JENNIFER BELL DE UVANLIGE. Den skjeve mynten. Oversatt av Lisa Vesterås, MNO Illustrert av Karl James Mountford

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "JENNIFER BELL DE UVANLIGE. Den skjeve mynten. Oversatt av Lisa Vesterås, MNO Illustrert av Karl James Mountford"

Lauritz Holm
6 år siden
Visninger:

2 JENNIFER BELL DE UVANLIGE Den skjeve mynten Oversatt av Lisa Vesterås, MNO Illustrert av Karl James Mountford

3 Om boken:

4 2017 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo Tilrettelagt for ebok av Framnes Tekst & Bilde as, 2016 Omslagsillustrasjon Karl James Mountford ISBN Tilbakemeldinger vedrørende denne boken kan sendes til Bibliotekutgave - kun til utlån gjennom bibliotekene

Det var så tett her inne, hun trengte frisk luft. Hun kikket over skulderen på sykepleieren og lurte på om hun kunne be ham om å åpne et av vinduene.

7 Ivy snublet forover idet ambulansen rundet et hjørne. Alt som var inni bilen ristet. «Ok», sa sykepleieren og så opp fra skriveplaten sin. Han var en skallet mann med falmede tatoveringer på underarmene. «Hva heter du?» «Ivy Elizabeth Sparrow», sa hun kort mens hun trippet de gule støvlene mot gulvet. Det var så tett her inne, hun trengte frisk luft. Hun kikket over skulderen på sykepleieren og lurte på om hun kunne be ham om å åpne et av vinduene. Hun så på de bustete, brune krøllene sine i vindusruten. Håret hennes var enda mer ute av kontroll enn vanlig. Sykepleieren noterte noe med kulepennen sin og snudde seg mot baksetet. På den andre enden av benken satt en gutt i grå hettegenser med bandlogoen til The Ripz på. Han satt bredbeint og fremoverlent. Det rufsete, lyse håret falt foran øynene hans, men Ivy visste at han skulte på henne. «Seb», svarte gutten kjølig. «Jeg er broren hennes.»

8 Sykepleieren smilte idet han skrev ned navnet hans. Ivy prøvde å dytte Seb ut av tankene. Dette var hans feil. Hun lente seg frem over båren og tok hånden til bestemor Sylvie. Den var mykere enn vanlig. Bestemoren hadde reimer over brystet, en støtte rundt nakken, og over nesen og munnen hadde hun en oksygenmaske. Ivy hadde aldri sett henne så skjør før. «Og hvor gamle er dere?» fortsatte sykepleieren. «Elleve», svarte Ivy og satte seg litt nærmere bestemoren. «Jeg er seksten», sa Seb med dyp stemme. Ivy rynket pannen og sendte ham et blikk. Han fylte fjorten for en måned siden. «OK, greit.» Sykepleierens ansikt myknet. «Jeg skjønner at dere er bekymret, men det beste dere kan gjøre akkurat nå er å hjelpe bestemoren deres med å slappe av. Når vi kommer frem til sykehuset, tar vi henne inn på akuttmottaket sånn at legen kan undersøke henne. Det kan hende at hun må opereres, og at hun må bli på sykehuset en stund.» Ivy skar en grimase. Så vidt hun visste hadde bestemoren bare vært på sykehuset én gang før alle visste om gangen men det var før foreldrene til Ivy ble født. «Vet du hva som er galt?» spurte hun. Sykepleieren rynket pannen. «Jeg tror hun kan ha brukket hoften og kanskje håndleddet, men det vet vi ikke før vi har fått tatt røntgenbilde.» Mens han noterte, strøk Ivy bestemorens hånd og lurte på om hun hadde brukket noe den gangen for lenge siden også. Sannsynligvis. Hun hadde kollidert med en bil under en voldsom snøstorm og ble liggende bevisstløs i flere dager. Da hun våknet, kunne

9 hun ikke huske noe fra ulykken, eller noe før det. Politiet visste hva hun het fordi hun hadde et halskjede hvor det sto Sylvie inngravert. Retrograd hukommelsestap, kalte moren til Ivy det. Ivy visste nøyaktig når bilulykken hadde skjedd, for familien snakket ofte om den: 5. januar Helligtrekongersaften. «Før vi kommer til sykehuset», sa sykepleieren, «trenger jeg å få bekreftet hva som har skjedd.» Han så på klokka. «Klokka er halv ni nå, så hun må ha falt omtrent kvart på åtte? Og dere sa at bestemoren deres falt inne på kjøkkenet mens dere var i et annet rom?» Ivy så for seg hvordan bestemor Sylvie mistet balansen og falt bakover med beina i været som en bille. Hvis hun bare hadde vært der for å hjelpe henne. Seb svelget. «Hun lagde kjøttpai. Vi hørte at hun ropte.» Over ropingen vår, tenkte Ivy. Hun så oppgitt på broren. De hadde kranglet om den teite nye Ripz-plakaten han hadde fått til jul. Ivy hadde sølt juice på den ved et uhell. Hvis han ikke hadde kjeftet på henne, hadde de kanskje hørt bestemoren tidligere. Sykepleieren bladde om. «Ok, det holder. Kan dere få tak i foreldrene deres?» Ivy sukket. Hadde det bare vært så enkelt. Hun skulle ønske at foreldrene var her nå, mer enn noe annet i hele verden. «Jeg har sendt dem en melding, men jeg har ikke fått noe svar», sa Seb. «Jeg prøver å ringe dem når vi kommer til sykehuset. Mamma er på jobb, men kanskje vi kan få tak i henne før skiftet hennes begynner.» Ivy hadde sagt ha det til moren i går morges. Hvis hun

10 hadde vært her nå, ville hun slått hendene sammen og tatt hånd om alt dette umiddelbart. Ivy og Seb hadde ikke gjort noe annet enn å ringe etter ambulanse. «Pappa er i Paris», sa Ivy lavt. «Han er også på jobb.» Faren arbeidet for det berømte Victoria & Albert-museet i London. Det betydde at han var ekspert på alt som var gammelt, og folk fra hele verden spurte ham om råd. Sykepleieren hevet øyenbrynene. «Er det derfor dere bor hos bestemor?» «Mamma og pappa var sammen med oss i jula», forklarte Ivy. Hun følte at hun måtte forsvare foreldrene. «De måtte bare tilbake på jobb.» Det hadde aldri egentlig plaget henne at foreldrene bodde i London mens hun og Seb bodde seks timer unna, i Bletchy Scrubb sammen med bestemor. Men så hadde det heller aldri skjedd noe sånt før. Sykepleieren la fra seg blokka og snudde seg mot bestemor Sylvie, som prøvde å smile. Ivy tvilte på at hun kunne høre hva de sa med den greia på, for hun hadde ikke protestert da Seb sa hvor gammel han var. «Ok, Mrs. Sparrow, jeg skal bare sjekke hvordan det står til med deg.» Han løftet på teppet sånn at armen hennes kom til syne. Hun hadde armen i en fatle som var festet rundt halsen hennes. Han løsnet den forsiktig. Bestemoren ynket seg. Ivy gispet idet han tok av henne fatlen. Bestemorens arm var lilla og hoven som en svær aubergine. Sykepleieren tok forsiktig på håndleddet hennes. «Hm, det ser ut til at hevelsen har blitt verre. Dette må gjøre vondt.» Han studerte håndleddet hennes nøye. Det

Like dokumenter

Den skjeve mynten De uvanlige.indd

Den skjeve mynten De uvanlige.indd Den skjeve mynten Den skjeve mynten Jennifer Bell Illustrert av Karl James Mountford Oversatt av Lisa Vesterås, medlem av Norsk Oversetterforening Denne boka er produsert på et miljøgodkjent trykkeri.