Planprogram E6 Ranheim - Værnes

Transkript

1 Region midt Ressursavdelingen Plan- og prosjekteringsseksjonen Planprogram E6 Ranheim - Værnes Reguleringsplan med konsekvensutredning STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 251

2 Statens vegvesens rapporter NPRA reports Norwegian Public Roads Administration Tittel Title Undertittel Subtitle Forfatter Hilde Marie Prestvik Author Avdeling Ressursavdelingen Seksjon Plan- og prosjekteringsseksjonen Department Planning and Engineering Services Division Section Plan- og prosjekteringsseksjonen Prosjektnummer Project number Rapportnummer Report number Nr. 251 No. 251 Prosjektleder Project manager Torstein Ryeng Godkjent av Approved by Emneord Key words Sammendrag Summary Antall sider Dato Pages Date

3 Planprogram E6 Ranheim Værnes Statens vegvesen har startet arbeidet med reguleringsplan for utvidelse av E6 på strekningen Reppekrysset i Trondheim kommune til Værneskrysset i Stjørdal kommune. Bedre sikkerhet i og rundt tunnelene er det utløsende behovet for planarbeidet. En møtefri veg med helhetlig standard vil gi bedre trafikksikkerhet, fire kjørefelter vil gi god kapasitet.. Hensikten med reguleringsplanen er å legge til rette for å utvide dagens E6 til fire kjørefelt inkludert doble tunnelløp for Være, - Stavsjøfjell- og Helltunnelen samt parallelle bruer for Hommelvik- og Sandfærhus bru. I planarbeidet skal det også legges til rette for at eksisterende tunneler kan rehabiliteres Planprogrammet skal gi en orientering om det forestående plan- og utredningsarbeidet og beskriver et program for arbeidet som skal lede fram til en samlet konsekvensutredning for området E6 Ranheim Værnes og tre reguleringsplaner. Utvidelse av dagens E6 forutsetter ombygging av de fleste toplanskryssene og undergangene på strekningen. Dette gjør at kryssområder skal vurderes spesielt i planarbeidet. Risikovurderinger vil også få et spesielt fokus i planarbeidet. Langs dagens E6 er det flere steder med skred- og rasfare samtidig som det skal vurderes muligheter for å gjennomføre hovedparten av anleggsperioden samtidig som det går trafikk på E6. Planprosess i forbindelse med høringsperiode for varsel om planoppstart og offentlig ettersyn av planprogram: Høringsperiode: 23. oktober til 10 desember. Informasjonsmøte om reguleringsplan med konsekvensutredning skal avholdes ved Malvik rådhus i Hommelvik 6. november klokka Møtet er åpent for alle. I forkant av møtet skal det holdes et lukket informasjonsmøte for grunneiere som blir direkte berørt av planarbeidet. Åpen befaringsdag avholdes samme dag. Se egen informasjon under kunngjøringer. Grunneiere eller andre med spesiell interesse for planen kan på denne dagen bestille møte med planprosjektledelsen. Det vil også være mulig å møte opp uten møteavtale. Intensjonen med åpen befaringsdag er å gi nærmere informasjon om planarbeidet. Spørsmål om planarbeidet. Spørsmål til planprosessen og planprogrammet kan rettes til: Planprosjektleder Torstein Ryeng, e-post:torstein.ryeng@vegvesen.no eller ansvarlig for planprosess Hilde Marie Prestvik, e-post:hilde.prestvik@vegvesen.no. Merknader sendes innen 10. desember 2013 til Statens vegvesen Region midt Fylkeshuset 6404 Molde E-post: firmapost-midt@vegvesen.no

4 SAMMENDRAG Plannavn Planens hensikt Tiltaksområde for planlagte tiltak Vegstandard E6 RANHEIM VÆRNES, REGULERINGSPLAN FOR FIREFELTS VEG Reguleringsplanen skal legge til rette for utvidelse av dagens E6 til en sammenhengende firefeltsveg fra Reppekrysset på Ranheim til Værneskrysset på Sandfæhus. Planen skal legge til rette for at Være- Stavsjøfjell- og Helltunnelen utvides med nye løp. Hommelvik bru over Homla og Sandfærhus bru over Stjørdalselva utvides med parallelle bruer. Planavgrensningen er satt med en generell buffer på 100 meter til hver side av dagens E6. Anleggsperioden forutsetter omkjøring på Fv 950, gamle E6. Behov for avbøtende tiltak på grunn av økt trafikk skal vurderes som en del av planarbeidet. Derfor inngår vegareal for omkjøring i planavgrensningen. Ny firefelts motorveg skal planlegges som en utvidelse av dagens E6. Det planlegges en enhetlig vegstandard på hele strekningen. I planarbeidet skal det utredes lik standard på E6 fra Ranheim til Værnes. Nytt vegareal på fremtidige E6 vil utgjøre 21,5 meter inklusive kjøreareal og vegskulder. Ved tunnelportaler, kryssområder, fremtidige fyllinger og større skjæringer vil det bli et bredere vegareal. Det er i tillegg behov for areal til bygge- og anleggsarbeidet. Deler av vegtraseen ligger i et sidebratt terreng med rasutsatte skråninger. Et større kvikkleireområde passeres ved Leistad. Ny veg skal for store deler av strekningen bygges mens det går trafikk på dagens E6. Alle kryss bortsett fra Stav gjestegård skal erstattes med nye konstruksjoner som en følge av økt vegbredde. Framdriftsplan Fastsettelse av planprogram januar 2014 Konsekvensutredning for E6 Ranheim Værnes og reguleringsplan for strekning I; Reppe krysset Reitankrysset (avkjøring til Storsand) komplett forslag innen oktober 2014, vedtak innen april Komplett forslag til planforslag for strekning II; Reitankrysset Hommelvikkryset og strekning III Hommelvikkrysset Værneskrysset innen august 2015 og vedtatte reguleringsplaner innen februar Organisering Statens vegvesen Region midt er tiltakshaver for prosjektet. Trondheim, Malvik og Stjørdal kommuner er ansvarlige planmyndigheter. 2

5 Innhold Innhold Bakgrunn, formål og planavgrensning Bakgrunn Formål med planarbeidet Planavgrensning Lovgrunnlag Konseptvalgutredning for Trondheim - Steinkjer Mål og strategier for nytt veganlegg Arealplaner og pågående planprosesser Trondheimsregionen Jernbaneverket Avinor Trondheim kommune Malvik kommune Stjørdal kommune Informasjon og medvirkning Dagens situasjon Dagens veg Trafikkmengde Trafikkulykker Beskrivelse av tiltaket Vegstandard E Tunneler og bruer på E Kryss og konstruksjoner på E Lokalveger og landbruksveger Massehåndtering Anleggsgjennomføring Planarbeid og utredning Konsekvensutredning (KU) Reguleringsplanens innhold og fagutredninger Tverrfaglige utredninger Utredningsplan Kunngjøring av planprosess Kunngjøringer av planoppstart og offentlig ettersyn av planprogram Innspill til plandokumenter

6 1. Bakgrunn, formål og planavgrensning 1.1 Bakgrunn Statens vegvesen Region Midt skal lage reguleringsplan for strekningen E6 Ranheim Værnes. Planen vil omfatte nødvendig areal for nye tunnelløp og bruer på strekningen samt utvidelse av eksisterende veg til firefelts veg. Grunnlaget for oppstart av planarbeidet er primært at dagens tunneler verken har kapasitet eller tilstrekkelig sikkerhet til å ivareta den store trafikkveksten på strekningen. EUs direktiv om minimum sikkerhetskrav til tunneler av 2007, gjelder for alle tunneler på TEN-T 1 vegnettet med lengde over 500 meter. Tunnelsikkerhetsforskriften krever blant annet at eksisterende tunneler med en trafikkmengde der ÅDT overstiger skal ha to løp. I utgangen av 2012 var ÅDT for Væretunnelen ca , ÅDT for Stavsjøfjelltunnelen var ca og ÅDT for Helltunnelen var ca I St. Meld.26 ( ) Nasjonal Transportplan er det prioritert statlige midler til tunneler på strekningen i den siste seksårsperioden av planperioden. Utvidelse av dagens veg mellom tunnelene forutsetter bompengefinansiering. I følge Nasjonal Transportplan står følgende om veg i dagen på strekningen: «dersom det blir lokalpolitisk tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering, vil vegstrekningene mellom tunnelene bli utvidet til firefelts veg for å sikre en gjennomgående standard med god framkommelighet.» Konsekvensutredning skal utarbeides for reguleringsplanen. Sentralt i konsekvensutredningen er strategier for vegutbygging og massehåndtering. I utredningen vil tiltakets virkninger i forhold til samfunn, natur og miljø belyses av tverrfaglige fagområder. Avbøtende tiltak skal vurderes. Ulike alternativer skal vurderes og sammenlignes med dagens situasjon. I utredningen skal det gis en faglig anbefaling av alternativer for både vegbygging og massehåndtering. 1.2 Formål med planarbeidet Planen skal også legge til rette for en utvidelse av dagens E6 til fire felt for å sikre kapasitet tilpasset trafikkveksten på strekningen og for å få en helhetlig vegstandard. Bedre trafikksikkerhet er derfor en viktig målsetting med planlagte vegtiltak. Regulering av hele strekningen under ett sikrer et helhetlig perspektiv på ny veg med tilhørende anleggsarbeid. Konsekvensutredningen skal derfor omfatte hele planområdet. Formålet med planprogrammet er å sikre en forutsigbar planprosess. Dette ved å orientere om det planlagte planarbeidet, få innspill til planarbeidet på et tidlig tidspunkt og å forankre planarbeidet med prosess gjennom vedtak av planprogrammet i planutvalget i de berørte kommuner. Fremdriftsplan, opplegg for medvirkning, og gjennomføring av utredninger beskrives i dette planprogrammet. 1.3 Planavgrensning Reguleringsplanarbeidet vil deles opp i tre planområder, ett for hver av tunnelene med tilhørende veg i dagen. Dersom det oppstår behov for å regulere anleggsområder eller tiltak ved omkjøringsveger, vil det kunngjøres oppstart av egne reguleringsplaner for dette. 1 Transeuropeiske transportnettverk 4

7 Hele planstrekningen starter ved Vikelvsbrua i Reppekrysset og avsluttes etter Værneskrysset. Strekningen for det totale planarbeidet med konsekvensutredning har en samlet lengde på E6 som er 22,5 km. Av disse er 2,8 km i Trondheim, 16,5 km er i Malvik og 3,3 km er i Stjørdal. Gjennomføring av planarbeidet planlegges utført slik at det for hele strekningen utarbeides en konsekvensutredning. Konsekvensutredning skal gi anbefalinger for innhold av nytt vegtiltak samt gjennomføring av vegutbygging, massehåndtering og anleggsgjennomføring. Da planstrekningen er lang, området er komplisert og det er mange grunneiere som vil bli berørt, er det vurdert som hensiktsmessig å utarbeide tre ulike reguleringsplaner. Avgrensning av strekningene for reguleringsplanene er tilpasset fremtidig gjennomføring av anleggsarbeid. Det vil være egne reguleringsplanarbeider for hver av tunnelene med tilgrensende veg i dagen. Det vil pågå arbeid med flere av reguleringsplanene samtidig. På kartet nedenfor er det vist område for konsekvensutredning med grønn skravur og avgrensning av de tre reguleringsplanstrekningene. Figur 1 Planstrekningen E6 Ranheim Værnes. Konsekvensutredningen skal omfatte hele planområdet samt omkjøringsveger i anleggsperioden. Det skal utarbeides tre reguleringsplaner, en for hver av tunnelene med tilhørende veg i dagen. Figuren nedenfor viser planstrekningen der kryssområder med overgangsbruer samt tunneler er markert. Reitankrysset har avkjøring til Storsand og kalles ofte Storsandkrysset. I denne planen vil krysset omtales som Reitankrysset, da dette er et stedsnavn i kryssområdet. 5

8 Planprogram E6 Ranheim Værnes, toløpstunneler og firefeltsveg Figur 2 Tunneler, kryss og bruer er sentrale tema i planarbeidet. Kartet nedenfor viser planområdet for det første reguleringsplanarbeidet Reppekrysset Reitankrysset (Storsandkrysset). Planomriss for planoppstart viser et mulig tiltaksområde for permanent situasjon og anleggsperioden, samt et område der det kan være aktuelt å gjennomføre kartlegginger. Områder for deponering av masser inngår ikke i planområdet. Dersom det blir nødvendig å regulere egne områder for kort- eller langsiktig deponering av masser, vil det utarbeides egne reguleringsplaner for disse områdene. Figur 3 Planavgrensning reguleringsplan E6 Reppekrysset Reitankrysset. Dette er den første reguleringsplanen som det meldes oppstart for. 6

9 1.4 Lovgrunnlag Plan- og bygningslovens bestemmelser skal ligge til grunn for reguleringsplan med tilhørende prosess. Planarbeidet skal ta utgangspunkt i veilederen «Utarbeiding av reguleringsplaner etter plan og bygningsloven» T Gjeldende lover, rikspolitiske retningslinjer, forskrifter og standarder skal følges ved utarbeidelse av reguleringsplanforslag med tilhørende utredninger. F I forskrift om konsekvensutredninger (datert 2009) er det i vedlegg stilt krav om konsekvensutredning for alle planer som legger til rette for utvidelse av en eksisterende vei med to kjørefelt slik at den får minst fire kjørefelt da vegens lengde overstiger 10 km. Det er også stilt krav om konsekvensutredning for veier med investeringskostnader på mer enn 500 millioner kr. Prosjektet E6 Ranheim Værnes er 22,6 km langt, innebærer utvidelse til fire kjørefelt og har en investeringskostnad som langt overskrider 500 mill. kr. Det må derfor gjennomføres en konsekvensutredning. 1.5 Konseptvalgutredning for Trondheim - Steinkjer Konseptvalgutredning (KVU) for transportløsning veg/bane på strekningen Trondheim Steinkjer ble 10. september 2012 vedtatt av Regjeringen. I konseptvalgutredningen for transportløsning veg/bane Trondheim-Steinkjer defineres følgende samfunnsmål: I 2040 er aksen Trondheim-Steinkjer i stor grad én arbeidsregion med et effektivt, pålitelig og fleksibelt transportsystem for personer og gods. Med utgangspunkt i samfunnsmålet ble det definerte tre effektmål som konkretiserer den overordnede målsettingen for hele KVU-strekningen Et effektivt transportsystem I 2040 er det mulig å reise Trondheim Steinkjer på 1 time. I 2040 er kjørekostnader for næringstransport redusert. Et pålitelig transportsystem Trafikantene kommer frem til ønsket destinasjon til forventet tidspunkt Et fleksibelt transportsystem Brukerne skal i 2040 oppleve et attraktivt kollektivtilbud med større muligheter for valg av reisemiddel gjennom: a) Økt frekvens i kollektivtilbudet b) Reduserte kollektivtakster c) Økt antall godt utbygde knutepunkt 1.6 Mål og strategier for nytt veganlegg For planområdet mellom Ranheim og Værnes vil man med utgangspunkt i de overordnede målene i KVU om bedre pålitelighet og effektivitet, søke å oppnå følgende effekter med nytt veganlegg: Som det går fram av tabellen på neste side er redusert sårbarhet for ulykker, trafikksikkerhet og bedre kapasitet viktige målsettinger for planstrekningen E6 Ranheim Værnes. Kortere reisetid er en målsetting som har betydning for trafikanter som foretar lange reiser, som mellom Trondheim og Steinkjer. Det kan ikke forventes vesentlig kortere reisetid mellom Trondheim og Stjørdal som følge av en utvidelse av dagens veg til fire kjørefelter da veglengden vil bli som i dag. 7

10 EFFEKTMÅL Redusert sårbarhet og økt trafikksikkerhet Øke kapasiteten Redusere reisetiden VIRKNINGER FOR TRAFIKANTER Nye tunnelløp gjør at behovet for omkjøring på fylkesveger grunnet ulykker eller drift reduseres. Bedre vegstandard og en enhetlig utforming av veganlegget vil begrense antall trafikkulykker og skadegraden ved ulykker. Sikring av rasutsatte områder i henhold til gjeldende krav for ny veg, vil gi bedre tilstand på sikring og en bedre pålitelighet for at uønskede hendelser ikke skal forekomme på E6 og i vegens sideterreng. En utvidelse av dagens veg til 4 felts vil forbedre kapasiteten og trafikkflyten på strekningen. Dette gjør at fremkommeligheten blir god også i perioder med stor trafikk. Næringsliv, flyplass og andre virksomheter blir mindre avhengig av trafikkflyten på E6. En oppgradering og forbedring av dagens veg samt nye tunnelløp vil bidra til å redusere reisetiden på strekningen Ranheim - Værnes, samt til å redusere den totale reisetiden på strekningen Trondheim Steinkjer. 2. Arealplaner og pågående planprosesser 2.1 Trondheimsregionen Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen er vedtatt Interkommunal arealplan (IKAP) ble vedtatt i 2010, men er nå under rullering. I forbindelse med rulleringen skal det gjennomføres faganalyser som omhandler planområdet rundt E6. Det er aktuelt å søke et samarbeid med Trondheimsregionen for utveksling av faginformasjon som samles inn som en del av de pågående planprosessene. 2.2 Jernbaneverket Planprogram for «Dobbeltspor jernbane Trondheim Stjørdal» ble lagt ut til offentlig ettersyn i mars Deler av planområdet for nytt dobbeltspor omfatter E6 med sidearealer. Influensområdet til planprogram for dobbeltspor og denne reguleringsplanen dekker begge områdene mellom dagens E6 og fv 950 (gamle E6) med bebyggelse og landbruksområder. 2.3 Avinor Masterplan 2012 for perioden angir perspektivskisse for en tidshorisont til Planen omfatter arealene rundt Værneskrysset og Stjørdalselva. Statens vegvesen deltar, sammen med andre offentlige parter, i en samhandlingsgruppe vedrørende Avinors utvikling. 8

11 2.4 Trondheim kommune Kommuneplanens arealdel ble vedtatt våren Arealbruk som har betydning for ny E6 er areal avsatt til fremtidig næringsområde på Reppe. I august 2013 vedtok Bygningsrådet at det skal igangsettes planarbeid for å sikre at østre deler av Reppe-platået kan utnyttes til tyngre offentlig og teknisk infrastruktur og råvareforedling. Kommunen har forespurt Statens vegvesen om etablering av et nytt toplanskryss ved Reppe for å betjene adkomst til fremtidige næringsaktører. En av de aktuelle partene for etablering på Reppe er Statkraft som har planer om et større permanent varmeverk. 2.5 Malvik kommune Kommuneplanens arealdel ble vedtatt høsten Hensynssoner dekker hele arealet langs E6 og medfører spesielt fokus på fareområder, landbruk, friluftsliv og naturvern i planleggingen av ny veg. Dette gir føringer for utredninger som må gjennomføres i reguleringsplanen. Fremtidige næringsarealer mellom Stav og Stavsjøfjelltunnelen, nytt boligfelt i Brattalia vest for E6 og ny veg fra Hommelvik til Sveberg på arealplanen, vil påvirke kapasiteten i dagens kryss. Plassering av lokalveger til næringsområdene ligger inntil E6. Dette gir utfordringer som skal søkes løst ved dialog med kommunen. Følgende planer har betydning for fremtidig E6 - «Forretningsbygg Malvik» lokalisert på Sparkjøptomta - Ny veg mellom Sveberg Hommelvik Detaljregulering for Sveberg handels- og næringspark i Malvik kommune (offentlig ettersyn september 2013) - Nye Sveberg, interkommunalt næringsområde for Trondheimsregionen. (område avsatt som fremtidig næring i kommuneplanens arealdel) 2.6 Stjørdal kommune Kommuneplanens arealdel for 2003 er gjeldende. Kommuneplan for 2011 til 2022 er lagt ut på høring, men er ikke vedtatt. I reguleringsplan for Gjevingåsen tunnel, vedtatt i 2011, er det avsatt areal for en ny rømningstunnel mellom dagens jernbanespor og E6. Plankartet viser en situasjon der sikringssonen til det nye jernbanesporet ligger ca. 20 meter fra E6. Statens vegvesen har vurdert at det på grunn av planlagt rømningstunnel ikke er tilstrekkelig areal til et ekstra løp for Helltunnelen mellom dagens veg og Nordlandsbanen. Reguleringsplan for Hell Værnes for Nordlandsbanen legger til rette for ny bru over Stjørdalselva. I reguleringsplanen er det foreslått bruk av naturområdene nord for Stjørdalselva mellom jernbanesporet og E6 til riggområde. 3. Informasjon og medvirkning Plan- og bygningslovens krav til medvirkning skal sikres gjennom Varsel om oppstart av planarbeider og offentlig ettersyn til alle berørte grunneiere og interessenter Kunngjøringer i Adresseavisa, Malvikbladet og Stjørdalens blad Høringsfrister på seks uker for planprogram og varsel om planoppstart Åpne informasjonsmøter Informasjon på hjemmesidene til Statens vegvesen og kommunene. 9

12 Møter med grunneiere eller andre parter som blir spesielt berørt av vegtiltaket Møter med skoler og andre institusjoner i lokalmiljø som blir spesielt berørt av anleggsarbeid og omkjøring Kontakt med myndigheter Idemøter med myndigheter om tema som skal omfattes av mulighetsstudier Samarbeidsmøter om planprosessen med saksbehandlere i Trondheim, Malvik og Stjørdal kommune. Aktører som utfører planarbeider på strekningen. Dialogmøter for utveksling av informasjon om planprosesser og fagutredninger Informasjon om prosjektet vil finnes på Statens vegvesen hjemmesider I planarbeidets medvirkning vil det legges stor vekt på informasjon til grunneiere der eksisterende boliger eller næringsbygg berøres. Grunneiere som blir berørt av veganlegget på grunn av eiendomsbehov for ny veg, støy, rystelser eller annet vil kontaktes særskilt for informasjon ut over det som presenteres på prosjektet. Den største delen av planområdet ligger i Malvik kommune. Dette gjør at de fleste informasjonsmøter om hele planstrekninger vil holdes ved Malvik rådhus i Hommelvika. Kontakt med kommuner og myndigheter vil etterstrebes gjennom hele planprosjektet. Det skal legges til rette for faste samarbeidsmøter med saksbehandlerne i kommunen. Trondheim kommune, Malvik kommune, Trondheimsregionen, jernbaneverket og Avinor har pågående planarbeid på strekningen. Det skal avholdes møter for å sikre en god dialog om de ulike planarbeidene. Intensjonen er informasjon om pågående utredninger og å forsøke på samordne kontakt med grunneiere som blir berørt av parallelle planprosesser. 4. Dagens situasjon 4.1 Dagens veg Eksisterende veg ble bygd i perioden 1988 til Det er to kjørefelter for hovedparten av strekningen. I stigningene er det ett ekstra krabbefelt for å sikre god fremkommelighet for alle trafikantgrupper. Listen nedenfor viser hvilken lengde E6 mellom Ranheim og Værnes i dag med 2, 3 og 4 kjørefelter: 2 felt i dagen: meter 3 felt i dagen: meter 2 felt i tunnel: 7200 meter 4 felt i dagen: meter Fylkesveg 874, 941, 873, 963 og 24 krysser E6 på tvers. Det er fem kryss på strekningen, Leistad, Reitan, Sveberg, Hommelvik og Værnes hvor det er tilknyttet bussholdeplasser. På Leistad, og ved Hommelvik bomstasjon er det også anlegg for innfartsparkering, også kalt Park and Ride. 4.2 Trafikkmengde E6 har trafikkmengder fra ca til i ÅDT på strekningen. 10

13 Gjennomførte trafikkregisteringer på strekningen har vist at E6 forbi både Være- og Stavsjøfjelltunnelen har en langt høyere trafikkvekst enn det som er gjennomsnittet for Trøndelagsfylkene. Helltunnelen har hatt en noe lavere vekst enn de andre tunnelene, men trafikktallet har også her steget mer enn gjennomsnittet. En trendfremskriving fra registreringsåret 2012 og fram til 2030 viser at det forventes fortsatt trafikkvekst på strekningen. Tabellen nedenfor viser en prognose for fremtidig trafikkvekst mellom Trondheim og Værnes. Trafikkprognose for Kilde Asplan Viak Væretunnel Stavsjøfjelltunnel Helltunnel Trafikkulykker Ulykkesstatistikk fra Norsk veidatabank (NVDB) for perioden 2005 til 2013 viser at hovedparten av ulykkene på strekningen er av typen lettere skadd. Det er flest ulykker på strekningen mellom Væretunnelen på Bjørnstad og Helltunnelen, som omfatter Malvik kommune. Dette er også den lengste parsellen. Helltunnelen som i hovedsak ligger i Stjørdal kommune har flest ulykke per meter veg. Registrerte ulykker for strekningen Reppe Hellstranda fra 2005 til Kilde NVDB Alvorlighetsgrad Reppe - Væretunnel - Helltunnel - Antall personer Væretunnel Helltunnel Hellstranda Drept 4 4 Meget alvorlig skadd Alvorlig skadd Lettere skadd Uskadd Totalsum

14 Kartet nedenfor viser hvor det i følge politiets register har skjedd ulykker på strekningen i perioden 2003 til 2012 og alvorlighetsgraden for disse. Ulykker med alvorlighetskategorien drepte og meget alvorlig skadet har i de siste årene omfattet en til fem personer per år. Statistikk for alle ulykker på strekningen fra 2003 til 2012 viser at hovedparten av samtlige ulykker er skyldes møteulykker, mens ulykker grunnet utforkjøring kun utgjør 10 % av ulykkene. Figur 3 Registrerte trafikkulykker på strekningen fra Reppekrysset til og med Helltunnelen med personskade år Røde symboler viser dødsulykke, oransje: meget alvorlig gult: alvorlig personskade, grønt: lettere personskade) Kilde NVDB 5. Beskrivelse av tiltaket 5.1 Vegstandard E6 Dagens E6 skal planlegges utvidet til en sammenhengende 4-felts veg med lik vegstandard og utforming av veganlegget på hele vegstrekningen. Det skal tilstrebes en vegstandard med fartsgrense 90 km/t. Figuren under viser oppbygging av ny veg. Det er i utgangspunktet ønskelig å benytte dagens veganlegg. Dette innebærer at det kan forventes at det en samlet vegbredde på 21,5 meter, der bredde på kjørefelt blir 14 meter, bredde på midtrabatt blir 2 meter og der bredde på vegskulder blir 2,25 meter ved hver av sidene. Plan- og utredningsarbeidet skal avklare endelig tverrprofil. Nytt vegtiltak innebærer for veg i dagen en ensidig utvidelse av strekninger som i dag har to eller tre felt og en breddeutvidelse for strekningen som i dag har fire kjørefelter. Der det i dag er krappe svinger, for eksempel fra Homla til Helltunnelen, skal det vurderes om vegen skal rettes ut for å oppnå kurvaturkravene i dimensjoneringsklassen og nødvendig sikkerhet. 12

15 Veganlegget med tilhørende tilbud for gang- og sykkel over E6, kollektiv og innfartsparkering skal dimensjoneres for et perspektiv på 20 år fram i tid. Dette innebærer at det i planarbeidet skal vurderes arealbehov slik at dagens tilbud og kapasitet kan opprettholdes selv om det blir vekst i befolkning og trafikk. Figuren nedenfor viser bredde på ny E6 i forhold til bredden på dagens firefeltsveg på strekningen. Figur 5: Normalprofil for utvidelse til firefelts E6. Bredden på dagens trefeltsveg er markert med blå farge. Trafikksikkerhet, landskapstilpasning, en god terrengmessig arrondering og sikring av skjæringer og fyllinger er sentralt når det gjelder planlegging av hvordan vegens sideterreng skal behandles. Det skal søkes løsninger der robust materiale benyttes og der utforming krever lite vedlikehold. Formingsveileder som skal utarbeides vil belyse nærmere prinsipper for utforming. Utvidelse av dagens E6 til sammenhengende firefeltsveg innebærer at det skal søkes løsninger for å øke vegbredden uten at ny vegtrasé bygges. For å oppnå fartsgrense 90 km/t vil det være behov for å rette ut svinger eller stigninger som er knappere enn de dimensjonerende kravene. Det kan dermed forventes at det må foretas fyllinger og skjæringer i sideterrenget til E6 for å oppnå dette. Figur 6 Dagens E6 skal utvides. Dette innebærer at vegens plassering i landskapet vil bli som i dag også etter at vegtiltaket er gjennomført. 13

16 5.2 Tunneler og bruer på E6 Nye tunneler skal dimensjoneres etter klasse E i håndbok 021, med tverrprofil 10,5 m. I tillegg skal eksisterende tuneller oppgraderes. Tverrprofilet for eksisterende tunneler beholdes, dvs 9 meter. Nye tunneler skal plasseres nær dagens tunnel, da det på grunn av sikkerhetskrav vil være behov for tverrslag mellom tunnelene ved eventuelle behov for evakuering. Det vil av sikkerhetsmessige årsaker være store utfordringer knyttet til å gjennomføre rehabiliteringsarbeidet i dagens tunneler mens det går trafikk i dem. Utredninger i reguleringsplanen skal legges til grunn for beslutninger av plassering av nye tunnelløp og bruer. Plassering av nye løp for tunnelene vil ut fra eksisterende kunnskap om planstrekningen kunne forventes plassert på følgende måte: - at nye løp for Være- og Stavsjøfjelltunnelen sør for dagens veg (landsiden) - Helltunnelen nordvest for dagens tunnel (sjøsiden). Figur 7 Væretunnelen er den første tunnelen som planlegges utvidet med et nytt løp og skal rehabiliteres. Nye bruer skal plasseres parallelt med dagens bruer. Ny bru over Homla vil mest sannsynlig plasseres oppstrøms for dagens bru da det ut i fra geologiske forhold er sannsynlig at nytt løp for Stavsjøfjelltunnelen kommer sør for dagens tunnel. 5.3 Kryss og konstruksjoner på E6 Kryssene skal være i to plan og skal planlegges med en bredde over E6 som tilsvarer et vegareal med bredde 23 meter. Ramper tilknyttet kryssene må forlenges da ny vegstandard forutsetter økte lengder og større avstander grunnet høyere fartsgrense og større krav til trafikksikre løsninger. Dagens bruer og kulverter skal i hovedsak erstattes av nye konstruksjoner grunnet økt vegbredde. Ved Vikelvsbrua i Reppekrysset og Stav gjestegård har bruene i dag en slik lengde at det kan være 14

17 mulig å beholde dem i det fremtidige veganlegget. Mulige løsninger skal utredes.det vil etterstrebes spesielt å ivareta dagens overgangsbru over Stav gjestegård, da en ombygging med tilhørende areal for anleggsperioden vil berøre mange interesser. Det er 8 overgangsbruer som skal erstattes av nye bruer og 18 underganger for lokal-, drifts-, turveger og vannkulverter skal i utgangspunktet forlenges. Det skal bygges 6 nye tunnelportaler og 2 nye store bruer på E6. Det er til sammen 17 underganger på strekningen som har funksjon i forhold til lokaltrafikk, landbruksdrift, industri og turveger. Dimensjonering av underganger vil være som i dag, men kulvertene må forlenges på grunn av bredere veg. Figur 8 Overgangsbrua ved Stav gjestegård har tilstrekkelig bredde til E6 med ønsket tverrsnitt på 21,5 meter. Rampene fra serviceanlegg er kortere enn det som er dimensjonerende lengde ved fremtidig vegstandard. Viltpassasjer over eller under E6 skal sikres som en del av reguleringsplanarbeidet. Viltgjerder skal lede viltet til trygge kryssingspunkter. Det er åpnet for at mellom en til tre passasjer skal krysse E6 ved kulverter under vegen, overgangsbruer eller miljøtunneler. Plassering og utforming må avklares etter at utredninger av naturmiljø og grønnstruktur er gjennomført og i nær dialog med viltansvarlige i kommunene. 5.4 Lokalveger og landbruksveger Eksisterende veger som krysser E6 eller ligger nær inntil E6 skal vurderes i planarbeidet. Omlegging av eksisterende lokal- og fylkesveger samt landbruksveger som krysser E6 og eller går parallelt med E6 er nødvendig for deler av strekningen Dette gjelder blant annet fylkesvegen Markabygdsvegen på Leistad. 15

18 Bruk av vegene skal opprettholdes og standarden vil være som i dag da E6 kun skal utvides. Sykkelfelt skal søkes å inngå i vegarealet til nye overgangsbruer ved sentrale kryssområder. Behov for turveg skal vurderes over tunnelportalene. Gang- og sykkeltrafikk skal i planarbeidet ivaretas ved at det ved overgangsbruer skal utredes om det kan avsettes område til egne gang- og sykkelfelt. Ved underganger (kulverter) under E6 skal det etterstrebes løsninger for syklende, fotgjengere og turgåere. Figur 9 Hommelvikbrua som går over Homla skal utvides med et parallelt løp når Stavsjøfjellet tunnel utvides. 5.5 Massehåndtering Masseoverskudd fra tunnelene er beregnet til omtrent 1 million m 3 anbrakte masser. Inntil 25 % av steinmassene er foreløpig vurdert å kunne benyttes til veganlegget i dagen. Dette gjør at store steinmengder forventes å måtte kjøres ut av veganlegget og benyttes til andre samfunnsnyttige formål. Listen nedenfor viser forventet mengde steinmasse som skal tas ut ved hver av tunnelene: - Væretunnelen (lengde ca 1650m) ca m3 - Stavsjøfjelltunnelen (lengde ca. 1760m) ca m3 - Helltunnelen (lengde ca 3900m) - ca m3 Ny veg i dagen forventes å gi overskudd på organiske masser samt steinmasser. Dette fordi store deler av ny veg vil plasseres i et sidebratt terreng med skjæringer. Fire hovedstrategier foreligger for håndtering av overskuddsmasser fra veganlegget: a) Gjenbruk av massene innenfor eller i nærheten av anleggsområdet. b) Midlertidig deponering av masser for senere gjenbruk i vegprosjektet c) Direkte uttransport av masser for bruk i andre utbyggingsprosjekter i regionen. d) Permanent deponering til en arealbruk som skal avklares nærmere etter innspill fra myndigheter 5.6 Anleggsgjennomføring I anleggsperioden vil det bli behov for rigg- og deponiområder langs E6. Det er forutsatt at byggeaktiviteter for en ny E6 i hovedsak skal pågå samtidig som det går trafikk på E6. I planarbeidet skal det vurderes strategier for hvordan trafikkomlegging skal gjennomføres. Som et minimum kan det forventes tidvis omlegging av trafikk i perioder med sprengning av tunneler, fjellskjæringer og andre risikofylte aktiviteter samt perioder med omlegging på natt. 16

19 Som en del av konsekvensutredning og reguleringsplanlegging skal det vurderes behov for avbøtende tiltak ved tettsteder som berøres av anleggstrafikk og omkjøring. Reitankrysset, også kalt Storsandkrysset, har i dag ingen rampe fra E6 i nordgående retning. For at omlegging av trafikken på E6 skal kunne gjennomføres på en effektiv måte og for å unngå at denne trafikken må gå gjennom Hommelvik sentrum med tilhørende boligbebyggelse, skal det vurderes å anlegge en midlertidig rampe i Reitankrysset. Rampa må dimensjoneres for trafikkmengden på E6. 6. Planarbeid og utredning Planprogram (dette dokumentet), konsekvensutredning og reguleringsplaner er hovedproduktene i den offentlige planprosessen. Det skal utarbeides tre reguleringsplaner for E6, hvorav en av tunnelene vil inngå i hvert planområde. Det legges opp til en planprosess der flere planarbeider pågår samtidig på strekningen. Denne høsten kunngjøres offentlig ettersyn av planprogram samtidig som det igangsettes arbeid med en konsekvensutredning for hele planstrekningen og reguleringsplanarbeider for den første planstrekningen, som starter på Reppekrysset i Trondheim og avsluttes på Reitankrysset i Malvik. Planarbeider på strekningene 2 og 3, altså nord for Reitan planlegges kunngjort igangsatt når første plan er lagt ut til offentlig ettersyn høsten Som en del av konsekvensutredningen vil det igangsettes kartlegging av på hele strekningen fra om med høsten Framdriftsplan for planarbeidet er vist nedenfor: År Konsekvensutredning Reguleringsplan strekning 1 Reguleringsplan strekning 2 Reguleringsplan strekning oppstart oppstart 2014 offentlig ettersyn offentlig oppstart oppstart ettersyn 2015 vedtak vedtak offentlig ettersyn offentlig ettersyn 2016 vedtak vedtak Reguleringsplanene skal ha et høyt detaljnivå slik at planene kan legges til grunn for bygging. Ettersom det utarbeides en formingsveileder, vil det ikke bli nødvendig med byggesaksbehandling av vegtiltaket. Byggeplanarbeid og tilhørende arbeid med grunnerverv er ikke satt inn i framdriftsplanen da tidspunktene avhenger av valg av strategier for utbygging og finansiering. Framdriftsplan for vegprosjektet er vist nedenfor: Offentlige planprosesser Teknisk planlegging - veg, tunneler, bruer og anlegg Anleggsarbeider - første mulig oppstart 17

20 Tabellen nedenfor viser skjematisk hensikt, innhold, tidsperiode, medvirkning og vedtaksmyndighet for de tre hovedproduktene i planarbeidet. PLANPROGRAM Beskrivelse av planprosjektet Planprosjektets bakgrunn og målsettinger Fokusområder i planarbeidet Gjennomgang av plantype og utredninger Opplegg for medvirkning Plan for planprosess, plantyper og utredninger Tid: Offentlig ettersyn oktober november Medvirkning: Samarbeidsmøter med plankontakter i kommunene. Informasjonsmøte Vedtak: Planutvalgene i Trondheim, Malvik og Stjørdal KONSEKVENSUTREDNING (KU) Overordnet vurdering av hele planstrekningen. Beskrive virkninger av doble tunneler, firefeltsveg og parallelle bruer. Virkninger av plan i forhold til samfunn, trafikk, miljø og kostnader Systematisk beskrivelse av virkninger og konsekvenser Kart i målestokk 1:5000. Nøyaktighet på fagvurderinger og kostnader +/- 25% Alternative strategier for vegutbygging, overskuddsmasser, anleggsgjennomføring og omkjøring Anbefalinger for planer og byggeprosjekter. Tid: Fagproduksjon: mars oktober Offentlig ettersyn høst/vinter 2014 Medvirkning: Samarbeidsmøter med myndigheter og interesseorganisasjoner Vedtak: Planutvalgene i kommunene legger dokumentet ut til offentlig ettersyn. Kommunestyrene vedtar konsekvensutredningen. REGULERINGSPLANER Detaljert plan med plankart og bestemmelser for bygging av vegtiltaket med anleggsområder. Føringer for gjennomføring av byggeprosjektet Tre planområder tilpasset anleggsområde for Væretunnelen, Stavsjøfjelltunnelen og Helltunnelen Kart i målestokk 1:1000 Nøyaktighet på fagvurderinger og kostnader +/- 10 % Kartlegginger i felt og befaringer Juridisk bindende plankart, reguleringsbestemmelser og planbeskrivelse. Grunnlag for eiendomserverv Tid: Samlet tid for planproduksjon fra planoppstart til vedtak er ca. to år. Medvirkning: Samarbeidsmøter med myndigheter og interesseorganisasjoner. Informasjonsmøte med grunneiere. Dialog med grunneiere som blir berørt. Vedtak: Planutvalgene i kommunene legger planene ut til offentlig ettersyn. Kommunestyrene vedtar reguleringsplanene. 18

21 6.1 Konsekvensutredning (KU) Konsekvensutredning for hele planområdet skal utarbeides for å beskrive virkninger av vegutvidelsen som planlegges med tilhørende strategier for gjennomføring av vegbyggingen. Både E6, tilknyttede lokalveger og omkjøringsveger i anleggsfasen med tilhørende bebyggelse og arealbruk skal belyses i konsekvensutredningen. Strategier for utbygging av vegstrekningen og for massehåndtering er de to sentrale fokusområder for konsekvensutredningen. For hvert tema i utredningen skal det gjøres vurderinger av konsekvens basert på en systematisk vurdering av forholdet mellom områdets verdi og tiltakets omfang, jamfør den såkalte konsekvensvifta som er illustrert i figur 10. Figur 10 Figuren viseren skjematisk fremstilling av hvordan det planlagte vegtiltaket med tilhørende fagområder vil bli vurdert i forhold til omfang og verdi (kilde: Statens Vegvesen. Håndbok 140) Tabellen nedenfor viser skjematisk hovedtema i KU og hensikt med utredningens resultater.. KONSEKVENSUTREDNING (KU) FOR E6 RANHEIM - VÆRNES Hovedtema Strategier for massehåndtering Virkninger og konsekvenser av vegtiltaket med anleggsgjennomføring Strategier for utbygging av veg. (vegtiltak og utbyggingsrekkefølge) Alternativer for Påhugg nye tunneler Rehabilitering av dagens tunneler Kryssområder Bruplasseringer Hvordan Resultat Overordnet analyse Metodisk sammenstilling av prissatte og ikke prissatte tema Oppsummering med anbefalinger Anbefalinger for reguleringsplanarbeider og bygging 6.2 Reguleringsplanens innhold og fagutredninger Gjeldende lover og Statens vegvesens egne håndbøker beskriver krav til innhold og gjennomføring av faganalyser. Hydrologiske vurderinger skal gjennomføres slik at nye anlegg i vassdrag kan utføres uten konsesjonsbehandling fra vannressursloven. Fagrapporter skal utarbeides for alle emner som omfattes av planarbeidet med tilhørende 19

22 anleggsområder. Reguleringsplanarbeidet vil omfatte tredjepartskontroll av geoteknikk og ingeniørgeologi, flomvurderinger og registering av naturmiljø for områder som vil gå tapt som del av nytt veganlegg. Risiko- og sårbarhet vil vektlegges da det i store deler av planområdet er fareområder for ras og steinsprang og hensynssoner grunnet jordbruk- natur og friluftslivsinteresser. I reguleringsplanarbeidet vil gjennomføring av anleggsperioden vektlegges da det forutsettes egne risikovurderinger knyttet til anleggsarbeid ved høytrafikkert veg. Alternative løsninger vil for dette planområdet stort sett omhandle nye tunneler med tilhørende veg, kryssområder utforming av vegens sideterreng og anleggsgjennomføring inkludert arealer for rigg og deponi. 6.3 Tverrfaglige utredninger En egen formingsveileder skal angi prinsipper for estetisk og funksjonell utførelse av ny veg med sideterreng. Prinsipper for utforming av konstruksjoner som tunnelportaler, bruer og større murer vil være et sentralt tema. Veilederen vil også omfatte tema som terrengbehandling, belysning, rekkverk, støyskjermer. Prinsippskisser for fremtidig drift og vedlikehold er det siste temaet som skal inngå i formingsveilederen. Kommunene og Trondheimsregionen vil inviteres til spesiell medvirkning knyttet til denne formingsveilederen. Formålet med formingsveilederen er å knyttet til prosjektet E6 Ranheim - Værnes. Underveis vil det materialet som utarbeides i forbindelse med formingsveilederen være visuelt verktøy som også kan benyttes som drøftingsgrunnlag for å gi helhetlige avklaringer i forhold til bla tekniske forhold, trafikksikkerhet, drift- og vedlikehold og kostnader. Formingsveilederen vil bidra til at utformingen forankres juridisk i kommunene, og at omfanget av kommunal byggesaksbehandling reduseres. ROS-analyse som skal utføres i henhold til DSB s rundskriv:ros-analyser iht. ny Plan- og bygningslov er beskrevet i en veileder utgitt av Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB, 2008). Tiltakets konsekvenser for omgivelsene, og en risikoanalyse som vurderer konsekvenser av de ulike vegløsningene. Datagrunnlaget for ROS-analysen skal i første rekke være temakart som viser grunnforhold, registrerte fareområder for skred og ras, flomanalyse for 200 årsflom og hydrologisk vurdering av havnivåstigning og stormflo. For dette plan- og utredningsarbeidet skal det også rettes spesiell fokus på transportnettets pålitelighet i forhold til fremkommelighet for alle trafikantgrupper. Analysen skal omfatte konsekvenser i forhold til TERN- og lokalvegnettet. Spesielt fokus skal rettes på tunnelene på strekningen med tilhørende infrastruktur. Det er konsekvenser for samfunnssikkerhet, liv og helse som vurderes og ikke miljømessige eller økonomiske konsekvenser. 20

23 Figur 11 Risiko- og sårbarhetsanalysen skal avdekke konsekvensene av trasealternativene i forhold til naturgitte, samfunnsskapte og prosjektskapte risikoforhold. Geologi er et sentralt tema da det skal bygges nye tunneler og gjennomføres rehabilitering av eksisterende løp og da det for deler av planområdet er fareområder i fjellet. Risikovurdering av vegløsninger, tuneller og anleggsgjennomføring skal gjennomføres i forhold til Statens vegvesens håndbok 271. Metoden tar utgangspunkt i en risikogjennomgang av analyseobjekter på ulike nivåer i en gruppe med relevant kompetanse. Risikoanalysen skal gå nærmere inn på trafikksikkerhet ved de ulike trasealternativene og skal omfatte permanent situasjon og anleggsfase. Begge analysene skal brukes videre til å sammenlikne alternativene og til å avklare behov for avbøtende tiltak. YM- plan YM-plan på reguleringsplannivå er et hjelpemiddel for å sikre at føringer for det ytre miljøet blir formidlet og ivaretatt i videre planarbeid og ved gjennomføringen av prosjektet. Følgende tema skal vurderes samlet i arbeidet med plan for ytre miljø; Støy og luftforurensning Landskapsbilde / bybilde Nærmiljø og friluftsliv Naturmiljø Kulturmiljø Naturressurser Tiltak på avlastet vegnett 21

24 Figur 12Nytt løp for Helltunnelen med tilhørende utfylling i Stjørdalsfjorden og ny bru over Stjørdalselva vil omtales i av plandokumenter, i formingsveileder, ROS- og Risikoanalyse og YM- plan. 6.4 Utredningsplan Innhold i faglige utredninger som skal gjøres i reguleringsplanarbeidet er kort beskrevet i tabellen nedenfor. Tema Faglige utredninger og metodikk Veg (kjøreveg E6) Tunneler Lokalveger Vegstandard Strategier for vegbygging Plassering av nye tunnelløp samt rehabilitering av eksisterende tunneler. Konsekvenser for lokalvegnettet av planlagte tiltak på E6. Detaljplanlegging av veg med sideterreng i henhold til regelverk. Visualisering av fremtidig veg i 3Dmodell. Vurdere tiltak for å oppnå krav i tunnelsikkerhetsforskriften (EUdirektiv om minimum sikkerhetskrav til tunneler). Vurdere tilgrensende vegnett til E6 i henhold til gjeldende håndbøker. Kollektiv, innfartsparkering, fotgjengere og syklister Konstruksjoner Anleggstrafikk og eventuell omkjøring i anleggsperioden. Vurdering av alternative systemer og tilbud. Mulighetsstudier med der det vurderes flere alternative utforminger for overgangsbruer med tilhørende vegnett og arealbruk 22 Konsekvenser for eiendomsforhold, bebyggelse og arealbruk skal vurderes. Utforming av nye anlegg i henhold til gjeldende regelverk. Universell utforming. Forprosjekt skal utarbeides for alle konstruksjoner. Ved hydrologiske beregninger skal det legges til grunn nedbørsmengder

25 Anleggsteknikk Geoteknikk Ingeniørgeologi Landskap Naturmiljø Naturressurser Kulturminner Friluftsliv, Naturmiljø Rigg- og deponiområder for vegutvidelse og anleggsgjennomføring. Støy og støv i anleggsperiode. Vurderes i sammenheng med tema veg, konstruksjoner, landskap, anleggsgjennomføring og ROS. Alternative strategier for tunneler samt prinsipper for rehabilitering. Vurderes i sammenheng med tema veg, tunneler, landskap anleggsgjennomføring og ROS. Overordnede landskapsanalyser og mulighetsstudier for veg med anlegg. Vurdering av alternativer i forhold til naturmangfoldloven. Temaet omhandler landbruk, fiske, havbruk, vann, berggrunn og løsmasser som ressurser. Registeringer fra databasen Askeladden legges til grunn. Registrerte friluftsområder, turveger og lekeområder for barn og unge Støy, rystelser og forurensning skal vurderes for permanent situasjon og anleggsperioden. som er 20 % høyere enn dagens nivå samt beregning av 200 års flom. Arealbruk, rigg og anleggsarealer. Avbøtende tiltak for å redusere ulemper i anleggsperioden. Samtegning av resultater fra tidligere rapporter. Områdestabilitetsvurdering for Leistadkrysset. Boring ved Refset (Være), Bjørnstad, Leistad, Reitan og Hellstranda. Fagrapporter med tredjepartskontroll. Kartlegginger i felt, boringer og seismikk. Poretrykksmålinger. Fagrapporter med tredjepartskontroll. Landskapsanalyse der fjern- og nærvirkning av veganlegget beskrives på kart, flyfoto og skisser. Kjøreopplevelse skal vurderes. Snitt- og perspektivtegninger. 3D modeller Biologisk kartlegging av områder som vil gå tapt av nytt veganlegg. Naturmiljø på land og i vann. Rigg- og marksikringsplan for nytt veganlegg. Det skal det vurderes strategier for å redusere inngrep av skog- og landbruksområder spesielt. Beskrivelse av dagens situasjon ut fra foreliggende data. Beskrive påvirkningen tematisk Fagnotater i henhold til forskrifter. Plan for ytre miljø skal utarbeides. Hydrologi Hydrologiske vurderinger skal gjennomføres slik at nye anlegg i vassdrag kan utføres uten konsesjonsbehandling fra vannressursloven. 23 Datagrunnlaget for ROS-analysen skal i første rekke være temakart som viser grunnforhold, registrerte fareområder for skred og ras, flomanalyse for 200 årsflom og

26 Massehåndtering Barn og unge Sentralt i konsekvensutredningen er strategier for vegutbygging og massehåndtering Behov for avbøtende tiltak i forhold til barn og unge. hydrologisk vurdering av havnivåstigning og stormflo I utredningen skal det gis en faglig anbefaling av alternativer for både vegbygging og massehåndtering. Barnetråkkregistrering skal gjennomføres i forbindelse med trafikkomlegging i tettsteder. 7 Kunngjøring av planprosess 7.1Kunngjøringer av planoppstart og offentlig ettersyn av planprogram Planprogram for E6 Reppekrysset Værneskrysset, toløpstunneler og firefeltsveg til offentlig ettersyn Statens vegvesen har utarbeidet dette planprogrammet og har gjennomført kvalitetssikring av dets innhold og fremstilling. Saksbehandlere i kommunene har hatt planprogrammet til forhåndsuttalelse. Statens vegvesen har på dette grunnlag bestemt at planprogrammet skal legges ut på offentlig høring. Offentlig ettersyn av planprogrammet skal kunngjøres i de samme kanaler som reguleringsplan for E6 Reppekrysset Reitankrysset (Storsandkrysset). Alle grunneiere med eiendom inntil E6 fra Reppekrysset i Trondheim til og med Værneskrysset i Stjørdal skal varsles. Oppstart av konsekvensutredning for E6 Reppekrysset Værneskrysset Igangsetting av konsekvensutredning for hele strekningen skal kunngjøres i avisene Adresseavisa, Malvikbladet og Stjørdalens blad. Alle grunneiere, interesseorganisasjoner og myndigheter skal varsles via brev. Medvirkning vil spesielt rettes mot myndigheter. Trondheim, Malvik og Stjørdal kommune er planmyndigheter. Oppstart av reguleringsplanarbeid for E6 Reppekrysset Reitankrysset Planoppstart for reguleringsplan skal kunngjøres i avisene Adresseavisa og Malvikbladet. Alle grunneiere, interesseorganisasjoner og myndigheter skal varsles via brev. Grunneiere som har eiendom inntil E6 vil i starten av planarbeidet få tilbud om særskilt informasjon om planprosessen. Det vil være en aktiv medvirkning med berørte parter langs E6 i løpet av planprosessen. Nye informasjonsmøter om reguleringsplanarbeidet og åpne kontordager skal holdes under offentlig ettersyn. Dette kan først forventes vinteren 2014 /15. I forbindelse med gjennomføring av anleggsarbeidet vil det bli behov for kortere omkjøringsperioder på Fv 950, gamle E6. For skoler, beboere, grunneiere og andre berørte av fremtidig omkjøringstrafikk vil det bli gjennomført en aktiv medvirkning under offentlig ettersyn og i slutten av planprosessen. Trondheim og Malvik er planmyndigheter på første planstrekningen. 24

27 Oppstart av reguleringsplanarbeid for E6 Reppekrysset Hommelvikkrysset og E6 Hommelvikkrysset Værneskrysset Planoppstart skal etter framdriftsplanen kunngjøres høsten Som en del av konsekvensutredningen vil det gjennomføres kartleggingsarbeider og feltbefaringer på strekningen. Det skal gjennomføres mulighetsstudier for å klargjøre alternative løsninger for veg, tunnel, bruer og terrengtiltak før det varsles oppstart av en detaljert reguleringsplan. 7.2 Innspill til plandokumenter Innspill kan sendes via ordinær post eller e-post. Alle innspill til plandokumenter skal sendes til Statens vegvesen ved postmottak. Når det er kommunene som legger plandokumentene ut til offentlig ettersyn, er det saksbehandlerne i kommunene som mottar og behandler innspillene, Statens vegvesen gir tilbakemelding til kommunene på de innspillene som kommer inn. Alle innspill skal vurderes og skal være omtalt i plandokumentene som vedtas. Det er i plandokumentene det står hvordan innspillene er vurdert. Det kan ikke forventes å få personlige tilbakemeldinger på innspillene som gis 25

28 Statens vegvesen Region midt Ressursavdelingen Fylkeshuset 6404 MOLDE Tlf: ( ) ISSN: vegvesen.no Trygt fram sammen