PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN. Statens vegvesen ved Knut Opeide E6 RANHEIM - VÆRNES. Strekning: E6 Væretunnelen Helltunnelen med del av Muruvika

Transkript

1 PLANBESKRIVELSE Statens vegvesen ved Knut Opeide REGULERINGSPLAN E6 RANHEIM - VÆRNES Strekning: E6 Væretunnelen Helltunnelen med del av Muruvika Region midt Trondheim kontorsted

2 Sammendrag Reguleringsplan for E6 Ranheim-Værnes legger til rette for utvidelse av E6 mellom Reppekrysset i Trondheim til og med Værneskrysset i Stjørdal. Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for en møtefri, sammenhengende, firefeltsveg med doble tunneler og parallelle bruer. Alle over- og underganger av E6 på strekningen oppgraderes til fremtidig trafikkbehov. Bedre sikkerhet i og ved tunnelene er en sentral målsetting med planarbeidet. Målsettingen med planarbeidet er bedre trafikksikkerhet, framkommelighet og kapasitet. Det er i dag hyppige stenginger av tunnelene på E6 med tilhørende omkjøring via fv. 950 og andre lokalveger ved E6. Planlagte vegtiltak vil redusere behovet for omkjøring og bedre trafikksituasjonen på omkringliggende vegnett. Planen omfatter areal til fremtidig utvidelse av E6 med tilhørende vegarealer og sideterreng. Anleggsområder foreslås på begge sider av E6. Riggområdene er i hovedsak foreslått i nærhet av tunneler og kryss hvor det vil bli omfattende anleggsvirksomhet. Parallelt med planarbeidet har det vært gjennomført en interessent analyse for overskuddsmasser. Denne har avdekket at det er stor etterspørsel etter steinmasser fra tunnelene. Deponiområder for overskuddsmasser fra tunneler forutsettes løst uavhengig av reguleringsplanen. Deponiområder for overskuddsmasser fra vegutvidelsen er plassert på landbruksområder som har et potensiale til å bli fulldyrka mark. Konsekvensutredning for E6 Ranheim Værnes ligger til grunn for reguleringsplanen. Denne behandles samtidig/parallelt med reguleringsplanen Planmaterialet består av fire temahefter med følgende dokumenter: 1.Reguleringsplan Reguleringsplankart, datert Reguleringsbestemmelser, datert Planbeskrivelse (dette dokumentet) Notat merknadsbehandling 2. Teknisk plan Vegtegninger Profiler og snitt Formingsveileder 3. Konsekvensutredning Hovedrapport, konsekvens i anleggsperioden, massehåndtering, kollektiv, prissatte k. Løsningsalternativer 4. Miljø, ROS og risikovurderinger Støykart Luftforurensning, sonekart ROS- analyse Risikoanalyse (trafikk) Planmaterialevist med dato i oversikten ovenfor er bindende dokument. Planmaterialet med tilhørende fagrapporter er tilgjengelig på Statens vegvesens internettsider for planprosjektet E6 Ranheim Værnes med følgende adresse: Trondheim

3 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 1 Innledning... 4 Bakgrunn for planforslaget... 5 Planområdet... 5 Hensikt med planarbeidet... 5 Målsettinger for planforslaget... 6 Rammer og premisser for planarbeidet... 7 Nasjonale og regionale planer... 7 Kommunale planer... 8 Andre rammer og føringer... 9 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Trafikkforhold Infrastruktur Landskap Planlagte tiltak på veg med sideterreng Veg Tunnel Muruvik anleggsområde for Helltunnelen og vegteknisk anlegg Kryssområder Bru Gang- og sykkelveger, driftsveger og turveger Planlagte miljøtiltak Luftforurensning Geologi -sikring av bergskjæringer Naturmiljø Anleggsgjennomføring Utbyggingsstrategi Midlertidige anleggsområder Geoteknisk og geologisk stabilitet Naturmiljø Avbøtende tiltak for støy og luftforurensning Kulturminner

4 Trafikkavvikling i anleggsperioden Alternativer vurdert Vegtraseer og tunnel Gang- og sykkelveger Kollektivknutepunkt Viltkryssinger Riggområder Landbruk Universell utforming Risiko og sårbarhetsanalyser Risikovurdering av trafikk på E ROS Virkninger av planforslaget Planprosess Fagutredninger under offentlig ettersyn Vilkår før anleggsarbeidet starter opp Bedre sikkerhet i og ved tunnelene er det prosjektutløsende behovet for planprosjektet. På grunn av at trafikkmengden regnet i årsdøgnstrafikk (ÅDT) er nær er det krav om toløps tunneler. 3

5 Innledning Planbeskrivelse E6 Væretunnelen Helltunnelen med del av Muruvika Statens vegvesen har i samarbeid med Asplan Viak AS utarbeidet detaljreguleringsplan med konsekvensutredning) for E6 Ranheim Værnes. Planområdet er delt inn i parseller for hver av kommunene på strekningen. Denne planbeskrivelsen omfatter E6 mellom Væretunnelen og Helltunnelen samt deler av Muruvika. Strekningen er på 16,4 km og ligger i Malvik kommune. Reguleringsplanen er utarbeidet for hele strekningen E6 Reppe til Værneskrysset. Planmaterialet for E6 Væretunnelen Helltunnelen med Muruvika er tilpasset de stedsspesifikke forholdene som gjelder planens parseller i Malvik. Hensikten med planarbeidet er først og fremst bedre sikkerhet i og ved tunnelene på strekningen og bedre påliteligheten på E6. Planen legger til rette for en trafikksikker, sammenhengende firefeltsveg med doble tunneler og parallelle bruer. Planprogram fastsatt av Trondheim kommune , Malvik kommune og Stjørdal kommune er lagt til grunn for planarbeidet. Konsekvensutredningen ble gjennomført med faglige avgrensninger og fokusområder i henhold til rapport Avgrensning av konsekvensutredning (KU) for planprosjektet E6 Ranheim Værnes, datert august Kunngjøring av oppstart av reguleringsplan med konsekvensutredning for strekningen E6 Ranheim Værnes er i henhold til Plan og bygningslovens 12 8 gjennomført på følgende måte: : Varsel om oppstart av reguleringsplan med konsekvensutredning på strekningen E6 Reitan Værneskrysset : Varsel om utvidet reguleringsplanområde for strekningen E6 Reitan Værneskrysset : Varsel om utvidet reguleringsplanområde for deler av strekningen E6 Reitan Helltunnelen. Det har vært medvirkning og samhandling med myndigheter, interesseorganisasjoner og grunneiere under hele reguleringsplanarbeidet. Det er 146 grunneiere som er direkte berørt av planarbeidet som naboer og eller gjenboere. Innspill til planen er mottatt at 56 grunneier og samtlige myndigheter. Risikovurderinger av trafikkløsninger har vært en del av planarbeidet. Alle kommuner med nødetater har deltatt i dette arbeidet. Reguleringsplanen har en detaljert utforming. Sammen med vedlagte fagutredninger, utgjør planmateriale grunnlag for prosjektering og bygging av ny veg med tilhørende tekniske anlegg. Konsekvensutredningens anbefalinger til reguleringsplanen er innarbeidet i reguleringsplanens forslag til planløsninger og reguleringsbestemmelser. 4

6 Bakgrunn for planforslaget Planområdet Planstrekningen strekker seg fra Væretunnelen (kommunegrensen mellom Trondheim og Malvik) til Helltunnelen (med avslutning i kommunegrense mellom Malvik og Stjørdal). Strekningen på E6 utgjør ca. 16,4 km. Hensikt med planarbeidet Reguleringsplanen legger til rette for ensidig utvidelse av E6 sør for dagens vegbaner, utvidelse av kryss, konstruksjoner og kollektivanlegg, annet vegareal langs E6 og midlertidige anleggsområder som er nødvendig for gjennomføring av veganlegget. Ny E6 med tilhørende sideveger skal dimensjoneres for å kunne avvikle forventede trafikkmengder i år Bedre sikkerhet i og ved tunnelene er det prosjektutløsende behovet for planarbeidet. I henhold til EUs direktiv om minimum sikkerhetskrav til tunneler av 2007, skal eksisterende tunneler med en trafikkmengde der ÅDT overstiger ha to løp. I utgangen av 2012 var ÅDT for Væretunnelen ÅDT for Stavsjøfjelltunnelen var og ÅDT for Helltunnelen var ca I St. Meld.26 ( ) Nasjonal Transportplan er det prioritert statlige midler til tunneler på strekningen i den siste seksårsperioden av planperioden. Utvidelse av dagens veg mellom tunnelene forutsetter lokal tilslutning til bompengefinansiering. I Nasjonal Transportplan står følgende om veg i dagen på strekningen: «dersom det blir lokalpolitisk tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering, vil vegstrekningene mellom tunnelene bli utvidet til firefelts veg for å sikre en gjennomgående standard med god framkommelighet.» Konseptvalgutredning (KVU) for transportløsning veg/bane på strekningen Trondheim Steinkjer ble 10. september 2012 vedtatt av Regjeringen. Her ble det anbefalt at E6 på 5

7 strekningen Ranheim Værnes skal utvides til en sammenhengende firefelts motorveg mellom Trondheim og Stjørdal og at ny veg skal dimensjoneres for 90 km/t. Samfunnsmålet for planforslaget er i KVU definert på følgende måte: I 2040 er aksen Trondheim-Steinkjer i stor grad én arbeidsregion med et effektivt, pålitelig og fleksibelt transportsystem for personer og gods. I fremtidig formgiving av sammenhengende firefeltsveg fra Ranheim til Værnes inngår følgende sentrale vegelementer: - Felles portalsområder for eksisterende og nye tunneler med moderne tunnelportaler, - Oversiktlige kryssområder der lokalvegnettet knyttets til E6 via ruterkryss - Tydelig avgrensede trafikkarealer for kjørende og gående / syklende i kryssområder, - Vegstandard tilsvarende normalprofilet i standardklasse H7 + - Kollektivareal med tilstrekkelig areal til fremtidig superbussfunksjoner. - I vegens sideterreng vil det bli tosidig vegbelysning, åpent rekkverk, tekniske bygg, rensedammer og infotavler med skilt og ITS- varsling av trafikkinfo. Målsettinger for planforslaget Effektmålene for planprosjektet er nedenfor konkretisert med tiltak for å nå målsettingene. Effektmål Redusert sårbarhet og økt trafikksikkerhet Virkemidler/ tiltak Nye tunnelløp skal redusere behov for omkjøring ved hendelser og vedlikehold Ambisjon: Færre omkjøringer Sammenhengende firefeltsveg gir tilstrekkelig kjøreareal til å opprettholde trafikk på E6 ved ulykker, vedlikehold eller andre hendelser som stenger ett av kjørefeltene. Vendeareal foran tunnelmunninger Effektiv avvikling av kø og omkjøring ved akutt stenging. Elektronisk trafikkstyring er integrert i nytt veganlegg. Fjellskjæringer sikres. Ambisjon: Begrense antall trafikkulykker og skadegraden ved ulykker. Enhetlige kryssområder. Adskilte trafikkarealer, gang- og sykkeltrafikk ivaretas ved alle kryssområder. Veganlegget bygges i henhold til gjeldende standardkrav. Raste/hvileplass på Stav med god kapasitet, tilgjengelige servicefasiliteter og tiltalende opparbeidelse. Tunnelportalene opparbeides som et samlet påhuggsområde for eksisterende og nye tunneler. Viltkryssinger og viltgjerde begrenser risiko for påkjørsler. 6

8 Effektmål Økt kapasitet Kortere reisetid ved E6 og kollektivanlegg Virkemidler/tiltak Kryssområdene dimensjoneres for fremtidig lokal utvikling. Kollektivanlegg dimensjonert med arealer for matebuss, taxi samt økt antall sykkelparkeringer ved kollektivanleggene. Tilstrekkelig kvalitet for kryssinger av fremtidige vilt, landbruksdrift og friluftsliv. Sammenhengende fartsgrense gjennom hele veganlegget. Gang- og sykkelvegnett samt god kapasitet på parkeringsplass for sykkel og park og ride ved bussholdeplass. Miljø og redusert klimagassutslipp Miljøvennlig transportkorridor innføres som ny regional målsetting for veganlegget. Samarbeid med jernbaneverket og andre transportetater om utforming av fremtidas kollektivanlegg på strekningen. Kortreist massetransport og redusert behov for anleggstrafikk ved at riggområdene er plassert nært tunneler, kryss og andre arealkrevende anleggsområder. Arealinngrep for dyrkamark reduseres ved at overskuddsmasser fa veganlegget benyttes til fremtidige landbruksarealer. Naturkompensasjon som virkemiddel. Egne rensedammer for tunnelvaskevann og vegvann fra E6. Avsette store nok anleggsområder til at masser med ulik kvalitet kan sorteres. Rammer og premisser for planarbeidet Nasjonale og regionale planer Nasjonal transportplan I St. Meld. 26 ( ) Nasjonal Transportplan (NTP) er det prioritert statlige midler til nye tunneler på strekningen. Utvidelse av dagens E6 mellom tunnelen forutsetter bompengefinansiering. I NTP står det følgende om veg i dagen på strekningen: «dersom det blir lokalpolitisk tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering, vil vegstrekningene mellom tunnelene bli utvidet til firefelts veg for å sikre en gjennomgående standard med god framkommelighet.» Fylkesplaner og fylkesdelplaner Trøndelagsplan Ny giv for Trondheimsregionen (2030) fylkesdelplan for areal og transport Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen (IKAP 2) 7

9 Kommunale planer Kommuneplan for Malvik kommune (samfunnsdel) ble sist godkjent i kommunestyret Kommuneplanens arealdel ble vedtatt av Malvik kommunestyre Kommuneplanens arealdel med bestemmelser følger opp mål og strategier fra samfunnsdelen. Båndleggingssone for Homlavassdraget videreføres i denne reguleringsplanen. Øvrige hensynssoner reguleres ikke spesifikt i denne reguleringsplanen, men gjelder fortsatt i kommuneplanens arealdel. Det foreligger planer om ny fremtidig veg fra Malvik (Hommelvikkrysset) til industriområdet Stormyra i Stjørdal kommune. Det er utarbeidet to alternativer til en slik veg (med og uten tunnel), der Hommelvikkrysset kan være et aktuelt tilknytningspunkt. Området der de to alternativene berører areal i Malvik kommune er markert med hensynssone i kommuneplanens arealdel, med krav om videre utredning før Malvik kommune kan ta stilling til en eventuell ny vegføring. Det er ikke stilt som et krav i prosjektet at en slik trasé skal hensyntas i planarbeidet. Berørte reguleringsplaner Planen vil påvirke følgende reguleringsplaner i området: Gjeldene reguleringsplan i Malvik kommune Plan ny E6 Reitan Stavsjøfjellet (plan ID 39, vedtatt ) Vegserviceanlegg, Malvik (plan ID 51 og 51 a, vedtatt ) Detaljregulering for Sveberg handels- og næringspark (plan ID 93) Reguleringsplan for Sveberg vest, industriveg og pendlerparkering (planid 561, vedtatt ). Sveberg service- og industriområde, alt ii (plan ID 56, vedtatt ) Forretningsbebyggelse på Sveberg (planid 48c, vedtatt ). Planen legger til rette for ny bebyggelse for handel og næringsvirksomhet på Sveberg. Detaljregulering for Svebergvegen 1 (plan ID vedtatt ) Detaljregulering for Sparkjøptomta 46/366 (plan ID , vedtatt Tiltakets konsekvenser for reguleringsplan Eksisterende vegplan E6 erstattes Hotell og vegserviceanlegg på Stav erstattes delvis av ny plan. Planarbeid igangsatt og planvedtak er kunngjort. Regulert atkomstveg til framtidig Sveberg næringsområde må delvis legges om som følge av utvidet E6. Dette gjelder vegens tilkobling til ny rundkjøring i Svebergkrysset samt tilpasning til endret trase for Vuluvegen under ny Kinnsettjønnbrua. Det planlegges ny plassering for pendlerparkering. I påvente av ny atkomstveg, opprettholdes del av Vuluvegen under Kinnsettjønnbrua som vanlig kjøreveg. «Caravan-tomta» erstattes av ny plan for E6. Arealet reguleres til vegformål og område for pendler-/innfartsparkering. Ny kryssutforming vil medføre endrede atkomstforhold i området. Store deler av dagens trafikkareal omreguleres, og noe av parkeringsarealet omreguleres til vegformål i forbindelse med ny rundkjøring og nye tilfarter. Erstattes av ny plan. Eiendommen ligger inne i selve trafikkområdet på Sveberg. Det reguleres nytt areal med kombinasjonsformål. Ny kryssløsning, ramper og flytting av lokalveg mellom Sveberg og Hommelvik medfører at deler av forretningsarealet omdisponeres til vegformål. 8

10 Veg Sveberg Hommelvik, PlanID 91, vedtatt Ved Svebergkrysset endres planlagt veg slik at det oppnås en god forbindelse til planlagt E6 kryss med tilhørende rundkjøringer og ramper på Sveberg. Andre rammer og føringer Konseptvalgutredning (KVU) Statens vegvesen har sammen med Jernbaneverket utarbeidet Konseptvalgutredning (KVU) for transportløsning veg/bane for strekningen Trondheim-Steinkjer. Konseptvalgutredningen er utarbeidet etter bestilling fra Samferdselsdepartementet til Statens vegvesen, og danner grunnlag for regjeringens beslutning om videre planlegging. Nasjonalt vern Det er igangsatt arbeid med sikte på vern av skog som naturreservat av områder ved deler av Homla i Malvik kommune. I elvedalen langs Homla sørover til Storfossen er det naturområder som kjennetegnes ved kystgranskog. Gjeldende planer, retningslinjer og føringer Gjeldene planer og retningslinjer for arealplanlegging er fulgt. Vegvesenet har egne håndbøker som gir krav og eller anbefalinger til utforming av veg og vegtekniske anlegg, arkitektur og miljøforhold. Planprogram for E6 Ranheim Værnes Planprogrammet var ute på høring i perioden Planprogrammet er fastsatt i de berørte kommunene ( i Stjørdal kommune, i Trondheim kommune og i Malvik kommune). Fastsatt planprogram er grunnlaget for plan- og utredningsarbeidet. Planavgrensning i planprogrammet er utvidet med områder for nye veganlegg langs E6 fra Hommelvikkrysset til Fv 950 og fra Værneskrysset til Sandfærhuskrysset ved flyplassen. I tillegg er planområdet utvidet med anleggsområder ved Muruvik og ved utvidelse av enkelte områder langs E6 samt aktuelle driftsveger til rensebassenger. Konsekvensutredning Konsekvensutredning (KU) er utarbeidet. KU- rapport med temahefter er gjengitt i et eget vedleggshefte til reguleringsplanen. Utredningen vurderer alternativ 1 der reguleringsplanens planlagte tiltak med sammenhengende firefeltsveg med doble tunneler og parallelle bruer bygges kontra alternativ 0 der tiltaket ikke gjennomføres. Begge alternativene vurderes opp mot referanseåret 2040 med tilhørende trafikkprognoser. Konsekvensutredningens anbefaling er at planlagte tiltak bør gjennomføres. Tiltaket har samfunnsmessig betydning for trafikksystemet på strekningen, samfunnsmessig betydning og miljømessig betydning. Investeringskostnader til nye tunneler og rehabilitering av dagens tunneler, nye bruer og kryss er høye. Vurderinger av prissatte konsekvenser viser negativ effekt av vegprosjektet. 9

11 Alternative vegløsninger er vurdert ved Vuluvegens kryssing av E6, ved Leistadåsen, Reitankrysset, Sveberg og Helltunnelen. Ut fra vegfaglige forhold er det vurdert at E6 bør utvides i dagen og ikke i tunnel forbi Leitadåsen, at dagens kjørebru over E6 ved Vuluvegen skal opprettholdes og at nytt Svebergkryss skal plasseres i nærheten av dagens kryss. Ut fra trafikale, anleggsmessige og arealmessige forhold foreslås nytt løp på Helltunnelen plassert på sjøsiden av dagens E6. Konsekvensutredningens anbefalinger om avbøtende tiltak for fag som naturmiljø, landbruk, friluftsliv, nærmiljø og landskap er fulgt opp i reguleringsplanen. Strategi for utbygging av veganlegget og anleggsgjennomføring av veganlegget har vært en del av konsekvensutredningen. I henhold til anbefalinger i KUens temarapporter anbefales det i reguleringsplanen lagt til rette for sammenhengende utbygging av hele planstrekningen i ett og trafikk på E6 med minimum av trafikkomlegging i hele anleggsperioden. Bedre pålitelighet på E6 ved doble tunneler og bedre sikkerhet i og ved tunnelene er en av årsakene til at konsekvensutredningen anbefaler utbygging av sammenhengende firefeltsveg på E6 mellom Reppe Væreneskrysset. Det var i 2014 ca 80 døgn med omkjøring fra E6. Bildene er fra trafikksituasjonen etter en trafikkulykke i Væretunnelen 11. august Køene gikk helt inn til Rotvollkysset i Trondheim. Foto ved Kim Nygård i Adressavisen. 10

12 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Planbeskrivelse E6 Væretunnelen Helltunnelen med del av Muruvika Dagens arealbruk Planområdet er del av det europeiske TEN-T-nettverket (Trans European Network Transportation), del av bo- og arbeidsregionen E6 Trondheim Steinkjer og del av kollektivaksen Trondheim Stjørdal. Med begrepet TEN-T menes infrastruktur med veger, jernbaner, indre vannveger, havner, lufthavner i Europa av spesiell høy kvalitet og tilhørende tjenesteyting for transport (bl.a. trafikkstyrings- og kontrollsystemer). Fra Væretunnelen har dagens E6 tre felt frem til Leistadåsen. Dagens kryss på Leistad er et ruterkryss. På Pedersborg er det etablert kontrollstasjoner. I likhet med Leistadkrysset, er det kun to felt under Reitankrysset. Fra Reitankrysset går E6 som trefelts veg forbi Stav. E6 krysser videre under Svedalsvegen som går i bru. Ved Sveberg krysser E6 under Stavsjøvegen (Svebergkrysset). Fra Sveberg fortsetter E6 som trefeltsveg fram til Stavsjøfjelltunnelen. E6 går gjennom Stavsjøfjellet i to tunnelløp. Fra Stavsjøfjelltunnelen krysser E6 elva Homla på bru, passerer deretter i fire kjørefelter Høybydalen og Hommelvikkrysset før vegen når fram til Håkenstadberga og Helltunnelen. Fra Hommelvikkrysset følger planen E6 ned til Fv 950 ved Sannan. I dette området er det i dag ikke gang- og sykkelveg langs rampen. Fra Fv 950 ved Muruvika til Muruvik havn omfatter planforslaget regulert areal i reguleringsplan for Muruvik. Regulert ny veg til havna vurderes som aktuell trasé for anleggsveg til eventuell tunnelrigg. Trafikkforhold Vegstandard Eksisterende veg ble bygd i perioden 1988 til Det er to kjørefelt for hovedparten av strekningen. Det er midtrekkverk mellom tunnelene. I stigningene er det ett ekstra forbikjøringsfelt for å sikre bedre fremkommelighet for alle trafikantgrupper. Det er fem større kryss på strekningen: Leistad, Reitan, Stav, Svebergkrysset og Hommelvikkrysset. Ved Stav hotell krysser E6 under hotellet. 11

13 Flyfotoet over viser dagens E6 forbi Stav gjestegård. Flyfoto er tatt av Skjervold. Trafikksikkerhet og pålitelighet På E6 fra og med Reitankrysset til og med Helltunnelen er det i perioden registrert i alt 40 ulykker. I disse ulykkene ble totalt 2 drept, 1 meget alvorlig skadd, 7 alvorlig skadd og 66 personer lettere skadd. I tillegg var det 1 ulykke med 1 person lettere skadd på rampen fra Hommelvikkrysset ned til Liavegen. Om enkelte deler av strekningen: I Reitankrysset er det registrert 1 utforkjøringsulykke med 1 lettere skadd person. På strekningen mellom Reitankrysset og Sveberg er det registrert 4 ulykker. 2 av disse var uhell med elg innblandet. I Svebergkrysset er det registrert 4 ulike ulykker. Alle med lettere skade. Inne i Stavsjøfjelltunnelen er det registrert totalt 9 ulykker. Her er det flere alvorlige ulykker (inkludert 2 dødsulykker). 7 av ulykkene var møteulykker. Fra Stavsjøfjelltunnelen til og med Hommelvikkrysset er det registrert i alt 15 ulykker. Dette er ulike typer ulykker, men 5 av dem er ulykker knyttet til filskifte og forbikjøring. Det er tre ulykker med alvorlig skade. Inne i Helltunnelen er det registrert 5 ulykker. Dette var 3 påkjøring bakfra-ulykker med lettere skade og 2 møteulykker med alvorlig skade. I denne tiårsperioden er det etablert streknings-atk og fleximark mellom kjøreretningene. På rampa fra Hommelvikkrysset og ned til kryss med Liavegen er det registrert 1 møteulykke I figuren nedenfor vises stengninger per år for alle tunnelene på strekningen E6 Ranheim Værnes. Væretunnelen har ca 50 døgn med stengninger hvert år, Stavsjøfjelltunnelen ca 40 og Helltunnelen ca 50. Vedlikeholdsarbeid i tunnelene var hovedårsak til stengningene. 12

14 Trafikkprognoser Årsdøgntrafikken langs E6 var i ved Leistad, ved Reitan og vest for Hommelvikkrysset. Trafikkprognosene for 2040 tilsier ÅDT på henholdsvis og for de respektive stedene dersom det er bompenger på strekningen og ÅDT og dersom det ikke er bompenger på strekningen. Det er på strekningen 15 % tunge kjøretøyer. Støy Temahefte 3 inneholder beregnede støysonekart for dagens E6 gjennom Malvik, se tegning X102, X103, X201, X202 og X203. Yttergrensen for gul støysone (Lden 55 db) strekker seg flere hundre meter ut fra E6 i de mest støyutsatte områdene. For dagens situasjon gir støyutredningene til sammen 177 boliger og fritidsboliger i gul og rød støysone i Malvik, bare 9 av disse i rød sone. Støy er definert som uønsket lyd og er en subjektiv opplevelse. Undersøkelser har vist at i størrelsesorden 20 % av befolkningen vil føle seg støyplaget ved lydnivå Lden 55 db fra vegtrafikk og nesten 40 % ved 65 db. Tilbakemeldinger fra beboere på planstrekningen i Malvik tyder på at opplevd støyplage er størst for beboere i nærområde til tunnelåpningene og kryssområdene ved Leistad og Hommelvik. Mange beboere langs fv. 950 er også støyutsatt, spesielt i forbindelse med omkjøring og stenging av E6 Det vil bli gjennomført støytiltak for å tilfredsstille anbefalingene i retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442). Dette medfører at støysituasjonen etter utvidelse av E6 til 4 felt vil bli bedre enn i dag. Infrastruktur Jernbane Parallelt med E6 i Gevingåsen går jernbanen som er en del av Nordlandsbanen. Planområdet for E6 ligger med nærføring til eksisterende og planlagt jernbane. I Helltunnelen krysses veg og jernbane i forskjellige plan. Høydeforskjellene er så store at kryssingen er gjennomførbar. Det er en felles rømningstunnel som skal lede trafikk mellom jernbane og veg i delen av Gevingåsen som ligger nærmest Hellstranda. Ved portalsområdet på Hellstranda ligger jernbanen over E6. Det er Muruvikbanen som går over tunnelportalen til E6. Anbefalt korridor for ny E6 vil ikke hindre framtidig utvikling av jernbanen. Krav til avstand mellom veg og bane er ivaretatt. Eksisterende rømningsveger forutsettes ivaretatt i anleggsfasen. Lokalveger Fv874 Markabygdsvegen krysser under E6 ved Væretunnelen. Fv941 krysser over E6 på Leistad. Svedalsvegen, Vuluvegen, Stavsjøvegen og Karlslystvegen Høybyvegen krysser E6 planskilt. Nesvegen er en kommunal veg som går fra Hommelvik via Nesset og fram til pilarer for Hommelvikbrua. Karlslystvegen, Høybyvegen og Sandmarkvegen er privat. 13

15 Bebyggelse Inntil E6 ligger byggeområder, boligbebyggelse, gårdsbebyggelse, hotell, bensinstasjon, forretning og industri. I området Stav Stavsjøfjelltunnelen er det vedtatte reguleringsplaner som åpner for en større utbygging av næringsarealer og boligbebyggelse inntil E6. Landskap Landskapet på strekningen er variert. Jordbrukslandskapet har innslag av skogsområder, bolig- og næringsområder. E6 har liten fjernvirkning bortsett fra på Sveberg, bebyggelse ved Stav, høgbru over elven Homla, de store fjellskjæringer ved Høybyvegen og Homelvikkrysset. E6 ligger i et område som i stor grad er preget av intensivt drevne landbruksarealer, sterkt hogstpåvirket skog og byggeområder ved gjestegård og bensinstasjoner på Stav, Sveberg næring- og boligområde, boligområde på Sandmark og bebyggelse i landbrukets kulturlandskap. Landskapsanalysen for hele vegstrekningen fra Ranheim til Værnes viser at terrenget er preget av flere store åser som avgrenses av E6 før terrenget flater ut mot Trondheimsfjorden. Det er markante daler der det på begge sider av E6 er bekkedaler eller elver som utgjør markante grøntdrag i landskapet. Dette gjelder blant annet ved Leistad, Reitan, Stavområdet, Svedalen, Homla og Høybydalen her vegen er lagt over vassdragene. Reiseopplevelse for trafikantene på strekningen er preget av tunnelene på strekningen. For mange som ferdes på vegstrekningen mellom Trondheim og Steinkjer er tunnelene landemerker som beskriver reisens geografi og kjøreavstander. Utsikt til fjord, natur- og kulturlandskap er egenskaper på store deler av vegstrekningene mellom tunnelene. Vegens sideterreng er Stavsjøfjelltunnelens portalsområde ved Sollielva og Halstad preget av vegfylling. Foto ved Statens vegvesen i

16 Nærmiljø og friluftsliv Alle lokalveger og driftsveger som krysser E6 benyttes til nærrekreasjon, da mange beboere på begge sider av E6 går tur i området. Over alle tunnelene er det viktige friluftsområder med tilhørende adkomst fra utfartsparkeringer, driftsveger og stier. Kinnsettjønna ved Sveberg er et viktig nærrekreasjonsområde. Det er tursti rundt vannet og tilrettelagt for rekreasjon ved benker og bord. Svebergkrysset benyttes til adkomst for idrettsanlegget Abrahallen og til friluftsområdet Vassåsen og Stavsjø for beboere og skoler og barnehager på Sveberg. Alle vassdragene som krysser E6 har verdi for friluftsliv. Det er stier langs bekker og elver og i tillegg kantvegetasjon som gir variasjon og opplevelseskvaliteter i kulturlandskapet. Langs Homla, som har har Midt-Norges mest markerte canyon og høyeste foss, er det etablert en større tursti. Turveg i Høybydalen er en del av pilegrimsleden. Vassdrag som krysser E6 i før har verdi for naturmiljø og friluftsliv der bekkene ligger åpent i terrenget opp- og nedstrøms for E6. Bildet viser Sagelva og er tatt av Statens vegvesen. Kulturmiljø og kulturminner Det er i løpet av planprosessen registrert ny bosettingslokalitet ved Hommelvikkryssets ramper ved Karlslyst. Det påviste kulturminnet på Karlslyst ligger helt inntil påkjøringsrampene til dagens E6. Her vil planlagte tiltak med ombygging av kryss ikke være mulig uten berøring av funnområdet. Ved Reitankrysset og Kinnset mellom Stav og Sveberg er det i planprosessen gjennomført arkeologiske undersøkelser av kulturminner som ligger i innenfor eller i nærheten av reguleringsplanområdet. 15

17 I planområdets influensområde ligger kulturmiljøet på Sveberg, som omfatter deler av de opprinnelige sekundærgårdene Sand, Kinset, Stav og Halstad. Innenfor det definerte kulturmiljøet er det ni SEFRAK registrert kulturminner fra nyere tid der fire er revet. Leistadkrysset inngår i område for helhetlige kulturlandskap. Kulturlandskapet ved Karlslyst gård, som også omfatter Høybydalen, er et særlig utvalgt kulturlandskap prioritert i fylkeskommunens liste for verdifulle kulturlandskap i Sør-Trøndelag. Naturmiljø Lauvblandingsskog og gråor-heggeskog har jevnt over forekomster av vidt utbredte og vanlige arter. Rik berggrunn kan likevel gi grunnlag for enkelte miljøer med en relativt artsrik flora i tilknytning til berg og lågurtskog. Sør for Hommelvikbrua er det registrert to lokaliteter med baserik bergvegg der det er funnet rødlistede mosearter. På østsiden av elva er det gammel, verdifull skog. I Storelva har nedre del av vassdraget en funksjon for sjøørreten. Sjøørreten greier imidlertid ikke å vandre opp til kulverten under E6 pga. to vandringshinder nedstrøms. Vassdraget har dårlig vannkvalitet. Homla er et varig vernet vassdrag, og er det viktigste vassdraget for laks og sjøørret i Malvik. I Høybybekken går sjøørreten opp fra Homla. Berget nedstrøms kulverten under E6 og kulverten er et vandringshinder. Vilttrekk er registrert over tunnelene, over E6 ved flate partier med jordbruksarealer eller skog på begge sider av E6. Det er definerte vilttrekk ved blant annet Hattkaillåsen, Bjørnstad, Leistad- Fevollen, Pedersborg, Vulutrøa, Midtsandbekken, Svedalen, Homla, Høybydalen og ved Hågenstad og Gjevingåsen. Viltet vandrer i dag over Stavsjøfjelltunnelen og langs Homla, og benytter også enkelte underganger. Mulighetsstudie for viltpassasjer, utarbeidet som del av grunnlagsmaterialene for reguleringsplanen, viser at det er registrert mange påkjørsel av vilt på E6. 16

18 Eksisterende E6 utgjør en barriere for viltet. Midtrekkverk i betong forsterker barriereeffekten for småvilt på enkelte strekninger da de ikke kan krysse det tette midtrekkverket. Fremmede, uønskede arter er påvist på befaring ved Leistadkrysset. Lupiner, rynkerose, kjempebjønnkjeks / tromsøpalme omfattes av handlingsplanen mot fremmede arter og må bekjempes før anleggsarbeidet starter opp. Ved utfartsparkeringen ved Høybybekken finnes også hagelupin og kjempebjørnekjeks. Ved Lauvåsen der det går en driftsveg over Stavsjøfjelltunnelens portaler er det registrert fremmede gran- og furuarter. Landbruk Jordressursene i plan- og influensområdet er gjennomgående av høy kvalitet. Klima og jordsmonn gjør forholdene godt egnet til matproduksjon. Mye av dyrkamarka brukes til matkorn, særlig hvete. Jordbruket i området har god arrondering med robuste drivbare enheter. Klima og jordsmonn gjør forholdene meget godt egnet til matproduksjon. Skogressursene i plan- og influensområdet er også av høy kvalitet. Skogbruket i området er en del av inntektsgrunnlaget for de samme gårdsbrukene som driver jordbruk. Grunnforhold På Leistad krysser E6 over en større kvikkleiresone (kvikkleiresone 331 Bjørnstad, kilde NGU) og like sør for Reitan krysser E6 kvikkleiresonen (kvikkleiresone 333 Reitan). Kvikkleireområdene er lagt inn som faresoner på plankartet. Grunnforholdene vurderes som tilstrekkelig gode for utvidelser av eksisterende veglinje. Utvidelsen og det nye rampesystemet for Leistadkrysset vil kreve forsterkningstiltak samt bruk av lette fyllmasser for å oppnå tilfredsstillende stabilitetsforhold. I følge skrednett.no finnes ingen kartlagte faresoner for kvikkleireskred langs strekningen fra Reitan til Helltunnelen. Det er registrert løsmasser i Svedalen og rundt portalsområdene Helltunnelen. Det er konkludert med at etablering av ny veg kan gjennomføres uten at områdestabiliteten påvirkes. Geologi Fareområder for skred og steinsprang er vurdert i dagsonene. I forbindelse med utbyggingen av E6 vil de fleste av dagens bergkjæringer etableres på nytt som følge av E6- utvidelsen. Skjæringene vil bli høyere og lengre enn i dagens situasjon. Ved Hommelvikkrysset vurderes omfattende sikringstiltak i bergskjæringen. Fanggjerder er foreslått for å redusere risiko for ulykker med steinsprang ved E6 med innfartsparkering og kollektivareal. 17

19 Bildet viser dagens fjellskråning i Hommelvikkrysset Flom Det er tre vannkulverter på strekningen som er berørt av flom. Dette er Storelva, Sagelva, Høybybekken. Kapasiteten for en 200 årsflom er i dag for liten ved kulverten for Sagelva. Det monteres derfor et «bypass-løp» for denne. E6 krysser tolv bekker/elver på strekningen. Dette er Storelva/Vikahmmerelva, Haugsbekken, Sagelva, Sandvikbekken/Vulubekken, Midtsandbekken, Stavsbekken, Kinnsettjønna, Grønbergsbekken, Sollielva, Homla, Høybybekken og Sandmarksbekken. Planlagte tiltak på veg med sideterreng Veg Planhefte Teknisk plan, som er vedlagt, viser tegningsgrunnlag for vegløsninger og anleggsområder. Illustrasjonsplan, vegprofiler, terrengsnitt og formingsveileder viser hvordan vegtiltaket er planlagt gjennomført. E6-normalprofil Normalprofilet for E6 Ranheim -Værnes viser at det legges til rette for en firefelts veg med sidearealer som til saman utgjør en bredde på 21,5 meter. Inn mot tunneler vil profilet utvides profilet til ca. 30 meter. Pga. krav om rensing av overvann fra veien, er det i profilet lagt inn nødvendige soner for overvannshåndtering. Vann fra veien skal skilles fra terrengvann. Det skal være fysisk midtdeler for hele strekningen. Det skal anlegges nødåpninger i henhold til forskriftene. Bredden på midtdeler vil variere bl.a. på grunn av veksling mellom dagsoner og tunnel. 18

20 Vegstandarden som er valgt for vegstrekningen er tilpasset det regionale ønsket om å utvide dagens E6 fremfor omlegging i nye traseer. Dette innebærer at Vegdirektoratet har godkjent en egen vegstandard for strekningen E6 Ranheim Værnes. Det er stor trafikk på strekningen og et høyt fokus på pålitelig trafikk mellom Trondheim Stjørdal med flyplassen. Tunnel Det skal bygges nye tunnelløp for Væretunnelen, Stavsjøfjelltunnelen og Helltunnelen. Eksisterende tunnelløp skal rehabiliteres. I henhold til håndbok N500 Vegtunneler prosjekteres tunnelene etter tunnelklasse E med bakgrunn av trafikkmengde. Det er valgt å bruke tunnelprofil T10,5 for nytt tunnelløp. Havarinisjer er plassert for hver 500 meter i tunnelen. I havarinisjene bygges tunnelprofil T13,5. Det legges til rette for rømning via gangbare tverrforbindelser. Disse plasseres med ca 250 m avstand. I planforslaget omsluttes tunnelene av en sikringssone på 15 meter til sidene, over og under tunnelløpet. Tunnelportalene støpes i betong og trekkes ut med en naturlig skråning med helling bak på 1:1,5-1:2. Skråningen reetableres med stedlige løsmasser og vegetasjon som dekker inngrepet i fjellet. Portalområdet får med dette tiltaket et lignende utrykk som det opprinnelige terrenget og landskapet. Væretunnelen Væretunnelens nye løp plasseres sør for dagens tunnel. Portalområdene trekkes ut med bakfylling som beskrevet over. Ny og gammel tunnelportal vil få lik utforming. Stavsjøfjelltunnelen Den vestlige portalen er løst på samme måte som for Væretunnelen men har en driftsveg som passerer over portalen og resulterer i relativt store fjellskjæringer. Portalene ligger i et skogsområde og bør redusere til et minimum med sprenging, arrondering og skogplanting. Med vegetasjon på skråningen opp til driftsvegen reduseres synbarheten av inngrepet. Driftsvegen brukes som turveg og det er viktig å skjerme med vegetasjon mot ny E6. De østre portalene har også betongportaler i skrående terreng som revegeteres. Portalområdet tildekkes med jordmasses og sås. Overgangen til de to bruene over elven Humla skal være enkel og tilpasse det naturlige terrenget. 19

21 Ved Lauvåsen på Svebergsiden av tunnelen vil drifts- og turvegen over portalen gi relativt store fjellskjeringer. På Hommelviksiden av tunnelen vil den naturlige skråningen i portalområdet reetableres. Også her legges det til rette for en turveg over påhugget. Helltunnelen Helltunnelens påhugg ved Hågenstad i vest har to portaler med en driftsveg over portalområdet. Løsningen har god terrengtilpassing i landskapet. Støyskjerming vil inngå i tunnelområdenes utforming da det skal være en sammenhengende støyskjerming fra Hommelvikkrysset til tunnelportalen. Der det er tilstrekkelig geoteknisk stabilitet skal støyskjermingstiltaket oppføres med en terrengvoll med trær som ved dagens situasjon. Illustrasjonen viser påhuggsområdet med støyskjerm og rensedammer. 20

22 Gjennom Gjevingåsen skal Helltunnelen legges på sjøsiden av dagens E6- tunnelen. Tunnelen vil krysse jernbanetunnelen samt en rørgate. Vegtraseen vil gå parallelt med en mektig geologisk svakhetssone fra Hommelvika og vil krysses omtrent midt inne i tunnelen. Tunnelen vil også krysse flere svakhetssoner samt gå i fjellet i nærhet av Hommelviktjønnin. Det legges opp til nærmere forundersøkelser før bygging av tunnelen. Det skal vies stor oppmerksomhet til kryssinga av den mektige svakhetssonen. Muruvik anleggsområde for Helltunnelen og vegteknisk anlegg Tverrslag for Helltunnelen foreslås i Muruvik. Tverrslaget dimensjoneres for anleggsdrift av Helltunnelen, kjørbar inspeksjonsadkomst til Helltunnelen og som rørtrasé for forurenset vann fra tunnelen. Eget renseanlegg skal etableres for tunnelvann. Det ligger til rette for å driving hele tunnelen fra tverrslaget, noe som minimaliserer tidsperiode for stengning av Muruvikbanen. Fra havnas kaianlegg kan massene fra Helltunellen transporteres direkte til sjø uten transport på offentlig veg. Tverrslagstunnelen reguleres som tunnel under bakken med portalsområder med lengde 350 til 400 meter. Tunnelens bredde er ca 8,5 meter. Plangrensen legger til rette for at tunnelen kan plasseres innenfor et belte med bredde på 100 meter. Endelig plassering skal under offentlig ettersyn vurderes nærmere i forhold til geologiske forhold og adkomstveger. Tverrslaget planlegges ikke benyttet til ordinær trafikk eller rømning. Tverrslaget vurderes som lite aktuell for drift og vedlikehold av Helltunnelen. Tunnelplasseringen muliggjør bruk av tverrslaget ved fremtidig anleggsperiode for ny jernbanetunnel. Muruvika havn foreslås benyttet til anleggsområde for midlertidig mellomlager og behandling av masser. Dagens bygninger vurderes revet. Dette i samråd med Muruvik havn og jernbaneverket, som er grunneier i området. 21

23 Før anleggsarbeidet kan starte opp forutsettes det etablert en ny vegadkomst til havna. Vegtraseen er regulert i gjeldende plan for området. Planen legger til rette for ny adkomstveg til Muruvik havn. Dersom denne adkomsten ikke er bygd av andre aktører før anleggsarbeidet for tverrslaget starter opp, legges det til rette for kryssing av jernbanen i plan øst for dagens bru. Mindre utfylling i fjorden er nødvendig. I perioder der det går trafikk på Muruvikbanen vil det være behov for manuell dirigering og kontroll for å hindre konflikt mellom anleggstrafikk og tog. Bildet nedenfor viser dagens reguleringsplan. Trase for planlagt kommunal veg skal benyttes som anleggsveg for nytt tunneltverrslag og transport av masser. Kryssområder Leistad Krysset etableres som et ruterkryss som i dag, men det tilrettelegges for fire felt under brua. Dagens bru ligger på en stabil rygg i et område med relativt ustabil grunn. Bruas plassering blir den samme som i dag. Reitan Krysset bygges om til et ruterkryss med en østgående rampe. Rampen vil redusere sårbarheten langs strekningen ved eventuell omkjøring. Stav Dagens kjøremønster for krysset opprettholdes, men det blir foretatt visse trafikkmessige forbedringer nord i kryssområdet. Det sikres gjennomkjøring for buss direkte fra avkjøringsrampe til envegskjørt veg under Stav hotell. 22

24 Dagens hvileplasser for yrkessjåfører opprettholdes. Planen legger til rette for utvidelse av parkeringsareal for næringstrafikk i åssiden ned mot Midtsandbekken på landsida av E6. Det tilrettelegges også for nye kollektivarealer i nærhet av begge bensinstasjonene. Svebergkrysset Ved dagens kryssområde skal det etableres et ruterkryss der rampene møter lokalvegnettet i rundkjøringer på hver side av E6. Eksisterende bru rives og erstattes av bru med fire kjørefelt og tosidig fortau med bredde 3 meter. Lokalveger føres direkte inn i rundkjøringene. Rundkjøringene på begge sider av E6 er foreslått med fem tilfarter, som er en mindre plasskrevde løsning enn å legge lokalvegene utenom kryssene. De foreslåtte løsningene vil gjøre området mer lesbart, gi kortere kjøreveg samt gi kortere avstand for gående og syklende. Det er gitt en logisk struktur på gang- /sykkelvegnettet i Svebergkrysset, som knytter seg til gang-/sykkelsystem på begge sider av E6. Hommelvikkrysset Flere av rampene er for korte og må forlenges. Det foreslås rundkjøringer for å bedre trafikksikkerheten, skape entydige vikepliktforhold og opprettholde god trafikkflyt. Oversiktlig kryssing i plan over rampene vil gi tilfredsstillende sikkerhet for gående og gi gode forbindelser mellom parkeringsplasser og bussholdeplass. Rundkjøringer vil gi bedre atkomst til parkeringsplassene sør for krysset, og muliggjør innpassing av en eventuell fremtidig veg fra Malvik til industriområdet Stormyra i Stjørdal kommune. Eksisterende bru rives og erstattes av nye bruer. Bruene utføres som to parallelle bruer i E6 med en meter mellomliggende lysåpning. Rekkverk på nordside av vestgående bru utføres med påmontert støyskjerm, som en del av støyskjermingstiltak mot Hommelvik. 23

25 Svedalsvegen Ny bru legges ca 30 meter vest for den eksisterende. Ny bru planlegges for å kunne inngå i et eventuelt nytt kryss med E6, noe som da vil gi større trafikkmengde over brua. Bredden på ny bru er tilrettelagt for fremtidig gang-/sykkelbane. Bru Hommelvik bru Eksisterende bru er en 5 spenns stålbjelkebru med betongdekke og lengde 200 meter. Ny bru for østgående trafikk skal bygges oppstrøms for eksisterende og bygges som 3 spenns stålkassebru med betongdekke og lengde 240 meter. Det er valgt 3 spenns for å unngå konflikt med Homla. Bruene vil få litt ulik utforming, men da lengste spenn blir 90 meter er stålkassebru en kostnadsmessig og byggeteknisk mer optimal løsning sammenlignet med stålbjelkebru. Gang- og sykkelveger, driftsveger og turveger Det foreslås etablert en ny viltundergang på Revdalen. Midtsand driftsundergang er en støpt kulvert med innvendig bredde 6 meter og høyde 4,2 meter. Driftsvegen skal tilpasses viltkryssing ved at det legges et 0,2 m tykt grusdekke over bunnplata og monteres lys i undergangen. Eksisterende Vuluvegen kulvert rives og erstattes av nye bruer ca 35 meter lenger vest, kalt Kinnsettjønnbrua. Parallelle bruer for E6 med 1 meter mellomliggende lysåpning er valgt for å gi en mer åpen og attraktiv undergang for turgåere og vilt. Fri høyde under bruene er 4,7 meter. Gang- og sykkelvegen skal kunne til vedlikeholds- og utrykningskjøretøy. Klassifisering som gang- og sykkelveg forutsetter at ny Vuluveg til Svebergkrysset blir etablert. Dersom denne vegen ikke blir bygd, er det ikke nødvendig å øke spennvidden for bruene for å opprettholde eksisterende Vuluveg. 24

26 Gang- og sykkelvegbrua på Grønberg vil erstatte dagens Grønberg turundergang. Plassering av brua er bestemt av terrengforholdene på nordsiden av E6. Turveg langs Homla oppgraderes til helårs driftsveg fra Nesvegen til vannrenseanleggene under Hommelvikbura. Høybyvegens undergang skal forlenges ensidig mot vest. Parkeringskapasitet på utfartsparkering med forbindelse til Pilgrimsleden ved Høybybekken utvides. Kollektivareal Kollektivholdeplasser foreslås ved dagens plasseringer. Det satt av tilstrekkelig areal på plankartet til at bussholdeplassene langs E6 kan benyttes av kollektivtransport med fremtidig standard for superbuss og sykkelparkeringsplasser under tak. Som del av utbygging av veganlegget foreslås primært bussholdeplassen med god kvalitet og universell utforming. I alle kryssområder med unntak av Reitankrysset er det avsatt kollektivareal for lokale bussruter og matebusser. Innfartsparkering ved Leistad foreslås utvidet med 20 plasser samt taxiholdeplass og handicapparkering. Innfartsparkeringen ved Hommelvikkrysset foreslås også noe utvidet. Ved fremtidig Reitankryss er det avsatt areal for fremtidig gang- og sykkelveg under E6 brua og til kollektivanlegg. Det foreligger ikke planer om å bygge kollektivanlegget. Det er tilstrekkelig areal til funksjonene innenfor regulert teknisk veganlegg. Det er det ikke avsatt eget arealformål til kollektivanlegg. Kollektivknutepunkt planlegges på begge sider av Svebergkrysset. Regulert situasjon viser at det kan forventes en stor økning i antall kollektivreiser fra krysset i referanseåret 2040 dersom bolig- og næringsutviklingen følger regulert situasjon. Knutepunktene skal være offentlige samferdselsanleggene der det i tillegg til innfarts- og sykkelparkering kan inngå taxiholdeplass, arealer for lokalbusser, informasjonspunkt og ventearealer under tak for kollektivreisende på E6 og lokalvegene. Et kollektivknutepunkt innehar knutepunktsfunksjoner utover en vanlig innfartsparkering. Kollektivknutepunktene ved Svebergkrysset er vurdert å kunne kombineres med næringsformål. Eksempel er kiosk, matbutikk og andre næringstilbud tilpasset reisende. Sambruk er vurdert å kunne være positivt både for bruken av kollektivanlegget og for sentrumsutviklingen på Sveberg. Innfartsparkering og kollektivarealer er prioritert arealbruk. Dette innebærer at det ikke tillates bygd næringsarealer som begrenser arealets funksjon som kollektivknutepunkt. Knutepunktene skal være offentlige trafikkarealer. I reguleringsplanen er det ikke vurdert type og grad av næring, da det er knutepunktsfunksjonen som primært reguleres. Vegens sideterreng Bergskjæringer Antall høye skjæringer øker som følge av ensidig utvidelse på landsiden av dagens E6. Det er i planen avsatt areal til terrengbearbeiding og utforming av fellskjæringene samt overganger til inntilliggende terreng. Detaljert utforming av fjelskjæringene blir gjort i byggeplan og anleggsfasen. 25

27 Tabellen nedenfor beskriver omtrentlig størrelse på de planlagte skjæringene langs E6.. Ved Hommelvikkrysset foreslås sikring av skråning med fanggjerder i to terrengnivå. Sikring med nett og bolter kan være aktuelt for flere av de større fjellskjæringene. Bergskjæringer Lengde (meter) Høyde (meter) Leistadåsen, flere bergskjæringer til 30 Kinnsettjønna 250 m 20 m Sveberg/ Brattalia 750 m 10 m Stavsjøfjelltunnelens 100 m 20 m Portalsområde, flere bergskjæringer m 5 15 m Homla nord 150 m 30 m Svartløftberga sør 100 m 25 m Hommelvikkrysset innfartsparkering 100 m Sikringstiltak i Hommelvikkrysset bomstasjon 110 m dagens skråning Helltunnelens portalsområder m m I rasutsatte områder utvides vegprofilet til å inkludere nødvendig sikringsareal, ca 40m I områder med fjellskjæring og fylling er sikkerhetsareal for fanggrøfter ved bergskjæringer, terrengpaller i skjæring og jordfyllinger inkludert. Landskap og estetisk utførelse av veganlegget Formingsveileder er utarbeidet for vegprosjektet E6 Ranheim Værnes. Veganleggene på strekningen vil inngå som en integrert del av E6 gjennom Trøndelag og hovedveinettet gjennom Europa. For E6 med kryss og tunneler er det strenge føringer for utforming. E6 med kryss og sideterreng vil få lik utforming på strekningen fra Reppe til Værneskrysset. Bru over Homla foreslås med lik utforming som dagens Hommelvikbru. E6 skal legges på bru over kryssende kommunal- og driftsveger ved blant annet Forbordvegen, Reitankrysset, Vuluvegens passasje under E6 ved Kinnset og Hommelvikkrysset. E6 vil her bygges som to parallelle bruer med lysspalte i mellom. Løsningen gir ekstra stor høyde og bredde på de kryssende vegene. 26

28 Bildet til venstre viser formgiving av sidearealet til kjørevegen som krysser under E6. Ved blant annet Reitan- og Hommelvikkrysset skal E6 legges på parallelle bruer. Bruene plasseres i avstand fra hverandre slik at det oppnås en åpen spalte som gir luft og lys på vegarealet under E6. Bildet viser eksempel fra City Syd i Trondheim. Foto ved Statens vegvesen Rekkverk skal være åpent med maskestørrelse som er såpass store at mindre vilt kan passere igjennom. Det skal etableres tosidig viltgjerde med høyde på 2,5 m på hele strekningen langs E6. Vegrekkverk og viltgjerder skal oppføres med stor maskestørrelse for å sikre passasje av småvilt. Bildet ovenfor illustrerer et senario av fremtidig vegsituasjon der åpent midtrekkverk er satt opp. Asplan Viak har utarbeidet bildet. Sikringsgjerde med minimum høyde 1,2 meter skal settes opp rundt tunnelportaler og på toppen av fjellskjæringer. Der man må ha sikkerhetsgjerde og viltgjerde på samme sted, skal viltgjerde benyttes som sikkerhetsgjerde. Planlagte miljøtiltak Rensedammer Innenfor regulert vegareal er det avsatt areal til grøfter og rensedammer for å håndtere forurensning fra E6. Rensebassengene har en størrelse på ca 200 til 500 m 2 og foreslås plassert på lavpunkt i terreng. Overvann fra vegstrekningen skal samles opp i tette grøfter og ledes til åpne rensedammer før utslipp til nedstrøms resipient. Vaskevann fra tunnel samles opp og føres til egne renseanlegg. Det er foreslått åpne rensedammer for vegvann som består av et fordrøyningsbasseng med sedimenteringskammer. For tunnelvaskevann foreslås lukkede anlegg. 27

29 For å få optimal renseeffekt gjennom dammen, foretrekkes lange og smale dammer, med innløp i ene enden og utløp i andre enden. For å hindre uønsket adgang for mennesker og dyr skal anleggene gjerdes inn. Figuren nedenfor viser prinsipper for utforming av en rensedam. Adkomst til renseanleggene er lagt utenfor E6 slik at tilsyn, vedlikehold og tømming kan gjennomføres uten at E6 må stenges for trafikk. Intervallet på tømming antas å ligge på mellom hvert 2. til hvert 5. år. Planforslaget legger til rette for bygging av 9 rensedammer for vegvann fra E6 og 3 til 4 rensedammer for tunnelvaskevann i Malvik. Tabellen nedenfor viser aktuell plassering: Bergskjæringer Adkomst Tunnelvann Overvann E6 Væretunnelens tunnelrensedam Markabygdsvegen. Væretunnelen profil Profil Leistadkrysset rensedam Leistad innfartsparkering Profil Reitan rensedammer Kommunal veg til Profil Stav rensedam Skjenstad Anlegget er plassert i vegskråning. Adkomst fra offentlig vegareal Profil Solliabekken / Halstad rensedam Privat driftsveg fra Halstad Profil Homla rensedammer Nessvegen og turveg langs Homla Stavsjøfjelltunnelen (hele lengden) Profil Høyby rensedam Høyby utfartsparkering Profil Hågenstad rensedammer Sandmarksvegen og privat driftsveg fra Hågenstad. Helltunnelen, hele strekningen (mulig ny plassering i Profil Muruvika) Muruvik rensedam Muruvikvegen- driftsveg Helltunnelen samt slam fra Være- og Stavsjøfjelltunnelen 28

30 Tunnelvaskevann fra Helltunnelen kan etableres i Muruvik. Inntil nærmere avklaring før sluttbehandling og vedtak vil behov for anlegg for tunnelvaskevann ved Hågenstad avklares. Renseanlegget ved Hågenstad vil betjene en kortere strekning enn øvrige anlegg. Arealbehovet til rensebasseng er derfor mindre enn ved øvrige dammer på vegstrekningen mellom Reppe- og Værneskrysset. Det kan derfor forventes som være mulig å få til et mindre arealkrevende anlegg enn det som er vist på reguleringsplanen. Rensedam Muruvik foreslås plassert ved driftsveg til tankanlegget. I tillegg til tunnelvann fra Helltunnelen er det aktuelt å benytte renseanlegget for behandling av slam også fra Være- og Stavsjøfjelltunnelen Anlegget kan få et større areal enn øvrige rensedammer. Tiltaket forutsetter at det etableres et pumpeanlegg. Dette fordi tverrslagets tilknytningspunkt til Helltunnelen ligger i et høybrekk uten selvfall. Støyskjerming For å tilfredsstille anbefalingene i støyretningslinja (T-1442/2012) vil det være behov for støytiltak langs ny E6 og lokalt ved boliger på strekningen. I Malvik er det nesten 150 boliger som skal vurderes for støytiltak i byggeplanarbeidet for vegtiltaket. I to støyutredninger 1 er beregningsforutsetninger, beregninger og vurderinger av støytiltak dokumentert. På strekningen fra Væretunnelen til Stav viser støyutredningene at skjermer langs E6 ved Leistad og Reitan gir relativt liten støyreduksjon for få boliger. Ut fra nytte- /kostnadsbetraktninger anbefales ikke disse skjermene bygd. Lokale tiltak som skjerming av uteplass og/eller fasadetiltak må da nærmere utredes i byggeplan og tiltak gjennomføres der grenseverdiene overskrides. På strekningen fra Kinnsettjønna ved Sveberg til Helltunnelen anbefales det nesten sammenhengende støytiltak langs E6. I tillegg må lokale støytiltak for en del boliger nærmere utredes i byggeplan. Støyskjermingstiltak skal gjennomføres som en kombinasjon mellom støyvoller og skjermer langs E6 og lokale støytiltak. Tilpasning til jordbrukets kulturlandskap søkes oppnådd ved at støyvoller avsluttes med slake skråninger inntil dyrkamark, slik at landbruksarealet kan driftes tett inntil støyvollen. Tilbakemeldinger fra beboere tyder på at støy fra tunnelene og refleksjoner i dag bidrar vesentlig til opplevd støyplage ved Væretunnelen og Helltunnelen. I nye støyberegninger i byggeplan bør også støy fra tunnelmunning beregnes og behov for ekstra støytiltak som absorberende materiale på sidevegger og i tunneltaket bør vurderes. 1 Støyutredning, Hp15 E6 Ranheim-Værnes utbygging til fire felt, Reguleringsplan delstrekning 1 Reppe-Reitan, revisjon Støyutredning, Hp15 E6 Ranheim-Værnes utbygging til fire felt, Reguleringsplan delstrekning 2-3 Reitan- Værnes, revisjon

31 Lokale vindforhold kan føre til at støyulempen tidvis kan oppleves som større for beboere inntil E6 og ved boligfelt med større avstand til E6 enn det som fremgår av støysoner på vedlagte støysonekart. Slike lokalklimatiske forhold kan ikke hensyntas i vegprosjektet. Tabellen nedenfor viser planlagte støytiltak langs E6 på planstrekningen i Malvik: Strekning Type tiltak Bjørnstad - Svedalsbrua Lokale støytiltak. Avtales nærmere med eier i arbeidet med byggeplan. Kinnset Sveberg Støyskjerm med lengde 270 meter og høyde 3 m. Utforming med transparente materialer. Lokale støytiltak Brattalia Støyvoll med lengde 850 meter og høyde 2 meter. Stavsjøfjelltunnelen over Støyskjerm med lengde 650 meter og høyde 1,2 Hommelvikbrua meter. Utforming med transparente materialer. Lokale støytiltak Hommelvikbrua - Karlslyst Tett rekkverk med lengde 620 m og høyde 0,8 meter. Lokale støytiltak Karlslyst - Hommelvikkrysset Støyvoll med lengde 190 meter og høyde 2 meter. Hommelvikkrysset Skjerm med lengde 360 meter og høyde 2 meter. Hommelvikkrysset-Helltunnelen Voll/skjerm med lengde 470 m og høyde 3 meter Lokale støytiltak Arm fra Hommelvikkrysset fv.950 Dagens støyskjerm oppgraderes Kombinasjonen støyvoll med skjerm foreslås på arealer det det er for lite areal til en støyvoll eller det er dårlige grunnforhold. Dette kan være aktuelt i området Sandmark Hågenstad. På strekninger der utsyn er viktig for reiseopplevelsen fra E6, foreslås støyskjermer med transparent materiale. Dette foreslås blant annet ved Kinnsettjønna ved Sveberg og ved Hommelvikkrysset Karlslyst. I bestemmelsene er det stilt vilkår om at minimum1/3 del av skjermene skal oppføres med transparent materiale slik at det i tillegg til utsikt blir mindre fjernvirkning og barriereeffekt av støyskjermingstiltaket. Det er spesielt viktig når skjermene er tosidige og må stå nært vegkanten. I støysonekartene for år 2040, tegning X108, X109, X221, X222 og X223, vises støytiltakene foreslått langs E6 og bygningene som vil bli nærmere utredet for lokale støytiltak i byggeplan er vist med grønn farge. Nyere bygg der utbygger selv skulle ivaretatt utendørs støynivå (T- 1442) og innendørs støynivå (NS8175) og økningen i støynivå som følge av denne planen er 3 db eller lavere, vil ikke bli nærmere utredet for støytiltak i byggeplan. Endelige støyskjermingstiltak blir først avklart i byggeplan. Reguleringsplanen åpner for at det kan gjennomføres støyskjermingstiltak med tre meters høyde langs E6. Ved tunnelportaler er det åpnet for at støytiltak kan oppføres i fem meters høyde. Luftforurensning Luftforurensnings-rapporten utarbeidet etter retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520) viser at langs E6 på hele strekningen fra Reppe til Stjørdal, er svevestøv (PM10) et større problem enn nitrogendioksid. 30

32 Luftsonekartene som følger reguleringsplanen, viser utstrekning av rød og gul sone for svevestøv beregnet for forventet trafikkmengde i år På strekningen fra Væretunnelen til Helltunnelen ligger ett bolighus på grensa mellom rød og gul sone, 8 boliger og 3 næringsbygg ligger i gul sone. I den røde sonen er hovedregelen at ny bebyggelse som er følsom for luftforurensing skal unngås. Gul sone er en vurderingssone hvor kommunene bør vise varsomhet med å tillate etablering av bebyggelse med bruksformål som er følsomt for luftforurensning. Alle boliger utsatt for luftforurensning er samtidig støyutsatt. Støyskjermingstiltak vil kunne ha en viss reduserende effekt også på svevestøv. Det er knyttet relativt stor usikkerhet til beregningene, men resultatene gir ikke på behov for avbøtende tiltak for vegens driftsfase etter utbygging. Geologi -sikring av bergskjæringer Det skal bygges/utvides mange bergskjæringer. Bergskjæringene skal prosjekteres i byggeplanfasen. Det er i utgangspunktet lagt opp til bergskjæringer med brede hyller, der høyden overstiger 10 meter. Hyllene vil ha en sikringseffekt, samt at skjæringene vil framstå som mer dempet. I tillegg vil skjæringene sikres med bolter, bånd, nett og eventuelt sprøytebetong, der kartlegging og stabilitetsvurdering tilsier det. Fjellsida i Hommelvikkrysset må vurderes nærmere ved bygging, det kan være aktuelt med fanggjerder for å hindre steinras på vegen/parkeringsplassen, alternativt kan det være tilstrekkelig med rensk og inspeksjon av fjellsida. Figuren nedenfor viser planlagt terrassering av fjellskjæring i Leistadåsen. Leistadåsen. Skjæring terrasseres. Blå farge viser planlagt utforming av fjellskjæring og grønn farge dagens fjellskjæring. Mellom E6 og fjellskjæringen etableres fanggrøft som kan fange opp eventuell steinsprang. Gul farge viser planlagt E6. 31

33 Naturmiljø Det er gjort utredninger av biologisk mangfold i samsvar med Naturmangfoldslovens På bakgrunn av gjennomførte kartlegginger og utredninger, anses det at tiltaket ikke forringer nasjonalt og regionalt viktige naturområder. I områder der riggområder ligger i nærheten av et vassdrag skal avrenning fra anleggsvirksomhet begrenses ved at det etableres en terrengvoll mellom riggområdet og elva. Skissen nedenfor viser aktuelle prinsipper for å beskytte Sollielva mot forurensning fra tunnelrigg for Stavsjøfjelltunnelen. Under deler av anleggsarbeidet kan det vurderes tildekking av vassdrag for å begrense tilslamming og partikkelforurensning. Over Homla kan det være aktuelt å etablere en midlertidig bru. Nytt terreng og erosjonssikring i vassdrag med kantsoner skal dekkes med stedegne vekstmasser slik at naturlig revegetering kan foregå. Figuren nedenfor viser snitt for revegetering av elvekant. Figuren over viser prinsipp for planlagt erosjonssikring og miljøtiltak i vassdrag. Prinsipper for håndtering av vassdrag i anleggsperioden er utarbeidet av Sweco. Uønskede fremmede arter skal fjernes eller bekjempes før anleggsarbeidet starter opp. For å unngå spredning av uønskede arter eller spredning av arter fra en naturtype til en annen, vil det stilles krav om sortering av masse. Det er satt av arealer til evt. sortering av forurensede masser ved de regulerte riggområdene. Innenfor riggområdene er det avsatt tilstrekkelig areal til at masser med ulike tilstandsklasser og etterbruksfunksjoner kan sorteres og behandles adskilt. Det er også avsatt areal ved riggområder til at avbøtende tiltak mot forurensning av jordmasser og utstyr kan behandles lokalt ved riggområdene. Innfor anleggsbeltet vil det være mulig å ranke opp topplag fra jordbruksarealer og kortere mellomlager av ulike typer masser. I reguleringsbestemmelsene er det stilt vilkår om en egen rigg- og marksikringsplan som skal følge byggeplanarbeidet og anleggsarbeidet. Vegrekkverk og viltgjerder skal oppføres med stor maskestørrelse for å sikre passasje av småvilt. 32

34 Ved Høybykulverten foreslås etablert kulp i elva og terskler i kulvert for å legge til rette for fiskeoppgang. Storelvakulverten skal tilrettelegges for fiskevandring og området opp- og nedstrøms kulverten skal utformes på en slik måte at det blir gode oppvekstområder for fisk. Oppstrøms kulverten skal det sikres frie vandringsveier opp mot dammen i Fjølstadbekken. Anleggsgjennomføring Utbyggingsstrategi KU-rapport Konsekvenser i anleggsfasen (Asplan Viak 2015) anbefaler en samtidig utbygging på hele vegstrekningen E6 Ranheim Værnes, med en samlet byggeperiode på 4-5 år. Konsekvensutredningen er presentert i planhefte 3. Anleggsarbeid for hver av tunnelene antas å ta mellom ett år og 18 måneder. Samlet utbygging av tunnelutvidelse, rehabilitering av tunneler og utvidelse til firefeltsveg på vegen mellom tunnelene anbefales. Dette av arealmessige årsaker og for å begrense ulemper med anleggsarbeider for trafikk på strekningen, beboere langs E6- strekningen og omkjøringsvegene, naturmiljø og samfunnets brukere av vegstrekningen generelt. En kort samlet byggeperiode er bedre enn anleggsarbeid på deler av vegstrekningen over lang tid. Prosjektet har som mål at E6-trafikken i anleggsperioden skal gå mest mulig kontinuerlig gjennom anleggsområdet og ikke legges om til lokalvegnettet. Anleggsdriften skal gjennomføres med et minimum av omkjøring langs FV950. Det kan forventes at dagens praksis med nattestenging av tunnelene videreføres i anleggsperioden. Midlertidige anleggsveger og omkjøringsveger i anleggsperioden skal etableres innenfor anleggsbeltet langs E6. Det er satt av tilstrekkelig areal til at midlertidige rundkjøringer kan etableres ved tunnelområder, kryss og større riggområder. Omkjøringsvegene til E6 vil under hele anleggsperioden få ekstra trafikk. Det er vurdert at trafikkøkning vil skyldes mer kollektivtrafikk som følge av ruteomlegginger, flere jobb- og fritidsreiser til og fra Trondheim på sykkel, omkjøringsrute for utrykningskjøretøy og næringstrafikk. Lekkasje fra E6 trafikken vil ikke kunne unngås. Anleggsarbeidet kan føre til lange køer i noen perioder når E6-trafikken må stå i ro. Det foreligger derfor en reell risiko for trafikklekkasje til lokalvegnettet 33

35 Bildet viser en omkjøringssituasjon ved stengt Væretunnel med kø fra Rotvollkrysset. Foto ved Statens vegvesen Midlertidige anleggsområder Anleggsbelte Langs hele E6 er det et anleggsbelte med bredde på mellom 20 til 150 meters bredde. Anleggsbelte er lagt ca. 20 meter utenfor annen veggrunn. Ved tunneler, kryss, konstruksjoner og andre større anleggsområder er det avsatt bredere anleggsområder. Ved kryssene er anleggsbeltet spesielt stort, da det er vurdert at det i tillegg til selve riggområdene er arealbehov for midlertidig vegomlegging. Ved Leistadkrysset vil det bli en midlertidig rundkjøring på E6 som skal betjene kryssende lokaltrafikk langs Vikhammerdalen. Ved Reitankrysset nord er også anleggsbeltet svært stort. Det skal her etableres en ny overvannsledning til Sagelva. Anleggsbeltet sikrer tilgang til elva. Selv om tiltaket er svært lite arealkrevende er et bredt anleggsbelte regulert. Matjord innenfor anleggsbeltet skal før anleggsperioden starter opp legges i ranker i ytterkant av anleggsbeltet slik at jordkvaliteter ivaretas og slik at det unngås spredning av jord fra ett gårdsbruk til ett annet og fra ren jord til en lavere tilstandsklasse. Ved flytting, mellomlagring og tilbakeføring av matjord skal jordstruktur og mikroflora og fare for jordpakking hensyntas. Dreneringssystemene på jorder som eventuelt tas i bruk som riggområder og massedeponiområder skal repareres om de skades. For tilliggende jordbruksarealer skal dreneringssystemene sikres. 34

36 Terrengvoll vurderes etablert på anleggsbelter der anleggsområdet grenser til vassdrag med verdier registrert i naturbase og eller artskart eller der det ligger boligbebyggelse inntil tunnelrigg og annet riggområde for spesielt støy- og støvende arbeider. Riggområder Ved riggområder tillates oppsatt midlertidige brakker og etablert arealer for oppstilling av maskiner og sortering av utstyr, avfall og masser. Alle riggområder skal gjerdes inn. Riggområder er ved alle kryss plassert på begge sider av E6 slik at sikkerhet i anleggsperioden for E6-trafikk og anleggsarbeiderne ivaretas, ved at behov for kryssing av E6 begrenset til et minimum. Riggområder er foreslått i nærheten av alle tunneler, kryss og kryssende veger. Det vil her være behov for tilgang til nødvendig utstyr og fasiliteter ved de store anleggsområdene slik at behov for anleggstrafikk på E6 begrenses i størst mulig grad. Hovedrigg for vegarbeidet foreslås ved Stav og Hommelvikkrysset og delvis Malvik kontrollstasjon, hvor det er mulig å ha et mer langvarig riggområde, eksempelvis brakkerigg uten berøring med dyrkamark. Det er et krevende anleggsarbeid for bygging og støp av ei bru. I alle kryss er det aktuelt med reis med stilas for overgangsbruer, men i mindre skala enn det som er vist på bildet. Foto ved Statens vegvesen. Nedenfor er riggområdene på plankartet beskrevet nærmere: Tunnelrigg Bjørnstad - Skal betjene tunnelarbeider for ny Væretunnel og rehabilitering av eksisterende, rensedam for tunnel. - Riggområdet deles mellom en mindre hovedrigg inntil Væretunnelen og et riggområde med brakker, maskinparkering og lager av utstyr ved Kvegjerdsmyra på begge sider av Markabygdsvegen. Ved Væretunnelen vil riggen ligge på dyrkamark. Resterende riggområde legges på et myr- eller skogområde. Leistadkryssets riggområde ved Storelva innfartsparkering (del av offentlig veganlegg). - Skal betjene ombygging av Leistadkrysset, rensesdam for vegvann og E6 fra Væretunnelen til Leistsadkrysset. - Ikke konflikt med dyrkamark. 35

37 Leistad øvre - Skal betjene vegutvidelsen opp Leistadåsen, ny driftsbru og viltundergang - Legges på dagens og ny lunningsplass for skogbruk Malvik kontrollstasjon (område for utvidelse av vektstasjonen) - Skal betjene arbeider i vegens sideterreng på nordsiden av E6 som grøfter, belysning, støyskjerming, jordmasser med videre. Reitankrysset sør - Skal betjene nytt kryss, omlegging av lokalvegene fra Torp til Skjenstad og ny rensedam. - Deler av dyrkamarka som skal benyttes til riggområde foreslås regulert som offentlig trafikkområde. Vuluvegen - Skal betjene ny kjørebru med gang- og sykkelbane over E6 ved Vuluvegen. Kun definert som anleggsbelte. - Dyrkamark Reitankrysset nord - Skal betjene nytt kryss, omlegging av del av E6 arm i retning Midtsand og rensedam. - Dyrkamark Stav - Hovedrigg for veganlegget - Offentlig trafikkareal Svedalsbrua - Midlertidig massedeponi skal først benyttes til riggområde for Svedalsbrua. Kinnset - Skal betjene ny undergang for Vuluvegen (E6 legges på to bruer) og E6 utvidelse på strekningen. - Deler av riggområdet ligger på dyrkamark Svebergkrysset, begge sider av krysset - Skal betjene nytt Svebergkryss og ny gang- og sykkelbru ved Grønberg, terrengtiltak i bergskjæring ved Kinnset og utvidelse av E6. Tunnelrigg for Stavsjøfjelltunnelen ved Lauvåsen - Skal betjene nye Stavsjøfjelltunnelen og rehabilitering av eksisterende tunnel - Skog. Deler av riggområdet er i berøring med Sollibekken og deler randsone til dyrkamark. Høyby utfartsparkering - Skal betjene ny Hommelvik bru, rensedam og E6-utvidelse på strekningen Homla Hommelvikkrysset. - Skog Tunnelrigg Høyby Sveian - Skal betjene behandling av overskuddsmasse fra Stavsjøfjelltunnelen. - Skogområde / beite. - Dagens skogsbilveg til området har en stigning på oppimot 12-13%. Adkomstvegen foreslås oppgradert med bredde på 5 meter inkludert skulder og møteplasser. Hommelvik innfartsparkering med tilliggende skog - Skal betjene nytt Hommelvikkryss, rassikringstiltak, E6 utvidelse fra Hommelvikkrysset til Helltunnelen og ny GS- veg fra Hommelvikkrysset til Liavagen. - Trafikkareal og skog - Innfartsparkeringen skal i anleggsperioden flyttes midlertidig til offentlig trafikkareal ved Fv 950 Sannan. Midlertidig bussholdeplass etableres i krysset. 36

38 Tunnelrigg Hågenstad - Skal betjene tunnelportaler for Helltunnelen og rehabilitering av dagens tunnel, rensedammer og omlegging av driftsveg over tunnelportalen. - Hovedrigg for Helltunnelen dersom planlagt tverrslag til Muruvik med tilhørende riggområde ikke kan gjennomføres. Tunnelrigg Muruvik - Hovedrigg for Helltunnelen Massedeponi Strategi for massehåndtering legger til rette for en samfunnsnyttig håndtering av massene jamfør punktene nedenfor: Benytte mest mulig av overskuddsmassene i veganlegget med sideterreng. Kjøre ut fjellmasser til bruk i andre samferdselstiltak Erstatte dyrket mark med nye eller bedre landbruksarealer ved utfylling av mindre produktive jordbruksarealer slik at det kan gjennomføres planering og tilbakeføring til fulldyrka mark. I selve veganlegget kan overskuddsmasser fra veganlegget brukes til vegunderbygging, fyllinger, støyvoller og stabiliserende grunn for riggområder og massedeponier. Tunnelmasser Væretunnelen og Stavsjøfjelltunnelen vil hver for seg utgjøre ca m 3 med fjellmasser. Overskuddsmassene planlegges brukt i nytt vegareal. Deler av massene fra Stavsjøfjelltunnelen planlegges brukt ved planlagt kommunal veg fra Hommelvik til Sveberg. Helltunnelen alene ser ut til å utgjøre i overkant av m 3 med fjellmasser. Tunnelmassene fra alle tunnelene på strekningen er vurdert som en viktig samfunnsressurs. Mottakere av masse skal selv sørge for at massedeponi er regulert. Masser fra Væretunnelen vil i hovedsak benyttes til veganlegget og tilhørende anleggsområder. Massene fra Stavsjøfjelltunnelen antas å ha best kvalitet til veg fundamentering. Overskuddsmasser er vurdert brukt til midlertidige anleggsområder og til Malvik kommunes veg fra Hommelvik til Sveberg. Tunnelmassene fra Helltunnelen planlegges brukt til sjødeponier i Trondheimsfjorden. Avinor, Stjørdal kommune og Trondheim kommune er interessenter som har igangsatt arbeid planprosesser med sikte på å til rette sjøområder for deponi av tunnelmasser. Malvik kommune har ferdig reguleringsplan for Muruvikbukta, her det ønskes etablert ny næringsvirksomhet. Reguleringsplanen tar ikke stilling til hvor overskuddsmassene skal benyttes da interessen er vurdert som større enn tilgangen på masser. Mottak av masser er vurdert som løsbart. Avtaler med parter først kan gjøres ved byggeplanarbeidet da anleggstidspunktet og utbyggingsstrategier er nærmere kjent. Masser fra vegutvidelse Det er avsatt områder til massedeponi langs hele planstrekningen. Alle deponiområder kan benyttes til riggområde. Innenfor deponiområdene tillates bakkeplanering med rene masser slik at områdene får en jevn terrengoverflate med god arrondering mot tilgrensende dyrkamark. Rene masser skal brukes i massedeponier på dyrkamark. Miljøundersøkelse gjennomført i vegprosjektet viser at de fleste jordmassene langs dagens E6 kan gjenbrukes i og ved vegstrekningen. 37

39 Kartlegging av forurenset grunn er ved Reitan gjennomført i en sone på 15 meter sør for E6 og en sone på ca 5 meter nord for E6. Arealstørrelsene på massedeponiene er større enn det reelle masseoverskuddet fra veganlegget. Det er en intensjon at massedeponiene skal kunne benyttes til å opparbeide ny fulldyrka mark. Dette kan kanskje være aktuelt på ca 80 daa, som er halvparten av regulert areal til massedeponi. Nedenfor følger en beskrivelse av områder avsatt til massedeponi i reguleringsplanen: Bjørnstad/ Kvegårdsmyra. Myr- og skogområde med størrelse ca 40 daa. Myrområdet er i dag drenert. Ingen kjente naturverdier. Forbord. Skogområde med størrelse ca 30 daa. I dag delvis avskoget. Deler av deponiområdet nærmest Forbordvegen var fram til 1968 brukt til kommunalt avfallsmottak / søppeltipp. Under krigen var det lager av ammunisjon i området. Området må kartlegges for miljøforurensning i grunnen før det kan benyttes til rigg- og deponi. Reitan/ Årli. Landbruksområde med størrelse ca 10 daa. Kupert landbruksområde med potensial for bedre driftsegenskaper etter utslaking av terreng. Svedalen. Landbruksområde med størrelse ca 15 daa. Kupert landbruksområde med potensial for bedre driftsegenskaper etter utslaking av terreng. Har tidligere vært fylt ut i forbindelse med næringsutbygginger på Tunga i Trondheim og Sveberg. Anbefalinger fra geoteknisk rapport skal legges til grunn for fylling av masser i området. Høybydalen. Skogbruksområde med størrelse ca 18 daa. Område er i hovedsak planlagt brukt som rigg for håndtering av tunnelmasser fra Stavsjøfjelltunnelen. Biologisk kartlegging er gjennomført. Anbefalinger i forhold til å beskytte bekk i anleggsperioden legges til ved opparbeidelse til området for rigg og massedeponi. Geoteknisk og geologisk stabilitet Bergskjæringene og tunnelene som skal bygges ligger hovedsakelig nært inntil eksisterende E6. E6 skal i størst mulig grad være åpen for trafikk. Dette medfører at det må være tett ingeniørgeologisk oppfølging på anlegget. Det er viktig at salvestørrelser tilpasses, slik at det er mulig å gjennomføre suksessiv sikring. Rystelseskrav og andre krav (for eksempel innlekkasje i tunnlene) må overvåkes og hensyntas. Sikringstiltak mot grunnvannssenkning skal vurderes nærmere for Modalen. Ved riggområder og massedeponi ved områder med myr eller dårlig grunn, skal nødvendige stabiliserende tiltak gjennomføres før anleggsstart. 38

40 Naturmiljø Storelva og Høybybekken omfattes av miljøtiltak i inn- og utløpsomådene til vannkulvertene. Ved alle fiskeførende vassdrag er det i reguleringsbestemmelsene satt tidsmessige restriksjoner for anleggsarbeider som kan påvirke fiskens gyting og oppgang i elva. Ved Stavsjøfjelltunnelen er det en rovfugllokalitet som skal hensyntas ved anleggsarbeider for tunnelen. Rigg- og marksikringsplan skal utarbeides for byggeplanarbeidet. Som del av gjennomførte vurderinger av tiltakets konsekvenser for naturmangfoldsloven, er det utarbeidet prinsipptegninger for rigg- og marksikring. Skissene viser aktuelle restriksjonssoner for anleggsarbeid inntil vassdrag. Fremmede, uønskede arter er registrert ved innfartsparkeringer og ved enkelte av vassdragene. Lokaliteter med slike svartelistede arter skal omfattes som del av tiltaksplanen for forurensning. Bestandene skal fjernes før anleggsarbeidet starter opp. Avbøtende tiltak for støy og luftforurensning Grenseverdiene i T-1442 for støybelastning i anleggsperioden skal overholdes så langt det lar seg gjøre. Unntak fra grenseverdiene i særskilte tilfeller avklares med kommuneoverlege. Det utarbeides en egen støyvurdering for anleggsperioden for områder med steinknusing, omlasting av masser og sprengning nær boliger, som grunnlag for avbøtende støytiltak i anleggsperioden og evt. krav om bruk av støysvakt utstyr i anleggskontrakter. Lokale støytiltak for permanent situasjonen etter utbygging, skal gjennomføres så tidlig som mulig slik at de også får virkning i anleggsperioden. For de mest støyutsatte bolighusene ved Væretunnelen er det regulert riggområde. Disse boligene må fraflyttes under anleggsperioden, innløsing av boligene er aktuelt. For et fåtall boliger ved Helltunnelen og i Muruvika kan det også bli aktuelt å tilby alternativt bosted under anleggsperioden eller innløsing. Dialog og ekstra informasjon prioriteres for å finne løsninger som gir best mulig bokvalitet for beboerne under anleggsperioden. For arbeid som f. eks. ved tunnelpåhugg og høye skjæringer som krever trafikkomlegging, vurderes det døgnkontinuerlig arbeid for å korte ned tidsperioder med trafikkomlegging. I slike tilfeller vil det være spesielt krevende å tilfredsstille grenseverdiene for kveld og natt. Det vil da bli gitt ekstra informasjon til beboere og kommuneoverlege, og etter nærmere avtale kan det bli aktuelt å tilby beboere alternativt bosted for en periode. For beboere langs omkjøringsveger er det vanskelig å forutsi støybelastning som følge av økt trafikk. Utvidelse av kollektivarealene på strekning foreslås tidlig i byggingen for å sikre kapasitet til flere personreiser på buss. Prognoser for støy i anleggsperioden utredes av vegvesenet under offentlig ettersyn av reguleringsplanen. Dette for å gi bedre faglig dokumentasjon for sannsynlig utslipp av støy og støv i anleggsperioden for tunnelrigger og bergskjæringer. Massetransport og steinknusing er de aktivitetene som erfaringsmessig kan skape støvplager i anleggsperioden. 39

41 Knusing av stein og omlasting av steinmasser vil foregå på riggområder ved følgende steder: Tunnelrigg Væretunnelen ved Bjørnstad Tunnelrigg ved Stavsjøfjelltunnelen Skogområde ved Høyby Sveian Muruvik. Etablering av bergskjæringer vil også gi forurensning som kan påvirke beboere. Dette gjelder blant annet bergskjøringen ved Kinnsettjønnene. De mest aktuelle tiltak for reduksjon av støvplage er asfaltering av anleggsveger, krav om vasking, vanning etc. Informasjon til beboere i nærhet av anleggsområder utsatt for luftforurensning prioriteres. Det vil bli gjennomført målinger av PM10 ved de mest utsatte boligene for å kontrollere at krav i forurensningsforskriften og anbefalingene i T-1520 overholdes. Nortura ligger nær et riggområde hvor støv fra steinknusing på riggområdet kan komme inn i deres ventilasjonsanlegg. Det er i planprosessen tatt kontakt med Nortura for å avklare om det kan forventes behov for avbøtende tiltak i forkant av anleggsarbeidet. Kulturminner Alle kulturminner som ligger innenfor eller i nærheten av anleggsområdene skal sikres mot skader ved at området skjermes med inngjerding eller annen varsel om at inngrep skal unngås. Dette gjelder også for den tidligere husmannsplassen ved Høyby - Sveian her rester etter hustufter fortsatt er synlig. Trafikkavvikling i anleggsperioden Bergskjæringene langs E6 skal utvides for å sikre areal til vegutvidelse og større areal til sikringstiltak enn i dag. Spengningsarbeider ved skjæringene vil kreve at E6 stenges for trafikk under sprengsalve med tilhørende opprydding og etterkontroll. Prosjektet har som mål at E6-trafikken i anleggsperioden skal gå mest mulig kontinuerlig gjennom anleggsområdet og ikke legges om til lokalvegnettet. Anleggsarbeidet kan føre til lange køer i noen perioder når E6-trafikken må stå i ro. Det foreligger derfor en reell risiko for trafikklekkasje til lokalvegnettet. Trafikk gjennom anlegget gir likevel store fordeler for det lokale miljøet langs lokalvegnettet, og det etterstrebes derfor å opprettholde god flyt i trafikken. Tilgjengelighet for myke trafikanter, kollektivtrafikk og utrykningskjøretøy ivaretas, og lokalvegnettet vil fungere som omkjøringsrute dersom det oppstår uhell på E6 i forbindelse med anleggsarbeidet og det blir full stans i trafikken. Midlertidige rundkjøringer etableres ved tunnelområder, kryss og større riggområder. Alternativer vurdert Vegtraseer og tunnel Nytt løp for Helltunnelen foreslås plassert sjøsiden av dagens E6 tunnel. Statens vegvesen har etter en helhetsvurdering vurdert at plasseringen har klare fordeler i anleggsperioden i forhold til tilsvarende plassering på landsiden. 40

42 Fjellkvaliteten er antatt å være dårligere på sjøsiden av dagens tunnel sett i forhold til landsiden. For sjøsiden er de totale fordelene når det gjelder rigg og gjennomføring, miljø, og kostnaderer langt større enn sjøsidealternativet. Dette til tross for at fjellet er dyrere å sprenge/sikre. Det er vurdert at det er teknisk mulig å legge fremtidig tunnel på begge sider av dagens E6 tunnel. Nedenfor er noen av fordelene ved sjøsideplasseringen presentert: - Anleggsgjennomføring med liten berøring av trafikk på E6 og jernbane - Få berøringspunkter med jernbane på sjøsida av dagens E6 - Trafikk på jernbane forventes å kunne opprettholdes under driving av E6 tunnel - Planlagt ny jernbane kan i fremtida bygges med liten berøring av trafikk på E6 - Dagens avstand mellom E6 og jernbane ved Hellstranda opprettholdes. Nye tekniske anlegg som vannrensing, belysning, støy, nye tunnelportaler med videre legges innenfor Vegvesenets eiendom. - I anleggsperioden kan nødvendig anleggsbelte for tekniske anlegg på E6 legges uten at nærføring begrenser trafikkavviklingen - Dagsone fra Hommelvikkrysset til Helltunnelen - Inngrep i den store skjæringen Hommelvikkammen like før tunnelportalen unngås - Ensidig anleggsområde på sjøsiden av dagens E6 - Ikke anleggstrafikk gjennom boligområde på Hellstranda - Liten konflikt med kjente verdier av natur, kulturmiljø - Kortere byggetid (Byggeperioden er ved sjøsidealternativet estimert til 18 måneder, landsidealternativet er estimert til 24 måneder) Ulemper med plassering av nytt tunnelløp på sjøsiden: - Dårligere bergkvalitet både i fjellet og i portalområdene. - Nærmere boligbebyggelsen på Sandmark og Hågenstad - Naturmiljø på Hellstranda får ulemper ved at riggområde plasseres i sjø. - Landskapsinngrepet øker ved Hellstranda ved at samlet område med tunnelportaler utvides. - Reiseopplevelse. For trafikanter på strekningen hadde det vært best om alle nye tunneler ble plassert i en kjøreretning. Kartet ovenfor viser alternativ plassering av ny Helltunnel på sjøside og landsiden av dagens E6 tunnel. Sjøsidealternativet er valgt ut fra en helhetsvurdering. 41

43 Gang- og sykkelveger Det tilrettelegges for fremtidig gang- og sykkelveg langs Forbordvegen. E6 Legges i bru over vegen. Vuluvegen ved Kinnsettjønna får en tilsvarende bruløsning, men her blir kryssingen forbeholdt kun gående og syklende. Svebergkrysset planlegges med tosidig gang- og sykkelveg. Grønberg gang- og sykkelbru gir en planskilt kryssing for myke trafikanter mellom boligområdet på Sveberg og Malvikmarka. Planfri kryssing vil også kunne skje under Kinnsettjønnbrua på E6, der dagens Vuluveg planlegges omklassifisert til gang- og sykkelveg når ny atkomstveg til Sveberg næringsområde fra Svebergkrysset etableres. Det er vurdert om det i tillegg til disse kryssingspunktene skal etableres en egen gang- og sykkelbru ved Svebergkrysset som sikrer adkomst mellom kollektiv- og innfartsparkering på begge sider av E6 og som gir mulighet for gang- og sykkelovergang uten kontakt med biltrafikk. Malvik kommune har ønsket denne løsningen for å sikre god trafikksikkerhet mellom skole og friluftsområder ved Stavsjøen spesielt. Vegvesenet har vurdert at foreslåtte gang- og sykkelveger i Svebergkrysset gir god trafikksikkerhet for gående og syklende. Erfaringer for tilsvarende E6-bruer fra storbyer i Norge er innhentet. Vegdirektoratet er forespurt om råd i saken. De faglige rådene er å opprettholde dagens kryssingspunkter samt gang- og sykkelveg i nytt kryss. Kollektivknutepunkt I Svebergkrysset foreslås kollektivknutepunkt plassert på areal som i dag enten benyttes til næring eller er planlagt brukt til dette formålet. Fra grunneiere, kommune og næringsforeningen er det ytret ønske om sambruk av kollektivarealet ved at det i tillegg til primærfunksjonen som er samferdsel legges til rette for sekundær næringsdel. Kombinasjonen mellom kollektivformål og næring kan bidra positivt til at kollektivarealet blir attraktivt ved at funksjoner som kiosk, matbutikk eller lignende kommer i direkte tilknytning til transportarealene for pendlere og andre kollektivreisende fra Sveberg. Det er samtidig viktig at områdene på siden av vegen ikke bygges igjen slik at det blir til hinder for gjennomføring av prosjektet. Det er i planprosessen vurdert i hvilken grad næring ved kollektivknutepunktet skal beskrives nærmere i planforslaget eller ikke. Grunneiere ønsker forutsigbarhet. De har lagt ned mye arbeid i å utarbeide reguleringsplaner for ny næringsvirksomhet med tilhørende strategier for langsiktig næringsutvikling. Møter med alle aktører i sentrumsområdet er avholdt for å kartlegge ønsker om muligheter for både trafikk- og næringsformål. Vegvesenet har vurdert at samfunnets langsiktige behov er offentlige kollektivknutepunkter ved Svebergkrysset. I reguleringsbestemmelsene er det derfor presisert at primærhensikten med kollektivarealet er innfartsparkering. Det er åpnet for at noe næring kan etableres. Næringsarealene er en sekundærfunksjon som ikke skal begrense arealenes funksjon for offentlig kollektivtrafikk. Stjørdal caravan og fritid vil innløses som følge av planforslaget. 42

44 Alternative vurderinger av krysset har vist at næringsarealet tilhørende Stjørdal camping og caravan må inngå i vegarealene uansett kryssplassering. Drift av virksomheten forutsettsetter store parkeringsflater utendørs. Det er ikke tilgjengelig slike næringsarealer i senterområdet på Sveberg. Vegvesenet ser dermed ingen andre muligheter enn innløsning. Grunneier har i planprosessen kommet med konstruktive forslag til endring av kryss og E6 forbi næringseiendommen. Vegstrekningen er underlagt strenge føringer i forhold til vegstandard og utforming av veganlegget på denne planstrekningen. Det vil dermed ikke være mulig å legge E6 utenom forretningen slik at dagens næringsareal kan bestå. Viltkryssinger Revdalen undergang bygges med E6 på bru. Plasseringen ligger i et vilttrekk. Det er bratt terreng i området. For å få til undergangen skal terrenget senkes seks meter. Midtsand driftsundergang tilrettelegges for viltkryssing ved at det er lagt inn større bredde og høyde enn minimumskravene for en driftsveg i landbruket. Kulvertens bredde vil utvides fra 4 til 6 meter og høyden økes fra 4 til 4,2 meter. Det blir stilt krav om montering av lys og grusdekke gjennom undergangen. Praktisk vil det være mulig for større vilt å gå kryss E6 gjennom undergangen. I forhold til vegvesens håndbok for veger og dyreliv, stilles det imidlertid krav om at undergangene skal ha en bredde på 16 meter dersom de skal fungere som viltkryssing for hjortedyr. Ved Midtsandbekken er det vurdert at utvidelsen av kulverten vil kompensere for at lys i undergangen vil bli dårligere når kulverten utvides under et nytt kjørefelt i sør. Ved Vuluvegens undergang på Kinnset vil ny bru på E6 gi et mer åpent tverrsnitt enn dagens kulvert. Undergangen har en fri høyde på 4,7 meter. Plasseringen er i tilknytning til grøntkorridor på begge sider av E6. Det ligger dermed til rette for at undergangen være attraktiv både som viltundergang og turveg i tillegg til den ordinære funksjonen som er gangog sykkelveg. Langs hele E6 og over tunnelportalene skal det etableres viltgjerder. Det er viltpassasje langs driftsveger over portalene i dag. Øvrig terreng over tunnelene skal ikke inngjerdes og passasje for vilt er her fritt. Riggområder Det er vurdert alternativer for å unngå eller begrense riggområder på dyrkamark for hele strekningen i Malvik. Bjørnsad / Væretunnelen: Hovedrigg for tunnelen foreslås ved Kvegjerdsmyra der området reguleres til massedeponi. Stort areal avsettes til massedeponi som først kan benyttes til rigg, da området har forholdsvis dårlige grunnforhold. Området har potensial for fulldyrka mark. Leistadkrysset. Området sør for dagens parkering er geografisk godt egnet som et alternativt riggområde for Leistad Midtre da området ikke benyttes til landbruk og har liten biologisk og estetisk verdi. Området er vurdert å ikke kunne benyttes til riggområde på grunn av ustabile grunnforhold og risiko for å påvirke områdestabiliteten i hele Leistadområdet. Planavgrensningen har derfor ikke tatt med det gamle rasområdet i reguleringsplanen. 43

45 Innfartsparkeringen er godt egnet til riggområde. For trafikkavvikling i anleggsgjennomføringen er det et mål at innfartsparkeringen skal utvides i første fase av vegprosjektet slik at flest mulig av privatbilistene tar buss i anleggsperioden. Hensynet til trafikkavvikling er her vektet høyere enn bruk av landbruksareal til riggområde. Riggområde på dyrkamark er begrenset til et område ved krysset med tilsvarende størrelse som innfartsparkeringen. Det er i tillegg satt av et bredt anleggsbelte på begge sider av E6. Grunnen til at beltet her er så stort, er midlertidig trafikkavvikling samt grunnforholdene. Tunnelrigg Stavsjøfjelltunnelen Ved Hafstad /Lauvåsen er det foreslått hovedrigg for Stavsjøfjelltunnelen. Terrenget er her bratt, Sollielva renner gjennom området og det er både lunningsplass og dyrkamark i området. Stavsjøfjelltunnelen er den tunnelen på strekningen som har best bergkvalitet. Ved riggområdet vil det derfor foregå bearbeiding av tunnelmassene for videre bruk i veganlegget. Sollielva som renner gjennom området gir begrensninger for effektiv utnyttelse av riggområde. Det er ingen spesiell naturverdi knyttet til elva annet enn lokale verdier tilsvarende vassdrag generelt. Det er gjennomført befaringer med grunneier og fagmyndigheter for å diskutere omlegging av Sollielva under og etter anleggsperioden. I reguleringsplanen e det valgt å sette en hensynssone rundt elva. Ved nærmere prosjektering av riggområdet kan det være aktuelt med en nærmere vurdering av områdets verdier og best mulig utnyttelse av skog- og landbruksområdet i anleggsperioden. Muruvika Tverrslag Muruvik er vurdert i forhold til plassering. Dagens rømningstunnel som går ut i Fv 950 er vurdert som lite egne til tverrslag. Ettersom rømningstunnelen går direkte ut i Fv 950, forutsetter bruk av tunnelen stenging av fylkesvegen under anleggsperioden. Dette er ikke aktuelt. Ved befaring med beboere i Muruvika er vegvesenet anbefalt å legge nytt tunneltverrslag og fremtidig rensedam for tunnelvaskevann i nærhet av Finas anlegg. Dette for å oppnå avstand til boligbebyggelse, for å utnytte infrastrukturen i området og for å unngå at landbruksareal beslaglegges. Grunnforholdene i dette området er kompliserte grunnet den store vegfyllingen som går i skråningen, en dal som er oppfylt og formasjoner / foldinger i fjellet. Påhugg for tverrslagstunnelen til Helltunnelen er plassert mellom Fv 950 og Trondheimsfjorden. Geologiske forhold er vektlagt. Det er dårlig bergkvalitet i Gjevingåsen og sikkerhet er derfor spesielt høyt vektlagt. Støyskjerming vest for Stav Planforslaget åpner for at det kan oppføres sammenhengende støyskjermer med høyde tre meter innenfor alt vegareal langs E6. Ved tunnelene tillates støyskjermer med fem meters høyde. Støyrapport anbefaler at det på hele planstrekningen fra Væretunnelen til Svedalen på Stav gjennomføres lokale støytiltak. Terrenget i området er kupert og beregninger viser at lokale skjermer har større effekt enn skjermer langs E6. Planforslaget med tilhørende teknisk plan/ illustrasjonsplan er derfor vist med et veganlegg uten støyskjerming. 44

46 Landbruk Dyrkamark har vært et sentralt tema i arbeidet med utvidelse av E6 på strekningen Trondheim Steinkjer siden arbeidet med Konseptvalgutredning (KVU) for veg og jernbane startet opp i Det er ikke til å unngå å komme i berøring med jordbruksjord av høy verdi, når dagens E6 skal utvides på en strekning som går gjennom et jordbrukslandskap langs Trondheimsfjorden. Det er etter beste evne søkt å minimere varig beslag av dyrkamark. Dette blant annet ved å tilrettelegge for at vegskråninger kan dyrkes opp. Enkelte riggområder ved landbruksområder er foreslått som massedeponi for overskuddsmasser slik at bakkeplanering kan legge til rette for nytt produksjonsareal for jordbruk. Slik oppnås større sammenhengende arealer fulldyrka mark langs E6-traseen mellom Ranheim Værnes. Langs hele E6 vil det bli et midlertidig anleggsbelte hvor mye av arbeidet med vegens sideterreng og anleggsveger vil foregå fra. Innenfor anleggsbeltet vil det være midlertidige veger for både E6- og anleggstrafikk. Fremkommelighet for trafikantene og trafikksikkerhet for både trafikanter og anleggsarbeidere er et hovedfokus. Selv om planen foreslår avbøtende tiltak for å redusere risiko for at jordbrukskvaliteten forringes, er midlertidige ulemper for landbruket ikke til å unngå ved anleggsområdene. Etter beste evne har planprosjektet gått i dialog med fagetater og grunneiere for å se på strategier for å unngå langvarige ulemper med jordpakking, stein og stubber i jordmassene osv. Ved utbygging av E6 på slutten av 80-tallet var det et positivt arealregnskap på ca 40 daa mer fulldyrka mark enn før utbyggingen. Utvidelse av E6 vil ikke kunne gi positiv verdi for landbruksareal, da det i tillegg til selve E6 er nødvendig med varig beslag av dyrkamark til tiltak i vegens sideareal som grøfter, rensedammer med videre. I Konsekvensutredning og i planprosessen er det utarbeidet egne strategier for håndtering av dyrkamark. Universell utforming E6 skal bygges i tråd med gjeldende retningslinjer i Statens vegvesens håndbok V129 Universell utforming av veger og gater. Så langt det er mulig tilstrebes det å oppnå krav gitt for universell utforming på gang- og sykkelveger, ved bussholdeplasser, parkeringsplasser og i forbindelse med rømningsveger i tunneler. Ved tilknytning til eksisterende anlegg vil en ikke kunne utvide anlegget for å oppnå universell utforming på eksisterende anlegg. 45

47 På E6 skal universell utforming blant annet løses ved at kjørevegen er tydelig merket og belyst. For både bilister, næringstrafikanter og passasjerer skal det være enkelt å finne fram uansett tid på døgnet, årstid og ved ulike værforhold. Spesielt i tunnelene vil ensretting av trafikken, belysning og mindre dugg være sentrale tiltak for å oppnå universell utforming. Bildet, tatt av Statens vegvesen, viser dagens situasjon i Væretunnelen. Risiko og sårbarhetsanalyser Risikovurdering av trafikk på E6 Det er gjennomført risikovurderinger av trafikksituasjonen på E6 både for driftsfasen i anleggsperioden. Det er også gjennomført en trafikksikkerhetsrevisjon av foreslåtte vegløsning. For trafikk på vegstrekningen er det tre hendelser på E6 som har spesiell høy risikofaktor: Trailerulykke med eksplosiver eller annet farlig gods i tunnel Trailervelt med eksplosiver eller annet farlig gods på veg i dagen Kollisjon mellom harde og myke trafikanter. Bildet til høyre viser en situasjon med brannøvelse i Steinbergtunnelen i Trondheim. Foto er tatt av Statens vegvesen. Risiko ved velt av trailer med eksplosiver eller annet farlig gods er spesielt høy i tunnelene. Brann og spredning av røyk og gasser er forhold som kan forverre konsekvens- og skadegrader ved trafikkulykker. Nye toløpstunneler er det mest effektive sikkerhetstiltaket som skal gjennomføres på E6 Ranheim - Værnes. Tunnelsikkerhetsvurderinger er også utløsende for planlegging og bygging av ny E6. Ved et eventuelt trailervelt mellom tunnelene vil sammenhengende firefeltsveg redusere konsekvens- og skadegrad. Grøfter langs E6 med egne rensedammer reduserer risiko for spredning av forurensning på vassdrag og landbruksarealer langs E6. Ved Kinnsettjønnbruene på E6 foreslås det at Vuluvegen under E6 kun benyttes til gang- og sykkeltrafikk. Mellom Sveberg og Stavsjøfjelltunnelen foreslås det etablert en planskilt gang- og sykkelbru. 46

48 Ved stenging av tunnelene er det identifisert risiko for påkjøring av myke trafikanter ved kryssområder og for omkjøringsvegen Fv 950. Tiltak for å redusere risiko for ulykker ved omkjøringsvegen er: Fv 950 Saxevikvegen oppgradering av undergang. Fv 950 Vikammerkrysset ved Malvik v.g skole - gang og sykkelveg ca. 150 m. Fv 950 Storsandkrysset - nødvendige tiltak for bedre fremkommelighet i krysset under anleggsperioden. I reguleringsplan for Malvik kommune er det stilt krav om trafikksikkerhetstiltak ved skoleveg som krysser Fv 950. Ved tunnelene på strekningen er det flere ulykker enn på vegen mellom tunnelene samtidig som alvorlighetsgraden for ulykker er større i tunnel. Det er i dag hyppige stengninger av tunnelene. Etter utbygging av ny E6 vil påliteligheten bli vesentlig bedre. Det vil bli redusert behov for omlegging av trafikk til fylkesvegen. Risikovurderingen er gjengitt i planhefte 4 Miljø, ROS og risiko, vedlagt. Hensikten med risikovurderingen har vært å vurdere om planlagt løsning for utvidelse til 4 felt på delstrekning 2 og 3 av E6 Ranheim Værnes har et tilfredsstillende sikkerhetsnivå. ROS Det er utført risiko- og sårbarhetsanalyse for hele planstrekningen E6 Reppekrysset til og med Værneskrysset. Risikograd betegnet som fareklasse er definert etter krav i NS5814 og rundskriv fra DSB. ROS- analysen for planprosjektet viser at planlagte tiltak vil få positiv effekt for de fleste ROS- tema. Tabellene nedenfor viser hvilke hendelser med fareklasse høy og middels som omfatter planområdet i Malvik kommune. Hendelsestype Naturrisiko Situasjon Fareklasse Tiltak Risiko etter tiltak Skredfare Høy Tekniske kontroller av Forbedring Anleggsperiode for tunneler og bergskjæringer fareområder. Fjellsikring av tunneler, portaler og bergskjæringer. Løsmasseskred/ kvikkleire Flom/ stormflo og havnivå Middels Middels Stabilisering av grunn ved registrerte kvikkleireområde. Anleggsområdet ved Leistad og Hommelvikkrysset med sørskilt aktsomhet. Storelva, Sagelva og Sollielva bygges med bypass overløp. Alle kulverter dimensjoneres for 200- årsflom og økt nedbørsmengde. Uendret Forbedring 47

49 Verneområde Naturtypelokalitete r med verdi C til A. Naturmiljø i vassdrag Planbeskrivelse E6 Væretunnelen Helltunnelen med del av Muruvika Hendelsestype Sårbare områder (natur, landbruk, kulturmiljø) Situasjon Fareklasse Tiltak Risiko etter tiltak Naturmiljø på land Middels Redusere inngrep i viktig Uendret skogområde langs Homla. Høy Miljøtiltak ved Storelva og Høybybekkens vannkulverter. Vannrensing av vegvann. Rigg- og marksikring av vassdrag/naturområder. Vassdrag avsatt med hensynssoner på plankartet. Vilt Høy Sammenhengende viltgjerder. Viltpassasjer Revdalen og tilrettelagt for vilt ved Midtsandbekken driftsveg. Tidsmessige hensyn til rovfugl. Vegrekkverk med åpen struktur/ stor maskestørrelse. Naturressurser - Landbruksarealer med nasjonal verdi Automatisk fredete kulturminner Høy Høy Rigg på vegareal og skog. Landbruksdrift i anleggsperioden. Overskuddsmasser til landbruksarealer. Kulturminne ved Hommelvikkryss graves ut. Anleggsbelte over et annet kulturminne på Karlslyst. Anleggsperiode har større risiko enn permanent situasjon. Økt barriere grunnet bredere veg og viltgjerder. Jordbruksproduksjon opprettholdes. Beslag av dyrkamark til vegformål. Ny dyrkamark. Håndterbart Hendelsestype Teknisk og sosial infrastruktur Situasjon Fareklasse Tiltak Risiko etter tiltak E6 og lokalvegnett Middels Standard H7+ og 90 km/t. Stor forbedring Transport i regionen permanent Middels Påliteligheten bedres med 4- feltsveg og doble tunneler Stor forbedring Ulykker i tunnelene Middels Brannvann og renseanlegg for å ta opp eventuelle lekkasjer av farlig gods mangler i dag. Stor forbedring Transport i anleggsfasen Høy Risikoanalyse og KU. Rigg med tosidig plassering langs E6. Håndterbart 48

50 Situasjon Fareklasse Tiltak Risiko etter tiltak Støy: (56 boliger Høy Støytiltak jamfør T Forbedring. fra Væretunnelen til Reitan. 90 boliger fra Reitan til Helltunnelen) Støv: (12 boliger i gul/rød sone) Middels T 1520 ivaretas. Støytiltak vil sannsynligvis Forbedring Forurenset grunn og deponering av tunnelmasser i sjø Grunnvann over tunnelene Middels til lav Middels bedre luftkvalitet. Renseanlegg. Egne reguleringsplaner for massedeponi tunnelmasser. Tekniske kontroll av grunnvann over tunneler. Forbedring Liten fjelloverdekning over Stavsjøfjelltunnelen Virkninger av planforslaget Fravikssøknader Samtidig med at det er utarbeidet et reguleringsplanforslag, er det gjennomført vurderinger av fravik fra valgte vegstandard for vegforslaget. Søknader om fravik er behandlet hos vegvesenet i regionen og hos Vegdirektoratet. Tabellen nedenfor viser godkjente fravik. Fravik Horisontalkurvatur ved Hommelviksvingene Stoppsiktkrav over Høybyvegen (kulvert) og Hommelvikbrua Stoppsiktkrav og skulderbredde over eksisterende Hommelvikbrua Bjørnstad undergang Beskrivelse Ved Hommelvik er det en strekning fra profil som ikke tilfredsstiller minstekrav til kurveradius for H7+. Utfordringer ved utbedring av kurvatur er bl.a. større fylling ned mot Hommelvik, erverv av gårdsbruk, utvidelse av fjellskjæringer og utfordrende anleggsarbeid. En imøtekommelse av dette vil medføre store inngrep på vestsida mot elva Homla og inngrep i etablert og stabil fjellskjæring. Stoppsikt (rekkverkslengder) er ikke tilfredsstilt for Høybyvegen undergang. Forhold knyttet til siktforhold og skulderbredder. Bredde på skulder er 1,0 m, kravet for dimensjoneringsklasse H7+ er 2,25m. Høyden i dagens kulvert er 3,1m og kravet er 4,9m. 49

51 Strekningen Hommelvikbrua til Hommelvikkrysset har i dag firefeltsveg. Svingene er krappere enn det standardklassen for planlagt firefeltsveg fra Reppe til Værneskrysset har som krav. Samferdsel i regionen Påliteligheten til transport i regionen bedres ved at dagens E6 oppgraderes til sammenhengende firefelts E6 mellom Trondheim og Værnes med gode og fremtidsrettede løsninger for kollektivtrafikken. Dagens situasjon med stengte tunneler og tilhørende omkjøring ca 40 døgn til 80 døgn i året forventes å bli redusert til svært få. Teknisk er det mulig å overføre trafikk til ett løp under perioder med kortere stengning av tunnelløp grunnet ulykker eller vedlikehold. Reguleringsplanen åpner for at all E6 trafikk skal kjøre i den nye Væretunnelen mens rehabilitering av dagens løp pågår. Det er avsatt tilstrekkelig areal til at omdirigering av trafikk mellom tunnelløpene kan gjennomføres. Trafikkavvikling ved stengte tunneler etter at planlagt tunnelutvidelse er gjennomført er et forhold som skal vurderes under driftsfasen av prosjektet. Vegdirektoratet er ansvarlig myndighet for å vurdere om det skal gå toveistrafikk i en av tunnelene dersom ett løp er stengt. Svebergkrysset Malvik kommune legger i kommuneplanen til rette for betydelig byggeaktiviteter ved Sveberg. Dagens kryss har for dårlig standard og kapasitet til å håndtere planlagte utbygginger. Senterområdet har dårlig logistikk og struktur. Nytt kryssområde vil gi et tydeligere senter. God pålitelighet for fremkommelighet gjennom hele døgnet er spesielt viktig for industrivirksomhet som er avhengig av frakt av levende gods. Nytt kryssområde vil gi et ryddig og lettlest trafikksystem i senterområdet på begge sider av E6. Dette er viktig både for forretningsdrivende og beboere i området. Fylkeskommune og busselskaper har foreslått Sveberg som et nytt satsningsområde for kollektivholdeplass. I planen legges det til rette for kollektivholdeplasser og innfartsparkering etter ønske om et differensiert busstilbud. 50

52 Malviksenteret får endret parkeringsareal. Nytt kryss med ny trasé for Vuluvegen forbi Malviksenteret fører til at 20 av dagens parkeringsplasser foran senteret forsvinner. Alle disse kan reetableres langs vegen mellom ny og eksisterende rundkjøring. Avstanden vil være mellom 50 til 100 meter unna senterets hovedinngang. Sparkjøp vil som følge av at E6-anlegget forskyver trasé for ny veg fra Hommelvik til Sveberg, miste ca 25 parkeringsplasser. Parkeringsarealet er romslig og det er vurdert at parkeringsplassene kan reetableres flere steder langs dagens parkeringsplass. Tiltaket forutsetter sannsynligvis bruk av støttemur. Jernbane Planlagte vegtiltak er ikke til hinder for videre utvikling av jernbanen. I Gevingåsen vil eksisterende rømningstunneler ikke forringes. Krav til avstand mellom linjene er ivaretatt. Miljø Planlagte tiltak for håndtering av forurensning fra E6 vil ha stor positiv nytteverdi i forhold til dagens situasjon. Som det fremgår i ROS-analysen vil tilgrensende arealbruk beskyttes mot forurensing i grunnen, forurenset vegvann og støy gjennom foreslåtte tiltak. For lokalmiljø langs omkjøringsvegene til E6 og da spesielt tettbebyggelsen ved Fv 950, vil bedre pålitelighet på E6 bidra til at dagens situasjon med 50 til 80 døgn med omkjøring av E6 trafikken avlastes. Naturmangfoldsloven Planens påvirkning på naturmangfoldet er utredet i konsekvensutredning og reguleringsplan og kravet til kunnskapsgrunnlaget ( 8) vurderes å være oppfylt. - Det er innhentet kunnskap om naturmiljøet fra Miljødirektoratets naturbase, Artsdatabankens artskart, hjorteviltregisteret og rapporter/dokumentasjon mottatt fra Malvik kommune. - Kartlegging av vegetasjon og vannmiljø er gjennomført for E6 trasé og aktuelle riggområder. - Avbøtende tiltak for å ivareta naturmiljø og begrense risiko for skade på naturområder i anleggsperiode og i driftsperioden for tiltaket, er vurdert i fagnotater om naturmangfoldsloven samt i prinsippskisser for rigg- og marksikring. Det skal utarbeides en egen plan for håndtering av Ytre miljøforhold i anleggsperioden. Føre-var-prinsippet ( 9) kommer ikke til anvendelse, da det foreligger god kunnskap. Ingen naturlig forekommende naturtyper, økosystemer eller arter vil få sitt utbredelsesområde eller sitt mangfold redusert som følge av tiltaket. Lovens bestemmelser om forvaltningsmål for naturtyper og økosystemer ( 4) og arter ( 5) ivaretas. Den samlede belastningen på aktuelle økosystemer vurderes heller ikke å være uakseptabel høy ( 10). Det skal sikres at spesielt Høybybekken og Homla ikke påføres fysisk skade som følge av tiltaket. Elva Homla er gitt en stor verdi for biologisk mangfold. Elva er et varig vernet vassdrag og er definert som det viktigste vassdraget for laks og sjøørret i Malvik kommune. 51

53 Landbruk Nye driftsunderganger vil få bedre standard enn dagens. Planbeskrivelse E6 Væretunnelen Helltunnelen med del av Muruvika Ved massedeponiområder til bakkeplanering vil dagens areal med dyrkbar mark kunne omdisponeres til fulldyrka mark. Midlertidige anleggsområder på dyrkamark omfatter en såpass liten del av produktivt areal at normal aktivitet på landbruksarealene ikke må stoppe opp som følge av anleggsarbeidet for E6. Økonomiske konsekvenser for kommunen Ingen. Kommunal pumpestasjon for hovedvannledning forutsettes omlagt ved Svebergkrysset jamfør rekkefølgebestemmelser. Trafikksikkerhetstiltak planlagt gjennomført på Fv 950 ved Saxe Viks veg, Vikammerkrysset og Storsandkrysset vil ha positive konsekvenser for kommunen. Under anleggsperioden for Hommelvikkrysset, vil innfartsparkeringen bli midlertidig flyttet til et område på Sannan, mellom FV950 og jernbanelinja. Det er avsatt tilstrekkelig areal for midlertidig kollektivholdeplass ved Hommelvikkrysset. Dersom fylkeskommunen og eller kollektivselskap ønsker midlertidig ruteomlegging, forutsettes eventuelle arealbehov avklart i byggeplanen for E6. Eiendomsforhold Eiendomsforhold skal avklares før anleggsarbeid igangsettes på strekningen. Det tas sikte på erverv til vegformål ved tunnelmunningene der fjelldybden er mindre enn 20 meter. De fleste grunneierne på strekningen som har eiendom som grenser inn til E6 får endrede eiendomsgrenser som følge av vegutvidelsen. Over tunnelene og på private veger som reguleres for å sikre adkomst til rensedammer, kan dagens eiendommer forventes opprettholdt. For eiendommer der adkomst berøres i anleggsperioden skal adkomst til eiendommene være av tilsvarende kvalitet som i dag etter at anlegget er ferdigstilt. Under anleggsperioden skal adkomst til boliger og landbruksarealer være tilgjengelig. Næringsbebyggelse ved Svebergkrysset tilhørende Stjørdal caravan og fritid foreslås omdisponert til nytt kryssområde med innfartsparkering. Bygningsmasse foreslås fjernet. Det etterstrebes løsninger for å komme til enighet om frivillig erverv. Ubebygde næringsarealer i Svebergkrysset, betegnet som Essotomta, foreslås omdisponert til offentlig kollektivknutepunkt. Malviksenteret og Sparkjøp får endret adkomst. Parkeringsarealet til Malviksenteret blir noe mindre enn i dag som følge av ny rundkjøring. Parkeringsarealet foran Europris utvides samtidig som det blir færre parkeringsplassen foran senterets hovedinngang. Forbi Sandvang vil vegfylling gå inntil tunet. Det vil bli mindre areal til adkomst rundt gårdsbebyggelsen, men bygningsmassen vil kunne opprettholde funksjon som i dag. 52

54 I anleggsperioden er det boligbebyggelse som vil bli utsatt for støy og forurensning fra tunnelrigger. Beboere tas med på medvirkning når byggetidspunkt og omfang av anleggsarbeidet er nærmere kjent. Bygningsmasse kan benyttes til boligformål etter anleggsperioden. Gjennomføring av gjeldende planer Nye kryss på strekningen legger til rette for at planlagte tiltak for lokal utvikling kan gjennomføres. Nytt kryss på Sveberg har stor betydning for at planlagte næringsutvikling ved Stav handels og næringspark kan gjennomføres. Svedalsbrua er dimensjonert for økt trafikk. Kommuneplanens arealdel for Malvik har avsatt areal til fremtidig vegforbindelse til Stormyra i Stjørdal. Skissen nedenfor viser at planlagt ruterkryss har kapasitet til å ta inn nye kommunale veger i armer på rundkjøringene som legges på begge sider av E6. Skissen til høyre viser at kryssene på E6 har fleksibilitet for trafikkutvikling i sidearealene til E6. Skissen er utarbeidet av Asplan Viak. Planprosess Samråds- og medvirkningsprosess Planprogrammets plan for medvirkning er fulgt. Samrådsprosessen har vært omfattende da E6 omfatter mange samfunnsaktører. Det er i løpet av planprosessen avholdt seks myndighetsmøter for strekningen i Sør Trøndelag og ett myndighetsmøte for hele planstrekningen. Det er gjennomført sju informasjonsmøter for grunneierne på strekningen. Ideseminar og møte er gjennomført for de mange aktører tilknyttet næringslivet på Sveberg. Strekningsvise befaringer er gjennomført for landbruks- og boligområder langs E6 og i Muruvik. Sentrale tema har vært vegløsninger, anleggsområder på dyrkamark, massehåndtering, støy og midlertidig bosted i anleggsperioden. Kommunen har vært representert med landbruk og miljø ved flere av befaringene. Transportsystemet på strekningen Trondheim Stjørdal er drøftet i dialogmøter med jernbaneverket, Avinor og kollektivselskaper. Ny tunnel gjennom Gjevingåsen, kollektivholdeplasser og anleggsgjennomføring har vært sentrale tema. 53

55 To større Hazidsamlinger er gjennomført for vegstrekningen. Kommuner, nødetater, kollektivtransportører og lastebilforbund har deltatt i vurdering av trafikale risikoforhold på E6 med omkjøringsveger. Bildet ovenfor er myndighetsmøte i Sør Trøndelag, mars Innspill til planarbeidet Det har til sammen kommet nærmere 100 innspill til planforslaget fra myndigheter, interesseorganisasjoner og grunneiere. Innspill har kommet etter kunngjøring av planoppstart i forbindelse med offentlig høring av planprogram samt kunngjøring av planoppstart februar og august Skriftlige innspill til planforslaget er beskrevet og vurdert av Statens vegvesen i vedlagte notat Innspill til planarbeidet. Malvik kommune har behandlet sine uttalelser til planen politisk. Aktuelle saker i kommunestyret og Utvalg for areal og samfunnsplanlegging har følgende datoer for vedtak: Fagutredninger under offentlig ettersyn Under offentlig ettersyn skal det utarbeides et eget notat om Prognoser for støy i anleggsperioden. Hensikten med notatet er å vurdere sannsynlighet for at retningslinjer for støy kan overholdes i anleggsperioden samt vurdere omfang av avbøtende tiltak for støy ved riggområder for tunnel. I notatet skal støy i anleggsperioden ved Fv 960, som er omkjøringsveg når Væretunnelen stenges, vurderes. Årsaken til at notatet produseres er å kvalitetssikre planens forslag til støy- og miljøtiltak samt forberede oppstart av byggeplanarbeid for gjennomføring av utvidelse og sikkerhetstiltak av tunnelene på vegstrekningen. Notatet skal sende kommunen og fylkesmann under offentlig ettersyn og vil kunne vedlegges ved sluttbehandling av plansaken. 54