Det er egentlig veldig tungt å springe og sove samtidig. Men det er det jeg gjør. Jeg springer mens jeg sover. Jeg har vondt i halsen, har tungt for

Transkript

1 1 JEG VET HVEM SKYGGEN ER Det er egentlig veldig tungt å springe og sove samtidig. Men det er det jeg gjør. Jeg springer mens jeg sover. Jeg har vondt i halsen, har tungt for å puste, jeg er våt i håret, enda det ikke regner. Det er tåke, en slags dis. Jeg ser ikke så mye, men jeg hører noe, en enorm... jeg vet ikke... buldring og susing på samme tid. Jeg vet hva det er, at det er farlig, så farlig at det kan drepe. Det er ingen steder jeg kan flykte, for framfor meg er en stor, stor skygge. David, sier skyggen. Jeg trenger ikke å se ansiktet hans jeg vet hvem skyggen er. Og derfor kan jeg ikke noe for det. Jeg kan ikke noe for at jeg skriker. Nei, jeg skriker ikke, jeg... Hallo! Du må våkne, David. Hvorfor uler du? Det høres helt sykt ut. Et ansikt jeg egentlig kjenner, ser på meg. Det tar ikke så veldig lang tid før jeg skjønner at det er Sissel, 7 Bergenmysteriet_3. korr.indd :35:30

2 søstera mi. Det er ikke alltid jeg er like happy over å se henne. Nå er det helt greit at hun har stukket hodet inn på rommet mitt. Slutt å ule! Prøv å samle sammen det trøtte trynet ditt og kom ned til frokost. 8 Bergenmysteriet_3. korr.indd :35:34

3 2 JENTESKRIFT Hodet og kroppen min blir aldri helt vant med å skille drøm fra virkelighet før det har gått noen minutter. Jeg strekker meg i senga, lar marerittet slippe. Så kommer det en litt myk følelse i magen. På grunn av kortet. For en te gang tar jeg fram kortet jeg har under puta. På framsiden er det en tegning av et åpent fuglebur. Dear David, står det øverst på baksiden. På grunn av en mengde nifse og merkelige ting som har skjedd med familien vår, skal alle slike rare brev og andre ting vi får, gis til politiet. Det har jeg ikke gjort med dette kortet. Det er fordi det står en setning til på det, som jeg ikke vil noen andre skal lese. Skrevet med jenteskrift. Thinking about you so much (remember me?). Og navnet hennes til slutt. Carmen. 9 Bergenmysteriet_3. korr.indd :35:34

4 Dessverre ingen adresse, mail, msn, mobilnummer eller noe. Så jeg har ikke fått sendt melding tilbake. Om at jeg husker henne veldig godt. Hun kysset meg slik at jeg nesten rødmer ennå. Jeg var så bedøvet etterpå, at jeg ikke spurte etter nummeret eller noe før vi skiltes i Barcelona. Enda en gang får jeg en rar følelse i magen av å tenke på henne. Håper veldig at vi treffes igjen. 10 Bergenmysteriet_3. korr.indd :35:38

5 Det er faktisk kommet noen kort til i det siste. Fem stykker i tillegg til dette. Først et med en slags romfarer som motiv. Så et med kattemotiv. Og et med en engel eller noe. Og et med en underlig, jeg vet ikke... en vampyrflaggermus. Til slutt et bilde av en enorm foss. Alle har jeg gitt til politiet. Bortsett fra dette fra Carmen, som jeg har under puta. De andre er nok sendt fra en annen, jeg vet ikke, alle er adressert til meg, men uten avsender og uten et eneste ord. Det er ikke et godt tegn, Bergenmysteriet_3. korr.indd :35:45

6 det er ikke uten grunn at vi skal gi det til politiet. Stig Svartvik liker å leke, det har han alltid gjort. For det er nemlig overstor sjanse for at det nettopp er han som har sendt disse, det er liksom ikke så vanskelig å forstå. Men det sjette kortet. Det fra Carmen? Tenk om kortet med det åpne buret ikke er fra Carmen? Tenk om det også er fra han? Det er det mest gufne, en skurk som til og med kan skrive jenteskrift. Og er det åpne buret noe bra, eller noe skikkelig bad? Alt som har skjedd oss, har som oftest hatt noe med Stig Svartvik å gjøre. Jeg er bare så dritt lei av hele fyren. Jeg ser på klokka, den er halv ni, er det bare jeg som ikke er våken? Jeg kler på meg og går ned. Det er et eller annet som står på, jeg hører at mamma og de er oppe alt, det er stemmer, onkel Williams stemme også. Alle sitter rundt kjøkkenbordet; onkel William, mamma, pappa, Thor og Sissel. Rolf også, en av de to politimennene 12 Bergenmysteriet_3. korr.indd :35:46

7 som av og til sover i kjellerstua vår, den andre heter Emil. Det er liksom oss. Det er ikke noe jeg snakker så mye med venner om, men vi er en sånn familie som må ha politi sovende i kjellerstua. Jeg kjenner at jeg får vondt i magen av at de er her igjen. Egentlig er det bare Rolf som kan være her nå. Emil er blitt pappa, har permisjon, er visst hjemme og skifter bleier og triller barnevogn. Like greit. 13 Bergenmysteriet_3. korr.indd :35:48