Transportforskning 2014
|
|
- Benjamin Slettebakk
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Transportforskning 2014 Mernytte i transport: Betydningen av agglomerasjon, geografi og konkurranse av Kåre P. Hagen 1
2 Introduksjon og motivasjon Transportmulighetenes betydning for utnyttelsen og verdien av landarealer, og for verdiskaping utenom transportsektoren mer generelt (ofte referert til som ringvirkninger, eller mernytte), har vært et omdiskutert tema innenfor transportøkonomi de senere år I nytte-kostnad analyser av transportprosjekter har det vært vanlig å se bort fra mulighetene for mernytte i form av ringvirkninger i frykt for dobbelttelling (jf Nytte-kostnadsanalyser, NOU 1997:27) eller eventuelt å inkludere slike virkninger som en sjablonmessig sekkepost Nyere forskning har imidlertid bidratt til økt forståelse for hvordan økt romlig tilgjengelighet kan påvirke bedriftenes produktivitet arbeidsmarkedets organisering og dets bidrag til økonomisk verdiskaping 2
3 N/K analyser av samferdselsinvesteringer. Interessenter og virkninger. Interessentgruppe Transportbrukere Transportoperatører/ investorer i infrastruktur Andre aktører enn transportbrukere Resten av privat sektor utenom transport Offentlig sektor Virkninger Tidsbesparelse Påregnelighet Billettpriser Reisekomfort Ulykkeskostnader Opsjonsverdier Inntekter Driftskostnader Kapitalkostnader Eksterne ulykkeskostnader Miljøvirkninger Opsjonsverdier Ikke-bruksverdier Imperfekt konkurranse Agglomerasjon Skatter og avgifter Tilskudd til og overføringer fra private 3
4 Ringvirkninger fra transportinvesteringer Tidligere var det vanlig å anse ringvirkninger for økonomien utenom transportsektorene som omfordelingsgevinster. - F.eks. ved at reduserte reisekostnader avleirer seg i økte eiendomsverdier For å kunne identifisere ringvirkninger som fører til mernytte, må vi forstå gjennom hvilke kanaler transportprosjekter kan bidra til økt verdiskaping i markeder utenfor transportsektoren. - For økonomer er det da naturlig å tenke på virkninger for ressursbruken i markeder som ikke fungerer effektivt på grunn av ulike former for markedssvikt Konkurransesituasjon i lokale markeder og eksterne skalafordeler er to viktige årsaksfaktorer til markedssvikt, og som kan påvirkes av transportinvesteringer 4
5 Mernytte fra samferdselsprosjekter i markeder med imperfekt konkurranse Mangelfull konkurranse gir muligheter til å utnytte markedsmakt - Resulterer i priser høyere enn kostnadene som følge av monopolistisk begrensning av tilbudet. Pris (betalingsvillighet) høyere enn grensekostnad og derav følgende effektivitetstap Investeringer i veiutbygging kan gi samfunnsøkonomiske gevinster både ved reduserte transportkostnader og via lavere priser i varemarkedene som følge av økt konkurranse Reduserte transportkostnader - Kostnads- og nyttegevinster som følge av lavere transport- Blir ivaretatt i dagens N/K analyser kostnader og økt trafikk - Økt forbrukernytte ved lavere priser som følge av Blir ikke ivaretatt i dagens økt produksjon og tilbud i varemarkedene N/K analyser Bedre kommunikasjoner bidrar til økt konkurranse - Vil føre til mer priselastisk etterspørsel og lavere priser i varemarkedene Blir ikke ivaretatt i og til samfunnsøkonomiske gevinster i form av økt forbrukernytte dagens metodikk 5
6 Agglomerasjon og eksterne skala-gevinster Opphavet til eksterne skala-gevinster - Går via markedene ved at én bedrifts nærvær fører til positive virkninger for andre bedrifter Fører til større marked for ferdigvarer, innsatsvarer og nøkkelressurser som arbeid og kapital Agglomerasjonsgevinstene fører til økt produktivitet - Gevinstene realiseres gjennom økt reallønn. I empiriske analyser er det vanlig å benytte reallønn som mål på produktivitet som begrunnes med at lønn reflekterer verdien av arbeidets grenseprodukt under frikonkurranse i arbeidsmarkedet Men også andre innsatsfaktorer som for eks. realkapital har betydning - Noe av produktivitetseffekten kan også materialisere seg i eiendomsverdier, men hvis begge effektene tas med, er det fare for dobbelttelling Den geografiske avgrensningen av agglomerasjonsvirkningen avhenger av størrelsen på det lokale arbeidsmarkedet - Transportmulighetene blir da avgjørende for de lokale agglomerasjonsgevinstene som det er mulig å realisere. Mernytte fra transportinvesteringer - Utover verdien av tidsbesparelser og økt trafikksikkerhet vil transportprosjekter kunne gi mernytte ved at de bidrar til et tettere og større arbeidsmarked - Dette har karakter av eksterne virkninger ved at det kan gi produktivitetsgevinster for alle bedrifter i området 6
7 Underliggende årsaksfaktorer for agglomerasjonsgevinster (Marshall 1922) Deling - Lokal opphopning av bedrifter muliggjør deling av lokale faste fasiliteter (lokal infrastruktur). Jo flere som deler på faste kostnader for irreversible investeringer i fellestiltak, jo lavere blir kostnaden pr bruker - Felles tilgang til et variert faktortilbud vil gi fordeler i form av økte valgmuligheter både for faktorleverandører og faktorkjøpere Bidrar til å redusere effekten av markedsmakt både på tilbudssiden og etterspørselssiden Spesialisering - Et tettere og større arbeidsmarked gjør det mulig med en større grad av arbeidsdeling og dermed økt spesialisering. Fører til økt gjennomsnittlig arbeidsproduktivitet i arbeidsmarkedet 7
8 Underliggende drivere for agglomerasjonsgevinster (2) «Matching» - Tett arbeidsmarkeder med et bredt spekter av kompetanse vil føre til bedre samsvar mellom bedriftenes etterspørsel etter kompetanse og tilbudet av kompetanse Fører til mindre friksjoner for tilpasningen i arbeidsmarkedet Øker sannsynligheten for gode «matcher» mellom arbeidsgiver og arbeidstakere og fører i tillegg til økt produktivitet i hver «match» («rett person på rett plass») Læring - Økt tetthet i arbeidsmarkedet gir større muligheter for læring utenom arbeidssituasjonen Læringseffekten er positivt avhengig av spredningen av kompetanse i markedet som avhenger av markedsstørrelsen og bedriftenes behov for spesialisert kompetanse Øker informasjonsflyt utenfor det formelle arbeidsmarkedet, som vil kunne ha positive effekter på arbeidsproduktiviteten 8
9 Empiriske anslag på sammenhengen mellom agglomerasjon og produktivitet Combes m.fl. (2008) basert på franske sysselsettingsdata for årene Lønnselastisiteten mhp tetthetsindeksen ble estimert til 0,037% (Elastisiteten måler prosentvis økning i lønn når tetthetsindeksen øker med 1%) - Når det kontrolleres for sorteringseffekter, blir estimatet for agglomerasjonseffektens virkninger for produktivitet nesten halvert ved at det reduseres til 0,021%. Sorteringseffekten går ut på at det aktuelle lokale arbeidsmarkedet er mest attraktivt for arbeidere med høy utdanning som er positivt relatert til produktivitet. - Sorteringseffekten betyr at en overproporsjonal andel av personer med høy arbeidsproduktivitet trekkes mot tettbefolkede regioner der mulighetene er størst Høy arbeidsproduktivitet skyldes i så fall arbeiderspesifikke egenskaper og ikke tettheten og størrelsen av arbeidsmarkedet. F.eks. kan tilbudet av lokale fellesgoder (kulturtilbud, skole, helsevesen, etc.) i bymessige områder ha en slik sorteringseffekt ved at det er mest attraktivt for arbeidere med høy utdanning som er positivt relatert til produktivitet. 9
10 Empiriske anslag på agglomerasjonseffekter i monosentriske regioner I regioner karakterisert med ett sentrum og der tettheten i markedet reduseres etter som en beveger seg ut mot periferien, er det naturlig å anta at agglomerasjonsgevinsten avtar tilsvarende (avstandsforvitring) I Graham (2010) estimeres agglomerasjonselastisiteten for fire sektorer basert på omfattende paneldata for bedrifter i England, og der det i estimeringen tas hensyn til forvitringsfaktoren I dette tilfellet estimeres lønnselastisiteten mhp agglomerasjon i de fire nedenstående sektorene til Industri 0,024 Bygg og anlegg 0,034 Personlig tjenesteyting 0,024 Forretningstjenester 0,083 Gjennomsnittet for hele økonomien er 0,044 I en tilsvarende studie fra 2007, basert på et spinklere datamateriale, der det ikke tas hensyn til forvitringsfaktoren, finner Graham en gjennomsnittlig lønnselastisiteten for de samme næringer på 0,119 Dette impliserer at geografien gjennom forvitringsfaktoren betyr mye for gjennomsnittselastisiteten i regionen 10
11 Produktivitetseffekter fra agglomerasjon estimert på norske data I et SNF arbeidsnotat av Heum m.fl. (2012) ses det på sammenhengen mellom arbeidsmarkedets størrelse og produktivitet (målt ved gjennomsnittslønn) i Sør-Norge. De definerer et regionalt arbeidsmarked ved (i) Regioner gitt ved en reisetid på under 45 minutter til et veldefinert sentrum (mono-sentriske) (ii) For regioner som ikke er monosentriske, defineres det regionale arbeidsmarkedet ved byer og tettsteder som hver for seg ligger innenfor pendlingsavstand (45 minutter) av hverandre, og av de områdene rundt disse byene som ligger innenfor 45 minutters reiseavstand fra én av byene. - Dette gir i alt 5 regionale arbeidsmarkeder av type (i) og (6) av type (ii) Lønnsnivået i hver region korrigeres for regionspesifikke forhold (olje og gass, vannkraft) På bakgrunn av dette estimeres en statistisk sammenheng mellom arbeidsmarkedets 0,1028 størrelse (x) og korrigert gjennomsnittslønn (w) som w x Dette betyr en agglomerasjonselastisitet på 0,1028 som ligger nært opp til Grahams resultat for England før det korrigeres for avstand fra et gitt sentrum Men hvis avstandsforvitring gjør seg gjeldende for agglomerasjonseffekten i England, burde den kanskje være minst like viktig for norske forhold der bosettingen er mer spredt og fysisk kommunikasjon trolig dårligere? 11
Ringvirkninger fra samferdselsinvesteringer
11/14 RAPPORT REPORT Ringvirkninger fra samferdselsinvesteringer Kåre P. Hagen Karl Rolf Pedersen Eivind Tveter Samfunns- og næringslivsforskning AS Centre for Applied Research at NHH SNF SAMFUNNS- OG
DetaljerNOU 2012: 16 Samfunnsøkonomiske analyser:
NOU 2012: 16 Samfunnsøkonomiske analyser: Implikasjoner for Samfunnsøkonomiske Lønnsomhetskalkyler i Samferdselssektoren Kåre P. Hagen SNF/NHH www.nhh.no Bakgrunnen for utredningen: NOU 1997: 27 Nytte-kostnadsanalyser.
DetaljerWiljar Hansen Transportøkonomisk institutt
Regionale virkninger av infrastrukturinvesteringer - hvilke effekter fanges opp av nytte kostnadsanalysen og hvilke effekter må vurderes med andre metoder? Wiljar Hansen (wha@toi.no) Transportøkonomisk
DetaljerHva vet vi om mernytte av transportinfrastruktur? Svein Bråthen Høgskolen i Molde
Hva vet vi om mernytte av transportinfrastruktur? Svein Bråthen Høgskolen i Molde Hva er «mernytte»? Innhold Litt teori Noen erfaringstall fra utenlandske og norske studier 1 Hva er «mernytte»? Realøkonomiske
DetaljerSamferdselsinvesteringer og produktivitet Tenkningen bak metodikk og estimater fra SNF om størrelsen på netto ringvirkninger Per Heum
Samferdselsinvesteringer og produktivitet Tenkningen bak metodikk og estimater fra SNF om størrelsen på netto ringvirkninger Per Heum Vegvesenets seminar «Hvordan skal vi regne mernytte i samferdselsprosjekter»
DetaljerProduktivitetseffekter av agglomerasjon Konferanse om mernytte 7. mars 2016 Jens Fredrik B. Skogstrøm Seniorøkonom, PhD
Produktivitetseffekter av agglomerasjon Konferanse om mernytte 7. mars 2016 Jens Fredrik B. Skogstrøm Seniorøkonom, PhD Hva skal jeg snakke om i dag? En kort innføring i vår beregningsmetode Våre beregninger
DetaljerFerjefri E39. Av Steinar Strøm, Vista Analyse
Ferjefri E39 Av Steinar Strøm, Vista Analyse Konklusjon Det er langt fra opplagt at en ferjefri E 39 er en samfunnsøkonomisk lønnsom investering Prosjektet er et ingeniørmessig svært krevende og finansielt
DetaljerSAMFUNNSØKONOMISKE VIRKNINGER AV SAMFERDSELSINVESTERINGER
SAMFUNNSØKONOMISKE VIRKNINGER AV SAMFERDSELSINVESTERINGER ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no Sammendrag Del A: Mernytte av samferdselsprosjekter Del
DetaljerMEIRNYTTE NETTO RINGVIRKNINGAR
MEIRNYTTE NETTO RINGVIRKNINGAR Kva kan ein forvente? Annegrete Bruvoll, Menon Economics KVA ER MEIRNYTTE? Kva er netto ringvirkningar / meirnytte? Den alminnelege nyttekostnadsanalysen: Prissette konsekvensar
DetaljerSamfunnsverdien av bedre forbindelser mellom Ålesund og Trondheim. Og hva betyr ferjefritt E39 samfunns- og strukturmessig?
Samfunnsverdien av bedre forbindelser mellom Ålesund og Trondheim. Og hva betyr ferjefritt E39 samfunns- og strukturmessig? Samferdselskonferansen 21. april 2016 Morten Welde Forskningsprogrammet Concept
DetaljerNetto ringvirkninger og likevektsmodeller
Netto ringvirkninger og likevektsmodeller Gardermoen 7.mars 2016 Wiljar Hansen (wha@toi.no) Direkte og indirekte effekter av infrastrukturinvesteringer Midlertidige effekter knyttet til byggefasen Direkte
DetaljerAPRIL 2013 ØSTFOLD FYLKESKOMMUNE MERNYTTE AV ØSTFOLDBANEN
APRIL 2013 ØSTFOLD FYLKESKOMMUNE MERNYTTE AV ØSTFOLDBANEN ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Norway TLF +47 02694 WWW cowi.com APRIL 2013 ØSTFOLD FYLKESKOMMUNE MERNYTTE AV ØSTFOLDBANEN
DetaljerVestlandet tjener stort på ferjefri E39 Hva med InterCity mellom Bergen og Stavanger?
Illustrasjon: LMG Marin og Nordwest3D Vestlandet tjener stort på ferjefri E39 Hva med InterCity mellom Bergen og Stavanger? Jens Fredrik B. Skogstrøm InterCity mellom Bergen og Stavanger kan gi betydelige
DetaljerBeregning av netto ringvirkninger på utvalgte prosjekter. NTP
Sammendrag: Beregning av netto ringvirkninger på utvalgte prosjekter. NTP 2018-2029 TØI rapport 1471/2016 Wiljar Hansen og Bjørn Gjerde Johansen Oslo 2016 175 sider TØI har beregnet netto ringvirkninger
DetaljerProduksjon og tilbud. 2. forelesning ECON 1310 Del 1 (del 2 om Etterspørsel, investering og konsum) 28. januar 2015
Produksjon og tilbud 2. forelesning ECON 1310 Del 1 (del 2 om Etterspørsel, investering og konsum) 28. januar 2015 1 Produksjon & tilbud; Etterspørsel, investering & konsum Se på de sentrale beslutningene
DetaljerNETTO RINGVIRKNINGER AV UTBYGGING E6 ÅSEN- STEINKJER
MARS 2016 TRANSPORTETATENE NETTO RINGVIRKNINGER AV UTBYGGING E6 ÅSEN- STEINKJER RAPPORT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no MARS 2016 TRANSPORTETATENE
DetaljerNotat: Regionale virknigner
Notat: Regionale virknigner Regionale virkninger av konseptene for ny godsforbindelse til Alnabru Innhold 1 Sammendrag... 2 2 Innledning... 3 3 Mernytte av infrastruktur for godstransport... 4 3.1 Produktivitetsvirkninger...
DetaljerNæringsklynger og handel
Næringsklynger og handel Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi UiO, Vår 2006 Eksterne stordriftsfordeler og Ny økonomisk geografi Eksterne stordriftsfordeler genereres når kostnad pr.
DetaljerFORSØK PÅ ESTIMERING AV AGGLOMERASJONSEFFEKTER FRA SAMFERDSELSINVESTERINGER. EIVIND TVETER PhD student/forsker 7. mars Gardermoen
FORSØK PÅ ESTIMERING AV AGGLOMERASJONSEFFEKTER FRA SAMFERDSELSINVESTERINGER EIVIND TVETER PhD student/forsker 7. mars Gardermoen KILDER TIL MERNYTTE Agglomerasjon Imperfekt konkurranse Arbeidsmarkedsvirkninger
DetaljerNå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke?
Effektivitet Læreboka kap. 7 og 8 Hittil har vi analysert hva som skjer i markedet ved ulike inngrep Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke? Eksempel: 1. En
DetaljerProduktivitetsvirkninger av veiprosjekter Vurdering av metode og eksempel fra E39
RAPPORT 2012/18 Produktivitetsvirkninger av veiprosjekter Vurdering av metode og eksempel fra E39 Annegrete Bruvoll og Nicolai Heldal Innhold Forord... 3 1 Innledning... 4 2 Produktivitetsvirkninger av
DetaljerVISTA ANALYSE AS RAPPORT. Veiledning om netto ringvirkninger i Håndbok V712. For Statens vegvesen v/ Vegdirektoratet 2017/02
VISTA ANALYSE AS 2 RAPPORT 2017/02 Veiledning om netto ringvirkninger i Håndbok V712 Annegrete Bruvoll, Haakon Vennemo, Kristin Magnussen og Oscar Haavardsholm For Statens vegvesen v/ Vegdirektoratet Dokumentdetaljer
DetaljerINTERNASJONALISERING OG TEKNOLOGIOVERFØRING Presentasjon for produktivitetskommisjonen Ragnhild Balsvik, NHH
INTERNASJONALISERING OG TEKNOLOGIOVERFØRING Presentasjon for produktivitetskommisjonen Ragnhild Balsvik, NHH Hovedspørsmål På hvilke måter (gjennom hvilke kanaler) kan internasjonalisering bidra til teknologioverføring,
DetaljerSamspill mellom by og omland som kilde til økonomisk vekst
Bilde: istockphoto.com Samspill mellom by og omland som kilde til økonomisk vekst Jens Fredrik B. Skogstrøm Kilde: Regjeringen.no/Produktivitetskommisjonen 2015 Befolkningsvekst 1980-2014 45% 40% 35% 30%
DetaljerMERNYTTE AV RINGERIKSBANEN INNHOLD. 1 Innledning. 2 Bakgrunn og problemstilling. 1 Innledning 1. 2 Bakgrunn og problemstilling 1
FORUM NYE BERGENSBANEN MERNYTTE AV RINGERIKSBANEN ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Norway TLF +47 02694 WWW cowi.com INNHOLD 1 Innledning 1 2 Bakgrunn og problemstilling 1
DetaljerHøringsuttalelse NOU2012:16 Samfunnsøkonomiske analyser
Molde/Oslo, 15.01.2013 Høringsuttalelse NOU2012:16 Samfunnsøkonomiske analyser Innledning Metier og Møreforsking Molde AS (MM) gir herved en felles høringsuttalelse. NOU 2012:16 framstår som svært godt
DetaljerNyttekostnadsanalyser på samferdselssektoren undervurderes nytten? Nicolai Heldal Vista Analyse AS 22. Januar 2013
Nyttekostnadsanalyser på samferdselssektoren undervurderes nytten? Nicolai Heldal Vista Analyse AS 22. Januar 2013 Hvorfor fokus på undervurdert nytte? Sterke politiske ønsker om økt satsing på samferdsel
DetaljerBEREGNINGSMETODIKK FOR NETTO RINGVIRKNINGER AV SAMFERDSELSINVESTERINGER
RAPPORT NR. 1813 Eivind Tveter og Geir Vasseljen Mørkrid BEREGNINGSMETODIKK FOR NETTO RINGVIRKNINGER AV SAMFERDSELSINVESTERINGER Gjennomgang av tidligere forsking og anvendelser samt anbefaling av metode
DetaljerSNF-rapport nr. 12/15
Samferdselsprosjekters betydning for verdiskapningen Holdepunkter for en samfunnsøkonomisk tilnærming Per Heum Kåre Petter Hagen Eva Benedicte Norman Victor D. Norman Linda Orvedal SNF-prosjekt nr. 6632:
DetaljerNOU 21012: 16 Samfunnsøkonomiske analyser:
www.nhh.no 1 NOU 21012: 16 Samfunnsøkonomiske analyser: Fokus på tilrådninger og virkninger for langsiktige investeringer innenfor samferdsel DFØ-seminar 12. desember 2012 Kåre P. Hagen Professor em. NHH
DetaljerPetroleumsvirksomhet og næringsstruktur
Petroleumsvirksomhet og næringsstruktur Forelesning 15, ECON 1310 9. november 2015 Litt fakta: sysselsetting, verdiskaping (bruttoprodukt), 2014 2 30 25 20 15 10 5 0 Sysselsetting, årsverk Produksjon Bruttoprodukt
DetaljerNOU 2012:16 Tilrådinger av spesiell betydning for klima- og miljøtiltak. DFØ-seminar 12. desember 2012 Brita Bye Statistisk sentralbyrå
NOU 2012:16 Tilrådinger av spesiell betydning for klima- og miljøtiltak DFØ-seminar 12. desember 2012 Brita Bye Statistisk sentralbyrå Prinsipper for verdsetting Nytte- og kostnadseffekter verdsettes i
DetaljerKVU Voss Arna 5HJLRQDOH YLUNQLQJHU. Ɖƌŝů ϮϬϭϰ. s > '' ϱ
KVU Voss Arna 5HJLRQDOH YLUNQLQJHU s > '' ϱ Ɖƌŝů ϮϬϭϰ Framside: Foto: Innhald I dette vedlegget til KVU Voss-Arna har konsulentselskapet COWI vurdert potensialet for regionale verknader/meirnytte utover
DetaljerDelprosjekt Samfunn. Samfunnsnytten av prosjektene hva jobber vi med fremover. Gardermoen. Cathrine Helle-Tautra, delprosjekt Samfunn
Delprosjekt Samfunn Samfunnsnytten av prosjektene hva jobber vi med fremover Gardermoen Cathrine Helle-Tautra, delprosjekt Samfunn Samfunnsnytten legitimerer Det er de samfunnsmessige effektene av infrastrukturtiltak
DetaljerNetto ringvirkninger. Utredningen Kongsberg-Hokksund Juni/2016 DELRAPPORT
Netto ringvirkninger Utredningen Kongsberg-Hokksund Juni/2016 DELRAPPORT NETTO RINGVIRKNINGER SØRLANDSBANEN UTREDNING KONGSBERG HOKKSUND Rev. Revisjonen gjelder Dato 28.06.2016 Nettoringvirkninger Sørlandsbanen
DetaljerVi starter med et lite kontroversielt krav til fornuftig disponering og organisering av økonomien:
Leseveiledning til 22.09.14 Tema: Effektivitet Læreboka kap.7 og 9 Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd? Det vi produserer bør produseres med minst mulig bruk av ressurser (kostnadseffektivitet)
DetaljerVedlegg 6 Andre virkninger
Vedlegg 6 Andre virkninger Nedenfor sees det nærmere på KVUens vurderinger om Andre virkninger, som angitt i Vedlegg 11 om mernytte og Vedlegg 10 Regionale og lokale virkninger. Konseptvalgutredningen
DetaljerFerjefri E39. Delprosjekt Samfunn STATUS. Styringsgruppemøte 10. mai 2012 Sindre Blindheim
Ferjefri E39 Delprosjekt Samfunn STATUS Styringsgruppemøte 10. mai 2012 Sindre Blindheim E39 VIL vi gjøre denne ferjefri? E39 - Flere hovedfunksjoner Nasjonal hovedveg Regional veg Lokalveg Investeringer
DetaljerVekstmuligheter i en ny region
Næring Vekstmuligheter i en ny region Faktaunderlag Næringsplan 2019 [Tilleggsinformasjon] 1 Sammendrag Notatet gir en kort beskrivelse av vekstmuligheter for Larvik, både i forhold til tilflytting og
DetaljerHva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet?
Effektivitet Når et land fjerner handelshindre er det noe som tjener og noen som taper på endringene i markedene. Hvordan kan vi vite om det er en samlet gevinst slik at vinnerne i prinsippet kan kompensere
DetaljerProduktivitet og urbanisering. Jørn Rattsø
Produktivitet og urbanisering Jørn Rattsø Urbaniseringsseminaret, Fredag 24. november 2014 Bykonkurransen FT/26. april 2014: Byer, ikke land, er nøkkelen til morgendagens økonomi De beste studentene søker
DetaljerKYSTVEGEN ÅLESUND/BERGEN
KYSTVEGEN ÅLESUND/BERGEN Amir Sasson Handelshøyskolen BI Institutt for strategi og logistikk FOSNAVÅG 30 oktober 2014 E18 Kristiansand Grimstad (OPS-prosjekt) har skapt Agderbyen som er et av Norges mest
DetaljerECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel
1 / 42 ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel Andreas Moxnes 7.april 2015 0 / 42 Introduksjon til ny handelsteori Så langt har vi sett på handel med ulike
DetaljerGevinster ved handel. Karen Helene Ulltveit-Moe. Økonomisk institutt, UiO
Gevinster ved handel Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Kilder til gevinster ved handel Effektiv ressursbruk: Handel tillater
DetaljerUtviklingstrekk for aksen Oslo-Stockholm og muligheter for regionforstørring over grensen
Utviklingstrekk for aksen Oslo-Stockholm og muligheter for regionforstørring over grensen Morten Ørbeck, Østlandsforskning Stortinget, 27. januar 2014 1. Befolkningsutviklingen 2. Sysselsettings- og arbeidsledighetsutviklingen
DetaljerUtredning samspill mellom by og omland Hva er vårt fokus og hvilken verdi har utredningen for dere? Jens Fredrik B. Skogstrøm
Utredning samspill mellom by og omland Hva er vårt fokus og hvilken verdi har utredningen for dere? Jens Fredrik B. Skogstrøm Kort om prosjektet og Menon Prosjektets hovedproblemstillinger Måling av økonomisk
DetaljerGrunnlaget for inntektsoppgjørene 2018
Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2018 Foreløpig rapport fra TBU 26. februar 2018 Innholdet i TBU-rapportene Hovedtema i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2017 Prisutviklingen inkl. KPI-anslag
DetaljerVISTA ANALYSE AS RAPPORT. Netto ringvirkninger i fire infrastrukturprosjekt. For Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket, Avinor 2016/01
VISTA ANALYSE AS RAPPORT 2016/01 Netto ringvirkninger i fire infrastrukturprosjekt Annegrete Bruvoll, Øystein Hernæs, Karin Ibenholt, Haakon Vennemo og Pernille Parmer For Statens vegvesen, Jernbaneverket,
DetaljerInnholdsfortegnelse. Oppvarming og ledning inn... 17. Del 1. Oppvarming... 18. Kapittel 0
0000 Mikroøkonomi Book.fm Page 7 Tuesday, November 19, 2002 10:18 AM 7 Del 1 Oppvarming og ledning inn......................... 17 Kapittel 0 Oppvarming................................................
DetaljerMernytte av transportinvesteringer i storbyer Forprosjekt
Mernytte av transportinvesteringer i storbyer Forprosjekt Nicolai Heldal, Ingeborg Rasmussen, Steinar Strøm og Sami Munawar Forprosjektrapport 25.juni 2009 www.vista-analyse.no Dokumentdetaljer Vista Analyse
DetaljerRegionforstørring som utviklingsstrategi Morten Ørbeck, Østlandsforskning - Rica Hell Hotell, 21. mai 2014
Regionforstørring som utviklingsstrategi Morten Ørbeck, Østlandsforskning - Rica Hell Hotell, 21. mai 2014 1. Hva mener vi med regionforstørring? 2. Hvorfor ønsker vi regionforstørring? 3. Hva er potensialet
DetaljerMarkedssvikt. Fra forrige kapittel: Pareto Effektiv allokering. Hva skjer når disse ideelle forholdene ikke oppfylt?
Markedssvikt J. S kapittel 4 Fra forrige kapittel: Under ideelle forhold gir frikonkurranse en Pareto Effektiv allokering. I dette kapittelet: Hva skjer når disse ideelle forholdene ikke oppfylt? 1 2 Hva
DetaljerUtsikter for næringsutvikling og verdiskaping i Bergensregionen og Vestlandet
Utsikter for næringsutvikling og verdiskaping i Bergensregionen og Vestlandet Innlegg Senioruniversitetet i Fyllingsdalen Per Heum 17. oktober 2012 www.snf.no Opplegg: Utsikter for næringsutvikling og
DetaljerKapittel 3. Produksjon og tilbud. Forelesning ECON januar 2017
Kapittel 3 Produksjon og tilbud Forelesning ECON 1310 24. januar 2017 1 Produksjon & tilbud; Etterspørsel, investering & konsum (kapittel 4) Det som skjer i makro avhenger av hvordan den enkelte aktør
DetaljerNæringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping
Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Oversikt Ulike typer stordriftsfordeler Ulike typer ufullkommen konkurranse
DetaljerGrunnlaget for inntektsoppgjørene Foreløpig rapport fra TBU, 20. februar 2017
Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2017 Foreløpig rapport fra TBU, 20. februar 2017 Innholdet i TBU-rapportene Hovedtema i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2016. Nytt datagrunnlag (a-ordningen)
DetaljerVISTA ANALYSE AS RAPPORT. Netto ringvirkninger i vegprosjekter Teori og utenlandske erfaringer. For Nye veier AS 2016/51
VISTA ANALYSE AS 2 RAPPORT 2016/51 Netto ringvirkninger i vegprosjekter Annegrete Bruvoll, Svein Bråthen, Eivind Tveter og Haakon Vennemo For Nye veier AS Dokumentdetaljer Vista Analyse AS Rapport nummer
DetaljerInternasjonal økonomi
Internasjonal økonomi ECON1410 Fernanda.w.eggen@gmail.com 24.01.2018 1 Oversikt Forrige uke lærte vi at komparative fortrinn kan brukes til å forklare handelsmønstre Et land har komparativt fortrinn i
DetaljerECON3730, Løsningsforslag seminar 5
ECON3730, Løsningsforslag seminar 5 Eva Kløve eva.klove@esop.uio.no 8.mai Oppgave 5 Ta utgangspunkt i en økonomi med full sysselsetting og drøft mulige virkninger av innvandring på lønnsnivået for ulike
DetaljerRAPPORT BEREGNING AV PRODUKTIVITETSEFFEKTER
RAPPORT BEREGNING AV PRODUKTIVITETSEFFEKTER MENON-PUBLIKASJON NR. 48/2016 Av Heidi Ulstein, Peter Aalen, Caroline W. Gierløff, Jens Fredrik B. Skogstrøm og Anders M. Helseth Forord På oppdrag for Nye Veier
DetaljerProduksjon og etterspørsel
Produksjon og etterspørsel Forelesning 2, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 29.8.2014 Oversikt 1. Tilbud 2. Etterspørsel 3. Den nøytrale realrenten Produksjon Hva kreves for å produsere en vare eller tjenester?
DetaljerRicardos modell (1817)
Ricardos modell (1817) Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Ricardo med èn faktor: Modellskisse To land: Hjemland og Utland Kun to varer produseres og konsumeres:
DetaljerArbeidsmarked og lønnsdannelse
Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelse så viktig? Lønnsdannelsen bestemmer Samlet arbeidsinnsats Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Hvorfor har vi lønnsforskjeller?
DetaljerHva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet?
Effektivitet og fordeling Når et land fjerner handelshindre er det noe som tjener og noen som taper på endringene i markedene. Hvordan kan vi vite om det er en samlet gevinst slik at vinnerne i prinsippet
DetaljerVurdering av samfunnsøkonomiske virkninger i KVU for kryssing av Oslofjorden. 12.11.2014 VIRKE - Samferdselskonferansen 2014
KORT OM HOVEDKONKLUSJONER Investeringskostnader Trafikantnytte Drift og vedlikehold Regionale virkninger Økte utslipp klimagasser Naturinngrep Nærmiljø Over fjorden 05.05.2014 To hovedspørsmål 1. 2. Utrede
DetaljerPensjon og arbeidsinsentiver
Pensjon og arbeidsinsentiver Seminar, Perspektivmeldingen Espen R. Moen Handelshøyskolen BI 31/3 2016 Disposisjon 1. Innledning. 2. Kort om observerte effekter av pensjonsreformen. 3. Litt om mulige dynamiske
DetaljerKAN VÅLER BLI EN VINNER I KONKURRANSEN OM BO - OG NÆRINGSATTRAKTIVITET
KAN VÅLER BLI EN VINNER I KONKURRANSEN OM BO - OG NÆRINGSATTRAKTIVITET Presentasjon Våler 11. mai Av Kristina Wifstad, seniorkonsulent i Menon Economics Hva driver veksten? Vekstregnskapet (growth accounting)
DetaljerNetto Ringvirkninger av ytre InterCity - Østfoldbanen. Utarbeidet på oppdrag fra Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket og Avinor
Netto Ringvirkninger av ytre InterCity - Østfoldbanen Utarbeidet på oppdrag fra Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket og Avinor Om Oslo Economics og Oeconomica Oslo Economics er et samfunnsøkonomisk
DetaljerInternasjonal økonomi
Internasjonal økonomi ECON1410 Fernanda.w.eggen@gmail.com 05.04.2018 1 Forelesning 10 Oversikt Forrige uke så vi på hvordan velferd påvirkes av internasjonal handel med ulike økonomiske teorier om komparative
DetaljerKapittel 3. Produksjon og tilbud. Forelesning ECON august 2017
Kapittel 3 Produksjon og tilbud Forelesning ECON 1310 24. august 2017 1 Produksjon & tilbud; Etterspørsel, investering & konsum (kapittel 4) Det som skjer i makro avhenger av hvordan den enkelte aktør
DetaljerNetto ringvirkninger som følge av store infrastrukturprosjekter
Netto ringvirkninger som følge av store infrastrukturprosjekter Det eneste sikre med tall fra beregningsmodeller er at de er feil - Ukjent ressursperson i Statens Vegvesen SINDRE RETTEDAL EKELI SIMEN LIRIO
Detaljer1. Næringsliv og sysselsetting
1. Næringsliv og sysselsetting Fergefri Hadselfjordforbindelse og flytting av fergesambandet vil redusere reisetiden mellom Lofoten og Vesterålen og kan føre til økt kunnskapsutveksling, stordriftsfordeler
DetaljerNyttekostnadsanalyse av høyhastighetstog
Nyttekostnadsanalyse av høyhastighetstog Presentasjon på Samferdselsdepartementets seminar om høyhastighetstog 27. november, 2008 Karin Ibenholt Agenda Nyttekostnadsanalyser i Norge og Tyskland Våre beregninger
DetaljerNytte Kostnads Analyse. Teoretisk grunnlag. Nytte kostnadsanalyse (NKA), definisjon: J. S. Kapittel 11
I perioden etter at Gardermobanen sto ferdig var det en del diskusjoner vedrørende om prosjektet var verdt pengene eller ikke. Bør det legges sjøkabler, luftlinje, eller ingen av delene i Hardanger? Nytte
DetaljerHØYRES JERNBANE. Ingjerd Schou (H) Transport- og kommunikasjonskomiteen
HØYRES JERNBANE Ingjerd Schou (H) Transport- og kommunikasjonskomiteen Ålesund, 2. mai 2012 SITUASJONEN HANDLINGSREGELEN Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk
DetaljerHvor viktig er egenkapitalens opphav?
Hvor viktig er egenkapitalens opphav? Agenda Mulighetene i nord Hva trenger vi mest Kapital kreativitet (gründer) Egenkapital, hva søker den? Egenkapital fra Utland Norge Nord-Norge Likhet og ulikhet Nord-Norge
DetaljerSamferdselsprosjekter: Hvor gode er dagens metoder for lønnsomhetsvurdering? Odd I Larsen
Samferdselsprosjekter: Hvor gode er dagens metoder for lønnsomhetsvurdering? Odd I Larsen Investeringskalkyler Bedriftsøkonomisk: Et prosjekt er lønnsomt hvis de framtidige nettoinntekter som skapes av
DetaljerEffektivitet og fordeling
Effektivitet og fordeling Når et land fjerner handelshindre er det noe som tjener og noen som taper på endringene i markedene. Hvordan kan vi vite om det er en samlet gevinst slik at vinnerne i prinsippet
DetaljerInnledning. Offentlig sektor i Norge. teori. sektors produksjon av varer og tjenester.
I dag: Innledning uke 35 Innledning Offentlig sektor i Norge Noen byggesteiner fraenkel mikroøkonomisk teori Hva er offentlig økonomi? I mange økonomikurs lærer vi om privat sektors produksjon av varer
DetaljerNotat 2010-020. Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder
Notat 2010-020 Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder Econ-notat nr. 2010-020, Prosjekt nr. 5ZH20141.10.12 EBO /mja, HHA 7. januar 2010 Offentlig Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder
DetaljerFerjefri E39. Delprosjekt Samfunn. 13. september 2012 Molde. Sindre Blindheim
Ferjefri E39 Delprosjekt Samfunn 13. september 2012 Molde Sindre Blindheim E39 - Flere hovedfunksjoner Lokalveg Regional veg Nasjonal hovedveg E39 VIL vi gjøre den ferjefri? E39 ÅDT (årsdøgntrafikk) Investeringer
Detaljersektors produksjon av varer og tjenester. Produksjon av offentlige goder Konsum av offentlige goder Fordeling Politiske beslutningsprosesser
Innledning uke 34 Hva er offentlig økonomi? I mange økonomikurs lærer vi om privat sektors produksjon av varer og tjenester. Dettekurset handler om offentlig sektor. Produksjon av offentlige goder Konsum
DetaljerNETTO RINGVIRKNINGER AV UTBYGGING E134 LIERDIAGONALEN
MARS 2016 TRANSPORTETATENE NETTO RINGVIRKNINGER AV UTBYGGING E134 LIERDIAGONALEN RAPPORT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no MARS 2016 TRANSPORTETATENE
DetaljerAnvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk:
Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk: Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Økonomisk vekst og handelspolitikk Velferd og bytteforhold
DetaljerVerdien av gode veier
Verdien av gode veier Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI Samferdselskonferansen 2014 Kristiansund, 26.03.2014 Hvordan drive næringsliv i et land med verdens høyeste kostnadsnivå? Best og dyrest
DetaljerMarkedssvikt - svikt i teori eller marked. Grunnlaget for næringspolitikk (i Norge)
Markedssvikt - svikt i teori eller marked Grunnlaget for næringspolitikk (i Norge) Erling Holmøy, Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå Innledning Teori: Stiliserte men stringente resonnementer.
DetaljerTo bedrifter, A og B, forurenser. Tabellen nedenfor viser utslippene. ( tusen kroner, per tonn) A B 120 2
Oppgave 1 To bedrifter, A og B, forurenser. Tabellen nedenfor viser utslippene. Tonn forurensing Marginale rensekostnader ( tusen kroner, per tonn) A 230 5 B 120 2 a) Myndighetene pålegger hver bedrift
DetaljerOm effekter av arbeidsinnvandring i (det norske) arbeidsmarkedet
Tema Om effekter av arbeidsinnvandring i (det norske) arbeidsmarkedet Marianne Røed Arbeidslivsforskning forskerseminar 7.6.2007 Tema - presiseringer Arbeidsinnvandring? Hovedmotivet for migrasjonen er
DetaljerLøsningsveiledning, Seminar 10 Econ 3610/4610, Høst 2014
Løsningsveiledning, Seminar 10 Econ 3610/4610, Høst 014 Oppgave 1 (oppg. 3 eksamen H11 med noen små endringer) Vi betrakter en aktør på to tidspunkter, 1 og. Denne aktøren representerer mange aktører i
DetaljerNetto ringvirkninger av Ringeriksbanen og E16 Sandvika-Hønefoss. Utarbeidet på oppdrag fra Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket og Avinor
Netto ringvirkninger av Ringeriksbanen og E16 Sandvika-Hønefoss Utarbeidet på oppdrag fra Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket og Avinor Om Oslo Economics og Oeconomica Oslo Economics er et samfunnsøkonomisk
DetaljerTilbudet skal sendes på e-post til kontaktpersonen. Eventuelle spørsmål skal også rettes til kontaktpersonen på e-post.
Konkurransegrunnlag Utarbeidelse av innovasjonsprosess for bærekraftig byutvikling 1. Om oppdragsgiveren Design og Arkitektur Norge (DOGA) ble stiftet 1. mai 2014, etter sammenslutning mellom Norsk Form
DetaljerEr det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.
Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.2006 Utgangspunkt hvorfor samfunnsøkonomiske vurderinger av forebygging?
DetaljerHelgeland lufthavn marked og samfunnsøkonomi
TØI-rapport 1014/2009 Forfatter(e): Harald Thune-Larsen og Jon Inge Lian Oslo 2009, 41 sider Sammendrag: Helgeland lufthavn marked og samfunnsøkonomi En felles lufthavn til avløsning for de tre eksisterende
DetaljerIntroduksjon: Litteraturreferanser
Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk 1. Forelesning ECON1310 22.01.10 Introduksjon Kjernepensum: Introduksjon: Litteraturreferanser Forelesningsnotat 1 (H) Kapittel 1 (B) Øvrig pensum Statistisk Sentralbyrås
DetaljerRAPPORT BEREGNING AV PRODUKTIVITETSEFFEKTER
RAPPORT BEREGNING AV PRODUKTIVITETSEFFEKTER MENON-PUBLIKASJON NR. 48/2016 Av Heidi Ulstein, Peter Aalen, Caroline W. Gierløff, Jens Fredrik B. Skogstrøm og Anders M. Helseth Forord På oppdrag for Nye Veier
DetaljerHvordan forbli en konkurransedyktig region?
Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Ragnar Tveterås Norrøna konferansen, Vitenfabrikken, 20.05.2014 Sentrale spørsmål Hva er konkurranseevne? Hvilke faktorer påvirker konkurranseevnen? Hvem påvirker
DetaljerPRODUKTIVITETSVIRKNINGER OG SAMFUNNSNYTTE AV HORDFAST
PRODUKTIVITETSVIRKNINGER OG SAMFUNNSNYTTE AV HORDFAST Fergefri E39 mellom Stord og Os Sammendrag av Menon-rapport 11/2019 Peter Aalen, Alexander Aamo, Heidi Ulstein og Annegrete Bruvoll INTRODUKSJON E39
DetaljerFørste sentrale velferdsteorem
..28 ECON36 Forelesning 7 Markedssvikt: Markedsmakt Stordriftsfordeler Første sentrale velferdsteorem En perfekt frikonkurranselikevekt er alltid Paretoeffektiv. Hva er en perfekt frikonkurranselikevekt?
DetaljerEtterspørsel, investering og konsum. 3. forelesning ECON 1310 Del 2 24. august 2015
Etterspørsel, investering og konsum 3. forelesning ECON 1310 Del 2 24. august 2015 1 BNP fra etterspørselssiden Realligningen for en lukket økonomi er gitt ved BNP = privat konsum + private investeringer
DetaljerMønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012
Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen
Detaljer