EVALUERING AV ARBEIDET MED BOSETTING AV FLYKTNINGER FRA

Transkript

1 EVALUERING AV ARBEIDET MED BOSETTING AV FLYKTNINGER FRA Familiedagen ved Lømsen side 1

2 Oppbygging av evalueringen: 1.0 INNLEDNING side 3-6 Lovverket side NORSK OPPLÆRING side 6-13 Spor/nivå side 6 Norskopplæring fra side 9 Konklusjon side 12 Utfordringer side FLYKTNINGETJENESTEN side Flyktningetjenesten fra side 14 Arbeidsoppgaver side 15 Språkpraksis side 16 Familiegjenforening side 19 Integrering side 20 Intervju side 23 Bolig side 24 Tolk/tolkeassistenter side 27 Konklusjon side 28 Utfordringer side SAMARBEID ANDRE side IMDI: Samarbeid før og nå side 30 IMDI: Dagens bosettingssituasjon og signaler for 2017 side 30 Malm Sanitetsforening side 31 Lensmann i Verran side ØKONOMI side Generelt side 35 Integreringstilskudd side 35 Norsktilskudd side 36 Bosetting/kostnadsoverslag side 37 Resultat side ANDRE KOMMUNER/veien videre side MALM SKOLE/BARNEHAGE side FORBYGGENDE HELSE side NAV side side 2

3 1.0 INNLEDNING: Bestilling fra kommunestyret: Kommunen skal være positiv til å ta i mot flykninger. Det er en forutsetning at de kan bosettes og integreres på en god måte og at de kommer inn i inntektsgivende virksomhet. Tjenesten vil bli gjennomgått og evaluert på grunnlag av de erfaringene vi har til nå, og det vil bli innhentet erfaringer fra kommuner som har lyktes med integreringsarbeidet. Arbeidet med bestillingen: Arbeidet med evalueringen har vært forankret på ledernivå til de enhetene som er/har vært berørt av bosetting av flytninger. Driftslederne har brukt ansatte som har vært hensiktsmessig å trekke inn i arbeidet med evalueringen. Arbeidet startet med å lage en "grov" disposisjon over hva som skulle evaluere. Denne har forandret seg etter hvert som arbeidet har gått fremover. Det har vært gjennomført møter med enhetene Malm skole, NAV og Forbyggende helse både felles og enkelt møter. Det er også gjennomført flere drøftingsmøter med Rådmann og ass. Rådmann Evalueringen er bygd opp slik at hver enhet har skrevet sin egen del ut i fra sine egne erfaringer. Først kommer Verran voksenopplæring, Flyktningetjenesten, Malm oppvekstsenter, Forebyggende helse og til slutt Nav. Dette medfører at språket og fagterminologien kan variere i de ulike delene og noen ting blir gjentatt. Etterhvert som tiden har gått har ting forandret seg og det har ikke hvert mulig å oppdatere 100 % (diverse sykmeldinger, familiegjenforeninger som kommer med 1 ukes varsel mm). Definisjon på en flyktning Definisjonen på en flyktning(fn- Sambandet): En flyktning er en person som har flyktet fra sitt hjemland og med rette frykter for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller tilhørighet til en bestemt sosial gruppe. I flyktningarbeidet i Verran kommune har personene status flyktning så lenge kommunen mottar tilskudd for personen, det vil si i 5 år. Etter 5 år er personenes status "Verrabygg", en ordinær innbygger i Verran kommune. Det er i dag 65 personer av de som er bosatt som har status flyktning (det er før bosetting 2016, noe som skjer i juli/august). I tillegg kommer delvis familiegjenforening. Delvis fordi noen år har familiegjenforeningene blitt en del av antallet som skal bosettes mens andre år ikke. side 3

4 Målsetting: Bosetting av flyktninger må være ei sektorovergripende oppgave og godt forankra i kommunens ledelse, og samspillet innad i kommunen må sikre at vedtak om bosetting av flyktninger oppfylles på en god måte. Oversikt over antall bosettingsvedtakene fra 2010: Bosettings år Antall Sum Oversikt over antall bosatte fra 2010: Bosettings år Antall * 24* 10 +7* 10+9* 17 Sum *I 2011: Ble det bosatt en ekstra flyktning *I 2013: Familiegjenforente er en del av antallet som bosettes *I 2014: Vedtak om tilleggs bosetting på grunn av flyktningestrømmen *I 2015: Vedtak om tilleggs bosetting på grunn av flyktningestrømmen. Det ble bosatt en flyktning mindre enn vedtatt på grunn av at vedkommende som fikk bokommune Verran ikke møtte. Ved utgangen av 2016 vil Verran kommune ha bosatt 98 flyktninger siden I tillegg kommer familiegjenforening for de flyktningene som har fått det( *unntatt 2013). side 4

5 Lovverket Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (Introduksjonsloven) Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, som er en forskrift til lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven). Formålet med Introduksjonsloven er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet. I henhold til loven er kommunes ansvar som følgende: Introduksjonsprogram skal tilbys innen tre måneder etter bosetting i kommunen. Det er kommunens ansvar at de som har rett til introduksjonsprogram får dette tilbudet. Opplæring i norsk- og samfunnskunnskap skal tilbys innen tre måneder. Kommunen skal gjøre et skriftlig vedtak om hvorvidt flyktninger og innvandrere har rett til introduksjonsprogram eller opplæring i norsk og samfunnskunnskap eller ikke. Utbetale introprogramstønad som er; på årsbasis lik to ganger folketrygdens grunnbeløp. Stønaden er imidlertid to tredjedeler for deltakere under 25 år. Det er kommunene som har ansvaret for å gjennomføre avsluttende norskprøver. Kommunen skal registrere en rekke opplysninger om den enkeltes deltakelse i Nasjonalt introduksjonsregister(nir). Videre legger loven føringer for hvordan introduksjonsprogrammet skal gjennomføres: Introduksjonsprogrammet er ett heltidsprogram, med rett til introduksjonsstønad. Programmet kan vare inntil to år. Når særlige grunner taler for det, kan programmet vare inntil tre år. Det skal utarbeides en individuell plan for den som skal delta i introduksjonsprogram. Den skal utformes på bakgrunn av en kartlegging av vedkommende opplæringsbehov og av hvilke tiltak vedkommende kan nyttiggjøre seg. Flyktningetjenesten i varetar kommunen sitt ansvar som er beskrevet innunder Introduksjonsloven. Som tidligere nemt er planverket som Verran voksenopplæring arbeider etter Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere som er en forskrift til lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven). Målet for opplæringen i norsk for voksne innvandrere er at deltakerne skal kunne nå et ferdighetsnivå i norsk som setter dem i stand til å bruke eller bygge videre på sin kompetanse i utdanning, arbeid og samfunnsliv for øvrig. side 5

6 Opplæringen i norsk skal bygge på prinsippet om tilpasset opplæring. Organisering, innhold og valg av metoder må ta utgangspunkt i den enkelte deltakers behov og forutsetninger. Norskopplæringen avsluttes(obligatorisk) med en norskprøve som består av en skriftlig(digitalt) og muntlig del, den skriftlige skal Verran voksenopplæringen selv arrangere vår På grunn av sensorer vil vi sende våre elever til Steinkjer voksenopplæring for å ta den muntlige prøven. I tillegg til norskopplæring skal elevene ha opplæringen i samfunnskunnskap(50 timer ), noe som de må ha for å få oppholdstillatelse. Samfunnskunnskapen skal være på et språk deltakeren forstår, og skal beskrive og forklare viktige trekk ved det norske samfunnet. Opplæringen skal gi deltakeren informasjon om rettigheter, plikter og muligheter og formidle kjennskap til sentrale verdier. 50 timer samfunnskunnskap legges til høst- og vinterferie uka når lærerne avspaserer. Her skal også deltakerne ha en digitalprøve. Tur i fjæra(oppstarts i august- 16) side 6

7 2.0 NORSK OPPLÆRING Det er oppholdstillatelsen(utlendingsloven) bestemmer om man har rett eller rett og plikt til gratis opplæring i norsk- og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven. Å ha rett til norskopplæring betyr at kommunen må tilby gratis norskopplæring. Å ha plikt til norskopplæring betyr at du må gjennomføre lovpålagt opplæring i norsk og samfunnskunnskap for å søke om permanent oppholdstillatelse eller statsborgerskap. Disse gruppene har rett til gratis norskopplæring: Innvilget oppholdstillatelse Flyktninger Familiegjenforent med en av gruppene over Asylsøker Disse gruppene har ikke rett til gratis norskopplæring: Arbeidsinnvandrere Familie til arbeidsinnvandrere Au pairer Dette skoleåret(2015/2016) har elevene, i hovedsak av, bestått av flyktninger, arbeidsinnvandrere(betalingselever) og familiegjenforente med etniske norsk ektefelle. Spor/ Nivå: Læreplanen bygger på Det felles europeiske rammeverket for språk: Læring, undervisning, vurdering (2011), utarbeidet av Europarådets avdeling for moderne språk i Rammeverket inneholder beskrivelser av språkferdighetene lytte, snakke, samtale, lese og skrive på tre overordnede nivåer: elementært (A), selvstendig (B) og avansert nivå (C). Opplæringen i de ulike sporene skal ta utgangspunkt i deltakernes forutsetninger(spor). Dette innebærer at tempo og progresjon i opplæringen vil være ulik for de tre sporene. I tillegg vil arbeidsmåter, læremidler og gruppestørrelse måtte variere. Deltakernes erfaring med å bruke skrift som redskap for læring, tidligere skolegang og morsmål er sentrale kriterier ved tildeling av spor. Inndeling i tre spor gjør det mulig å gi deltakerne en mest mulig tilpasset opplæring. Spor 1: Består av to deler: alfabetiseringsmodellen(ingen skolebakgrunn) og grunnskole(deler og fullført). Spor 2: Videregående skole side 7

8 Spor 3: Høgskole/universitet. Før opplæringen starter, er det nødvendig å kartlegge deltakerens bakgrunn, opplæringsbehov og framtidsplaner for å kunne tilpasse opplæringen. Kartleggingen kan bestå av en samtale, eventuelt med tolk. Gjennom kartleggingssamtalen må en få fram følgende opplysninger: utdanningsbakgrunn yrke arbeidserfaring botid i Norge deltakerens framtidsplaner tidligere norskopplæring kunnskaper i fremmedspråk digitale basisferdigheter Denne kartleggingen legges til grunn for norskopplæringen, samt individuelle planen som er lovfestet i lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven). Denne planen blir arbeidsverktøyet til Flyktningetjenesten i introduksjonsprogram perioden. Aktivitetsdag(påske- 16) side 8

9 Norskopplæringen i Verran siden 2010: 2010: I begynnelsen ble det opprettet et Tilflytterkontoret som hadde tilholdssted i Verraparken. Jekta hadde ansvaret for norskopplæringen. 2011/2012: Norskopplæringen og Grunnskole for voksne kjøpes av Steinkjer Voksenopplæring 2012/2013: Norskopplæringen og Grunnskole for voksne kjøpes av Steinkjer Voksenopplæring. På grunn av at Steinkjer Voksenopplæring skal flytte fra Rønning-gården til campus, så har ikke skolen nok fysiske rom til at de kan selge tjenesten, norskopplæring, til Verran kommune. Tilbudet om å kjøpe Grunnskole for voksne står ved lag. 2013/2014: Verran kommune inngår en avtale med Folkeuniversitetet om norskopplæringen. Tilholdssted er ungdomsfløyen på Malm skolen. Når denne delen av Malm skolen skal rives flyttes undervisningen til Verraparken. Det gjennomføres samarbeidsmøter mellom representanter fra Verran kommune og Folkeuniversitetet(Ansvaret for opplæringen er det først avdelingen i Trondheim som har deretter blir ansvaret lagt under avdelingen i Ålesund.). Grunnskole for voksne og norskopplæring av "alfa"(analfabeter)- elever kjøpes av Steinkjer Voksenopplæring. 2014/2015: Verran kommune starter norskopplæringen i egen regi ved Verraparken. Det ansettes to lærere i 100 %, hvor den ene stillingen har 10 % administrativt for å bygge opp Verran voksenopplæring. Ansvaret for Verran voksenopplæring er delt; Personalansvaret er det rektor ved Malm skole som har, økonomiske ansvaret ligger i NAV og det faglige ansvaret ligger under rådgiver for oppvekst. I løpet av skoleåret blir den organisatoriske ordningen drøftet og det blir bestemt at Verran voksenopplæring og Flyktningetjenesten skal være en egen enhet med egen driftsleder. Det er norskopplæring i to grupper: uavhengig av skolebakgrunn og nivået på tidligere tilegnet norskkunnskaper(spor og nivå). Tross at dette er i strid med side 9

10 fagplanen for norsk og samfunnsfag som i vektlegger individuell tilpasses norskopplæring. Klasserommene er liss- salen og galleriet. Undervisningen er tre dager i uka à 6 timer pluss to dager med språkpraksis for noen av elevene. Etter hvert blir det etablert et tilbud med undervisning for de elevene som ikke har språkpraksis(jobb i sikte). På grunn av familiegjenforening og mottak av analfabeter øker behovet for en ny lærer, og det blir ansatt en lærer i engasjement. Klasserommet er spillerommet til ungdomsklubben. Gode undervisningsrom er en utfordring. Jekta flytter ut og Voksenopplæringen overtar lokalene. Familiegjenforening i januar gjør at den gruppen som var i ungdomsklubben sine lokaler utvides og flyttes opp. Så fra januar er det undervisning i to grupper i lokalene til Jekta pluss at en gruppe er i liss- salen. Arbeidsrommet til lærene er et lite kontor ved siden av øvingsrommet til Kulturskolen som starter øvingene kl Grunnskole for voksne og norskopplæring av "alfa"- elever kjøpes av Steinkjer Voksenopplæring. 2015/2016: Fra 1. juni er enheten en realitet og i løpet av høsten ble Flyktningetjenesten samlokalisert med Verran voksenopplæring ved Verraparken. Enheten låner to kontor til skatt, ett til driftsleder og ett til flyktningetjenesten. Ny bosetting i juli/august og elevene blir delt opp etter spor og nivå. Så i oppstarten er det norskundervisning 3 grupper. 2 av grupper har undervisning 3 dager i uka med à 5 timer, og språkpraksis for de som har det tilbudet. De som ikke har språkpraksis får alternativ norskundervisning ved skolen. Den siste gruppen får norskundervisning 4 dager i uka à 5 timer. Siste dagen er satt av til lekse arbeid. I uke 41: I høstferien når lærene avspaserer, starter voksenopplæringen opp med 25 timer av 50 timers samfunnskunnskap(se lovverk). side 10

11 Ny bosetting i oktober medfører at behovet for ny lærer melder seg og den 4. gruppa blir dannet. Denne gruppa får norskundervisning 4 dager i uka à 5 timer. Denne gruppa består av elever med liten eller ingen skolegang fra hjemlandet(spor 1 nivå A1 langsom progresjon). Klasserommet for disse blir Galleriet. På grunn av manglende ressurser i Flyktningetjenesten er det umulig å foreta kartleggingssamtaler før elevene begynner på skolen. Det igjen medfører at det tar lang tid før elevene kommer i riktig gruppe ut i fra nivå og spor. Så får vi tilgang til ett kontor vedsiden av bedriftshelsetjenesten, og flyktningetjenesten flytter dit. I oktober overtar Voksenopplæringen og Flyktningetjenesten lokalene til Host/Backo. Da starter arbeidet med å lage arbeidsrom til lærene i ene rommet og personalrom i det andre. Montering av flatpakker foregår samtidig som barnehagene flytter inn i oppvekstsentret, så vaktmestrene er fult opptatt. Men det ordner seg med god hjelp av lærene, elever og vaktmestere. Så etter hvert er arbeidsrommet til lærene og personalrommet klart. I januar starter den nye flyktningkonsulenten, med kontor sted på skatt. Det disponeres i fire uker før skatt selv trenger kontoret. I uke 8: vinterferien skal andre del av samfunnskunnskapen gjennomføres. I uke 9: er planen at det skal det gjennomføres obligatoriske digitale prøver i samfunnskunnskap. Men på grunn av digitale utfordringer med brukertilgang(gjelder voksenopplæringene i Steinkjer og Inderøy også) på pc-ene blir prøven utsatt til sommerprogrammet. Regelverket sier at samfunnskunnskapsprøven skal gjennomføres innen 6mnd etter undervisningen. Tilbakemeldingene fra IKT avdelingen er at det vil ordne seg i løpet av april. Grunnskole og realkompetansevurderingen kjøpes av Steinkjer Voksenopplæring(per har vi ingen elever i grunnskole). Fra høsten 16 vil de bli to stykker som går grunnskole ved Steinkjer Voksenopplæring. Søknader til grunnskole: av de søknadene som kom inn er det to elever som har rett til grunnskole. Det betyr at fra høsten har Verran to elever i grunnskole på Steinkjer voksenopplæring. side 11

12 Konklusjon av norskopplæringen: Nøkkelen til god integrering er gode norskferdigheter. Norsk språk er inngangsbilletten til økt deltakelse i samfunnet og grunnlaget for sosial mobilitet. Verran voksenopplæring ønsker å ha en god og relevant norskundervisning som er praktisk rettet og setter folk i stand til å delta i ulike deler av samfunnslivet. Verran voksenopplæring er i dag godt i gang med arbeidet med og etablert et godt fagmiljø med høy og bred kompetanse blant lærene. En av lærerne var også lærer til flyktningene i Verran når Verran kommune kjøpte norskopplæringen av Folkeuniversitetet. Hun hevder at kvaliteten på dagens norskopplæring har definitivt blitt bedre, når hun sammenlikner de to tilbudene. I dag er norskopplæringen bedre tilpasset sporet og nivået til elevene noe som har betydning for elevenes motivasjon og innlæringen av norsken. Noe som sikrer bedre kvalifisering og minske tiden elevene trenger for å bli kvalifisert. Det at Verran voksenopplæring og Flyktningetjenesten er samlokaliser er en stor fordel, det er kort avstand mellom lærene som møter elevene hver dag og de som skal følge dem opp. Dette fører til tettere oppfølging, noe som gir bedre kvalifisering. Hver fredag har Voksenopplæringen og Flyktningetjenesten møte hvor vi orienterer hverandre i arbeidet med flyktningene og i undervisningen. Møtet gir rom for refleksjon og drøftinger for hvordan vi skal løse oppgavene. Det sikrer også informasjonsflyt mellom lærene, flyktningkonsulentene og driftsleder. side 12

13 Utfordringene ved Verran voksenopplæring: Egnede klasserom (Voksenopplæringen overtok skolen Skatt sine lokaler sommer - 16). Ventilasjonsanlegget i rommene/kontorene er dimensjonert for en person, noe som gir utfordringer med en gruppe på 12 pluss lærer.for innlæringen av et nytt språk er det en fordel at man kan få henge opp ting på veggene for å visualisere språket. I dag er det bare to av rommene som vi disponerer hvor det er mulig. Skoleåret 15/16 var det 4 klasser, ut fra spor og nivå(med 3 årsverk lærer) Verran voksenopplæringa må ha lærer på hvert spor. For å kunne kvalifisere elevene må de få tilpasset norskopplæring og progresjon. Det betyr at en som er analfabet kan ikke få samme norskopplæring som en som har grunnskole. Med tre årsverk vil noen av elevene oppleve svak progresjon for de vil på norskundervisningen i en gruppe som ikke er tilrettelagt på riktig nivå. Mangler 1 årsverk lærer. Ved familiegjenforening (som kommer utenfor bosetting): opprette en gruppe som raskt kan gi grunnleggende lese- og skrivetrening slik at de kan gå inn i ordinære klasser. Slik det er nå blir de nye satt i en gruppe som har holdt på fra høsten. Det betyr at elevene som er der må "vente" på at de nye kommer på samme nivå før de kan gå videre. Utenom familiegjenforening vil læreren kunne gi elevene ekstra språktrening på kryss av klassene. Når det gjelder denne stillingen bør Malm skole og Verran voksenopplæring samarbeide for å gi grunnleggende lese- og skrive opplæring i egne mottaksklasse. Mangler 1 årsverk lærer. Kommunestyrevedtaket for bosetting( ) vil medføre en nedgang i elevtallet fra Dette vil få store konsekvenser for Verran voksenopplæring og det faglige miljøet som vi nå holder på å bygge opp. Det vil få konsekvenser både for antall lærere og kvalifiseringen av elevene. Med den flyktningestrømmen som har vært til nå og at nabokommunene har ruster opp tjenestene innen fagområdene, merker vi at tilgangen på arbeidskraft med riktig kompetanse går ned. side 13

14 (Framføring av elevene; tema hjemlandet) 3.0 Flyktningetjenesten i Verran siden 2010: 2010:Tilflytterkontoret opprettes ved Verraparken, dette er prosjektorganisert. Bemanningen er en flyktningeassistent i ca. 50 % og 20 % til administrering av arbeidet. 2012: Fra januar blir tilflytterkontoret lagt inn under NAV og flyktningeassistenten har kontorsted på Servicekontoret. Flyktningetjenesten er organisatorisk under Nav fram til endringene Starten av arbeidet med bosetting av flyktninger preges av manglende oppfølging og rutiner. Flyktningene går til streik på grunn av det de mener er manglende oppfølging. Det blir krisemøter med Fylkesmannen og Imdi. 2013: I mai blir det ansatt en flyktningkonsulent i 100 % stilling. 2015: I juni blir Verran voksenopplæring og Flyktningetjenesten en egen enhet med egen driftsleder. Flyktningkonsulenten som tidligere hadde kontor ved Nav blir samlokalisert med voksenopplæringen på Verraparken. Først i et kontor på skatt, etterhvert i kontor ved siden av bedriftshelsetjenesten. 2016: I januar tiltrer den nye flyktningkonsulent og Flyktningetjenesten har 2 årsverk. Kontor er en utfordring når skatt trenger kontoret selv til arbeidspraksisplass to dager i uka. Det betyr at to dager i uka deler driftsleder og flyktningkonsulent kontor. Etter sommeren fikk flyktningkonsulentene kontor sammen med driftsleder i lokalene skatt disponerte før. side 14

15 Arbeidsoppgaver: Arbeidsoppgavene er mange og utfordrende(finne boliger, klargjøre dem, innkjøp, montering, samfunnsinformasjon til flyktningene, ta i mot flyktningene, bo veiledning, saksbehandling, informasjonsarbeid, inkluderingsarbeid, personligveiledning, lønnsutbetalinger, individuellplan arbeid, skaffe språkpraksisplasser, kontraktskriving, flyttemeldinger, sommerprogram, bostøttesøknader, diverse registrering for eksempel NIR mfl). Som en følge av den store arbeidsmengden i Flyktningetjenesten har tiden etter jul blitt brukt til å komme a jour bland annet med kartleggingssamtaler, registrering i NIR. Samtidig som vi har laget en handlingsplan for oppfølging av språkpraksis, begynt på års hjul for 2016/2017, begynt å planlegge "bo-perm" til neste bosetting og retningslinjer for familiegjenforening. Vi har også begynt på arbeidet om hvordan skal vi organisere Flyktningetjenesten til det beste for flyktningene og flyktningkonsulentene, f.eks. skal vi ha et slags mottak(navmodellen)hvor vi tar i mot for små forefallende spørsmål, mens andre dager er skjermet til dokumentasjon/veiledningsarbeid/planarbeid/samtaler og lignende. Tur i fjæra(oppstarts i august- 16) side 15

16 Språkpraksis: I tillegg til ordinær norsk undervisning bruker også voksenopplæringen språkpraksis som metode i norskopplæringen, det er ønskelig at språkpraksisen brukes i en tidlig fase i introduksjonsprogrammet. Hensikten er å forbedre språkferdighetene. Språkpraksis gir mulighet til å praktisere norsk utenfor klasserommet. Språkpraksis gir deltakeren anledning til å benytte språket i en normal og vanlig situasjon. For å klare seg i arbeidsliv og samfunnsliv, er det viktig at deltakeren klarer å forholde seg til en vanlig samtale mellom kolleger, som for eksempel i pausen på en arbeidsplass. For å bruke dette som metode er vi avhengig av både offentlige og private aktører bidrar til å opprette språkpraksisplasser for at elevene skal få komme ut i samfunnet og praktisere norsken sin. Slik som tilgangen på språkpraksisplasser er per dagsdato har vi for få til at alle kan få tilbudet. For å oppnå dette må det arbeides strukturert og målrettet for å skaffe flere språkpraksisplasser, samt matche språkpraksisplass og riktig elev. En språkpraksisplass må man samtidig se opp i mot et kvalifiseringsløp for elevene og språkpraksisbedriftenes behov for arbeidskraft(rekrutering av arbeidskraft). Det er også veldig viktig å arbeide tett opp i mot praksisvertene, slik at språkpraksisplassen fungerer for begge parter. Arbeidet med å rekruttere og følge opp språkpraksisplasser ligger i dag under Flyktningetjenesten sine arbeidsoppgaver. I januar 2016 ble det utarbeidet en språkpraksis plan for oppfølging av elever og praksisverter. Språkpraksisplassens oppgaver og ansvar: - Oppnevne en kontaktperson (fadder) - Stimulere deltakeren til å bruke det norske språket - Tilrettelegge for deltakelse og inkludering i arbeidsplassens daglige liv - Gi nødvendig veiledning og instruksjon i arbeidet (bedriftens HMS) - Informere om rutiner og regler - Føre oppmøte- møteskjema(slik at fravær føres) - Delta i oppfølgingssamtale på arbeidsplassen med deltaker og veileder (flyktningkonsulent) etter avtale - Fylle ut en standardattest for gjennomført praksisperiode Språkpraksis er individuelt tilpasset hver enkelt deltaker og koordineres i forhold til undervisningsdager på Voksenopplæringen og språkpraksisverts behov og ønsker. I praksis ser vi at to dager i uka med språkpraksis er det som oftest gjennomføres, men her er det som nevnt individuelle tilpasninger. side 16

17 Eventuell arbeid utenom ordinær arbeidstid (turnus osv.) avtales ved inngåelse av språkpraksisavtale. Flyktningetjenesten tar kontakt per telefon etter en uke i språkpraksis for tilbakemelding av oppstart. Besøk på språkpraksisplassen i løpet av perioden (Ansvar: Flyktningkonsulent). Første besøk gjennomføres innen en måned etter oppstart. Etter tre måneder evalueres språkpraksis opp i mot videre framdrift med språkpraksisvert. Stikkord for evalueringen er: - Lærlingekontrakt - Lærekontrakt - Utvidelse utover språkpraksis; ferievikar, tilkallingsvikar etc. - Språklige utfordringer - Andre innspill fra praksisvert Hvis språkpraksisplassen fungerer for begge parter kan den gå over til arbeidspraksis og tilslutt kan det ende opp med arbeid. Arbeid er nøkkel til sterke individer, trygge familier og til et velfungerende samfunn. Et av de viktigste målene i integreringspolitikken er å sikre at innvandrerne raskt kan gå inn i arbeidslivet og være økonomisk selvforsørget. I et arbeidsmarked som blir stadig mer globalt, vil det være et konkurransefortrinn for Norge om vi klarer å få flere med minoritetsbakgrunn inn i arbeidslivet. Vi vet at språk er den viktigste barrieren for å få mange inn i arbeidslivet. En viktig oppgave blir å få innvandrerkvinner med lav kompetanse til å kvalifisere seg for deltakelse i arbeidslivet og her kan språkpraksis være nøkkelen til deltakelse. Per i dag har vi 16 språkpraksisplasser, 7 plasser i kommunale enheter og 10 i det private næringslivet. Private næringsliv: Fosdalen Industri, Biltema, Ressem Maskin, Åpen barnehage, Prix, Gk, MM karton, Malm bil, Kantina T-A, Born møbler. Kommunale: Sykeheimen, kjøkkenet, Skatt, Vaktmester/teknisk avdeling og Malm oppvekstsenter. (Aktivitetssentret og hjemmetjenesten er to språkpraksisplasser som vi har, men per dagsdato er det ingen som matcher i kvalifikasjoner og egenskaper ved aktivitetssentret. I hjemmetjenesten blir det oppstart etter ferien.) Målet for 2016 er at 60 % av flyktningene skal være i språkpraksis. side 17

18 Intervju med språkpraksisvert Toril Snerting ved Prix Malm 31. mai 2016 (intervjuet er gjennomført av Flyktningkonsulent Kristine). Prix Malm har i dag sin fjerde språkpraksiselev og bedriften har vært språkpraksisvert siden Arbeidet ved bedriften består i å etterfylle varer, rydde og ta i et tak der det er behov. I starten av språkpraksisen gjøres dette sammen med en av de andre ansatte, slik at språkpraksiseleven både får tett opplæring, samt praktisert det norske språket. Etterhvert har målet vært at språkpraksiseleven skal bli mer selvstendig, samtidig som bedriften legger vekt på praktisering av det norske språket gjennom kommunikasjon med kunder og deltakelse ved alle felles lunch og kaffepauser sammen med andre ansatte. Toril opplever at alle språkpraksiselevene har vist interesse og stå på vilje for jobben. De har vært, og er fortsatt en ressurs og flere av språkpraksiselevene har fått jobb i Coop systemet etter endt språkpraksis. Hun opplever også at språkpraksiselevene har fått god kontakt med kundene og har ved flere anledninger fått spørsmål fra kunder om hvordan det går med tidligere språkpraksiselever. Hun opplever det å være praksisvert er bare positivt, både for bedriften og for kundene. Intervju med Kidane Prix Beitstad. Kidane(31) fra Eritrea kom til Malm Han fikk språkpraksis ved Prix Malm februar i i begynnelsen var det bare språkpraksis to dager i uka, men etter hvert ble han leid inn som ekstra hjelp og vikar. Høsten 2014 ble språkpraksisen til arbeidspraksis, samtidig som han var ekstra hjelp og vikar. I desember fikk han tilbud om å være vikar og ekstra hjelp ved Prix Beitstad. I april ble det utlyst en 40 % stilling vikar ved Prix Beitstad og den stillingen fikk Kidane. I april 2016 ble dette en fast stilling som han fikk, samtidig som han tar ekstra vakter ved behov. Han kombinerer jobb med studie, han har skoleåret 2015/2016 tatt VG 1 bygg og anlegg(steinkjer) og skal dette skoleåret ta VG 2(Verdal). Han skal utdanne seg til snekker. Kidane sier at språkpraksisen ved Prix Malm har betyd mye. Språkpraksisen var en døråpner til jobb. Han fikk opplæring og god veiledning om hvordan jobben skulle gjøres. Den betydde mye for integreringen. Han ble kjent med mange nye mennesker og fikk et større nettverk. Den betydde også mye for språket, språkforståelsen økte etter hvert som han praktiserte språket mer og mer. Språkpraksisen/arbeidspraksisen ga han den erfaringen som gjorde at han fikk jobben ved Prix Beitstad. side 18

19 Tur i fjæra(oppstarts i august- 16) Familiegjenforening: Siden Verran kommune startet med å bosette flyktninger har vi også fått familiegjenforeninger på humanitære vilkår. Dette er en side ved flyktningarbeidet som vi ikke har noen form for kontroll på. Varslingstiden før vi får familiegjenforening varierer, det varierer fra 1 uke 2 ukers forvarsel. Hvor mye Flyktningetjenestene rundt om i kommunene er behjelpelig i slike saker varierer fra kommune til kommune. Flyktningetjenesten i Verran er behjelpelig med å finne egnet bolig, ekstra utstyr til boligen, flyttemeldinger, orientere forebyggende helse og skole/barnehage og ellers bistå familien. Verran voksenopplæring prøver etter beste evne og tilpasse et norskopplæringstilbud slik at norskopplæringen kan starte så fort som mulig etter at de familiegjenforente har kommet. Dette er utfordrende både for klassen og lærer når det kommer en ny person som ikke kan noe norsk og klassen har jobbet seg opp på et vist nivå. Dette strider mot prinsippet om tilpasset opplæring. Ved å opprette en mottaksklasse i samarbeid med Malm oppvekstsenter kan man i større grad gi grunnleggende norskopplæring noe som gjør overgangen inn i ordinære klasser enklere. side 19

20 År Hjemland Opphold før Voksen Barn innreise til Norge 2011 Eritrea Sudan Eritrea 1(flyttet fra Malm etter 1 mnd.) 2013 Eritrea Sudan Eritrea Etiopia, Sudan Eritrea Uganda Syria Tyrkia, Egypt 4 10 Sum 11 voksne 20 barn Av de som er bosatt fram til 2016 er det 5 stykker som har søkt om familiegjenforening og som venter på svar. Da er det familiegjenforening for 5 voksne og 4 barn. Integrering: Formålet med Introduksjonsloven er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet. For at å styrke flyktningene sine muligheter i samfunnslivet er integrering en stor del av arbeidet. Flyktninger skal ha muligheter for å delta i organisasjoner innenfor lag, foreninger og idrettsmiljø på lik linje med øvrige innbyggere. Kultur og fritid ses som en viktig del av integreringsarbeidet ut fra synspunktet at dette styrker nettverksbygging. De frivillige organisasjoner spiller en sentral rolle i holdningsskapende arbeid. Samarbeid med frivilligheten(lag og organisasjoner, eventuelt privat personer) er helt nødvendig for å lykkes med integreringsarbeidet. side 20

21 Det bør legges til rette for at frivillige organisasjoner som har et tydelig integreringsperspektiv i sin virksomhet prioriteres ved tildeling av kommunale kulturmidler. Samt at Kommunen vil bistå lag og foreninger i å søke støtte fra IMDI og andre instanser til slike formål. Tidligere integreringsprosjekt: Røde kors: åpnet lokalene sine for å få til en integrering rundt flyktningene. Dette samarbeidet strandet. I skoleåret 2013/2014 hadde Røde kors leksehjelp for flyktningene, dette fungerte delvis. Dette er noe som er prøvd videreført, uten resultat. Åpen dag: Norsk Folkehjelp i samarbeid med andre lag og organisasjoner og Flyktningetjenesten arrangerte åpen dag. Dette ble et vellykket arrangement. Mentor- prosjekt: veilede, bygge nettverk, primært opp i mot karriere valg. Dette har fungert veldig bra for de flyktningene som fikk mentor(6 stykker) Strikkekaffe i regi To hesptre, en stor en suksess, men som ble for arbeidsomt til To Hesptre i tillegg til ordinære arbeidsoppgaver. Integreringsprosjekt som er startet opp i 2015/2016: Norsk Folkehjelp har startet opp prosjektet folkevenn; hver mandag møtes folkevennene (norske) og flyktninger til spill, quiz, sosial samvær. De har også trening i hallen onsdager. Sett inn vedlegg fra Walfred Blandakor: I januar startet blandakoret opp, med mål at dette skal være et ledd i et større integreringsarbeid, men også et tilbud til alle Verran kommunes innbyggere. Antallet flyktninger som deltar varierer fra 10 til 3 stykker. Det arbeides med å kjøpe et tilbud fra Kulturskolen slik at flyktningene i koret kan få en ekstra øvelse mellom de ordinære øvelsene i koret. Strikkekaffe i samarbeid med Saniteten; I mars startet vi opp med strikkekaffe i regi Flyktningetjenesten. Dette er kun et tilbud til damene i introduksjonsprogrammet og det er obligatorisk for alle, unntatt de som har språkpraksis. Her er det søkt prosjektmidler til garnutgifter. Fra Saniteten kommer det alt fra 3-6 stykker og oppgaven til Saniteten er å hjelpe damene å lære seg å strikke og lese strikkeoppskriftene samt snakke med flyktningene. Familiedag: I samarbeid med Jeger og Fisk og en av kommunes ildsjel, samt Voksenopplæringa og Flyktningetjenesten ble det arrangert familiedag ved Lømsen. Her fikk flyktningene lære seg isfiske, sitte på snøskuter og de fikk muligheten til prøve å stå på ski for første gang. Aking og bål- grilling var også populære aktiviteter. Her er ønsket er å utvide samarbeidet til flere aktiviteter i kommunen ved de ulike årstidene, som et ledd i et større integreringsarbeid. side 21

22 Cos- kurs: Barnevernet har arrangert "foreldre"-kurs for foreldrene blant flyktningene(ca. 10 deltakere). Helsegruppe for damene: i samarbeid med Forebyggende helse har vi startet opp en helsegruppe for damer. Her går vi ut med informasjon som tidligere har blitt gitt individuelt, vi er helt i oppstarten men tema som vi ønsker å ta opp er blant annet, kosthold, påkledning(barn), prevensjon, helse tilbud i kommunen, hva er god psykisk helse m.m. Matkurs: Vi jobber med å få til et matkurs hvor vi får lære å lage mat fra Syria og Eritrea. Her er det tenkt at våre elever skal være lærere. En forutsetning for at vi skal lykkes med integreringsarbeidet er tett samarbeid med lag og organisasjoner og at Flyktningetjenesten er tett på. Dette er ting vi prioriterer i integreringsarbeidet (Kvalitet kontra kvantitet). I integreringsarbeidet vil vi gå aktivt ut å søke om prosjektmidler til ulike prosjekter. (Strikke-kaffe med Saniteten) Intervju med tre av flyktningene: Berhane(38) og Kidane(50) fra Eritrea ble bosatt i Verran i 2013, de har vært i introduksjonsprogrammet i tre år, utvidet på grunn av ikke måloppnåelse i individuell plan. De startet norskopplæringen med Folkeuniversitetet(FU) og har vært med på endringene om norskopplæring i kommunenes egen regi(intervjuet er gjort av lærer Nina). side 22

23 Hva syns dere om skoletilbudet ved voksenopplæringa? Det er bra! Hvordan er tilbudet nå kontra før/under Foleuniversitetet? Det er bedre lokaler, bra i Verraparken. Vi har mer og bedre utsyr, bl.a. nye PC-er og mange lærere. Før var det bare elever fra Eritrea nå er det elever fra flere steder, noe som er positivt for norskopplæringa. Vi snakket mer morsmål på skolen før enn vi gjør nå. Vi lærte ikke så mye før. Da var det to klasser men bare en lærer, så vi satt mye alene og da lærte vi ikke noe. Vi var misfornøyd før, nå er vi fornøyd. Vi er fornøyd med lærer! Aziza(25) fra Eritrea ble familiegjenforent med mannen i 2012 og har hatt permisjon på introduksjonsprogrammet i flere perioder. Hun har fått deler av norskopplæringen sin ved Steinkjer voksenopplæring(intervjuet er gjort av lærer Grethe): Har bodd i Malm siden Da var det ingen aktiviteter i Malm. Aziza var bare sammen med mannen sin. Hun hadde ingen venner. Hun var trist og kunne ikke norsk. Hun startet på Steinkjer voksenopplæring. Det var langt og tungvint å reise dit synes Aziza. Hun var mye sliten. Norsknivået på den gruppa hun gikk i var for høyt og hun lærte svært lite. Hun liker skolen i Malm mye bedre. Arbeidet med lyder i språket spesielt fokuset på vokaler, sier hun at hun har god nytte av. Det er lettere å gå på skole i Malm. Det er korte avstander mellom skole, hjem og barnehage. Kort vei til barnehage gjør hverdagen lettere. Hun har 2 barn på 2 og 3 år. Hun snakker noe med andre foreldre og treffer andre gjennom barna. I fjor var det ingen aktiviteter i Malm. Eneste vindu mot verden var barna. Nå stråler Aziza. Hun er svært fornøyd med at det har startet opp så mange aktiviteter. Spesielt godt liker hun strikkekafeen. Hvis hun får velge ville hun ha hatt strikkekafe mye oftere. Å få snakke med sanitetsdamene trekker hun fram som svært positivt. Aziza har fått en økende motivasjon for å lære norsk. Hver onsdag spiller hun fotball. Når hun forteller om fotballtreningene ler hun godt. Utfordringene med noen aktiviteter er tidspunktet. Mannen er på jobb og skole på kveldstid og barna legger seg når kor og Norsk folkehjelp prosjektet foregår. Hun deltar når hun har mulighet. side 23

24 Boliger: Stortingsmelding nr. 23 ( ) legger grunnlag for store deler av den statlige boligpolitikken de siste årene. I meldingen fremkommer en nasjonal visjon for boligpolitikken: Alle skal kunne bo trygt og godt. Boligens betydning innenfor et velferdssamfunn poengteres også: Et godt sted å bo er en viktig forutsetning for integrering og deltagelse i samfunnet. Boligen utgjør sammen med arbeid og helse de tre grunnleggende elementer i velferdssamfunnet. En god bolig er en betingelse for et godt og meningsfylt liv, og det er derfor viktig at alle kan sikres en bolig som tilfredsstiller deres behov. I Norge er det kommunene som har hovedansvar for å skaffe bolig til vanskeligstilte på boligmarkedet. Regjeringen har derfor lagt til rette for at kommunene skal ha gode nok forutsetninger til å ivareta dette ansvaret. Husbanken har det statlige koordineringsansvaret for arbeidet med boligsosialt arbeid. Per dato så er boligtilgangen i Malm relativt bra. Flere av de som kommunen i dag har leieavtaler med har tilbudt flere objekter som kommunen kan få leie ut videre til flyktninger. Det er også fremlagt planer fra flere hold der det er aktuelt med rehabilitering av eksisterende bygningsmasser for ombygging til leiligheter. I vurderingen av slike tiltak bør man se hele på hele kommunen sitt behov for boliger, og ikke bare ut i fra et flyktningeperspektiv. For å se kommunen sitt behov for boliger bør det være et boligkontor/tildelingskontor. Ved å ha et slikt boligkontor kan man få en oversikt over boliger som kommunen disponerer(egne og framleie), og samtidig få kartlagt kommunen sitt behov for boliger, tverretatlig. Et boligkontor kunne arbeide mer strategisk for å framskaffe boliger slik at bosetting av flyktninger skjer i hele Verran kommune(noe som er i trå med kommunestyre vedtaket). Behovet for boliger for bosetting av flyktninger skifter raskt. Ved bosetting kan det være behov for boliger for enslige, men så kommer det familiegjenforening og man får behov for boliger som er tilrettelagt for familier. Skal det bygges nye enheter bør det vurderes å bygge boliger som også kan brukes for familier, ikke bare leiligheter for 1-2 personer. Siden oppstart av bosetting av flyktninger i 2010, så er det ingen som per dato har etablert seg på boligmarkedet som eiere av egen bolig. Det betyr at de fleste flyktninger fortsetter å leie av kommunen, og ikke av huseier direkte. Årsakene til dette kan være mange, men en av årsakene kan være økonomisk trygghet og forutsigbarhet til utleier. En annen grunn kan være at boligmarkedet kan være for vanskelig for flyktningene å orientere seg i. Samt for lite fokus på at de skal ut i boligtrappa, for å bli selvstendige. Virkemidler for selvstendighet på boligmarkedet: Synliggjøring av leietiden i husleieavtalen (3 år, hvis de trenger videre leie må de søke) side 24

25 Oppfordre flyktningene og huseier til å inngå direkte avtaler, hvor huseier kan få depositumsgaranti fra Nav. Dette vil føre til at Flyktningetjenesten har mindre framleie objekter. Ønsker å kjøre et prosjekt med husbanken sine virkemidler(startlån) for at en familie kan få kjøpe sitt eget hus. Boligoversikt Type bolig Antall Pris(gjennomsnittlig) Kommunale boliger 8 (ledig kapasitet i 3 enheter) 4800,- Private aktører(framleie) 17* 6800,- Boliger som flyktningene leier selv av utleier 3 * 2 av disse enhetene er leilighetskompleks(hotelvegen og Samhold med henholdsvis 4 og 6 leiligheter) Etter at Verran kommune startet med bosetting av flyktninger har utleieprisene økt betraktelig. Dette har Nav merket med at flere trenger økonomisk hjelp til å dekke husleien (dette gjelder ikke flyktninger som kan komme inn under bostøtteordningen) Det viser seg at mange i denne gruppen kommer inn under begrepet vanskeligstilt på boligmarkedet. Her kan kommunen med virkemidler(startlån og tilskudd) fra Husbanken legge til rette for at flere av målgruppen har mulighet til å eie egen bolig. Noe som igjen gjør at de boligene kommunen disponerer i større grad blir gjennomgangsboliger. Husbanken har tilskuddsordninger til utleieboliger, leilighetskomplekset Samhold er et resultat av Husbanken sine virkemiddel. Retningslinjer om tilskudd til utleieboliger fra Husbanken: 1. Formål Tilskudd skal bidra til flere egnede utleieboliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Med vanskeligstilte menes blant annet bostedsløse, rusmiddelavhengige, flyktninger, personer med nedsatt funksjonsevne samt unge og barnefamilier med bolig- og finansieringsproblemer. 2. Tildelingskriterier side 25

26 Husbanken kan gi tilskudd til kommuner, stiftelser og andre aktører som etablerer og oppgraderer utleieboliger. For utleieboliger som er eid av andre enn kommuner skal det tinglyses en klausul om bruk av boligene og at kommunen har tildelingsrett i minst 20 år. 2.1 Hva kan det gis tilskudd til Det kan gis tilskudd til kommunalt disponerte utleieboliger for vanskeligstilte ved: a) Oppføring av nye boliger b) Kjøp av boliger c) Oppgradering av bolig som bidrar til økt kvalitet. Dette gjelder særlig med hensyn til universell utforming og energi/miljø. d) Etablering av utleieboliger ved at kommunen sikres tildelingsrett Husbanken stiller ikke større krav til universell utforming og miljø/energi ved tilskudd til utleieboliger. Samhold: Samhold er et leilighetskompleks som er realisert med hjelp av husbanken sine tilskuddsmidler. Fordelene med leilighetene i Samhold kontra andre boenheter er at alt er nytt og strømutgiftene er mindre. De er trygge og innehar en god standard. Flyktningetjenesten har et tett samarbeid med huseier og huseier er den som har hovedansvaret og inngår husleie- kontraktene. Ulempen med Samhold er prisene, introduksjonsstønaden er delt i to, en stønad for de over 25 år og en for de under 25 år. Stønaden for de under 25 år er så lav at det er ikke økonomisk forsvarlig at de får bo i disse leilighetene. En annen ulempe er størrelsen på leilighetene. De er tilpasset enslige eller par. Det medfører at ved familiegjenforeninger er ikke leilighetene aktuelle og de blir stående tomme, noe som igjen gir Flyktningetjenesten en merutgift. Bosetting i hele kommunen: I vedtaket, , K-sak 87/13, står det at vi skal ta hele kommunen i bruk ved bosetting av flyktninger. Fram til i dag har det ikke blitt bosatt flyktninger uten for Malm sentrum. En av årsakene er liten/ingen tilgang på utleieboliger i Follafoss og Verrastranda. For å kunne bosette i hele kommunen må det jobbes aktivt for å fremskaffe boliger i de områdene, noe som Flyktningetjenesten ikke har kapasitet til på nåværende tidspunkt. Ved bosetting i Follafoss og Verrastranda vil enheten, Verran voksenopplæring og Flyktningetjenesten, bli påført en ekstra utgift i form av transport. Transportutgiftene er fra Follafoss; 830 kr per mnd. per flyktning og Verrastranda; 1070 kr per mnd. per flyktning side 26

27 (Aktivitetsdag, påske -16:kyllinger) Tolk: Telefontolk: Verran voksenopplæring og Flyktningetjenesten betaler telefontolk for de kommunale enhetene, forbruket ligger på ca ,- per år. Tolkeassistenter: Etter hvert som flyktningene lærer seg språket og videreutvikler det, har vi bygd opp en liten base med tolkeassistenter. Disse blir brukt i oppstarten av skoleåret når vi gjennomgår ulik informasjon, blant annet permisjonsreglementet, læringsmetoder. Tolkeassistentene blir også brukt i 50 timers samfunnskunnskapen. Samfunnskunnskapen ble gjennomført i høstferien og i vinterferien(når lærene avspaserer), kurset ble gjennomført på tre språk: arabisk, tigrinja og engelsk. side 27

28 Samfunnskunnskapen består av 7 temaer: Ny innvandrer i Norge, Helse, Barn og familie, Historie, geografi og levesett, Utdanning, Arbeidsliv og Demokrati og velferdssamfunn. I disse temaene er det naturlig å trekke inn gjesteforelesere. I dette kurset har helsesøster, jordmor, leder for NAV, rådmann og ordfører vært gjesteforelesere. Egen oversikt over de som har avsluttet introduksjonsprogrammet fra 2015: 2015: 10 søkt på Videregående opplæring for voksne. 2 har søkt om å få utvidet programtiden. 2 skal begynne ordinær videregående opplæring. 1 har søkt ordinært videregående opplæring, men takker nei til det og tar ett år ekstra med norskopplæring. 1 har søkt ved universitet. 1 står uten tilbud(nav) Prognosen for 2016(per 1.juni): 4 søker på Videregående opplæring for voksne, 1 av disse søker også ordinær videregående. 1 har søkt ordinær videregående skole. 3-4 søker om grunnskole opplæring 2 søker om utvidet programtid. 4 står uten tilbud(nav) Konklusjon: Samlokaliseringen med Verran voksenopplæring har vært positivt for Flyktningetjenesten, Verran voksenopplæring og for flyktningene. Det betyr at Flyktningetjernesten er nærmere flyktningene noe som gir tettere oppfølging samtidig som det har ført til et tettere samarbeid med Voksenopplæringen. Fra 1. januar ble Flyktningetjenesten utvidet med 100 % flyktningkonsulent. Det har medført at det har vært mulig å ta tak i arbeidet med å utvikle planer og retningslinjer for enheten. Retningslinjer for familiegjenforening og praksisoppfølging er utarbeidet, i tillegg ønsker vi å utvikle en "bo-perm" som alle får når de bosettes i Verran kommune. Den skal inneholde informasjon, praktiske opplysninger og ulike skjema. Gjennom faste møter med Voksenopplæringen, ukentlig, gjør at det er enklere og raskere å fange opp eventuelle utfordringer som flyktningene måtte ha. Flyktningene er fordelt mellom de to flyktningkonsulentene. side 28

29 I arbeidet med kvalifisering av flyktningene, fra høst 16, vil de grovt sett bli fordelt på to "lister". Fordelingen er i samsvar med målene i den individuelle planen som er utarbeidet for hver flyktning. En "liste" for de som skal kvalifiseres til utdanning og den andre for de som skal kvalifiseres til arbeid. De som er på "arbeidslista" ønsker vi allerede til høsten å starte en tilpasset kvalifiseringen mot arbeid. Slik at når introduksjonsprogrammet er ferdig er flyktningene i større grad mer skolerte til jobbmarkedet og de utfordringene det medfører. Dette i tett samarbeid med NAV. For de som er på "utdanningslista" ønsker vi å starte et tett samarbeid med Videregående skolen slik at når søknadsfristen kommer har flyktningene fått en grundig orientert om utdanning både generelt og på individuelt nivå. Utfordringer i Flyktningetjenesten: Pr dags dato har ikke flyktningetjenesten et egnet datasystem for oppfølgingsarbeidet med flyktningene(dokumentasjon på arbeidet). Kontormuligheter(Verran voksenopplæring og Flyktningetjenesten overtar Skatt sine lokaler sommer-16) Mangel på språkpraksisplasser. Med en Praksiskoordinator i 50 % stilling kunne man opprettet, vedlikeholde og holde tettere kontakt med næringslivet og kommunale enheter. I og med at det er flere enheter som har behov for praksisplasser kan det oppleves som et "mas" fra flere. Med 50 % kunne mye av dette vært unngått for da kunne man samarbeide tettere tverrfaglig. Samtidig som man i større grad kunne "matche" riktig person til riktig språkpraksisplass(i noen tilfeller kan språkpraksisplassen gå over til en arbeidspraksis eventuelt arbeid til fagbrev, helhetlig kvalifiseringsløp.) Etterslep i å utarbeide gode rutiner/planer/retningslinjer. Koordineringsmøter med andre etater(skole/barnehage, forebyggende helse og Nav) Vurdering av Verran voksenopplæring og Flyktningetjeneste Verran voksenopplæring har vært i stor endring siden oppstart august Det at skolen ble samlokalisert med Flyktningetjenesten er udelt positivt, både for Flyktningetjenesten, lærene og flyktningene. Lærene er de som ser flyktningene mest og blir dermed signifikante personer for flyktningene og kan være bindeleddet i oppfølgingen av flyktningene, f.eks. helse og fravær. Noe som gir en helhetlig kvalifisering av flyktningene i introduksjonsperioden. Det tar tid og skal bygge opp en ny enhet, det betyr at vi må prøve og feile litt før vi finner de beste måtene å løse arbeidet på. 4.0 Samarbeid med andre: IMDI(Integrerings- og mangfoldsdirektoratet): side 29

30 Samarbeidet med ImDi var i oppstarten preget av lite forutsigbarhet. Det var fra Imdi sin side viktig å få et antall over hvor mange man skulle bosette og når dette var ordnet fra kommunen sin side opplevde kommunen at det ikke var flyktninger å bosette. Samarbeidet har bedret seg. Flyktningetjenesten opplever god hjelp når det er behov for det som for eksempel overgang "gamle" og "ny" NIR(Nasjonalt introduksjonsregister). Flyktningetjenesten opplever forståelse for de utfordringene man opplever med å være en liten kommune, som for eksempel at kommunen har en konsentrert bosetting (i august, rundt oppstart ved Verran voksenopplæring), tross av at ImDi ønsker jevnlig bosetting i gjennom hele år. Informasjon fra IMDI/UDI om dagens bosettingssituasjon og bosettingsbehovet for 2016, samt litt som situasjonen i 2017: Bosettingsbehovet i Norge i 2016 er fortsatt beregnet til Norske kommuner har fattet vedtak om å bosette ca Dette vil gi rekordbosetting i mars 2016 sendte IMDi Midt-Norge ut en relativt bred informasjon til alle våre bosettingskommuner knyttet til bosettingsbehovet i 2016 og den spesielle situasjonen som var oppstått fordi UDI over noe tid ikke fattet nok vedtak som gav grunnlag for bosetting samtidig som antallet bosettingsklare i asylmottakene var svært lavt. UDI har i den senere tid ansatt en rekke nye medarbeidere. Dette har medført at UDI nå fatter oppholds vedtak som gir grunnlag for bosetting, i større omfang enn tidligere antatt. Det forventes at UDI vil komme opp i 1300 vedtak om oppholdstillatelse allerede i mai. I juni, juli og august vil dette øke til 1400/måned. Og fra september vil kapasiteten være på ca vedtak/mnd. Om lag fra september vil UDI fullt ut ha tatt igjen den manglende vedtaksmengden fra årets første 3 måneder. Dette er en oppsummering av status i region Midt-Norge pr medio mai 2016: -Fortsatt er det for få bosettingsklare flyktninger til at alle kommuner som ønsker å bosette nå eller i den nærmeste tid fremover, kan få flyktninger utsøkt. Men situasjonen er betydelig bedret. -Det er fremdeles mest enslige personer klare for bosetting i asylmottakene og først og fremst enslige menn. -Det er også enslige mindreårige (EM) som er klare for bosetting. Kommunene som skal bosette EM i løpet av året, må om mulig svært gjerne bosette disse tidligere enn de egentlig har planlagt. side 30