SKATTE-ABC FOR EGET FIRMA

Transkript

1

2 Otto Risanger SKATTE-ABC FOR EGET FIRMA Risangers ebok nr 001 Utgitt av Adekvat Info AS Kalnesveien 5, 1712 Grålum Tlf: E-post: Otto Risanger 2016 ISBN Denne eboka inngår også som en del av DrivBedre-pakken Skatt&Økonomi Ebok-produksjon: Molakki Selvpublisering Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, Interesseorganisasjon for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Kunder om DrivBedre-pakken (40 ebøker i oppdateringsabonnement) Utrolig mye nyttig informasjon. Veldig verdifull tjeneste Har spart meg for titusenvis av kroner Hadde aldri hatt mulighet til å finne ut av denne informasjonen selv Sparte meg for mye penger En god investering! Prisen tatt i betraktning var det ingen tvil om å kjøpe hele pakken

3 INNHOLD Litt skattetenkning: Skatt etter boka Selskapsformer: Skattemessige forskjeller Bør du bruke regnskapsfører eller regnskapsprogram? Næringsdrivende - enkeltpersonforetak Tre ulike beskatningsmåter Skatteetaten: Fastsetter og krever inn Regnskapet styrer årets skatt Underskudd eller overskudd går videre til selvangivelsen Familiemedlemmer arbeider i virksomheten: Lønn, godtgjørelse, skatt Saldoavskrivning: Du får ikke alltid fullt fradrag samme år Diettgodtgjørelse Kost- og losji: Fradrag for egne kostnader Bilhold i ulike foretaksformer Kontorhold: Fradrag for bruk av egen bolig Elektronisk kommunikasjon (telefon, bredbånd): Mobilskatten Næringsoppgave 1 for næringsdrivende Skjema for personinntekt i enkeltpersonforetak Glem aldri 31. mai! Bindende forhåndsuttalelse Moms: Mange grensespørsmål

4 FORORD Denne e-boka gir en svært enkel oversikt. Hensikten er å gi leseren et overblikk over hvordan skatt og avgift fungerer for den som er næringsdrivende/innehaver av et enkeltpersonforetak, driver eget aksjeselskap, er deltaker (medeier) i et deltakerlignet selskap (ANS/DA) eller er andelshaver i et samvirkeforetak (SA). Mer om skattemessige forhold finner du i andre av våre e-bøker i DrivBedre-pakken Skatt&Økonomi.

5 LITT SKATTETENKNING: SKATT ETTER BOKA Er det å være opptatt av de skattemessige sidene ved drift av eget firma bra, eller er det litt på siden? Målet med driften av et firma er helt klart en kombinasjon av disse to punktene: Høyest mulig inntekter Lavest mulig kostnader Det er dårlig drift av firma å betale mer skatt enn reglene krever for eksempel fordi du ikke kjenner skattereglene... Legg merke til at vi bruker ordet 'reglene'. Det er ikke snakk om å unndra skatt, men å betale riktig skatt. Det tredje punktet lyder dermed: Regnskap og skatt skal være etter boka. FOR OPPTATT AV SKATTEN? Det er lett for den som driver eget firma å bli svært opptatt av skatten. For mange blir det et uhyre viktig poeng å spare noen skattekroner. Til dette er å si: Husk at hensikten med å drive eget firma er å få til noe som går rundt, som gir inntekt både til deg og andre som er tilknyttet. Som regel betyr salg og drift mye mer enn skatt. Ikke konsentrer krefter og kreativitet om skattebagateller. Med god faglig hjelp får du nok de viktige tingene på plass.

6 SELSKAPSFORMER: SKATTEMESSIGE FORSKJELLER Det er stor forskjell skattemessig på å eie eget AS og å være næringsdrivende/drive enkeltpersonforetak. Dette gjenspeiler seg også i det en som driver eget firma må vite om skatt og regnskap. AS - AKSJESELSKAP Et aksjeselskap er et eget juridisk subjekt, med eget regnskap og egen ligning. Inntekt opptjent av selskapet beskattes gjennom bedriftsbeskatningen. Overskudd i bedrifter skattlegges som alminnelig inntekt. Alminnelig inntekt er samlede inntekter minus alle utgifter i næringsvirksomheten, deriblant også skattemessige avskrivninger. Som aksjonær (eier) i selskapet kan du bli beskattet slik: Du er ansatt i selskapet og hever vanlig lønn. Lønnen kommer til fradrag i selskapets regnskap. Du beskattes som en vanlig personlig skattyter for lønnsytelsene. Som aksjonær kan du motta utbytte fra selskapet etter aksjelovens bestemmelser. Dette er midler som selskapet allerede har betalt skatt av. En liten del av utbyttet kan du motta skattefritt (skjermingsfradrag). Resten av utbyttet medfører utbytteskatt hvis du får utbyttet utbetalt. Velger du å la resten av utbyttet stå i selskapet - feks som lån fra deg til selskapet - blir du ikke utbyttebeskattet. Det skjer først når du en gang i framtida tar ut utbyttet. NUF NORSK UNDERFORETAK Et norsk NUF er et underforetak av et selskap opprettet i et annet land. Eieren av det utenlandske selskapet registrerer et NUF (Norskregistrert Utenlandsk Foretak) i Norge. NUF-et driver så den virksomheten som rent faktisk foregår i Norge. NUF spenner fra store selskaper som feks If (som driver sin norske virksomhet som If NUF), til de helt små selskapene der gründere prøver å komme i gang med begrenset risiko, men billig etablering. NUF er likestilt med norske AS når det gjelder revisjonsplikt. Selskaper med en omsetning på minst fem millioner kroner har plikt til å ha revisor. Du er ansatt i selskapet og hever vanlig lønn. Lønnen kommer til fradrag i selskapets regnskap. Du beskattes som en vanlig personlig skattyter for lønnsytelsene. SA - SAMVIRKEFORETAK Samvirkeforetak (SA) var tidligere en forholdsvis dårlig kjent selskapsform sammenlignet med AS, ENK, NUF eller ANS/DA. Samvirkeloven fra 1. januar 2008 har imidlertid gjort at selskapsformen nå både er bedre kjent og lettere å ta i bruk. SA kan ha flere fordeler som det kan være verdt å vite om for den som vil starte eller driver et lite firma og som vil samarbeide med andre (minst én til) om virksomheten:

7 ikke noe krav til minste selskapskapital for å starte, økonomisk ansvar og risiko begrenset til innbetalt andel og ikke krav om revisor så lenge omsetningen ikke overstiger fem millioner kroner. Denne selskapsformen er i mest aktuell for dem som starter selskap, interesseorganisasjon eller andelslag sammen med andre. Den kjennetegnes ved at den tar sikte på å dekke deltakernes nytte. Selskapet skal registreres i Foretaksregisteret hvis enheten driver næringsvirksomhet. NÆRINGSDRIVENDE Næringsdrivende kan du være enten med enkeltpersonforetak eller som deltaker (medeier) i et ANS eller DA (ansvarlig selskap). En næringsdrivendes virksomhet og økonomiske resultat blir en del av eierens egen private økonomi. Ligningsmessig resultat går inn i eierens selvangivelse som næringsinntekt, eventuelt som underskudd som går til fradrag i selvangivelsen. ENKELTPERSONFORETAK Innehaveren av et enkeltpersonforetak er selvstendig næringsdrivende. Du er selv ansvarlig for virksomhetens forpliktelser. Du blir beskattet for virksomhetens formue og gjeld. Et overskudd i foretakets regnskap overføres til selvangivelsen din og kommer i tillegg til eventuell annen alminnelig inntekt. Et underskudd i foretaket går til fradrag i eventuell annen alminnelig inntekt, eller føres over til fradrag et senere år hvis det ikke er dekning for å trekke fra hele underskuddet i årets inntekt. Foretakets eventuelle formue går inn i innehaverens selvangivelse. Du får også beregnet personinntekt i næring i enkeltpersonforetaket. Personinntekten gir grunnlag for beregning av trygdeavgift og eventuelt toppskatt, sammen med eventuell annen personinntekt fra andre kilder. Personinntekten består svært enkelt sagt av overskuddet minus et eventuelt skjermingsfradrag. I mange tilfeller utgjør imidlertid overskudd og personinntekt i næring samme beløp. En innehaver av et enkeltpersonforetak er forskuddspliktig skattyter. Det innebærer fire årlige innbetalinger av forskuddsskatt. ANS/DA Deltakerne (eierne) i ansvarlige selskap - ANS eller DA - har enten fullt eller delt ansvar for selskapets gjeld. Deltakerne er næringsdrivende og skal skatte av sin andel av selskapets årsresultat som næringsinntekt. Overskudd i selskapet gir skattepliktig alminnelig inntekt for hver enkelt deltaker, underskudd i selskapet gir tilsvarende rett til fradrag for hver enkelt deltaker. MERK! Dette er helt uavhengig av om deltakerne har tatt ut penger av selskapet eller ikke.

8 Dette siste er viktig. Mange forholdsvis nybakte deltakere i ANS eller DA har trodd at hvis de ikke tok noe ut av selskapet, skulle de heller ikke skatte av noe. Men det er utelukkende regnskapsresultatet som styrer skatten for den enkelte deltaker. Som deltaker kan du motta utdeling fra selskapet. Dette er midler som selskapet allerede har betalt skatt av. En del av utdelingen kan du motta skattefritt (skjermingsfradrag). Resten av utdelingen medfører skatt tilsvarende utbytteskatt hvis du velger å få den utbetalt. Hvis du velger å la resten av utdelingen stå i selskapet - feks som lån til selskapet - blir du ikke inntektsbeskattet. Det skjer først når du en gang i framtida tar ut utdelingsbeløpet. Personinntekt gir grunnlag for beregning av trygdeavgift og eventuell toppskatt. En deltaker i et ansvarlig selskap er forskuddspliktig skattyter. Det betyr at årets skatt beregnes og fordeles over fire årlige innbetalinger av forskuddsskatt.

9 BØR DU BRUKE REGNSKAPSFØRER ELLER REGNSKAPSPROGRAM? Mange som driver enkeltpersonforetak fyller ut Næringsoppgave 1 og skjemaet Personinntekt i enkeltpersonforetak selv. Disse to skjemaene skal alle med næringsinntekt (omsetning) på mer enn kroner levere sammen med selvangivelsen. Det er ikke til å komme fra at mange synes de to spesialskjemaene er vanskelige å forstå og strevsomme å fylle ut. Her er fire muligheter: 1. Du gjør det selv, men avtaler at en autorisert regnskapsfører skal foreta et gjennomsyn og en sluttkontroll før du leverer skjemaene. 2. Du engasjerer en autorisert regnskapsfører til å stå for utfyllingen. Du fører eventuelt et enkelt regnskap og ordner bilagene planmessig og bra - etter oppskrift fra regnskapsføreren - for å holde prisen nede. 3. Du skaffer deg regnskapsprogram på data. Får du ført årets bilag riktig, kommer skjemaene ut - ferdig utfylt. Vi anbefaler at du - i det minste ved første årsoppgjør - får en autorisert regnskapsfører til å kontrollere resultatet. 4. Du baserer deg på regnskapsprogram på nettet. Også her kommer årets regnskapsog skatteskjemaer ferdig utfylt. Igjen: Få en autorisert regnskapsfører til å kontrollere resultatet. TIPS! Driver du et enkeltpersonforetak med svært enkle forhold og vil gjøre papirarbeidet og regnskapsføringen lettest mulig? Før bare inntekter/kostnader som går direkte på næringsdriften i regnskapet/næringsoppgaven. MERK! Vær oppmerksom på at regjeringen har foreslått å innføre plikt for næringsdrivende til å levere elektronisk selvangivelse, med virkning fra selvangivelsen for inntektsåret Følgelig vil selvangivelser og næringsoppgaver på papir rett og slett ikke bli mottatt av skattemyndighetene. Vi viser også til vår e-bok 028 Næringsoppgaven: Gjør-det-selv (inngår til rabattpris kr 26 som del av DrivBedre-pakken Skatt&Økonomi). E-boka gir oppskriften for de selvstendig næringsdrivende som vil spare utgiftene til regnskapsfører og selv fylle ut selvangivelse, næringsoppgave og personinntektsskjema.

10 NÆRINGSDRIVENDE - ENKELTPERSONFORETAK Noen sier at de er selvstendig næringsdrivende, andre sier at de driver et enkeltpersonforetak. Men dette er bare to ord for det samme, skattemessig sett. HVA ER NÆRING? NÅR ER DU NÆRINGSDRIVENDE? Næring er gjerne knyttet til økonomisk virksomhet for egen regning og risiko, som har et visst omfang og varighet, og som i utgangspunktet er egnet til å gi overskudd. I de fleste sammenhenger vil det være klart om det drives næringsvirksomhet. Men i enkelte tilfeller kan det bli spørsmål om det i stedet er - et lønnstaker-/oppdragstakerforhold, - passiv kapitalplassering eller - ikke-økonomisk virksomhet (hobby ol). Ligningsmyndighetene skal avgjøre tvilstilfeller etter en helhetsvurdering. De kan meget godt overprøve både den (som regner seg som) næringsdrivende og en eventuell oppdragsgiver som har utbetalt honorar som næringsinntekt mens det skulle ha vært et lønnshonorar. OPPDRAGSGIVERES ANSVAR Verken næringsdrivende eller andre kan fritt velge når de skal være næringsdrivende. Det kan være mange tilfeller der man befinner seg i en gråsone mellom lønn og næring. Ansvaret i denne sammenheng er i hovedsak plasert på oppdragsgiveren. En oppdragsgiver som utbetaler som næringsinntekt et beløp som skulle ha vært lønnsinntekt, vil på den måten unndra fra det offentlige arbeidsgiveravgift på brutto lønnsinntekt, samt plikten til å trekke skatt i lønnsinntekt. BÅDE LØNN OG NÆRING Mange har en del av sin samlede inntekt som lønnsinntekt og en del som næringsinntekt. Dermed er du både lønnstaker/oppdragstaker og næringsdrivende. Tjener du feks kroner i fast jobb, som vikar eller som lønnsfrilanser, er du lønnstaker/oppdragstaker i den sammenhengen. Tjener du feks kroner i egen virksomhet, er du næringsdrivende i den sammenhengen. MERK! Det normale vil også være at den næringsdrivende i et slikt tilfelle har både minstefradrag i lønnsinntekten og fradrag for kostnader i næringsinntekten. Det er avgjørende at du ikke blander de to typene inntekt sammen, og at du fører dem riktig. Lær deg reglene! Fører du feil, risikerer du å betale for mye skatt.

11 TIPS! Alle lønnshonorarer oppgis av arbeids- eller oppdragsgiver og går direkte til selvangivelsen. Alle næringshonorarer og andre salgsinntekter i næring - minus kostnader i næring - fører du først i næringsoppgaven. Derfra går netto beløp videre til skjemaet Personinntekt fra enkeltpersonforetak og beregnet personinntekt derfra videre til selvangivelsen. FRADRAG FOR KOSTNADER BÅDE I LØNNS- OG NÆRINGSINNTEKT? Kan du bruke minstefradraget i lønnsinntekt selv om du også krever fradrag i næringsinntekt? Svaret er ja. Du skal påse at de samme kostnadene ikke kommer dobbelt til fradrag, altså både i minstefradraget i lønnsinntekt og som fradrag i næringsinntekten. I slike tilfeller skal kostnader som knytter seg til både næringsinntekt og lønn mv fordeles mellom inntektstypene. TIPS! Har enkelte kostnader sammenheng med både lønnsinntekt og næringsinntekt, kan du eventuelt foreta en fordeling, feks at 75 prosent av denne kostnaden føres i næringsregnskapet, mens 25 prosent inngår som en del av minstefradraget i lønnsinntekt mv.

12 TRE ULIKE BESKATNINGSMÅTER Tre forskjellige modeller styrer beskatningen av virksomheter: aksjonærmodellen gjelder for personlige aksjonærer i AS, deltakermodellen gjelder for personlige deltakere i ANS/DA og foretaksmodellen gjelder for selvstendig næringsdrivende (innehavere av enkeltpersonforetak). Dette er reglene som gjelder nå: SELSKAPER: AKSJONÆRMODELLEN, DELTAKERMODELLEN Aksjeselskaper (AS) og deltakerlignede selskaper (ANS, DA) blir lignet forholdsvis likt. Begge selskapstyper skatter først 27 prosent av årets overskudd. Får aksjonærene/deltakerne utbetalt utbytte (fra AS) eller utdeling (fra ANS, DA), må de betale 27 prosent utbytteskatt/utdelingsskatt av dette (gjelder kun personer, ikke selskaper). Slik utbytteskatt/utdelingsskatt beregnes imidlertid først etter at det er trukket fra et skjermingsfradrag. Det fastsettes hvert år en skjermingsrente, basert på tre-månedersrenten etter skatt på statskasseveksler. Størrelsen på skjermingsfradraget for den enkelte avhenger så av verdien de eier i selskapet. Dette skjermingsfradraget er ment å være en slags "beregnet normalavkastning av investert kapital". MERK! Jo høyere skjermingsrente som blir fastsatt, jo lavere skatt. Men hvis aksjonærer/deltakere som er personer ikke tar ut utbytte/utdeling - altså lar pengene stå i selskapet, for eksempel som lån til selskapet - skatter de ikke noe av dette. TIPS! Selskapet kan altså fungere som en "sparegris". Pengene kan bli stående ubeskattet i selskapet så lenge aksjonæren/deltakeren ikke har bruk for å få dem ut. Aksjonærer og deltakere får ingen personinntekt her. De betaler ikke trygdeavgift og har heller ikke noen opptjening i folketrygden, verken når det gjelder pensjonspoeng, sykepenger eller andre rettigheter. Kun av lønn (fra AS, NUF eller SA) eller arbeidsgodtgjørelse (fra ANS, DA mv) får de personinntekt, med tilhørende trygderettigheter og opptjening av pensjonspoeng. MERK! Formuesskatten blir beregnet av 100 prosent av verdiene som den enkelte aksjonær eier. ENKELTPERSONFORETAK/-SELVSTENDIG NÆRINGSDRIVENDE: FORETAKSMODELLEN

13 MERK! Foretaksmodellen gjelder kun for den som har næringsinntekt som selvstendig næringsdrivende (deriblant innehaver av et enkeltpersonforetak). Det vi skriver her om næringsdrivende og foretaksmodellen gjelder altså ikke for deltakere som har næringsinntekt fra et ANS/DA. Foretaksmodellen kommer inn i bildet når det gjelder personinntekt for selvstendig næringsdrivende. Følgende skjer: Den selvstendig næringsdrivende skatter først av årets overskudd (regnskapsmessig resultat). Dette er alminnelig inntekt. Beregnet personinntekt - som medfører trygdeavgift og eventuelt toppskatt - fastsettes imidlertid etter et skjermingsfradrag. Det er også her en slags "beregnet normalavkastning av investert kapital". Det som skjer er at dette skjermingsfradraget reduserer den næringsdrivendes personinntekt. Fastsettelsen av verdien skjer i skjemaet Personinntekt i enkeltpersonforetak, som skal leveres sammen med Næringsoppgave 1. MERK! Den selvstendig næringsdrivende har ikke samme mulighet som en personlig aksjonær eller personlig deltaker til å unngå ekstrabeskatning ved å la være å ta ut utbytte eller utdeling. Dette er en klar ulempe i tilfeller der eieren ikke trenger å ta ut alle midlene etter skatt til eget forbruk og dermed kan la dem bli stående. Det er imidlertid lagt inn et element som skal sukre pillen for de som driver enkeltpersonforetak: Skjermingsfradraget er høyere enn for aksjonærer og deltakere. BRUTTOSKATT FOR GEVINSTER OG GOODWILL Gevinst ved salg av goodwill (forretningsverdi) beskattes med bruttoskatt. Det samme gjelder inntektsføring på gevinstkonto av gevinster som skyldes realisasjoner tidligere år. Det skal beregnes personinntekt av alle realisasjonsgevinster, feks fra salg av tomter, driftsmidler eller av hele virksomheten. Inntektsføring av gevinst- og tapskonto, negative saldi mv etter opphør skal på samme måte inngå i personinntekten. Det betyr samme skatteøkning som vist ovenfor. Motsatt går tap ved realisasjoner til fradrag i personinntekten. PENSJONSPOENG - TRYGDERETTIGHETER I egen virksomhet er det opptjening av pensjonspoeng og grunnlag for andre trygderettigheter kun for: Innehavere av enkeltpersonforetak (de får personinntekt av overskuddet minus eventuelt skjermingsfradrag).

14 Aksjonærer som mottar lønn i AS og tilsvarende selskaper (altså med arbeidsgiveravgift på vanlig måte). Deltakere som får utbetalt arbeidsgodtgjørelse i ANS/DA og tilsvarende selskaper. FRAMFØRBART UNDERSKUDD Framførbart underskudd i næring underskudd fra tidligere år - påvirker ikke personinntekten og dermed heller ikke bruttoskatten (trygdeavgift og eventuell toppskatt).

15 SKATTEETATEN: FASTSETTER OG KREVER INN Skattekontoret og kommunekasseren/kemneren (kalles også skatteoppkreveren) er de to instanser på lokalt plan enhver som driver virksomhet må forholde seg til. Skattekontoret skal ha næringsoppgave, selvangivelse mm fra deg - og fastsetter inntekt, fradrag, og dermed skatt. Deretter overtar skatteoppkreveren, som passer på at du betaler det du er pålagt. TIPS! Ofte kan en telefon til skatteetatens opplysningstelefon gi deg svar på skattespørsmål. Det er gratis å ringe fra fasttelefon, fra mobiltelefon er det vanlig takst. Rådene er gratis. Skatteetaten har mange gode brosjyrer som du enten kan lese eller laste ned fra nettet ( eller få tilsendt fra skattekontor eller skatteoppkrever. Aktuelle titler er "Lønnstaker eller næringsdrivende?", "Etablering av virksomhet", "Kontorarbeid og regnskapsføring", "Merverdiavgift" og det er mange flere. FORSKUDDSSKATT: FIRE TERMINBELØP Forskuddsskatt for næringsdrivende deles opp i fire like terminbeløp. De skal betales 15. mars, 15. mai, 15. september og 15. november. TIPS! Noen næringsdrivende velger å oppgi lavere forventet næringsinntekt enn det de reelt gjør regning med å få. Det er for at de skal ha nok penger disponibelt til å betale forskuddsskatt-forfallene. Betaler du inn for lite, er det et poeng at du i alle fall betaler resterende skatt senest 31. mai året etter inntektsåret - for å slippe kostbare renter på restskatt. Betaler du inn for mye, kan det medføre at du har for lite penger til å betale de løpende kostnadene i næringen - eller dine egne levekostnader. SLIK TAR DU KONTROLL MED FORSKUDDSSKATTEN Når du et år begynner å få næringsinntekt som er større enn det som blir dekket inn av årets forskuddsskatt, kan du bruke dette hjelpemiddelet: TIPS! Ta i bruk kalkulatoren "Enkel skatteberegning" på skatteetaten.no. Den er et glimrende hjelpemiddel, lett å bruke. Du skriver inn årets forventede inntekt, fradrag mv, og legger inn hvilke skattebeløp du kommer til å ha innbetalt i året. På et øyeblikk vil du ha full oversikt over din egen situasjon når det gjelder årets skatteregning. Endrer inntekter eller utgifter seg, er det bare å gå inn på kalkulatoren på ny. TIPS! Ta en utprint eller lagre et bilde av dine tall i kalkulatoren, i tilfelle du må gå inn

16 med endrede tall senere. Du må hver gang skrive inn dine aktuelle tall, du kan ikke lagre dem i kalkulatoren. Og slapp av: Ingen ser tallene dine. Dette er kun et nøytralt hjelpemiddel for den som vil kontrollere sin kommende skatteregning sammenholdt med hvor mye du rent faktisk betaler inn. BETAL SKATTEN I TIDE Næringsdrivende må sørge for at de alltid betaler inn tilstrekkelig forskuddsskatt i forhold til inntjeningen, dvs forventet overskudd i næring sett i sammenheng med total inntekt. Bruker du opp innkomne beløp - også penger som skal gå til å betale din egen skatt - kan du sette deg selv i en uhyre vanskelig situasjon. MERK! Det er knallhardt å betale på gamle skattekrav, samtidig som du hele tida skal betale ny skatt av årets løpende inntekter. Mange næringsdrivende har gått personlig konkurs nettopp fordi de brukte opp pengene som skatteoppkreveren skulle hatt, og de aldri klarte å ta seg inn igjen. Enkelte har fått ødelagt sin økonomi, helse og trivsel i årevis på grunn av slike forhold.

17 REGNSKAPET STYRER ÅRETS SKATT Det er regnskapet som styrer hva som blir årets resultat - og følgelig: Årets skatt. I regnskapet skal alle "forretningstilfeller" faktureres/bokføres etter hvert som de finner sted. Det er normalt når varer leveres eller når tjenester ytes. I praksis har dette størst betydning for den vesle virksomheten i tida rundt årsskiftet. Regnskapet må være ajour når selvangivelsen og andre skjemaer skal leveres inn. MERK! For at regnskapet skal bli korrekt, er det viktig at du fører kostnadene på riktig år. Skylder du feks penger til regnskapsfører for arbeid utført for deg i år 1, men hvor du ikke har betalt ved årsskiftet, skal kostnaden likevel føres i regnskapet ditt i år 1. Det samme gjelder for fakturaer fra feks desember år 1 med forfall en gang i januar år 2, så sant varen eller tjenesten er levert fra deg eller mottatt av deg i år 1: Føres i regnskapet for år 1. Leveringstidspunktet avgjør regnskapsføringen. Pengestrømmen inn og ut styrer altså ikke resultatet av din virksomhet. Men pengestrømmen er viktig når det gjelder likviditeten: Har du nok midler tilgjengelig når regningene skal betales? FAGLIG REGNSKAPSHJELP Faglig hjelp fra autorisert regnskapsfører anbefales, i alle fall første gang du leverer næringsoppgave (og skjemaet Personinntekt i enkeltpersonforetak) sammen med selvangivelsen. Dette gjelder også hvis det er snakk om store endringer i virksomheten, eller hvis du føler deg usikker på om du gjør alt riktig. Feil til din ugunst kan føre til at du betaler mer skatt enn du skal. Feil til din gunst kan medføre at du i grove tilfeller ilegges tilleggsskatt på opptil 60 prosent (av det beløpet som kunne ha vært unndratt skatt) - i tillegg til ordinær skatt. På toppen kommer forsinkelsesrente. I "normale" tilfeller er tilleggsskatten på 30 prosent. TIPS! Mange som driver for seg selv har oppdaget at det lønner seg med profesjonell hjelp til regnskap og skjemaer ved ligningen. De kronene det koster blir gjerne tjent inn i spart skatt, økt inntekt, økt trivsel - og du unngår unødvendige konflikter med ligningsetaten fordi du har for dårlig kjennskap til de regler som gjelder. BILAG = VERDIPAPIR Husk at tapte (bortkomne) regnskapsbilag er tapte fradrag som igjen er tapte penger i din lommebok. Vi tenker i denne sammenheng på de små næringsdrivende med enkle forhold som ikke har ansatte og som ikke har momsoppgjør og kun plikt til å ajourføre sitt regnskap årlig i sammenheng med utarbeidelsen av næringsoppgaven. En regnskapsfører har sagt: "Altfor mange næringsdrivende kaster kvitteringer for overtidsmat, seminaravgifter,

18 bussbilletter, abonnement på tidsskrifter osv. Det er det samme som å kaste penger. Så lenge dette er utgifter til inntekts ervervelse i næringsvirksomheten, kan de føres i regnskapet. Men du må ha originalkvitteringer." Ta uansett godt vare på kvitteringer og andre bilag som dokumenterer kostnader. Uten gyldig bilag, har du ikke ikke krav på fradrag for kostnaden ved ligningen. TIPS! Oppbevar regninger og fakturaer trygt. Har du ikke et annet og bedre system, og fortsatt holder deg til papirbaserte regnskapsbilag, bør du minimum ha en ringperm, en hullemaskin og en stiftemaskin. Da sørger du for at alle kvitteringer, bankutskrifter, regnskapsbilag og annet som har sammenheng med foretakets regnskap, havner i ringpermen etter hvert med en gang. Enten setter du dem inn fortløpende, eller ordnet i et system etter type bilag. Samtidig sørger du for at alle bilag dokumenterer at dette er utgifter mv som har sammenheng med din næringsvirksomhet og ikke er private utgifter. TIPS! Det er nå tillatt å ha et hundre prosent digitalt regnskap. Du fører regnskapet på skjermen, og du skanner inn innkomne papirfakturaer, papirbilag osv.

19 UNDERSKUDD ELLER OVERSKUDD GÅR VIDERE TIL SELVANGIVELSEN Underskudd i næring går videre til selvangivelsen for fradrag i annen inntekt eller ektefelles inntekt. Underskudd som det ikke er gitt fradrag for i andre inntekter føres videre til følgende år (det kalles framføring). MERK! Det gis fradrag for underskudd helt til alt er trukket fra i din årlige inntekt, også i årene etter at du eventuelt har sluttet å drive den aktuelle virksomheten. Underskudd kan framføres uendelig - inntil det er kommet til fradrag. Men du kan ikke hoppe over et år og så fortsette framføring. Du må framføre de årene det er mulig.

20 FAMILIEMEDLEMMER ARBEIDER I VIRKSOMHETEN: LØNN, GODTGJØRELSE, SKATT EKTEFELLE Har ektefelle utført arbeid for enkeltpersonforetaket, kan han/hun få overført en passende del av overskuddet. For en ektefelle skal det aktuelle beløpet være næringsinntekt, ikke lønn. TIPS! Dette er skattegunstig hvis noe av samlet inntekt flyttes under toppskattegrensen, evt hvis ektefellen er uten eller har helt minimal inntekt. I mange tilfeller arbeider begge ektefeller sammen til beste for den enes næringsvirksomhet. Arbeidet kan være mer eller mindre omfattende, feks som sekretær, renskriver av brev, telefonpasser, arkivar, materialinnsamler osv. En passende andel av overskuddet på næringsvirksomheten kan overføres til ektefellen. Når størrelsen fastsettes, skal det tas hensyn til både kvaliteten og omfanget av arbeidet. MERK! Har ektefellen bare utført uselvstendig/underordnet arbeid, skal ektefellens del av overskuddet ikke settes høyere enn det ville ha kostet å ansette utenforstående til å utføre arbeidet. Ektefellens andel av den næringsdrivendes overskudd er ikke lønn, men næringsinntekt. Det skal altså ikke betales arbeidsgiveravgift eller foretas forskuddstrekk. Det trengs heller ikke rent faktisk ha vært utbetalt penger til ektefellen. Her er det snakk om å fordele et overskudd ved ligningen, uavhengig av hva som er gjort med kontantene. TIPS! Bare med et overskudd i næringen som medfører toppskatt - eller med svært lav inntekt for den ene ektefellen - kan det være penger å spare på fordeling av næringsoverskudd mellom ektefellene. Dessuten kommer at det kan være av betydning å ha en viss inntekt, fordi det gir både opptjening av pensjonspoeng og har betydning for størrelsen på eventuelle sykepenger. SAMBOER Samboers eventuelle godtgjørelse fra den andres enkeltpersonforetak skal være lønn, ikke næringsinntekt (unntatt hvis samboerens innsats er et ledd i hans/hennes egen næring). Det er skattegunstig hvis noe av samlet inntekt flyttes unna toppskatt, evt hvis samboeren er uten inntekt. SAMBOER/EGNE BARN SOM MEDARBEIDER I ENKELTPERSONFORETAK

21 Utbetalinger til samboer eller til egne barn for utført arbeid i enkeltpersonforetak skal alltid være lønn (men ikke hvis arbeidet er utført som ledd i samboers eller barns egen næring). Lønnsutbetaling innebærer i tilfelle forskuddstrekk, arbeidsgiveravgift, feriepenger og lønns- og trekkoppgave. Fordeling av overskuddet mellom familiemedlemmer kan altså redusere samlet skatt. FAMILIEMEDLEMMER SOM MEDARBEIDERE I AS Ektefelle, samboer, barn mv som arbeider for familie-as, kommer inn under vanlige regler for ansatte (dvs motta lønn), hvis ikke innsatsen er utført som ledd i en næring de driver. Lønn medfører forskuddstrekk, arbeidsgiveravgift, evt feriepenger, og lønnsog trekkoppgave skal leveres. BARN Barn over 13 år kan motta lønn for innsats i foreldres enkeltpersonforetak. Frikort for lønn opp til kroner (2015) gir null skatt på barns inntekt. Utover dette er det skattegunstig hvis lønn til barn gjør at noe av familiens samlede inntekt flyttes unna toppskatt. MERK! Det gjelder en skattelette når barn under 13 år tjener penger: Det gis skattefritak for lønnsinntekt på inntil kroner til barnet. I utgangspunktet er det ikke særlig mye lønnet arbeid som barn under 13 år kan utføre. Får barnet likevel noe lønn, skal dette lignes sammen med foreldrene. Men altså bare for det som overstiger kroner.

22 SALDOAVSKRIVNING: DU FÅR IKKE ALLTID FULLT FRADRAG SAMME ÅR Betydelige driftsmidler (pris over kroner - inkl moms når du ikke er momsregistrert, ekskl moms når du er momsregistrert) som når de anskaffes har en antatt gjenværende levetid på minst tre år), skal saldoavskrives. MERK! Datautstyr med beregnet kortere gjenværende levetid enn tre år kan utgiftsføres i innkjøpsåret. Det er antatt samlet gjenværende levetid, ikke hvor lenge foretaket kommer til å eie driftsmidlet, som er avgjørende. Ligningsmyndighetene har sagt at datautstyr "normalt" har en driftstid på mer enn tre år, og dermed skal avskrives i stedet for å utgiftsføres direkte. TIPS! Kjøper du utstyret brukt, er ikke saken så klar. Dessuten går utviklingen raskere og raskere, både når det gjelder nødvendigheten av å anskaffe ny programvare og nytt datautstyr. Tre år er nå en så lang periode at man ofte vraker nytt utstyr i løpet av den tida. Saldoavskrivning innebærer at du får ikke fradrag for hele utlegget i regnskapet det samme året som du handler. Røft får du fradrag for en femdel hvis du kjøper bil, maskiner, inventar osv, og bortimot en tredel hvis du kjøper datautstyr. Om du investerer eksempelvis kroner i utstyr et år, får du altså ikke kroner i fradrag i regnskapet samme år. Du får kun / kroner i fradrag - med tilsvarende høyere overskudd (og dermed høyere skatt). Investerer du kroner, må du først ha likvider til å betale utstyret (hvis du ikke låner penger eller leaser), deretter må du ha reserver til skatteregningen. TIPS! Du er ikke nødt til å saldoavskrive etter satsene som fastsettes hvert år. Du kan velge lavere avskrivningsprosent - som igjen gir lavere fradrag - hvis du ønsker å vise fram et bedre årsresultat. Men det blir litt mer skatt å betale dette året. På sikt jevner det seg ut, selv om det tar tid å innhente "kreditten".

23 DIETTGODTGJØRELSE ANSATTE I AS, NUF, SA Ansatte - også om de samtidig er eier i eget selskap - kommer inn under diettreglene for lønnstakere. De kan reise etter statens satser og legitimasjonskrav. De trenger ikke levere bilag utover den dokumentasjon som statens reiseregulativ og ligningsmyndighetene krever. ANSATTE I ANS/DA Ansatte i ansvarlig selskap som også er deltaker (eier), regnes som næringsdrivende - se nedenfor. Ansatte som ikke er deltaker i selskapet, kommer inn under diettreglene for lønnstakere. De kan reise etter statens satser og legitimasjonskrav. De trenger ikke levere bilag utover den dokumentasjon som statens reiseregulativ og ligningsmyndighetene krever. NÆRINGSDRIVENDE Innehavere av enkeltpersonforetak kommer inn under diettreglene for næringsdrivende når de reiser for foretaket sitt. De kan ikke bruke satser eller forenklet beregning av eventuelt overskudd på diettgodtgjørelse for reiser med overnatting. De må i stedet føre all mottatt diett til inntekt i næringsregnskapet. Til gjengjeld har de full rett til fradrag for alle reise- og oppholdskostnader i næring - men bare for kostnader som kan dokumenteres med kvitteringer. DAGDIETT - GODTGJØRELSE FOR NÆRINGSDRIVENDE Næringsdrivende skal i sitt regnskap føre til inntekt hele den mottatte godtgjørelse og føre til fradrag dokumenterte kostnader. For næringsdrivende er det altså ikke noe skattefritak i mottatt diettgodtgjørelse uten overnatting. Men er de fradragsberettigede kostnadene like høye som dietten de har mottatt, blir det ikke noe overskudd og ingen skatt. LØNNSTAKERE: OVERSKUDDSBEREGNING FOR NATTILLEGG Lønnstakeres overskudd på mottatt nattillegg fordelsbeskattes. Det er en plikt for lønnstaker å dokumentere faktiske losjiutgifter - feks hotellregningen. En eventuell forskjell mellom losjigodtgjørelsen og faktiske utgifter blir skattlagt tilsvarende lønn. Arbeidsgiver/oppdragsgiver på sin side kan utbetale nattillegg etter maksimalsats og få fradrag for dette.

24 KOST OG LOSJI - FRADRAG FOR EGNE KOSTNADER NÆRINGSDRIVENDE Næringsdrivende kan kreve fradrag kun for dokumenterte kostnader til kost og losji på reise eller ved arbeidsopphold borte fra hjemmet. De kan ikke bruke statens satser. Originalbilag (kvitteringer) må til. Mangler en næringsdrivende bilag, kan det likevel føres fradrag for kostnader. I slike tilfeller skal det brukes skjønn, og da kan det være naturlig å føre fradrag etter statens satser (men det er altså ikke noe en næringsdrivende har krav på). ANSATTE Når dette ikke er dekket av arbeidsgiver eller oppdragsgiver, skal en lønnstaker føre eventuelle merkostnader til kost og losji ved reiser eller arbeidsopphold borte fra hjemmet i selvangivelsens post Disse kostnadene gir fradrag utenom minstefradraget.

25 BILHOLD I ULIKE FORETAKSFORMER BIL FOR NÆRINGSDRIVENDE I enkeltpersonforetak avgjøres bilbeskatningen av om bilen skattemessig anses som yrkes/næringsbil (vanligvis over 6000 km kjøring i virksomheten årlig) eller om den skattemessig anses som privatbil (vanligvis under 6000 km kjøring i virksomheten årlig). Yrkes/næringsbil gir fradrag i regnskapet for alle bilkostnader, samt saldoavskrivning siden bilen regnes som driftsmiddel. Brukes bilen også privat, ilegges brukeren på den andre sida en fordelsbeskatning tilsvarende firmabilskatt, men likevel ikke høyere enn 75 prosent av kostnadene påplusset et beregnet verditap. Privatbil gir fradrag i næringsregnskapet med et fast beløp per km i næring/yrke. Men ingen av kostnadene ved bilholdet går til fradrag. TIPS! Be en regnskapsfører regne på beste bilordning. Det kan være mer lønnsomt for en næringsdrivende å bruke privatbil 6000 km i næring årlig og kunne trekke fra etter km-sats i regnskapet, sammenlignet med å bruke den over 6000 km årlig som næringsbil med fradrag for alle kostnader på den ene sida og titusener i beregnet firmabilfordel påplusset personlig inntekt på den andre. TIPS! Hvis det er praktisk mulig og hensiktsmessig: Bruk flere biler i næringen hvis du kjører over 6000 km i årlig, slik at hver av dem ligger under grensen på 6000 km kjøring i næring. Da får du fradrag etter sats per km kjørt for virksomheten. Se nedenfor. BIL I EGET AS Det kan i mange tilfeller være mer lønnsomt med egeneid privatbil og skattefri kmgodtgjørelse fra eget aksjeselskap sammenlignet med en hardt beskattet firmabil eid av AS-et. TIPS! Eier du bilen selv, kan du motta bilgodtgjørelse per km etter statens satser. Denne bilgodtgjørelsen er skattefri for deg som ansatt i eget AS og fradragsberettiget i AS-et. På den andre sida kan du ikke trekke fra kostnadene ved selve bilholdet noe sted. Eier AS-et bilen, som altså stilles til din disposisjon også privat, blir du fordelsbeskattet. Uavhengig av hvor langt du rent faktisk har kjørt privat, blir du fordelsbeskattet etter bilens verdi. For de fleste vil dette gjerne medføre kroner i økt skatt pga firmabilen. AS-et må på sin side ut med mellom kroner i arbeidsgiveravgift av din fordel, pluss dekke alle bilholdskostnadene. TO ELLER FLERE BILER OG BRUK AV BIL SOM TILHØRER ANDRE Disponerer du to eller flere biler i næring, gjelder 6000 km-grensen for hver av dem.

26 Fradrag - når årlig kjøring i virksomheten er under 6000 km - gis etter standardsatser, også for bruk av bil som er leid eller som er lånt av andre, feks foreldre, samboer. Men det gis ikke fradrag for bruk av bil stilt til disposisjon av annen arbeidsgiver (altså firmabil). EGEN BIL - BILGODTGJØRELSE Ansatte kan motta godtgjørelse etter statens satser og legitimasjonskrav skattefritt uansett hvor langt de kjører. Ansatte som mottar godtgjørelse får ikke fradrag for bilutgifter. TIPS! Det er en egen høyere sats for tjenestekjøring med elbil. NÆRINGSDRIVENDE Næringsdrivende som fakturerer kjøregodtgjørelse hos sine oppdragsgivere/kunder, må føre mottatt godtgjørelse til inntekt. Men de får fradrag i regnskapet for bruk av bil i virksomheten - enten næringsbil eller privatbil - skattemessig sett. TIPS! Næringsdrivende som bruker privatbil i virksomheten, kan føre til fradrag en sats som vanligvis tilsvarer satsen for vanlig km-godtgjørelse. BILHOLD I ANS/DA Deltaker som disponerer selskapets bil privat, fordelsbeskattes tilsvarende firmabilisten, evt begrenset til 75 prosent av bilholdskostnadene påplusset et beregnet verditap. Beregnet fordel legges til selskapets inntekt og fordeles på de enkelte deltakerne slik selskapet ønsker.

27 KONTORHOLD: FRADRAG FOR BRUK AV EGEN BOLIG Næringsdrivende/enkeltpersonforetak kan årlig føre et fastsatt beløp til fradrag for hjemmekontor eller andre næringslokaler i fritakslignet egen bolig. MERK! En eid bolig er fritakslignet når mer enn halvparten - etter leieverdi - brukes til bolig for eieren i mer enn halve eierperioden i kalenderåret. En eid bolig er derimot regnskapslignet (også kalt direktelignet) når mindre enn halvparten - etter leieverdi - brukes til bolig for eieren, mens det øvrige av boligen i mer enn halve eierperioden i kalenderåret enten leies ut eller brukes til eierens egne næringsformål. Fradraget ovenfor gjelder kun når du har fritakslignet bolig. Men både eiere av fritakslignet bolig og eiere av regnskapslignet bolig kan føre opp et annet fradragsbeløp ut fra kontorets faktiske kostnader. Disse kostnadene må "sannsynliggjøres", ifølge skatteetaten. Fradraget omfatter kontorets andel etter leieverdi (eventuelt etter areal) av ytre vedlikehold forsikringer på boligen kommunale avgifter (deriblant evt kommunal eiendomsskatt) andel strøm, varme mv renhold (utført av andre enn eieren eller ektefellen) EKSEMPEL: Skatteetatens Lignings-ABC åpner for at vedlikehold av hagegjerde kommer inn under "ytre vedlikehold", men ikke vedlikehold av for eksempel plen eller hage. De kostnadene som gjelder selve driften av hjemmekontoret eller næringslokalene - for eksempel kontorrekvisita, teknisk utstyr osv - går naturligvis fullt ut til fradrag på vanlig måte. TIPS! Det sier seg selv at den som krever fradrag etter faktiske kostnader for kontorer/lokaler i boligen bør ha liggende god dokumentasjon i tilfelle spørsmål fra skatteetaten. KAN IKKE LEIE UT TIL SEG SELV Næringsdrivende/enkeltpersonforetak kan aldri kreve fradrag for å "leie ut" lokaler i boligen til seg selv. Det er kun fradrag i næringsoppgaven/-regnskapet etter hjemmekontorreglene som gjelder. AS: GODTGJØRELSE

28 Hvis du derimot som ansatt (for eksempel i eget AS) mottar standardbeløpet (tilsvarende fradraget) fra selskapet i godtgjørelse for hjemmekontor, er beløpet skattefritt og dermed svært gunstig for deg, samtidig som det gir fradrag på vanlig måte for AS'et - og uten at AS'et må betale arbeidsgiveravgift. Slik kontorgodtgjørelse er kurant i AS-sammenheng. Det samme skattefritaket gjelder hvis du kan legge fram sannsynliggjorte faktiske kostnader på et høyere beløp. AS: FORSIKTIG MED "LEIE" Men: La ikke eget AS betale "leie" for lokaler i din egen bolig før du har sjekket ut at du er innenfor reglene, med hensyn til lokalenes standard og leiebeløpets størrelse. For eget AS gjelder det meget strenge regler for hva som godkjennes som leiebeløp i hovedaksjonærens bolig. LEID BOLIG Næringsdrivende som bor i og driver virksomhet ut fra leid bolig, kan ofte føre store beløp til fradrag for bruk av kontor eller næringslokaler. Det skyldes at dersom for eksempel fjerdeparten av leid bolig brukes til kontor/næring, kan fjerdeparten av husleia, strøm og varme trekkes fra i næringsoppgaven. SKATTEFELLE VED BOLIGSALG Det ligger en felle for næringsdrivende som jobber hjemmefra i egen eid bolig: De kan ved salg av boligen risikere skatteplikt for gevinst på den delen av boligen som er brukt som hjemmekontor eller andre næringslokaler. Dette er tilfelle selv om gevinsten på resten av boligen er skattefri etter vanlige regler. (Denne skattefellen gjelder ikke for lønnstakere, bare næringsdrivende.) MERK! Hjemmekontor skal være ett eller flere rom i boligen som kun brukes i inntektsgivende virksomhet eller yrke. Kombinert bruk av et rom til arbeidsrom og feks stue eller soverom kommer ikke under reglene som gir rett til fradrag. UTLEIE AV MER ENN HALVE BOLIGEN Når hele eller mer enn halvparten av boligen leies ut, og brutto leieinntekt overstiger kroner, vil leieinntekten av dette være skattepliktig fra første krone, etter fradrag for faktiske driftskostnader. Det er fortsatt skattefritak for utleie av mindre enn halvparten av egen fast bolig, også når utleien finner sted hele året.

29 ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON (TELEFON, BREDBÅND MV): MOBILSKATTEN Når en ansatt får dekket telefon og bredbånd av jobben - kalt EKOM (forkortelse for "elektronisk kommunikasjon" - medfører dette bare ett inntektstillegg. Det er på 4400 kroner, uavhengig av antall tjenester som dekkes. Dette er altså en skattepliktig inntekt på årsbasis. Det er dessuten et skattefritt bunnbeløp på 1000 kroner for å dekke utgifter til andre varer og tjenester som inkluderes i EKOM-tjenesten deriblant "innholdstjenester" på mobil. Installasjon av bredbånd mv hjemme hos den ansatte kan dekkes skattefritt av arbeidsgiveren dersom det er nødvendig i forbindelse med tjenestlig bruk. Dette gjelder uansett om det er arbeidsgiveren eller den ansatte som har telefonabonnementet. TIPS! Arbeidsgiveren kan anskaffe mobiltelefoner mv skattefritt for de ansatte. Det er kun bruken som eventuelt skal fordelsbeskattes. INNHOLDSTJENESTER Arbeidsgiverens dekning av innholdstjenester opp til 1000 kroner årlig er som nevnt skattefri. Innholdstjenester betalt med mobilen, som parkering, stemmegivning på TVprogram etc, regnes ikke som en elektronisk kommunikasjonstjeneste, og skal skilles ut fra de øvrige kostnadene på fakturaen. Dekker arbeidsgiveren innholdstjenester for over 1000 kroner i året, skal det på det overskytende skilles mellom privat og yrkesmessig bruk og dekningen av den private bruken beskattes som lønn.

30 NÆRINGSOPPGAVE 1 FOR NÆRINGSDRIVENDE Næringsoppgave 1 er årsregnskapet for selvstendig næringsdrivende med kun bokføringsplikt. MERK! Du er næringsdrivende med kun bokføringsplikt så sant næringen har verdier under 20 millioner kroner og færre enn 21 ansatte. I forhold til regnskapsloven er det dermed nok med næringsoppgaven (pluss andre ligningsskjemaer). Næringsdrivende trenger normalt ikke sette opp et eget årsregnskap i tillegg til det regnskapet som går fram av næringsoppgaven. OMSETNING UNDER : KAN SLIPPE NÆRINGSOPPGAVEN Mange selvstendig næringsdrivende med en brutto omsetning i næring på kroner eller mindre slipper å levere utfylt næringsoppgave som vedlegg til selvangivelsen. De kan også slippe å levere skjemaet Personinntekt i enkeltpersonforetak. Brutto driftsinntekter, fradragsberettigede driftskostnader og driftsresultat (overskudd/underskudd) føres i tilfelle direkte i selvangivelsen. Det gjøres i egne felt under rubrikken "For enkeltpersonforetak som ikke leverer næringsoppgave". TIPS! En del næringsdrivende må likevel levere næringsoppgave selv med omsetning under kroner. Les mer om hvem dette gjelder i ebok 038 ENKELTPERSONFORETAK OG SKATT. SKATTESKJEMAER OG RETTLEDNINGER Alle skatteskjemaer og rettledninger som du trenger, kan leses eller lastes ned på De fleste skjemaene kan du faktisk fylle ut direkte på skjermen, og deretter printe ut, ferdig utfylt. Stadig flere som driver egen virksomhet velger imidlertid å levere det hele elektronisk på Det anbefales! ENKEL REGNSKAPSFØRING TIPS! Hvis du vil gjøre papirarbeidet og regnskapsføringen enklest mulig: Før bare inntekter/kostnader som går direkte på næringsdriften i regnskapet/næringsoppgaven. IKKE PENGER INN OG UT SOM AVGJØR RESULTATET Husk: Det er ikke penger ut og inn av konto eller kasse som avgjør hva som skal føres i årets næringsoppgave. Det avgjørende er datoer for leverte eller mottatte varer og tjenester i løpet av året, samt eventuell opptjent inntekt på salg i løpet av året. Det er den inntekt du har tjent opp før årsskiftet som skal føres, ikke den inntekt du har fått inn på konto. Også oppdrag mv som du har utført, men ikke har fakturert ved årsskiftet, føres til

31 inntekt. NOEN AKTUELLE FRADRAGSPOSTER I NÆRINGSOPPGAVEN Varekostnad (kjøp av handelsvarer som inngår i varelager). Lønn, feriepenger mv (lønnsytelser som du har betalt til andre i forbindelse med din næringsvirksomhet). Avskrivning (skattemessige saldoavskrivninger hvis du har driftsmidler i næring som må avskrives. Frakt, transport, leie av lokaler, lys, varme, renovasjon, vann, avløp, renhold (hvis du har kontor eller lokaler utenfor egen bolig). Verktøy, inventar mv som ikke skal aktiveres (anskaffelser i næringen som ikke skal aktiveres og avskrives, enten fordi kostnaden er lavere enn kroner, eller fordi driftsmiddelet har en gjenværende levetid på under tre år og dermed kan føres til fradrag i sin helhet). Reparasjon og vedlikehold. Fremmed tjeneste (her er det snakk om kostnader som regnskapsfører, revisor, rådgiver, advokat ol). Kontorkostnad, kostnader til elektronisk kommunikasjon EKOM - (telefon, mobil, internett-tilknytning), porto mv, kostnader til kontorrekvisita, papir, arkiveringsmapper, stiftemaskiner osv., kostnader til bruk av telefon, fax, epost, internett og andre elektroniske tjenester, minus eventuell privat fordel ved bruk av EKOM. Bilkostnader omfatter næringsbil eller privatbil brukt i næring. Reise, diett, bil (kostnader til reise, diett og bilgodtgjørelse du har dekket eller godtgjørelser som du har utbetalt til andre i forbindelse med din næring.) Salgs- og reklamekostnader, Representasjonskostnader. Kontingent, gave, forsikringspremie. Annen kostnad, fradragsberettiget. Dette er en sekkepost som dekker alle kostnader i forbindelse med næringsinntekten som ikke er dekket i tidligere poster. Eksempler: Hjemmekontor, faglitteratur, transport og småkjøring i næring ikke dekket av oppdragsgiver, reiser i forbindelse med næringen, faglig ajourhold i næringen og kostnader vedrørende stipend ført til inntekt.

32 SKJEMA FOR PERSONINNTEKT I ENKELTPERSONFORETAK Har du hatt næringsinntekt, er du også pliktig til å levere skjemaet Personinntekt i enkeltpersonforetak (unntatt hvis du kommer inn under grensen på kroner i omsetning - se forrige kapittel).

33 GLEM ALDRI 31. MAI! Betal resterende skatt for et inntektsår senest den 31. mai året etter. Dermed slipper du renter på restskatt (disse rentene gir ikke rett til fradrag). Skatteetatens nettsider har en kalkulator som gjør det mulig å beregne selv hva samlet skatt vil utgjøre. MERK! Fristen for å innbetale resterende skatt 31. mai året etter gjelder både for næringsdrivende, lønnstakere og pensjonister som vil unngå å bli belastet med renter på restskatt.

34 BINDENDE FORHÅNDSUTTALELSE FRA SKATTEKONTORET Lønnstakere, pensjonister og mindre næringsdrivende med "enkle skattemessige forhold" kan få bindende forhåndsuttalelser fra skattekontoret. Da vil de kjenne de skattemessige konsekvenser før de gjennomfører tiltak de tenker på. Skattekontoret skal innen fire uker - på anmodning fra skattyteren - gi bindende uttalelser om konkrete skattespørsmål knyttet til planlagte, framtidige disposisjoner. Større saker sendes videre til behandling i Skattedirektoratet. Der er fristen for uttalelse tre måneder. Ordningen er ment å være et supplement til den alminnelige gratis veiledningsplikten som skattekontoret alltid har hatt og fortsatt har. Også selskaper kan gjennom å be om en bindende forhåndsuttalelse få avklart viktige skattespørsmål før de eventuelt foretar investeringer eller gjennomfører tiltak.

35 MOMS: MANGE GRENSESPØRSMÅL Når du driver virksomhet er det ofte avgjørende å vite om omsetningen er momspliktig, dvs om du skal plusse moms (merverdiavgift, ofte forkortet mva) på fakturaen for varene eller tjenestene du selger. Dette kan som regel en god regnskapsfører eller revisor gi klart svar på. Men det er mange grensespørsmål her, og er du i den minste tvil, kan det lønne seg å ringe skatteetatens opplysningstelefon En annen informasjonskilde er vår ebok 015 MOMS - IKKE MOMS. MERK! En momspliktig omsetning på kroner innenfor en løpende 12 måneders periode (altså ikke nødvendigvis et kalenderår) medfører plikt til å registrere seg i Merverdiavgiftsmanntallet. Alle varer og tjenester er momspliktige hvis de ikke er unntatt ved lov eller forskrift. MOMS - ELLER IKKE Svært enkelt sagt er følgende tjenester helt utenfor moms-området: Kunst og kultur (unntatt kino), helsetjenester, bank- og forsikringstjenester, undervisning, opphavsmannens egen utnyttelse av opphavsrett til egne litterære og kunstneriske verk, utøvende kunstneres forestillinger (skuespillere, musikere). Etter spesielle regler er det null prosent moms på trykte bøker, aviser og tidsskrifter i siste omsetningsledd, mens derimot alle elektroniske produkter (på CD, DVD eller nett) er momspliktige. MERK! I statsbudsjettet for 2016 er det foreslått moms-fritak for elektroniske nyhetsmedier. Momsplikt er det på all rådgivning og konsulentvirksomhet, eiendomsmegling, advokattjenester, revisor- og regnskapstjenester - pluss som sagt alle varer som ikke klart er unntatt. El-biler er unntatt fra moms, for å nevne ett eksempel, mens det er moms på alle typer programvare, for å nevne et annet eksempel. MERK! Også når det gjelder moms må innehaveren av et lite foretak selv sørge for å ha oversikt.