PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN. Statens vegvesen ved Knut Opeide E6 RANHEIM - VÆRNES. Strekning: E6 Reppekrysset - Væretunnelen

Transkript

1 PLANBESKRIVELSE Statens vegvesen ved Knut Opeide REGULERINGSPLAN E6 RANHEIM - VÆRNES Strekning: E6 Reppekrysset - Væretunnelen Region midt Trondheim kontorsted

2 Sammendrag Reguleringsplan for E6 Ranheim Værnes legger til rette for utvidelse av E6 mellom Reppekrysset i Trondheim til og med Værneskrysset i Stjørdal. Denne planen omfatter planstrekningen i Trondheim kommune og omfatter E6 fra Reppekrysset til Væretunnelen. Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for en møtefri, sammenhengende, firefelts veg med doble tunnelløp. Alle over- og underganger av E6 på strekningen oppgraderes til fremtidig trafikkbehov. Bedre sikkerhet i og ved tunnelene er en sentral målsetting med planarbeidet. Målsettingen med planarbeidet er bedre trafikksikkerhet, framkommelighet og kapasitet. Det er i dag hyppige stenginger av tunnelene på E6 med tilhørende omkjøring via fv. 24 og andre lokalveger ved E6. Planlagte vegtiltak vil redusere behovet for omkjøring og bedre trafikksituasjonen på omkringliggende vegnett. Planen omfatter areal til fremtidig utvidelse av E6 med tilhørende vegarealer og sideterreng. Anleggsområder foreslås på begge sider av E6. Riggområdene er i hovedsak foreslått i nærhet av tunneler og kryss hvor det vil bli omfattende anleggsvirksomhet. Parallelt med planarbeidet har det vært gjennomført en interessentanalyse for overskuddsmasser. Denne har avdekket at det er stor etterspørsel etter steinmasser fra tunnelene. Deponiområder for overskuddsmasser fra tunneler forutsettes løst uavhengig av reguleringsplanen. Planmaterialet består av fire temahefter med følgende dokumenter: 1.Reguleringsplan Reguleringsplankart, datert Reguleringsbestemmelser, datert Planbeskrivelse (dette dokumentet) Notat merknadsbehandling 2. Teknisk plan Vegtegninger Illustrasjonsplan Anleggsområder Normalprofiler Formingsveileder Vann og rensing 3. Konsekvensutredning Hovedrapport, konsekvens i anleggsperioden, massehåndtering, kollektiv, prissatte konsekvenser. Løsningsalternativer 4. Miljø, ROS og risikovurderinger Støykart Luftforurensning, sonekart ROS- analyse Risikoanalyse (trafikk) 1

3 Planmaterialevist med dato i oversikten ovenfor er bindende dokument. Planmaterialet med tilhørende fagrapporter er tilgjengelig på Statens vegvesens internettsider for planprosjektet E6 Ranheim Værnes med følgende adresse: Trondheim, 25. september 2015 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 1 Innledning... 4 Bakgrunn for planforslaget... 6 Planområdet... 6 Hensikt med planarbeidet... 6 Målsettinger for planforslaget... 8 Rammer og premisser for planarbeidet... 9 Nasjonale og regionale planer... 9 Andre rammer og føringer Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Planstrekningens beliggenhet Arealbruk Trafikkforhold Landskap Nærmiljø og friluftsliv Kulturmiljø og kulturminner Landbruk Grunnforhold, geologi og hydrologi Støy- og luftforurensning Planlagte vegtiltak Veg Tunnel Kryssområder Lokale veger Vegens sideterreng Planlagte miljøtiltak Anleggsgjennomføring Utbyggingsstrategi

4 Midlertidige anleggsområder Miljøoppfølging i anleggsperioden Alternativer vurdert Fravikssøknader Risiko og sårbarhetsanalyser Risikovurdering av trafikk på E ROS Virkninger av planforslaget Økonomiske konsekvenser for kommunen Medvirkning Fagutredninger under offentlig ettersyn Bedre sikkerhet i og ved tunnelene er det prosjektutløsende behovet for planprosjektet. På grunn av at trafikkmengden regnet i årsdøgnstrafikk (ÅDT) er nær er det krav om toløps tunneler. Foto viser Væretunnelen, av Statens vegvesen ved Knut Opeide. 3

5 Innledning Med hjemmel i plan- og bygningslovens 3-7 og 12-8 har Statens vegvesen med bistand fra Asplan Viak AS, utarbeidet detaljreguleringsplan med konsekvensutredning) for E6 Ranheim Værnes. Planområdet er delt inn i parseller delt i kommunegrensene, hvorav denne planbeskrivelsen omfatter E6 mellom Reppekrysset til Væretunnelen. Strekningen er på3,6 km. Planområdet er delt i følgende strekninger: E6 Reppekrysset Væretunnelen (Trondheim) E6Væretunnelen Helltunnelen med del av Muruvika (Malvik) E6Helltunnelen Værneskrysset med arm til flyplass og Fv 705 (Stjørdal) Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for en møtefri, sammenhengende firefelts veg med doble tunnelløp. Alle kryssområder på strekningen skal bygges om til fullverdige toplanskryss av type ruterkryss med rundkjøringer på begge sider. Samtlige over- og underganger av E6 på strekningen skal oppgraderes til fremtidig trafikkbehov og gjeldende standardkrav. Tunnelene skal i tillegg til utvidelse med nye løp oppgraderes med moderne portalsområder og tekniske anlegg. Planprogram fastsatt av Trondheim kommune , Malvik kommune og Stjørdal kommune er lagt til grunn for planarbeidet. Konsekvensutredningen ble gjennomført med faglige avgrensninger og fokusområder i henhold til rapport Avgrensning av konsekvensutredning (KU) for planprosjektet E6 Ranheim Værnes, datert august Kunngjøring av oppstart av reguleringsplan med konsekvensutredning for strekningen E6 Ranheim Værnes er i henhold til Plan og bygningslovens 12 8 gjennomført på følgende måte: : Varsel om oppstart av reguleringsplan med konsekvensutredning på strekningen E6 Reitan Værneskrysset : Varsel om utvidet reguleringsplanområde for strekningen E6 Reitan Værneskrysset : Varsel om utvidet reguleringsplanområde for deler av strekningen E6 Reitan Helltunnelen. Medvirkning har pågått med myndigheter, interesseorganisasjoner og grunneiere under hele reguleringsplanarbeidet. Det er 146 grunneiere som er direkte berørt av planarbeidet som naboer og eller gjenboere. Innspill til planen er mottatt at 56 grunneier og samtlige myndigheter. Risikovurderinger av trafikkløsninger har vært en del av planarbeidet. Alle kommuner med nødetater har deltatt i dette arbeidet. Planmaterialet med tilhørende fagutredninger utgjør grunnlag for prosjektering og bygging av ny veg med tilhørende tekniske anlegg. Konsekvensutredningens anbefalinger til reguleringsplanen er innarbeidet i reguleringsplanens forslag til planløsninger og reguleringsbestemmelser. 4

6 Forslag til reguleringsplan for E6 Reitan Hommelvik sendes sammen med øvrige reguleringsplaner på strekningen og konsekvensutredning på høring og legges ut til offentlig ettersyn i tiden til 20. november 2015 på følgende steder: Trondheim, Malvik og Stjørdal kommune. Servicetorget og nettsider Statens vegvesen, Region midt. Resepsjonen Internett: Varsel om offentlig ettersyn blir kunngjort i Adressavisa, Malvikbladet, Trønderavisa og Stjørdalens blad. Grunneiere og rettighetshavere vil få skriftlig melding om dette. Planforslaget blir samtidig sendt ut på høring til offentlige instanser. Eventuelle merknader til planforslaget må innen 30. oktober 2015 sendes skriftlige til: Firmapost-midt@vegvesen.no eller til Statens vegvesen, region midt, Fylkeshuset, 6404 Molde Kontaktpersoner: Statens vegvesen Torstein Ryeng, e-post: torstein.ryengegvesen.no Hilde Marie Prestvik, e post:hilde.prestvik@vegvesen.no Trondheim kommune Jon Sivert Granhaug, e post: jon-sivert.granhaug@trondheim.kommune.no Malvik kommune Rolf Brovold, e post:rolf.brovold@malvik.kommune.no Stjørdal kommune Julie Bjugan, e-post: julie.bjugantjordal.kommune.no 5

7 Bakgrunn for planforslaget Planområdet Planstrekningen strekker seg fra Reppekrysset til Væretunnelen og avsluttes i kommunegrense Trondheim - Malvik. Strekningen på E6 utgjør ca.3 km i dagsone og ca 600 meter i tunnel. Planområdet omfatter et areal på ca m2. Væretunnelen har en samlet lengde på 1625 meter. Skissen nedenfor viser planstrekningen E6 Reppekrysset Væretunnelen i Trondheim. Hensikt med planarbeidet Reguleringsplanen legger til rette for ensidig utvidelse av E6 sør for dagens veg, utvidelse av kryss, konstruksjoner og kollektivanlegg, annet vegareal langs E6 og midlertidige anleggsområder som er nødvendig for gjennomføring av veganlegget. Ny E6 med tilhørende sideveger skal dimensjoneres for å kunne avvikle forventede trafikkmengder i år Bedre sikkerhet i og ved tunnelene er det prosjektutløsende behovet for planarbeidet. I henhold til EUs direktiv om minimum sikkerhetskrav til tunneler av 2007, skal eksisterende tunneler med en trafikkmengde der ÅDT overstiger skal ha to løp. I utgangen av 2012 var ÅDT for Væretunnelen ca , ÅDT for Stavsjøfjelltunnelen var ca og ÅDT for Helltunnelen var ca

8 I St. Meld.26 ( ) Nasjonal Transportplan er det prioritert statlige midler til tunneler på strekningen i den siste seksårsperioden av planperioden. Utvidelse av dagens veg mellom tunnelene forutsetter bompengefinansiering. I følge Nasjonal Transportplan står følgende om veg i dagen på strekningen: «dersom det blir lokalpolitisk tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering, vil vegstrekningene mellom tunnelene bli utvidet til firefelts veg for å sikre en gjennomgående standard med god framkommelighet.» Konseptvalgutredning (KVU) for transportløsning veg/bane på strekningen Trondheim Steinkjer ble 10. september 2012 vedtatt av Regjeringen. Her ble det anbefalt at E6 på strekningen Ranheim Værnes skal utvides til en sammenhengende firefelts motorveg mellom Trondheim og Stjørdal og at ny veg skal dimensjoneres for 90 km/t. Samfunnsmålet for planforslaget er i KVU definert på følgende måte: I 2040 er aksen Trondheim-Steinkjer i stor grad én arbeidsregion med et effektivt, pålitelig og fleksibelt transportsystem for personer og gods. Formgiving av E6 skal for strekningen E6 fra Ranheim til Værnes følge følgende pronsipper: - Felles portalsområder for eksisterende og nye tunneler med moderne tunnelportaler - Oversiktlige kryssområder der lokalvegnettet knyttets til E6 via ruterkryss - Tydelig avgrensede trafikkarealer for kjørende og gående / syklende i kryssområder - Vegstandard tilsvarende normalprofilet i standardklasse H7 + - Kollektivareal med tilstrekkelig areal til fremtidig superbussfunksjoner - I vegens sideterreng vil det bli tosidig vegbelysning, åpent rekkverk, tekniske bygg, renseanlegg og infotavler med skilt og ITS- varsling av trafikkinfo 7

9 Målsettinger for planforslaget Effektmålene for planprosjektet er nedenfor konkretisert med tiltak for å nå målsettingene. Effektmål Virkemidler/ tiltak Redusert sårbarhet og økt trafikksikkerhet Ambisjon: Færre omkjøringer Ambisjon: Begrense antall trafikkulykker og skadegraden ved ulykker. Nye tunnelløp skal redusere behov for omkjøring ved hendelser og vedlikehold Sammenhengende firefelts veg gir tilstrekkelig kjøreareal til å opprettholde trafikk på E6 ved ulykker, vedlikehold eller andre hendelser som stenger ett av kjørefeltene. Vendeareal foran tunnelmunninger for avvikling av trafikk / redusere kø ved akutt stenging av tunnel. Elektronisk trafikkstyring er integrert i nytt veganlegg. Fjellskjæringer sikres. Redusert fare for skred, ras og steinsprang. Enhetlige kryssområder med lettlest og logisk kjøremønster for alle trafikantgrupper. Adskilte trafikkarealer, gang- og sykkeltrafikk ivaretas ved alle kryssområder. Nye normalkrav gir bedre trafikksikkerhet. Lengre av- og påkjøringsramper gir bedre hastighetstilpasning. Sikt bedres. Oppgradert raste/ hvileplass på Stav med god kapasitet, tilgjengelige servicefasiliteter og tiltalende opparbeidelse skal gjøre det attraktivt å stoppe for å hvile. Tunnelportalene opparbeides som et samlet påhuggsområde for eksisterende og nye tunneler. Økt trygghetsfølelse for trafikanter i og ved tunneler. Oppgradering av eksisterende tunneler. Viltgjerde med viltunderganger ved trekkruter begrenser risiko for påkjørsler. Effektmål Økt kapasitet Kortere reisetid ved E6 og kollektivanlegg Miljø og redusert klimagassutslipp Virkemidler/ tiltak Kryssområdene dimensjoneres for fremtidig lokal utvikling. Kollektivanlegg dimensjonert med arealer for matebuss, taxi samt økt antall kollektiv- og sykkelreiser langs strekningen. Tilstrekkelig kvalitet for kryssinger av fremtidige vilt, landbruksdrift og friluftsliv. Standard tilpasses fremtidig behov for fleksibilitet og flerbruk. Sammenhengende fartsgrense gjennom hele veganlegget slik at det oppnås jevnere hastighetsnivå og færre forsinkelser. Smidig overgang fra ett reisemiddel til et annet ved at gang og sykkelvegnettet går fram til bussholdeplass og at innfartsparkering eller kollektivknutepunkt har god kapasitet. Miljøvennlig transportkorridor der løsningene vurderes i samarbeid med jernbaneverket og andre transportetater. 8

10 Lokale miljøutslipp fra anleggsarbeidet begrenses ved at riggområder plassert nær arealkrevende og kompliserte arbeidsområder ved veganlegget. Eksempel ved tunneler og kryss. Ensidig vegutvidelse og avbøtende tiltak dersom rigg- og anleggsområder plassers på dyrkamark. Naturkompensasjon som virkemiddel Egne vannrensedammer i tunneler og dagsoneanlegg. Avsatt store nok anleggsområder til at masser med ulik kvalitet kan sorteres. Rammer og premisser for planarbeidet Nasjonale og regionale planer Nasjonal transportplan I St. Meld. 26 ( ) Nasjonal Transportplan (NTP) er det prioritert statlige midler til nye tunneler på strekningen. Utvidelse av dagens E6 mellom tunnelen forutsetter bompengefinansiering. I følge NTP står det følgende om veg i dagen på strekningen: «dersom det blir lokalpolitisk tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering, vil vegstrekningene mellom tunnelene bli utvidet til firefelts veg for å sikre en gjennomgående standard med god framkommelighet.» Fylkesplaner og fylkesdelplaner Trøndelagsplan Ny giv for Trondheimsregionen (2030) fylkesdelplan for areal og transport Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen (IKAP 2) Kommunale planer Kommuneplan for Trondheim kommune (samfunnsdel) ble vedtatt av Trondheim bystyre 10. juni Kommuneplanens arealdel med bestemmelser ble vedtatt av Bystyret Kommuneplan viser regulert båndleggingssone på Reppe, som er regulert i påvente av vedtak om ny varmesentral på Være. Båndleggingssonen videreføres i kommuneplanens arealdel, men reguleres ikke spesifikt på plankartet i denne reguleringsplanen. Planforslaget hindrer ikke etablering av fremtidig næring. 9

11 Berørte reguleringsplaner Planen vil påvirke følgende reguleringsplaner i Trondheim kommune: Navn på gjeldene reguleringsplan Dato E6 Rotvoll-Reppe Ranheim Vestre sør for ny E Ranheim Vestre østre del for E Sveen, Reppe (B1 og B2, gnr/bnr 24/445 og 24/438 m.fl). Planlegging igangsatt Osvegen mellom Reppesvegen og Heimtrøa på Ranheim Ny Osveg fra kryss med E6 til Nydammen Væretrøa, reguleringsendring Ranheim Malvik Ranheim, Refset Sveen (Reppe) gnr/bnr 24/25 Konsekvens: Flytting av snuhammer med p- plasser jamfør rekkefølgekrav i reguleringsplanen. Bruk av felles adkomstveg i anleggsperioden Andre rammer og føringer Konseptvalgutredning (KVU) Statens vegvesen har sammen med Jernbaneverket utarbeidet Konseptvalgutredning (KVU) for transportløsning veg/bane for strekningen Trondheim-Steinkjer. Konseptvalgutredningen er utarbeidet etter bestilling fra Samferdselsdepartementet til Statens vegvesen, og danner grunnlag for regjeringens beslutning om videre planlegging. Gjeldende lover, forskrifter, retningslinjer og andre føringer Gjeldene planer og retningslinjer for arealplanlegging er fulgt. Vegvesenet har egne håndbøker som gir krav og eller anbefalinger til utforming av veg og vegtekniske anlegg, arkitektur og miljøforhold. 10

12 Planprogram for E6 Ranheim Værnes Planprogrammet var ute på høring i perioden Planprogrammet er fastsatt i de berørte kommunene ( i Stjørdal kommune, i Trondheim kommune og i Malvik kommune). Fastsatt planprogram er grunnlaget for plan- og utredningsarbeidet. Planavgrensning i planprogrammet er utvidet med områder for nye veganlegg langs E6 fra Hommelvikkrysset til Fv 950 og fra Værneskrysset til krysset ved flyplassen. I tillegg er planområdet utvidet med anleggsområder ved Muruvik og ved utvidelse av enkelte områder langs E6 samt aktuelle driftsveger til rensebassenger. Konsekvensutredning Konsekvensutredning (KU) er utarbeidet. KU- rapport med temahefter er gjengitt i et eget vedleggshefte til reguleringsplanen. Utredningen vurderer alternativ 1 der reguleringsplanens planlagte tiltak med sammenhengende firefelts veg med doble tunneler og parallelle bruer bygges kontra alternativ 0 der tiltaket ikke gjennomføres. Begge alternativene vurderes opp mot referanseåret 2040 med tilhørende trafikkprognoser. Konsekvensutredningens anbefaling er at planlagte tiltak bør gjennomføres. Tiltaket har samfunnsmessig betydning for trafikksystemet på strekningen, samfunnsmessig betydning og miljømessig betydning. Investeringskostnader til nye tunneler og rehabilitering av dagens tunneler, nye bruer og kryss er høye. Vurderinger av prissatte konsekvenser viser negativ effekt av vegprosjektet. For at konsekvensene av ikke prissatte forhold skal være så positive som mulig anbefales det at reguleringsplanen legger til rette for miljøtiltak i vegens sideterreng ved permanent situasjon og at det i bestemmelsene stilles krav til avbøtende tiltak i anleggsperioden. 11

13 Strategi for utbygging av veganlegget og anleggsgjennomføring av veganlegget har vært en del av konsekvensutredningen. I henhold til anbefalinger i KU ens temarapporter anbefales det i reguleringsplanen lagt til rette for sammenhengende utbygging av hele planstrekningen i ett og trafikk på E6 med minimum av trafikkomlegging i hele anleggsperioden. Bedre pålitelighet på E6 ved doble tunneler og bedre sikkerhet i og ved tunnelene er en av årsakene til at konsekvensutredningen anbefaler utbygging av sammenhengende firefelts veg på E6 mellom Reppe Væreneskrysset. Det var i 2014 ca 80 døgn med omkjøring fra E6. Bildene er fra trafikksituasjonen etter en trafikkulykke i Væretunnelen 11. august Køene gikk helt inn til Trondheim. Foto ved Kim Nygård i Adressavisen 12

14 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Planstrekningens beliggenhet Planområdet er del av det europeiske TEN-T- nettverket, del av bo- og arbeidsregionen E6 Trondheim Steinkjer og del av kollektivaksen Trondheim Stjørdal. Planområdet startet ved Vikelvsbrua på Reppe og omfatter deler av Væretunnelen. Planstrekning i Trondheim. E6 Reppekrysset Væretunnelen. E6 er vist med rød linje. Fv 950 Gamle E6, gul linje, er omkjøringsveg når Væretunnelen er stengt for trafikk. Arealbruk På Reppe starter/slutter den tette bebyggelsen inn mot Trondheim, og villabebyggelsen setter sitt preg på kollene ned mot fjorden. Boligområdene ved Reppe og Humlehaugen har ny bebyggelse samtidig som ny bebyggelse under oppføring. Blokkbebyggelsen på Sveen ligger ved Reppekrysset. Fire gårdsbruk grenser til E6. Gårdene Govassmark, Støre, Være og Gjervan har alle jord- og skogbruksområder på begge sider av E6. Det er to driftsunderganger og ei driftsbru som krysset E6. NCC har industriarealer for asfaltproduksjon ved Væretunnelen. Trafikkforhold Vegstandard Eksisterende E6 fram til Stjørdal ble på strekningen E6 Ranheim Værnes bygd i perioden 1988 til På strekningen i Trondheim er det tre kjørefelter med midtrekkverk for strekningen i dagen. Fartsgrense er 90 km/t og 80 km/t i Væretunnelen. E6 fra Trondheim avslutter strekningen med firefeltsveg ved Reppekrysset. 13

15 Nordgående påkjøringsrampe til E6 fra krysset er tidligere regulert, men ikke bygd. Reppekrysset inngår i et større kryssområde mellom Vikselvsvegen og Kockhaugsvegen ved Vikelvsfaret. Kollektivholdeplasser er plassert ved nordsiden av krysset. Det er to bussholdeplasser ved kryssets rundkjøring i retning Homlehaugen. Gang- og sykkeltilbud finnes i selve kryssområdet. Mellom krysset og boligområdet på Reppe er det på strekningen utvidet vegskulder. Fra avkjøringen til Reppesvegen og opp mot Markaplassen er det en fullverdig gang- og sykkelveg. Flyfotoet nedenfor viserbebyggelse ved Reppekrysset. Trafikkprognoser Trafikkmengden på strekningen var i 2014 ÅDT ved Væretunnelen. Trafikkprognosene for 2040 viser ÅDT i en situasjon med bompenger og i en fremtidig situasjon uten bompenger. Det er 15 % tunge kjøretøyer. Ved Fv 950, som er omkjøringsveg for vegstrekningen var trafikkmengden i 2014 på ÅDT Trafikkprognosene for 2040 med bompenger viser ÅDT Det er 10 % tunge kjøretøy. Trafikksikkerhet og pålitelighet På strekningen fra og med Reppekrysset fram til grense mot Malvik er det i tiårsperioden registrert 19 ulykker med tilsammen 34 lettere skadde personer.13 av ulykkene var påkjøring bakfra-ulykker. 14

16 Kartet nedenfor viser lokalisering av ulykkespunkter på strekningen. Ulykker i planområdet har størst hyppighet i den vestre tunnelåpningen i Væretunnelen. Av totalt 16 ulykker her var det 12 påkjøring bakfra-ulykker. Det er mange ulykker, men med lav skadegrad. I figuren nedenfor vises stengninger per år for alle tunnelene på strekningen E6 Ranheim Værnes. Væretunnelen har ca 50 døgn med stengninger hvert år, Stavsjøfjelltunnelen ca 40 og Helltunnelen ca 50. Vedlikeholdsarbeid i tunnelene var hovedårsak til stengningene. Landskap På strekningen fra Reppekrysset til Væretunnelen går E6 stort sett gjennom et jordbrukslandskap. Sammenhengende åkre, skogsområder og kryssende bekkedaler ligger inntil E6. Alle bekkene er lagt i rør under E6. 15

17 Terrenget heller gjennomgående mot Trondheimsfjorden i nord. E6 ligger inntil åsområdene ved Være. Mot sør er terrenget preget av at skog, bergskjæringer, myrer og dyrkamark ligger i skråning mot vegen. På skissen nedenfor er dominerende landskapstrekk i området rundt E6 vist med rød streker for terrengprofiler, blå for vassdrag og gul strek for E6. Kartet viser hvordan E6 (vist med gul strek) ligger inntil markante åsrygger (røde streker). Kryssende vassdrag med tilhørende kantvegetasjon gir oppdeling av sammenhengende dyrkamark. Dagens E6 er lite eksponert og synlig fra lang sikt da vegen følger landskapets langsgående linjer. Reiseopplevelse Terrengets veksling mellom de dominerende endemorenene og åsene, det bølgende åpne jordbrukslandskapet og skogpartier gir stor variasjon i reiseopplevelsen. Landskapsrommet fremstår som frodig og åpent med god utsikt til Trondheimsfjorden. Høye åser i sør skaper skygge på vegen store deler av dagen. Boligbebyggelsen ved Reppekrysset, gårdstunene og produksjonsarealet til NCC er ved siden av Væretunnelen landemerker for reisende på strekningen. For reiseopplevelsen er dagens tunneler og tunnelportaler en utfordring. Tiltak for bedre kjøreopplevelse er to løps tunneler. Utsikt til fjord, natur- og kulturlandskap er positive elementer som ønskes opprettholdt. 16

18 Væretunnelen har, som de andre tunnene på strekningen møtende trafikk og et trangt tverrsnitt Foto av Statens vegvesen. Nærmiljø og friluftsliv For nærmiljø er det trafikksikkerhet og støy fra E6 som er sentrale forhold. Boligområdene ved Reppekrysset har adkomst til bussholdeplasser i Repekrysset via gang- og sykkelveger. Fra blokkområdet i Reppesvegen er det adkomst til kryssområdet via sti. Langs Vikelvsvegen er det fra overgangsbrua i krysse til Reppevegen gang- og sykkeladkomst via utvidet vegskulder. Videre sørover Vikelvsvegen er det separat gang- og sykkelveg krysset gang- og sykkelveg til Vikåsen og Jonsvannsvegen. Barn og unges oppvekstmiljø er vurdert ved blokkbebyggelsen på Sveen. I skråningen mot E6 er det en skråning som beboerne benytter som akebakke. Det er ikke registrert ulykker mellom barn og trafikanter. Akebakken er imidlertid vurdert som et risikoaspekt der gjerde er foreslått tiltak. Trafikkomlegging på E6 påvirker nærmiljøene langs omkjøringsvegen Fv 950 ved perioder med økt trafikk. For Trondheim kommune er det boligbebyggelsen ved Væretrøa som i størst grad blir påvirket av omkjøringstrafikk. Forhold som trafikkflyt, fremkommelighet og trafikksikkerhet ved omkjøringsvegene til E6 er vurdert i Konsekvensutredning og i risikovurderinger av trafikkforhold. Barnetråkkregistrering er gjennomført for barneskoler i Malvik kommune. Resultatene omfatter ikke Væretrøa. Friluftsområdet Hattkaillåsen har adkomst fra driftsveg ved Gjærvan. Det er en liten utfartsparkering sør for NCC-s produksjonsanlegg. 17

19 Naturmiljø Det foreligger ingen områder vernet etter Naturmangfoldloven innenfor influensområdet til delstrekningen. Det er heller ingen kjente områder som har vært vurdert eller vurderes vernet. Vilttrekk krysser E6 over Væretunnelen. Både elg, hjort og rådyr forekommer langs vegstrekningen. Det er i første rekke rådyr og elg som har høyest tetthet og som blir påkjørt på dagens E6. Ut i fra påkjørselsstatistikk i hjorteviltregisteret, opplysninger fra SVV, Trondheim og Malvik kommune og befaringer i 2014, er det avgrenset flere vilttrekk langs eksisterende E6. Området omkring Ranheim/Være et kartlagt som beiteområde for rådyr. I dette området forekommer krysning spredt over en lengre strekning mellom Reppekrysset i vest og frem mot Væretunnelen i øst. Langs dagens E6 er det underganger som kan ha en viss funksjon for rådyr. Av mer markerte trekk i dette området er det en del rådyr som forflytter seg langs lisiden over den vestre åpningen av Væretunnelen. Området Reppe Være Revset er karakterisert som et jaktområde for flaggermus, med stor aktivitet av omkring et lite skogområde rett nord for eksisterende driftsovergang ved Reppe Støre. Naturområder med lokal verdi ligger inntil E6 på begge sider. Konsekvensutredning omfatter rapport med nærmere vurdering av naturlokaliteter, vedlagt planhefte 3. Kartet nedenfor viser plassering av naturområdene ved planområdet: Kartet beskriver naturlokaliteter. Asplan Viak har i 2014 og 2015 gjennomført feltregisteringer av planområdet. 18

20 Tabellen beskriver naturområder med verdi ved planområdet: Nr på Beskrivelse av naturlokalitet kart 1 Vikelva. Berøres ikke av planforslaget. 2 Reppesbekken ved Fv 950. Berøres ikke av planforslaget 3 Reppesbekken ved Govassmark. Bekken er lagt i kulvert under E6.På nordsiden av E6,- nedstrøms går bekken i en ravine som er delvis intakt og avgrenset som egen naturtypelokalitet. Sør for E6 er området langs bekken påvirket av inngrep fra etableringen av E6. terrenget har fortsatt intakte deler med utrasinger av leire og eldre lauvblandingsskog. Vannføringen i bekken er liten. Økologisk tilstand er påvirket av landbruksaktivitet og kryssende veg og bebyggelse ved Fv 950 Trondheimsfjorden. Det er usikkert om det er fisk i bekken. Naturtypelokalitet med verdi C. 4 Være sør for E6. Lite område med gammel lauvskog /lauvblandingsskog sør for E6. Naturtypelokalitet med verdi C. 5 Være vestre. Gammel lauvskog nord for E6. Området er variert og av de største gjenværende arealene med eldre lauvblandingsskog i området. Naturtypelokalitet med verdi C. 6 Revset Vestre. Gammel lauvblandingsskog i kulturlandskapet. Skogen har funksjon for flaggermus og spurvefugl. Eldre trær kan ha funksjon for insekter. Naturtypelokalitet med verdi C 7 Værebekken. Viktig bekkedrag. Potensiale som sjøørretbekk, men en del påvirket av bekkelukking og landbruk, og dette begrenser verdien. Strekning med relativt intakt bekkeløp og kantvegetasjon kartlagt som naturtypelokalitet med verdi C. 8 Væretunnelen sør, bergskjæring ved NCC-s produksjonslokaler. Gammel barskog. Flersjiktet eldre granskog, nord- og vestvendt beliggenhet. Eksposisjon og utstrømming av grunnvann skaper fuktige forhold i deler av lokaliteten. Svært mye gammelgranlav, men sjeldnere følgearter ser ut til å mangle. Naturtypelokalitet med verdi C. 9 Revset øst for Væretunnelen. Gammel barskog. Lite område med flersjiktet grandominert skog som skiller seg fra omkringliggende og mer hogstpåvirket skog. Forekomst av enkelte noe mer krevende lav og vedlevende sopp. Potensiale for ytterligere artsfunn. Naturtypelokalitet med verdi C Hattkaillåsen. Lokaliteter med rikmyr på åsen over Væretunnelen. Lokal verdi C Kulturmiljø og kulturminner Arkeologisk undersøkelse ble i 2014 gjennomført for de deler av strekningen som Sør Trøndelag fylkeskommune har definert som potensiale for kulturminner. Det ble ikke gjort funn av kulturminner under undersøkelsen. 19

21 E6 ligger i ytterkant av et kulturhistorisk område der hovedbrukene Ranheim og Være har vært viktige elementer. Sør for E6 er det registrert flere spor fra tidlig bosetting, også nyere løsfunn ved Ranheim gård. Kartet nedenfor viser det kulturhistoriske viktige området. Arkeologiske kulturminner ved Ranheim og Være gård. Kartet er utarbeidet av Asplan Viak i Landbruk På hoveddelen av strekningen er det dyrkamark og skog som grenser inn til E6. Det er to driftsunderganger og ei driftsbru som krysser E6 på strekningen fra Reppeskrysset til Væretunnelen. Landbruksområdene i sør er del av produksjonsarealet til gårdene i nord. Jordressursene i plan- og influensområdet er gjennomgående av høy kvalitet. Klima og jordsmonn gjør forholdene godt egnet til matproduksjon. Mye av dyrkamarka brukes til matkorn, særlig hvete. Jordbruket i området har god arrondering med robuste drivbare enheter. Klima og jordsmonn gjør forholdene meget godt egnet til matproduksjon. Skogressursene i plan- og influensområdet er også av høy kvalitet. Skogbruket i området er en del av inntektsgrunnlaget for de samme gårdsbrukene som driver jordbruk. Landbruksarealene som ligger i nordhellinga mellom E6 og Fv 950 og Trondheimsfjorden har høy kvalitet. 20

22 Grunnforhold, geologi og hydrologi Forurenset grunn Planområdet er undersøkt for forurenset grunn. Miljøkartleggingen har vist antatt fordeling av jordmasser langs E6 i forhold til tilstandsklassene 1 til 4. Masser utenfor tunnelmunningen er stedvis forurenset av sink i tilstandsklasse-2 og olje tilsvarende klasse-2, 3 og 4 (1 prøve). Disse massene skal håndteres som beskrevet for lett forurensede masser internt i tiltaksområdet, alternativt tas ut av området og leveres godkjent mottak. Undersøkt matjord langs eksisterende E6 tilfredsstiller foreslåtte krav til matjord mht. miljøgifter. Det er enkelte funn av olje (alifater) som overstiger norm for ren jord 0,6-3 meter fra vegkant, men innholdet er likevel så lavt at det er innenfor grensen vi foreslår for flyttet matjord. Miljøkartlegging av hele planstrekningen fra E6 Reppekrysset til Værneskrysset er gjennomført. Kartlegginger beskriver spredning av forurensning fra E6 og aktuelle tilstandsklasser for masser langs E6 på planstrekningen. Foto av Asplan Viak Geoteknikk Kunnskapsgrunnlaget om grunnforholdene i området er godt. Det foreligger grunnundersøkelser og geotekniske rapporter fra prosjektering og bygging av eksisterende E6 på 80- og 90-tallet. Det foreligger en kvikkleiresone på Reppe (399 Ranheim). I forbindelse med reguleringsplanarbeidet ble det i 2014 utført geotekniske undersøkelser av planområdet. Geoteknisk datarapport for planprosjektet beskriver grunnlaget for geoteknisk prosjektering samt områdevurdering av kvikkleiresoner på strekningen. Reinertsen AS har gjennomført arbeidet. 21

23 Geologi Fareområder for skred og steinsprang er vurdert for dagsonene av E6- anlegget. Bergskjæringer ligger ved E6 ved Være, her det forholdsvis nylig er bygd en større natursteinsmur, ved Revset driftsveg og ved Væretunnelens portalsområder. Det er ikke observert svakhetssoner i bergskjæringene under kartlegginger gjennomført som del av reguleringsplanarbeidet. Hydrologi Vannkulverter på strekningen er vurdert å ha kapasitet til 200 årsflom samt økt nedbørsintensitet. Vann og avløp Ledningskart for vann og avløp på strekningen viser at det ved Reppekrysset ligger kommunale VA ledninger og fordrøyningsanlegg innenfor planområdet. Eksisterende VAledninger langs E6 like øst for Reppekrysset må omlegges. Ledningskart er vist i planhefte 4,- Miljø, ROS og Risiko. Private vann- og avløpsanlegg og energibrønner er ikke registrert gjennom reguleringsplanprosessen. Dette gjelder også inntak i bekker/elver og gravde brønner. Støy- og luftforurensning Støyberegninger for 2014 viser at boligbebyggelse inntil E6 på hele strekningen fra Reppe til Væretunnelen er støyutsatt. Blokkbebyggelse i Reppevegen ligger i rød støysone. Bebyggelsen er forholdvis nylig oppført og det skal, i henhold til gjeldende reguleringsplan for blokkene, være gjennomført støytiltak ved uteområder og fasade. Gul støysone har en stor utbredelse ved landbruksarealene ved Reppe og Være nord for E6. Støykart for eksisterende situasjon i 2014 utarbeidet av Reinertesen AS. NILU, Norsk institutt for luftforskning, har beregnet luftforurensning langs E6. Luftkvalitetssoner er definert i henhold til retningslinje T Beregningen viser at 22

24 blokkene på Sveen (Reppevegen 2-8) ligger innenfor gul sone for luftforurensning. Alle boliger utsatt for luftforurensning er samtidig støyutsatt. Støyskjermingstiltak antas å ha en viss reduserende effekt også på svevestøv. Beregningene er utført med trafikkprognoser for Det er utført beregning av utslipp og spredning av svevestøv og nitrøse gasser på bakgrunn av prognoser for trafikkmengde på vegsystemet. På strekningen er svevestøv (PM10) vurdert som et større problem enn nitrogendioksid. 23

25 Planlagte vegtiltak Veg E6 Normalprofilet for E6 Ranheim-Værnes anlegges med bredde 21,5 meter. Inn mot tunneler vil profilet utvides til ca. 30 meter. Pga. krav om rensing av overvann fra veien, er det i profilet lagt inn nødvendige soner for overvannshåndtering. Vann fra veien skal skilles fra terrengvann. Det skal være fysisk midtdeler for hele strekningen. Det skal anlegges nødåpninger i henhold til forskriftene. Bredden på midtdeler vil variere bl.a. på grunn av veksling mellom dagsoner og tunnel. Vegstandarden som er valgt for vegstrekningen er tilpasset det regionale ønsket om å utvide dagens E6 fremfor omlegging i nye traseer. Dette innebærer at Vegdirektoratet har godkjent en egen vegstandard for strekningen E6 Ranheim Værnes. Det er stor trafikk på strekningen og et høyt fokus på pålitelig trafikk mellom Trondheim Stjørdal og flyplass. Av det vi kjenner til er dette eneste veg i landet som bygger ny sammenhengende firefeltsveg E6 tilpasset fartsgrense 90 km/t. Dersom ny E6 skulle vært dimensjonert for fartsgrense 100 km/t ville dette krevd nye traseer der det i dag er mange svinger på E6. 24

26 Vegens tverrprofil er ovenfor vist for strekningen Være, her det planlegges en bergskjæring. For hele strekningen E6 Reppekrysset til Værneskrysset planlegges åpent rekkverk og belysning på begge sider av E6. Utklippet er tatt fra digital 3D- modell for vegprosjektet. Tunnel Det skal bygges nytt tunnelløp for Væretunnelen. Eksisterende tunnelløp skal rehabiliteres. Tunnelenes lengder er ca 1680 meter når nytt portalbygg er inkludert. I henhold til håndbok N500 Vegtunneler prosjekteres tunnelene etter tunnelklasse E på bakgrunn av trafikkmengde. Det er valgt å bruke tunnelprofil T10,5 for nytt tunnelløp. Havarinisjer er plassert per 500 meter i tunnelen. Det planlegges med tunnelprofil T13,5 i havarinisjene. Det legges til rette for rømning via 15 gangbare tverrforbindelser. Disse plasseres med ca 250 m avstand. Eksisterende tunneler rehabiliteres slik at standardkravene for T 9.5 imøtekommes. Tunnelene omsluttes av en sikringssone på 15 meter til sidene, over og under tunnelløpet. 25

27 Tunnelprofil I henhold til håndbok N500 Vegtunneler prosjekteres tunnelene etter tunnelklasse E på bakgrunn av trafikkmengde. Det er valgt å bruke tunnelprofil T10,5 for nytt tunnelløp og tunnelprofil T9,5 på dagens tunnel. Det planlegges med tunnelprofil T13,5 i havarinisjene. Figuren nedenfor viser normalprofil for tunnel. Figur 1 Normalprofil tunnel. T10,5 (vist oppmerking med toveistrafikk) I tilknytning til havarinisjene etableres det nisje med kiosk for nødstasjon. Mellom havarinisjene etableres nødstasjoner i skap. Det legges til rette for rømning via 7 gangbare tverrforbindelser. Disse plasseres med ca 250 m avstand, men fra portaler til første tverrforbindelse er hhv 165 og 170 m. I anleggsperioden for rehabilitering av eksisterende tunneler vil det være toveis trafikk i nytt tunnelløp. Reguleringsplanen tar ikke stilling til om tunnelene skal ha toveistrafikk ved fremtidige situasjoner i driftsperioden av vegen der ett av tunnelløpene er stengt for trafikk grunnet uhell, vedlikehold og eller andre forhold. Planlagt vegløsning med tilhørende belysning og skilting har stort nok areal til at omdirigering mellom tunnelene kan gjennomføres. Tunnelportaler Det skal etableres doble tunnelportalene som i likhet med fjelltunnelen utformes med buet tverrsnitt. Portalen støpes i betong og trekkes ut med en naturlig skråning med helling 1:1,5-1:2 og skal reetableres med løsmasser og vegetasjon som dekker inngrepet i fjellet. Portalområdet får med dette tiltaket et lignende utrykk som det opprinnelige terrenget og landskapet. 26

28 Ny portal for Væretunnelens begge løp skal sås til med gress slik at portalen tilpasses landskapet rundt. Driftsveg over tunnelportalen skal opprettholdes. Fremst i bildet vises driftsundergangen ved Refset, her E6 legges på to adskilte bruer slik at driftsundergangen kan legges på terreng. Bredden på undergangen er 40 meter. Utklippet er tatt fra digital 3Dmodell for vegprosjektet. Kryssområder Reppekrysset Reppekrysset skal suppleres med ny påkjøringsrampe i østgående retning. Påkjøringsrampen ble regulert da E6 ble bygd for ca 25 år siden. Rampen foreslås med lengde og utforming tilpasset planlagt vegutvidelse. Ruterkryss er valgt som krysstype for alle kryss på strekningen E6 Reppe Værnes. Dette for å oppnå lik vegutforming med ensartet kjøremønster. Kryssene er dimensjonert for fremtidig utvikling og trafikkøkning på lokalvegnettet inn til E6. Gang-/sykkelveg krysser E6 i egen trase på Vikelvbrua. Fra krysset til Reppevegen mangler det egen gang- og sykkelveg langs Vikelvsvegen. Rekkefølgebestemmelser sikrer at vegprosjektet skal opparbeide den manglende gang- og sykkelvegen fra kryssområdet. Vikelvbrua som går over E6 i krysset skal opprettholdes. Trafikksikkerhetstiltak som bedre oppmerking, fotgjengerovergang til bussholdeplass og belysning skal gjennomføres. 27

29 Figur 2 Bilde fra VR-modell, Reppe og Vikelvvegen bru med ny rampe og støttemur på ca. 350 m med ca. 5 m høyde på oversiden av rampen Påkjøringsrampe fra Reppekrysset til E6 forutsetter bygging av en større mur fra krysset og forbi blokkbebyggelsen på Sveen. Muren vil bli ca. 5 meter høy og skal sikres med fallgjerder. Innenfor arealet til påkjøringsramper ligger det kommunale VA- ledninger og et privat fordrøyningsbasseng. Infrastrukturen forutsettes flyttet før anleggsarbeidet med krysset starter opp. Lokale veger Eksisterende Govassmark driftsundergang rives og erstattes av ny undergang sammen sted. Bredde 4 meter og høyde 4,6 meter. Driftsveg legges utenom gårdstun. Støre driftsvegbru og Gjærvan undergang skal rives og erstattes med en ny undergang ved Revset. Undergangen skal benyttes til adkomst for landbrukseiendommer, NCC sitt produksjonsanlegg og til utfartsparkering til Hattkaillåsen. Støre driftsbru fjernes Ny skogsbilveg for tømmer 28

30 Vegen skal oppføres i henhold til skogbilvegklasse 3. Ved Refset undergang legges E6 som to parallelle bruer for hver av kjøreretningene med en meters lysspalte mellom. Lende på brua er 40 meter og fri høyde er 4,9 meter. Kollektivholdeplasser Dagens bussholdeplass i Reppekrysset skal få bedre adkomst. Dette jamfør egne rekkefølgebestemmelser om trafikksikkerhetstiltak i krysset. Reguleringsplanen legger til rette for at det på hele strekningen E6 fra Reppekrysset til Værneskrysset skal legges til rette for nye kollektivholdeplasser. Dette ved at innfartsparkeringer utvides og at det etableres kollektivknutepunkt ved Svebergkrysset og ny holdeplass ved Værneskrysset. Alle bussholdeplasser skal ha tilstrekkelig areal til at holdeplassene kan oppføres med superbussstandard. Universell utforming E6 skal bygges i tråd med gjeldende retningslinjer i Statens vegvesens håndbok V129 Universell utforming av veger og gater. Så langt det er mulig tilstrebes det å oppnå krav gitt for universell utforming på gang- og sykkelveger, ved bussholdeplasser, parkeringsplasser og i forbindelse med rømningsveger i tunneler. Ved tilknytning til eksisterende anlegg vil en ikke kunne utvide anlegget for å oppnå universell utforming på eksisterende anlegg. På E6 skal universell utforming blant annet løses ved at kjørevegen er tydelig merket og belyst. For både bilister, næringstrafikanter og passasjerer skal det være enkelt å finne fram uansett tid på døgnet, årstid og ved ulike værforhold. Spesielt i tunnelene vil ensretting av trafikken, belysning og mindre dugg være sentrale tiltak for å oppnå universell utforming. Bildet ovenfor tatt av Statens vegvesen, viser dagens situasjon med møtende trafikk i en av tunnelene på strekningen. 29

31 Vegens sideterreng Bergskjæringer Antall høye skjæringer øker som følge av ensidig utvidelse på landsiden av dagens E6. Det er i planen avsatt areal til terrengbearbeiding og utforming av fellskjæringene samt overganger til inntilliggende terreng. Detaljert utforming av fjelskjæringene blir gjort i byggeplan og anleggsfasen. Bergskjæringer Lengde Høyde Sikringstiltak Være ved mur Paller i terreng. Sikring med bolter og nett. Revset driftsveg 40 5 Væretunnelens Forskjæring tunnel portalsområde Forskjæring tunnel Tabellen viser utforming av bergskjæringer. I rasutsatte områder utvides vegprofilet til å inkludere nødvendig sikringsareal, ca 40m. I områder med fjellskjæring og fylling er sikkerhetsareal for fanggrøfter ved bergskjæringer, terrengpaller i skjæring og jordfyllinger inkludert. Landskap Det er utarbeidet formingsveileder for vegprosjektet E6 Ranheim Værnes (planhefte 2). Veganleggene på strekningen vil inngå som en integrert del av E6 gjennom Trøndelag og hovedveinettet gjennom Europa. For E6 med kryss og tunneler er det strenge føringer for utforming. E6 med kryss og sideterreng vil få lik utforming på strekningen fra Reppe til Værneskrysset. Vegen er tilpasset omgivelsene ved at vegskråninger mot dyrkamark har fått en slak utforming. Bruer og murer har samme formuttrykk som nye veganlegg i Trondheim øst. 30

32 Det legges inn vegetasjonsskjerm i reguleringsplankartet for Være. Området er registrert som en viktig ås-profil i Trondheim. Alle vassdrag er og naturområder er regulert med hensynssone for å sikre at eksisterende vegetasjon ivaretas. Midlertidige anleggsområder er regulert for større arealer enn nødvendig for å sikre god tilpassing til omgivelsene. Antall høye skjæringer øker som følge av ensidig utvidelse på landsiden av dagens E6. Det er i planen avsatt areal til terrengbearbeiding og utforming av fellskjæringene samt overganger til inntilliggende terreng. Detaljert utforming av fjelskjæringene blir gjort i byggeplan og anleggsfasen. Planlagte miljøtiltak Rensedammer Innenfor regulert vegareal er det avsatt areal til grøfter og rensedammer for å håndtere forurensning fra E6. Rensebassengene har en størrelse på ca 200 til 500 m 2 og foreslås plassert på lavpunkt i terreng. Overvann fra vegstrekningen skal samles opp i tette grøfter og ledes til åpne rensedammer før utslipp til nedstrøms resipient. Vaskevann fra tunnel samles opp og føres til egne rensedammer. Det er foreslått åpne rensedammer for vegvann som består av et fordrøyningsbasseng med sedimenteringskammer. For tunnelvaskevann foreslås lukkede anlegg. For å få optimal renseeffekt gjennom dammen, foretrekkes lange og smale dammer, med innløp i ene enden og utløp i andre enden. For å hindre uønsket adgang for mennesker og dyr skal anleggene gjerdes inn. Figuren nedenfor viser prinsipper for utforming av en rensedam. Rensedam i Reppekrysset. Dammens funksjon er å rense forurenset vegvann på strekningen Vikelvsbrua i Reppekrysset til Væretunnelen før vannet føres inn på kommunalt ledningsnett. Anlegget skal oppføres med fordrøyningsbasseng. R Rensedammen skal gjerdes inn og adkomst for drift og vedlikehold er fra krysset. Rensedammen vil få en sekundær funksjon som formgivende element i 31

33 parkanlegget i Reppekrysset. U dammens kantsoner vil det plantes vekster som i norsk flora naturlig hører til i dammer og tjern. Rensedam ved Væretunnelen: Dammen skal rense forurenset vaskevann fra Væretunnelen. Anlegget planlegges som et lukket anlegg. Adkomst er teknisk veganlegg ved tunnelportalen. Støyskjerming For å tilfredsstille anbefalingene i støyretningslinja (T-1442/2012) vil det være behov for støytiltak langs ny E6 og lokalt ved boliger på strekningen. I Trondheim er det 65 boliger som skal vurderes for støytiltak i byggeplanarbeidet for vegtiltaket. Ved Reppekrysset vil deler av boligbebyggelsen ved Reppevegen- Fykenborg, Humlehaugen og Ranheim vestre komme innenfor gul støysone. Bebyggelse som etter støyberegninger med fremtidig trafikkmengde har krav på støyskjerming fra vegprosjektet er markert med grønn farge på støysonekart for Støykartet er vist i planhefte 4. Nyere bebyggelse som gjennom vedtatt reguleringsplan og eller byggesak allerede skal ha oppført støyskjerming, vil ikke vurderes nærmere for støytiltak fra E6 i byggeplanarbeidet. Dette gjelder blant blokkbebyggelsen på Sveen her det var krav om støytiltak da bebyggelsen ble oppført. Støyrapport viser endringer i støynivå fra dagens situasjon i 2014 og beregnet situasjon med trafikk i For støyutsatte boliger er det gjennomført beregning av støy langs fasader i to og fire meters høyde. Naturmiljø Det er gjort utredninger av biologisk mangfold i samsvar med Naturmangfoldslovens På bakgrunn av gjennomførte kartlegginger og utredninger, anses tiltaket ikke ødelegge eller forringe nasjonalteller regionalt viktige naturområder. 8 (kunnskapsgrunnlaget) Det foreligger god og oppdatert dokumentasjon av naturtypelokaliteter og arter og naturtyper i planområdet. Kunnskapsgrunnlaget for videre planlegging og prosjektering vurderes som godt. Planområdet er befart i felt av person med fagkunnskap og det er gjort en vurdering av planområdets naturverdier herunder om det kvalifiserer å være naturtypelokalitet (DN håndbok /2006) eller viltområde (DN-håndbok ). Karplanter og til dels moser og lav er kartlagt og områdets potensial for annet biologisk mangfold er vurdert gjennom metoden for naturtypekartlegging. Konsekvenser av inngrep i vassdrag er vurdert særskilt. 32

34 9 (føre-var-prinsippet) Siden kunnskapsgrunnlaget er godt er konsekvensene av tiltaket i forhold til naturmangfoldet godt kjent. Føre-var-prinsippet kommer dermed i mindre grad til anvendelse. 10 (økosystemtilnærming og samlet belastning) En C-lokalitet blir berørt av anleggsarbeidet. Dette er Reppesbekkens skogområde ved Govassmark undergang. Her foreslås et massedeponi i nærhet av lokalitet. Det er ingen A og B-lokaliteter som blir berørt av tiltaket. Sammenhengende viltgjerder vil føre til færre viltpassasjer over E6. Over Væretunnelen og ved Refset undergang vil det ligge til rette for viltkryssinger. Vegrekkverk oppføres med åpent maskenett slik at mindre pattedyr som mus, rev med videre kan krysse igjennom. 11 (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Tiltakshaver har kostnaden ved å iverksette de nødvendig tiltak for å forhindre forurensning av bekker og vannmiljø og marint miljø i anleggs- og driftsfasen. Reguleringsbestemmelsene har krav til avbøtende tiltak ved anleggsarbeider som berører vassdrag. 12. (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder). I reguleringsbestemmelsene er det foreslått en rekke avbøtende tiltak som skal bidra til minst mulig skade på berørte naturområder og er også ansvarlig for gjennomføringen av disse. Naturmiljø i vassdrag har for hele planprosjektet E6 Ranheim Værnes et høyt fokus. I Miljøtiltak skal som en del av veganlegget gjennomføres ved vassdrag i Malvik og Stjørtdal kommune. Reppebekken og Værebekken går i kulvert under E6. Ved Refset undergang skal E6 legges på to lengre bruer slik at det oppnås areal til driftsveg med et tilhørende grøntdrag under bruene. Brulengden for kjørebanene på E6 er økt fra minimumskravet på 24 meter til 40 meter for å oppnå dette. Langs skogsbilvegen under E6 har vegprosjektet gjennom tiltaket lagt til rette for at grøntdraget kan få funksjon som viltpassasje. Bredden på undergangen muliggjør åpning av Værebekken i fremtiden dersom grunneiere eller kommunen ønsker det. Skissen på siden viser fremtidig situasjon der Værebekken er åpnet. 33

35 Illustrasjon av vegløsning ved E6 på Refset. E6 legges på to bruer med lysspalte igjennom. Areal til skogsbilveg med grøntdrag. Værebekken, ligger i rør under E6. Trondheim kommune har fremmet innspill om bekkeåpning. Vegplanen legger til rette for at dette kan gjennomføres på senere tidspunkt enn vegutvidelsen. Illustrasjon av Statens vegvesen. Anleggsgjennomføring Utbyggingsstrategi KU-rapport Konsekvenser i anleggsfasen (Asplan Viak 2015) anbefaler en samtidig utbygging på hele vegstrekningen E6 Ranheim Værnes, med en samlet byggeperiode på 4-5 år. Konsekvensutredningen er presentert i planhefte 3. Anleggsarbeid for hver av tunnelene antas å ta mellom ett år til 18 måneder. Samordning av tunneldriving og rehabilitering tunneler med utbygging av vegstrekningen mellom tunnelene har fordeler. Redusert belastninger for trafikk på strekningen og transport i regionen, kortere tidsperiode med miljøbelastning for berørte beboere og et sammenhengende anleggsområde der opp-logistikk knytttet til etablering og avvikling av rigg- og anleggsområder begrenses er positivt for hele samfunnet rundt veganlegget. Prosjektet har som mål at E6-trafikken i anleggsperioden skal gå mest mulig kontinuerlig gjennom anleggsområdet og ikke legges om til lokalvegnettet. Anleggsdriften skal gjennomføres med et minimum av omkjøring langs FV950. Det kan forventes at dagens praksis med nattestenging av tunnelene videreføres i anleggsperioden. Anleggsarbeidet kan føre til lange køer i noen perioder når E6-trafikken må stå i ro. Det foreligger derfor en reell risiko for trafikklekkasje til lokalvegnettet 34

36 Bildet viser en omkjøringssituasjon ved stengt Væretunnel med kø fra Rotvollkrysset. Foto: SVV2014 Omkjøringsvegene til E6 vil under hele anleggsperioden får ekstra trafikk. Det er vurdert at trafikkøkning vil skyldes mer kollektivtrafikk som følge av ruteomlegginger, flere jobb- og fritidsreiser til og fra Trondheim på sykkel, omkjøringsrute for utrykningskjøretøy og næringstrafikk. Lekkasje fra E6 trafikken vil ikke kunne unngås. Interimsveger skal etableres innenfor anleggsbeltet langs E6. Det er satt av tilstrekkelig areal til at midlertidige rundkjøringer kan etableres ved tunnelområder, kryss og større riggområder. Midlertidige anleggsområder Anleggsbelte er lagt ca. 20 meter utenfor annen veggrunn. kryssområder, ved konstruksjoner og i områder der det er registrert fareområder for skred. All grunn som er regulert til vegformål er tilgjengelig for anleggsdrift. Det vil si at det innenfor veggrunn til E6 og anleggsområder tillates anleggsvirksomhet inkludert midlertidige vegomlegginger, håndtering av stedlige masser, kortvarig lager av utstyr og maskiner med videre. 35

37 Ivaretakelse av matjord i anleggsperioden Matjordlaget fra arealer der dyrkamark tas til vegareal skal i størst mulig grad tas vare på og nyttes andre steder. Der dyrkamark tas midlertidig i bruk i anleggsfasen skal matjordlaget legges til side og oppbevares særskilt i ranker. Jordstruktur og kvaliteter ved jordmassene skal søkes bevart ved få perioder med flytting og mellomlagring av matjord. Midlertidige anleggsveger og midlertidige anleggsoperasjoner som tilfører vekt i terrenget skal søkes lagt på arealer med liten risiko for jordpakking. Dreneringssystemene på jorder som eventuelt tas i bruk som riggområder og massedeponiområder skal repareres om de skades. For tilliggende jordbruksarealer skal dreneringssystemene i størst mulig grad sikres. Riggområder Riggområder foreslås ved følgende områder merket med bokstaven R på plankartet samt massedeponier. Alle massedeponier planlegges først benyttet til rigg og senere til deponering av overskuddsmasse med sikte på bakkeplanering arrondering for landbruksareal. Reppekrysset (R1): Skal betjene ny rampe, rensebasseng og tilpasninger i kryssområdet samt arbeid i vegens sideterreng på nordsiden av E6. Området ligger delvis på dyrkamark inntil E6 og på trafikkområder. Trafikksikkerhet i anleggsperioden er bakgrunn for at deler av riggområdet er langt på landbruksareal. Være (R2): Skal betjene nytt løp på Væretunnelen, utvidelse av E6 i sør med blant annet større bergskjæring ved Være, og ny skogsbilveg. Refset/ Væretunnelen (R3): Skal betjene rehabilitering av Væretunnelen, portalsområder, rensedam, E6- bruene på Refset med tilhørende omlegging av skogsbilveg. Deponering av overskuddsmasser På hele anleggstrekningen E6 Ranheim Værnes er det ca 1,5 mill m 3 tilgjengelig for utkjøring og deponering utenom veganlegget. Masseoverskuddet for reguleringsplanstrekningen i Trondheim er ca m 3. Jordmassene som tas ut av anlegget i Trondheim kan stort sett benyttes til samfunnsnyttige formål i nærhet av E6, her to grunneiere er mottakere av masse. Væretunnelen vil utgjøre ca m 3 med fjellmasser. Steinmassene fra tunnelen planlegges stort sett brukt i det nye veganlegget, her vegunderbygging og støyskjermer er aktuelle bruksområder. Det er gjennomført en interessentanalyse for mottakere av overskuddsmasse fra veganlegget E6 Ranheim Værnes. I Trondheim er det fire grunneiere og kommunes som har meldt 36

38 interesse for mottak av masser. Trondheim kommune er en av flere aktører som vurderes for mottak av masser fra Helltunnelen. Dette i forbindelse med prosjektet Munkholmen laguna. Strategi for massehåndtering legger til rette for en samfunnsnyttig håndtering av massene jamfør punktene nedenfor: Benytte mest mulig av overskuddsmassene i veganlegget med sideterreng. Erstatte dyrket mark med nye eller bedre landbruksarealer ved utfylling av mindre produktive jordbruksarealer slik at det kan gjennomføres planering og tilbakeføring til fulldyrka mark. Kjøre ut fjellmasser til bruk i andre samferdselstiltak Massedeponi Govassmark (M1) Massedeponiet har en størrelse på ca 10 daa og er plassert på et skogområde ved dagens landbruksundergang. Området utgjør nedre del av dalsøkk som går fra Steinhaugen på Reppe til Reppesbekkens utløp ved Ranheim. Området grenser til boligområdet på Sveen. Avstanden til ravinedal med regionale naturverdier ved Reppesbekken, som er lagt i rør, er ca 150 meter. Planlagt bakkeplanering vil legge til rette for landbruksdrift av arealet. Figuren nedenfor viser fremtidig terreng etter tiltak. Massedeponi Være (M2): Massedeponiet har en størrelse på ca 30 daa og er plassert på et skogområde ved dyrkamark på Væreplatået. I forkant av massedeponiet reguleres en vegetasjonsskjerm. Bakkeplanering i området er vurdert å kunne jevne ut dagens skrånende terreng og en god arrondering mot tilgrensende dyrkamark. Områdets potensialitet for fremtidig landbruksdrift er vurdert å øke etter tiltaket. Figuren nedenfor viser fremtidig terreng etter tiltak. 37

39 Terrengsnitt fra vegprofil 2200, plankart side 2. Området reguleres til kjøreveg, annen veggrunn, vegetasjonsskjerm, massedeponi og landbruk. Bergskjæring sør for E6 terrasseres med paller. Miljøoppfølging i anleggsperioden Kontroll av tunnelarbeider Ved anleggsarbeid med Væretunnelen med tilhørende riggområder på Være og Refset vil det utføres regelmessige overvåkning og kontroller av miljøtema som støy og luftforurensning, forurensning i grunn, grunnvann over tunnelen med videre. Grenseverdiene for støybelastning i T-1442 skal overholdes for hoveddelen av anleggsfasen. Ved anleggsarbeider som forutsetter trafikkomlegging av all E6 trafikk (tunnelarbeider og høge skjæringer) vurderes døgnkontinuerlig arbeid for å korte ned tidsperiode med trafikkomlegging. Samlet miljøbelastning vil legges til grunn ved vurdering av miljøstrategier. Omkjøring av E6 trafikk gir store miljøulemper for beboere langs omkjøringsvegene. Eventuelle overskridelser av støyretningslinjer i anleggsperioden skal gjøres etter nærmere avtale med kommunelege. Retningslinjer for støvforurensning skal sees i sammenheng med retningslinje for støy i arealplanlegging da det er samspillseffekter som forsterker de helsemessige effektene. Aktuelle tiltak kan være hjulvask, rengjøring av veger og tildekking av masser. Grunneiere med bosted i nærhet av tunnelrigg kan forvente tilbud om midlertidig bosted i deler av anleggsperioden. Oppfølging av miljøforhold Vegvesenet benytter en egen plan for Ytre miljø (YM plan) for oppfølging av miljøtema i byggeperioden. For planstrekningen i Trondheim er det ikke vurdert behov for et miljøoppfølgingsprogram med etterregistreringer av anlegget. Ambisjonene for ivaretakelse av ytre miljø i anleggsperioden er utarbeidet i eget vedleggsnotat merket YM- plan Vegprosjektet har fokus på før- og etterundersøkelser ved anleggsarbeid i og nær vassdrag og tiltak for å hindre forurensning i grunnen. 38

40 Redusert klimagassutslipp skal etterstrebes i anleggsperioden ved å redusere anleggstrafikk fra E6 anlegget til riggområder og til massemottak. Se eget kapittel i denne planbeskrivelsen og hele analysen, som er gjengitt i planhefte 4 (Miljø, ROS og Risiko). For alle tiltak som berører dyrkamark og vassdrag skal rene masser etter tilstandsklasse 1 benyttes. Eventuelle områder med ugras eller smitte skal håndteres særskilt. Uønskede fremmede arter skal fjernes eller bekjempes før anleggsarbeidet starter opp. For å unngå spredning spredning av arter fra en naturtype eller ett gårdsbruk til en annen stilles krav om sortering av masse. Innenfor midlertidig anleggsområder er det satt av areal for sortering av masse. Forurenset masse skal håndteres etter krav fra tiltaksplan for forurenset masse som skal godkjennes av kommunen før anleggsarbeidet starter opp. Det skal samtidig utarbeides en egen plan for massehåndtering. Før- og etterundersøkelser av tunnelvaskevann og prøvetaking av sigevann fra riggområder skal gjennomføres. Alternativer vurdert Væretunnelens tunnelrigg: For Væretunnelen er det vurdert at hovedriggen skal komme på Malviksida, der Bjørnstadjordet og Kvegårdsmyra er store anleghgsområder som vil dekke hoveddelen av tunnelarbeidene. Tunnelrigg ved NCC`s område for asfaltproduksjon er vurdert som alternativt riggområde. Vegvesenet har valgt å unngå riggområde ved NCC- anlegget. Dette på grunn av at området er i bruk til industrivirksomhet i store deler av året og at det i fjellpartiene ved Hattkaillåsens vestside mot Være er registrert naturverdi i form av karplanter, sopp og lav. Støyskjerming Planforslaget åpner for at det kan oppføres sammenhengende støyskjermer med høyde tre meter innenfor alt vegareal langs E6. Ved tunnelene tillates støyskjermer med fem meters høyde. Støyrapport anbefaler at det på hele planstrekningen gjennomføres lokale støytiltak. Terrenget i området er kupert og beregninger viser at lokale skjermer har større effekt enn skjermer langs E6. Planforslaget med tilhørende teknisk plan / illustrasjonsplan er derfor vist med et veganlegg uten støyskjerming. Landbruk Dyrkamark har vært et sentralt tema i arbeidet med utvidelse av E6 på strekningen Trondheim Steinkjer siden arbeidet med Konseptvalgutredning (KVU) for veg og jernbane startet opp i

41 Det er ikke til å unngå å komme i berøring med jordbruksjord når dagens E6 skal utvides på en strekning som går gjennom et jordbrukslandskap langs Trondheimsfjorden der dyrkamarka har høy verdi. Det er etter beste evne søkt å minimere varig beslag av dyrkamark ved å tilrettelegge for at vegskråninger kan dyrkes opp og at det ved riggområder ved landbruksområder kan gjennomføres bakkeplanering med sikte på nytt produksjonsareal for jordbruk. Ved at stein- og jordmasser fra tilliggende ny E6 trasé deponeres ved landbruksarealer som i dag benyttes til skog eller har ugunstig terreng for kornproduksjon. Slik oppnås større sammenhengende arealer fulldyrka mark langs E6- traseen mellom Ranheim Værnes. Massedeponi på Være er vurdert ved dagens alternativ der deponiet er lagt på en eiendom og med kort avstand til E6. Det er vurdert alternativ plassering innenfor markagrensa lenger sør på Væreplatået. Tre grunneiere foreslo et større deponi her potensialet for ny landbruksproduksjon var enda større enn ved valgt plassering. Det er bare valgt plassering av massedeponi ved Være som i planprosessen er vurdert som gjennomførbar. Bekkeåpning Trondheim og Malvik kommune har sammen med fylkesmannen i Sør Trøndelag utfordret vegvesenet til å innarbeide rekkefølgebestemmelser om bekkeåpning av alle vassdrag som krysser E6. Bakgrunnen til innspillet er at bekkene ble lagt i rør da E6 ble bygd på tallet og at myndighetene mener at vegvesenet har et samfunnsansvar for å reparere tidligere skader når vegen utvides til firefeltsveg. Vegvesenet anser at mandatet for planprosjektet er sikkerhet på E6 med tilhørende løsninger for bedre fremkommelighet. Miljø er at sammensatt fagområde. Vegprosjektet gjennomfører i prosjektet omfattende miljøtiltak i vegens sideterreng og ved kryssende naturområder. For vassdrag omfatter planforslaget naturkompensasjon ved ny strandsone ved Hellstranda og Værneskrysset. Vegprosjektet er valgt som nasjonal pilot for naturkompensasjon ved at masser fra Helltunnelen kan benyttes ved fremtidig fugleområde ved Munkholmen dersom kommunen gjennomfører egen reguleringsplan som sikrer mulig mottak av masser. Ved vassdrag som krysset E6 i planstrekningen i Malvik og Stjørdal foreslås miljøtiltak ved inn- og utløpsområder av kulverter. Bekkeåpning av vassdrag som i dag ligger i rør under E6 inngår ikke i vegprosjektet. Vegdirektoratet har hatt saken til vurdering og samtykker til planprosjektets prioritering av miljøtiltak. 40

42 Fravikssøknader Det er på denne vegstrekningen to aktuelle fraviksøknader. Begge er behandlet av Vegdirektoratet. Fravik E6 under eksisterende Vikelvvegen bru K02/K03 Revsetbrua østgående/vestgående Beskrivelse Brua skal beholdes. Start av H7+ med 90 km/t skyves til etter brua, slik at det blir redusert dimensjoneringsklasse for første del av E6 under brua. Horisontalradius er for liten. Horisontalkurven over bruene er R = 600 m målt i senter E6. Håndbok N100, pkt E.9 angir at minste radius over bruer skal være 50 % større enn minste radius for vegen. For H7+ er da kravet Rmin = 1,5 x 450 m = 675 m. Risiko og sårbarhetsanalyser Risikovurdering av trafikk på E6 Det er gjennomført risikovurderinger av trafikksituasjonen på E6 både for driftsfasen i anleggsperioden. Det er også gjennomført en trafikksikkerhetsrevisjon av foreslåtte vegløsning. For trafikk på vegstrekningen er det tre hendelser på E6 som har spesiell høy risikofaktor: Trailerulykke med eksplosiver eller annet farlig gods i tunnel Trailervelt med eksplosiver eller annet farlig gods på veg i dagen Kollisjon mellom harde og myke trafikanter. Bildet til høyre viser en situasjon med brannøvelse i Steinbergtunnelen i Trondheim. Foto er tatt av Statens vegvesen. Risiko ved velt av trailer med eksplosiver eller annet farlig gods er spesielt høy i tunnelene. Brann og spredning av røyk og gasser er forhold som kan forverre konsekvens- og skadegrader ved trafikkulykker. Nye toløpstunneler er det mest effektive sikkerhetstiltaket som skal gjennomføres på E6 Ranheim Værnes. Tunnelsikkerhetsvurderinger er også utløsende for planlegging og bygging av ny E6. 41

43 Ved et eventuelt trailervelt mellom tunnelene vil sammenhengende firefeltsveg redusere konsekvens- og skadegrad. Grøfter langs E6 med egne rensedammer reduserer risiko for spredning av forurensning på vassdrag og landbruksarealer langs E6. Ved stenging av Væretunnelen er det identifisert risiko for påkjøring av myke trafikanter ved Reppekrysset og for omkjøringsvegen Fv 950. Tiltak for å redusere risiko for ulykker i Reppekrysset er: - Oppmerking og oppstramming av kryss til Reppe. - Etablere sikre fotgjengerkryssinger. - Riktig plassering av bussholdeplasser. I reguleringsplan for Malvik kommune er det stilt krav om trafikksikkerhetstiltak ved skoleveg som krysser Fv 950. Væretunnelen er den tunnelen på strekningen med mest trafikk, flest ulykker og flest døgn med stengt tunnel. Etter utbygging av ny E6 vil påliteligheten bli vesentlig bedre. Det vil bli redusert behov for omlegging av trafikk til fylkesvegen. På risikosamlingene ble det påpekt et ønske om at nye tunneler skal oppføres med tekniske løsninger slik at det ved stenging av ett tunnelløp midlertidig kan kjøres toveistrafikk i det andre tunnelløpet. Risikovurderingen er gjengitt i planhefte 4 Miljø, ROS og risiko, vedlagt. Hensikten med risikovurderingen har vært å vurdere om planlagt løsning for utvidelse til 4 felt på delstrekning 2 og 3 av E6 Ranheim Værnes har et tilfredsstillende sikkerhetsnivå. ROS Det er utført risiko- og sårbarhetsanalyse for hele planstrekningen E6 Reppekrysset til og med Værneskrysset. Risikograd betegnet som fareklasse er definert etter krav i NS5814 og rundskriv fra DSB. ROS- analysen for planprosjektet viser at planlagte tiltak vil få positiv effekt for de fleste ROS- tema. Tabellene nedenfor viser hvilke hendelser med fareklasse høy og middels som omfatter planområdet i Trondheim kommune. Hendelsestype Naturrisiko Situasjon Fareklasse Tiltak Risiko etter tiltak Skredfare Høy Tekniske kontroller av Forbedring Anleggsperiode for ny Væretunnel og bergskjæringer fareområder. Fjellsikring av tunneler, portaler og bergskjæringer. Løsmasseskred/ Middels Stabilisering av grunn ved Uendret kvikkleire Flom/ stormflo og havnivå registrert kvikkleireområde. Middels Flomvoll på Hellstranda Forbedring 42

44 Hendelsestype Sårbare områder (natur, landbruk, kulturmiljø) Situasjon Fareklasse Tiltak Risiko etter tiltak Naturmiljø på land og i vassdrag Middels Flaggermusvoll. Viltpassasje ved Refset. Rigg- og marksikring av Uendret Naturressurser - Landbruksarealer med nasjonal verdi Høy vassdrag/naturområder Rigg på vegareal og skog. Landbruksdrift i anleggsperioden. Overskuddsmasser til landbruksarealer. Jordbruksproduksjon opprettholdes. Økt barrierevirkning. Massebalanse. Hendelsestype Teknisk og sosial infrastruktur Situasjon Fareklasse Tiltak Risiko etter tiltak E6 og lokalvegnett Middels Standard H7+ og 90 km/t. Stor forbedring Transport i regionen Middels Påliteligheten bedres med 4- Stor forbedring permanent feltsveg og doble tunneler Transport i Høy Risikoanalyse og KU. Håndterbart anleggsfasen Rigg med tosidig plassering langs E6. Støy: (56 boliger i Høy Støytiltak jamfør T Forbedring. gul/rød sone) Støv: (boligblokker i gul/rød sone) Forurenset grunn og deponering av tunnelmasser i sjø Grunnvann Væretunnelen Middels Middels til lav Middels T 1520 ivaretas. Støytiltak vil sannsynligvis bedre luftkvalitet. Renseanlegg. Egne reguleringsplaner for massedeponi tunnelmasser. Tekniske kontroll av grunnvann over tunneler. Forbedring Forbedring Stor overdekning over Væretunnelen Virkninger av planforslaget Samferdsel i regionen Påliteligheten til transport i regionen bedres ved at dagens E6 oppgraderes til sammenhengende firefelts E6 mellom Trondheim og Værnes med gode og fremtidsrettede løsninger for kollektivtrafikken. Dagens situasjon med stengte tunneler og tilhørende omkjøring ca 40 døgn 80 døgn i året forventes å bli redusert til tilnærmet ingen. Teknisk er det mulig å overføre trafikk til ett løp under perioder med kortere stengning grunnet ulykker eller vedlikehold. Ved massedeponiområder til bakkeplanering vil dagens areal med dyrkbar mark kunne omdisponeres til fulldyrka mark. Midlertidige anleggsområder på dyrkamark omfatter en såpass liten del av produktivt areal at normal aktivitet på landbruksarealene ikke må stoppe opp som følge av anleggsarbeidet for E6. 43

45 Økonomiske konsekvenser for kommunen Ingen. Kommunalt VA- nett forutsettes omlagt ved Reppekrysset jamfør rekkefølgebestemmelser. Vegvesenet er kjent med kommunens planer for omlegging av VAnettet ved Reppekrysset. Eiendomsforhold Alle grunneierne på strekningen får endrede eiendomsgrenser som følge av vegutvidelsen. Dette gjelder: - Ranheim vestre gnr 21 bnr 1 - Være nedre, gnr 26 bnr 2 og gnr 26 bnr 4 - Øvre Være, gnr 26 bnr 1 - Refset gård, gnr 24 bnr 14 - Ranheim panorama, sameie a og b, gnr 24 bnr Trondheim kommune, gnr 23 bnr 230 Adkomst til eiendommene skal etter at anlegget er ferdigstilt være av tilsvarende kvalitet som i dag. Under anleggsperioden skal adkomst til boliger og landbruksarealer være tilgjengelig. Medvirkning Samråds- og medvirkningsprosess Planprogrammets plan for medvirkning er fulgt. Samrådsprosessen har vært omfattende da E6 omfatter mange samfunnsaktører. Det er i løpet av planprosessen avholdt seks myndighetsmøter for strekningen i Sør Trøndelag og ett myndighetsmøte for hele planstrekningen. Grunneierne har hatt fire felles informasjonsmøter. Kommunen har vært representert med plan og landbruk ved to av møtene. Det er gjennomført befaring med grunneiere og NCC for kunnskapsinnhenting av skogsbilveger i området og grunnforhold. Temamøter er i løpet av planprosessen avholdt for følgende fagområder: Massehåndtering av jordmasser: Grunneiere, miljøenhetens landbruksavdeling og vegvesenet har her drøftet alternative plasseringer av massedeponi og standardklasse på skogsbilveg. Massehåndtering av tunnelmasse: Det er avholdt møter med miljøenheten angående mulig bruk av overskuddsmasser fra veganlegget til kommunens prosjekt for Munkholmen laguna. Vann og avløpskapasitet på kommunalt ledningsnett Gjennomgang av planprosjektets plan for vannrensedammer og VA- nett med Trondheim kommunes avdeling for kommunalteknikk. 44

46 Flytting av privat VA- anlegg ved E6 Reppekrysset Møter med Trondheim kommunes avdeling for kommunalteknikk og boligsameiet Ramheim Panorama angående flytting av kommunale VA- ledninger og et privat fordrøyningsanlegg for boligblokkene på Sveen da disse ligger innenfor regulert areal til påkjøringsrampe fra til E6 fra Reppekrysset. Støy for boligbebyggelse ved Reppekrysset: Egne møter for å avklare boliger som skal omfattes av støytiltak fra veganelegget og ikke. Varierende deltakelse fra kommune, fylkesmann og boligsameiet Ranheim Panorama. Trondheim kommunes arealplan for området Væreplatået Møter med Trondheim kommunes plan- eierskapsenhet og Statkraft angående reguleringsplanens fleksibilitet for fremtidig varmesentral og næringsutvikling ved Væreplatået jamfør kommuneplanens arealdel. Transportsystemet på strekningen Trondheim Stjørdal Dialogmøter med jernbaneverket, Avinor og kollektivselskaper. Risiko for trafikk på E6 med tilhørende omkjøringsveger: To større Hazidsamlinger for vegstrekningen der kommuner, nødetater, kollektivtransportører og lastebilforbund har deltatt. Bildet ovenfor er fra Risikosamling for anleggsperioden strekningen E6 Reppekrysset til E6 Reitan. Innspill til planarbeidet Alle grunneierne på strekningen har kommet med skriftlige innspill til planarbeidet. Det har til sammen kommet nærmere 100 skriftlige innspill til hele planområdet E6 Ranheim Værnes. Innspill har kommet til kunngjøring av planoppstart og høring av planprogram samt kunngjøring av planoppstart for et utvidet planområde i februar Skriftlige innspill til planforslaget er beskrevet og vurdert av Statens vegvesen i vedlagte notat Innspill til planarbeidet. Det har kommet en rekke innspill til planprosjektet via e-post, dialogmøter og en folkeaksjon. Ikke alle muntlige innspill er registrert i notatet for 45