Samferdselsinvesteringer og produktivitet Tenkningen bak metodikk og estimater fra SNF om størrelsen på netto ringvirkninger Per Heum

Transkript

1 Samferdselsinvesteringer og produktivitet Tenkningen bak metodikk og estimater fra SNF om størrelsen på netto ringvirkninger Per Heum Vegvesenets seminar «Hvordan skal vi regne mernytte i samferdselsprosjekter» Gardermoen 7. mars 2016

2 Opplegg Bakgrunn og rammer for prosjektet om Tørrskodd Vestland Metodikken som ble anvendt Tilnærming Datagrunnlag Tallfestede resultater fra studien Tørrskodd Vestland og samfunnsøkonomisk nytte/kost-analyse

3 Bakgrunn og rammer for Tørrskodd Vestland Prosjektet bygger på diskusjoner om samfunnsøkonomisk lønnsomhet av store samferdselsprosjekter med Statens Vegvesen Fremstår så å si aldri som lønnsomme i etablert metodikk for nytte/kost-analyser (NKA) Problemet er ikke lite lønnsomme prosjekter, men at metodikken ikke fanger inn det som kan være virkelig store gevinster Velegnet til å analysere effekter av «å rette ut en sving», men overser effekter av at konteksten for økonomisk virksomhet kan endres Lite prosjekt, og det første i sitt slag i Norge, om effekter av fergefri E39 som det ikke tas hensyn til i den etablerte metodikken for NKA Hensikt: Avklar en fremgangsmåte for å måle slike virkninger og gi anslag med norske data som illustrerer hvilken betydning de kan ha Gjennomført for 5 år siden (januar-mai 2011) med økonomisk ramme på kroner Prosjektleder: Victor D. Norman Prosjektgruppe: Linda Orvedal, Eva Benedicte Norman og Per Heum

4 Metodikken i Tørrskodd Vestland

5 Begrensninger i etablert metodikk Etablert metodikk for NKA er innrettet mot å estimere gevinster av raskere (og tryggere) transport Dersom det er fullkommen konkurranse i alle markeder, vil metodikken fange inn alle samfunnsøkonomiske gevinster av et samferdselstiltak Dersom det er imperfeksjoner i markeder, og samferdselstiltak bidrar til å fjerne eller redusere disse, vil det imidlertid kunne oppnås samfunnsøkonomiske gevinster i form av økt produktivitet (verdiskapning), som det ikke tas hensyn til Parallell til teorier og modeller for internasjonal handel som også endrer konteksten for økonomisk virksomhet i et geografisk område Økonomiske virkninger for et land av å redusere handelshindre fanges ikke inn ved å estimere effekter på import og eksport Virkninger på økonomisk utvikling i en region fanges ikke inn ved å estimere verdien av raskere transport for dem som bruker veien

6 Samferdselsinvesteringer og markedsimperfeksjoner Samferdselsprosjekter i Norge Kan ikke forventes å ha noen betydning for imperfeksjoner i kapitalmarkeder Kan svekke grunnlaget for «lokale» monopoler i noen spesifikke sektorer. Økt lokal konkurranse er av betydning for konsumenter i de aktuelle områdene, men har i praksis neppe store velferdsvirkninger i nasjonal forstand Har potensiell stor betydning for markeder hvor muligheter for fysisk samhandling er viktig, som arbeidsmarkedets størrelse og funksjonsevne, som kan Utløse stordriftsfordeler og spesialiseringsgevinster Forsterke mulighetene for nære fysiske relasjoner, informasjonsutveksling og spredning (læring og innovasjon)

7 Tilnærming for å analysere betydningen av reduserte markedsimperfeksjoner Lite formålstjenlig å forsøke å beskrive forventet utvikling i næringsliv og verdiskapning flere tiår frem i tid Bygger i stedet på Venables (2007) artikkel om nytte/kostanalyse når vi har å gjøre med agglomerasjon I den grad samferdselsinvesteringer påvirker størrelsen på integrerte arbeidsmarkeder, og produktivitet (verdiskapning) øker med arbeidsmarkedets størrelse, er det agglomerasjonsvirkninger (produktivitetsgevinster) som det er forsvarlig å trekke inn i NKA Muligheter for pendling avgrenser den geografiske utbredelsen av et integrert arbeidsmarked

8 Gevinster av samferdselstiltak uten agglomerasjon Produktivitet Transportkost nad t 0 Transportkost nad t 1 B Merlønn ved pendling A x 0 x 1 Størrelse på arbeidsmarkedet 8

9 Gevinster av samferdselstiltak med agglomerasjon Produktivitet Transportkostnad t 0 Transportkostnad t 1 C D Merlønn i større arbeidsmarked B A x 0 x 1 x 2 Størrelse på arbeidsmarkedet 9

10 Kilder til produktivitetsforskjeller mellom regioner av ulik størrelse Netto ringvirkninger i form av agglomerasjon, dvs. at produktivitet øker med befolkningstetthet, er godt forankret i litteraturen Tre prinsipielt ulike mekanismer fremheves som kilde til at produktivitet øker med befolkningstetthet: 1. Mer produktive markedskoblinger klyngeteorier og teorier om agglomerasjon. Kritisk minimumsstørrelse og deretter avtakende vekst med økende størrelse 2. Mer effektiv sortering/seleksjon gir bedre matching mellom kvalifikasjoner og jobbkrav. Spesialiseringsgevinster og økt attraktivitet for arbeidssøkere og investorer 3. Mer fremmende for entreprenørskap og innovasjon tetthet skaper noe Marshall omtaler som «in the air: if one man starts a new idea, it is taken up by others and combined with suggestions of their own; and thus it becomes the source of further new ideas».

11 Samferdselsprosjekter og kilder til produktivitet Når samferdselsprosjekter bidrar til økt størrelse på integrerte arbeidsmarkedsregioner, kan det bli 1. Mer produktive markedskoblinger 2. Mer effektiv sortering/seleksjon Samferdselsprosjekter kan påvirke størrelsen på uformelle nettverk, som vi mener må være grunnlaget for det Marshall omtaler som «in the air»-fenomenet. Underbygg med Granovetter (1973) «The Strength of Weak Ties» Størrelsen på en persons tette nettverk påvirkes lite av om personen bor i en stor eller liten befolkningskonsentrasjon Størrelsen på løse nettverk, derimot, øker kraftig og eksponensielt, med befolkningsstørrelse (betydning for læring, entreprenørskap og innovasjon)

12 Tilnærming Befolkningstetthet antas reflektert i størrelsen på integrerte arbeidsmarkeder Tetthet forstås som effektiv tetthet, dvs. hvor mange som kan samhandle innenfor en akseptabel reisekostnad (tid, pris), og ikke bare antall mennesker på en gitt arealenhet Forventede agglomerasjonsvirkninger kan estimeres når vi vet Sammenhengen mellom arbeidsmarkedsstørrelse og produktivitet I hvilken grad samferdselstiltaket øker størrelsen på regionalt integrerte arbeidsmarkeder

13 Hvordan måle regionale forskjeller i produktivitet Produktivitetsforskjeller materialiserer seg i forskjeller i verdiskapning mellom regioner Verdiskapning går til å avlønne produksjonsfaktorene arbeid, kapital og naturressurser Regionale produktivitetsforskjeller materialiserer seg i de minst mobile produksjonsfaktorene Kapital er generelt en mobil ressurs, slik at det må forventes at avkastningen tenderer til å konvergere mellom regioner Eiendom er helt immobil, hvilket betyr at regionale produktivitetsforskjeller speiles i verdien på eiendom Problem med pålitelige data og å kople forskjellene til verdiskapning Regionale produktivitetsforskjeller vil også reflekteres i forskjeller i lønn for arbeid, og lønn utgjør størstedelen av verdiskapningen

14 Datagrunnlag Behov for opplysninger som gjør det mulig å definere regionalt integrerte arbeidsmarkeder og lønnsdata Ikke rom for sofistikerte empiriske analyser i prosjektet- grovempiri Lett tilgjengelige opplysninger Tar utgangspunkt i kommuner som geografisk enhet Antar at hver kommune er å regne som et integrert arbeidsmarked Avgrenser oss til kommuner i Sør-Norge Bruker gjennomsnittstall for lønn i hver kommune Har gjort en mindre korreksjon for andelen sysselsatte i oljeindustrien som driver opp gjennomsnittslønn, og ekskludert kraftkommuner Disse rådataene viser en ganske klar sammenheng mellom kommunestørrelse og gjennomsnittlig lønnsnivå i kommunen

15 Antall sysselsatte og gjennomsnittslønn i norske kommuner,

16 Identifisering av regional integrerte arbeidsmarkeder Starter med å gruppere kommuner som det er mindre enn 45 minutter reiseavstand mellom, og hvor det er noe pendling Inkluderer kommuner som blir en sammenhengende geografisk region som kjennetegnes av kriteriet for et integrert arbeidsmarked Lønnsnivået varierer ikke systematisk med kommunestørrelse internt i regionen Sentralt i litteraturen er monosentriske arbeidsmarkedsregioner, dvs. arbeidsmarkeder rundt ett definert sentrum Åpner også for at integrerte arbeidsmarkedsregioner kan utvikles ved at arbeidsmarkedet rundt flere mindre tettsteder bindes sammen

17 Tallfestede resultater fra studien

18 Monosentriske og kjedete arbeidsmarkedsregioner Vi identifiserte 11 regionalt integrerte arbeidsmarkeder i Sør- Norge 5 bestående av kommuner rundt ett større sentrum en større by: Oslo, Stavanger, Haugesund, Bergen, Trondheim 6 bestående av kommuner rundt mindre sentra som parvis overlapper hverandre kjedete arbeidsmarkedsregioner Disse 11 regionalt integrerte arbeidsmarkedene kjennetegnes ved At det ikke er systematisk variasjon i lønnsnivå mellom kommuner av ulike størrelse i regionen At lønnsnivået i tilgrensende kommuner som ikke inngår i det regionalt integrerte arbeidsmarkedet, øker med kommunestørrelse

19 Regionale arbeidsmarkeder i Trøndelag 19

20 Vestviken (fra Horten til Grenland) Kilde: Victors innlegg på Venables-seminaret (2013)

21 Estimering av produktivitetselastisitet Produktivitetselastisitet beregnes ved å estimere sammenhengen mellom gjennomsnittslønn og størrelsen på regionale arbeidsmarkeder målt ved sysselsetting i regionen Et veldig grovt mål, som blir et bruttotall fordi det ikke kontrolleres for andre forhold som også påvirker produktivitet (lønnsnivå) Næringsstruktur, kun sjablonmessig korreksjon (oljesysselsetting og kraftkommuner) Utdanningsnivå/kompetanse

22

23 Anslåtte produktivitetsgevinster Produktivitetselastisitet på rundt 0,1, dvs. når arbeidsmarkedet fordobles i størrelse, øker produktiviteten med 10% Antar at fergefri E39 kan knytte Stavangerregionen, Haugesundsregionen og Bergensregionen sammen i en stor regionalt integrert arbeidsmarkedsregion Ved full integrasjon gir dette regnestykket en årlig produktivitetsgevinst på 10 milliarder kroner Ikke gjort forsøk på å tidfeste når disse gevinstene vil gjøre seg gjeldende Illustrert med regneeksempler på at det realiseres fullt ut om 40 år Bompenger vil skyve slike effekter ut i tid Dokumenterer potensielt store gevinster som vil kunne ha betydning for vurdering av samfunnsøkonomisk lønnsomhet

24 Tørrskodd Vestland og samfunnsøkonomisk nytte/kost-analyse

25 Ikke anvendt til en samfunnsøkonomisk NKA av agglomerasjon Beskrevne gevinster er ingen dobbelttelling Gevinstene er illustrert med referanse til situasjonen i dag Situasjonen i dag er ikke et realistisk referansealternativ, dvs. sammenlikningsgrunnlaget for å vurdere effekter av tiltaket Særlig krevende for prosjekter som realiseres over flere tiår Ikke bare ett realistisk alternativ, men flere. Pågående urbanisering gir uansett en utvikling også uten fergefri E39 som bidrar til produktivitetsvekst i samfunnet Får et ekstra løft, men også annen geografisk fordeling av den økonomiske utviklingen? Utløsning av mekanismer som skaper «særegen» økonomisk vekst i et område gjør at andre ressurser også tiltrekkes Ikke forsøkt beskrevet Må være eksplisitt på ressursenes alternativverdi - poenget er mernytte nasjonalt, ikke brutto gevinster for regionen

26 Behov for å utvikle mer solid empiri Mer detaljerte studier må til for å rendyrke sammenhengen mellom produktivitet og arbeidsmarkedsstørrelse Individdata og ikke kommunegjennomsnitt Kontrollere for forskjeller i næringsstruktur og utdanningsnivå Bør gjøre mer empirisk testing av grunnlaget for å anta kjedete arbeidsmarkedsregioner, og når slike vil kunne skapes Prinsipielt bør tenkingen om kjedete arbeidsmarkedsregioner ta utgangspunkt i at en person produktivitet Avhenger av individuelle egenskaper og næringsstruktur i regionen Er positivt korrelert med BA-regionen vedkommende arbeider i Avhenger av hvor mye større den kjedete arbeidsregionen er multiplisert med en integrasjonsfaktor som varierer mellom 0 og 1 Har avklart grunnlaget for agglomerasjon og tilnærming for å måle det. Mye empirisk arbeid gjenstår før det kan gjøres solid NKA