Percy Jackson Monsterhavet. Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Percy Jackson Monsterhavet. Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen"

Aage Kleppe
7 år siden
Visninger:

2 RICK RIORDAN Percy Jackson Monsterhavet Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen

3 Originalens tittel: Percy Jackson and the Olympians: The Sea of Monsters 2006 Rick Riordan Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2010 Elektronisk utgave 2011 Første versjon, 2011 Elektronisk tilrettelegging: Type-It Oversatt av: Torleif Sjøgren-Erichsen ISBN Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR. Kopiering i strid med norsk lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

4 Til Patrick John Riordan, den beste historiefortelleren i familien

5 1 MIN BESTE VENN SHOPPER BRUDEKJOLE Marerittet mitt startet slik: Jeg sto i en folketom gate i en liten kystby. Det var midt på natten. Det stormet. Vind og regn pisket mot palmetrærne langs fortauet. De rosa og gule murbygningene hadde lemmer foran vinduene. Et kvartal unna, bak en hibiskushekk, brølte havet. Florida, tenkte jeg. Selv om jeg ikke var sikker på hvordan jeg visste det. Jeg hadde aldri vært i Florida. Så hørte jeg hover klapre mot asfalten. Jeg snudde meg og så bestevennen min, Grover, løpe for livet. Ja, jeg sa hover. Grover er satyr. Fra livet og opp ser han ut som en helt alminnelig hengslete tenåring med pistrete bukkeskjegg og masse kviser i ansiktet. Han har en underlig, haltende gange, men hvis du ikke tilfeldigvis skulle støte på ham uten bukser på (noe jeg ikke vil anbefale), ville du aldri

6 merket at han ikke var et vanlig menneske. Baggy jeans og et par falske føtter skjuler at han har pelskledd bakpart og hover. Grover hadde vært bestevennen min i sjette klasse. Han hadde dratt sammen med meg og en jente ved navn Annabeth på en vanvittig reise til jordens indre for å redde verden, men jeg hadde ikke sett ham siden sist juli, da han hadde lagt ut på et livsfarlig oppdrag et oppdrag ingen satyr noensinne hadde vendt tilbake fra. I drømmen min løp i hvert fall Grover så geitehalen flagret bak ham og bar skoene i hendene, slik han gjør når han må bevege seg fort. Han klapret forbi de små turistsjappene og bodene hvor de leier ut surfebrett. Vinden bøyde palmetrærne nesten ned til bakken. Grover var vettskremt av et eller annet bak seg. Han måtte ha kommet fra stranda. Pelsen hans var full av våt sand. Han hadde flyktet fra et sted. Han prøvde å komme seg vekk fra noe. Et hårreisende brøl skar gjennom stormen. Bak Grover, i enden av kvartalet, tårnet en skyggefull skikkelse opp. Den feide til side en gatelykt, som eksploderte i en skur av gnister. Grover snublet og klynket av redsel. Han mumlet for seg selv: Nødt til å komme meg vekk. Nødt til å advare dem! Jeg kunne ikke se hva som jaktet på ham, men jeg kunne høre det mumle og banne. Bakken ristet da det

7 nærmet seg. Grover smatt rundt et gatehjørne og nølte. Han hadde løpt inn i en blindgate full av butikker. Han hadde ikke tid til å snu. Den nærmeste døra var blåst opp av stormen. På skiltet over det mørklagte utstillingsvinduet sto det: ST. AUGUSTINE BRYLLUPSUTSTYR. Grover pilte inn og huket seg ned bak et stativ med brudekjoler. Skyggen fra monsteret passerte foran butikken. Jeg kunne kjenne stanken av det en kvalmende blanding av våt saueull og råttent kjøtt og den sure, ekle kroppslukten bare monstre har, som et stinkdyr som har levd hele livet på meksikansk mat. Grover skalv bak brudekjolene. Monsterets skygge gled forbi. Så ble det stille, med unntak av regnet. Grover pustet dypt inn. Kanskje vesenet var forsvunnet. Så lynte det. Hele butikkfasaden eksploderte, og en uhyggelig stemme brølte: «MIIIIIN!» Jeg satte meg opp i senga med et rykk og skalv over hele kroppen. Det var ingen storm. Ikke noe monster. Morgenlyset sivet inn gjennom soveromsvinduet mitt. Jeg syntes jeg så en skygge flimre over ruten en menneskeaktig skikkelse. Men så banket det på døra, og mamma ropte: «Percy, nå kommer du for sent» og

8 skyggen foran vinduet forsvant. Det må ha vært innbilning. Et vindu i femte etasje med en vaklevoren gammel branntrapp det kunne ikke ha vært noen der ute. «Nå må du komme, vennen min,» ropte mamma igjen. «Det er siste skoledag. Du må være kjempespent! Du har nesten klart det!» «Kommer,» kvekket jeg. Jeg famlet under puten. Fingrene mine lukket seg beroligende rundt kulepennen jeg alltid har i senga når jeg sover. Jeg tok den ut og gransket den eldgamle greske skriften på siden: Anaklusmos. Tverrstrøm. Jeg lurte på om jeg skulle ta hetta av pennen, men et eller annet holdt meg tilbake. Jeg hadde ikke brukt Anaklusmos på veldig lenge Dessuten hadde mamma fått meg til å love at jeg ikke skulle bruke dødelige våpen i leiligheten, etter at jeg hadde svingt litt voldsomt med et spyd og knust glasskapet hvor hun hadde det fine serviset sitt. Jeg la Anaklusmos på nattbordet og slepte meg ut av senga. Jeg kledde på meg så raskt jeg kunne, mens jeg prøvde å la være å tenke på mareritt og monstre og skyggen på vinduet mitt. Nødt til å komme meg unna. Nødt til å advare dem! Hva hadde Grover ment? Drømmen kunne ikke ha vært virkelig. Siste skoledag. Mamma hadde rett. Jeg burde ha vært

9 spent. For første gang i mitt liv hadde jeg fullført nesten et helt skoleår uten å bli utvist. Ingen sprø uhell. Ingen slåsskamper i klasserommet. Ingen lærere som forvandlet seg til monstre og prøvde å drepe meg med forgiftet kantinemat eller eksploderende hjemmelekser. I morgen skulle jeg dra til favorittstedet mitt Halvblodsleiren. Bare én dag igjen. Selv ikke jeg kunne vel rote det til nå. Som vanlig hadde jeg ikke peiling på hvor feil jeg tok. Mamma laget blå vafler og blå egg til frokost. Hun er litt rar på den måten, for hun feirer spesielle anledninger med blå mat. Jeg tror det er hennes måte å si at alt er mulig på. Percy kan gjennomføre sjuende klasse. Vafler kan være blå. Sånne små mirakler. Jeg spiste på kjøkkenbordet mens mamma vasket opp. Hun var kledd i arbeidsuniformen sin et blått skjørt med stjerner på og en rød- og hvitstripet bluse som hun hadde på seg når hun solgte godteri i Sweet on America. Hun hadde satt opp det lange, brune håret i en hestehale. Vaflene smakte kjempegodt, men jeg hev nok ikke innpå som jeg pleide å gjøre. Mamma så på meg med et bekymret uttrykk i ansiktet. «Percy, er det noe i veien?» «Nei da alt i orden.» Men hun merket det bestandig når det var noe som plaget meg. Hun tørket seg på hendene og satte seg overfor meg ved bordet. «Er det skolen, eller?»

10 Hun trengte ikke å snakke ferdig. Jeg visste hva hun mente. «Jeg tror Grover er i trøbbel,» sa jeg og fortalte henne om drømmen min. Hun spisset leppene. Vi snakket ikke mye om den andre delen av livet mitt. Vi prøvde å leve så normalt som mulig, men mamma visste alt om Grover. «Jeg tror ikke du skal være redd for ham, vennen min,» sa hun. «Grover er en stor satyr nå. Hvis det hadde vært noe galt, ville vi sikkert ha hørt fra fra Halv» Skuldrene hennes spente seg da hun skulle si ordet Halvblodsleiren. «Hva er det?» spurte jeg. «Ingenting,» sa hun. «Nå skal jeg si deg hva vi gjør. I ettermiddag feirer vi at du er ferdig på skolen. Så tar jeg deg og Tyson med til Rockefeller Center til den skateboardbutikken du liker så godt.» Å dæven, gjett om det var fristende. Vi har alltid hatt lite penger. Mamma gikk på kveldsskole og jeg fikk privatundervisning, så vi hadde aldri råd til å gjøre spesielle ting som å kjøpe skateboard. Men et eller annet i stemmen hennes gjorde meg urolig. «Vent nå litt,» sa jeg. «Jeg trodde vi skulle pakke til leiren i kveld.» Hun vred på oppvaskhåndkleet sitt. «Vennen min, når det gjelder det Jeg fikk en melding fra Chiron i går kveld.»

Like dokumenter

Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen

RICK RIORDAN Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen Originalens tittel: Percy Jackson and the Olympians: The Battle of the Labyrinth 2008 Rick Riordan Permission for this edition was arranged through the