Den siste Olympier. Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Den siste Olympier. Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen"

Karl Gulbrandsen
6 år siden
Visninger:

2 RICK RIORDAN PERCY JACKSON Den siste Olympier Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen

3 Originalens tittel: Percy Jackson and the last Olympian Tekst Copyright Rick Riordan, 2009 Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2011 Elektronisk utgave 2011 Elektronisk tilrettelegging: Type-it AS, Trondheim Oversatt av: Torleif Sjøgren-Erichsen ISBN Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR. Kopiering i strid med norsk lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

4 Til Mrs. Pabst, engelsklæreren min i åttende klasse, som sendte meg ut på veien mot Halvblodsleiren.

5 1 JEG DRAR PÅ BOMBECRUISE Verdens undergang begynte da en pegasus landet på panseret på bilen min. Inntil da hadde jeg hatt en kjempefin ettermiddag. I utgangspunktet hadde jeg ikke lov til å kjøre fordi det fortsatt var en uke til jeg fylte seksten. Men mamma og stefaren min, Paul, tok med venninnen min, Rachel, og meg til en privat strand ute på South Shore, og Paul lot meg låne Priusen sin for en kort prøvetur. Nå vet jeg at du tenker: Jøss, det var skikkelig uansvarlig av ham, og blablabla, men Paul kjenner meg ganske godt. Han har sett meg hugge i stykker demoner og hoppe ut fra eksploderende skolebygninger, så han tenkte vel at det at jeg fikk kjøre bilen noen hundre meter, ikke akkurat var det farligste jeg hadde gjort. I hvert fall så kjørte Rachel og jeg av sted. Det var en

6 varm augustdag. Rachel hadde satt opp det røde håret i en hestehale, og hun hadde på seg en hvit bluse over badedrakten. Jeg hadde aldri sett henne i noe annet enn slitte T-skjorter og malingsflekkede jeans før, og nå så hun bare dritpen ut. «Å, stans her da!» sa hun til meg. Vi parkerte på en fjellhylle med utsikt over Atlanterhavet. Havet er alltid et av mine yndlingssteder, men i dag var det spesielt fint glitrende grønt og jevnt som glass, som om faren min holdt det i ro kun for oss. Faren min er Poseidon, bare så det er sagt. Han er i stand til å gjøre sånne ting. «Jo,» sa Rachel og smilte til meg. «Når det gjelder den invitasjonen, vet du.» «Eh ja, nettopp.» Jeg prøvde å høres ivrig ut. Jeg mener, hun hadde invitert meg med til foreldrenes feriehus på St. Thomas for tre dager. Jeg fikk ikke mange sånne tilbud. Ferie i min familie er som regel en helg i en nedslitt hytte på Long Island med noen leievideoer og et par frossenpizzaer, og her var Rachels familie villig til å ta meg med til Karibia. Dessuten hadde jeg et seriøst behov for ferie. Denne sommeren hadde vært den tøffeste i livet mitt. Tanken på å ta en pause, selv bare for noen dager, var utrolig fristende. Likevel noe stort kunne komme til å skje når som

7 helst nå. Jeg var «satt på vent» for et oppdrag. Og det som verre var neste uke hadde jeg bursdag. Det fantes en spådom om at fæle ting kom til å skje idet jeg fylte seksten. «Percy,» sa Rachel, «jeg vet at tidspunktet ikke er perfekt. Men tidspunktet er aldri helt perfekt for deg, er det vel?» Hun hadde et poeng der. «Jeg har fryktelig lyst til å dra,» sa jeg. «Det er bare det at» «Krigen.» Jeg nikket. Jeg hadde ikke lyst til å snakke om den, men Rachel visste om det. I motsetning til de fleste dødelige, kunne hun se gjennom glemselståken det magiske sløret som fordreier menneskenes syn. Hun hadde sett monstre. Hun hadde møtt noen av de andre halvgudene som sloss mot titanene og deres allierte. Hun hadde til og med vært med i fjor sommer da Kronos, titanenes herre, steg opp av kisten sin i en grusom, ny skikkelse, og hun hadde vunnet min evige respekt ved å kyle en blå hårbørste av plast rett i øyet på ham. Hun la hånda på armen min. «Bare tenk på det, da vel? Vi drar ikke før om et par dager. Faren min» Stemmen hennes brast. «Er han ikke noe snill mot deg?» spurte jeg. Rachel ristet fortørnet på hodet. «Han prøver å være snill mot meg, og det er nesten enda verre. Han vil at jeg

8 skal begynne på Clarions pikeskole til høsten.» «Skolen der moren din gikk?» «Det er en idiotisk pensjonatskole for sossejenter, helt borte i New Hampshire. Kan du se for deg meg på pensjonatskole?» Jeg måtte innrømme at det hørtes ganske teit ut. Rachel var opptatt av urbane kunstprosjekter og av å skaffe mat til de hjemløse og gå i demonstrasjonstog for å redde truede gulbrystede småfugler og sånne ting. Jeg hadde aldri sett henne i kjole engang. Det var vanskelig å se for seg at hun skulle gli inn blant alle sossejentene. Hun sukket. «Han tror at hvis han gjør masse hyggelige ting for meg, kommer jeg til å få dårlig samvittighet og gi etter.» «Er det derfor han lar meg bli med dere på ferie?» «Ja men Percy, du vil i så fall gjøre meg en stor tjeneste. Det ville vært så mye bedre hvis du ble med oss. Dessuten er det noe jeg har lyst til å snakke» Hun tidde brått. «Noe du har lyst til å snakke om?» spurte jeg. «Mener du noe så alvorlig at vi må dra helt til St. Thomas for å snakke om det?» Hun spisset leppene. «Nei, bare glem det i denne omgang. Kan vi ikke bare late som om vi er et par helt vanlige mennesker. Vi er ute på en liten biltur, og vi ser på havet, og det er fint å være sammen.» Jeg merket at det var noe som plaget henne, men hun

9 satte opp et tappert smil. Solen fikk håret hennes til å skinne som ild. Vi hadde vært mye sammen denne sommeren. Jeg hadde ikke akkurat planlagt det sånn, men jo mer alvorlig situasjonen ble i leiren, desto sterkere trang fikk jeg til å ringe Rachel og komme meg vekk, bare for å få litt pusterom. Jeg trengte å minne meg selv om at de dødeliges verden fortsatt var her ute, borte fra alle monstrene som brukte meg som sin personlige punchball. «OK,» sa jeg. «Dette er bare en normal ettermiddag og vi er to normale mennesker.» Hun nikket. «Og rent hypotetisk, hvis disse to menneskene liker hverandre, hva skulle til for å få den dumme gutten til å kysse jenta, tror du?» «Åh» Jeg følte meg som en av Apollons hellige kuer treg, dum og knallrød. «Æh» Jeg skal ikke late som om jeg ikke hadde tenkt på Rachel. Hun var så mye lettere å være sammen med enn alle de andre jentene jeg kjente. Jeg trengte ikke å være forsiktig, eller passe på hva jeg sa, eller ransake hjernen for å finne ut av hva hun tenkte. Rachel skjulte ikke mye. Hun sa alltid rett ut hvordan hun hadde det. Jeg er ikke sikker på hva jeg ville ha gjort når alt kom til alt, men jeg var så forvirret at jeg ikke la merke til den store, mørke skikkelsen som kom feiende ned fra himmelen, helt til fire hover landet på panseret på

10 Priusen med et høyt DUNK-DUNK-KRÆSJ! Hei sjef, sa en stemme i hodet mitt. Fin bil! Pegasusen Blackjack var en gammel venn av meg, så jeg prøvde å la være å bli altfor sint over de dype bulkene han nettopp hadde lagd i panseret, men jeg var sikker på at Paul Blofis ikke ville bli direkte begeistret. «Blackjack,» sukket jeg. «Hva er det du» Så oppdaget jeg hvem som red på ryggen hans, og da skjønte jeg at dagen min kom til å bli ganske mye mer komplisert enn jeg hadde trodd. «Hei sann, Percy.» Charles Beckendorf, sjefrådgiver i Hefaistos-hytta, ville fått de fleste monstre til å rope på moren sin. Han var svær og hadde enorme muskler etter å ha jobbet i smiene hver sommer. Han var to år eldre enn meg, og en av leirens beste våpensmeder. Han hadde lagd noen utrolig oppfinnsomme innretninger. En måned før hadde han rigget til en bombe med gresk ild på toalettet i en turistbuss som kjørte en gjeng monstre rundt i landet. Eksplosjonen gjorde kort prosess med en hel legion av Kronos onde følgesvenner i det samme øyeblikket som den første harpyen spylte ned etter seg. Beckendorf var kledd for kamp. Han hadde på seg en brystplate av bronse, en krigerhjelm, svarte kamuflasjebukser og et sverd festet i beltet. Sekken med sprengstoff var slengt over skulderen hans. «Er tiden inne?» spurte jeg.

Like dokumenter

Michael Grant. Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen

Michael Grant. Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen Michael Grant GONE MØRKE KREFTER Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen Originalens tittel: Gone Hunger 2009 Michael Grant Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2009 Elektronisk utgave 2011 Første versjon,