Oppsummering av uttalelser ved planoppstart

Transkript

1 Reguleringsplan E6 Ranheim Værnes. Strekning Reppe - Væretunnelen Oppsummering av uttalelser ved planoppstart Statens vegvesen, Innholdsliste... 1 Trondheim kommune, miljøenheten, og møter februar september Direktoratet for mineralforvaltning Sør Trøndelag fylkeskommune , Fylkesmannen i Sør Trøndelag NCC, ATB 5. mai Ranheim panorama, diverse e-poster og møter Ranheim østre, (Govassmark) Være øvre (Støre), Være nedre (Siim), Refset gård, Gjervan, Bygningsrådets vedtak av planprogram,

2 Trondheim kommune, miljøenheten, og møter februar september 2015 Trondheim kommune ønsker at Reppesbekken og Væresbekken åpnes som en del av vegprosjektet E6 Ranheim Værnes. Dette for å sikre at bekkene får en totalt bedre økologisk funksjon med økt dyre og planteliv. Dersom en får åpnet bekkene vil det på strekningen bli større produksjon av innsekter, planter og annet dyreliv som vil gi økt mattilgang for evt. fisk lengre nede i vassdraget. Bedring eller opprettholdelse av god vannkvalitet ønskes som ny målsetting for vegprosjektet. Å åpne bekker er et klart mål for kommunen og som også bør være klare føringer for alle i dag ikke minst offentlige etater, dette jf. intensjoner/miljømål i vannforskriften (vanndirektivet). Både naturmangfoldloven og vanndirektivet har klare føringer for offentlig virksomhet. Vi forventer at reguleringsplanen gjennomfører tiltak etter forskrift. Trondheim kommune ønsker å jobbe videre for å klarere Munkholmen lagune for steindeponi for tunnelmasser fra Helltunnelen. Kommunen regner med at det er nok steinmasser fra vegprosjektet E6 Ranheim Værnes til at overskuddsmasser kan fordeles til utvidelse av Munkholmen. Transport av massene med lekter fra Muruvik havn til Munkholmen kai synes løsbart. Kommentar fra vegvesenet: Generelt kan en si at hele strekningen må sees i sammenheng når det gjelder prioritering av tiltak i kryssende vassdrag. Noen steder er det mulig å oppnå forbedringer og god tilpasning til omgivelsene og andre er mindre viktige. Planforslaget legger til rette for at Værebekken kan åpnes ved skogsbilveg under Refsetbruene på E6 etter av vegen er ferdig bygd. Tilretteleggingen muliggjøres gjennom at fremtidig E6 legges på bruer med lengde 40 meter i stedet for 24 meter. Grøntdrag under brua kan benyttes til åpen bekk. Planforslaget legger ikke til rette for fremtidig bekkeåpning ved Reppesbekken. Govassmark undergang ligger utenfor ravinedalen som utgjør bekkeløpet før bekken ble lagt i rør. Det er naturverdier knyttet til ravinedalen som vegvesenet ikke ønsker å berøre. Både Reppesbekken og Væresbekken har forringet kvalitet nedstrøms. Vassdragene er ikke anadrome. Region midt har i samråd med vegdirektoratet vurdert at det ikke ligger et samfunnsansvar til vegprosjektet knyttet til åpning av bekker som ved bygging av E6 på tallet ble rakt i rør. Vannforskriften pålegger vegvesenet å rense alt vegvann fra E6. Tiltaket bidrar til å reduserer utslipp fra veg til vassdrag. Det er i konsekvensutredningen vurdert massehåndtering i vegprosjektet. Aktuelle mottakere av tunnelmasser fra vegprosjektet er Trondheim, Malvik og Stjørdal kommune samt Avinor. Naturkompensasjon i henhold til Naturmangfoldsloven løses ved tiltak innenfor planområdet. Ambisjoner for samarbeid med Trondheim kommune om Munkholmen laguna er foreslått som et nasjonal pilotprosjekt for naturkompensasjon. Interessentanalyse for masser har avdekket større etterspørsel etter masser fra tunnelene enn det er tilgang til. For alle deponier av tunnelmasser forutsettes det mottakere av massene sørger for formelle avklaringer av deponier ved reguleringsplaner og tillatelser. Intensjonsavtaler for massehåndtering gjennomføres ikke som en del av reguleringsplanarbeidet. 2

3 Direktoratet for mineralforvaltning DMF har ingen merknader til utbedring og omlegging av E6 mellom Ranheim og Værnes. DMF er opptatt av at massene som tas ut utnyttes til egnede formål framfor å deponeres. Massene fra tunneldrivingen oppfordres til å gis en samfunnsnyttig god bruk. Sortering mellom utfyllingsmasser og brukbare masser til byggeråstoff. Dersom massebalanse i prosjektet ikke er mulig, bør der ses på andre muligheter for å utnytte massene før deponering gjennomføres. Kommentar fra vegvesenet: Tunnelmassene fra Stavsjøfjelltunnelen forventes å ha en slik kvalitet at inntil 30 % av massene kan benyttes som råstoff til vegformål. Tunnelmassene er for øvrig vurdert å kun være egnet til utfylling. All masser fra Helltunnelen planlegges benyttet til deponi i Trondheimsfjorden der Stjørdal og Trondheim kommune har igangsatt planarbeider med hensikt å regulere nye landarealer i fjorden (Flyplass, utvidelse av Munkholmen og havn i Stjørdal). Sør Trøndelag fylkeskommune , Vi er i løpende dialog om prosjektet og vil gjennom denne medvirkningen ivareta våre interesser. Automatisk fredede kulturminner må avklares før planen kan vedtas. Prinsipper om universell utforming skal ivaretas i planlegging og i krav til byggetiltak. Ved valg av gjennomføringsalternativ må trafikksikkerhetsmessige konsekvenser veies tyngst. Positivt at det er beskrevet tilrettelegging av en sammenhengende parallell løpende åre for myke trafikanter mellom Trondheim og Stjørdal. Kommentar fra vegvesenet: Arkeologisk undersøkelse er bestilt fra Sør Trøndelag fylkeskommune. Anbefalinger i Håndbok 278 Universell utforming av veger og gater i reguleringsplanens vegløsninger er lagt til grunn for vegløsninger. Det skal gjennom hele planprosessen holdes aktive møter med myndigheter minimum en gang hver 6. måned. Miljøvennlig transportkorridor er en målsetting i prosjektet. Gode kollektivløsninger og arealer for gående og syklende løses i vegprosjektet ved kryssområder. For å oppnå samordnede regionale løsninger, forutsettes samarbeid med de andre transportetatene i regionen. I planen legges til ikke til rette for ny gang- og sykkelveg langs Fv

4 Fylkesmannen i Sør Trøndelag Fylkesmannen forutsetter at jordvern er en premiss i planleggingen og at det søkes løsninger som fører til minst mulig omdisponering av dyrka mark. Det ønskes at reguleringsbestemmelser for anleggsperioden skal omfatte avbøtende tiltak for landbruk for områder som matjordlaget, deponi- og riggområder samt plantesykdommer. Det er positivt at landbruk er et tema som skal vurderes spesielt knyttet til massehåndtering. Overgangsbruer og driftsunderganger ønskes vurdert og eventuell justert i forhold dagens veg krav for maskiner til skogsdrift. Håndtering av overskuddsmasser og forurensning ønskes vurdert i en større regional sammenheng. Dette for å sikre den beste samfunnsmessige løsningen. ROS- analyse skal inngå i reguleringsplanen. Tiltak for avdekket risiko skal inngå i reguleringsbestemmelser eller annet juridisk grunnlag. Folkehelseperspektivet skal ivaretas. Det skal legges til rette for vegløsninger som gir bedre trafikksikkerhet. Folkehelserelevante tema ønskes tydelig belyst slik at tiltakets konsekvenser for trafikksikkerhet, støy, luftkvalitet, støv og tilrettelegging for økt fysisk kvalitet kommer tydelig fram. Kommentar fra vegvesenet: Vegutvidelsen vil utgjøre et varig arealbeslag på mellom 20 til 25 daa for hele vegstrekningen E6 Reppekrysset Værneskrysset. Det er regulert midlertidige anleggsområder med en samlet størrelse på mellom 140 til 160 daa for strekning. Dersom potensialet for nytt landbruksareal realiseres ved planlagte massedeponier, vil det kunne utføres bakkeplanering med overskuddsmasser fra veganlegget slik at det legges til rette for mellom 25 til 100 daa nytt landbruksareal. Det er utarbeidet egne reguleringsbestemmelser som hensyntar ivaretakelse av dyrkamark i anleggsperioden. I plan for ytre miljø er ambisjonene for miljøtiltak i bygge- og driftsperioden av veganlegget fastlagt. Det er lagt opp til en prosess der myndigheter og interesseorganisasjoner inviteres til faglige diskusjoner gjennom hele reguleringsplanprosessen fra kunngjøring av oppstart til vedtatt plan. Grunneiere med landbruksareal inntil E6 får tilbud om ekstra mye informasjon da deres virksomhet i større og mindre grad berøres direkte av planforslaget. Vegprosjektet har utarbeidet egne strategier for massehåndtering som del av konsekvensutredningen for planprosjektet. ROS- vurderinger samt trafikkvurderinger ved Hazid-samlinger inngår i planarbeidet. Selv om avbøtende tiltak foreslås er det ikke til å unngå at det i anleggsperioden for en E6 strekning med lengde 24 km, tre tunneler, to bruer og ombygging av alle kryss blir utfordringer i forhold til miljøtema som landbruk, trafikkavikling, støy og luft. NCC, NCC ønsker sambruk av industriområdet i anleggsperioden. Dette for å unngå bruk av dyrkamark til riggområde (grunneier er gårdbrukeren) 4

5 Adkomstveg til NCC sitt produksjonsanlegg ønskes oppgradert til standardklasse for industriveg. I dag er det vanskelig for to biler å møtes. Foreslår omlegging av adkomstveg slik at produksjonsarealet til NCC på sikt kan utvides mot vest. Kommentar fra vegvesenet: Riggområde for Væretunnelen foreslås løst uten utenom NCC sitt produksjonsarealer. Det er vurdert å være egnede områder for rigg ved Være og Refset i Trondheim og ved Bjørnstad og Kvegårdsmyrene i Malvik. Eventuelle sambruksavtaler med NCC kan vurderes i byggeplanfasen dersom dette er aktuelt. ATB 5. mai 2015 Vi mener at holdeplass Vikelvvegen (Fv 950) retning Trondheim bør rettes ut ved at det etableres et filterfelt ut av rundkjøringen. Det vil gi en holdeplass med plass til 2 busser og en rettere form på holdeplassen. Holdeplassen ligger utsatt til på den måten at utkjøring fra holdeplassen krever ekstra årvåkenhet da buss svinger ut i et veikryss/påkjøringsrampe. Generelt er området noe trangt for å få til gode løsninger. Det ideelle ville være å bygge om brua over E6 slik at den rettes ut. Sikt og oversikt over krysset og kollektivknutepunktet ville da blitt bedre. Det videre planarbeidet må legge til rette for at både buss, passasjerer og øvrig trafikk ivaretas på en best mulig måte i krysset. Kommentar fra vegvesenet: Rekkefølgebestemmelser sikrer at det gjennomføres trafikksikkerhetstiltak i Reppekrysset. Det vil være en løpende prosess med transportaktørene i området for å finne trafikksikre løsninger for gående og syklende i krysset. Vegvesenet er kjent med at holdeplassene i krysset har liten kapasitet i forhold til etterspørsel og at funksjoner for superbuss standard mangler. Ombygging av Vikelvsbrua i krysset inngår ikke i planforslaget. I planprogrammet er det opplyst at planforslaget ikke skal omfatte tiltak på E6 under krysset eller vesentlig ombygging av Vikelvsbrua i krysset. Reppekrysset inngår som del av et helhetlig vegsystem fra Grilstadtunnelen. Eventuell ombygging av kryss må ses i en større trafikal og geografisk sammenheng. Ranheim panorama, diverse e-poster og møter Boligsameiene ønsker at eiendommen omfattes av støyskjerming fra vegutbyggingen og merkes som boliger som skal vurderes for støytiltak i byggeplanarbeidet. Sikringsgjerde over mur ved E6 påkjøringsrampe ønskes oppført i støyabsorberende materiale. Vi håper Statens Vegvesen imøtekommer dette kravet. Vi som bor i Ranheim Panorama I og II er allerede hardt belastet med støy, og et "dekkende" gjerde vil gi en estetisk mye bedre løsning for de øverste etasjene. Om faktisk støy ikke blir vesentlig redusert, vil det utvilsomt være en opplevd forbedring. 5

6 Sameiene i Ranheim Panorama ønsker at anbefalingene i retningslinjen for T-1442 legges til grunn for alle bygg i støysone for E6. Reguleringsplanforslaget legger til rette for en vegutvidelse med lengre perspektiv og større trafikkøkning enn det støytiltakene ved nyere bygninger er dimensjonert for. Grunneier har gjennomført en privat støyberegning med tilsvarende grunnlagsdata som benyttet i vegvesenets støyrapport. Denne referanseberegningen viser at de øverste etasjene på blokkbebyggelsen har et støynivå på ca Lden = 70 db. Flere etasjer og leiligheter ligger i rød støysone. Gjennomførte støytiltak for byggene i Ranheim Panorama er dimensjonert for forventet trafikksituasjon i år Vi oppfatter det som merkelig at Statens Vegvesen ikke velger å iverksette støyforebyggende tiltak ved blokkene. I Miljødirektoratets kartlegging og undersøkelse om støy, som er gjort i fem byområder i Norge, deriblant Trondheims-regionen, viser det digitale støysonekartet at støynivået ved Reppevegen har fått fargen blå og fiolett, sier at vårt boområde er blant de mest støybelastede i Norge. Snuhammer har i dag oppstillingsplass for ca 15 biler samt renovasjon ( to containere). Disse funksjoner ønskes erstattes som del av ny vendehammer. VA nettet inn til blokkene har et eget fordrøyningsbassengsom ligger innenfor areal regulert til påkjøringsrampe for E6. Selv om anlegget er privat ligger det på vegvesenets eiendom. Boligsameiene ønsker at vegvesenet bekoster flytting av fordrøyningsanlegget som del av vegprosjektet. Kommentar fra vegvesenet: I planprosessen er det gjennomført møter med fylkesmannen og kommunen for å avklare hvordan vegprosjektet skal håndtere støy ved blokkbebyggelsen på Sveen. Det er besluttet at bebyggelsen ikke skal omfattes av støytiltak fra vegprosjektet E6 Ranheim Værnes. Bebyggelsen ble oppført innenfor det som ved byggetidspunktet i 2010 var definert som støysone fra E6. I reguleringsplanen for blokkbebyggelsen er det stilt rekkefølgekrav om støytiltak. Vegvesenet er kjent med at ikke alle støytiltak er gjennomført slik forutsatt. Vegvesenet anser støyskjerming for blokkbebyggelsen som en privat sak mellom beboere og utbygger og mellom sameiene og kommunen. Sikringsgjerde over mur for E6 påkjøringsrampe foreslås oppført som et flekkverksgjerde. Dersom gjerdet oppføres som støyskjerm forventes dette å gi effekt i form av noe lavere støynivå for uteområdet nord for blokkene, men vil trolig ikke gi støyreduksjon på verandaer. En eventuell støyskjerm kan gi refleksjoner mot bebyggelsen på Humlehaugen. Vegvesenet anser det ikke som en god totalløsning å erstatte sikringsgjerde med støyskjerm. Snuhammer skal oppføres med parkering og renovasjonsanlegg i henhold til ønsket fra boligsameiene. Reguleringsbestemmelsene har et rekkefølgekrav om flytting av ledningsnettet. Ansvar for gjennomføring av tiltaket avklares ikke av plansaken. Parallelt med planarbeidet er det foretatt eiendomsmessige vurderinger av rekkefølgekravet. Vegvesenet mener at brukere av anlegget skal foreta flytting. 6

7 Ranheim østre, (Govassmark) Anleggsområder, inkl rigg, må legges på udyrket mark. Riggen ved Reppekrysset bør flyttes til udyrket mark, på sørsiden og/eller nordsiden av E6. Sporene fra vegutbyggingen gjennom Rotvoll øvre skremmer. Hvis udyrket område på nordsiden av E6 tas i bruk til vegformål eller til anleggsbelte, må det tas behørig hensyn til området utgjør at gårdens primære dyrkingsreserve. Midlertidig deponi er tegnet inn på udyrket område på sørsiden av E6. Dette området er i gjeldende kommuneplanens arealplan definert som boligområde. Det er igangsatt prosjektering av to boligblokker innenfor området. Anleggsarbeidet for E6 bør bidrar til å sikre lokal veiutløsning til området da området mangler adkomst. Ny lokalveg til deponiområdet ønskes løst parallelt med lang påkjøringsrampe mot øst fra Reppekrysset. Dette for å sikre mulig oppføring av boligbebyggelse jamfør arealplanen. Aktiv medvirkning vedrørende alle forslåtte tiltak på landbrukseiendommen ønskes. Kommentar fra vegvesenet: Riggområdet i Reppekrysset er delvis lagt på dyrkamark av trafikksikkerhetsmessige årsaker. Krysset er redusert til det vegvesenet anser som en minimumsstørrelse for rigg. Massedeponi ved Govassmark driftsundergang er regulert til landbruk jamfør eksisterende situasjon. Tiltaket endrer ikke gjennomførbarhet av kommuneplanens arealdel. Området er avsatt til fremtidig boligbebyggelse. Vegvesenet frarådet imidlertid at området i fremtiden omdisponeres fra landbruk til boligformål, da dalområdet ved Reppesbekken er støy- og støvutsatt. Govassmark driftsundergang skal forlenges som følge av vegutvidelsen. Adkomst til landbruksområdet blir tilsvarende dagens situasjon etter at vegen er åpnet for trafikk og at bakkeplanering med overskuddsmasser fra veganlegget er gjennomført. E6 har en standardklasse der det ikke tillates direkte avkjørsler. Det legges ikke til rette for adkomst til landbrukseiendommen fra påkjøringsrampe til E6 fra Reppekrysset. Under anleggsperioden er det imidlertid aktuelt å tillate adkomst til landbrukseiendommen fra anleggsområdene til påkjøringsrampa og vegutvidelse forbi landbrukseiendommen. Være øvre (Støre), Driftsveg til Støre driftsbru over E6 ønskes opprettholdt. Adkomstveg til ny felles driftsundergang ved Refset ønsket plassert langs E6 slik at det oppnås en kort og praktisk adkomst til landbruksarealene sør for E6. Landbruksveg fra Refset undergang ønskes oppført med standardklasse for landbruksdrift og ikke for industrivirksomhet. Grunneier ønsker at området sør for E6 opprettholdes som landbruk jamfør reguleringsplanforslaget og ikke omdisponeres til industri slik kommuneplanen for Trondheim legger opp til. Driftsvegen ønskes regulert som privat veg slik at grunneierne kan sette om bom for å hindre kjøring på driftsvegen av uvedkommende. Kommentar fra vegvesenet: Reguleringsplanen legger til rette for at felles driftsveg for landbruket skal oppføres som en skogsbilveg med standardklasse 3. Vegen skal være privat. 7

8 Adkomst fra Øvre Være til skogsbilvegen foreslås via de etablerte kjørevegene. Langs E6 er det i dette området høye natur- og landbruksverdier som ønskes ivaretatt. Det er et skrånende terreng. Etablering av ny driftsveg forutsetter stabiliserende tiltak for å oppnå en god fundamentering av vegen. Være nedre (Siim), Riggområde for Væretunnelen og vegutvidelsen på Være legges på skogområde her det er berggrunn. Området har tidligere blitt benyttet til riggområder og det er nærhet til en hovedvannsledning. Bruk av dyrkamark til rigg ønskes begrenset i omfang. Adkomst dyrkamark i sør fra Refset undergang ønskes langs E6. Dette for å oppnå en praktisk og tidseffektiv adkomst. Ny landbruksveg ønskes oppført med standardklasse tilpasset dagens landbruksdrift. Vegen ønskes lagt brattere i terreng enn det planen legger til rette for slik at konflikt med dyrkamark unngås. Det er positivt at E6 legges på bru over ny felles driftsveg til landbruksarealene sør for E6. Kommentar fra vegvesenet: Riggområdet Være er plassert i henhold til ønske fra grunneier og i henhold til det som vegvesenet har oppfattet er foreslått fra landbrukskontoret i kommunen. Refset gård, Gjervan, Foreslåtte deponiområde landbruksareal sør for NCC ønskes ikke av hensyn til drift av dyrkamark under anleggsperioden og fare for redusert produksjonsevne etter anleggsperioden. I stedet foreslås et større riggområde innenfor markagrensa i sør. Dette i samråd med grunneiere ved Være nedre og øvre. Det er positivt av den private Refsetvegen som går fra Fv 950 legges om i området rundt gårdstunet. Ved gårdsanlegget nord for E6 foreslås områder disponert til riggområdet. Området benyttes delvis til riggområde i dag og har tilgang til infrastruktur som vann og elektrisitet. Grunneier skal oppføre ny driftsgarasje til gården. Det bes om at trase for ny skogsbilveg legges utenom garasjen. Kommentar fra vegvesenet: Riggområde for Væretunnelen sør for E6 legges på dyrkamark. Det er omfattende vegtiltak som skal gjennomføres i forbindelse med bygging av broer på E6 over Refset skogsbilveg og Væretunnelen. Nærhet til arbeidskrevende anleggsområder på vegprosjektet, ønsket om kortreist transport i anleggsperioden og trafikksikkerhet har vært avgjørende for valg av riggområde. I dette området er det i gjennomførte Hazidsamlinger for risiko vurdert behov for tosidige riggområder slik at risiko for påkjørsler av anleggsarbeidere er så lav som mulig i anleggsperioden. Plassering av landbrusundergang under E6 er i henhold til krav om sikt i valgt vegstandard. Ettersom E6 skal oppføres som to adskilte bruer over driftsvegen er det strenge føringer for plassering og utforming av veganlegget. Refsetvegen er regulert i plankartet. Dette for å sikre mulig bruk av vegen i anleggsperioden samt omlegging ved gårdstunet Refset. Anleggsveger skal i hovedsak gjennomføres med 8

9 rundkjøringer på E6 ved tunneler og kryss. Bruk av vegen til anleggstrafikk vil sannsynligvis være begrenset. Bygningsrådets vedtak av planprogram, Under høringen av planoppstart kom det inn merknader fra elleve myndigheter, seks interesseorganisasjoner og trettito merknader fra privatpersoner. Kommentar fra vegvesenet: Det henvises til sak 23/14 Detaljregulering av E6 Ranheim - Værnes, fastsetting av planprogram. Merknader til planoppstart og planprogram var del av saken. XXX 9