vært gjennomført en interessent analyse for overskuddsmasser. Denne har avdekket at det er stor etterspørsel etter steinmasser fra tunnelene. Deponiområder for overskuddsmasser fra tunneler forutsettes løst uavhengig av reguleringsplanen. Konsekvensutredning for E6 Ranheim Værnes ligger til grunn for reguleringsplanen. Denne behandles samtidig/parallelt med reguleringsplanen Planmaterialet med tilhørende fagrapporter er tilgjengelig på Statens vegvesens internettsider for planprosjektet E6 Ranheim Værnes med følgende adresse: Trondheim Bedre sikkerhet i og ved tunnelene er det prosjektutløsende behovet for planprosjektet. På grunn av at trafikkmengden regnet i årsdøgnstrafikk (ÅDT) er nær er det krav om toløps tunneler. 1

3 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 1 Innledning... 4 Bakgrunn for planforslaget... 5 Planområdet... 5 Hensikt med planarbeidet... 5 Målsettinger for planforslaget... 6 Rammer og premisser for planarbeidet... 7 Nasjonale og regionale planer... 7 Kommunale planer... 7 Andre rammer og føringer... 8 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Trafikkforhold Infrastruktur Bebyggelse og arealbruk Landskap Nærmiljø og friluftsliv Kulturmiljø og kulturminner Naturmiljø Landbruk Grunnforhold og hydrologi Luftforurensning Planlagte tiltak Veg Tunnel Kryssområder Bru Gang- og sykkelveger, driftsveger og turveger Kollektivareal Vegens sideterreng Planlagte miljøtiltak Støyskjerming Geologi -sikring av bergskjæringer Naturmiljø Miljøsanering av grunn

4 Anleggsgjennomføring Utbyggingsstrategi Trafikkavvikling i anleggsperioden Anleggsbelte Riggområder Muruvik anleggsområde for Helltunnelen og vegteknisk anlegg Overskuddamasser Miljøoppfølging i anleggsperioden Naturmiljø Avbøtende tiltak for støy og luftforurensning Kulturminner Alternativer vurdert Vegtraseer og tunnel Gang- og sykkelveger Kollektivknutepunkt Viltkryssinger Riggområder Landbruk Universell utforming Risiko og sårbarhetsanalyser Risikovurdering av trafikk på E ROS Geoteknisk og geologisk stabilitet Virkninger av planforslaget Fravikssøknader Planprosess Innspill til planen

5 Innledning Planbeskrivelse E6 Væretunnelen Helltunnelen med del av Muruvik Statens vegvesen har i samarbeid med Asplan Viak AS utarbeidet detaljreguleringsplan med konsekvensutredning) for E6 Ranheim Værnes. Planområdet er delt inn i parseller for hver av kommunene på strekningen. Denne planbeskrivelsen omfatter E6 mellom Væretunnelen og Helltunnelen samt deler av Muruvika. Strekningen er på 16,4 km og ligger i Malvik kommune. Reguleringsplanen er utarbeidet for hele strekningen E6 Reppe til Værneskrysset. Planmaterialet for E6 Væretunnelen Helltunnelen med Muruvika er tilpasset de stedsspesifikke forholdene som gjelder planens parseller i Malvik. Hensikten med planarbeidet er først og fremst bedre sikkerhet i og ved tunnelene på strekningen og bedre påliteligheten på E6. Planen legger til rette for en trafikksikker, sammenhengende firefeltsveg med doble tunneler og parallelle bruer. Planprogram fastsatt av Trondheim kommune , Malvik kommune og Stjørdal kommune er lagt til grunn for planarbeidet. Konsekvensutredningen ble gjennomført med faglige avgrensninger og fokusområder i henhold til rapport Avgrensning av konsekvensutredning (KU) for planprosjektet E6 Ranheim Værnes, datert august Kunngjøring av oppstart av reguleringsplan med konsekvensutredning for strekningen E6 Ranheim Værnes er i henhold til Plan og bygningslovens 12 8 gjennomført på følgende måte: : Varsel om oppstart av reguleringsplan med konsekvensutredning på strekningen E6 Reitan Værneskrysset : Varsel om utvidet reguleringsplanområde for strekningen E6 Reitan Værneskrysset : Varsel om utvidet reguleringsplanområde for deler av strekningen E6 Reitan Helltunnelen. Det har vært medvirkning og samhandling med myndigheter, interesseorganisasjoner og grunneiere under hele reguleringsplanarbeidet. Det er 146 grunneiere som er direkte berørt av planarbeidet som naboer og eller gjenboere. Innspill til planen er mottatt at 56 grunneier og samtlige myndigheter. Risikovurderinger av trafikkløsninger har vært en del av planarbeidet. Alle kommuner med nødetater har deltatt i dette arbeidet. Reguleringsplanen har en detaljert utforming. Sammen med vedlagte fagutredninger, utgjør planmateriale grunnlag for prosjektering og bygging av ny veg med tilhørende tekniske anlegg. Konsekvensutredningens anbefalinger til reguleringsplanen er innarbeidet i reguleringsplanens forslag til planløsninger og reguleringsbestemmelser. I Meld. St. 25 ( ) På rett vei Reformer i veisektoren og Innst.362 S ( ) i 2015, har Stortinget besluttet at planstrekningen skal være en del av prosjektporteføljen til utbyggingsselskapet Nye Veier AS. 4

6 Bakgrunn for planforslaget Planområdet Planstrekningen strekker seg fra Væretunnelen (kommunegrensen mellom Trondheim og Malvik) til Helltunnelen (med avslutning i kommunegrense mellom Malvik og Stjørdal). Strekningen på E6 utgjør ca. 16,4 km. Hensikt med planarbeidet Reguleringsplanen legger til rette for ensidig utvidelse av E6 sør for dagens vegbaner, utvidelse av kryss, konstruksjoner og kollektivanlegg, annet vegareal langs E6 og midlertidige anleggsområder som er nødvendig for gjennomføring av veganlegget. Ny E6 med tilhørende sideveger skal dimensjoneres for å kunne avvikle forventede trafikkmengder i år Bedre sikkerhet i og ved tunnelene er det prosjektutløsende behovet for planarbeidet. I henhold til EUs direktiv om minimum sikkerhetskrav til tunneler av 2007, skal eksisterende tunneler med en trafikkmengde der ÅDT overstiger ha to løp. I utgangen av 2012 var ÅDT for Væretunnelen ÅDT for Stavsjøfjelltunnelen var og ÅDT for Helltunnelen var ca I St. Meld.26 ( ) Nasjonal Transportplan er det prioritert statlige midler til tunneler på strekningen i den siste seksårsperioden av planperioden. Utvidelse av dagens veg mellom tunnelene forutsetter lokal tilslutning til bompengefinansiering. I Nasjonal Transportplan står følgende om veg i dagen på strekningen: «dersom det blir lokalpolitisk tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering, vil vegstrekningene mellom tunnelene bli utvidet til firefelts veg for å sikre en gjennomgående standard med god framkommelighet.» Konseptvalgutredning (KVU) for transportløsning veg/bane på strekningen Trondheim Steinkjer ble 10. september 2012 vedtatt av Regjeringen. Samfunnsmålet for planforslaget er i 5

7 KVU definert på følgende måte: I 2040 er aksen Trondheim-Steinkjer i stor grad én arbeidsregion med et effektivt, pålitelig og fleksibelt transportsystem for personer og gods. I fremtidig formgiving av sammenhengende firefeltsveg fra Ranheim til Værnes inngår følgende sentrale vegelementer: - Felles portalsområder for eksisterende og nye tunneler med moderne tunnelportaler, - Oversiktlige kryssområder der lokalvegnettet knyttets til E6 via ruterkryss - Tydelig avgrensede trafikkarealer for kjørende og gående / syklende i kryssområder, - Vegstandard tilsvarende normalprofilet i standardklasse H7 + - Kollektivareal med tilstrekkelig areal til fremtidig superbussfunksjoner. - I vegens sideterreng vil det bli tosidig vegbelysning, åpent rekkverk, tekniske bygg, rensedammer og infotavler med skilt og ITS- varsling av trafikkinfo. Målsettinger for planforslaget Effektmålene for planprosjektet er nedenfor konkretisert med tiltak for å nå målsettingene. Effektmål Redusert sårbarhet og økt trafikksikkerhet Ambisjon: Færre omkjøringer Ambisjon: Begrense antall trafikkulykker og skadegraden ved ulykker. Effektmål Økt kapasitet Kortere reisetid ved E6 og kollektivanlegg Virkemidler/ tiltak Nye tunnelløp, færre omkjøringer av E6- trafikk Sammenhengende firefeltsveg med ensartet vegutforming muliggjør forbikjøring og bedrer lesbarheten til bilister. Vendeareal foran tunnelmunninger gir effektiv avvikling av omdirigering ved akutt stenging av tunneler. Elektronisk trafikkstyring integrert i nytt veganlegg. Fjellskjæringer sikres. Enhetlige kryssområder. Adskilte trafikkarealer med gode sikkerhetsarealer. Gang- og sykkeltrafikk hensyntas spesielt ved alle kryssområder. Enhetlig vegstandard. Raste/hvileplass for privatbiler og næringstrafikk oppgraderes. Tunnelene får en tunnelportal for eksisterende og nye tunneler. Viltkryssinger og viltgjerde langs hele strekningen. Virkemidler/tiltak Kryssområdene dimensjoneres for fremtidig lokal utvikling. Kollektivanlegg med regulert areal tilsvarende superbussstandard Nye holdeplasser for matebuss, taxi, HC og kiss and ride ved innfartsparkeringer. Driftsunderganger under E6 oppgraderes til standard tilpasset moderne driftsmaskiner, frilufts- og viltpassasjer. Sammenhengende fartsgrense gjennom hele veganlegget. Gang- og sykkelvegnettet skal gi effektiv kryssing av E6. Kollektivarealene med effektiv arealbruk skal sikre kort omstigningstid fra ett transportmiddel til et annet. 6

8 Miljø og redusert klimagassutslipp Miljøvennlig transportkorridor. Tett samarbeid med transportetater om utforming av kollektivanlegg og trafikkavvikling i anleggsperioden. Kortreist massetransport og redusert behov for anleggstrafikk på E6 og lokalvegnettet. Riggområdene skal plasseres nært tunneler, kryss, underganger og arealkrevende anleggsområder. Overskuddsmasser skal benyttes til samfunnsnyttige formål. Jordvern prioriteres ved at matjord som tas av veganlegget benyttes til jordforbedring av tilgrensende landbruksarealer. Arealer til sortering av masser og avbøtende tiltak innenfor regulert anleggsområde. Egne rensedammer for tunnelvaskevann og vegvann fra E6. Naturkompensasjon som virkemiddel. Rammer og premisser for planarbeidet Nasjonale og regionale planer Nasjonal transportplan I St. Meld. 26 ( ) Nasjonal Transportplan (NTP) er det prioritert statlige midler til nye tunneler på strekningen. Utvidelse av dagens E6 mellom tunnelen forutsetter bompengefinansiering. I NTP står det følgende om veg i dagen på strekningen: «dersom det blir lokalpolitisk tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering, vil vegstrekningene mellom tunnelene bli utvidet til firefelts veg for å sikre en gjennomgående standard med god framkommelighet.» Fylkesplaner og fylkesdelplaner Trøndelagsplan Ny giv for Trondheimsregionen (2030) fylkesdelplan for areal og transport Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen (IKAP 2) Kommunale planer Kommuneplan for Malvik kommune (samfunnsdel) ble sist godkjent i kommunestyret Kommuneplanens arealdel ble vedtatt av Malvik kommunestyre Hensynssoner fra kommuneplanen reguleres ikke spesifikt i denne reguleringsplanen, da disse hensyntas gjennom gjeldende regelverk. Det foreligger planer om ny fremtidig veg fra Malvik (Hommelvikkrysset) til industriområdet Stormyra i Stjørdal kommune med Hommelvikkrysset som et aktuelt tilknytningspunkt. 7

9 Berørte reguleringsplaner Planen vil påvirke følgende reguleringsplaner i området: Gjeldene reguleringsplan i Malvik kommune Plan ny E6 Reitan Stavsjøfjellet (plan ID 39, vedtatt ) Vegserviceanlegg, Malvik (plan ID 51 og 51 a, vedtatt ) Detaljregulering for Sveberg handels- og næringspark (plan ID 93) Reguleringsplan for Sveberg vest, industriveg og pendlerparkering (planid 561, vedtatt ). Sveberg service- og industriområde, alt ii (plan ID 56, vedtatt ) Forretningsbebyggelse på Sveberg (planid 48c, vedtatt ). Planen legger til rette for ny bebyggelse for handel og næringsvirksomhet på Sveberg. Detaljregulering for Svebergvegen 1 (plan ID vedtatt ) Detaljregulering for Sparkjøptomta 46/366 (plan ID , vedtatt Veg Sveberg Hommelvik, PlanID 91, vedtatt Andre rammer og føringer Planbeskrivelse E6 Væretunnelen Helltunnelen med del av Muruvik Tiltakets konsekvenser for reguleringsplan Eksisterende vegplan E6 erstattes Hotell og vegserviceanlegg på Stav erstattes delvis av ny plan. Planarbeid igangsatt og planvedtak er kunngjort. Regulert atkomstveg til framtidig Sveberg næringsområde må delvis legges om som følge av utvidet E6. I påvente av ny atkomstveg, opprettholdes del av Vuluvegen under Kinnsettjønnbrua som vanlig kjøreveg. «Caravan-tomta» erstattes av ny plan for E6. Arealet reguleres til vegformål og område for pendler-/innfartsparkering. Ny kryssutforming vil medføre endrede atkomstforhold i området. Store deler av dagens trafikkareal omreguleres, og noe av parkeringsarealet omreguleres til vegformål i forbindelse med ny rundkjøring og nye tilfarter. Erstattes av ny plan. Eiendommen ligger inne i selve trafikkområdet på Sveberg. Det reguleres nytt areal med kombinasjonsformål. Ny kryssløsning, ramper og flytting av lokalveg mellom Sveberg og Hommelvik medfører at deler av forretningsarealet omdisponeres til vegformål. Ved Svebergkrysset endres planlagt veg slik at det oppnås en god forbindelse til planlagt E6 kryss med tilhørende rundkjøringer og ramper på Sveberg. Konseptvalgutredning (KVU) Statens vegvesen har sammen med Jernbaneverket utarbeidet Konseptvalgutredning (KVU) for transportløsning veg/bane for strekningen Trondheim-Steinkjer. Konseptvalgutredningen er utarbeidet etter bestilling fra Samferdselsdepartementet til Statens vegvesen, og danner grunnlag for regjeringens beslutning om videre planlegging. Nasjonalt vern Homla naturreservat ble i 2015 vernet. Forskrift stiller vilkår om aktiviteter i reservatet. Formålet med naturreservatet er å verne en elvedal med truet natur i form av naturtypen kystgranskog, og med truet, sjelden og sårbar natur i form av en rik og verdifull lavflora. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. 8

10 Gjeldende planer, retningslinjer og føringer Gjeldene planer og retningslinjer for arealplanlegging er fulgt. Vegvesenet har egne håndbøker som gir krav og eller anbefalinger til utforming av veg og vegtekniske anlegg, arkitektur og miljøforhold. Fareområder fra skrednett er ikke vist som arealformål i reguleringsplankartet. Årsaken er at det er mange og overlappende fareområder på strekningen. For å ivareta lesbarheten av reguleringsplankartet, er det valgt å ikke vise fareområdene i reguleringsplankartet. Geotekniske og ingeniørgeologiske rapporter som er tredjepartskontrollert og hydrologisk rapport ligger til grunn for reguleringsplanen. Fareområdene er vurdert i fagutredninger. Reguleringsbestemmelsene sikrer at det foretas aktsomhet for fareområdene og at risikoreduserende tiltak iverksettes. Planprogram for E6 Ranheim Værnes Planprogrammet var ute på høring i perioden Planprogrammet er fastsatt i de berørte kommunene ( i Stjørdal kommune, i Trondheim kommune og i Malvik kommune). Fastsatt planprogram er grunnlaget for plan- og utredningsarbeidet. Planprogrammets plan for utredningsarbeidet og medvirkning er fulgt. Konsekvensutredning Konsekvensutredning (KU) er utarbeidet. KU- rapport med temahefter er gjengitt i et eget vedleggshefte til reguleringsplanen. Utredningen vurderer alternativ 1 der reguleringsplanens planlagte tiltak med sammenhengende firefeltsveg med doble tunneler og parallelle bruer bygges kontra alternativ 0 der tiltaket ikke gjennomføres. Begge alternativene vurderes opp mot referanseåret 2040 med tilhørende trafikkprognoser. Konsekvensutredningens anbefalinger om avbøtende tiltak for fag som naturmiljø, landbruk, friluftsliv, nærmiljø og landskap er fulgt opp i reguleringsplanen. Konsekvensutredningens anbefaling er at planlagte tiltak bør gjennomføres. Tiltaket har samfunnsmessig betydning for trafikksystemet på strekningen, samfunnsmessig betydning og miljømessig betydning. Investeringskostnader til nye tunneler og rehabilitering av dagens tunneler, nye bruer og kryss er høye. Vurderinger av prissatte konsekvenser viser negativ effekt av vegprosjektet. Alternative vegløsninger er vurdert ved Vuluvegens kryssing av E6, ved Leistadåsen, Reitankrysset, Sveberg og Helltunnelen. Ut fra vegfaglige forhold er det vurdert at E6 bør utvides i dagen og ikke i tunnel forbi Leitadåsen, at dagens kjørebru over E6 ved Vuluvegen skal opprettholdes og at nytt Svebergkryss skal plasseres i nærheten av dagens kryss. Trase for nytt løp på Helltunnelen er vurdert som er KU- alternativ. Ut fra trafikale, anleggsmessige og arealmessige forhold foreslås tunnelen utvidet å sjøsiden av dagens E6. Malvik kommunes vedtak om utredning av nye E6 tunneler gjennom Leistadåsen og fra Homla til Hell er utredet og KU- en anbefaler at nye tunneler ikke reguleres grunnet avvik fra vegnormalstandard, lav samfunnsnytte og negative effekter for landbruk og forurensning. 9

11 Strategi for utbygging av veganlegget og trafikkavvikling i anleggsperioden er konsekvens utredet. Anbefalingene om sammenhengende vegutbygging av hele planstrekningen om minimum av trafikkomlegging i anleggsperioden er lagt til grunn for regulering av midlertidige anleggsområder. Bedre pålitelighet på E6 ved doble tunneler og bedre sikkerhet i og ved tunnelene er en av årsakene til at konsekvensutredningen anbefaler utbygging av sammenhengende firefeltsveg på E6 mellom Reppe Væreneskrysset. Det var i 2014 ca 80 døgn med omkjøring fra E6. Bildene er fra trafikksituasjonen etter en trafikkulykke i Væretunnelen 11. august Køene gikk helt inn til Rotvollkysset i Trondheim. Foto ved Kim Nygård i Adressavisen. Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Trafikkforhold Planområdet er del av det europeiske TEN-T-nettverket (Trans European Network Transportation), del av bo- og arbeidsregionen E6 Trondheim Steinkjer og del av kollektivaksen Trondheim Stjørdal. Med begrepet TEN-T menes infrastruktur med veger, jernbaner, indre vannveger, havner, lufthavner i Europa av spesiell høy kvalitet og tilhørende tjenesteyting for transport (bl.a. trafikkstyrings- og kontrollsystemer). 10

12 Planstrekningen har en lengde på 26 km, hvorav 23,5 km omfatter E6 strekningen fra Reppekrysset til Værneskrysset. Tabelen nedenfor gir faktaopplysninger om antall kjørefelter på strekningen og lengde samt byggeår for dagens tunneler. 2 felt i dagen: meter 3 felt i dagen: meter 2 felt i tunnel: 7200 meter 4 felt i dagen: meter Væretunnelen, 1625 m, Byggeår 1988 Sandfærhus bru. 276 m, Byggeår 1995 Stavsjøfjelltunnelen, 1720 m, Byggeår Hommelvik bru 200 m, Byggeår Helltunnelen, 3910 m, Byggeår 1995 Fra Hommelvikkrysset følger planen E6 ned til Fv 950 ved Sannan. I dette området er det i dag ikke gang- og sykkelveg langs rampen. Fra Fv 950 ved Muruvika til Muruvik havn omfatter planforslaget regulert areal i reguleringsplan for Muruvik. Regulert ny veg til havna vurderes som aktuell trasé for anleggsveg til eventuell tunnelrigg. Vegstandard Eksisterende veg ble bygd i perioden 1988 til Det er to kjørefelt for hovedparten av strekningen. Det er midtrekkverk mellom tunnelene. I stigningene er det ett ekstra forbikjøringsfelt for å sikre bedre fremkommelighet for alle trafikantgrupper. Det er fem større kryss på strekningen: Leistad, Reitan, Stav, Svebergkrysset og Hommelvikkrysset. Ved Stav hotell krysser E6 under hotellet. Trafikkprognoser Årsdøgntrafikken langs E6 var i ved Leistad, ved Reitan og vest for Hommelvikkrysset. Trafikkprognosene for 2040 tilsier ÅDT på henholdsvis og for de respektive stedene dersom det er bompenger på strekningen og ÅDT og dersom det ikke er bompenger på strekningen. Det er på strekningen 15 % tunge kjøretøyer. Ca personer pendler i dag på strekningen mellom Trondheim og Stjørdal, hvorav ca 6000 pendler inn til Trondheim og ca 2000 fra Trondheim til Malvik og Stjørdal. Det er ikke gjennomført prognoser for arbeidsreiser. Trafikksikkerhet og pålitelighet E6 Ranheim-Værnes er den vegstrekningen nær Trondheim med høyeste tetthet av ulykker per kilometer. Dette skyldes blant annet tunneler med dårlig sikkerhet, store trafikkmengder og mange påkjøring bakfra-ulykker ved kø. I løpet av de siste ti årene har det på strekningen vært 75 politiregisterte ulykker med totalt 126 drepte/skadde personer, hvorav 9 drepte og hardt skadde personer. På E6 fra og med Reitankrysset til og med Helltunnelen er det i perioden registrert i alt 40 ulykker. I disse ulykkene ble totalt 2 drept, 1 meget alvorlig skadd, 7 alvorlig skadd og 66 personer lettere skadd. I tillegg var det 1 ulykke med 1 person lettere skadd på rampen fra Hommelvikkrysset ned til Liavegen. 11

13 I 2015 ble det gjennomført rehabilitering av alle tunnelene. Sikkerhetstiltak ble etablert for å bedre vifteanlegg, elektronikk og styringssystemer. Hensikten var å forebygge og redusere konsekvensene av kritiske hendelser. Figuren nedenfor viser ulykkespunkter på vegstrekningen. Om enkelte deler av strekningen: I Reitankrysset er det registrert 1 utforkjøringsulykke med 1 lettere skadd person. På strekningen mellom Reitankrysset og Sveberg er det registrert 4 ulykker. 2 av disse var uhell med elg innblandet. I Svebergkrysset er det registrert 4 ulike ulykker. Alle med lettere skade. Inne i Stavsjøfjelltunnelen er det registrert totalt 9 ulykker. Her er det flere alvorlige ulykker (inkludert 2 dødsulykker). 7 av ulykkene var møteulykker. Fra Stavsjøfjelltunnelen til og med Hommelvikkrysset er det registrert i alt 15 ulykker. Dette er ulike typer ulykker, men 5 av dem er ulykker knyttet til filskifte og forbikjøring. Det er tre ulykker med alvorlig skade. Inne i Helltunnelen er det registrert 5 ulykker. Dette var 3 påkjøring bakfra-ulykker med lettere skade og 2 møteulykker med alvorlig skade. I denne tiårsperioden er det etablert streknings-atk og fleximark mellom kjøreretningene. På rampa fra Hommelvikkrysset og ned til kryss med Liavegen er det registrert 1 møteulykke Statistikken fra Norsk vegdatabank (NVDB) viser at det årlig er et ganske likt ulykkesantall på E6 fra Reppekrysset til Helltunnelen og omkjøringsvegen Fv 950. Skadeomfanget er større ved ulykker på E6. Omkjøring av E6- trafikken på strekningen E6 Ranheim Værnes har et gjennomsnitt som vist nedenfor: - Væretunnelen har ca 50 døgn med stengninger hvert år Stavsjøfjelltunnelen har ca 40 døgn med stengninger hvert år - Helltunnelen har va 50 døgn med stengninger hvert år. Vedlikeholdsarbeid i tunnelene er hovedårsaken til at tunnelene har vært stengt. 12

14 Infrastruktur Lokalveger Fv874 Markabygdsvegen krysser under E6 ved Vegbrbekken vøst for Væretunnelens portal på Bjørnstad. Fv941 Leistadvegen krysser over E6 ved Leistadkrysset. Fv 873 Forbordvegen krysset under E6 ved Forbord- Petersborg. Kommunal veg Hasetvegen krysset under E6 ved Årli Reitan. Kommunal veg Vuluvegen krysser over E6 i bru ved Nordre Vulu Sandaunet, i bru ved Svedalen og i undergang ved Sør Svedalen Kinnset. Kommunal veg Stavsjøvegen Svebergvegen krysser E6 i bru ved Svebergkrysset. Fv 963 krysser Stavsjøfjelltunnelen i terreng over tunnelen ved Storbergvegen- Modalen. Kommunal veg Nesvegen krysser Stavsjøfjelltunnelens portalsområder ved Hommelvikbrua Homla. Kommunal veg Høybyvegen krysser E6 i undergang ved Karlslystvegen - Høyby utfartsparkering. Jernbane Jernbanen på strekningen er en del av Nordlandsbanen, Trønderbanen Meråkerbanen. Muruvik sidespor går fra Hellstranda til Muruvik. I Gjevingåsen er det nærføring mellom E6 Helltunnelen og eksisterende og planlagt jernbane. Selv om infrastrukturen krysser hverandre ved to geografiske områder er høydeforskjellene såpass store at sikringssoner for de ulike tunnelene ikke berører hverandre. Rømningsveger er felles for jernbane og E6. Anbefalt korridor for ny E6 vil ikke hindre framtidig utvikling av jernbanen. Krav til avstand mellom linjene (generelle krav i krysningspunkt når bane krysser under veg, gjelder både dagsone og i fjell) er ivaretatt. Rømningsveger/tunneler (krav til rømning) er ivaretatt. Jernbaneverket planlegger utbygging til dobbeltspor og elektrifisering mellom Trondheim og Steinkjer. Dobbeltspor og elektrifisering åpner for å kunne kjøre tog med 15- minutters tilbud mellom Stjørdal og Trondheim og evt. sørover til Melhus. Med 15- minutters tilbud og nye vognsett er det antatt at jernbanen har kapasitet til ca 760 plasser/ reisende per time på strekningen. Kollektivtrafikk på veg Det er totalt et meget godt kollektivtilbud mellom Trondheim og Malvik/ Stjørdal med mer enn 230 avganger med tog, rutegående buss og flybuss i hver retning på hverdagene. I tillegg kommer flytaxi, som også regnes som kollektivtransport. Busstrafikken tilbyr i dag en transportkapasitet på ca seteplasser i denne korridoren. Flybusstilbudene utgjør mesteparten av dette tilbudet, nesten 85 % av total tilbudt kapasitet. Busstrafikken på E6 tilsvarer en ÅDT på ca. 300, ca. 1,5 % - 2 % av total ÅDT. I februar 2001 ble det gjennomført en telling av reisende med bil, buss og tog over kommunegrensen mellom Trondheim og Malvik. Denne viste en kollektivandel på ca. 20 % av den samlede trafikkmengden. Av persontrafikk i Væretunnelen er det beregnet at ca 25 % av alle personer reiser med er kollektivtrafikk. 13

15 Bebyggelse og arealbruk Bebyggelse inntil E6 består av boligbebyggelse, gårdsbebyggelse, hotell, bensinstasjon, forretning og industri. I området Stav Stavsjøfjelltunnelen er det vedtatte reguleringsplaner som åpner for en større utbygging av næringsarealer og boligbebyggelse inntil E6. Landskap Landskapet på strekningen er variert. Jordbrukslandskapet har innslag av skogsområder, bolig- og næringsområder. E6 har liten fjernvirkning bortsett fra på Sveberg, bebyggelse ved Stav, høgbru over elven Homla, de store fjellskjæringer ved Høybyvegen og Homelvikkrysset. E6 ligger i et område som i stor grad er preget av intensivt drevne landbruksarealer, sterkt hogstpåvirket skog og byggeområder ved gjestegård og bensinstasjoner på Stav, Sveberg næring- og boligområde, boligområde på Sandmark og bebyggelse i landbrukets kulturlandskap. Landskapsanalysen for hele vegstrekningen fra Ranheim til Værnes viser at terrenget er preget av flere store åser som avgrenses av E6 før terrenget flater ut mot Trondheimsfjorden. Det er markante daler der det på begge sider av E6 er bekkedaler eller elver som utgjør markante grøntdrag i landskapet. Dette gjelder blant annet ved Leistad, Reitan, Stavområdet, Svedalen, Homla og Høybydalen her vegen er lagt over vassdragene. Terrenget heller gjennomgående mot Trondheimsfjorden og E6 er ligger inntil Åsområdene sør og øst for E6. Reiseopplevelse på strekningen har nær sammenheng med landskap og terrengforming. Utsyn til fjorden, landbrukets kulturlandskap og skogkledde åser er positive elementer som ønskes ivaretatt. Terrengets veksling mellom de dominerende endemorenene og åsene, det bølgende åpne jordbrukslandskapet og skogpartier gir stor variasjon i reiseopplevelsen. Landskapsrommet fremstår som frodig og åpent med god utsikt til Trondheimsfjorden. Tunnene på strekningen har møtende trafikk, et trangt tverrsnitt og er ganske lange. Det er til tider høy luftfuktighet og dugg i tunnelene og spesielt gjelder dette Helltunnelen. Tunnelportalene er små og trange. Helltunnelen, reiseopplevelse er preget av møtende trafikk i en trang tunnel. Foto ved Statens vegvesen 14

16 Nærmiljø og friluftsliv Turveger som krysser E6 og tunnelene er viktige for befolkningens trivel og folkehelse. Alle lokalveger og driftsveger som krysser E6 benyttes til nærrekreasjon, da mange beboere på begge sider av E6 går tur i området. Over alle tunnelene er det viktige friluftsområder med tilhørende adkomst fra utfartsparkeringer, driftsveger og stier. Kinnsettjønna ved Sveberg er et viktig nærrekreasjonsområde. Det er tursti rundt vannet og tilrettelagt for rekreasjon ved benker og bord. Svebergkrysset benyttes til adkomst for idrettsanlegget Abrahallen og til friluftsområdet Vassåsen og Stavsjø for beboere og skoler og barnehager på Sveberg. Alle vassdragene som krysser E6 har verdi for friluftsliv. Det er stier langs bekker og elver og i tillegg kantvegetasjon som gir variasjon og opplevelseskvaliteter i kulturlandskapet. Langs Homla, som har har Midt-Norges mest markerte canyon og høyeste foss, er det etablert en større tursti. Turveg i Høybydalen er en del av pilegrimsleden. Vassdrag som krysser E6 i før har verdi for naturmiljø og friluftsliv der bekkene ligger åpent i terrenget opp- og nedstrøms for E6. Bildet viser Sagelva og er tatt av Statens vegvesen. Kulturmiljø og kulturminner Det er i løpet av planprosessen registrert ny bosettingslokalitet ved Hommelvikkryssets ramper ved Karlslyst. Det påviste kulturminnet på Karlslyst ligger helt inntil påkjøringsrampene til dagens E6. Her vil planlagte tiltak med ombygging av kryss ikke være mulig uten berøring av funnområdet. Ved Reitankrysset og Kinnset mellom Stav og Sveberg er det i planprosessen gjennomført arkeologiske undersøkelser av kulturminner som ligger i innenfor eller i nærheten av reguleringsplanområdet. I planområdets influensområde ligger kulturmiljøet på Sveberg, som omfatter deler av de opprinnelige sekundærgårdene Sand, Kinset, Stav og Halstad. Innenfor det definerte kulturmiljøet er det ni SEFRAK registrert kulturminner fra nyere tid der fire er revet. Leistadkrysset inngår i område for helhetlige kulturlandskap. Kulturlandskapet ved Karlslyst gård, som også omfatter Høybydalen, er et særlig utvalgt kulturlandskap prioritert i fylkeskommunens liste for verdifulle kulturlandskap i Sør-Trøndelag. 15

17 Utgraving av kulturnminne med ident er nødvendig før arbeider med Hommelvikkrysset kan igangsettes. Karlsluyst er et kulturmiljø med høy status. Naturmiljø Naturmangfoldloven 8 12 er vurdert og kunnskapsgrunnlaget er vurdert å være tilstrekkelig for reguleringsplanarbeidet. Registreringer er gjennomført av E6 strekningen med planlagte anleggsområder. Nye funn er lagt inn i offentlige databaser. Verdier i området er kort oppsummert nedenfor. Vegetasjon: - Rik berggrunn ved Leistadåsen, enkelte miljøer med en relativt artsrik flora i tilknytning til berg og lågurtskog samt gammelskog. - Sør for Hommelvikbrua, to lokaliteter med baserik bergvegg med rødlistede mosearter. - Homlavassdraget,- gammel, verdifull skog. Vassdrag: I Storelva er det lokal ørret. Anadrom vassdrag nedstrøms E6, men større vandringshinder. Sagelva,- elvemusling og lokal ørret. Sjøørett nedstrøms, men et større vandringshunder. Høybybekken,- lokale naturverdier. Sjøørreten går opp fra Homla. Berget nedstrøms kulverten under E6 og kulverten er et vandringshinder. Homla er et varig vernet vassdrag, og er det viktigste vassdraget for laks og sjøørret i Malvik. Vilttrekk: Det er i dag vilttrekk over tunnelene, over E6 ved flate partier med jordbruksarealer eller skog på begge sider av E6 ved Hattkaillåsen, Bjørnstad, Leistad- Fevollen, Pedersborg, Vulutrøa, Midtsandbekken, Svedalen, Stavsjøfjelltunnelen, Homla, Høybydalen, Hågenstad og Gjevingåsen. Det er en rovfugllokalitet ved Stavsjøfjellet. Både elg, hjort og rådyr forekommer langs vegstrekningen.pluss småvilt. Oter er registrert langs flere av vassdragene. Flere vilttrekk er registert langs eksisterende E6. Ingen av trekkrutene er vurdert å ha regional betydning. E6 med sideterreng utgjør idag en barriere for viltet. Midtrekkverk i betong forsterker barriereeffekten for småvilt på de strekninger der dette er etablert, da mindre vilt ikke kan krysse det tette midtrekkverket. Ved enkelte strekninger er det oppført viltgjerde. 16

18 Fremmede, uønskede arter Det er registrert områder med fremmede arter ved Leistadkrysset, Stavsjøfjellets tunnelportaler og høybydalens utfartsparkering. Det kan forventes flere forekomster når området skal kartlegges før anleggsstart. Landbruk Jordressursene i plan- og influensområdet er gjennomgående av høy kvalitet. Klima og jordsmonn gjør forholdene godt egnet til matproduksjon. Mye av dyrkamarka brukes til matkorn, særlig hvete. Jordbruket i området har god arrondering med robuste drivbare enheter. Klima og jordsmonn gjør forholdene meget godt egnet til matproduksjon. Skogressursene i plan- og influensområdet er også av høy kvalitet. Skogbruket i området er en del av inntektsgrunnlaget for de samme gårdsbrukene som driver jordbruk. Landbruksarealer av nasjonal verdi for matproduksjon og kulturlandskap ligger inntil dagens E6 på store deler av strekningen E6 Ranheim Værnes i Trondheim, Malvik og Stjørdal kommune. Foto Statens vegvesen Grunnforhold og hydrologi Geoteknikk På Leistad krysser E6 over en større kvikkleiresone (kvikkleiresone 331 Bjørnstad, kilde NGU) og like sør for Reitan krysser E6 kvikkleiresonen (kvikkleiresone 333 Reitan). Kvikkleireområdene er lagt inn som faresoner på plankartet. Grunnforholdene vurderes som tilstrekkelig gode for utvidelser av eksisterende veglinje. Utvidelsen og det nye rampesystemet for Leistadkrysset vil kreve forsterkningstiltak samt bruk av lette fyllmasser for å oppnå tilfredsstillende stabilitetsforhold. I følge skrednett.no finnes ingen kartlagte faresoner for kvikkleireskred langs strekningen fra Reitan til Helltunnelen. Det er registrert løsmasser i Svedalen og rundt portalsområdene Helltunnelen. Det er konkludert med at etablering av ny veg kan gjennomføres uten at områdestabiliteten påvirkes. Geologi Fareområder for skred og steinsprang er vurdert i dagsonene. I forbindelse med utbyggingen av E6 vil de fleste av dagens bergkjæringer etableres på nytt som følge av E6- utvidelsen. Skjæringene vil bli høyere og lengre enn i dagens situasjon. 17

19 Ved Hommelvikkrysset vurderes omfattende sikringstiltak i bergskjæringen. Fanggjerder er foreslått for å redusere risiko for ulykker med steinsprang ved E6 med innfartsparkering og kollektivareal. Bildet viser dagens fjellskråning i Hommelvikkrysset. Bergskjæringen er et fareområde for ras og steinsprang. Sikringstiltak skal etableres. Hydrologi og VA Det er tre vannkulverter på strekningen som er berørt av flom. Dette er Storelva, Sagelva, Høybybekken. Kapasiteten for en 200 årsflom er i dag for liten ved kulverten for Sagelva. Det monteres derfor et «bypass-løp» for denne. E6 krysser tolv bekker/elver på strekningen. Dette er Storelva/Vikahmmerelva, Haugsbekken, Sagelva, Sandvikbekken/Vulubekken, Midtsandbekken, Stavsbekken, Kinnsettjønna, Grønbergsbekken, Sollielva, Homla, Høybybekken og Sandmarksbekken. Dimensjoneringsgrunnlaget for stikkrenner skal avklares nærmere ved byggeplanlegging, da det skal utarbeides en egen VA- plan som skal godkjennes av kommunen. Private vann- og avløpsanlegg og energibrønner er ikke registrert i planarbeidet. Brannvann skal etableres som del av den tekniske infrastruktturen i alle tunnelene på strekningen. For en fremtidig nødsituasjon vil tilgang på brannvann i tunellen være en klar forbedring av dagens situasjon, da tilgang på slukkevann i tunnelene mangler idag. Vannhydrantene i tunnelen vil være positivt for brann og redning, eventuell lekkasje av forurensende stoffer i tunnelene samt rutinemessige tunnelvasker. Nærmeste hydrant for Væretunnelen er ved Leistadkrysset, for Stavsjøfjelltunnelen ved Svebergsenteret og for Helltunnelen ved Hommelvikkrysset. Ved Helltunnelen mangler offentlig vann- og avløpsnett med kapasitet for tunnelenes dimensjoneringskrav for brannvann. Det forventes krav om at vegprosjektet bistår med etablering av Malvik kommunes planlagte høydebasseng ved Gjevingåsen, dette sammen med andre utbyggingsaktører som har behov for vannforsyning. 18

20 Forurensning i grunnen Miljøundersøkelse gjennomført i vegprosjektet viser at de fleste jordmassene langs dagens E6 kan gjenbrukes i og ved vegstrekningen. Matjord som tas av vegtiltaket skal benyttes til jordforbedring ved tilgrensende landbrukseiendommer. Masser med fremmede arter, plantesykdommer og jord med tilstandsklasse fire og fem skal behandles som forurenset avfall og fraktes til deponi. Masser med tilstandsklasse en har en meget god kvalitet og kan benyttes til tilbakeføring til landbruksformål. Masser med tilstandsklasse to og tre kan benyttes i fundamentering av veg med tekniske anlegg. Tabellen nedenfor viser aktuell bruk av masser fra de ulike tilstandsklassene: Støy Temahefte 3 inneholder beregnede støysonekart for dagens E6 gjennom Malvik, se tegning X102, X103, X201, X202 og X203. Yttergrensen for gul støysone (Lden 55 db) strekker seg flere hundre meter ut fra E6 i de mest støyutsatte områdene. For dagens situasjon gir støyutredningene til sammen 177 boliger og fritidsboliger i gul og rød støysone i Malvik, bare 9 av disse i rød sone. Støy er definert som uønsket lyd og er en subjektiv opplevelse. Undersøkelser har vist at i størrelsesorden 20 % av befolkningen vil føle seg støyplaget ved lydnivå Lden 55 db fra vegtrafikk og nesten 40 % ved 65 db. Tilbakemeldinger fra beboere på planstrekningen i Malvik tyder på at opplevd støyplage er størst for beboere i nærområde til tunnelåpningene og kryssområdene ved Leistad og Hommelvik. Mange beboere langs fv. 950 er også støyutsatt, spesielt i forbindelse med omkjøring og stenging av E6 Det vil bli gjennomført støytiltak for å tilfredsstille anbefalingene i retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442). Dette medfører at støysituasjonen etter utvidelse av E6 til 4 felt vil bli bedre enn i dag. 19

21 Luftforurensning Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520) gir statlige anbefalinger om hvordan luftkvalitet bør håndteres i arealplanlegging. Norsk institutt for luftforskning (NILU) har utarbeidet en rapport etter denne retningslinja. En bolig i Vuluvegen ligger ifølge utførte beregninger på grensa til rød sone. I planen er utvidelsen av kjøreveg for E6 forbi denne boligen lagt på motsatt siden av eksisterende E6. Boligeiendommen blir direkte berørt av planforslaget grunnet nytt sideterreng til eksisterende E6 med tilhørende ny infrastruktur. Garasje er merket for riving på plankartet og forutsettes erstattet. Grunneier vil ha tilbud om frivillig innløsning, da eiendommen er berørt både av arealutvidelse for E6, støy og luftforurensning. I gul sone for luftforurensning ligger det ni boliger / planlagte boliger og tre næringsbygg inntil E6. Tiltaket fører til at E6 kommer nærmere bebyggelsen og uten avbøtende tiltak vil forurensningsnivået kunne øke noe som følge av planen. Støyskjerm skal føres opp foran alle boligene som er utsatt for luftforurensning. Det antas at støyskjermingstiltakene vil ha positiv effekt for luftforurensning. Ifølge rapporten er svevestøv (PM10) et større problem enn nitrogendioksid på hele strekningen fra Reppe til Stjørdal. Det er utarbeidet luftsonekart som følger reguleringsplanen, disse viser mulig utstrekning av rød og gul sone for svevestøv beregnet for forventet trafikkmengde i år I følge T-1520 er rød sone ikke egnet til etablering av ny virksomhet eller vesentlig utvidelse av eksisterende virksomhet dersom det medfører vesentlig økning i luftforurensning. I gul sone bør kommunen vise varsomhet med å tillate etablering av ny virksomhet og vesentlig utvidelse av eksisterende virksomhet dersom det medfører vesentlig økning i luftforurensningen. Hva som regnes som vesentlig økning, er definert i T Det er knyttet stor usikkerhet til utførte beregninger der antatt ÅDT i 2040 er lagt til grunn. Pågående vegteknologisk utvikling med blant annet endringer i andel piggdekk, kjøretøyteknologi, drivstofftype, metoder for drift og vedlikehold av vegnettet og naturgitte forhold som blant annet nedbørsintensitet er faktorer som vil påvirke luftforurensning langs E6 i framtida. Planlagte tiltak Veg Planhefte Teknisk plan, som er vedlagt, viser tegningsgrunnlag for vegløsninger og anleggsområder. Illustrasjonsplan, vegprofiler, terrengsnitt og formingsveileder viser hvordan vegtiltaket er planlagt gjennomført. E6-normalprofil Normalprofilet for E6 Ranheim -Værnes viser at det legges til rette for en firefelts veg med sidearealer som til saman utgjør en bredde på 21,5 meter. Inn mot tunneler vil profilet utvides profilet til ca. 30 meter. Pga. krav om rensing av overvann fra veien, er det i profilet lagt inn nødvendige soner for overvannshåndtering. Vann fra veien skal skilles fra terrengvann. Det skal være fysisk midtdeler for hele strekningen. Det skal anlegges nødåpninger i henhold til forskriftene. Bredden på midtdeler vil variere bl.a. på grunn av veksling mellom dagsoner og tunnel. 20

22 Vegstandarden som er valgt for vegstrekningen er tilpasset det regionale ønsket om å utvide dagens E6 fremfor omlegging i nye traseer. Dette innebærer at Vegdirektoratet har godkjent en egen vegstandard for strekningen E6 Ranheim Værnes. Det er stor trafikk på strekningen og et høyt fokus på pålitelig trafikk mellom Trondheim Stjørdal med flyplassen. Tunnel Det skal bygges nye tunnelløp for Væretunnelen, Stavsjøfjelltunnelen og Helltunnelen. Eksisterende tunnelløp skal rehabiliteres. I henhold til håndbok N500 Vegtunneler prosjekteres tunnelene etter tunnelklasse E med bakgrunn av trafikkmengde. Det er valgt å bruke tunnelprofil T10,5 for nytt tunnelløp. Havarinisjer er plassert for hver 500 meter i tunnelen. I havarinisjene bygges tunnelprofil T13,5. Det legges til rette for rømning via gangbare tverrforbindelser. Disse plasseres med ca 250 m avstand. I planforslaget omsluttes tunnelene av en sikringssone på 15 meter til sidene, over og under tunnelløpet. Tunnelportalene støpes i betong og trekkes ut med en naturlig skråning med helling bak på 1:1,5-1:2. Skråningen reetableres med stedlige løsmasser og vegetasjon som dekker inngrepet i fjellet. Portalområdet får med dette tiltaket et lignende utrykk som det opprinnelige terrenget og landskapet. Væretunnelen Væretunnelens nye løp plasseres sør for dagens tunnel. Portalområdene trekkes ut med bakfylling som beskrevet over. Ny og gammel tunnelportal vil få lik utforming. Stavsjøfjelltunnelen Den vestlige portalen er løst på samme måte som for Væretunnelen men har en driftsveg som passerer over portalen og resulterer i relativt store fjellskjæringer. Portalene ligger i et skogsområde og bør redusere til et minimum med sprenging, arrondering og skogplanting. Med vegetasjon på skråningen opp til driftsvegen reduseres synbarheten av inngrepet. Driftsvegen brukes som turveg og det er viktig å skjerme med vegetasjon mot ny E6. De østre portalene har også betongportaler i skrående terreng som revegeteres. Portalområdet tildekkes med jordmasses og sås. Overgangen til de to bruene over elven Humla skal være enkel og tilpasse det naturlige terrenget. 21

23 Ved Lauvåsen på Svebergsiden av tunnelen vil drifts- og turvegen over portalen gi relativt store fjellskjeringer. På Hommelviksiden av tunnelen vil den naturlige skråningen i portalområdet gi mulighet for tilsåing av området rundt tunnelportalene. Helltunnelen Helltunnelens påhugg ved Hågenstad i vest har to portaler med en driftsveg over portalområdet. Løsningen har god terrengtilpassing i landskapet. Støyskjerming vil inngå i tunnelområdenes utforming da det skal være en sammenhengende støyskjerming fra Hommelvikkrysset til tunnelportalen. Der det er tilstrekkelig geoteknisk stabilitet skal støyskjermingstiltaket oppføres med en terrengvoll med trær som ved dagens situasjon. Illustrasjonen viser påhuggsområdet med støyskjerm og rensedammer. 22

24 Gjennom Gjevingåsen skal Helltunnelen legges på sjøsiden av dagens E6- tunnelen. Tunnelen vil krysse jernbanetunnelen samt en rørgate. Vegtraseen vil gå parallelt med en mektig geologisk svakhetssone fra Hommelvika og vil krysses omtrent midt inne i tunnelen. Tunnelen vil også krysse flere svakhetssoner samt gå i fjellet i nærhet av Hommelviktjønnin. Det legges opp til nærmere forundersøkelser før bygging av tunnelen. Det skal vies stor oppmerksomhet til kryssinga av den mektige svakhetssonen. Helltunnelens portalsområde viser en fremtidig situasjon med viltgjerde over tunnelportalen og støyskjermer langs E6. Skjermene ved tunnelene forventes å bli noe høyere enn på illustrasjonen. 3D- illustrasjon er utarbeidet av Reinertsen Kryssområder Leistad Krysset etableres som et ruterkryss som i dag, men det tilrettelegges for fire felt under brua. Dagens bru ligger på en stabil rygg i et område med relativt ustabil grunn. Bruas plassering blir den samme som i dag. Reitan Krysset bygges om til et ruterkryss med en østgående rampe. Nytt kryss muliggjør avkjøring fra E8 og lokalvegnettet i østlig retning. Tiltaket er vurdert å avlaste Fv 950 for gjennomgangstrafikk på strekningen Storsand til Hommelvik og Fv 941 fra Leistadkrysset til Vikhammer for omkjøringstrafikk. Et fullverdig kryss ved Reitan vil bedre trafikkavviklingen ved stengte tunneler og i en anleggsperioden. Krysset bygges med to bruer på E6 med lokalveg under E6. Tiltaket fører til at dagens fylling fjernes slik at dalen åpnes opp under E6. Kjørevegen leges ved tiltaket på en ny terrenghøyde slik at strekningen får en jevn stigning. Stav Dagens kjøremønster for krysset opprettholdes, men det blir foretatt visse trafikkmessige forbedringer nord i kryssområdet. Det sikres gjennomkjøring for buss direkte fra avkjøringsrampe til envegskjørt veg under Stav hotell. 23

25 Dagens hvileplasser for yrkessjåfører opprettholdes. Planen legger til rette for utvidelse av parkeringsareal for næringstrafikk i åssiden ned mot Midtsandbekken på landsida av E6. Det tilrettelegges også for nye kollektivarealer i nærhet av begge bensinstasjonene. Svebergkrysset Ved dagens kryssområde skal det etableres et ruterkryss der rampene møter lokalvegnettet i rundkjøringer på hver side av E6. Eksisterende bru rives og erstattes av bru med fire kjørefelt og tosidig fortau med bredde 3 meter. Lokalveger føres direkte inn i rundkjøringene. Rundkjøringene på begge sider av E6 er foreslått med fem tilfarter, som er en mindre plasskrevde løsning enn å legge lokalvegene utenom kryssene. De foreslåtte løsningene vil gjøre området mer lesbart, gi kortere kjøreveg samt gi kortere avstand for gående og syklende. Det er gitt en logisk struktur på gang- ogsykkelvegnettet i Svebergkrysset der gang- og sykkelveger ligger på begge sider av vegarealene i overghangsbrua. Nytt Svebergkryss med store rundkjøringer og kollektivarealer på begge sider av E6. Hommelvikkrysset Flere av rampene er for korte og må forlenges. Det foreslås rundkjøringer for å bedre trafikksikkerheten, skape entydige vikepliktforhold og opprettholde god trafikkflyt. Oversiktlig kryssing i plan over rampene vil gi tilfredsstillende sikkerhet for gående og gi gode forbindelser mellom parkeringsplasser og bussholdeplass. Rundkjøringer vil gi bedre atkomst til parkeringsplassene sør for krysset, og muliggjør innpassing av en eventuell fremtidig veg fra Malvik til industriområdet Stormyra i Stjørdal kommune. Eksisterende bru rives og erstattes av nye bruer. Bruene utføres som to parallelle bruer i E6 med en meter mellomliggende lysåpning. Rekkverk på nordside av vestgående bru utføres med påmontert støyskjerm, som en del av støyskjermingstiltak mot Hommelvik. 24

26 Svedalsvegen Ny bru legges ca 30 meter vest for den eksisterende. Ny bru planlegges for å kunne inngå i et eventuelt nytt kryss med E6, noe som da vil gi større trafikkmengde over brua. Bredden på ny bru er tilrettelagt for fremtidig gang-/sykkelbane. Bru Hommelvik bru Eksisterende bru er en 5 spenns stålbjelkebru med betongdekke og lengde 200 meter. Ny bru for østgående trafikk skal bygges oppstrøms for eksisterende og bygges som 3 spenns stålkassebru med betongdekke og lengde 240 meter. Det er valgt 3 spenns for å unngå konflikt med Homla. Bruene vil få litt ulik utforming, men da lengste spenn blir 90 meter er stålkassebru en kostnadsmessig og byggeteknisk mer optimal løsning sammenlignet med stålbjelkebru. Ny E6 over Homla legges oppstrøms for dagens bru. Brupilarene plasseres i skråningen og utseende på ny og gammel bru blir lik. Enkel støyskjerm på brurekkverket for å redusere støyen i Nesbakken. Gang- og sykkelveger, driftsveger og turveger Midtsand driftsundergang er en støpt kulvert med innvendig bredde 6 meter og høyde 4,2 meter. Driftsvegen skal tilpasses viltkryssing ved at det legges et 0,2 m tykt grusdekke over bunnplata og monteres lys i undergangen. Eksisterende Vuluvegen kulvert rives og erstattes av nye bruer ca 35 meter lenger vest, kalt Kinnsettjønnbrua. Parallelle bruer for E6 med 1 meter mellomliggende lysåpning er valgt for å gi en mer åpen og attraktiv undergang for turgåere og vilt. Fri høyde under bruene er 4,7 meter. Gang- og sykkelvegen skal kunne til vedlikeholds- og utrykningskjøretøy. 25