PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN. Statens vegvesen ved Knut Opeide E6 RANHEIM - VÆRNES. Strekning: E6 Reppekrysset - Væretunnelen

Transkript

1 PLANBESKRIVELSE Statens vegvesen ved Knut Opeide REGULERINGSPLAN E6 RANHEIM - VÆRNES Strekning: E6 Reppekrysset - Væretunnelen Region midt Trondheim kontorsted Mai 2016

2 Sammendrag Reguleringsplan for E6 Ranheim Værnes legger til rette for utvidelse av E6 mellom Reppekrysset i Trondheim til og med Værneskrysset i Stjørdal. Denne planen omfatter planstrekningen i Trondheim kommune og omfatter E6 fra Reppekrysset til Væretunnelen. Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for en møtefri, sammenhengende, firefelts veg med doble tunnelløp. Alle over- og underganger av E6 på strekningen oppgraderes til fremtidig trafikkbehov. Bedre sikkerhet i og ved tunnelene er en sentral målsetting med planarbeidet. Målsettingen med planarbeidet er bedre trafikksikkerhet, framkommelighet og kapasitet. Det er i dag hyppige stenginger av tunnelene på E6 med tilhørende omkjøring via fv. 24 og andre lokalveger ved E6. Planlagte vegtiltak vil redusere behovet for omkjøring og bedre trafikksituasjonen på omkringliggende vegnett. Planen omfatter areal til fremtidig utvidelse av E6 med tilhørende vegarealer og sideterreng. Anleggsområder foreslås på begge sider av E6. foreslått i nærhet av tunneler og kryss hvor det vil bli omfattende anleggsvirksomhet. Parallelt med planarbeidet har det vært gjennomført en interessentanalyse for overskuddsmasser. Denne har avdekket at det er stor etterspørsel etter steinmasser fra tunnelene. Deponiområder for overskuddsmasser fra tunneler forutsettes løst uavhengig av reguleringsplanen. Planmaterialet med tilhørende fagrapporter er tilgjengelig på Statens vegvesens internettsider for planprosjektet E6 Ranheim Værnes med følgende adresse: Trondheim 25. september 2015, revidert Innholdsfortegnelse Sammendrag... 1 Innledning... 5 Bakgrunn for planforslaget... 6 Planområdet... 6 Hensikten med planarbeidet... 7 Målsettinger for planforslaget

3 Rammer og premisser for planarbeidet... 9 Nasjonale og regionale planer... 9 Kommunale planer Andre rammer og føringer Konseptvalgutredning (KVU) Gjeldende lover, forskrifter, retningslinjer og andre føringer Planprogram for E6 Ranheim Værnes Konsekvensutredning Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Dagens arealbruk Trafikkforhold Vegstandard Trafikkprognoser Trafikksikkerhet og pålitelighet Transport Landskap Reiseopplevelse Nærmiljø og friluftsliv Naturmiljø Kulturmiljø og kulturminner Landbruk Grunnforhold, geologi og hydrologi Forurenset grunn Geoteknikk Geologi Vann og avløp Støy Luftforurensning Planlagte vegtiltak E Tunnel Tunnelprofil Tunnelportaler

4 Kryssområder Lokale veger Kollektivholdeplasser Universell utforming Vegens sideterreng Bergskjæringer Formingsveileder Terrengtiltak Planlagte miljøtiltak Rensedammer Støyskjerming Naturmiljø Tiltak i vassdrag Anleggsgjennomføring Utbyggingsstrategi Trafikkavvikling i anleggsperioden Midlertidige anleggsområder Ivaretakelse av matjord i anleggsperioden Riggområder Deponering av overskuddsmasser Massedeponi Govassmark (M1) Massedeponi Være (M2): Miljøoppfølging i anleggsperioden Plan for ytre miljø og massehåndtering Kontroll av tunnelarbeider Trafikk Alternativer vurdert Væretunnelens tunnelrigg: Støyskjerming Landbruk Fravikssøknader Risiko og sårbarhetsanalyser Risikovurdering av trafikk på E

5 Virkninger av planforslaget Samferdsel i regionen Høyere sikkerhet på E Kollektivtransport Framkommelighet Lokalsamfunn ROS Økonomiske konsekvenser for kommunen Eiendomsforhold Medvirkning Samråds- og medvirkningsprosess Offentlig ettersyn Bedre sikkerhet i og ved tunnelene er det prosjektutløsende behovet for planprosjektet. På grunn av at trafikkmengden regnet i årsdøgnstrafikk (ÅDT) er nær er det krav om toløps tunneler. Foto viser Væretunnelen, av Statens vegvesen ved Knut Opeide. 4

6 Innledning Med hjemmel i plan- og bygningslovens 3-7 og 12-8 har Statens vegvesen med bistand fra Asplan Viak AS, utarbeidet detaljreguleringsplan med konsekvensutredning) for E6 Ranheim Værnes. Planområdet er delt inn i parseller delt i kommunegrensene, hvorav denne planbeskrivelsen omfatter E6 mellom Reppekrysset til Væretunnelen. Strekningen er på3,6 km. Planområdet er delt i følgende strekninger: E6 Reppekrysset Væretunnelen (Trondheim) E6Væretunnelen Helltunnelen med del av Muruvika (Malvik) E6Helltunnelen Værneskrysset med arm til flyplass og Fv 705 (Stjørdal) Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for en møtefri, sammenhengende firefelts veg med doble tunnelløp. Alle kryssområder på strekningen skal bygges om til fullverdige toplanskryss av type ruterkryss med rundkjøringer på begge sider. Samtlige over- og underganger av E6 på strekningen skal oppgraderes til fremtidig trafikkbehov og gjeldende standardkrav. Tunnelene skal i tillegg til utvidelse med nye løp oppgraderes med moderne portalsområder og tekniske anlegg. Planprogram fastsatt av Trondheim kommune , Malvik kommune og Stjørdal kommune er lagt til grunn for planarbeidet. Konsekvensutredningen ble gjennomført med faglige avgrensninger og fokusområder i henhold til rapport Avgrensning av konsekvensutredning (KU) for planprosjektet E6 Ranheim Værnes, datert august Kunngjøring av oppstart og offentlig ettersyn av reguleringsplan med konsekvensutredning for strekningen E6 Ranheim Værnes er i henhold til Plan og bygningslovens 12 8 gjennomført på følgende måte: : Varsel om oppstart av reguleringsplan med konsekvensutredning på strekningen E6 Reitan Værneskrysset : Varsel om utvidet reguleringsplanområde for strekningen E6 Reitan Værneskrysset : Varsel om utvidet reguleringsplanområde for deler av strekningen E6 Reitan Helltunnelen : Offentlig ettersyn av reguleringsplan E6 Reppekrysset - Væretunnelen. 5

7 Medvirkning har pågått med myndigheter, interesseorganisasjoner og grunneiere under hele reguleringsplanarbeidet. Det er totalt 146 grunneiere som er direkte berørt av planarbeidet, hvorav 6 er tilknyttet vegstrekningen i Trondheim kommune. Under offentlig ettersyn kom det 11 høringsuttalelser til planforslaget. Planmaterialet med tilhørende fagutredninger utgjør grunnlag for prosjektering og bygging av ny veg med tilhørende tekniske anlegg. Konsekvensutredningens anbefalinger til reguleringsplanen er innarbeidet i reguleringsplanens forslag til planløsninger og reguleringsbestemmelser. Bakgrunn for planforslaget Planområdet Planstrekningen strekker seg fra Reppekrysset til Væretunnelen og avsluttes i kommunegrense Trondheim - Malvik. Strekningen på E6 utgjør ca.3 km i dagsone og ca 600 meter i tunnel. Planområdet omfatter et areal på ca m2. Væretunnelen har en samlet lengde på 1625 meter. Skissen nedenfor viser planstrekningen E6 Reppekrysset Væretunnelen i Trondheim. 6

8 Hensikten med planarbeidet Reguleringsplanen legger til rette for ensidig utvidelse av E6 sør for dagens veg, utvidelse av kryss, konstruksjoner og kollektivanlegg, annet vegareal langs E6 og midlertidige anleggsområder som er nødvendig for gjennomføring av veganlegget. Ny E6 med tilhørende sideveger skal dimensjoneres for å kunne avvikle forventede trafikkmengder i år Bedre sikkerhet i og ved tunnelene er det prosjektutløsende behovet for planarbeidet. I henhold til EUs direktiv om minimum sikkerhetskrav til tunneler av 2007, skal eksisterende tunneler med en trafikkmengde der ÅDT overstiger skal ha to løp. I utgangen av 2012 var ÅDT for Væretunnelen ca , ÅDT for Stavsjøfjelltunnelen var ca og ÅDT for Helltunnelen var ca I St. Meld.26 ( ) Nasjonal Transportplan er det prioritert statlige midler til tunneler på strekningen i den siste seksårsperioden av planperioden. Utvidelse av dagens veg mellom tunnelene forutsetter bompengefinansiering. I følge Nasjonal Transportplan står følgende om veg i dagen på strekningen: «dersom det blir lokalpolitisk tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering, vil vegstrekningene mellom tunnelene bli utvidet til firefelts veg for å sikre en gjennomgående standard med god framkommelighet.» Konseptvalgutredning (KVU) for transportløsning veg/bane på strekningen Trondheim Steinkjer ble 10. september 2012 vedtatt av Regjeringen. Her ble det anbefalt at E6 på strekningen Ranheim Værnes skal utvides til en sammenhengende firefelts motorveg mellom Trondheim og Stjørdal og at ny veg skal dimensjoneres for 90 km/t. Samfunnsmålet for planforslaget er i KVU definert på følgende måte: I 2040 er aksen Trondheim-Steinkjer i stor grad én arbeidsregion med et effektivt, pålitelig og fleksibelt transportsystem for personer og gods. Formgiving av E6 skal for strekningen E6 fra Ranheim til Værnes følge følgende prinsipper: Felles portalsområder for eksisterende og nye tunneler med moderne tunnelportaler. Oversiktlige kryssområder der lokalvegnettet knyttets til E6 via ruterkryss Tydelig avgrensede trafikkarealer for kjørende og gående / syklende i kryssområder. Vegstandard tilsvarende normalprofilet i standardklasse H7 +. Kollektivareal med tilstrekkelig areal til fremtidig superbussfunksjoner. I vegens sideterreng vil det bli tosidig vegbelysning, åpent rekkverk, tekniske bygg, renseanlegg og infotavler med skilt og ITS- varsling av trafikkinfo. 7

9 Meld.St.25 ( ) På rett veg - Reformer i vegsektoren og Innstilling 362 S ( ), har Stortinget besluttet at utbyggingsselskapet Nye veier AS, skal ha vegstrekningen E6 Ranheim - Åsen som en del av prosjektporteføljen til selskapet. Målsettinger for planforslaget Effektmålene for planprosjektet er nedenfor konkretisert med tiltak for å nå målsettingene. Effektmål Redusert sårbarhet og økt trafikksikkerhet Virkemidler/ tiltak Nye tunnelløp skal redusere behov for omkjøring ved hendelser og vedlikehold Sammenhengende firefeltsveg gir tilstrekkelig kjøreareal til å opprettholde trafikk på E6 ved ulykker, vedlikehold eller andre hendelser som stenger ett av kjørefeltene. Vendeareal foran tunnelmunninger Effektiv avvikling av kø og omkjøring ved akutt stenging. Elektronisk trafikkstyring er integrert i nytt veganlegg. Fjellskjæringer sikres. Ambisjon: Begrense antall trafikkulykker og skadegraden ved ulykker. Enhetlige kryssområder. Adskilte trafikkarealer, gang- og sykkeltrafikk ivaretas ved alle kryssområder. Veganlegget bygges i henhold til gjeldende standardkrav. Raste/hvileplass på Stav med god kapasitet, tilgjengelige servicefasiliteter og tiltalende opparbeidelse. Tunnelportalene opparbeides som et samlet påhuggsområde for eksisterende og nye tunneler. Viltkryssinger og viltgjerde begrenser risiko for påkjørsler. 8

10 Effektmål Økt kapasitet Virkemidler/tiltak Planbeskrivelse E6 Reppekrysset - Væretunnelen Kryssområdene dimensjoneres for fremtidig lokal utvikling. Kollektivanlegg dimensjonert med arealer for matebuss, taxi samt økt antall sykkelparkeringer ved kollektivanleggene. Tilstrekkelig kvalitet for kryssinger av fremtidige vilt, landbruksdrift og friluftsliv. Kortere reisetid ved E6 og kollektivanlegg Sammenhengende fartsgrense gjennom hele veganlegget. Gang- og sykkelvegnett samt god kapasitet på parkeringsplass for sykkel og park og ride ved bussholdeplass. Miljø og redusert klimagassutslipp Miljøvennlig transportkorridor innføres som ny regional målsetting for veganlegget. Samarbeid med jernbaneverket og andre transportetater om utforming av fremtidas kollektivanlegg på strekningen. Kortreist massetransport og redusert behov for anleggstrafikk ved at riggområdene er plassert nært tunneler, kryss og andre arealkrevende anleggsområder. Arealinngrep for dyrkamark reduseres ved at overskuddsmasser fa veganlegget benyttes til fremtidige landbruksarealer. Naturkompensasjon som virkemiddel. Egne rensedammer for tunnelvaskevann og vegvann fra E6. Avsette store nok anleggsområder til at masser med ulik kvalitet kan sorteres. Rammer og premisser for planarbeidet Nasjonale og regionale planer Nasjonal transportplan I St. Meld. 26 ( ) Nasjonal Transportplan (NTP) er det prioritert statlige midler til nye tunneler på strekningen. Utvidelse av dagens E6 mellom tunnelen forutsetter bompengefinansiering. I følge NTP står det følgende om veg i dagen på strekningen: «dersom det blir lokalpolitisk tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering, vil vegstrekningene mellom tunnelene bli utvidet til firefelts veg for å sikre en gjennomgående standard med god framkommelighet.» 9

11 Fylkesplaner og fylkesdelplaner Ny giv for Trondheimsregionen (2030) fylkesdelplan for areal og transport Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen (IKAP 2) Kommunale planer Kommuneplan for Trondheim kommune (samfunnsdel) ble vedtatt av Trondheim bystyre 10. juni Kommuneplanens arealdel med bestemmelser ble vedtatt av Bystyret Kommuneplan viser regulert båndleggingssone på Reppe, som er regulert i påvente av vedtak om ny varmesentral på Være. Båndleggingssonen videreføres i kommuneplanens arealdel, men reguleres ikke spesifikt på plankartet i denne reguleringsplanen. Planforslaget hindrer ikke etablering av fremtidig næring. Berørte reguleringsplaner er vist i tabellen nedenfor: Navn på gjeldene reguleringsplan Dato E6 Rotvoll-Reppe Ranheim Vestre sør for ny E Ranheim Vestre østre del for E Sveen, Reppe (B1 og B2, gnr/bnr 24/445 og 24/438 m.fl). Planlegging igangsatt Osvegen mellom Reppesvegen og Heimtrøa på Ranheim Ny Osveg fra kryss med E6 til Nydammen Væretrøa, reguleringsendring Ranheim Malvik Ranheim, Refset Sveen (Reppe) gnr/bnr 24/ Konsekvens: Flytting av snuhammer med p- plasser jamfør rekkefølgekrav i reguleringsplanen. Bruk av felles adkomstveg i anleggsperioden. 10

12 Andre rammer og føringer Konseptvalgutredning (KVU) Statens vegvesen har sammen med Jernbaneverket utarbeidet Konseptvalgutredning (KVU) for transportløsning veg/bane for strekningen Trondheim-Steinkjer. Konseptvalgutredningen er utarbeidet etter bestilling fra Samferdselsdepartementet til Statens vegvesen, og danner grunnlag for regjeringens beslutning om videre planlegging. Reguleringsplanene på strekningen E6 - Ranheim - Værnes er utarbeidet i tråd med anbefalingene i KVU- en. Gjeldende lover, forskrifter, retningslinjer og andre føringer Gjeldene planer og retningslinjer for arealplanlegging er fulgt. Vegvesenet har egne håndbøker som gir krav og eller anbefalinger til utforming av veg og vegtekniske anlegg, arkitektur og miljøforhold. Planprogram for E6 Ranheim Værnes Planprogrammet er fastsatt i de berørte kommunene ( i Stjørdal kommune, i Trondheim kommune og i Malvik kommune). Fastsatt planprogram er grunnlaget for plan- og utredningsarbeidet. Planprogrammets plan for utredningsarbeidet er fulgt. Konsekvensutredning Konsekvensutredning (KU) er utarbeidet. KU- rapport med temahefter er gjengitt i et eget vedleggshefte til reguleringsplanen. Utredningen vurderer alternativ 1 der reguleringsplanens planlagte tiltak med sammenhengende firefelts veg med doble tunneler og parallelle bruer bygges kontra alternativ 0 der tiltaket ikke gjennomføres. Begge alternativene vurderes opp mot referanseåret 2040 med tilhørende trafikkprognoser. Konsekvensutredningens har vurdert at planlagt vegtiltak har en stor positiv effekt for trafikksystemet på strekningen, samtidig som tiltaket gir positive virkninger for omkringliggende lokalsamfunn og arealer. Planlagte miljøtiltak vil bidra til å redusere dagens ulemper med forurensning fra E6 i nærliggende områder til vegen. Investeringskostnader til nye tunneler og rehabilitering av dagens tunneler, nye bruer og kryss er høye. Vurderinger av prissatte konsekvenser viser negativ effekt av vegprosjektet. Konsekvensutredningens anbefaling om avbøtende tiltak for fagområdene naturmiljø, 11

13 landbruk, friluftsliv, nærmiljø og landskap er fulgt opp i reguleringsplanen. Strategi for utbygging av veganlegget og anleggsgjennomføring av veganlegget har vært en del av konsekvensutredningen. I henhold til anbefalinger i KU ens temarapporter anbefales det i reguleringsplanen lagt til rette for sammenhengende utbygging av hele planstrekningen i ett og trafikk på E6 med minimum av trafikkomlegging i hele anleggsperioden. Bedre pålitelighet på E6 ved doble tunneler og bedre sikkerhet i og ved tunnelene er en av årsakene til at konsekvensutredningen anbefaler utbygging av sammenhengende firefelts veg på E6 mellom Reppe Væreneskrysset. Det var i 2014 ca 80 døgn med omkjøring fra E6. Bildene er fra trafikksituasjonen etter en trafikkulykke i Væretunnelen 11. august Køene gikk helt inn til Trondheim. Foto ved Kim Nygård i Adressavisen Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Dagens arealbruk Planområdet er del av det europeiske TEN-T- nettverket, del av bo- og arbeidsregionen E6 Trondheim Steinkjer og del av kollektivaksen Trondheim Stjørdal. Planområdet startet ved Vikelvsbrua på Reppe og omfatter deler av Væretunnelen. 12

14 På Reppe starter/slutter den tette bebyggelsen inn mot Trondheim, og villabebyggelsen setter sitt preg på kollene ned mot fjorden. Boligområdene ved Reppe og Humlehaugen har ny bebyggelse samtidig som ny bebyggelse under oppføring. Blokkbebyggelsen på Sveen ligger ved Reppekrysset. Fire gårdsbruk grenser til E6. Gårdene Govassmark, Støre, Være og Gjervan har alle jordog skogbruksområder på begge sider av E6. Det er to driftsunderganger og ei driftsbru som krysset E6. NCC har industriarealer for asfaltproduksjon ved Væretunnelen. Planstrekning i Trondheim. E6 Reppekrysset Væretunnelen. E6 er vist med rød linje. Fv 950 Gamle E6, gul linje, er omkjøringsveg når Væretunnelen er stengt for trafikk. Trafikkforhold Vegstandard Eksisterende E6 fram til Stjørdal ble på strekningen E6 Ranheim Værnes bygd i perioden 1988 til På strekningen i Trondheim er det tre kjørefelter med midtrekkverk for strekningen i dagen. Fartsgrense er 90 km/t og 80 km/t i Væretunnelen. E6 fra Trondheim avslutter strekningen med firefeltsveg ved Reppekrysset. Nordgående påkjøringsrampe til E6 fra krysset er tidligere regulert, men ikke bygd. Reppekrysset inngår i et større kryssområde mellom Vikselvsvegen og Kockhaugsvegen ved Vikelvsfaret. Kollektivholdeplasser er plassert ved nordsiden av krysset. Gang- og sykkeltilbud finnes i selve kryssområdet. Mellom krysset og boligområdet på Reppe er det på strekningen utvidet vegskulder. Fra avkjøringen til Reppesvegen og opp mot Markaplassen er det en fullverdig gang- og sykkelveg. Det er to bussholdeplasser ved 13

15 kryssets rundkjøring i retning Homlehaugen. Flyfotoet nedenfor viserbebyggelse ved Reppekrysset. Trafikkprognoser Trafikkmengden på strekningen var i 2014 ÅDT ved Væretunnelen. Trafikkprognosene for 2040 viser ÅDT i en situasjon med bompenger og i en fremtidig situasjon uten bompenger. Det er 15 % tunge kjøretøyer. Eksisterende bompengeordning på strekningen er et tiltak som påvirker trafikkmengden. Ordningen antas å kunne avvikles i 2021/2022, da vegen er nedbetalt. Trafikkberegninger viser at bompenger har en trafikkreduserende effekt. Ved Fv 950, som er omkjøringsveg for vegstrekningen var trafikkmengden i 2014 på ÅDT Trafikkprognosene for 2040 med bompenger viser ÅDT Det er 10 % tunge kjøretøy. Ca personer pendler i dag på strekningen mellom Trondheim og Stjørdal, hvorav ca 6000 pendler inn til Trondheim og ca 2000 fra Trondheim til Malvik og Stjørdal. Det er ikke gjennomført prognoser for arbeidsreiser. Trafikksikkerhet og pålitelighet På strekningen fra og med Reppekrysset fram til grense mot Malvik er det i tiårsperioden registrert 19 ulykker med tilsammen 34 lettere skadde personer.13 av ulykkene var påkjøring bakfra-ulykker. Kartet nedenfor viser lokalisering av ulykkespunkter på strekningen. Ulykker i planområdet har størst hyppighet i den vestre tunnelåpningen i Væretunnelen. Av totalt 16 ulykker her var det 12 påkjøring bakfra-ulykker. Det er mange ulykker, men med lav 14

16 skadegrad. Planbeskrivelse E6 Reppekrysset - Væretunnelen I figuren nedenfor vises stengninger per år for alle tunnelene på strekningen E6 Ranheim Værnes. Væretunnelen har ca 50 døgn med stengninger hvert år, Stavsjøfjelltunnelen ca 40 og Helltunnelen ca 50. Vedlikeholdsarbeid i tunnelene var hovedårsak til stengningene. Transport Kollektivtilbudet mellom Trondheim og Malvik/ Stjørdal har mer enn 230 avganger med tog, rutegående buss og flybuss i hver retning på hverdagene. I tillegg kommer flytaxi, som også regnes som kollektivtransport. 15

17 Busstrafikken tilbyr i dag en transportkapasitet på ca seteplasser i denne korridoren. Flybusstilbudene utgjør mesteparten av dette tilbudet, nesten 85 % av total tilbudt kapasitet. Busstrafikken på E6 tilsvarer en ÅDT på ca. 300, ca. 1,5 % - 2 % av total ÅDT. Trafikktelling av reisende med bil, buss og tog over kommunegrensen mellom Trondheim og Malvik ble gjennomført i februar Kartleggingen viste en kollektivandel på ca. 20 % av den samlede trafikkmengden. Av persontrafikk i Væretunnelen er det beregnet at ca 25 % av alle personer reiser med er kollektivtrafikk. Jernbaneverket planlegger utbygging til dobbeltspor og elektrifisering mellom Trondheim og Steinkjer. Dobbeltspor og elektrifisering åpner for å kunne kjøre tog med 15- minutters tilbud mellom Stjørdal og Trondheim og evt. sørover til Melhus. Med 15- minutters tilbud og nye vognsett er det antatt at jernbanen har kapasitet til ca 760 plasser/ reisende per time på strekningen. Ved ekstern kvalitetssikring (KS1) av KVU en, som ble gjennomført for Finansdepartementet og Samferdselspartementet i ble det vurdert at etablering av nytt dobbeltspor på jernbane kan føre til overføring av trafikk fra veg til bane i et slikt nivå at persontrafikken på E6 kan reduseres med 1,5 % til 4,5 % avhengig av konkurransekraften på et fremtidig jernbanetilbud når det gjelder kapasitet, reisetid, frekvens og adkomst. Avinor har nylig bygget ny innlandsterminal med tilhørende flyoppstillingsplasser mellom jernbanen og E6. Avinors planer for videre utbygging av lufthavna legger opp til utfylling i det gamle elveløpet mellom E6 og Langøra syd. Nytt flyplassareal planlegges bruk til flytrafikk for frakt av varer og nytt hangarområder. Adkomst ønskes fra Værneskrysset. Kollektivtransport på veg Landskap På strekningen fra Reppekrysset til Væretunnelen går E6 stort sett gjennom et jordbrukslandskap. Sammenhengende åker, skogsområder og kryssende bekkedaler ligger inntil E6. Alle bekkene er lagt i rør under E6. Terrenget heller gjennomgående mot Trondheimsfjorden i nord. E6 ligger inntil åsområdene ved Være. Mot sør er terrenget preget av at skog, bergskjæringer, myrer og dyrkamark ligger i skråning mot vegen. På skissen nedenfor er dominerende landskapstrekk i området rundt E6 vist med rød streker for terrengprofiler, blå for vassdrag og gul strek for E6. 16

18 Dagens E6 er lite eksponert og synlig fra lang sikt da vegen følger landskapets langsgående linjer. Kartet viser hvordan E6 (vist med gul strek) ligger inntil markante åsrygger (røde streker). Kryssende vassdrag med tilhørende kantvegetasjon gir oppdeling av sammenhengende dyrkamark. Reiseopplevelse Terrengets veksling mellom de dominerende endemorenene og åsene, det bølgende åpne jordbrukslandskapet og skogpartier gir stor variasjon i reiseopplevelsen. Landskapsrommet fremstår som frodig og åpent med god utsikt til Trondheimsfjorden. Høye åser i sør skaper skygge på vegen store deler av dagen. Boligbebyggelsen ved Reppekrysset, gårdstunene og produksjonsarealet til NCC er ved siden av Væretunnelen landemerker for reisende på strekningen. For reiseopplevelsen er dagens tunneler og tunnelportaler en utfordring. Tiltak for bedre kjøreopplevelse er to løps tunneler. Utsikt til fjord, natur- og kulturlandskap er positive elementer som ønskes opprettholdt. 17

19 Væretunnelen har, som de andre tunnene på strekningen møtende trafikk og et trangt tverrsnitt Foto av Statens vegvesen. Nærmiljø og friluftsliv For nærmiljø er det trafikksikkerhet og støy fra E6 som er sentrale forhold. Boligområdene ved Reppekrysset har adkomst til bussholdeplasser i Repekrysset via gang- og sykkelveger. Fra blokkområdet i Reppesvegen er det adkomst til kryssområdet via sti. Langs Vikelvsvegen er det fra overgangsbrua i krysse til Reppevegen gang- og sykkeladkomst via utvidet vegskulder. Videre sørover Vikelvsvegen er det separat gangog sykkelveg krysset gang- og sykkelveg til Vikåsen og Jonsvannsvegen. Trafikkomlegging på E6 påvirker nærmiljøene langs omkjøringsvegen Fv 950 ved perioder med økt trafikk. For Trondheim kommune er det boligbebyggelsen ved Væretrøa som i størst grad blir påvirket av omkjøringstrafikk. Forhold som trafikkflyt, fremkommelighet og trafikksikkerhet ved omkjøringsvegene til E6 er vurdert i Konsekvensutredning og i risikovurderinger av trafikkforhold. Barn og unges oppvekstmiljø er vurdert ved blokkbebyggelsen på Sveen. I skråningen mot E6 er det en skråning som beboerne benytter som akebakke. Det er ikke registrert ulykker mellom barn og trafikanter. Akebakken er imidlertid vurdert som et risikoaspekt der gjerde er foreslått tiltak. Barnetråkkregistrering er gjennomført for barneskoler i Malvik kommune. Resultatene omfatter ikke Væretrøa. 18

20 Friluftsområdet Hattkaillåsen har adkomst fra driftsveg ved Gjærvan. Det er en liten utfartsparkering sør for NCC-s produksjonsanlegg. Naturmiljø Naturområder med lokal verdi ligger inntil E6 på begge sider. Området Reppe Være Revset er karakterisert som et jaktområde for flaggermus, med stor aktivitet av omkring et lite skogområde rett nord for eksisterende driftsovergang ved Reppe Støre. Vilttrekk krysser E6 over Væretunnelen. Både elg, hjort og rådyr forekommer langs vegstrekningen. Det er i første rekke rådyr og elg som har høyest tetthet og som blir påkjørt på dagens E6. Ut i fra statistikk fra påkjørsler i hjorteviltregisteret, opplysninger fra SVV, Trondheim og Malvik kommune og befaringer i 2014, er det avgrenset flere vilttrekk langs eksisterende E6. Området omkring Ranheim/Være et kartlagt som beiteområde for rådyr. I dette området forekommer krysning spredt over en lengre strekning mellom Reppekrysset i vest og frem mot Væretunnelen i øst. Langs dagens E6 er det underganger som kan ha en viss funksjon for rådyr. Av mer markerte trekk i dette området er det en del rådyr som forflytter seg langs lisiden over den vestre åpningen av Væretunnelen. Kartet nedenfor viser plassering av naturområdene ved planområdet. Kartet beskriver naturlokaliteter. Asplan Viak har i 2014 og 2015 gjennomført feltregisteringer av planområdet. 19

21 Tabellen nedendfor beskriver naturområder med verdi ved planområdet: Nr på Beskrivelse av naturlokalitet kart 1 Vikelva. Berøres ikke av planforslaget. 2 Reppesbekken ved Fv 950. Berøres ikke av planforslaget 3 Reppesbekken ved Govassmark. Bekken er lagt i kulvert under E6.På nordsiden av E6,- nedstrøms går bekken i en ravine som er delvis intakt og avgrenset som egen naturtypelokalitet. Sør for E6 er området langs bekken påvirket av inngrep fra etableringen av E6. terrenget har fortsatt intakte deler med utrasinger av leire og eldre lauvblandingsskog. Vannføringen i bekken er liten. Økologisk tilstand er påvirket av landbruksaktivitet og kryssende veg og bebyggelse ved Fv 950 Trondheimsfjorden. Det er usikkert om det er fisk i bekken. Naturtypelokalitet 4 Være sør for E6. Lite område med gammel lauvskog /lauvblandingsskog sør for E6. Naturtypelokalitet med verdi C. 5 Være vestre. Gammel lauvskog nord for E6. Området er variert og av de største gjenværende arealene med eldre lauvblandingsskog i området. Naturtypelokalitet med verdi C. 6 Revset Vestre. Gammel lauvblandingsskog i kulturlandskapet. Skogen har funksjon for flaggermus og spurvefugl. Eldre trær kan ha funksjon for insekter. Naturtypelokalitet med verdi C 7 Værebekken. Viktig bekkedrag. Potensiale som sjøørretbekk, men en del påvirket av bekkelukking og landbruk, og dette begrenser verdien. Strekning med relativt intakt bekkeløp og kantvegetasjon kartlagt som naturtypelokalitet med verdi C 8 Væretunnelen sør, bergskjæring ved NCC-s produksjonslokaler. Gammel barskog. Flersjiktet eldre granskog, nord- og vestvendt beliggenhet. Eksposisjon og utstrømming av grunnvann skaper fuktige forhold i deler av lokaliteten. Svært mye gammelgranlav, men sjeldnere følgearter ser ut til å mangle. Naturtypelokalitet med verdi C. 9 Revset øst for Væretunnelen. Gammel barskog. Lite område med flersjiktet grandominert skog som skiller seg fra omkringliggende og mer hogstpåvirket skog. Forekomst av enkelte noe mer krevende lav og vedlevende sopp. Potensiale for ytterligere artsfunn Hattkaillåsen. Lokaliteter med rikmyr på åsen over Væretunnelen. Lokal verdi C Kulturmiljø og kulturminner Arkeologisk undersøkelse ble i 2014 gjennomført for de deler av strekningen som Sør Trøndelag fylkeskommune har definert som potensiale for kulturminner. Det ble ikke gjort funn av kulturminner under undersøkelsen. 20

22 E6 ligger i ytterkant av et kulturhistorisk område der hovedbrukene Ranheim og Være har vært viktige elementer. Sør for E6 er det registrert flere spor fra tidlig bosetting, også nyere løsfunn ved Ranheim gård. Kartet nedenfor viser det kulturhistoriske viktige området. Arkeologiske kulturminner ved Ranheim og Være gård. Kartet er utarbeidet av Asplan Viak i Landbruk På hoveddelen av strekningen er det dyrkamark og skog som grenser inn til E6. Det er to driftsunderganger og ei driftsbru som krysser E6 på strekningen fra Reppeskrysset til Væretunnelen. Landbruksområdene i sør er del av produksjonsarealet til gårdene i nord. Jordressursene i plan- og influensområdet er gjennomgående av høy kvalitet. Klima og jordsmonn gjør forholdene godt egnet til matproduksjon. Mye av dyrkamarka brukes til matkorn, særlig hvete. Jordbruket i området har god arrondering med robuste drivbare enheter. Klima og jordsmonn gjør forholdene meget godt egnet til matproduksjon. Skogressursene i plan- og influensområdet er også av høy kvalitet. Skogbruket i området er en del av inntektsgrunnlaget for de samme gårdsbrukene som driver jordbruk. 21

23 Landbruksarealene som ligger i nordhellinga mellom E6 og Fv 950 og Trondheimsfjorden har høy kvalitet. I kommuneplanmeldingen Grønn strek for en trygg framtid (Trondheim kommune mars 2015) er området Være- Ranheim- Reppe markert som bestemmelsesområde jordbruk. Følgende begrunnelse er lagt til grunn Sammenhengende landbruksarealer med svært god jordkvalitet. Tidlig vekststart på sjønære areal og matkornarealer. Det meste av landbruksarealet er kornproduksjon og det er to såkornprodusenter i området. Grunnforhold, geologi og hydrologi Forurenset grunn Planområdet er undersøkt for forurenset grunn. Miljøkartleggingen har vist antatt fordeling av jordmasser langs E6 i forhold til tilstandsklassene 1 til 4. Masser utenfor tunnelmunningen er stedvis forurenset av sink i tilstandsklasse-2 og olje tilsvarende klasse-2, 3 og 4 (1 prøve). Det er enkelte funn av olje (alifater) som overstiger norm for ren jord 0,6-3 meter fra vegkant, men innholdet er likevel så lavt at det er innenfor grensen vi foreslår for flyttet matjord. Matjord som tas av vegtiltaket skal benyttes til jordforbedring ved tilgrensende landbrukseiendom. Plantesykdommen floghavre er registrert ved tilgrensende gårdsbruk til E6, med nærmeste funnsted 100 meter nord for E6. Masser med tilstandsklasse 1 har en meget god kvalitet og kan benyttes til tilbakeføring til landbruksformål. Masser med tilstandsklasse 2 og 3 kan benyttes i fundamentering av veg med tekniske anlegg. Masser med fremmede arter, plantesykdommer og tilstandsklasse 4 og 5 skal behandles som forurenset avfall og fraktes til deponi dersom massene ikke benyttes som del av underlag under vegen eller konstruksjoner der det ikke er risiko for spredning. 22

24 Miljøkartlegging av hele planstrekningen fra E6 Reppekrysset til Værneskrysset er gjennomført. Kartlegginger beskriver spredning av forurensning fra E6 og aktuelle tilstandsklasser for masser langs E6 på planstrekningen. Foto av Asplan Viak Plan for massehåndtering skal utarbeides under byggeplanleggingen. For å sikre at landbruksarealene kvalitet opprettholdes og at naturmiljøer med registret naturverdi ikke forringes som følge av veganlegget skal det sikres at uønskede fremmede arter og plantesykdommer ikke spres som følge av veganlegget ved undersøkelser, tiltak for bekjempelse og ved at det ved alle riggområder og massedeponier avsettes egne arealer for sortering av masser. Miljødirektoratets TA 2553/2009 definerer tilstandsklasser med tilhørende bruksområder. Tabellen nedenfor viser bruksområder for masser med tytilstandsklasse

25 Geoteknikk Kunnskapsgrunnlaget om grunnforholdene i området er godt. Det foreligger grunnundersøkelser og geotekniske rapporter fra prosjektering og bygging av eksisterende E6 på 80- og 90-tallet. Det foreligger en kvikkleiresone på Reppe (399 Ranheim). Geotekniske undersøkelser av planområdet er gjennomført i 2014 og Stabilitet på vegtiltakene er god. I vegens sideterreng forventes sporadisk behov for stabiliserende tiltak ved strekningen Reppe Govassmark driftsundergang. Områdestabilitet er vurdert å ikke påvirkes vesentlig av vegtiltaket. Egen rapport jamfør NVE s retningslinjer er del av plangrunnlaget. Det er ikke kartlagt spesielle utfordringer da vegutvidelsen stort sett skal gjennomføres sør for dagens E6.Videre undersøkelser vil være nødvendig ved byggeplanarbeidet. Geologi Fareområder for skred og steinsprang er vurdert for dagsonene av E6- anlegget. Bergskjæringer ligger ved E6 ved Være, her det forholdsvis nylig er bygd en større natursteinsmur, ved Revset driftsveg og ved Væretunnelens portalsområder. Det er ikke observert svakhetssoner i bergskjæringene under kartlegginger gjennomført som del av reguleringsplanarbeidet. Hydrologi Vann og avløp Offentlige vann- og avløpsledninger ligger langs E6 på planstrekningen. Ved Reppekrysset må VA- ledninger og et privat fordrøyningsanlegg legges om, da ledningsnettet ligger innenfor ltaksområde for ny påkjøringsrampe til E6. Alle vannkulverter på strekningen er vurdert å ha kapasitet til 200 årsflom samt økt nedbørsintensitet. Dimensjoneringsgrunnlaget for stikkrenner skal avklares nærmere ved byggeplanlegging, da det skal utarbeides en egen VA plan som skal godkjennes av Trondheim kommune. Private vann- og avløpsanlegg og energibrønner er ikke registrert gjennom reguleringsplanprosessen. Støy Støyberegninger for 2014 viser at boligbebyggelse inntil E6 på hele strekningen fra Reppe til Væretunnelen er støyutsatt. I Trondheim er det 65 boliger som skal vurderes for støytiltak i byggeplanarbeidet for vegtiltaket. Ved Reppekrysset vil deler av boligbebyggelsen ved Reppevegen- 24

26 Fykenborg, Humlehaugen og Ranheim vestre komme innenfor gul støysone. Nyere bebyggelse som gjennom vedtatt reguleringsplan og eller byggesak allerede skal ha oppført støyskjerming, vil ikke vurderes nærmere for støytiltak fra E6 i byggeplanarbeidet. Dette gjelder blant blokkbebyggelsen på Sveen her det var krav om støytiltak da bebyggelsen ble oppført. Blokkbebyggelse i Reppevegen ligger i rød støysone. Bebyggelsen er forholdvis nylig oppført og det skal, i henhold til gjeldende reguleringsplan for blokkene, være gjennomført støytiltak ved uteområder og fasade. Gul støysone har en stor utbredelse ved landbruksarealene ved Reppe og Være nord for E6. Bebyggelse som etter støyberegninger med fremtidig trafikkmengde har krav på støyskjerming fra vegprosjektet er markert med grønn farge på støysonekart for Støykartet med markerte boliger for støytiltak, viser hvilke boliger som skal vurderes nærmere for støytiltak i byggeplanen. For alle boliger innenfor støysonene på kartet nedenfor er det gjennomført beregning av støy langs fasader i to og fire meters høyde. Støykart for eksisterende situasjon i 2014 utarbeidet av Reinertesen AS. Luftforurensning NILU, Norsk institutt for luftforskning, har beregnet luftforurensning langs E6. Luftkvalitetssoner er definert i henhold til retningslinje T Beregningen viser at blokkene på Sveen (Reppevegen 2-8) ligger innenfor gul sone for luftforurensning. Alle boliger utsatt for luftforurensning er samtidig støyutsatt. I følge T-1520 er rød sone ikke egnet til etablering av ny virksomhet eller vesentlig utvidelse av eksisterende virksomhet dersom det medfører vesentlig økning i luftforurensning. I gul sone bør kommunen vise varsomhet med å tillate etablering av ny virksomhet og vesentlig utvidelse av eksisterende 25

27 virksomhet dersom det medfører vesentlig økning i luftforurensningen. Hva som regnes som vesentlig økning, er definert i T Beregningene er utført med trafikkprognoser for 2040.På strekningen er svevestøv (PM10) vurdert som et større problem enn nitrogendioksid. For blokkbebyggelsen ved Reppesvegen 2 8 er det vurdert at beplantning ved støyvoll foran blokkene samt ny buskbeplantning i skråningen mellom E6 og boligenes felles adkomstveg vil ha en viss reduserende effekt også på svevestøv. Det er knyttet stor usikkerhet til utførte beregninger der antatt ÅDT i 2040 er lagt til grunn. Pågående vegteknologisk utvikling med blant annet endringer i andel piggdekk, kjøretøyteknologi, drivstofftype, metoder for drift og vedlikehold av vegnettet og naturgitte forhold som blant annet nedbørsintensitet er faktorer som vil påvirke luftforurensning langs E6 i framtida. Det anbefales å gjennomføre mer detaljerte beregninger av luftforurensning ved byggeplanarbeidet. Fremtidig terreng og støyskjermer/-voller er da nærmere avklart og kan tas kan tas med i beregningsmodellene for å begrense usikkerhet. Om disse beregningene viser en vesentlig økning i forurensningsnivået som følge av selve vegutvidelsen, bør tiltak for å tilfredsstille grenseverdiene nærmere vurderes og gjennomføres. De anbefalte grenseverdiene for gul sone bør tilfredsstilles på uteoppholdsareal og ved luftinntak til bygninger. Planlagte vegtiltak E6 Normalprofilet for E6 Ranheim-Værnes anlegges med bredde 21,5 meter. Inn mot tunneler vil profilet utvides til ca. 30 meter. Pga. krav om rensing av overvann fra veien, er det i profilet lagt inn nødvendige soner for overvannshåndtering. Vann fra veien skal skilles fra terrengvann. Det skal være fysisk midtdeler for hele strekningen. Det skal anlegges nødåpninger i henhold til forskriftene. Bredden på midtdeler vil variere bl.a. på grunn av veksling mellom dagsoner og tunnel. 26

28 Vegprofil for fremtidig 4-feltsveg Vegstandarden som er valgt for vegstrekningen er tilpasset det regionale ønsket om å utvide dagens E6 fremfor omlegging i nye traseer. Dette innebærer at Vegdirektoratet har godkjent en egen vegstandard for strekningen E6 Ranheim Værnes. Det er stor trafikk på strekningen og et høyt fokus på pålitelig trafikk mellom Trondheim Stjørdal og flyplass. E6 med ny bergskjæring ved Være. Bergskjæringen oppføres med paller og jordstrukturer på tvers av fjellet slik at det kan etableres vegetasjon i skjæringene. Skogen over bergskjæringen er regulert til vegetasjonskjerm for å sikre at trær bevares eventuelt reetableres etter veganlegget. 27

29 Vegens tverrprofil er ovenfor vist for strekningen Være, her det planlegges en bergskjæring. For hele strekningen E6 Reppekrysset til Værneskrysset planlegges åpent rekkverk og belysning på begge sider av E6. Utklippet er tatt fra digital 3D- modell for vegprosjektet. Tunnel Det skal bygges nytt tunnelløp for Væretunnelen. Eksisterende tunnelløp skal rehabiliteres. Tunnelenes lengder er ca 1680 meter når nytt portalbygg er inkludert. Sikkerhet er årsaken til tiltaket. I henhold til håndbok N500 Vegtunneler prosjekteres tunnelene etter tunnelklasse E på bakgrunn av trafikkmengde. Det er valgt å bruke tunnelprofil T10,5 for nytt tunnelløp. Havarinisjer er plassert per 500 meter i tunnelen. Det planlegges med tunnelprofil T13,5 i havarinisjene. Det legges til rette for rømning via 15 gangbare tverrforbindelser. Disse plasseres med ca 250 m avstand. Eksisterende tunneler rehabiliteres slik at standardkravene for T 9.5 imøtekommes. Tunnelene omsluttes av en sikringssone på 15 meter til sidene, over og under tunnelløpet. Tunnelprofil I henhold til håndbok N500 Vegtunneler prosjekteres tunnelene etter tunnelklasse E på bakgrunn av trafikkmengde. Det er valgt å bruke tunnelprofil T10,5 for nytt tunnelløp og tunnelprofil T9,5 på dagens tunnel. Det planlegges med tunnelprofil T13,5 i havarinisjene. Figuren nedenfor viser normalprofil for tunnel. 28

30 Figur 1 Normalprofil tunnel. T10,5 (vist oppmerking med toveistrafikk) I tilknytning til havarinisjene etableres det nisje med kiosk for nødstasjon. Mellom havarinisjene etableres nødstasjoner i skap. Det legges til rette for rømning via 7 gangbare tverrforbindelser. Disse plasseres med ca 250 m avstand, men fra portaler til første tverrforbindelse er hhv 165 og 170 m. Brannvann skal etableres som del av den tekniske infrastruktturen i alle tunnelene på strekningen. For en fremtidig nødsituasjon vil tilgang på brannvann i tunellen være en klar forbedring av dagens situasjon, da tilgang på slukkevann i tunnelen mangler. Nærmeste brannhydrant er ved Leistadkrysset. I anleggsperioden for rehabilitering av eksisterende tunneler vil det være toveis trafikk i nytt tunnelløp. Reguleringsplanen tar ikke stilling til om tunnelene skal ha toveistrafikk ved fremtidige situasjoner i driftsperioden av vegen der ett av tunnelløpene er stengt for trafikk grunnet uhell, vedlikehold og eller andre forhold. Planlagt vegløsning med tilhørende belysning og skilting har stort nok areal til at omdirigering mellom tunnelene kan gjennomføres. Tunnelportaler Det skal etableres doble tunnelportalene som i likhet med fjelltunnelen utformes med buet tverrsnitt. Portalen støpes i betong og trekkes ut med en naturlig skråning med helling 1:1,5-1:2 og skal reetableres med løsmasser og vegetasjon som dekker inngrepet i fjellet. Portalområdet får med dette tiltaket et lignende utrykk som det opprinnelige terrenget og landskapet. 29

31 Ny portal for Væretunnelens begge løp skal sås til med gress slik at portalen tilpasses landskapet rundt. Driftsveg over tunnelportalen skal opprettholdes. Fremst i bildet vises driftsundergangen ved Refset, her E6 legges på to adskilte bruer slik at driftsundergangen kan legges på terreng. Bredden på undergangen er 40 meter. Utklippet er tatt fra digital 3D- modell for vegprosjektet. Kryssområder Reppekrysset skal suppleres med ny påkjøringsrampe i østgående retning. Påkjøringsrampen ble regulert da E6 ble bygd for ca 25 år siden. Rampen foreslås med lengde og utforming tilpasset planlagt vegutvidelse. Ruterkryss er valgt som krysstype for alle kryss på strekningen E6 Reppe Værnes. Dette for å oppnå lik vegutforming med ensartet kjøremønster. Kryssene er dimensjonert for fremtidig utvikling og trafikkøkning på lokalvegnettet inn til E6. Gang-/sykkelveg krysser E6 i egen trase på Vikelvbrua. Fra krysset til Reppevegen mangler det egen gang- og sykkelveg langs Vikelvsvegen. Rekkefølgebestemmelser sikrer at vegprosjektet skal opparbeide den manglende gang- og sykkelvegen fra kryssområdet. Vikelvbrua som går over E6 i krysset skal opprettholdes. Trafikksikkerhetstiltak som bedre oppmerking, fotgjengerovergang til bussholdeplass og belysning skal gjennomføres. 30

32 Figur 2 Bilde fra VR-modell, Reppe og Vikelvvegen bru med ny rampe og støttemur på ca. 350 m med ca. 5 m høyde på oversiden av rampen Påkjøringsrampe fra Reppekrysset til E6 forutsetter bygging av en større mur fra krysset og forbi blokkbebyggelsen på Sveen. Muren vil bli ca. 5 meter høy og skal sikres med fallgjerder. Innenfor arealet til påkjøringsramper ligger det kommunale VA- ledninger og et privat fordrøyningsbasseng. Infrastrukturen forutsettes flyttet før anleggsarbeidet med krysset starter opp. Lokale veger Eksisterende Govassmark driftsundergang rives og erstattes av ny undergang sammen sted med bredde 4 meter og høyde 4,6 meter. 31

33 Ny driftsadkomst fra Refset undergang til landbrukseiendommene sør for E6 og NCC skal oppføres i henhold til skogbilvegklasse 3. E6 skal legges på to parallelle bruer for hver av kjøreretningene med en meters lysspalte mellom over undergangen. Lende på brua er 40 meter og fri høyde er 4,9 meter. Støre driftsbru og dagens undergang ved Refset kant Gjærvan driftsundergang skal rives og erstattes av den nye Refset undergang til tilhørende oppgradert driftsveg. Kollektivholdeplasser Dagens bussholdeplass i Reppekrysset skal få bedre adkomst. Reguleringsplanen legger til rette for at det på hele strekningen E6 fra Reppekrysset til Værneskrysset skal legges til rette for nye kollektivholdeplasser. Dette ved at innfartsparkeringer utvides og at det etableres kollektivknutepunkt ved Svebergkrysset og ny holdeplass ved Værneskrysset. Alle bussholdeplasser skal ha tilstrekkelig areal til at holdeplassene kan oppføres med superbussstandard. Kollektivfelt er ikke del av vegtiltaket, da trafikkberegninger har vist at kapasitet og fremkommelighet antas å være god frem il referanseåret etter at E6 er utvidet til sammenhengende firefeltsveg. Fremtidig disponering av kjørefeltene og eventuelle restriksjoner i forhold til privatbiler er et forhold som vurderes uavhengig av reguleringsplanen. Universell utforming E6 skal bygges i tråd med gjeldende retningslinjer i Statens vegvesens håndbok V129 Universell utforming av veger og gater. Det viktigste tiltaket for å oppnå universell utforming på trekningen er standardheving av tunnelene. Ensrettet trafikk, to kjørefelter, belysning og gode vifter vil i tillegg til store åpne tunnelportaler gi en bedre kjøreopplevelse for alle trafikanter. Så langt det er mulig tilstrebes det å oppnå krav gitt for universell utforming på gang- og sykkelveger, ved bussholdeplasser, parkeringsplasser og i forbindelse med rømningsveger i tunneler. Ved tilknytning til eksisterende anlegg vil en ikke kunne utvide anlegget for å oppnå universell utforming på eksisterende anlegg. For E6 strekningen mellom tunnelene er ensartet veg- og kryssutforming, tydelig merking av vegarealene, tosidig belysning og god drenering viktige tiltak for å øke lesbarheten i kjørevegen for bilister. 32

34 Alle kollektivholdeplasser er dimensjonert med superbussstandard. Dette innebærer blant annet høy opparbeidelse, sanntidsinfo, ventearealer under tak og sykkelparkering i nærhet av bussholdeplassene. Ved innfartsparkering er det lagt til rette for egne handicapparkeringsplasser og taxiholdeplass. Bildet ovenfor tatt av Statens vegvesen, viser dagens situasjon med møtende trafikk i en av tunnelene på strekningen. 33

35 Vegens sideterreng Bergskjæringer Antall høye skjæringer øker som følge av ensidig utvidelse på landsiden av dagens E6. Det er i planen avsatt areal til terrengbearbeiding og utforming av fellskjæringene samt overganger til inntilliggende terreng. Detaljert utforming av fjelskjæringene blir gjort i byggeplan og anleggsfasen. Bergskjæringer Lengde Høyde Sikringstiltak Være ved mur Paller i terreng. Sikring med bolter og nett. Revset driftsveg 40 5 Væretunnelens Forskjæring tunnel portalsområde Forskjæring tunnel Tabellen viser utforming av bergskjæringer. Terrengsnittet for den planlagte bergskjæringen på Være viser at vegkantene skal tilsåes med gress, skjæringene vil palles for å dempe den høye terrengeffekten samtidig som det plantes trær på baksiden av sikringsgjerdet sør for E6. Illustrasjonen er utarbeidet av Asplan Viak i Antall høye skjæringer øker som følge av ensidig utvidelse på landsiden av dagens E6. Det er i planen avsatt areal til terrengbearbeiding og utforming av fellskjæringene samt overganger til inntilliggende terreng. 34

36 I rasutsatte områder utvides vegprofilet til å inkludere nødvendig sikringsareal, ca 40m. Sideterrenget omfatter ved disse områdene arealer for fanggrøfter, terrengpaller og jordfylling, sikringsgjerder og vegetasjonsskjerm. I snittet nedenfor er planlagt bergskjæring ved Være illustrert: Formingsveileder Formingsveileder for vegprosjektet E6 Ranheim Værnes skal legges til grunn for utforming av veganlegget. For E6 med kryss og tunneler er det strenge føringer for utforming. E6 med kryss og sideterreng vil få lik utforming på strekningen fra Reppe til Værneskrysset. Hovedstrategiene for estetisk utforming og reiseopplevelse forankret i formingsveilederen for E6 Ranheim Værnes er følgende: - For å bevare dyrkamark skal veiutvidelsen med nødvendige terrenginngrep og skjæringer primært legges på landsiden av dagens veg. - God estetikk og enhetlig utforming i og ved tunneler med portaler skal gi en tryggere og bedre kjøreopplevelse. - Barrierevirkningen av E6- utvidelsen skal reduseres ved å etablere flerfunksjonelle passasjer under E6 for landbruksdrift, vilt og friluftsliv. - Utsyn og reiseopplevelse skal prioriteres på vegstrekningens utsiktspunkter. Veganleggene på strekningen vil inngå som en integrert del av E6 gjennom Trøndelag og hovedveinettet gjennom Europa. Bruer og murer har samme formuttrykk som nye veganlegg i Trondheim øst. Det er valgt et formgivingsprinsipp der det vises oppmerksomhet til kjørearealene og vegsystemets lesbarhet. Konstruksjonene skal fremstår som dempet. Materialene som benyttes skal ha en robust og slitesterk kvalitet. På grunn av stor trafikk på E6 må det forventes slitasje på vegelementene samtidig som vedlikehold av E6 med sideterreng har en viss risiko. Nedenfor er det vist eksempel på en støttemur med tilsvarende materialer og utforming som det er planlagt ved vegutbyggingen for E6 Ranheim Værnes. Sikringsgjerde med minimum høyde 1,2 meter skal settes opp rundt tunnelportaler og på toppen av fjellskjæringer. Der man må ha sikkerhetsgjerde og viltgjerde på samme sted, skal viltgjerde benyttes som sikkerhetsgjerde. 35