Stein Morten Lier. Skuddet

Transkript

1

2 Stein Morten Lier Skuddet

3 Forfatteromtale: (f. 1967) er tidligere sjefskonsulent i Cap Gemini og direktør i Telenor. Han debuterte som dokumentarforfatter i 2002 med, en bok om faren, privatetterforsker og tidligere politiinspektør Leif A. Lier. Siden krimdebuten med Catch i 2004 har han skrevet åtte ulike polithrillere og spenningsromaner. Med (2012) skrev Stein Morten Lier sin første thriller for ungdom. (2013) og er oppfølgere.

4 Om boken: SKUDD I MØRKET Tinius låner morens tjenestepistol og avfyrer et skudd i skogen. Dagen etter finner politiet en død mann i samme område Skuddet er tredje bok i Stein Morten Liers thrillerserie om Tinius.

5 2013 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo Tilrettelagt for ebok av Framnes Tekst og Bilde, Oslo 2013 ISBN Tilbakemeldinger vedrørende denne boken kan sendes til

6 Bibliotekutgave - kun til utlån gjennom bibliotekene

7 1 «Sherlock er sjefen, Tinius. Se og lær.» Sander lente seg tilbake i sofaen. «Det er sånn detektiver jobber.» Smilet var ertende. Inez himlet med øynene. På skjermen holdt den verdensberømte detektiven Sherlock Holmes opp en pistol og siktet mot et tåkete landskap. Bak ham kom Dr. Watson til syne. De så på canadisk Netflix. Inez hadde tidligere på kvelden, med noen enkle grep på pc-en og Apple-tv-en, overstyrt geosperren og gitt dem tilgang til alle episodene av den britiske tvserien. Samtidig hadde hun opplyst i detalj om hvor dårlig sikret Wifi-en var, og hvor enkelt det var å hacke den. Tinius hadde ikke skjønt halvparten av det hun hadde sagt, og var virkelig imponert over datakunnskapene hennes. «Det er en tv-serie, din nisse,» svarte Tinius. Alle tre lå henslengt i sofaen og glante på tv-skjermen. «Har dere skutt med pistol før?» utbrøt Sander. Tinius ristet på hodet uten å ta øynene vekk fra skjermen. Men han la merke til at Inez gløttet bort på ham. Det var fredag tidlig i juni og de var alene hjemme. Moren

8 var på jobb. Etter å ha dyttet i seg usannsynlig store mengder taco, hadde de kastet seg over brusen og potetgullet, og nå lå de helt stappa i sofaen. «Men jeg vet hvor mamma gjemmer nøkkelen til våpenskapet. Hvis dere vil se?» utbrøt Tinius. Det bare datt ut av ham. Han kikket bort på Sander, som stirret tilbake med vidt oppsperrede øyne og åpen munn. Deretter så han på Inez. Hun så skeptisk ut. Ikke imponert, som han hadde håpet. «Kødder du? Kan vi?» utbrøt Sander. Tinius nikket. «Seff.» Sander spratt opp fra sofaen. Inez rørte seg ikke, bare flyttet blikket mellom dem. «Kult. Kom igjen a.» Sander sto og trippet. «Slapp av, din sopp. Mamma jobber sent, vi kan se ferdig Sherlock først.» «Drit i Sherlock. Vi gjør det nå,» nesten ropte Sander. Tinius sukket. Lo. «Ro deg ned.» Han reiste seg og tok en slurk til av colaen. «Det er i kjelleren.» «Jeg må komme meg hjem,» sa Inez og reiste seg. «Det er sent.» «Vil du ikke se?» Tinius så spørrende på henne. «Det er skikkelig kult.» Hun ristet på hodet. «Jeg liker ikke våpen.» «Jenter,» stønnet Sander. Da Inez hadde lukket utgangsdøra bak seg, brøt Sander ut i latter.

9 «Jenter,» gjentok han, og Tinius nikket. De tok trappa ned til kjelleren to trinn av gangen. Tinius først, Sander rett bak. Tinius fisket fram nøkkelen fra gjemmestedet, låste opp våpenskapet og tok et steg til side slik at Sander fikk fritt innsyn til det svarte våpenet. «Kan jeg ta den ut?» hvisket Sander, som om han var redd for at noen ville høre ham hvis han pratet med normal stemme. «Seff. Kul, ikke sant?» Sander lente seg fram, stakk hånda inn i safen og lukket fingrene rundt skjeftet på pistolen. Han tok ut våpenet og holdt det opp foran seg. «Hei, ikke sikt på meg,» utbrøt Tinius. «Kan du ingenting om våpen? Du peker aldri på noen, hvis du ikke tenker å skyte, da.» «Sorry. Den er jo ikke ladd,» sa Sander med lav stemme. «Hva veit du om det? Sjekket du? Kanskje det ligger en kule i kammeret.» Sanders øyne ble om mulig enda større, og han skiftet grep om våpenet. Nå så det ut som om han holdt en giftslange. «Gi meg den,» forlangte Tinius. Sander rakte ham pistolen, og så lettet ut da våpenet forsvant fra hendene hans. «Skal vi teste den?» foreslo Tinius. «I skogen. Er du med?» «Er det så lurt a?» utbrøt han. «Tenk om vi blir tatt.» Pause. «Eller om moren din finner ut av det, eller noe.» Tinius fnøs.

10 «Du er redd for rekylen. At spagettiarmene dine ikke klarer å holde den.» Han lo en hånlig latter. «Er jeg vel ikke,» protesterte Sander. «Er du med eller ikke?» presset Tinius på. «Ok,» mumlet Sander. Tinius tok ut en eske med patroner og stappet den ned i venstre bukselomme. Pistolen dyttet han ned i den høyre. Den korte turen fra rekkehuset til skogkanten, ble tilbakelagt i taushet. De småløp ned en helling, over en liten turvei og inn i skogen. «Shit ass, dette er helt sykt,» utbrøt Sander da Tinius tok fram pistolen og stappet patroner i magasinet. «Hva skal vi skyte på?» Tinius løftet hodet, passet på at munningen til våpenet pekte mot bakken, og kikket seg rundt. Han blinket ut en diger furu tretti førti meter unna, og rettet en utstrakt pekefinger mot det. «Det treet der.» Sander nikket. «Ok, den som bommer er en sengevæter,» sa han og lo en nervøs latter. «Jeg tror vi begge veit hvem som er sengevæteren her,» gliste Tinius. «Gå bak meg.» Idet Sander sto oppstilt bak ham, løftet Tinius pistolen, holdt våpenet med strak arm og siktet på den utpekte furua. Han kom til å tenke på noe, og senket pistolen igjen. «Det er kult om vi filmer det,» sa han, og snudde hodet mot Sander. Sander nikket og tok fram mobilen. «Ok, jeg er klar.»