APRIL 2013 ØSTFOLD FYLKESKOMMUNE MERNYTTE AV ØSTFOLDBANEN

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "APRIL 2013 ØSTFOLD FYLKESKOMMUNE MERNYTTE AV ØSTFOLDBANEN"

Transkript

1 APRIL 2013 ØSTFOLD FYLKESKOMMUNE MERNYTTE AV ØSTFOLDBANEN

2

3 ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Norway TLF WWW cowi.com APRIL 2013 ØSTFOLD FYLKESKOMMUNE MERNYTTE AV ØSTFOLDBANEN PROJEKTNR. A DOKUMENTNR. 1 VERSJON 1 UTGIVELSESDATO UTARBEIDET HASL KONTROLLERET CONO GODKJENDT BSME

4

5 MERNYTTE AV ØSTFOLDBANEN 5 INNHOLD Sammendrag 7 1 Innledning 8 2 Metode Nærmere om agglomerasjon Metode for å beregne agglomerasjonseffekter Modell tilpasset jernbane 13 3 Utbygging av Østfoldbanen Dagens situasjon Referansealternativet Konsept ØB 4B 17 4 Analyse Innledning Resultater Endringer i bo- og sysselsetting 20 5 Konklusjon 22

6

7 MERNYTTE AV ØSTFOLDBANEN 7 Sammendrag Det er en utbredt oppfatning at samferdselsprosjekter i Norge planlegges på en mangelfull måte. Vesentlige nytteeffekter er utelatt eller systematisk undervurdert i de samfunnsøkonomiske analysene. Årsaken kan være at det har manglet gode metoder til å anslå nytten av forbedret infrastruktur utover verdien av innspart reisetid for trafikantene. I denne rapporten har vi benyttet en såkalt agglomerasjonsmodell til å anslå mernytteeffeker av utbygging av Østfoldbanen med dobbeltspor til Halden. Her har vi forsøkt å anslå hvilken nyttevirkning et bedre jernbanetilbud i Østfold vil ha for samfunnet generelt. Agglomerasjonsmodellen er basert på at tre mekanismer- samsvar, deling og læring- bidrar til større og mer integrerte regioner som igjen fører til økt produktivitet og verdiskapning. Resultatene i rapporten viser at et bedre jernbanetilbud som følger av utbygging av InterCity-prosjektet for Østfoldbanen vil ha sterke verdiskapningseffekter for regionen. Totalt er mernyttet beregnet til 764 millioner kroner årlig, og 11 milliarder kroner over en 25 års periode. Disse gevinstene følger av en sterkere integrering mellom østfoldkommunene og med Oslo-området.

8 8 MERNYTTE AV ØSTFOLDBANEN 1 Innledning Utbygging av dobbeltspor til Halden gjør det mulig å forbedre togtilbudet på Østfoldbanen betraktelig. Det gjør det lettere å bo i Halden og jobbe i Moss eller bo i Fredrikstad og jobbe i Oslo. En konsekvens av dette er at det vil bli lettere for en arbeidsgiver å finne en arbeidstaker med riktig kompetanse, eller sett fra arbeidstakerens perspektiv det blir lettere å finne en arbeidsgiver som trenger akkurat deg. Et større og mer velfungerende arbeidsmarked gjør det derfor lettere å få avkastning av spesialkompetanse. I neste omgang fører det til at flere skaffer seg verdifull kompetanse. Det er en viktig forklaring på at empiriske data viser at bedre transporttilbud gir økt gjennomsnittlig produktivitet for arbeidstakerne. I denne rapporten presenterer COWI anslag for hvor store verdiskapningseffekter vi kan forvente som følge av InterCity-utbyggingen av Østfoldbanen. Østfoldbanen binder sammen byområdene i Østfold med hverandre og med Osloområdet. Dette er områder med raskt befolkningsvekst, bare i Østfold fylke er det de neste 20 årene forventet en vekst på innbyggere ifølge SSBs middelprognose. Den sterke befolkningsveksten innebærer store utfordringer knyttet til arealutvikling og transportavvikling, og bidrar til økt behov for investeringer i jernbanenettet i regionen. Østfoldbanen er også hovedforbindelsen med tog i retning Sverige, Danmark og kontinentet. Også på godssiden har banen et stort markedsgrunnlag. Verdien av utenlandsforbindelse og godstransport er ikke inkludert i våre beregninger. I de nasjonale prioriteringene av investeringsmidler til samferdselsprosjekter er forholdet mellom kostnad og nytte i et samfunnsøkonomisk perspektiv et viktig premiss. Men hva er verdien for samfunnet av utbygging av dobbeltspor fram til Halden med redusert reisetid og økt frekvens? Tradisjonelle nyttekostnadsanalyser inkluderer gevinster knyttet til innspart reisetid, miljøgevinster og redusert ulykkesrisiko. Men gevinsten knyttet til et mer velfungerende arbeidsmarked og andre indirekte gevinster for samfunnet, inkluderes ikke. Utelatelse av slike effekter fra beslutningsgrunnlaget kan føre til at feil investeringsprosjekter prioriteres eller at total prioritering av samferdselssektoren blir for lav (eller for høy). Prosjektdokumenter/Rapport Østfoldbanen.docx

9 MERNYTTE AV ØSTFOLDBANEN 9 I denne rapporten ønsker vi å benytte en såkalt agglomerasjonsmodell 1 for å anslå nyttevirkninger av bedre jernbanetilbud for samfunnet generelt, såkalte mernytteeffekter. Begrepet mernytte beskriver den nytten samfunnet, utover de som allerede reiser, opplever ved forbedret infrastruktur. Innfallsvinkelen for å beregne mernytteeffekter gjennom agglomerasjonsmodeller er mye benyttet i internasjonal litteratur. De fleste bidragene tar utgangspunkt i geografiske modeller for verdiskapning, og der det finnes flere mekanismer som bidrar til fortetting (agglomerasjon) av næringsliv gir økt produktivitet. Basert på dette har COWI utviklet et metodeverktøy som er brukt til å gjøre en rekke analyser av mernytteeffekter, blant annet i forbindelse med konseptvalgutredninger. Tilpasningen til norske forhold og data er dokumentert i Dehlin et al (2012). 2 Agglomerasjonsmodellen er basert på hypotesen om at reduserte reisetider skaper mindre avstandsulemper og dermed større økonomiske regioner. Det er tre hovedmekanismer som gjør at større og mer integrerte regioner kan gi økt produktivitet og verdiskapning: Bedre samsvar innebærer at et større arbeidsmarked vil representere bedre matching mellom hva arbeidstagere kan tilby av kompetanse og bedriftenes behov. Mer deling kan gi opphav til produktivitetsgevinster fordi bedriftene innenfor en godt integrert region får tilgang til et mer komplett sett av markeder for ferdige produkter, innsatsvarer og tjenester, og at konkurransen i markedene blir mer velfungerende. Læring og akkumulering av kunnskap kan være høyere i større og mer integrerte regioner. Både utvikling og spredning av nye ideer kan skje raskere desto bedre integrert en region er. I denne rapporten vil vi i kapittel 2 gjennomgå metoden for beregning av agglomerasjonseffekter og hvordan denne metoden er utviklet til å analysere effekter av investeringer i jernbaneinfrastruktur. I kapittel 3 gjennomgår vi det aktuelle prosjektet for denne analysen, bygging av dobbeltspor til Halden som en del av InterCity satsingen på jernbane. Videre vil vi i kapittel 4 gjennomgå analysen for beregnede mernytteeffekter knyttet til Østfoldbanen. Til slutt oppsummeres våre funn i kapittel 5. 1 Agglomerasjon betyr en sammenføyning av elementer til en masse (Bokmålsordboka) 2 Dehlin, F., A. Halseth og H. Samstad (2012): Samferdselsinvesteringer og verdiskapning. Samfunnsøkonomen

10 10 MERNYTTE AV ØSTFOLDBANEN 2 Metode I dette kapitlet beskriver vi først gjennom hvilke mekanismer agglomerasjonseffekter kan fungere. Vi gjennomgår deretter kort den generelle beregningsmodellen som COWI har utarbeidet for mernytte av invester0,inger i infrastruktur. Modellen har blitt gradvis utviklet og tilpasset problemstillingene knyttet til ulike prosjekter. Kapitlet avsluttes ved at vi beskriver videreutviklingen av COWIs modell for å vurdere om investeringer i jernbaneinfrastruktur gir spesielle mernytteeffekter. I de senere årene har det blitt utviklet nye metoder for å utbedre kvantitative analyser av verdiskapningseffekter som følger av investeringer i infrastruktur. Storbritannia er et av foregangslandene for denne typen analyser, der mernytteelementer tidvis er med i verdsettingen av store transportprosjekter. I noen av disse analysene har man benyttet teorier om hvordan agglomerasjon på den ene siden påvirker verdiskapning og på den andre siden påvirker den geografiske lokalisering av næringsvirksomhet. 2.1 Nærmere om agglomerasjon COWIs modell er inspirert av utviklingen som har skjedd i Storbritannia. Analyser bygger på en teori om at høy grad av interaksjon mellom områder kan føre til relativt høyere produktivitet gjennom såkalte agglomerasjonseffekter. Det underliggende fenomenet man forsøker å forklare er forskjellen i produktivitet mellom områder, og at disse forskjellene skyldes ulik grad av tetthet til den økonomiske aktiviteten i de aktuelle områdene. Graden av agglomerasjon forteller noe om hvor mye økonomisk aktivitet som finnes i et område og hvordan denne blir påvirket av økonomisk aktivitet i andre nærliggende områder. Den økonomiske påvirkningen mellom ulike områder blir heretter omtalt som agglomerasjonsimpuls. Investeringer i infrastruktur vil lette interaksjonen mellom økonomiske aktører i forskjellige geografiske områder, og vil derfor kunne påvirke agglomerasjon i et område. Bedre infrastruktur forsterker med andre ord agglomerasjonsimpulsene mellom økonomiske aktører i ulike regioner. Prosjektdokumenter/Rapport Østfoldbanen.docx

11 MERNYTTE AV ØSTFOLDBANEN 11 I litteraturen 3 som omhandler agglomerasjon er det tre hovedmekanismer bak økt produktivitet; deling, læring og samsvar. Deling kan føre til økt produktivitet gjennom ulike mekanismer. I et samlet marked vil deling av varer og tjenester gi økt produktivitet. I områder med høy agglomerasjon er det grunn til å forvente en bedret tilgang til både et variert sett med varer og tjenester samtidig som markedene blir mer velfungerende. Dessuten vil økonomiske aktører ha fordel av å lokalisere seg sammen for å benytte seg av et offentlig gode. Dette bidrar til en fortetting av økonomiske aktører, og denne samlokaliseringen gir økt produktivitet. En tredje effekt er produktivitetsgevinster som skyldes at bedrifter deler arbeidsmarkedet. Man vil da kunne hente ut gevinster av mer spesialisert kompetanse, samt at risikoen deles ved varierende etterspørsel. Læring og akkumulering av kunnskap i områder med høy tetthet av økonomisk aktivitet kan skyldes ulike årsaker. Dersom et område har en allsidig næringsstruktur vil det være attraktivt for bedrifter i en etableringsfase. Mange nyetableringer vil føre til en relativt sterk innovasjonstakt og produktivitetsvekst. En annen grunn for sterkere læring i områder med høy agglomerasjon er at nærhet til andre individer med gode ferdigheter og kunnskaper bidrar til å øke egne incentiver for å opparbeide seg bedre kunnskap. Ved høy agglomerasjon vil det også være høyere utvekslingstakt av ideer. Kunnskapsakkumuleringen gir en produktivitetseksternalitet gjennom økt humankapital. Bedre samsvar innebærer at et større arbeidsmarked gir bedre match mellom arbeidstakernes tilbud av kompetanse og bedriftenes etterspørsel og behov. Produktivitetsgevinster kan dermed oppstå fordi færre arbeidstakere har jobber som de er overkvalifisert for, samtidig som bedrifter bruker mindre ressurser på å lære opp ukvalifisert arbeidskraft. Et større arbeidsmarked gir også sterkere konkurranse om arbeidsplasser, noe som kan redusere bedriftenes lønnskostnader. Disse mekanismene forklarer hvorfor områder med høy grad av agglomerasjon ofte har høyere produktivitet enn områder med lavere agglomerasjon. Mekanismene gir også rimelige forklaringer på effektene av økt agglomerasjon. For å tallfeste agglomerasjonseffekter hadde det vært ønskelig med indikatorer som gjorde det mulig å identifisere forskjeller i graden av deling, læring og samsvar mellom de ulike områdene. En enklere tilnærming er å benytte indikatorer som måler økonomisk tetthet direkte. Man vil da kunne vise et områdes grad av agglomerasjon i forhold til andre områder og om forskjellene i agglomerasjon varierer i takt med forskjeller i produktivitet. Det er den siste tilnærmingen som COWI har benyttet seg av i analyser av ulike investeringer i samferdselsprosjekter. 2.2 Metode for å beregne agglomerasjonseffekter Det teoretiske utgangspunktet i COWIs modell for å beregne produktivitetsvirkninger er agglomerasjonsindekser og markedspotensialfunksjoner. 3 Se Duranton, G. og D. Puga (2004) for en oversikt

12 12 MERNYTTE AV ØSTFOLDBANEN Agglomerasjonsindekser 4 benyttes til å måle tettheten til den økonomiske aktiviteten i et område som en funksjon av avstand til og omfanget av økonomisk aktivitet i andre områder. Den økonomiske aktiviteten kan måles på ulike måter, for eksempel ved tall for sysselsetting. En viktig egenskap til agglomerasjonsindekser er at man inkluderer en funksjon som beskriver hvordan agglomerasjonsimpulsene mellom ulike områder avtar med avstand. Markedspotensialfunksjoner postulerer en sammenheng mellom etterspørselen etter goder produsert i et geografisk område og summen av kjøpekraft i andre geografiske områder vektet med transportkostnader mellom områdene. Slike potensialfunksjoner er benyttet i teoretiske arbeider innen økonomisk geografi og handelsteori. Argumentet bak markedspotensialfunksjonene er at løsningen reflekterer etterspørselen etter varer produsert i et geografisk område, samt at etterspørselen blir gitt av den geografiske inntektsfordelingen og avstandskostnader. Ved å kombinere en markedspotensialfunksjon med en agglomerasjonsindeks får vi en sammenheng mellom produktivitet målt ved lønn og graden av agglomerasjon som lar seg estimere, som vist i ligning (1) under. (1) ( ) ( ) Produktivitet, målt ved lønninger, er en funksjon av en tetthetsindeks. I denne tetthetsindeksen er sysselsettingstetthet benyttet som en tilstandsvariabel. I datamaterialet er det to alternativer for, man kan enten bruke antall bosatte innenfor arbeidsstyrken eller hele befolkningen. I den generelle modellen benyttes antall bosatte, da dette gir best føyning. Avstand mellom kommuner målt i reisetid er benyttet som «vekt». Sistnevnte kalles en avstandsforvitringsfunksjon. Denne benyttes til å vekte tilstandsvariablene slik at område, som er nær område gir en sterkere agglomerasjonsimpuls enn områder som er ligger lengre unna. Dette baserer seg på antakelsen om at interaksjon mellom bedrifter eller mennesker avtar når avstanden mellom dem øker. er et restledd. Parameterne,, og estimeres basert på følgende data Gjennomsnittlig bruttoinntekt, 2010 Sysselsatte etter arbeidssted, 2010 Antall boliger, Vi har benyttet en agglomerasjonsindeks med følgende form: ( ), hvor er agglomerasjonsindeksen, er reisetid i minutter mellom område og område S j er sysselsetting i område og j er antall boliger område. Prosjektdokumenter/Rapport Østfoldbanen.docx

13 MERNYTTE AV ØSTFOLDBANEN 13 Reisetider fra NTM Kommunedataene er hentet fra Statistisk Sentralbyrå, mens reisetidene er hentet fra Nasjonal Transportmodell. Vår tilnærming er å estimere indeksen med tverrsnittdata for et gitt tidspunkt, t=2010. Fra (1) kan man se at avstandsforvitringsunksjonene er eksponentiell, noe som gjør at agglomerasjonsindeksen er ikke-lineær, og vi har derfor benyttet NLS (non-linear least squares) for å beregne parameterverdiene. Ved gjennomføring av regresjonen viser det seg at parameterverdiene som følger av en NLS-regresjon avhenger av hvilke kommuner som er i datasettet, dette illustrereres i tabellen under Hele landet 0,023 (0,010**) 22,260 (11,451*) 3,394 (1,222***) Sør/Østlandet 0,050 (0,012***) 19,594 (5,280***) 2,15 (0,390***) Tabell 1: Punktestimater og standardavvik fra NLS-regresjon. *signifikant på10 prosentsnivå, **5prosentsnivå, ***1 prosentsnivå. Tabellen viser at parameteranslagene varierer en del om man ser på hele landet eller bare Sør/Østlandet. I vurdering av Østfoldbanen er det siste alternativet det mest relevante utgangspunktet. Konstantleddet kan tolkes som en slags minstelønn, der arbeidstakerne i Norge oppnår et minimum av lønn uavhengig av hvor de jobber og graden av agglomerasjon i kommunene der de arbeider. Parameteren er produktivitetselastisiteten med hensyn på grad av agglomerasjon. Dette betyr at dersom agglomerasjonsindeksen øker med 1 prosent vil produktiviteten øke med 0,023 prosent (hele landet). Parameteren kan tolkes som effekten av arealbrukstrukturen på produktivitet i det aktuelle området. Dersom området har et høyt antall sysselsatte ( ) og et lavt antall bosatte ( ) vil modellen predikere høy produktivitet. Den mest interessante parameteren i modellen er, da denne avgjør hvor raskt agglomerasjonsimpulsen forvitrer med økt avstand. Avstanden er målt ved reisetid. 2.3 Modell tilpasset jernbane For å finne agglomerasjonseffekter av investeringer i jernbane, har COWI gjort en utvikling ved å modellere et jernbanenett innenfor rammen av en mernyttemodell. Vi har valgt å gjøre en korreksjon i reisetid mellom område og, som gir uttrykket: (2) ( )

14 14 MERNYTTE AV ØSTFOLDBANEN Uttrykket inneholder som er frekvens av jernbanetransport mellom to kommuner. Denne henger sammen med, avstandsulempen. Uttrykket i (2) avhenger av frekvensen og. Det kan vises at et høyfrekvent jernbanetilbud er ekvivalent med en generell reduksjon i reisetid. Dette medfører at uttrykket i (2) kan multipliseres med reisetid og vi får en mernyttemodell for jernbane (3) ( ) ( ) ( ( ) ) Parameterne estimeres på bakgrunn av samme data som den generelle modellen (befolkning og inntekt hentet fra Statistisk Sentralbyrå), i tillegg hentes frekvens fra COWIs modell for etterspørsel etter jernbanetjenester på Østlandet 5. Dette gir følgende parameterverdier: Sør/Østlandet 0,045 (0,011***) 2,316 (0,48***) 0,56 (0,39*) 20,60 (6,00***) Tabell 2: Punktestimater og standardavvik for NL-regresjon i mernyttemodell tilpasset jernbane. R2 0,33.***Signifikant på 1 prosentsnivå, **signifikant på 5 prosentsnvå, * signifikant på 10 prosentsnivå.. Modellen gir god føyning. Tolkningene av parameterne er det samme som i den generelle modellen. En sammenligning av parameterverdiene med modellen uten spesifisering for jernbane, viser det seg at produktivitetselastisiteten med hensyn på grad av agglomerasjon ( ) er tilnærmet uendret og fremdeles like signifikant. Reduksjonen i er tydelig, det vi si at man nå har en lavere effekt av arealbruksstruktur. Men denne endringen trenger nødvendigvis ikke være dramatisk, da effekten av endringer i antall bosatte i forhold til antall sysselsatte nå gjør seg gjeldene gjennom. Det mest interessante er, koeffisienten for jernbanefrekvens. I estimeringen av den nye modellen er det tydelig at størrelsen på denne parameteren er mindre signifikant. Dette indikerer at modellen ikke er så robust som man ønsker. Vi forsøkte derfor noen alternative spesifikasjoner, og det viste seg at et lavere anslag på er mer robust. Det viser seg altså resultatene for regresjonene er sensitive for ulike spesifikasjoner av modellen og sensitive for hvilke datasett som brukes. Av hensyn til helheten i modellen, har vi allikevel valgt å beholde den oppgitte spesifikasjonen. 5 Brukt i prosjektet Strategisk markedsanalyse for jernbanetilbudet på Østlandet. Mehammer, B.S., A. Halseth & H. Samstad. COWI; Prosjektdokumenter/Rapport Østfoldbanen.docx

15 MERNYTTE AV ØSTFOLDBANEN 15

16 16 MERNYTTE AV ØSTFOLDBANEN 3 Utbygging av Østfoldbanen I dette kapitlet beskriver vi referansealternativet og det aktuelle utbyggingsalternativet vi har sett på ved beregningen av produktivitetsvirkninger med utbygging av InterCity for Østfoldbanen. Vi har støttet oss på den gjennomførte konseptvalgutredningen som foreligger for IC-strekningen Oslo- Halden utgitt av Jernbaneverket i Dagens situasjon Dagens situasjon for Østfoldbanen preges av at området har en rask befolkningsvekst og tilhørende utfordringer innen arealutvikling og transportavvikling. Innpendlingen mot Osloområdet er stor, samtidig som fylkesintern arbeidspendling langs Østfoldbanen øker. Sentralt i den regionale utviklingen står sysselsettingsvekst med god tilgjengelighet til Oslo og Akershus. I dag er Østfoldbanen blant landets mest trafikkerte banestrekninger, samtidig som vekstpotensialet er stort med tanke på utbedringer i kapasitet og tilbud. Østfoldbanen har en rekke utfordringer knyttet til lav punktlighet for pendlertrafikken, lav gjennomsnittsfart og kapasitetsproblemer. Det er altså en rekke karakteristikker ved dagens situasjon som gjør at det er liten tvil om at behovsgrunnlaget for en utbygging er til stede. I utredningen fremmes en rekke konsepter for utbedringer på Østfoldbanen, men vi vil fokusere på referansealternativet og konseptet som anbefales i KVUen. 3.2 Referansealternativet Referansealternativet er en videreføring av dagens jernbanepolitikk. Denne inneholder tiltak som allerede er startet opp ( ) i henhold til NTP De største prosjektene er Follobanen med dobbeltspor Oslo-Ski, og dobbeltspor Sandbukta- Moss- Såstad. Referansealternativet inneholder en dobling av lokaltogtilbudet på strekningen Oslo-Moss, mens antall IC-tog er som i dag. Prosjektdokumenter/Rapport Østfoldbanen.docx

17 MERNYTTE AV ØSTFOLDBANEN 17 Figur 1: Refernasealternativet. Gjengitt fra KVU Konsept ØB 4B I analysen til konseptvalgutredningen er det konsept ØB 4B som oppnår høyest måloppnåelse basert på de forhåndsdefinerte kravene. Dette konseptet bygger på full utbygging av dobbeltspor til Halden, med hovedvekt på stasjoner sentralt i byene. I tillegg til stopp i alle byer vil det være tiltak for godstransport på østre linje. I dette konseptet vil det skje en utbygging av dobbeltspor fra Råde til Halden. Traseen følger i stor grad dagens korridor, men med utretting av kurve rundt Sarpsborg. Strekningen Sarpsborg- Halden bygges for høy hastighet (250 km/t). Det legges opp til fire IC-tog i timen der to snur i Fredrikstad. Reisetiden til Fredrikstad vil kortes ned fra 1:08 til 0:47 og reisetiden til Halden reduseres fra 1:45 til 1:08. Den økte avgangsfrekvensen er sentral i våre beregninger av produktivitetsvirkninger. Dersom det hadde vært lagt opp til fire IC-tog i timen helt fram til Halden, ville det gitt høyere verdiskapningseffekter i Sarpsborg og Halden.

18 18 MERNYTTE AV ØSTFOLDBANEN Figur 2: Alternativ ØB 4B. Gjengitt fra KVU Prosjektdokumenter/Rapport Østfoldbanen.docx

19 MERNYTTE AV ØSTFOLDBANEN 19 4 Analyse 4.1 Innledning I dette delkapitlet presenterer vi resultatene fra våre beregninger av verdiskapningseffektene ved utbygging av Østfoldbanen med dobbeltspor til Halden. Sentralt i analysen er de direkte virkningene av økt frekvens. For Østfoldbanen betyr dette en betydelig nedgang av reisetid fra Halden, Sarpsborg og Fredrikstad til Oslo. Dette betyr at arbeidsmarkedet blir langt bedre integrert internt i Østfoldregionen og sammen med Oslo. 4.2 Resultater Gjennom sammenligning av produktivitet i byer med varierende frekvens i togtilbudet, har vi kommet fram til et anslag på agglomerasjonseffektene av togtilbud, som en funksjon av frekvens. Denne metoden som er beskrevet i kapittel 2 har vi benyttet til å analysere agglomerasjonseffekter av utbygging av Østfoldbanen. Endringene i grad av agglomerasjon gjør oss i stand til å verdsette produktivitetsendringer som følger av utbygging av jernbanenettet. I tabellen under ser vi at produktivitetsgevinsten ved en utbygging av konsept ØB 4B vil beløpe seg til 764 millioner kroner per år. I nåverdi vil dette tilsvare litt i overkant av 11 milliarder kroner over en 25 års periode. Kommune Antall sysselsatte Prosentendring per sysselsatt Kroner per år alle sysselsatte 106 Fredrikstad ,84 % Sarpsborg ,56 % Halden ,11 % Oslo ,07 % Rygge ,19 % Råde ,50 % Moss ,58 % 19

20 20 MERNYTTE AV ØSTFOLDBANEN Per år 764 Nåverdi Tabell 3: Produktivitesvirkninger av Østfoldbanen. Tallene er avrundet til nærmeste hundretusen. Beløpene er i millioner 2010-kroner. Nåverdi i millioner kroner over en 25 års periode. Rentefoten er satt til 4,5 prosent. Tabellen rapporterer resultatene for de kommunene som vil oppleve de sterkeste produktivitetseffektene, men resultatet per år og nåverdiberegningen inneholder summen for alle kommuner. Resultatet viser at virkningen av utbedret infrastruktur er forskjellig i de ulike kommunene som i influensområdet til utbyggingen av dobbeltspor til Halden. Alle kommunene får en produktivitetsgevinst som følge av et langt bedre togtilbud. Virkningen er klart størst for Fredrikstad, både i sum og per sysselsatt. Det skyldes en kombinasjon av at bedre togtilbud medfører at Fredrikstad kommer innenfor agglomerasjonsnærhet til Oslo og sentral plassering i regionen. De andre kommunene som vil få bedre togtilbud vil også få en betydelig produktivitetsgevinst som følge av høyere agglomerasjonsimpuls. Dette stammer fra høyere grad av interaksjon i arbeids-, produkt- og boligmarkedene. Resultatet viser at det er betydelige gevinster som stammer fra fortetting av økonomisk aktivitet (agglomerasjon) i kommunene med sterkere integrering med Oslo og Akershus. Siden Oslo er et veldig stort arbeidsmarked vil produktivitetsgevinsten herfra være betydelig, selv om den prosentvise effekten er relativt liten per arbeidstaker. Det er også viktig å merke seg at Halden får den nest største prosentvise økningen i produktivitet, mens Sarpsborg er nest størst i sum. Det betyr at dersom man bare går inn for den «indre IC-løsningen» med dobbeltspor til Fredrikstad vil regionen gå glipp av betydelige verdiskapningsgevinster som oppstår når også Halden og Sarpsborg blir bedre integrert i Østfold og med aksen Moss-Oslo. Det må understrekes at det er noe usikkerhet knyttet til modellresultatene. Som nevnt i kapittel 2 er det beheftet noe usikkerhet ved estimering av parametere for frekvens. Resultatet fra regresjonene varierer med alternative spesifikasjoner av modellen, og det er gjerne en noe lavere koeffisient enn den som vi har brukt som er mer robust. Dette tyder på at våre resultater er noe overestimert ved at frekvensøkningen ikke har en like stor påvirkning på verdiskapningen som vi har lagt opp til. 4.3 Endringer i bo- og sysselsetting Vi har også gjort en analyse som fanger opp hvordan utbygging av jernbanelinjene vil gjøre de berørte områdene mer attraktive i forhold til boligbygging og næringsvirksomhet. Dette gjøres ved å analysere hvordan pendlerstrømmene påvirkes av forbedret jernbanetilbud. Endringer i netto pendling fører til endringer i sysselsettingstettheten, altså hvor mange yrkesaktive som bor i kommunen i forhold til hvor mange som er sysselsatt i kommunen. Prosjektdokumenter/Rapport Østfoldbanen.docx

21 MERNYTTE AV ØSTFOLDBANEN 21 Resultatene viser at den sterke frekvensøkningen som det legges opp til mellom Moss og Oslo (8 avganger i timen i rush) resulterer i svært tett agglomerasjon for østlandsområdet Lillestrøm-Asker-Moss. Våre beregninger viser at dette vil ha store verdiskapningseffekter slik at resultatet kan bli nesten 3 ganger så høyt. Det er viktig å presisere at disse gevinstene vil realiseres over lang tid siden arbeidsplasser og boligbygging er noe som vil skje gradvis etter at utbedringen i infrastrukturen er gjennomført.

22 22 MERNYTTE AV ØSTFOLDBANEN 5 Konklusjon Vi har gjort en relativt omfattende beregning av mernytteeffekter knyttet til etablering av Østfoldbanen. Gevinstene som er beregnet i denne rapporten supplerer de tradisjonelle nyttekostnadsberegningene som er gjort i konseptvalgutredningen for strekningen Oslo-Halden. De tradisjonelle beregningene omfatter de reisende på togforbindelsen, mens mernytteberegningene omfatter alle bosatte og sysselsatte i influensområdet, med vekt på betydningen for de sysselsattes produktivitet. Ved etablering av det nye dobbeltsporet vil det oppstå produktivitetsgevinster som følge av en sterkere intern integrering av kommunene langs banen, og som følge av sterkere integrering med det økonomiske lokomotivet som hovedstadsområdet utgjør. Økningen i frekvens og reduksjon i reisetid fører til at Østfoldbyene vokser sammen til en godt integrert region, noe som gir en mernytte på over 11 milliarder kroner (nåverdi). Prosjektdokumenter/Rapport Østfoldbanen.docx

KVU Voss Arna 5HJLRQDOH YLUNQLQJHU. Ɖƌŝů ϮϬϭϰ. s > '' ϱ

KVU Voss Arna 5HJLRQDOH YLUNQLQJHU. Ɖƌŝů ϮϬϭϰ. s > '' ϱ KVU Voss Arna 5HJLRQDOH YLUNQLQJHU s > '' ϱ Ɖƌŝů ϮϬϭϰ Framside: Foto: Innhald I dette vedlegget til KVU Voss-Arna har konsulentselskapet COWI vurdert potensialet for regionale verknader/meirnytte utover

Detaljer

SAMFUNNSØKONOMISKE VIRKNINGER AV SAMFERDSELSINVESTERINGER

SAMFUNNSØKONOMISKE VIRKNINGER AV SAMFERDSELSINVESTERINGER SAMFUNNSØKONOMISKE VIRKNINGER AV SAMFERDSELSINVESTERINGER ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no Sammendrag Del A: Mernytte av samferdselsprosjekter Del

Detaljer

Netto ringvirkninger. Utredningen Kongsberg-Hokksund Juni/2016 DELRAPPORT

Netto ringvirkninger. Utredningen Kongsberg-Hokksund Juni/2016 DELRAPPORT Netto ringvirkninger Utredningen Kongsberg-Hokksund Juni/2016 DELRAPPORT NETTO RINGVIRKNINGER SØRLANDSBANEN UTREDNING KONGSBERG HOKKSUND Rev. Revisjonen gjelder Dato 28.06.2016 Nettoringvirkninger Sørlandsbanen

Detaljer

MERNYTTE AV RINGERIKSBANEN INNHOLD. 1 Innledning. 2 Bakgrunn og problemstilling. 1 Innledning 1. 2 Bakgrunn og problemstilling 1

MERNYTTE AV RINGERIKSBANEN INNHOLD. 1 Innledning. 2 Bakgrunn og problemstilling. 1 Innledning 1. 2 Bakgrunn og problemstilling 1 FORUM NYE BERGENSBANEN MERNYTTE AV RINGERIKSBANEN ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Norway TLF +47 02694 WWW cowi.com INNHOLD 1 Innledning 1 2 Bakgrunn og problemstilling 1

Detaljer

NETTO RINGVIRKNINGER AV UTBYGGING E6 ÅSEN- STEINKJER

NETTO RINGVIRKNINGER AV UTBYGGING E6 ÅSEN- STEINKJER MARS 2016 TRANSPORTETATENE NETTO RINGVIRKNINGER AV UTBYGGING E6 ÅSEN- STEINKJER RAPPORT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no MARS 2016 TRANSPORTETATENE

Detaljer

Buskerud fylkeskommune

Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Saksframlegg Referanse 2012/920-3 Vår saksbehandler Runar Stustad, tlf 32808687 Saksgang: Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalget for samferdselssektoren 29.05.2012 Fylkesutvalget

Detaljer

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE Behandles i: Formannskapet KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1 Offentlig høring av konseptutvalgutredning for ICstrekningene

Detaljer

Høyhastighet, regiontog eller godstog

Høyhastighet, regiontog eller godstog Høyhastighet, regiontog eller godstog -Tre ønsker på en bane v/utviklingssjef Øyvind Rørslett Jernbaneverket Region Øst Situasjon/utfordringer tog har høy markedsandel inn mot Oslo, kapasiteten fullt utnyttet,

Detaljer

Anne Siri Haugen Prosjektleder KVU IC

Anne Siri Haugen Prosjektleder KVU IC Jernbaneforum 2012 «Modernisert jernbane på sporet til en vellykket bo- og næringsutvikling» Oslo Plaza 7. mars 2012 Utfordringer og løsninger innenfor persontransport; IC-strekningene -suksesskriterier-

Detaljer

Vestlandet tjener stort på ferjefri E39 Hva med InterCity mellom Bergen og Stavanger?

Vestlandet tjener stort på ferjefri E39 Hva med InterCity mellom Bergen og Stavanger? Illustrasjon: LMG Marin og Nordwest3D Vestlandet tjener stort på ferjefri E39 Hva med InterCity mellom Bergen og Stavanger? Jens Fredrik B. Skogstrøm InterCity mellom Bergen og Stavanger kan gi betydelige

Detaljer

SCENARIO SUNNHORDLAND

SCENARIO SUNNHORDLAND 2014 SAMARBEIDSRÅDET SUNNHORDLAND SCENARIO SUNNHORDLAND SAMFUNNSØKONOMISK ANALYSE AV PLASSERING AV BRO OVER LANGENUEN ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no

Detaljer

Planutfordringer for intercity-strekningene

Planutfordringer for intercity-strekningene Konferanse «Underveis» Tekna og RIF 08.11.11: Planutfordringer for intercity-strekningene Anne Siri Haugen Prosjektleder konseptvalgutredning for IC-strekningene 1 Tilnærming Bakteppe Planutfordring 1:

Detaljer

KVU Grenlandsbanen - vurdering av sammenkobling av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen

KVU Grenlandsbanen - vurdering av sammenkobling av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen Netto ringvirkninger Rapport mai 2016 KVU Grenlandsbanen - vurdering av sammenkobling av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen 22.05.16 Prosjekt nr. - navn: Rapportnavn: 224558 KVU Grenlandsbanen Strategi og

Detaljer

Ålgårdbanen. Mulighetsstudie 1.12.2015. Tormod Wergeland Haug

Ålgårdbanen. Mulighetsstudie 1.12.2015. Tormod Wergeland Haug Ålgårdbanen Mulighetsstudie 1.12.2015 Tormod Wergeland Haug Kort om prosjektets oppbygning Hovedformålet med arbeidet er å belyse hvilket passasjergrunnlag som er nødvendig for å gjenåpne Ålgårdbanen for

Detaljer

Var det alt? Samfunnsøkonomiske beregninger av jernbanetiltak under norske forhold

Var det alt? Samfunnsøkonomiske beregninger av jernbanetiltak under norske forhold Var det alt? Samfunnsøkonomiske beregninger av jernbanetiltak under norske forhold Innlegg ved Baneseminaret, Multiconsult 27. januar 2016 Harald Minken, Transportøkonomisk institutt Ved alle større tiltak

Detaljer

RINGVIKRNINGER AV RINGERIKSBANEN IC SETT FRA ANDRE SIDEN AV LANGFJELLET!!!

RINGVIKRNINGER AV RINGERIKSBANEN IC SETT FRA ANDRE SIDEN AV LANGFJELLET!!! RINGVIKRNINGER AV RINGERIKSBANEN IC SETT FRA ANDRE SIDEN AV LANGFJELLET JERNBANEFORUM 2015 Lars Christian Stendal, Regional direktør strategi og samfunn 1 i Jernbaneverket Mål for Ringeriksbanen og E16

Detaljer

Sak: Strategi for Østfoldbanen/ Oslo-Göteborg 2009. Sammendrag.

Sak: Strategi for Østfoldbanen/ Oslo-Göteborg 2009. Sammendrag. NOTT Til: tt: Jernbaneforum Øst Hans rne Bjerkemyr Fra: Ove Skovdahl Vi bidrar til bærekraftige baneløsninger Dato: 21. september 2009 Vår ref.: 107 Prosjektnr.: 22 Sak: Strategi for Østfoldbanen/ Oslo-Göteborg

Detaljer

KAN VÅLER BLI EN VINNER I KONKURRANSEN OM BO - OG NÆRINGSATTRAKTIVITET

KAN VÅLER BLI EN VINNER I KONKURRANSEN OM BO - OG NÆRINGSATTRAKTIVITET KAN VÅLER BLI EN VINNER I KONKURRANSEN OM BO - OG NÆRINGSATTRAKTIVITET Presentasjon Våler 11. mai Av Kristina Wifstad, seniorkonsulent i Menon Economics Hva driver veksten? Vekstregnskapet (growth accounting)

Detaljer

Østfoldkonferansen 2009. Sammen for Østfoldbane! Anita Skauge, Jernbaneverket

Østfoldkonferansen 2009. Sammen for Østfoldbane! Anita Skauge, Jernbaneverket Østfoldkonferansen 2009 Sammen for Østfoldbane! Anita Skauge, Jernbaneverket Utfordringer Dagens situasjon Framtiden punktlighet og regularitet kapasitet vesentlig forbedret punktlighet og regularitet

Detaljer

Jernbaneverkets stamnettutredning Utgangspunkt:

Jernbaneverkets stamnettutredning Utgangspunkt: Utgangspunkt: Hvordan bør jernbanen utvikles for å bli et effektivt, attraktivt og konkurransedyktig transportmiddel i 2040? Forventet trafikkvekst, standard mv. Videreføring av dagens strategi for utvikling

Detaljer

Transportforskning 2014

Transportforskning 2014 Transportforskning 2014 Mernytte i transport: Betydningen av agglomerasjon, geografi og konkurranse av Kåre P. Hagen 1 Introduksjon og motivasjon Transportmulighetenes betydning for utnyttelsen og verdien

Detaljer

Mernytteanalyse - KVU Transportsystemet Jaren (Oslo) -Gjøvik- Moelv

Mernytteanalyse - KVU Transportsystemet Jaren (Oslo) -Gjøvik- Moelv MAI 2016 JERNBANEVERKET OG STATENS VEGVESEN Mernytteanalyse - KVU Transportsystemet Jaren (Oslo) -Gjøvik- Moelv RAPPORT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Jernbane for næringslivet i Telemark. ICG årskonferanse, Vrådal 11.11.2009 v/utviklingssjef Øyvind Rørslett Jernbaneverket Region Øst

Jernbane for næringslivet i Telemark. ICG årskonferanse, Vrådal 11.11.2009 v/utviklingssjef Øyvind Rørslett Jernbaneverket Region Øst Jernbane for næringslivet i Telemark ICG årskonferanse, Vrådal 11.11.2009 v/utviklingssjef Øyvind Rørslett Jernbaneverket Region Øst NTP 2010-19 hovedprioriteringer Vedlikehold og fornyelse Lokal og i

Detaljer

Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavviklingøst-vest og. nord-sørover Kongsvinger: Sammendrag

Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavviklingøst-vest og. nord-sørover Kongsvinger: Sammendrag Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavviklingøst-vest og nord-sørover Kongsvinger: Sammendrag Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavvikling øst-vest og nord-sør over Kongsvinger Sammendrag. Hedmark fylkeskommune

Detaljer

Søknad til KMD på tilskudd til forprosjekt for forbedret jernbanetilbud på Nordlandsbanen i Nord-Trøndelag Steinkjer Grong

Søknad til KMD på tilskudd til forprosjekt for forbedret jernbanetilbud på Nordlandsbanen i Nord-Trøndelag Steinkjer Grong Dato: 11.04.2016. Søknad til KMD på tilskudd til forprosjekt for forbedret jernbanetilbud på Nordlandsbanen i Nord-Trøndelag Steinkjer Grong Sammendrag Det søkes om 1 750 000 kr i støtte til forprosjekt

Detaljer

REFERAT. Fagpolitisk utvalg for samferdsel møte 26. april 2013

REFERAT. Fagpolitisk utvalg for samferdsel møte 26. april 2013 REFERAT Fagpolitisk utvalg for samferdsel møte 26. april 2013 Fagpolitisk utvalg Adm. samferdselsgruppe Til stede: Forfall: Til stede Akershus Anette Solli (H) Tom Granquist Ruth Solveig Birkeland (SV)

Detaljer

Oftere, raskere og mer miljøvennlig

Oftere, raskere og mer miljøvennlig Oftere, raskere og mer miljøvennlig Undertittel Innspill fra NSB AS til Nasjonal Transportplan 2014-2023 Befolkningsveksten krever ekstraordinær satsing på jernbane Norge passerte fem millioner mennesker

Detaljer

Full InterCity-utbygging til Lillehammer, Halden og Skien innen 2030

Full InterCity-utbygging til Lillehammer, Halden og Skien innen 2030 Full InterCity-utbygging til Lillehammer, Halden og Skien innen 2030 Dato xx/xx 2016 Navn,.. Tittel,.. Østlandssamarbeidet InterCity er vår tids Bergensbane Befolkningen øker raskest og mest på Østlandet

Detaljer

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR KRYSSING AV OSLOFJORDEN - HØRINGSUTTALELSE

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR KRYSSING AV OSLOFJORDEN - HØRINGSUTTALELSE Behandles i: Formannskapet Kommunestyret KONSEPTVALGUTREDNING FOR KRYSSING AV OSLOFJORDEN - HØRINGSUTTALELSE Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1 Høringsbrev fra Statens vegvesen 20.11.2014 F, K 2 KVU for

Detaljer

Samspill mellom by og omland som kilde til økonomisk vekst

Samspill mellom by og omland som kilde til økonomisk vekst Bilde: istockphoto.com Samspill mellom by og omland som kilde til økonomisk vekst Jens Fredrik B. Skogstrøm Kilde: Regjeringen.no/Produktivitetskommisjonen 2015 Befolkningsvekst 1980-2014 45% 40% 35% 30%

Detaljer

PLANPROGRAM Detaljregulering nytt dobbeltspor Sandbukta - Moss - Såstad. Moss tirsdag 28. januar 2014

PLANPROGRAM Detaljregulering nytt dobbeltspor Sandbukta - Moss - Såstad. Moss tirsdag 28. januar 2014 PLANPROGRAM Detaljregulering nytt dobbeltspor Sandbukta - Moss - Såstad Moss tirsdag 28. januar 2014 1. STATUS IC 2. PLANPROGRAMMET 3. TIDLIGERE ARBEID 4. VEIEN VIDERE 5. BYGGETILTAKET 1. STATUS - IC-prosjektet

Detaljer

«Region» brukes samtidig på ulike nivå, som f.eks. Østlandsregionen, Osloregionen og Oslofjordregionen som alle inkluderer Mosseregionen.

«Region» brukes samtidig på ulike nivå, som f.eks. Østlandsregionen, Osloregionen og Oslofjordregionen som alle inkluderer Mosseregionen. Prosjektet "Utredning av ny kommunestruktur i Mosseregionen" Vedlegg 1 Notat Til: Utredningsutvalget Fra: Prosjektleder Arne Bruknapp Dato: 08.06.15 Revidert 22.09.15 Mosseregionen utviklingen fram til

Detaljer

::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken fram for Fylkestinget med slikt forslag til høringsuttalelse:

::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken fram for Fylkestinget med slikt forslag til høringsuttalelse: Saknr. 12/5811-2 Ark.nr. Saksbehandler: Øystein Sjølie Offentlig høring av "Høyhastighetsutredningen 2010-12" Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet

Detaljer

Investering i veg og bane for framtidas behov: InterCity som case for nytteberegninger

Investering i veg og bane for framtidas behov: InterCity som case for nytteberegninger Investering i veg og bane for framtidas behov: InterCity som case for nytteberegninger Arbeidsgiverforeningen Spekter ble etablert i 1993. Spekter er i dag en av Norges ledende arbeidsgiverforeninger med

Detaljer

"Lillehammer en forstad til Oslo?" og andre relevante InterCity-spørsmål

Lillehammer en forstad til Oslo? og andre relevante InterCity-spørsmål Konferanse Transportforsking 2012 Oslo 03.09.12 "Lillehammer en forstad til Oslo?" og andre relevante InterCity-spørsmål Anne Siri Haugen Jernbaneverket Prosjektleder KVU InterCity-strekningene 1 "Lillehammer

Detaljer

NSB møter fremtidens transportbehov. NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan

NSB møter fremtidens transportbehov. NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan NSB møter fremtidens transportbehov NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan NSB-konsernet 2012 NSBkonsernet NSB AS Nettbuss AS CargoNet AS Rom Eiendom AS Mantena AS* Støttefunksjoner Persontogvirksomhet

Detaljer

Funn fra mulighetsstudier utbyggingskonsepter IC-strekningene Vest- og Østfoldbanen - har konseptvalg betydning for byutvikling?

Funn fra mulighetsstudier utbyggingskonsepter IC-strekningene Vest- og Østfoldbanen - har konseptvalg betydning for byutvikling? Funn fra mulighetsstudier utbyggingskonsepter IC-strekningene - har konseptvalg betydning for byutvikling? Prosjektleder Anne Siri Haugen OSLO BOLIG- OG BYPLANFORENING 01.02.11 NORSK BOLIG- OG BYPLANFORENING

Detaljer

Produktivitetseffekter av agglomerasjon Konferanse om mernytte 7. mars 2016 Jens Fredrik B. Skogstrøm Seniorøkonom, PhD

Produktivitetseffekter av agglomerasjon Konferanse om mernytte 7. mars 2016 Jens Fredrik B. Skogstrøm Seniorøkonom, PhD Produktivitetseffekter av agglomerasjon Konferanse om mernytte 7. mars 2016 Jens Fredrik B. Skogstrøm Seniorøkonom, PhD Hva skal jeg snakke om i dag? En kort innføring i vår beregningsmetode Våre beregninger

Detaljer

Trafikkprognose og samfunnsøkonomisk E18» INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn for oppdraget

Trafikkprognose og samfunnsøkonomisk E18» INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn for oppdraget AKSJON RETT E18 Trafikkprognose og samfunnsøkonomisk beregning for «Rett E18» ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn

Detaljer

Jernbaneverkets prioriteringer. v/ Regiondirektør Johnny Brevik Jernbaneverket Region Øst

Jernbaneverkets prioriteringer. v/ Regiondirektør Johnny Brevik Jernbaneverket Region Øst Jernbaneverkets prioriteringer v/ Regiondirektør Johnny Brevik Jernbaneverket Region Øst Status for jernbanen i Norge i 2007 Sikkerhet. Jernbanen nær nullvisjon for antall drepte Trafikkutvikling: Gods:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Vibeke Olsen Arkiv: Q30 &32 Arkivsaksnr.: 14/735-14

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Vibeke Olsen Arkiv: Q30 &32 Arkivsaksnr.: 14/735-14 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Vibeke Olsen Arkiv: Q30 &32 Arkivsaksnr.: 14/735-14 Høring av KVU for kryssing av Oslofjorden Forslag til innstilling: 1. Rygge kommune støtter anbefalingen om å forkaste alternativ

Detaljer

KVU for kryssing av Oslofjorden

KVU for kryssing av Oslofjorden Statens vegvesen Region øst KVU for kryssing av Oslofjorden 30.01,2015 Østlandssamarbeidet 30.01.2015 KVU for kryssing av Oslofjorden Samferdselsdepartementet har gitt oss flere oppdrag Utrede konsepter

Detaljer

PLANPROGRAM Detaljregulering nytt dobbeltspor Sandbukta - Moss - Såstad

PLANPROGRAM Detaljregulering nytt dobbeltspor Sandbukta - Moss - Såstad PLANPROGRAM Detaljregulering nytt dobbeltspor Sandbukta - Moss - Såstad Orientering for Rygge og Moss kommuner, formannskapene mandag 13. januar 2014 1. STATUS 2. PLANPROGRAMMET 3. TIDLIGERE ARBEID 4.

Detaljer

Jernbaneverkets handlingsprogram 2014-2017 - høringsuttalelse

Jernbaneverkets handlingsprogram 2014-2017 - høringsuttalelse Moss kommune Saksutredning Jernbaneverkets handlingsprogram 2014-2017 - høringsuttalelse Saksbehandler: Terje Pettersen Dato: 12.11.2013 Arkivref.: 13/48760/FA-N21 Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Beh.status

Detaljer

Nyttekostnadsanalyse av høyhastighetstog

Nyttekostnadsanalyse av høyhastighetstog Nyttekostnadsanalyse av høyhastighetstog Presentasjon på Samferdselsdepartementets seminar om høyhastighetstog 27. november, 2008 Karin Ibenholt Agenda Nyttekostnadsanalyser i Norge og Tyskland Våre beregninger

Detaljer

Å måle det upresise: Årsaker til og konsekvenser av togforsinkelser

Å måle det upresise: Årsaker til og konsekvenser av togforsinkelser Sammendrag: Å måle det upresise: Årsaker til og konsekvenser av togforsinkelser TØI rapport 1459/2015 Forfatter(e): Askill Harkjerr Halse, Vegard Østli og Marit Killi Oslo 2015 71 sider I denne rapporten

Detaljer

Beregning av kjøretid mellom Skien og Porsgrunn med Bypakke Grenland INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn

Beregning av kjøretid mellom Skien og Porsgrunn med Bypakke Grenland INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn AKSJON RETT E18 Beregning av kjøretid mellom Skien og Porsgrunn med Bypakke Grenland ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn

Detaljer

Hvordan har pendlerne det? 2009: 2013:

Hvordan har pendlerne det? 2009: 2013: Hvordan har pendlerne det? 2009: 2013: Noen har fått det bedre: Dal-Drammen: 2 togavganger i timen! Eidsvoll-Kongsberg: Går på Gardermobanen og fungerer godt for pendlerne fra Eidsvoll. Flere korte togsett

Detaljer

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen 1 Rammer for jernbanen Mill. kr Lav Basis Middels Høy Post 23 Drift og vedlikehold 119 440 119 690 133 430 141 000

Detaljer

Informasjon om jernbaneutbyggingen i Vestfold og stasjon på Torp øst

Informasjon om jernbaneutbyggingen i Vestfold og stasjon på Torp øst Møte Fellesnemda 27.april 2015 Informasjon om jernbaneutbyggingen i Vestfold og stasjon på Torp øst Morten Klokkersveen Planleggingsleder Tønsberg-Larvik & Porsgrunn-Skien Jernbaneverket Hvorfor ICsatsing?

Detaljer

Konferanse Samferdsel KVU IC. i Østfold. mot fremtiden Moss 27.april 2012. Intercityutredningen. Anne Siri Haugen Prosjektleder KVU IC

Konferanse Samferdsel KVU IC. i Østfold. mot fremtiden Moss 27.april 2012. Intercityutredningen. Anne Siri Haugen Prosjektleder KVU IC Konferanse Samferdsel i Østfold mot fremtiden Moss 27.april 2012 Intercityutredningen Anne Siri Haugen Prosjektleder KVU IC 1 Agenda Introduksjon: 5 suksesskriterier Bakgrunn oppdrag IC Funn og anbefalinger

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Høring - Jernbaneverkets handlingsprogram 2010-2019 og forslag til budsjett for 2010.

Høring - Jernbaneverkets handlingsprogram 2010-2019 og forslag til budsjett for 2010. Dato: 29. mai 2009 Byrådssak 263/09 Byrådet Høring - Jernbaneverkets handlingsprogram 2010-2019 og forslag til budsjett for 2010. MASR SARK-510-200700511-46 Hva saken gjelder: St.meld. nr. 16 (2008-2009)

Detaljer

Foto: Flemming Dahl, Transportøkonomisk Institutt. Potensialundersøkelse for Bratsbergbanen HANNA NYBORG STORM

Foto: Flemming Dahl, Transportøkonomisk Institutt. Potensialundersøkelse for Bratsbergbanen HANNA NYBORG STORM Foto: Flemming Dahl, Transportøkonomisk Institutt Potensialundersøkelse for Bratsbergbanen HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 8/2011 TF-notat Tittel: Potensialundersøkelse for Bratsbergbanen TF-notat nr:

Detaljer

NSB informerer om: Ringeriksbanen NSB

NSB informerer om: Ringeriksbanen NSB NSB informerer om: Ringeriksbanen NSB Kjøretid og konkurranse Det raskeste ekspresstoget mellom Oslo og Bergen har i dag en kjøretid på 6 timer og 18 minutter. Nærmere fjerdeparten av denne tiden - 84

Detaljer

Wiljar Hansen Transportøkonomisk institutt

Wiljar Hansen Transportøkonomisk institutt Regionale virkninger av infrastrukturinvesteringer - hvilke effekter fanges opp av nytte kostnadsanalysen og hvilke effekter må vurderes med andre metoder? Wiljar Hansen (wha@toi.no) Transportøkonomisk

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

0033 Oslo. Uttalelse til «Høyhastighetsutredningen 2010-2012» og forslaget til Nasjonal Transportplan (NTP) 2014-2023.

0033 Oslo. Uttalelse til «Høyhastighetsutredningen 2010-2012» og forslaget til Nasjonal Transportplan (NTP) 2014-2023. Teg/ HHT-Utredning- Høringsuttalelse Jernbaneverket Postboks 4350 NO-2306 Hamar NTP Sekretariatet Vegdirektoratet Postboks 8142 Dep 0033 Oslo Uttalelse til «Høyhastighetsutredningen 2010-2012» og forslaget

Detaljer

Samfunnsverdien av bedre forbindelser mellom Ålesund og Trondheim. Og hva betyr ferjefritt E39 samfunns- og strukturmessig?

Samfunnsverdien av bedre forbindelser mellom Ålesund og Trondheim. Og hva betyr ferjefritt E39 samfunns- og strukturmessig? Samfunnsverdien av bedre forbindelser mellom Ålesund og Trondheim. Og hva betyr ferjefritt E39 samfunns- og strukturmessig? Samferdselskonferansen 21. april 2016 Morten Welde Forskningsprogrammet Concept

Detaljer

Høyhastighetsutredningen 2010 2012

Høyhastighetsutredningen 2010 2012 Høyhastighetsutredningen 2010 2012 Tom Stillesby Prosjektleder Stockholm 9. Mai 2012 Innhold Hovedmål med utredningen Marked Investeringskostnader Miljø Økonomi Konklusjoner Hovedmål med utredningen Jernbaneverket

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

FREDRIKSTADKOMMUNE. Møtebok. høringsuttalelse. Formannskapets behandling : innstilling til Bystyret:

FREDRIKSTADKOMMUNE. Møtebok. høringsuttalelse. Formannskapets behandling : innstilling til Bystyret: FREDRIKSTADKOMMUNE Saksnr.: 2010/8890 Dokumentnr.: 17 Løpenr.: 65293/2012 Klassering: 113 Saksbehandler: Trine Huitfeldt Nygaard Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 14.06.2012 101/12

Detaljer

Intercity-triangelet en uheldig satsing? Harald Minken Transportøkonomisk institutt Foredrag, Arctic Entrepreneur 20. januar 2015

Intercity-triangelet en uheldig satsing? Harald Minken Transportøkonomisk institutt Foredrag, Arctic Entrepreneur 20. januar 2015 Intercity-triangelet en uheldig satsing? Harald Minken Transportøkonomisk institutt Foredrag, Arctic Entrepreneur 20. januar 2015 Intercity-utbyggingen Regiontogtilbudet mellom Oslo og Skien (Vestfoldbanen),

Detaljer

Beregning av netto ringvirkninger på utvalgte prosjekter. NTP

Beregning av netto ringvirkninger på utvalgte prosjekter. NTP Sammendrag: Beregning av netto ringvirkninger på utvalgte prosjekter. NTP 2018-2029 TØI rapport 1471/2016 Wiljar Hansen og Bjørn Gjerde Johansen Oslo 2016 175 sider TØI har beregnet netto ringvirkninger

Detaljer

IC-satsing. Åpent møte Hamar 23.04.14: Planprosess dobbeltspor IC Prosjektdirektør Anne Siri Haugen, Jernbaneverket 1

IC-satsing. Åpent møte Hamar 23.04.14: Planprosess dobbeltspor IC Prosjektdirektør Anne Siri Haugen, Jernbaneverket 1 IC-satsing Åpent møte Hamar 23.04.14: Planprosess dobbeltspor IC Prosjektdirektør Anne Siri Haugen, Jernbaneverket 1 IC-prosjektet Åpent møte om dobbelsporplanlegging, Hamar 23.04.14 Historikk Oppgaver

Detaljer

HØYRES JERNBANE. Ingjerd Schou (H) Transport- og kommunikasjonskomiteen

HØYRES JERNBANE. Ingjerd Schou (H) Transport- og kommunikasjonskomiteen HØYRES JERNBANE Ingjerd Schou (H) Transport- og kommunikasjonskomiteen Ålesund, 2. mai 2012 SITUASJONEN HANDLINGSREGELEN Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk

Detaljer

Visjon Vestlandet 2030

Visjon Vestlandet 2030 Visjon Vestlandet 2030 Intercity på Vestlandet i 2030 Bergen Stord Haugesund - Stavanger Regionale virkninger av Intercityforbindelse mellom Bergen - Stord - Haugesund - Stavanger Utarbeidet av: Oppdragsgivere:

Detaljer

Da vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid

Da vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid PF/NVTF Møte om nye Oslo-tunneler 26. april 2012 Arne Stølan, prosjektleder Jernbaneverket Da vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid Hva handler spørsmålet om en ny jernbanetunnel

Detaljer

r"1 Stortrykk 27 2 N~B NSB Jernbaneverket Bib\ioteket ... ~

r1 Stortrykk 27 2 N~B NSB Jernbaneverket Bib\ioteket ... ~ l r"1 Stortrykk 27 2 NB NSB Jernbaneverket Bib\ioteket.... Innledning Spørsmålet om jernbaner i den nordlige landsdel har en lang historie bak seg. Krav, ønsker og utredninger utgjør sentrale elementer

Detaljer

NETTO RINGVIRKNINGER AV UTBYGGING E134 LIERDIAGONALEN

NETTO RINGVIRKNINGER AV UTBYGGING E134 LIERDIAGONALEN MARS 2016 TRANSPORTETATENE NETTO RINGVIRKNINGER AV UTBYGGING E134 LIERDIAGONALEN RAPPORT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no MARS 2016 TRANSPORTETATENE

Detaljer

Temanotat 2006/8: Pensjonering i skoleverket etter år 2000

Temanotat 2006/8: Pensjonering i skoleverket etter år 2000 Temanotat 2006/8: Utarbeidet av Bjarne Wik for Utdanningsforbundet Temanotat 2006/8 Utarbeidet i avdeling for utredning Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland 0134 OSLO www.utdanningsforbundet.no Innholdsfortegnelse

Detaljer

Jernbaneverkets handlingsprogram for godssektoren. Anne Marstein, Jernbaneverket Regional plan- og utviklingsdirektør

Jernbaneverkets handlingsprogram for godssektoren. Anne Marstein, Jernbaneverket Regional plan- og utviklingsdirektør Jernbaneverkets handlingsprogram for godssektoren Anne Marstein, Jernbaneverket Regional plan- og utviklingsdirektør Dagens godsstrømmer Jernbanen er viktigste transportbærer mellom storbyene internt i

Detaljer

KVU IC Intercityutredningen

KVU IC Intercityutredningen Intercityutredningen hvorfor hva hvordan 1 2 Utfordringer IC-området Befolknings- og næringsutvikling Kraftig vekst Statistisk Sentralbyrås befolkningsprognose Jernbanene stort potensial for å ta mer av

Detaljer

Hvilke framtidsmuligheter får vi ved ny kryssing av Oslofjorden?

Hvilke framtidsmuligheter får vi ved ny kryssing av Oslofjorden? Hvilke framtidsmuligheter får vi ved ny kryssing av Oslofjorden? KVU for kryssing av Oslofjorden Anders Jordbakke Statens vegvesen Region øst +: Hele Østfold, Akershus og Vestfold Grenland KVU for kryssing

Detaljer

Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende

Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende Sammendrag: Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende TØI notat 1103/1998 Forfatter: Rune Elvik Oslo 1998, 65 sider + vedlegg Statens vegvesen har de siste årene utviklet et bedre

Detaljer

MAI 2012 STATENS VEGVESEN PRODUKTIVITETS- VIRKNINGER AV FERGEFRI E39

MAI 2012 STATENS VEGVESEN PRODUKTIVITETS- VIRKNINGER AV FERGEFRI E39 MAI 2012 STATENS VEGVESEN PRODUKTIVITETS- VIRKNINGER AV FERGEFRI E39 ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no MAI 2012 STATENS VEGVESEN PRODUKTIVITETS-

Detaljer

ROLIGHETEN - DETALJREGULERINGSPLAN INNHOLD 1 BAKGRUNN 2

ROLIGHETEN - DETALJREGULERINGSPLAN INNHOLD 1 BAKGRUNN 2 GAMLE ISEVEI EIENDOM ROLIGHETEN - DETALJREGULERINGSPLAN ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no STØYVURDERING INNHOLD 1 BAKGRUNN 2 2 FORSKRIFTER

Detaljer

Utviklingstrekk for aksen Oslo-Stockholm og muligheter for regionforstørring over grensen

Utviklingstrekk for aksen Oslo-Stockholm og muligheter for regionforstørring over grensen Utviklingstrekk for aksen Oslo-Stockholm og muligheter for regionforstørring over grensen Morten Ørbeck, Østlandsforskning Stortinget, 27. januar 2014 1. Befolkningsutviklingen 2. Sysselsettings- og arbeidsledighetsutviklingen

Detaljer

PLANPROGRAM Detaljregulering nytt dobbeltspor Sandbukta - Moss - Såstad

PLANPROGRAM Detaljregulering nytt dobbeltspor Sandbukta - Moss - Såstad PLANPROGRAM Detaljregulering nytt dobbeltspor Sandbukta - Moss - Såstad Åpent møte i høringsperioden Onsdag 12. februar 2014 kl 19.00-21.00 Samfunnsalen Moss Rådhus 1. PRAKTISK INFORMASJON Tidsramme: 19.00-21.00

Detaljer

VIKANHOLMEN VEST REGULERINGSPLAN NÆRINGSLIV OG SYSSELSETTING INNHOLD. Sammendrag. Sammendrag 1. 1 Innledning 2

VIKANHOLMEN VEST REGULERINGSPLAN NÆRINGSLIV OG SYSSELSETTING INNHOLD. Sammendrag. Sammendrag 1. 1 Innledning 2 VIKANHOLMEN VEST REGULERINGSPLAN NÆRINGSLIV OG SYSSELSETTING ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD Sammendrag 1 1 Innledning 2 2 Metode 3

Detaljer

Østfold: attraktivt og innovativ?

Østfold: attraktivt og innovativ? Østfold: attraktivt og innovativ? Knut Vareide telemarksforsking.no 1 Er det attraktivt å bo i Østfold? Er det attraktivt å flytte til Østfold? telemarksforsking.no 2 Det er en positiv sammenheng mellom

Detaljer

IC-prosjektet. Østlandssamarbeidet administrativ samferdselsgruppe. Oslo 16. januar Intercity-prosjektet. Lise Backer

IC-prosjektet. Østlandssamarbeidet administrativ samferdselsgruppe. Oslo 16. januar Intercity-prosjektet. Lise Backer Østlandssamarbeidet administrativ samferdselsgruppe Oslo 16. januar 2014 Intercity-prosjektet Lise Backer 1 Hønefoss Agenda Jernbaneverkets arbeid med IC-satsingen Hvordan lykkes med gjennomføringen? Prosjektorganisering:

Detaljer

Store byer trenger store grep. Konsernsjef Martin Mæland, OBOS 26. august 2014

Store byer trenger store grep. Konsernsjef Martin Mæland, OBOS 26. august 2014 Store byer trenger store grep Konsernsjef Martin Mæland, OBOS 26. august 2014 Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling i Norge. Antall år mellom økning på en million. Kilde: SSB Gjennomsnittlig

Detaljer

1. Sammendrag Kongsberg kommunes mål for ny jernbane til Kongsberg er:

1. Sammendrag Kongsberg kommunes mål for ny jernbane til Kongsberg er: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ingebjørg Trandum Arkiv: 113 Arkivsaksnr.: 16/1078 Høring - Nasjonal Transportplan 2018-2029 Ordførers anbefalte innstilling: Kongsberg kommune ber Buskerud Fylkeskommune vektlegge

Detaljer

UTTALELSE FRA TROMSØ-OMRÅDETS REGIONRÅD: TRANSPORTETATENES FORSLAG TIL NASJONAL TRANSPORTPLAN 2018-2029:

UTTALELSE FRA TROMSØ-OMRÅDETS REGIONRÅD: TRANSPORTETATENES FORSLAG TIL NASJONAL TRANSPORTPLAN 2018-2029: Troms fylkeskommune Tromsø, 3. mai 2016 Fylkesråd for miljø- og samferdsel Postboks 6600 9256 Tromsø postmottak@tromsfylke.no UTTALELSE FRA TROMSØ-OMRÅDETS REGIONRÅD: TRANSPORTETATENES FORSLAG TIL NASJONAL

Detaljer

Verdien av gode veier

Verdien av gode veier Verdien av gode veier Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI Samferdselskonferansen 2014 Kristiansund, 26.03.2014 Hvordan drive næringsliv i et land med verdens høyeste kostnadsnivå? Best og dyrest

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: 122 - Arkivsaksnr.: 12/4502 Behandles i: FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: 122 - Arkivsaksnr.: 12/4502 Behandles i: FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: 122 - Arkivsaksnr.: 12/4502 Behandles i: FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET JERNBANEVERKETS HANDLINGSPROGRAM 2014-2023 - OFFENTLIG HØRING INNSTILLING:

Detaljer

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres?

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres? Næringsutvikling i Grenland Hvilke muligheter bør realiseres? Ny strategisk næringsplan i Grenland skal gi innspill til en samlet retning for vekst og utvikling i regionen Det er utarbeidet et kunnskapsgrunnlag

Detaljer

2012-02 - 03. KVU Intercity Østfoldbanen. Kostnadsberegninger

2012-02 - 03. KVU Intercity Østfoldbanen. Kostnadsberegninger 2012-02 - 03 KVU Intercity Østfoldbanen Kostnadsberegninger 2 KOSTNADSBEREGNINGER ØSTFOLDBANEN - INNHOLDSFORTEGNELSE Innholdsfortegnelse 1 Kostnader 5 1.1 Oppdrag 5 1.2 Overordnet omfang og avgrensninger

Detaljer

KVU Oslo-navet - Konseptvalgutredning for økt transportkapasitet inn mot og gjennom Oslo - Offentlig høring

KVU Oslo-navet - Konseptvalgutredning for økt transportkapasitet inn mot og gjennom Oslo - Offentlig høring Saknr. 16/11414-1 Saksbehandler: Øystein Sjølie KVU Oslo-navet - Konseptvalgutredning for økt transportkapasitet inn mot og gjennom Oslo - Offentlig høring Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet gir sin

Detaljer

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering? Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene

Detaljer

Vedlegg 3 Referat workshop ekstern referansegruppe. Oslo Göteborg. Utvikling av jernbanen i korridoren. Ett samarbete mellan:

Vedlegg 3 Referat workshop ekstern referansegruppe. Oslo Göteborg. Utvikling av jernbanen i korridoren. Ett samarbete mellan: Vedlegg 3 Referat workshop ekstern referansegruppe Oslo Göteborg Utvikling av jernbanen i korridoren Ett samarbete mellan: 1 Referat fra møte med den eksterne referansegruppen Det ble holdt møte i prosjektets

Detaljer

KVU Trondheim - Steinkjer

KVU Trondheim - Steinkjer KVU Trondheim - Steinkjer Samfunnsmålet I 2040 har regionen mellom Trondheim og Steinkjer et effektivt, pålitelig og fleksibelt transportsystem for personer og gods. Effektivt Med effektiv transport menes

Detaljer

Vurdering av samfunnsøkonomiske virkninger i KVU for kryssing av Oslofjorden. 12.11.2014 VIRKE - Samferdselskonferansen 2014

Vurdering av samfunnsøkonomiske virkninger i KVU for kryssing av Oslofjorden. 12.11.2014 VIRKE - Samferdselskonferansen 2014 KORT OM HOVEDKONKLUSJONER Investeringskostnader Trafikantnytte Drift og vedlikehold Regionale virkninger Økte utslipp klimagasser Naturinngrep Nærmiljø Over fjorden 05.05.2014 To hovedspørsmål 1. 2. Utrede

Detaljer

For InterCity er vår tids Bergensbane.

For InterCity er vår tids Bergensbane. Jeg skal snakke litt om hvorfor full InterCity er det største og viktigste samferdselsprosjektet på Østlandet. Så spør du deg kanskje hvorfor vi fortsatt snakker om dette etter at full utbygging ble vedtatt

Detaljer

Nyttekostnadsanalyser på samferdselssektoren undervurderes nytten? Nicolai Heldal Vista Analyse AS 22. Januar 2013

Nyttekostnadsanalyser på samferdselssektoren undervurderes nytten? Nicolai Heldal Vista Analyse AS 22. Januar 2013 Nyttekostnadsanalyser på samferdselssektoren undervurderes nytten? Nicolai Heldal Vista Analyse AS 22. Januar 2013 Hvorfor fokus på undervurdert nytte? Sterke politiske ønsker om økt satsing på samferdsel

Detaljer

Er det en fremtid for godstransport på bane til/fra Midt-Norge? Direktør strategi og informasjon Bjarne Ivar Wist

Er det en fremtid for godstransport på bane til/fra Midt-Norge? Direktør strategi og informasjon Bjarne Ivar Wist Er det en fremtid for godstransport på bane til/fra Midt-Norge? Direktør strategi og informasjon Bjarne Ivar Wist 1 Kombinerte transporter og Systemtog kollektivtransport for gods på offentlig infrastruktur

Detaljer

Netto Ringvirkninger av ytre InterCity - Østfoldbanen. Utarbeidet på oppdrag fra Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket og Avinor

Netto Ringvirkninger av ytre InterCity - Østfoldbanen. Utarbeidet på oppdrag fra Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket og Avinor Netto Ringvirkninger av ytre InterCity - Østfoldbanen Utarbeidet på oppdrag fra Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket og Avinor Om Oslo Economics og Oeconomica Oslo Economics er et samfunnsøkonomisk

Detaljer

Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler

Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Kartlegging, vurderinger, anbefalinger oppdrag fra KMD Rune Opheim Plannettverk, Oslo 01.12.2014 Planlegging og nullvekstmålet Trafikkmengde

Detaljer

TRAFIKKVURDERING LILLE ÅSGATEN - SVELVIK INNHOLD. 1 Innledning. 1 Innledning 1. 2 Dagens situasjon 2. 3 Fremtidig situasjon 3

TRAFIKKVURDERING LILLE ÅSGATEN - SVELVIK INNHOLD. 1 Innledning. 1 Innledning 1. 2 Dagens situasjon 2. 3 Fremtidig situasjon 3 FLUX ARKITEKTER TRAFIKKVURDERING LILLE ÅSGATEN - SVELVIK ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no NOTAT INNHOLD 1 Innledning 1 2 Dagens situasjon 2 3 Fremtidig

Detaljer