Planprogram E6 Ranheim - Værnes

Transkript

1 Region midt Ressursavdelingen Plan- og prosjekteringsseksjonen Revidert etter høring Planprogram E6 Ranheim - Værnes Reguleringsplan med konsekvensutredning STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 251

2 Planprogram E6 Ranheim Værnes Statens vegvesen har startet arbeidet med reguleringsplan for utvidelse av E6 på strekningen Reppekrysset i Trondheim kommune til Værneskrysset i Stjørdal kommune. Bedre sikkerhet i og rundt tunnelene er det utløsende behovet for planarbeidet. En møtefri veg med helhetlig standard vil gi bedre trafikksikkerhet, fire kjørefelter vil gi god kapasitet.. Hensikten med reguleringsplanen er å legge til rette for å utvide dagens E6 til fire kjørefelt inkludert doble tunnelløp for Være, - Stavsjøfjell- og Helltunnelen samt parallelle bruer for Hommelvik- og Sandfærhus bru. I planarbeidet skal det også legges til rette for at eksisterende tunneler kan rehabiliteres Planprogrammet skal gi en orientering om det forestående plan- og utredningsarbeidet og beskriver et program for arbeidet som skal lede fram til en samlet konsekvensutredning for området E6 Ranheim Værnes og tre reguleringsplaner. Utvidelse av dagens E6 forutsetter ombygging av de fleste toplanskryssene og undergangene på strekningen. Dette gjør at kryssområder skal vurderes spesielt i planarbeidet. Risikovurderinger vil også få et spesielt fokus i planarbeidet. Langs dagens E6 er det flere steder med skred- og rasfare samtidig som det skal vurderes muligheter for å gjennomføre hovedparten av anleggsperioden samtidig som det går trafikk på E6. Planprogrammet ble lagt på høring i perioden 23. oktober til 10. desember. Under høringen kom det inn merknader fra elleve myndigheter, seks interesseorganisasjoner og trettito merknader fra privatpersoner. Det ble under høringsperioden avholdt medvirkning med grunneiere ved åpen befaringsdag, informasjonsmøter og hjemmebesøk til enkelte grunneiere. Samtidig er det gjennomført et dialogmøte med myndigheter og en gjennomgang under regionalt planforum under høringsperioden. Planprogrammet er som følge av høringsinnspill endret ved supplering av arealplaner og pågående planprosesser i kapittel 2, informasjon og medvirkning i kapittel 3 er tydeligere beskrevet. I tillegg er planarbeidets utredninger i kapittel 6 detaljert. Kapittel 7 Offentlig medvirkning av planprosess er endret ved at høringsuttalelser til planprogram og varsel om planoppstart for reguleringsplanstrekningen E6 Reppe Reitan er gjennomført. Av utredninger som vil tilpasses uttalelser til planprogrammet direkte er KU rapporter for lokal og regional utvikling. I rapport om lokal utvikling skal kryssområder vurderes nærmere i forhold til kommunenes planer for utvikling. Rapport om regional utvikling skal vurdere transportsystemet (E6 og jernbane) på strekningen Ranheim Værnes og skal vurdere potensiale for overføring av trafikk fra veg til kollektive transportmidler samt kollektivknutepunkter på strekningen. Temaet landbruk (naturressurser) skal presiseres nærmere i forhold til valg av traséalternativer og kompensasjon i anleggsperiode ved en egen KU- rapport. Spørsmål om planarbeidet. Spørsmål til planprosessen og planprogrammet kan rettes til: Planprosjektleder Torstein Ryeng, e-post:torstein.ryeng@vegvesen.no eller ansvarlig for planprosess Hilde Marie Prestvik, e-post:hilde.prestvik@vegvesen.no.

3 Innhold Innhold Bakgrunn, formål og planavgrensning Bakgrunn Formål med planarbeidet Planavgrensning Lovgrunnlag Konseptvalgutredning for Trondheim - Steinkjer Mål og strategier for nytt veganlegg Arealplaner og pågående planprosesser Trondheimsregionen Jernbaneverket Avinor Trondheim kommune Malvik kommune Stjørdal kommune Informasjon og medvirkning Dagens situasjon Dagens veg Trafikkmengde Trafikkulykker Beskrivelse av tiltaket Vegstandard E Tunneler og bruer på E Kryss og konstruksjoner på E Lokalveger og landbruksveger Massehåndtering Anleggsgjennomføring Planarbeid og utredning Konsekvensutredning (KU) Reguleringsplanens innhold og fagutredninger Tverrfaglige utredninger Utredningsplan Planprosess Kunngjøringer av planoppstart og offentlig ettersyn av planprogram Innspill til plandokumenter

4 1. Bakgrunn, formål og planavgrensning 1.1 Bakgrunn Statens vegvesen Region Midt skal lage reguleringsplan for strekningen E6 Ranheim Værnes. Planen vil omfatte nødvendig areal for nye tunnelløp og bruer på strekningen samt utvidelse av eksisterende veg til firefelts veg. Grunnlaget for oppstart av planarbeidet er primært at dagens tunneler verken har kapasitet eller tilstrekkelig sikkerhet til å ivareta den store trafikkveksten på strekningen. EUs direktiv om minimum sikkerhetskrav til tunneler av 2007, gjelder for alle tunneler på TEN-T 1 vegnettet med lengde over 500 meter. Tunnelsikkerhetsforskriften krever blant annet at eksisterende tunneler med en trafikkmengde der ÅDT overstiger skal ha to løp. I utgangen av 2012 var ÅDT for Væretunnelen ca , ÅDT for Stavsjøfjelltunnelen var ca og ÅDT for Helltunnelen var ca I St. Meld.26 ( ) Nasjonal Transportplan er det prioritert statlige midler til tunneler på strekningen i den siste seksårsperioden av planperioden. Utvidelse av dagens veg mellom tunnelene forutsetter bompengefinansiering. I følge Nasjonal Transportplan står følgende om veg i dagen på strekningen: «dersom det blir lokalpolitisk tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering, vil vegstrekningene mellom tunnelene bli utvidet til firefelts veg for å sikre en gjennomgående standard med god framkommelighet.» Konsekvensutredning skal utarbeides for reguleringsplanen. Sentralt i konsekvensutredningen er strategier for vegutbygging og massehåndtering. I utredningen vil tiltakets virkninger i forhold til samfunn, natur og miljø belyses av tverrfaglige fagområder. Avbøtende tiltak skal vurderes. Ulike alternativer skal vurderes og sammenlignes med dagens situasjon. I utredningen skal det gis en faglig anbefaling av alternativer for både vegbygging og massehåndtering. 1.2 Formål med planarbeidet Planen skal også legge til rette for en utvidelse av dagens E6 til fire felt for å sikre kapasitet tilpasset trafikkveksten på strekningen og for å få en helhetlig vegstandard. Bedre trafikksikkerhet er derfor en viktig målsetting med planlagte vegtiltak. Regulering av hele strekningen under ett sikrer et helhetlig perspektiv på ny veg med tilhørende anleggsarbeid. Konsekvensutredningen skal derfor omfatte hele planområdet. Formålet med planprogrammet er å sikre en forutsigbar planprosess. Dette ved å orientere om det planlagte planarbeidet, få innspill til planarbeidet på et tidlig tidspunkt og å forankre planarbeidet med prosess gjennom vedtak av planprogrammet i planutvalget i de berørte kommuner. Fremdriftsplan, opplegg for medvirkning, og gjennomføring av utredninger beskrives i dette planprogrammet. 1.3 Planavgrensning Reguleringsplanarbeidet vil deles opp i tre planområder, ett for hver av tunnelene med tilhørende veg i dagen. Dersom det oppstår behov for å regulere anleggsområder eller tiltak ved omkjøringsveger, vil det kunngjøres oppstart av egne reguleringsplaner for dette. 1 Transeuropeiske transportnettverk 3

5 Hele planstrekningen starter ved Vikelvsbrua i Reppekrysset og avsluttes etter Værneskrysset. Strekningen for det totale planarbeidet med konsekvensutredning har en samlet lengde på E6 som er 22,5 km. Av disse er 2,8 km i Trondheim, 16,5 km er i Malvik og 3,3 km er i Stjørdal. Gjennomføring av planarbeidet planlegges utført slik at det for hele strekningen utarbeides en konsekvensutredning. Konsekvensutredning skal gi anbefalinger for innhold av nytt vegtiltak samt gjennomføring av vegutbygging, massehåndtering og anleggsgjennomføring. Da planstrekningen er lang, området er komplisert og det er mange grunneiere som vil bli berørt, er det vurdert som hensiktsmessig å utarbeide tre ulike reguleringsplaner. Avgrensning av strekningene for reguleringsplanene er tilpasset fremtidig gjennomføring av anleggsarbeid. Det vil være egne reguleringsplanarbeider for hver av tunnelene med tilgrensende veg i dagen. Det vil pågå arbeid med flere av reguleringsplanene samtidig. På kartet nedenfor er det vist område for konsekvensutredning med grønn skravur og avgrensning av de tre reguleringsplanstrekningene. Figur 1 Planstrekningen E6 Ranheim Værnes. Konsekvensutredningen skal omfatte hele planområdet samt omkjøringsveger i anleggsperioden. Det skal utarbeides tre reguleringsplaner, en for hver av tunnelene med tilhørende veg i dagen. Figuren nedenfor viser planstrekningen der kryssområder med overgangsbruer samt tunneler er markert. Reitankrysset har avkjøring til Storsand og kalles ofte Storsandkrysset. I denne planen vil krysset omtales som Reitankrysset, da dette er et stedsnavn i kryssområdet. 4

6 Planprogram E6 Ranheim Værnes, toløpstunneler og firefeltsveg Figur 2 Tunneler, kryss og bruer er sentrale tema i planarbeidet. Kartet nedenfor viser planområdet for det første reguleringsplanarbeidet Reppekrysset Reitankrysset (Storsandkrysset). Planomriss for planoppstart viser et mulig tiltaksområde for permanent situasjon og anleggsperioden, samt et område der det kan være aktuelt å gjennomføre kartlegginger. Områder for deponering av masser inngår ikke i planområdet. Dersom det blir nødvendig å regulere egne områder for kort- eller langsiktig deponering av masser, vil det utarbeides egne reguleringsplaner for disse områdene. Figur 3 Planavgrensning reguleringsplan E6 Reppekrysset Reitankrysset. Dette er den første reguleringsplanen som det meldes oppstart for. 5

7 1.4 Lovgrunnlag Plan- og bygningslovens bestemmelser skal ligge til grunn for reguleringsplan med tilhørende prosess. Planarbeidet skal ta utgangspunkt i veilederen «Utarbeiding av reguleringsplaner etter plan og bygningsloven» T Gjeldende lover, rikspolitiske retningslinjer, forskrifter og standarder skal følges ved utarbeidelse av reguleringsplanforslag med tilhørende utredninger. F I forskrift om konsekvensutredninger (datert 2009) er det i vedlegg stilt krav om konsekvensutredning for alle planer som legger til rette for utvidelse av en eksisterende vei med to kjørefelt slik at den får minst fire kjørefelt da vegens lengde overstiger 10 km. Det er også stilt krav om konsekvensutredning for veier med investeringskostnader på mer enn 500 millioner kr. Prosjektet E6 Ranheim Værnes er 22,6 km langt, innebærer utvidelse til fire kjørefelt og har en investeringskostnad som langt overskrider 500 mill. kr. Det må derfor gjennomføres en konsekvensutredning. 1.5 Konseptvalgutredning for Trondheim - Steinkjer Konseptvalgutredning (KVU) for transportløsning veg/bane på strekningen Trondheim Steinkjer ble 10. september 2012 vedtatt av Regjeringen. I konseptvalgutredningen for transportløsning veg/bane Trondheim-Steinkjer defineres følgende samfunnsmål: I 2040 er aksen Trondheim-Steinkjer i stor grad én arbeidsregion med et effektivt, pålitelig og fleksibelt transportsystem for personer og gods. Med utgangspunkt i samfunnsmålet ble det definerte tre effektmål som konkretiserer den overordnede målsettingen for hele KVU-strekningen Et effektivt transportsystem I 2040 er det mulig å reise Trondheim Steinkjer på 1 time. I 2040 er kjørekostnader for næringstransport redusert. Et pålitelig transportsystem Trafikantene kommer frem til ønsket destinasjon til forventet tidspunkt Et fleksibelt transportsystem Brukerne skal i 2040 oppleve et attraktivt kollektivtilbud med større muligheter for valg av reisemiddel gjennom: a) Økt frekvens i kollektivtilbudet b) Reduserte kollektivtakster c) Økt antall godt utbygde knutepunkt 1.6 Mål og strategier for nytt veganlegg For planområdet mellom Ranheim og Værnes vil man med utgangspunkt i de overordnede målene i KVU om bedre pålitelighet og effektivitet, søke å oppnå følgende effekter med nytt veganlegg: Som det går fram av tabellen på neste side er redusert sårbarhet for ulykker, trafikksikkerhet og bedre kapasitet viktige målsettinger for planstrekningen E6 Ranheim Værnes. Kortere reisetid er en målsetting som har betydning for trafikanter som foretar lange reiser, som mellom Trondheim og Steinkjer. Det kan ikke forventes vesentlig kortere reisetid mellom Trondheim og Stjørdal som følge av en utvidelse av dagens veg til fire kjørefelter da veglengden vil bli som i dag. 6

8 EFFEKTMÅL Redusert sårbarhet og økt trafikksikkerhet Øke kapasiteten Redusere reisetiden VIRKNINGER FOR TRAFIKANTER Nye tunnelløp gjør at behovet for omkjøring på fylkesveger grunnet ulykker eller drift reduseres. Bedre vegstandard og en enhetlig utforming av veganlegget vil begrense antall trafikkulykker og skadegraden ved ulykker. Sikring av rasutsatte områder i henhold til gjeldende krav for ny veg, vil gi bedre tilstand på sikring og en bedre pålitelighet for at uønskede hendelser ikke skal forekomme på E6 og i vegens sideterreng. En utvidelse av dagens veg til 4 felts vil forbedre kapasiteten og trafikkflyten på strekningen. Dette gjør at fremkommeligheten blir god også i perioder med stor trafikk. Næringsliv, flyplass og andre virksomheter blir mindre avhengig av trafikkflyten på E6. En oppgradering og forbedring av dagens veg samt nye tunnelløp vil bidra til å redusere reisetiden på strekningen Ranheim - Værnes, samt til å redusere den totale reisetiden på strekningen Trondheim Steinkjer. 2. Arealplaner og pågående planprosesser 2.1 Trondheimsregionen Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen er vedtatt Interkommunal arealplan (IKAP) ble vedtatt i 2010, men er nå under rullering. I forbindelse med rulleringen skal det gjennomføres faganalyser som omhandler planområdet rundt E6. Det er aktuelt å søke et samarbeid med Trondheimsregionen for utveksling av faginformasjon som samles inn som en del av de pågående planprosessene. 2.2 Jernbaneverket Planprogram for «Dobbeltspor jernbane Trondheim Stjørdal» ble lagt ut til offentlig ettersyn i mars Deler av planområdet for nytt dobbeltspor omfatter E6 med sidearealer. Influensområdet til planprogram for dobbeltspor og denne reguleringsplanen dekker begge områdene mellom dagens E6 og fv 950 (gamle E6) med bebyggelse og landbruksområder. 2.3 Avinor Masterplan 2012 for perioden angir perspektivskisse for en tidshorisont til Planen omfatter arealene rundt Værneskrysset og Stjørdalselva. Statens vegvesen deltar, sammen med andre offentlige parter, i en samhandlingsgruppe vedrørende Avinors utvikling. 7

9 2.4 Trondheim kommune Kommuneplanens arealdel ble vedtatt våren Arealbruk som har betydning for ny E6 er areal avsatt til fremtidig næringsområde på Reppe. I august 2013 vedtok Bygningsrådet at det skal igangsettes planarbeid for å sikre at østre deler av Reppe-platået kan utnyttes til tyngre offentlig og teknisk infrastruktur og råvareforedling. Kommunen har forespurt Statens vegvesen om etablering av et nytt toplanskryss ved Reppe for å betjene adkomst til fremtidige næringsaktører. En av de aktuelle partene for etablering på Reppe er Statkraft som har planer om et større permanent varmeverk. 2.5 Malvik kommune Kommuneplanens arealdel ble vedtatt høsten Hensynssoner dekker hele arealet langs E6 og medfører spesielt fokus på fareområder, landbruk, friluftsliv og naturvern i planleggingen av ny veg. Dette gir føringer for utredninger som må gjennomføres i reguleringsplanen. Fremtidige næringsarealer mellom Stav og Stavsjøfjelltunnelen, nytt boligfelt i Brattalia vest for E6 og ny veg fra Hommelvik til Sveberg på arealplanen, vil påvirke kapasiteten i dagens kryss. Plassering av lokalveger til næringsområdene ligger inntil E6. Dette gir utfordringer som skal søkes løst ved dialog med kommunen. Ved Hommelvik er det markert gjennomføringssone for ny veg til Stormyra i Stjørdal. Følgende planer har betydning for fremtidig E6 - «Forretningsbygg Malvik» lokalisert på Sparkjøptomta - Ny veg mellom Sveberg Hommelvik Detaljregulering for Sveberg handels- og næringspark i Malvik kommune (vedtatt plan juni 2013) - Stav handels og næringspark er avsatt som næringsområde i kommuneplanens araldel. Reguleringsplanlegging pågår. Avkjøring til Svebergkrysset. - Nye Sveberg, interkommunalt næringsområde for Trondheimsregionen. Område på 400 daa avsatt som fremtidig næring i kommuneplanens arealdel. Endelig utforming og størrelse må avklares i fremtidige reguleringsplaner. Avkjøring til Svebergkrysset. - Ved Leistad har kommunen til vurdering etablering av en fremtidig travbane. Kommunen har vurdert en fremtidig veg fra Leistadkrysset til Sveberg. 2.6 Stjørdal kommune Kommuneplanens arealdel for 2003 er gjeldende. Kommuneplan for 2011 til 2022 er lagt ut på høring, men er ikke vedtatt. I reguleringsplan for Gjevingåsen tunnel, vedtatt i 2011, er det avsatt areal for en ny rømningstunnel mellom dagens jernbanespor og E6. Plankartet viser en situasjon der sikringssonen til det nye jernbanesporet ligger ca. 20 meter fra E6. Statens vegvesen har vurdert at det på grunn av planlagt rømningstunnel ikke er tilstrekkelig areal til et ekstra løp for Helltunnelen mellom dagens veg og Nordlandsbanen. Reguleringsplan for Hell Værnes for Nordlandsbanen legger til rette for ny bru over Stjørdalselva. I reguleringsplanen er det foreslått bruk av naturområdene nord for Stjørdalselva mellom jernbanesporet og E6 til riggområde. 8

10 3. Informasjon og medvirkning Plan- og bygningslovens krav til medvirkning skal gjennomføres. Under høring av planprogram ble følgende medvirkning gjennomført: Åpen befaringsdag, Åpent informasjonsmøte for grunneiere og for alle parter, informasjonsmøte for regulerigsplan E6 Reppe- Reitan med strekningsvise arbeidsbord, grunneierbefaringer, dialogmøter med myndigheter og fagmøter med jernbaneverket. kommune. Etter høring av planprogram er det valgt følgende strategi for informasjon og medvirkning: Hvem Planprosess Konsekvensutredning Reguleringsplaner Alle parter Nyhetsbrev hver 3. mnd. Direkte berørte grunneiere Myndigheter og interesseorganisasjoner Trondheim kommune eierskapsenheten, prosjekt Reppeplatå Jernbaneverket Avinor IKAP Samarbeids-forum for veg og bane Trondheim Steinkjer * Informasjonsmøte hver 8. mnd. Møter og befaringer på eiendom med grunneiere i grupper eller enkeltvis. Nyhetsbrev hver 6. mnd. Samordning kontakt grunneier og utredninger. Samordningsmøter planprosess E6 og Trønderbanen ca. hver 2. mnd. Interessentmøter overskuddsmasse Samordning fagutredninger Informasjon på møter ca hver 6. mnd Konseptrapport løsningsalternativer for KU legges tilgjengelig på web + tema på informasjonsmøte. Myndigheter. Arbeidsmøter om løsningsalternativer for KU og feltundersøkelser. Arbeidsverksted om fagtema og geografiske områder hver 6. mnd. Rapport regional utvikling. Anbefalinger i KVU og utredninger av kollektivtransport vurderes nærmere. Samordning aktuelle utredninger for Stjørdalselva. For interessenter av overskuddsmasser gjennomføres egne prosesser. Informasjonsmøter med fokus på løsningsalternativer og praktiske tilbakemeldinger. Offentlig ettersyn med vegløsninger i 3D- visualisering. Befaringer ved eiendommer Åpne befaringsdager Kontordager i kommunene. Dialogmøter om innhold i reguleringsplan. Fellesmøter om formingsveileder for alle kommunene. Samordning arbeid med transportanalyse, kollektiv og knutepunkter for transport. Utredninger av anleggsgjennomføring. Koordinerende rolle. Finansiering diskuteres. I planarbeidets medvirkning vil det legges stor vekt på informasjon til grunneiere der eksisterende boliger eller næringsbygg berøres. Grunneiere som blir berørt av veganlegget på grunn av eiendomsbehov for ny veg, støy, rystelser eller annet vil kontaktes særskilt for informasjon ut over det som presenteres på prosjektet. Den største delen av planområdet ligger i Malvik kommune. Dette gjør at de fleste informasjonsmøter om hele planstrekninger vil holdes ved Malvik rådhus i Hommelvika. 9

11 Kontakt med kommuner og myndigheter vil etterstrebes gjennom hele planprosjektet. Det skal legges til rette for faste samarbeidsmøter med saksbehandlerne i kommunen. Trondheim kommune, Malvik kommune, Trondheimsregionen, jernbaneverket og Avinor har pågående planarbeid på strekningen. Det skal avholdes møter for å sikre en god dialog om de ulike planarbeidene. Intensjonen er informasjon om pågående utredninger og å forsøke på samordne kontakt med grunneiere som blir berørt av parallelle planprosesser. Under arbeid med konsekvensutredning skal det avholdes egne arbeidsverksted for myndigheter. 4. Dagens situasjon 4.1 Dagens veg Eksisterende veg ble bygd i perioden 1988 til Det er to kjørefelter for hovedparten av strekningen. I stigningene er det ett ekstra krabbefelt for å sikre god fremkommelighet for alle trafikantgrupper. Listen nedenfor viser hvilken lengde E6 mellom Ranheim og Værnes i dag med 2, 3 og 4 kjørefelter: 2 felt i dagen: meter 3 felt i dagen: meter 2 felt i tunnel: 7200 meter 4 felt i dagen: meter Fylkesveg 874, 941, 873, 963 og 24 krysser E6 på tvers. Det er fem kryss på strekningen, Leistad, Reitan, Sveberg, Hommelvik og Værnes hvor det er tilknyttet bussholdeplasser. På Leistad, og ved Hommelvik bomstasjon er det også anlegg for innfartsparkering, også kalt Park and Ride. 4.2 Trafikkmengde E6 har trafikkmengder fra ca til i ÅDT på strekningen. Gjennomførte trafikkregisteringer på strekningen har vist at E6 forbi både Være- og Stavsjøfjelltunnelen har en langt høyere trafikkvekst enn det som er gjennomsnittet for Trøndelagsfylkene. Helltunnelen har hatt en noe lavere vekst enn de andre tunnelene, men trafikktallet har også her steget mer enn gjennomsnittet. En trendfremskriving fra registreringsåret 2012 og fram til 2030 viser at det forventes fortsatt trafikkvekst på strekningen. Tabellen nedenfor viser en prognose for fremtidig trafikkvekst mellom Trondheim og Værnes. Trafikkprognose for Kilde Asplan Viak Væretunnel Stavsjøfjelltunnel Helltunnel Trafikkulykker Ulykkesstatistikk fra Norsk veidatabank (NVDB) for perioden 2005 til 2013 viser at hovedparten av ulykkene på strekningen er av typen lettere skadd. 10

12 Det er flest ulykker på strekningen mellom Væretunnelen på Bjørnstad og Helltunnelen, som omfatter Malvik kommune. Dette er også den lengste parsellen. Helltunnelen som i hovedsak ligger i Stjørdal kommune har flest ulykke per meter veg. Registrerte ulykker for strekningen Reppe Hellstranda fra 2005 til Kilde NVDB Alvorlighetsgrad Reppe - Væretunnel - Helltunnel - Antall personer Væretunnel Helltunnel Hellstranda Drept 4 4 Meget alvorlig skadd Alvorlig skadd Lettere skadd Uskadd Totalsum Kartet nedenfor viser hvor det i følge politiets register har skjedd ulykker på strekningen i perioden 2003 til 2012 og alvorlighetsgraden for disse. Ulykker med alvorlighetskategorien drepte og meget alvorlig skadet har i de siste årene omfattet en til fem personer per år. Statistikk for alle ulykker på strekningen fra 2003 til 2012 viser at hovedparten av samtlige ulykker er skyldes møteulykker, mens ulykker grunnet utforkjøring kun utgjør 10 % av ulykkene. Figur 3 Registrerte trafikkulykker på strekningen fra Reppekrysset til og med Helltunnelen med personskade år Røde symboler viser dødsulykke, oransje: meget alvorlig gult: alvorlig personskade, grønt: lettere personskade) Kilde NVDB 11

13 5. Beskrivelse av tiltaket 5.1 Vegstandard E6 Dagens E6 skal planlegges utvidet til en sammenhengende 4-felts veg med lik vegstandard og utforming av veganlegget på hele vegstrekningen. Det skal tilstrebes en vegstandard med fartsgrense 90 km/t. Figuren under viser oppbygging av ny veg. Det er i utgangspunktet ønskelig å benytte dagens veganlegg. Dette innebærer at det kan forventes at det en samlet vegbredde på 21,5 meter, der bredde på kjørefelt blir 14 meter, bredde på midtrabatt blir 2 meter og der bredde på vegskulder blir 2,25 meter ved hver av sidene. Plan- og utredningsarbeidet skal avklare endelig tverrprofil. Nytt vegtiltak innebærer for veg i dagen en ensidig utvidelse av strekninger som i dag har to eller tre felt og en breddeutvidelse for strekningen som i dag har fire kjørefelter. Der det i dag er krappe svinger, for eksempel fra Homla til Helltunnelen, skal det vurderes om vegen skal rettes ut for å oppnå kurvaturkravene i dimensjoneringsklassen og nødvendig sikkerhet. Veganlegget med tilhørende tilbud for gang- og sykkel over E6, kollektiv og innfartsparkering skal dimensjoneres for et perspektiv på 20 år fram i tid. Dette innebærer at det i planarbeidet skal vurderes arealbehov slik at dagens tilbud og kapasitet kan opprettholdes selv om det blir vekst i befolkning og trafikk. Figuren nedenfor viser bredde på ny E6 i forhold til bredden på dagens firefeltsveg på strekningen. Figur 5: Normalprofil for utvidelse til firefelts E6. Bredden på dagens trefeltsveg er markert med blå farge. Trafikksikkerhet, landskapstilpasning, en god terrengmessig arrondering og sikring av skjæringer og fyllinger er sentralt når det gjelder planlegging av hvordan vegens sideterreng skal behandles. Det skal søkes løsninger der robust materiale benyttes og der utforming krever lite vedlikehold. Formingsveileder som skal utarbeides vil belyse nærmere prinsipper for utforming. Utvidelse av dagens E6 til sammenhengende firefeltsveg innebærer at det skal søkes løsninger for å øke vegbredden uten at ny vegtrasé bygges. For å oppnå fartsgrense 90 km/t vil det være behov for å rette ut svinger eller stigninger som er knappere enn de dimensjonerende kravene. Det kan dermed forventes at det må foretas fyllinger og skjæringer i sideterrenget til E6 for å oppnå dette. 12

14 Figur 6 Dagens E6 skal utvides. Dette innebærer at vegens plassering i landskapet vil bli som i dag også etter at vegtiltaket er gjennomført. 5.2 Tunneler og bruer på E6 Nye tunneler skal dimensjoneres etter klasse E i håndbok 021, med tverrprofil 10,5 m. I tillegg skal eksisterende tuneller oppgraderes. Tverrprofilet for eksisterende tunneler beholdes, dvs 9 meter. Nye tunneler skal plasseres nær dagens tunnel, da det på grunn av sikkerhetskrav vil være behov for tverrslag mellom tunnelene ved eventuelle behov for evakuering. Det vil av sikkerhetsmessige årsaker være store utfordringer knyttet til å gjennomføre rehabiliteringsarbeidet i dagens tunneler mens det går trafikk i dem. Utredninger i reguleringsplanen skal legges til grunn for beslutninger av plassering av nye tunnelløp og bruer. Plassering av nye løp for tunnelene vil ut fra eksisterende kunnskap om planstrekningen kunne forventes plassert på følgende måte: - at nye løp for Være- og Stavsjøfjelltunnelen sør for dagens veg (landsiden) - Helltunnelen nordvest for dagens tunnel (sjøsiden). Figur 7 Væretunnelen er den første tunnelen som planlegges utvidet med et nytt løp og skal rehabiliteres. Nye bruer skal plasseres parallelt med dagens bruer. Ny bru over Homla vil mest sannsynlig plasseres oppstrøms for dagens bru da det ut i fra geologiske forhold er sannsynlig at nytt løp for Stavsjøfjelltunnelen kommer sør for dagens tunnel. 13

15 5.3 Kryss og konstruksjoner på E6 Kryssene skal være i to plan og skal planlegges med en bredde over E6 som tilsvarer et vegareal med bredde 23 meter. Ramper tilknyttet kryssene må forlenges da ny vegstandard forutsetter økte lengder og større avstander grunnet høyere fartsgrense og større krav til trafikksikre løsninger. Dagens bruer og kulverter skal i hovedsak erstattes av nye konstruksjoner grunnet økt vegbredde. Ved Vikelvsbrua i Reppekrysset og Stav gjestegård har bruene i dag en slik lengde at det kan være mulig å beholde dem i det fremtidige veganlegget. Mulige løsninger skal utredes.det vil etterstrebes spesielt å ivareta dagens overgangsbru over Stav gjestegård, da en ombygging med tilhørende areal for anleggsperioden vil berøre mange interesser. Det er 8 overgangsbruer som skal erstattes av nye bruer og 18 underganger for lokal-, drifts-, turveger og vannkulverter skal i utgangspunktet forlenges. Det skal bygges 6 nye tunnelportaler og 2 nye store bruer på E6. Det er til sammen 17 underganger på strekningen som har funksjon i forhold til lokaltrafikk, landbruksdrift, industri og turveger. Dimensjonering av underganger vil være som i dag, men kulvertene må forlenges på grunn av bredere veg. Figur 8 Overgangsbrua ved Stav gjestegård har tilstrekkelig bredde til E6 med ønsket tverrsnitt på 21,5 meter. Rampene fra serviceanlegg er kortere enn det som er dimensjonerende lengde ved fremtidig vegstandard. Viltpassasjer over eller under E6 skal sikres som en del av reguleringsplanarbeidet. Viltgjerder skal lede viltet til trygge kryssingspunkter. Det er åpnet for at mellom en til tre passasjer skal krysse E6 ved kulverter under vegen, overgangsbruer eller miljøtunneler. Plassering og utforming må avklares etter at utredninger av naturmiljø og grønnstruktur er gjennomført og i nær dialog med viltansvarlige i kommunene. 14

16 5.4 Lokalveger og landbruksveger Eksisterende veger som krysser E6 eller ligger nær inntil E6 skal vurderes i planarbeidet. Omlegging av eksisterende lokal- og fylkesveger samt landbruksveger som krysser E6 og eller går parallelt med E6 er nødvendig for deler av strekningen Dette gjelder blant annet fylkesvegen Markabygdsvegen på Leistad. Bruk av vegene skal opprettholdes og standarden vil være som i dag da E6 kun skal utvides. Sykkelfelt skal søkes å inngå i vegarealet til nye overgangsbruer ved sentrale kryssområder. Behov for turveg skal vurderes over tunnelportalene. Gang- og sykkeltrafikk skal i planarbeidet ivaretas ved at det ved overgangsbruer skal utredes om det kan avsettes område til egne gang- og sykkelfelt. Ved underganger (kulverter) under E6 skal det etterstrebes løsninger for syklende, fotgjengere og turgåere. Figur 9 Hommelvikbrua som går over Homla skal utvides med et parallelt løp når Stavsjøfjellet tunnel utvides. 5.5 Massehåndtering Masseoverskudd fra tunnelene er beregnet til omtrent 1 million m 3 anbrakte masser. Inntil 25 % av steinmassene er foreløpig vurdert å kunne benyttes til veganlegget i dagen. Dette gjør at store steinmengder forventes å måtte kjøres ut av veganlegget og benyttes til andre samfunnsnyttige formål. Listen nedenfor viser forventet mengde steinmasse som skal tas ut ved hver av tunnelene: - Væretunnelen (lengde ca 1650m) ca m3 - Stavsjøfjelltunnelen (lengde ca. 1760m) ca m3 - Helltunnelen (lengde ca 3900m) - ca m3 Ny veg i dagen forventes å gi overskudd på organiske masser samt steinmasser. Dette fordi store deler av ny veg vil plasseres i et sidebratt terreng med skjæringer. Fire hovedstrategier foreligger for håndtering av overskuddsmasser fra veganlegget: a) Gjenbruk av massene innenfor eller i nærheten av anleggsområdet. b) Midlertidig deponering av masser for senere gjenbruk i vegprosjektet c) Direkte uttransport av masser for bruk i andre utbyggingsprosjekter i regionen. d) Permanent deponering til en arealbruk som skal avklares nærmere etter innspill fra myndigheter 15

17 5.6 Anleggsgjennomføring I anleggsperioden vil det bli behov for rigg- og deponiområder langs E6. Det er forutsatt at byggeaktiviteter for en ny E6 i hovedsak skal pågå samtidig som det går trafikk på E6. I planarbeidet skal det vurderes strategier for hvordan trafikkomlegging skal gjennomføres. Som et minimum kan det forventes tidvis omlegging av trafikk i perioder med sprengning av tunneler, fjellskjæringer og andre risikofylte aktiviteter samt perioder med omlegging på natt. Som en del av konsekvensutredning og reguleringsplanlegging skal det vurderes behov for avbøtende tiltak ved tettsteder som berøres av anleggstrafikk og omkjøring. Omkjøringsveger i anleggsperioden må dimensjoneres for den høye trafikkmengde som er på E6 på aktuelle tidspunkter for omkjøring og trafikk der det også vil foretas transport av masse. Reitankrysset, også kalt Storsandkrysset, har i dag ingen rampe fra E6 i nordgående retning. For at omlegging av trafikken på E6 skal kunne gjennomføres på en effektiv måte og for å unngå at denne trafikken må gå gjennom Hommelvik sentrum med tilhørende boligbebyggelse, skal det vurderes å anlegge en midlertidig rampe i krysset. Massetransport fra tunnelene må vurderes spesielt. Malvik kommune har planlagt en ny kommunal veg fra Sveberg til Hommelvik. Dersom denne vegen utbygges før anleggsarbeidet starter opp, kan vegen fungere som omkjøringsveg. 6. Planarbeid og utredning Planprogram (dette dokumentet), konsekvensutredning og reguleringsplaner er hovedproduktene i den offentlige planprosessen. Det skal utarbeides tre reguleringsplaner for E6, hvorav en av tunnelene vil inngå i hvert planområde. Det legges opp til en planprosess der flere planarbeider pågår samtidig på strekningen. Denne høsten kunngjøres offentlig ettersyn av planprogram samtidig som det igangsettes arbeid med en konsekvensutredning for hele planstrekningen og reguleringsplanarbeider for den første planstrekningen, som starter på Reppekrysset i Trondheim og avsluttes på Reitankrysset i Malvik. Planarbeider på strekningene 2 og 3, altså nord for Reitan planlegges kunngjort igangsatt når første plan er lagt ut til offentlig ettersyn høsten Som en del av konsekvensutredningen vil det igangsettes kartlegging av på hele strekningen fra om med høsten Framdriftsplan for planarbeidet er vist nedenfor: År Konsekvensutredning Reguleringsplan strekning 1 Reguleringsplan strekning 2 Reguleringsplan strekning oppstart oppstart 2014 offentlig ettersyn offentlig ettersyn oppstart oppstart 2015 vedtak vedtak offentlig ettersyn offentlig ettersyn 2016 vedtak vedtak Reguleringsplanene skal ha et høyt detaljnivå slik at planene kan legges til grunn for bygging. Ettersom det utarbeides en formingsveileder, vil det ikke bli nødvendig med byggesaksbehandling av vegtiltaket. Byggeplanarbeid og tilhørende arbeid med grunnerverv er ikke satt inn i framdriftsplanen da tidspunktene avhenger av valg av strategier for utbygging og finansiering. 16

18 Framdriftsplan for vegprosjektet er vist nedenfor: Offentlige planprosesser Teknisk planlegging - veg, tunneler, bruer og anlegg Anleggsarbeider - første mulig oppstart Tabellen nedenfor viser skjematisk hensikt, innhold, tidsperiode, medvirkning og vedtaksmyndighet for de tre hovedproduktene i planarbeidet. PLANPROGRAM Beskrivelse av planprosjektet Planprosjektets bakgrunn og målsettinger Fokusområder i planarbeidet Gjennomgang av plantype og utredninger Opplegg for medvirkning Plan for planprosess, plantyper og utredninger Tid: Offentlig ettersyn oktober november Medvirkning: Samarbeidsmøter med plankontakter i kommunene. Informasjonsmøte Vedtak: Planutvalgene i Trondheim, Malvik og Stjørdal KONSEKVENSUTREDNING (KU) Overordnet vurdering av hele planstrekningen. Beskrive virkninger av doble tunneler, firefeltsveg og parallelle bruer. Virkninger av plan i forhold til samfunn, trafikk, miljø og kostnader Systematisk beskrivelse av virkninger og konsekvenser Kart i målestokk 1:5000. Nøyaktighet på fagvurderinger og kostnader +/- 25% Alternative strategier for vegutbygging, overskuddsmasser, anleggsgjennomføring og omkjøring Anbefalinger for planer og byggeprosjekter. Tid: Fagproduksjon: mars oktober Offentlig ettersyn høst/vinter 2014 Medvirkning: Samarbeidsmøter med myndigheter og interesseorganisasjoner Vedtak: Planutvalgene i kommunene legger dokumentet ut til offentlig ettersyn. Kommunestyrene vedtar konsekvensutredningen. REGULERINGSPLANER Detaljert plan med plankart og bestemmelser for bygging av vegtiltaket med anleggsområder. Føringer for gjennomføring av byggeprosjektet Tre planområder tilpasset anleggsområde for Væretunnelen, Stavsjøfjelltunnelen og Helltunnelen Kart i målestokk 1:1000 Nøyaktighet på fagvurderinger og kostnader +/- 10 % Kartlegginger i felt og befaringer Juridisk bindende plankart, reguleringsbestemmelser og planbeskrivelse. Grunnlag for eiendomserverv Tid: Samlet tid for planproduksjon fra planoppstart til vedtak er ca. to år. Medvirkning: Samarbeidsmøter med myndigheter og interesseorganisasjoner. Informasjonsmøte med grunneiere. Dialog med grunneiere som blir berørt. Vedtak: Planutvalgene i kommunene legger planene ut til offentlig ettersyn. Kommunestyrene vedtar reguleringsplanene. 17

19 6.1 Konsekvensutredning (KU) Konsekvensutredning for hele planområdet skal utarbeides for å beskrive virkninger av vegutvidelsen som planlegges med tilhørende strategier for gjennomføring av vegbyggingen. Både E6, tilknyttede lokalveger og omkjøringsveger i anleggsfasen med tilhørende bebyggelse og arealbruk skal belyses i konsekvensutredningen. Strategier for utbygging av vegstrekningen og for massehåndtering er de to sentrale fokusområder for konsekvensutredningen. For hvert tema i utredningen skal det gjøres vurderinger av konsekvens basert på en systematisk vurdering av forholdet mellom områdets verdi og tiltakets omfang, jamfør den såkalte konsekvensvifta som er Figur 10 Figuren viseren skjematisk fremstilling av illustrert i figur 10. hvordan det planlagte vegtiltaket med tilhørende Konsekvensutredningen har et fagområder vil bli vurdert i forhold til omfang og verdi tidsperspektiv som spenner fra dagens (kilde: Statens Vegvesen. Håndbok 140) situasjon til år Fagtema skal beskrives i henhold til følgende tema: Prissatte konsekvenser Transportanalyse Samfunnsøkonomi Massehåndtering Anleggsgjennomføring Ikke prissatte konsekvenser Landskapsbilde/ reiseopplevelse/nær- og fjernvirkning Naturmiljø og friluftsliv Kulturmiljø Naturressurser Regional utvikling Transportsystemet Ranheim Værnes. o Utvidelse E6 dobbeltspor jernbane og kollektiv o Scenarier kollektivknutepunkter Reppe- Ranheim og Hell Værnes Lokal utvikling Kryssutforming langs E6. Betydning for kommunes arealutvikling 18

20 Tabellen nedenfor viser skjematisk hovedtema i KU og hensikt med utredningens resultater.. KONSEKVENSUTREDNING (KU) FOR E6 RANHEIM - VÆRNES Hovedtema Strategier for massehåndtering Prissatte og ikke prissatte tema Virkninger og konsekvenser av vegtiltaket med anleggsgjennomføring Strategier for utbygging av veg. (vegtiltak og utbyggingsrekkefølge) Regional og lokal utvikling. ROS Hvordan Resultat Overordnet analyse Metodisk sammenstilling av prissatte og ikke prissatte tema Oppsummering med anbefalinger. Konseptrapport løsningsalternativer for KU skal oppsummere alternativer. Anbefalinger for reguleringsplanarbeider og bygging 6.2 Reguleringsplanens innhold og fagutredninger Gjeldende lover og Statens vegvesens egne håndbøker beskriver krav til innhold og gjennomføring av faganalyser. Hydrologiske vurderinger skal gjennomføres slik at nye anlegg i vassdrag kan utføres uten konsesjonsbehandling fra vannressursloven. Fagrapporter skal utarbeides for alle emner som omfattes av planarbeidet med tilhørende anleggsområder. Reguleringsplanarbeidet vil omfatte tredjepartskontroll av geoteknikk og ingeniørgeologi, flomvurderinger og registering av naturmiljø for områder som vil gå tapt som del av nytt veganlegg. Risiko- og sårbarhet vil vektlegges da det i store deler av planområdet er fareområder for ras og steinsprang og hensynssoner grunnet jordbruk- natur og friluftslivsinteresser. I reguleringsplanarbeidet vil gjennomføring av anleggsperioden vektlegges da det forutsettes egne risikovurderinger knyttet til anleggsarbeid ved høytrafikkert veg. Alternative løsninger vil for dette planområdet stort sett omhandle nye tunneler med tilhørende veg, kryssområder utforming av vegens sideterreng og anleggsgjennomføring inkludert arealer for rigg og deponi. 6.3 Tverrfaglige utredninger En egen formingsveileder skal angi prinsipper for estetisk og funksjonell utførelse av ny veg med sideterreng. Prinsipper for utforming av konstruksjoner som tunnelportaler, bruer og større murer vil være et sentralt tema. Veilederen vil også omfatte tema som terrengbehandling, belysning, rekkverk, støyskjermer. Prinsippskisser for fremtidig drift og vedlikehold er det siste temaet som skal inngå i formingsveilederen. Kommunene og Trondheimsregionen vil inviteres til spesiell medvirkning knyttet til denne formingsveilederen. Formålet med formingsveilederen er å knyttet til prosjektet E6 Ranheim - Værnes. Underveis vil det materialet som utarbeides i forbindelse med formingsveilederen være visuelt verktøy som også kan benyttes som drøftingsgrunnlag for å gi helhetlige avklaringer i forhold til bla tekniske forhold, trafikksikkerhet, drift- og vedlikehold og kostnader. 19

21 Formingsveilederen vil bidra til at utformingen forankres juridisk i kommunene, og at omfanget av kommunal byggesaksbehandling reduseres. ROS-analyse som skal utføres i henhold til DSB s rundskriv:ros-analyser iht. ny Plan- og bygningslov er beskrevet i en veileder utgitt av Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB, 2008). Tiltakets konsekvenser for omgivelsene, og en risikoanalyse som vurderer konsekvenser av de ulike vegløsningene. Datagrunnlaget for ROS-analysen skal i første rekke være temakart som viser grunnforhold, registrerte fareområder for skred og ras, flomanalyse for 200 årsflom og hydrologisk vurdering av havnivåstigning og stormflo. For dette plan- og utredningsarbeidet skal det også rettes spesiell fokus på transportnettets pålitelighet i forhold til fremkommelighet for alle trafikantgrupper. Analysen skal omfatte konsekvenser i forhold til TERN- og lokalvegnettet. Spesielt fokus skal rettes på tunnelene på strekningen med tilhørende infrastruktur. Det er konsekvenser for samfunnssikkerhet, liv og helse som vurderes og ikke miljømessige eller økonomiske konsekvenser. Figur 11 Risiko- og sårbarhetsanalysen skal avdekke konsekvensene av trasealternativene i forhold til naturgitte, samfunnsskapte og prosjektskapte risikoforhold. Geologi er et sentralt tema da det skal bygges nye tunneler og gjennomføres rehabilitering av eksisterende løp og da det for deler av planområdet er fareområder i fjellet. Risikovurdering av vegløsninger, tuneller og anleggsgjennomføring skal gjennomføres i forhold til Statens vegvesens håndbok 271. Metoden tar utgangspunkt i en risikogjennomgang av analyseobjekter på ulike nivåer i en gruppe med relevant kompetanse. Risikoanalysen skal gå nærmere inn på trafikksikkerhet ved de ulike trasealternativene og skal omfatte permanent situasjon og anleggsfase. Begge analysene skal brukes videre til å sammenlikne alternativene og til å avklare behov for avbøtende tiltak. 20

22 YM- plan YM-plan på reguleringsplannivå er et hjelpemiddel for å sikre at føringer for det ytre miljøet blir formidlet og ivaretatt i videre planarbeid og ved gjennomføringen av prosjektet. Følgende tema skal vurderes samlet i arbeidet med plan for ytre miljø; Støy og luftforurensning Landskapsbilde / bybilde Nærmiljø og friluftsliv Naturmiljø Kulturmiljø Naturressurser Tiltak på avlastet vegnett Figur 12Nytt løp for Helltunnelen med tilhørende utfylling i Stjørdalsfjorden og ny bru over Stjørdalselva vil omtales i av plandokumenter, i formingsveileder, ROS- og Risikoanalyse og YM- plan. 6.4 Utredningsplan Innhold i faglige utredninger som skal gjøres i reguleringsplanarbeidet er kort beskrevet i tabellen nedenfor. Tema Faglige utredninger og metodikk Veg (kjøreveg E6) Tunneler Vegstandard Strategier for vegbygging Plassering av nye tunnelløp samt rehabilitering av eksisterende tunneler. Detaljplanlegging av veg med sideterreng i henhold til regelverk. Visualisering av fremtidig veg i 3Dmodell. Vurdere tiltak for å oppnå krav i tunnelsikkerhetsforskriften (EU-direktiv om minimum sikkerhetskrav til tunneler). Kryss Kryssingspunkter over og under E6 med nødvendig vegnett og fasiliteter. Forprosjekt for konstruksjoner. KUrapport lokal utvikling vurderer kryssenes plassering og utforming i henhold til kommunenes planer. 21

23 Lokalveger Driftsveger Kollektiv, innfartsparkering, fotgjengere og syklister Konstruksjoner Geoteknikk Ingeniørgeologi Landskap Naturmiljø Konsekvenser for lokalvegnettet av planlagte tiltak på E6. Anleggstrafikk og eventuell omkjøring i anleggsperioden. Veger til landbruk og næring som krysser E6. Vurdering av alternative systemer og tilbud. Løsningsalternativer i samarbeid med jernbaneverk og Avinor. Mulighetsstudier med der det vurderes flere alternative utforminger for overgangsbruer med tilhørende vegnett og arealbruk Grunnundersøkelser langs E6 og tiltaksområder for eventuelle massedeponi og riggområder med tilhørende sone for områdestabilitet. Eksisterende data suppleres med nye boringer. Risikovurderinger for nytt tiltak med anleggsperiode. Kartlegginger av geologi for aktuelle påhuggsområder for tunneler, fundamentering av bruer og større konstruksjoner samt skjæringer. Risikovurderinger for nytt tiltak med anleggsperiode. Overordnede landskapsanalyser og mulighetsstudier for veg med anlegg. Estetiske vurderinger av vegtiltak med konstruksjoner og terrenginngrep. Kulturmiljø og formingsveileder inngår i utredningene. Vurdering av alternativer i forhold til naturmangfoldloven. Strategier for å minimalisere inngrep i vassdrag og naturområder med særskilt verdi. Kompensasjon 22 Vurdere tilgrensende vegnett til E6 i henhold til gjeldende håndbøker. Konsekvenser for eiendomsforhold, bebyggelse og arealbruk, eksisterende og planlagt skal vurderes. Sanering og optimalisering vurderes som følge av at konstruksjoner skal endres. Befaringer med grunneiere. Utforming av nye anlegg i henhold til gjeldende regelverk og trafikkprognoser Større kollektivanlegg i tilknytning til E6. Universell utforming. Forprosjekt skal utarbeides for alle konstruksjoner. Ved hydrologiske beregninger skal det legges til grunn nedbørsmengder som er 20 % høyere enn dagens nivå samt beregning av 200 års flom. Samtegning av resultater fra tidligere rapporter. Områdestabilitetsvurdering for Leistadkrysset. Boring ved blant annet Refset (Være), Bjørnstad, Leistad, Reitan og Hellstranda. Fagrapporter med tredjepartskontroll. Kartlegginger i felt, boringer og seismikk. Poretrykksmålinger. Befaringer i felt, prøvetaking og seismikk. Fagrapporter med tredjepartskontroll. Landskapsanalyse der fjern- og nærvirkning av veganlegget beskrives på kart, flyfoto og skisser. Kjøreopplevelse skal vurderes. Snitt- og perspektivtegninger. 3D modeller Biologisk kartlegging av områder som vil gå tapt eller berøres av nytt veganlegg med anleggsområder. Miljøkompensasjon ved utfylling i Stjørdalselva skal vurderes. Rigg- og marksikringsplan.

24 Vilt Naturressurser Landbruk Kulturminner og kulturmiljø Friluftsliv Nærmiljø Barn og unge Hydrologi Støy og luftforurensning Kryssinger av E6 for alle typer vilt. Konsekvenser for vilt med trekkveger langs E6, massedeponi og riggområder. Temaet omhandler landbruk, fiske, havbruk, vann, berggrunn og løsmasser som ressurser. Landbruk tatt ut som et eget tema. Konsekvenser for landbrukets dyrka og dyrkbare mark. Strategier for å redusere inngrep i skog- og landbruksområder. Kompensasjon for dyrkamark som går tapt eller berøres av tiltaket i vesentlig grad skal vurderes. Landbrukets kulturlandskap Fylkeskommunene skal vurdere behov for befaring og undersøkelser på land og i vann på deler av strekningen. Friluftsområder, turveger og lekeområder for barn og unge. Vurderes i tilknytning til arbeid med kryss, lokal- og driftsveger samt nærmiljø og landskap. Støy, rystelser og forurensning skal vurderes for permanent situasjon og anleggsperioden. Bebyggelse og tettsteder langs E6,anleggsområder og omkjøringsveger. Behov for avbøtende tiltak i forhold til barn og unge. Hydrologiske vurderinger skal gjennomføres slik at nye anlegg i vassdrag kan utføres uten konsesjonsbehandling fra vannressursloven. Poretrykksmålinger Beskrivelse av dagens situasjon og beregning av forurensning som følge av nytt tiltak. Avbøtende tiltak i anleggsperioden. 23 Feltregistreringer, uttrekk av offentlige databaser og befaringer med fagenheter. Vandringshinder, tidspunkter for anleggsgjennomføring og kantsoner til vassdrag og tiltaksområder skal vurderes. Vassressurser (overflatevatn, grunnvatn), kraftressursar, utmarksressurser, beitearealer og skogbruk skal belyses i forhold til gjeldende situasjon og konsekvenser. Arealbeslag av jord skogbruk- og beitearealer som de ulike vegalternativene og anleggsområdene vil legge beslag på. Restarealer etter anlegget skal omfattes av arealomfang. Arealkvalitet. Arronderings- og driftsmessige tiltak før / etter tiltak. Indirekte konsekvenser som press mot landbruksområder grunnet ny arealbruk og adkomst. Undersøkelser etter nærmere avtale med myndigheter. kulturmiljø. Gjennomgang av kommunenes planer for friluftsliv og turveger. Befaringer og tema på møter om medvirkning. Fagnotater i henhold til forskrifter. Plan for ytre miljø. Befaringer med grunneiere Barnetråkkregistrering skal gjennomføres i forbindelse med trafikkomlegging i tettsteder. Datagrunnlaget for ROS-analysen skal i første rekke være temakart som viser grunnforhold, registrerte fareområder for skred og ras, flomanalyse for 200 årsflom og hydrologisk vurdering av havnivåstigning og stormflom. Beregninger i henhold til forskrift.

25 Miljøkartlegging Transportanalyse Massehåndtering Anleggsteknikk Anleggsgjennomføring Risiko og sårbarhet Forurensning langs E6 og tunneler i jord og i rensesystemer. Modellering av transportsystemet ved år Transportanalyse fra KVU videreføres. Sentralt i konsekvensutredningen er strategier for vegutbygging og massehåndtering Rigg- og deponiområder for vegutvidelse og anlegg.. Støy og støv i anleggsperiode. Fagrapporter. Avbøtende tiltak ved E6, anleggsområder og omkjøringsveger. Risikovurderinger for tunneler og anleggsarbeider samt ROS-analyse av vegtiltaket skal gjennomføres. Avklare forurensning i grunn for eksisterende situasjon for å avklare rensebehov samt strategier for massehåndtering i anleggsperiode. Overføring trafikk veg- bane. Kollektivløsninger ved Ranheim Reppe, Hommelvikkrysset, Hell og Værnes. Trafikkstrømmer ved normal situasjon på E6, omkjøring og anleggsperiode. I utredningen skal det gis en faglig anbefaling av alternativer for både vegbygging og massehåndtering. Arealbruk, rigg og anleggsarealer. Avbøtende tiltak for å redusere ulemper i anleggsperioden. Mulig samordning av utbygging i kommuner, jernbaneverk og Avinor. Tunneler, skjæringer og anlegg i nærhet til trafikkert veg samt omkjøring gjennom tettbebyggelse er sentrale tema. 7. Planprosess 7.1 Kunngjøringer av planoppstart og offentlig ettersyn av planprogram Oppstart av konsekvensutredning for E6 Reppekrysset Værneskrysset og reguleringsplanarbeid for E6 Reppekrysset Reitankrysset har sammen med planprogram for E6 Reppekrysset Værneskrysset, toløpstunneler og firefeltsveg til offentlig ettersyn vært kunngjort i perioden 23. oktober til 10. desember Kunngjøringene ble gjort ved annonse i Adressavisa, Malvikbladet og Stjørdalens blad. Alle grunneiere, interesseorganisasjoner og myndigheter skal varsles via brev. Medvirkning i anledning planoppstart har vært følgende: Åpen befaringsdag med befaringsstopp ved Reppe, Leistad, Hommelvikkrysset og Hell. 42 deltakere. Åpent informasjonsmøte om hele planstrekningen. 55 deltakere Grunneiermøte for hele planstrekningen. 40 deltakere. Grunneiermøte for planstrekningen E6 Reppe- Reitan, 30 deltakere Grunneierbefaringer, hjemmebesøk til 4 familier Dialogmøte myndigheter i Sør Trøndelag Samarbeidsmøter fagutredninger med henholdsvis Jernbaneverket og Avinor Nyhetsbrev til alle parter, 2 stykker Prosjektets hjemmeside, 9 nyhetssaker. 24