SMARTE SKATTEGODER TIL NÆRINGSDRIVENDE

Transkript

1

2 Otto Risanger SMARTE SKATTEGODER TIL NÆRINGSDRIVENDE Risangers ebok nr 003 Utgitt av Adekvat Info AS Kalnesveien 5, 1712 Grålum Tlf: Otto Risanger 2016 ISBN Denne eboka inngår også som en del av DrivBedre-pakken Skatt&Økonomi Ebok-produksjon: Molakki Selvpublisering Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, Interesseorganisasjon for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Kunder om DrivBedre-pakken (40 ebøker i oppdateringsabonnement) Utrolig mye nyttig informasjon. Veldig verdifull tjeneste Har spart meg for titusenvis av kroner Hadde aldri hatt mulighet til å finne ut av denne informasjonen selv Sparte meg for mye penger En god investering! Prisen tatt i betraktning var det ingen tvil om å kjøpe hele pakken

3 INNHOLD Skatt på inntekt i næring Fradragseffekten - hva er fradraget verdt? Underskudd: Når og hvordan kan det trekkes fra? Når kan du overføre noe av overskuddet til ektefellen? Lønn/utbetaling til samboer, egne barn, andre er ofte gunstig Kjøp datautstyr, bil mv av deg selv og legg inn i firmaet Reise og diett: Kvitteringer avgjørende for næringsdrivende Når gir dagdiett rett til fradrag? Matkostnader ved lange fravær fra hjemmet Bilhold: Hva er mulighetene? Hva er gunstigst? Åndsverk? Patent? Fordel inntekt over tre år, reduser skatt Kontorhold/næringslokaler i egen bolig: Fradrag på bestemte vilkår Hva er gunstigste kombinasjon lønn - næringsinntekt? Elektronisk kommunikasjon (fradrag for telefon, mobil, bredbånd mv) Låne penger i eget foretak - er det tillatt? Innkjøp under kroner: Øyeblikkelig fradrag i inntekten! Faglitteratur: Fradragsrett uten dokumentasjonr Aviser og nettaviser: Fradrag ved informasjonsbehov Arbeidstøy: Fradrag i noen sammenhenger Databriller: Rett til fradrag ved behov Datautstyr hjemme: Hva gir fradrag? Reiser: Rett til fradrag krever gode kvitteringer Stipend: Skatt og fradragsrett Bevertning av forretningsforbindelser: Fradrag for øl og vin Fradrag for møter med regnskapsfører/revisor Utdanningskostnader for innehaveren: Fradrag på bestemte vilkår Bompenger, parkering og retten til fradrag Fradrag for konfekt, blomster, vin ENK uten ansatte: Betal ekstrahjelpen hvitt, få fullt fradrag Både næringsinntekt og lønn: Lønner seg pga minstefradraget Pensjonssparing for næringsdrivende: Direkte fradrag i næringsinntekten Kan min ektefelle få pensjonspoeng fra næringen? Ektefelle-feller i selvangivelsen for næringsdrivende Fradrag for julebord, utflukter, hotellopphold for næringsdrivende? Når en næringsdrivende må reise i oppdrag

4 SKATT PÅ INNTEKT I NÆRING I et enkeltpersonforetak er det regnskapsmessig resultat ved årets slutt som avgjør skatten for eieren, ikke hva han faktisk har tatt ut i kontanter. Overskudd er næringsinntekt som går inn i eierens selvangivelse som alminnelig inntekt. Underskudd går til fradrag i selvangivelsen. Dessuten blir det beregnet personinntekt (som medfører trygdeavgift og eventuell toppskatt). PERSONINNTEKT MINUS SKJERMINGSFRADRAG Det blir beregnet personinntekt av overskuddet minus et skjermingsfradrag. Personinntekt gir opptjening av pensjonspoeng og grunnlag for sykepenger og andre tilsvarende ytelser (men ikke dagpenger). Inntekt i næring gir ikke grunnlag for: minstefradrag i selvangivelsen feriepenger dagpenger ved arbeidsløshet arbeidsgiveravgift ANS/DA Godtgjørelse for utført arbeid for et ANS/DA utbetalt til ansatt som også er deltaker (medeier) er næringsinntekt, ikke lønn. For deltakere er deres andel av selskapets regnskapsmessige resultat ved årets slutt næringsinntekt. Regnskapet for et ANS/DA avgjør hvilket resultat - overskudd eller underskudd - som går inn i eierens (deltakerens) selvangivelse og påvirker skatten. Eier du feks 1/4 av selskapet, går 1/4 av selskapets overskudd eller underskudd inn i din selvangivelse som alminnelig inntekt. Dessuten skal personlige deltakere - dvs deltakere som ikke er selskaper - skattlegges for den delen av overskuddet som de tar ut fra selskapet, minus skjermingsfradrag, beregnet ut fra selskapsandelenes verdi. Utdelinger fra selskapet til deltakere som er personer er personinntekt (trygdeavgift og evt toppskatt) for deltakerne. Denne beskatningsmåten kalles deltakermodellen. Den omfatter personlige deltakere (ikke selskaper) i ansvarlig selskap, kommandittselskap, indre selskap, partrederi og stille deltakere.

5 FRADRAGSEFFEKTEN - HVA ER FRADRAGET VERDT? En lønnstaker har normalt en effekt - i form av spart skatt - på opptil 27 prosent (2015) på fradrag som føres i selvangivelsen. I 2016 er dette endret til 25 prosent. En næringsdrivende kan på sin side ha en fradragseffekt opptil 50,4 prosent (2015) på kostnadsfradrag som føres i regnskapet og videre til næringsoppgaven. Dette er tilfelle så lenge den næringsdrivende tilsammen har en personinntekt som medfører høyeste sats for toppskatt. I 2016 er dette endret til 50,1 prosent. I Finnmark og Nord-Troms er toppskattprosenten og dermed marginalskatten lavere. DEKNING AV KOSTNADER Jo mer du kan få dekket direkte fra oppdragsgivere når det gjelder kostnader du har i virksomheten, jo bedre. Det er alltid en fordel om kostnaden går inn i oppdragsgiverens regnskap i stedet for i ditt. Se på følgende sammenligninger: Kjøper du for 1000 kroner i materiell, rekvisita og tjenester i forbindelse med et oppdrag, og oppdragsgiveren/kunden etter avtale dekker dette ut fra dine bilag og regninger, er fradragseffekten 100 prosent for deg. Dette gjelder likt for lønnstakere og næringsdrivende. Du får tilbakebetalt dine utlegg. Utleggene til materiell, rekvisita og tjenester har ikke kostet deg noe. Vi forutsetter her at oppdragsgiverens/kundens dekning ikke er knyttet til at betalingen til deg reduseres). Som næringsdrivende har du en fradragseffekt på maksimalt 50,1 prosent. Har du 1000 kroner i fradragsberettigede kostnader, får du redusert skatten med opptil 501 kroner. Utleggene til materiell mv koster deg altså minst 499 kroner som du må dekke selv. Dette gjelder hvis du kommer opp i høyeste toppskattprosent. Som lønnstaker opplever du at de fleste kostnader forsvinner inn i minstefradraget. Har du spesielt store kostnader, bruker du fradragposten i selvangivelsen for faktiske kostnader i lønnsinntekt. Uansett er effekten aldri mer enn 25 prosent for fradrag som føres i selvangivelsen. Vi sier at du handler inn nødvendige saker i forbindelse med oppdraget for 1000 kroner, og at du bruker posten faktiske kostnader siden minstefradraget allerede er fylt opp. Dette fører i 2016 til 250 kroner i redusert skatt. 750 kroner av utlegget må du dekke selv.

6 UNDERSKUDD: NÅR OG HVORDAN KAN DET TREKKES FRA? Underskudd (negativt driftsresultat) i næring/virksomhet kan trekkes fra i andre inntekter. Fradragsføringen skjer i innehaverens selvangivelse, der det er en egen post hvor årets underskudd går til fradrag. MERK! Mens en innehaver kan fordele årets næringsinntekt (positivt driftsresultat) mellom seg selv og ektefellen, kan ikke et underskudd fordeles på en tilsvarende måte. Kun ansvarlig innehaver kan trekke fra underskudd. Er underskuddet større enn innehaverens positive alminnelige inntekt - dvs at alminnelig inntekt i innehaverens selvangivelse kommer ut i minus når underskuddet trekkes fra - kommer ektefellen likevel inn i bildet etter følgende regel: Når ektefeller lignes særskilt eller felles, og en av dem har et udekket underskudd (selvangivelse i minus), skal dette udekkede underskuddet gå til fradrag i den andre ektefellens inntekt samme år. Er det etter overføring til ektefellen fremdeles et udekket underskudd (dvs at alminnelig inntekt i selvangivelsen kommer ut i minus også hos ektefellen), kan restunderskuddet framføres. Det gjøres ved at restunderskuddet går til fradrag i innehaverens selvangivelse (og om nødvendig også i ektefellens selvangivelse) året deretter. Det er en egen post for fradrag for underskudd fra tidligere år. MERK! Du kan ikke la være å føre opp udekket underskudd fra din næringsdrivende ektefelle i din egen selvangivelse, heller ikke om du ellers holder deg på lang avstand fra det din ektefelle driver på med. Her sier skattereglene at udekket underskudd hos ektefellen skal føres over til din selvangivelse. Gir ektefellers felles bedrift underskudd, skal dette underskuddet i sin helhet føres til fradrag hos den ansvarlige innehaver, evt hos begge hvis begge er ansvarlige for virksomheten. FRAMFØRING Fradrag for underskudd som ikke dekkes av andre inntekter i underskuddsåret, kan kreves året etter. Udekket underskudd i næring kan trekkes fra i selvangivelsen i årene framover inntil hele underskuddet er trukket fra. Dette kalles framføring. MERK! Du kan ikke hoppe over ett eller flere år når det gjelder framføring av underskudd. Har du positiv alminnelig inntekt i år 2, og udekket underskudd fra år 1, må det udekkede underskuddet føres til fradrag i år 2. Det er ikke adgang til å utsette fradraget til et senere år, selv om alminnelig inntekt er så lav at fradraget for underskudd ikke vil få noen skattevirkning.

7 Dersom skattyter et år unnlater å kreve fradrag for hele eller en del av det framførbare underskuddet, faller adgangen til å framføre denne delen av underskuddet til fradrag i senere års inntekt helt bort. GJELDSETTERGIVELSE ELLER OFFENTLIG AKKORD Inngås det gjeldsettergivelse eller offentlig akkord, skal den gjelden som du får ettergitt, tas ut av fradragsberettiget underskudd. I slike tilfeller er det kreditorene som har dekket denne delen av underskuddet. Har du underskudd over flere år, dekkes det eldste underskuddet først. OPPHØR AV NÆRINGSVIRKSOMHET Underskudd som skriver seg fra en virksomhet som opphørte i 2006 eller senere, kan framføres på vanlig måte. Ubenyttet underskudd som skriver seg fra en virksomhet som opphørte i 2005 eller tidligere, vil være falt bort. Når skattyteren opphører med næringsvirksomhet, kan underskudd i opphørsåret, som skriver seg fra den opphørte næringsvirksomhet og som ikke er dekket av andre inntekter samme år, tilbakeføres til fradrag i inntekten året før opphørsåret. Underskudd som ikke blir dekket av inntekt dette år, kan føres til fradrag i inntekt to år før opphørsåret. I slike tilfeller må skattyteren be om ny ligning for de(t) aktuelle år.

8 NÅR KAN DU OVERFØRE NOE AV OVERSKUDDET TIL EKTEFELLEN? Betaler en næringsdrivende toppskatt, mens ektefellen ikke gjør det, kan det bety mange tusen skattekroner spart om en passende del av overskuddet føres over på ektefellen. Det er en klar forutsetning her at ektefellen har utført arbeid for næringen. Det kan være skriving av fakturaer, ordning av bilag, diverse sekretær- og arkiveringsarbeid, telefonpass, vask og renhold mmm. BÅDE KVALITET OG OMFANG Når størrelsen fastsettes, skal det tas hensyn til både kvaliteten og omfanget på arbeidet. Har ektefellen bare utført uselvstendig/underordnet arbeid, skal ektefellens del av overskuddet ikke settes høyere enn det ville ha kostet å ansette utenforstående til å utføre tilsvarende arbeid som ektefellen. Det er den næringsdrivende selv som skal fastsette hvor stor del av næringsinntekten som skal overføres til ektefellen. Den fastsettelsen må kunne forsvares i tilfelle ligningskontoret stiller spørsmål (skjer svært sjelden). TIPS! Driver ektefellene felles virksomhet og innsatsen er noenlunde lik, er det vanlig å fordele næringsinntekten IKKE LØNN, MEN NÆRINGSINNTEKT Ektefellens andel av den andres overskudd er ikke lønn, men næringsinntekt. Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift eller trekkes skatt. Det trengs heller ikke rent faktisk ha vært utbetalt penger til ektefellen. Her er det snakk om å fordele et overskudd ved ligningen, uavhengig av hva som er gjort med kontantene. EKSEMPEL: Kommer en næringsdrivende ut med en beregnet personinntekt på kroner, ville en ektefelle som mottok 1/5 av netto næringsinntekt, gjøre at den næringsdrivendes beregnede personinntekt ble redusert med kroner til kroner. Den næringsdrivendes ektefelle måtte på sin side - hvis han/hun ikke hadde hatt egne kostnader i næring - skatte av både netto næringsinntekt og beregnet personinntekt på kroner. De samme regler gjelder for registrerte partnere. TIPS! I Næringsoppgave 1 for næringsdrivende er det satt av plass til fordeling av inntekt i næring mellom ektefeller mv. Det er ikke mye som skal til. Du skriver rett og slett inn i rett post hvor mye henholdsvis du og din ektefelle eller registrerte partner skal ha av årets resultat.

9 MERK! Har næringen gått med underskudd, kan ikke det fordeles mellom ektefeller mv. Underskuddet skal i sin helhet føres på den ansvarlige innehaver av virksomheten (se ovenfor).

10 LØNN/UTBETALING TIL SAMBOER, EGNE BARN, ANDRE ER OFTE GUNSTIG Er det aktuelt med utbetaling til ikke meldepliktig samboer, til egne barn eller til andre for hjelp i næringsvirksomheten, vil utbetalingen normalt bli regnet som lønn. Det innebærer arbeidsgiverplikter for utbetaleren når det gjelder forskuddstrekk, arbeidsgiveravgift og innberetning. MERK! Uansett må den næringsdrivende levere lønns- og trekkoppgave for lønnsutbetalinger på samlet mer enn 1000 kroner til en person innenfor samme kalenderår. I denne sammenhengen er den næringsdrivende arbeids-/oppdragsgiver. Kun hvis samboeren, barna eller andre gjør noe for virksomheten som et ledd i deres egen selvstendige næringsvirksomhet, kan de motta næringsinntekt. TIPS! Dersom innehaverens overskudd i næring blir lavere fordi andre familiemedlemmer mottar lønn eller godtgjørelse, kan samlet skatt bli lavere for husstanden eller familiemedlemmene sett som en enhet. Familien har altså igjen mer netto etter skatt. MERK! Barn og ungdom har skattefritak for lønn opp til fribeløpet på kroner (2015). Medfører fordeling at noe av inntekten flyttes under toppskatt, kan også det gi skattebesparelse. Men her må vi også ta med i regnestykket at lønn normalt utløser arbeidsgiveravgift av bruttoen. LES MER: E-bok 005: Skatteplanlegging - ABC for småbedriften.

11 KJØP DATAUTSTYR, BIL MV AV DEG SELV OG LEGG INN I FIRMAET En aktuell problemstilling for mange næringsdrivende - særlig nystartede - kan være følgende: Du har kjøpt datautstyr privat, men etterhvert blir utstyret hovedsakelig brukt i næringen. Kan du da som privatperson selge det til ditt eget enkeltpersonforetak - det vil si til deg selv som næringsdrivende? Svaret er ja. Datautstyret regnes som driftsmiddel og kan kostnadsføres (evt saldoavskrives) i regnskapet. Denne kostnadsføringen reduserer det regnskapsmessige overskuddet i virksomheten, og dermed blir også skatten lavere. Du kan ikke sette hvilken verdi du vil på utstyret. Du kan eksempelvis ikke føre inn i regnskapet ett eller to år gammelt datautstyr med det beløpet du en gang betalte for det. Du må bruke det som er antatt salgsverdi på det tidspunktet utstyret går inn i regnskapet. For datautstyr bruker ligningsmyndighetene - riktignok i en annen sammenheng - en sjablon som sier at verdien er 80 prosent det første året, 50 prosent det andre året, 20 prosent det tredje året og 500 kroner (400+mva) etter det tredje året. Er verdien under kroner, kan hele beløpet fradragsføres direkte i regnskapet, så sant driftsmiddelet hovedsakelig er anskaffet til bruk i inntektsgivende virksomhet og forringes i verdi ved slit og elde. Med en verdi på over kroner måtte du ha foretatt saldoavskrivning. Også andre privatinnkjøpte gjenstander som næringsvirksomheten overtar som driftsmidler, kan kostnadsføres i regnskapet. Eksempler kan være kontorrekvisita, telefoner, inventar, faglitteratur osv. Det samme gjelder bil - under forutsetning av at den årlig normalt brukes mer enn 6000 km i kjøring i næring. Men akkurat for bil gjelder spesielle beskatningsregler (skatt på fordel ved privat bruk) som gjør at det er usikkert om det lønner seg å ta den inn i næringen som driftsmiddel. Det ser vi på senere. MERK! Det er i og for seg ikke avgjørende at utstyret som du selger til ditt enkeltpersonforetak blir plassert i foretakets lokaler. Du har fradragsrett for PC, kontorutstyr osv også om det er plassert i hjemmet, så sant bruken av utstyret hovedsakelig vedrører næringen din.

12 REISE OG DIETT: KVITTERINGER AVGJØRENDE FOR NÆRINGSDRIVENDE Næringsdrivende står fritt til å gjøre avtale med sine kunder og oppdragsgivere om diett ved reiser der det er aktuelt. Satser og betingelser er en sak mellom partene. Det vanlige er imidlertid at man kort og godt avtaler at statens satser og regulativ skal gjelde. Mens mottatt diettgodtgjørelse etter statens satser og regulativ er skattefri for en lønnstaker, er det annerledes for næringsdrivende. Du kan ikke bruke satser eller forenklet beregning av eventuelt overskudd på diettgodtgjørelse for reiser med overnatting. I stedet må du føre all mottatt godtgjørelse til inntekt i næringsregnskapet. På den andre sida kan du føre til fradrag alle reise- og oppholdskostnader i næring - men bare kostnader som kan dokumenteres med kvitteringer. TIPS! Mangler du dokumentasjon for enkelte perioder eller ikke har fått kvittering, må fradraget settes etter skjønn. Da kan du bruke statens satser som utgangspunkt for et skjønnsmessig fradrag. MERK! For næringsdrivende er det altså ikke noe skattefritak i mottatt diettgodtgjørelse uten overnatting. Men er de fradragsberettigede kostnadene like høye som godtgjørelsen, går det opp i opp. DELTAKERE ANS/DA Deltakere i et ANS/DA kommer inn under diettreglene for næringsdrivende når de reiser for selskapet, siden all inntekt fra selskapet til deltakere - også arbeidsgodtgjørelse - er næringsinntekt. De kan ikke få skattefritak for mottatt dekning av kost og overnatting. Samme regler gjelder som nevnt ovenfor: All mottatt godtgjørelse mv føres som inntekt i næringsregnskapet, alle dokumenterte kostnader føres til fradrag.

13 NÅR GIR DAGDIETT RETT TIL FRADRAG? Næringsdrivende står fritt til å gjøre avtale med sine kunder og oppdragsgivere om dagdiett i tilfeller der det er aktuelt. Det vanlige er også her at man avtaler å holde seg til statens satser og regulativ. Næringsdrivende kan ikke bruke satser eller forenklet beregning av eventuelt overskudd på dagdiettgodtgjørelse. All mottatt godtgjørelse føres til inntekt i næringsregnskapet. På den andre sida kan du føre til fradrag dagdiettkostnader som kan dokumenteres med kvitteringer. TIPS! Mangler du dokumentasjon for enkelte perioder eller ikke har fått kvittering, kan du bruke statens satser som utgangspunkt for et skjønnsmessig fradrag. For næringsdrivende er det altså ikke noe skattefritak i mottatt diettgodtgjørelse uten overnatting. Men er de fradragsberettigede kostnadene like høye som godtgjørelsen, går det opp i opp.

14 MATKOSTNADER VED LANGE FRAVÆR FRA HJEMMET Reiser du daglig mellom hjem og arbeid og har så langt fravær at du må spise ett måltid ekstra om dagen utenfor hjemmet, kan du som lønnstaker få fradrag med 89 kroner per dag - eventuelt høyere hvis du dokumenterer kostnader. Fradrag skal bare gis hvis du faktisk kjøper mat og har et sammenhengende fravær fra hjemmet på minst 12 timer. Næringsdrivende kan - innenfor samme regelverk - kun trekke fra kostnader ifølge originalbilag (kvitteringer). Skattytere som har nytte av denne regelen bør for ordens skyld føre nøye noteringer over arbeidstidas lengde og fravær hjemmefra de aktuelle datoer. Dette er i tilfelle ligningskontoret vil innhente nærmere opplysninger. MERK! Du trenger altså ikke være på jobben i 12 timer, men du må være så lenge borte fra hjemmet pga jobben. Denne fradragsposten må ikke blandes sammen med fradrag for diettkostnader ved tjenestereise.

15 BILHOLD: HVA ER MULIGHETENE? HVA ER GUNSTIGST? Bilbeskatning i et enkeltpersonforetak avgjøres av om bilen ligningsmessig er "yrkes- /næringsbil" (bilen brukes privat og i tillegg vanligvis over 6000 km kjøring i virksomheten årlig) eller om den er "privatbil". Yrkes-/næringsbil gir fradrag i næringsregnskapet for alle bilkostnader, samt saldoavskrivning siden bilen regnes som driftsmiddel. Brukeren ilegges en fordelsbeskatning tilsvarende firmabilskatt, evt minus begrensning. Begrensningen består i at den næringsdrivende med næringsbil kan føre som fordel det laveste beløpet av enten ordinær firmabilfordel eller 75 prosent av faktiske bilholdskostnader påplusset et beregnet verditap Privatbil gir fradrag i næringsregnskapet med et fast beløp per km i næring, men ingen av kostnadene ved bilholdet går til fradrag, heller ikke saldoavskrivning. ANS/DA Disponerer en deltaker i et deltakerlignet selskap en bil tilhørende selskapet, beregnes fordel ved privat bruk etter vanlige firmabilsatser. Ved beregningen gjelder også bestemmelsene om begrensning av tilbakeføring for privat bruk, som ikke skal utgjøre mer enn tre firedeler av bilholdskostnadene. I bilholdskostnadene inkluderes også 10 prosent verdiforringelse. Denne beregnede fordel legges til selskapets inntekt og fordeles på deltakerne på den måten selskapet beslutter. Det naturlige er at fordelen ved bilbruken tilordnes den som har brukt bilen, men selskapet kan foreta en annen fordeling om det ønsker det. Deltakere kan også kjøre egen bil i selskapets tjeneste og motta vanlig kmgodtgjørelse. LES MER: E-bok 013: Billigste bilhold i småbedriften gir en grundigere behandling av temaet bil og økonomi.

16 ÅNDSVERK? PATENT? FORDEL INNTEKT OVER TRE ÅR, REDUSER SKATT Opphavsmannen til åndsverk eller patentert oppfinnelse kan på visse vilkår kreve sin samlede inntekt fordelt over tre år - årets inntekt pluss de to årene foran. Dette kan være gunstig fordi en slik utjevning av inntekten i noen tilfeller kan bety lavere skatt. Opphavsmann er den som har skapt åndsverket eller funnet opp den pantentbeskyttede oppfinnelsen, og som opphavsretten utledes fra. Inntekt fra åndsverk eller patentert oppfinnelse hos opphavsmannens rettsetterfølger omfattes ikke av bestemmelsen. UNDER TOPPSKATTNIVÅ Fordeling over tre år ved ligningen er gunstig dersom du i ett eller to av de to foregående årene hadde en personinntekt under toppskattnivå - og i tillegg kom godt over toppskattgrensen i det aktuelle året. Dermed kunne samlet toppskatt reduseres. Andre skatter endres normalt ikke av fordeling over tre år. LES MER: E-bok 005: Skatteplanlegging - ABC for småbedriften.

17 KONTORHOLD/NÆRINGSLOKALER I EGEN BOLIG: FRADRAG PÅ BESTEMTE VILKÅR Fradrag for hjemmekontor - eller for andre næringslokaler i egen bolig - godkjennes i forbindelse med inntektsgivende arbeid eller virksomhet. MERK! Det skal være en egen del av boligen (ett eller flere rom) som bare brukes i inntektsgivende virksomhet. Kombinert bruk av et rom til arbeidsrom og feks stue eller soverom kommer ikke under reglene for hjemmekontor. Standardfradraget kan du som regel oppnå uten særlig dokumentasjon. For lønnstakere går fradraget inn som en del av minstefradraget. Det betyr for de fleste null i fradrag utover det de allerede har krav på. Næringsdrivende derimot kan føre kontorhold hjemme til fradrag i sin næringsoppgave. MERK! Er hjemmekontoret brukt bare en del av året, skal dette standardfradraget likevel ikke reduseres. LEID BOLIG I leid bolig kan du foreta en fordeling av samlede kostnader til husleie, lys og brensel for hhv boligdelen og hjemmekontoret, fordelt etter areal. EKSEMPEL: Leid bolig koster kroner i året i husleie og strøm. 30 prosent av boligen er hjemmekontor. Dermed kan kroner (30 prosent av årlige kroner til husleie/strøm) trekkes fra. BYGNINGSMESSIGE FORANDRINGER Ved bygningsmessige forandringer i leid bolig som gjøres av hensyn til virksomheten, kan det være aktuelt å fordele kostnadene til fradrag over ti år, så sant det ikke foreligger noen leieavtale begrenset i tid. Ved slik leieavtale kan i tilfelle kostnadene fordeles over gjenværende leietid. EKSEMPEL: Utlegg til ombygging i leid lokale kroner. Fradrag hvert år 4000 kroner. Ved flytting feks etter fem år, gis fradrag for de gjenstående kroner som det ikke er gitt fradrag for. FRITAKSLIGNET BOLIG Man kan ikke beregne et høyere hjemmekontorfradrag ut fra en prosentsats basert på boligens ligningsverdi og kontorets andel av totalt boligareal (målt etter utleieverdi). Men i stedet for et slikt standardfradrag kan eieren kreve fradrag for faktiske kostnader knyttet til ervervsdelen av boligen (hjemmekontor osv). Her krever ligningsmyndighetene at kostnadene må sannsynliggjøres. Det må også sannsynliggjøres at de faktiske kostnadene som det kreves fradrag for,

18 kun gjelder hjemmekontoret og ikke boligdelen av huset. Kostnader som ikke gjelder spesielle deler av eiendommen fordeles i forhold til leieverdien for boligdelen og ervervsdelen (hjemmekontor osv). Dette vil for eksempel gjelde kostnader til ytre vedlikehold, forsikring og kommunale avgifter, vask, lys og oppvarming. DIREKTELIGNET (REGNSKAPSLIGNET) BOLIG Er mer enn halvparten av en bolig utleid i mer enn halvparten av egen eiertid i kalenderåret, blir boligen ikke fritakslignet (tidligere prosentlignet). I stedet blir den direktelignet (også kalt regnskapslignet). Det blir ikke beregnet noen årlig nettoinntekt av fordel ved å bo i direktelignet bolig. I tilfeller der utleien mv har så stort omfang at inntektene skal skattlegges, skal kostnader fordeles på henholdsvis den skattefrie og den skattepliktige delen av boligen. I en del tilfeller vil det være lett å avgjøre hvilken del av boligen en kostnad har tilknytning til, eksempelvis ved utbedring av en bestemt skade. I andre tilfeller må det foretas en forholdsmessig fordeling av kostnadene. Her skal en slik fordeling i utgangspunktet skje på samme grunnlag som vilkårene for skattefri utleie mv, dvs for tida etter arealenes utleieverdi, senere vil det bli etter arealenes størrelse. TIPS! Eieren av en direktelignet bolig trekker fra for hjemmekontor slik vi så under fritakslignet bolig ovenfor. SKATT PÅ GEVINST VED SALG Vær oppmerksom på et faremoment når du fører til fradrag bruk av deler av din egen bolig til kontorformål el lign i sammenheng med næringsinntekt: Du kan ved salg av boligen risikere skatteplikt for gevinst på den delen av boligen som gjelder hjemmekontoret, mens gevinsten på resten av boligen er skattefri etter vanlige regler. Dette gjelder ikke for en lønnstaker med hjemmekontor, men bare når det er snakk om næring drevet hjemmefra. TIPS! Har du hjemmekontor/næringslokaler i en bolig som ligger an til å selges med gevinst, bør du avvikle hjemmekontoret/lokalene minst ett år før salget - og la dem bli brukt til boligformål - slik at det kan opparbeides botid også i denne delen av boligen. Du må naturligvis la være å føre næringsbruk av boligen til fradrag i den siste næringsoppgaven før salget. På denne måten vil også gevinst som faller på (den tidligere) hjemmekontor/næringslokaler-delen av boligen være skattefri. TIPS! Ligger et eventuelt boligsalg an til tap, er det lurt å opprettholde næringsbruken, slik at et tap på næringsdelen av boligen vil være fradragsberettiget. EKSEMPEL: Næringsdelens andel av tapet ved boligsalget settes til kroner, og kan gå til fradrag i selvangivelsen. Årets skatt blir da redusert med opptil kroner (2016).

19 GODTGJØRELSE FOR KONTORHOLD Mottar en næringsdrivende fra en kunde eller oppdragsgiver 1600 kroner i hjemmekontorgodtgjørelse - evt mer etter sannsynliggjorte faktiske kostnader - skal godtgjørelsen føres til inntekt og aktuelle kostnader til fradrag i næringsoppgaven. Så lenge kontorgodtgjørelse samsvarer med beløpet som gir rett til fradrag etter reglene for fritakslignet bolig og borettslagsbolig, eventuelt for leid bolig eller for direktelignet bolig, blir postene for inntekt og kostnad like store. Godtgjørelsen blir dermed i praksis skattefri for den næringsdrivende. LEID KONTOR, ARBEIDSROM, LOKALER Leier du kontor, arbeidsrom, lokaler ol utenfor hjemmet for din virksomhet, gir kostnadene i sin helhet rett til fradrag. LES MER: Du finner mer om kontorhold og næringslokaler i egen bolig i e-bok 012: Hjemmekontor, lokaler - skattefeller, fradrag.

20 HVA ER GUNSTIGSTE KOMBINASJON LØNN - NÆRINGSINNTEKT Har du forskjellige typer arbeid og virksomhet, er det en gunstig kombinasjon i 2015 å ha en lønnsinntekt på vel kroner på den ene sida, da det gir maksimalt minstefradrag på rundt kroner, og å ha næringsinntekt med fradrag for næringskostnader på den andre sida. Vi ser på 2016-tallene bakerst i kapitlet. MINSTEFRADRAG Også for den som har relativt lav lønnsinntekt (og som ikke har pensjon i tillegg), kan minstefradraget komme gunstig inn. En lønnsinntekt på mellom og kroner gir kroner i minstefradrag. Lønnsinntekt under kroner gir minstefradrag tilsvarende lønnen kroner i samlet lønn gir minstefradrag på MERK! Det gjelder andre satser for minstefradrag i pensjonsinntekt enn for lønnsinntekt. LAV LØNN Er det snakk om noen få titusener i lønn i tillegg til næringsinntekt, lønner det seg altså å tjene iallfall kroner i lønn - pluss personfradraget. Personfradraget ved ligningen/skatteberegningen gis både i lønn og næringsinntekt. I skatteklasse 1 utgjør personfradraget kroner i Du får med andre ord ikke økt skatt på alminnelig inntekt om du tjener kroner. MERK! Vi ser her bort fra trygdeavgiften for lønnstakere. Den kommer i 2015 inn i bildet med 8,2 prosent på lønnsinntekt som overstiger kroner. HØYERE LØNN Blir lønnsinntekten i 2015 høyere enn kroner (evt kroner i skatteklasse 2 pga høyere personfradrag), er ikke det noen katastrofe. Det blir totalt 35,2 prosent skatt av det overskytende, opp til toppskatten slår inn. (--- Sjekk skatteprosent) BÅDE LØNNS- OG NÆRINGSINNTEKT Mange med forholdsvis vanlige inntekter har muligheten for å motta både lønns- og næringsinntekt. Her skal vi se litt på hvilke kombinasjoner som er de gunstigste - skattemessig sett. Det finnes kjøreregler for når en inntekt skal være lønnsinntekt og når den skal være næringsinntekt. Det er ikke noe som mottakeren kan jonglere med etter

21 forgodtbefinnende. Er det snakk om utbetalinger fra en arbeids- eller oppdragsgiver, er det denne som har ansvaret for å foreta et forsvarlig skjønn: Er oppdraget utført i næring, eller av oppdragstaker som skal ha lønnshonorar? Gjøres et typisk lønnsoppdrag om til utbetaling av næringsinntekt, medfører det at oppdragsgiveren unndrar seg sin plikt til å foreta forskuddstrekk i lønnshonoraret, og ikke minst: Unndrar seg pliktig arbeidsgiveravgift. LØNNSHONORAR Fordelen med lønnsinntekt er at det gis minstefradrag. Men har du kostnader i forbindelse med oppdraget, er det samtidig lite fradrag å få. Fradragene "drukner" som regel i et minstefradrag som alle med lønnsinntekt automatisk har krav på å få. Og er fradragene så store at de overstiger minstefradraget, er fradragseffekten minimal. NÆRINGSINNTEKT Det gis ikke minstefradrag ol i næringsinntekt. Derimot gis det fullt fradrag for alle kostnadene i forbindelse med virksomheten, slik at det er netto overskudd som medfører beskatning. TIPS! Har du kostnader du selv må dekke, er altså gunstigste kombinasjon lønn som gir maksimalt minstefradrag, kombinert med næringsinntekt som gir reelt fradrag for kostnadene. LITT OM 2015-TALLENE ( tallene: FIX herfra) Har du forskjellige typer arbeid og virksomhet, er det en gunstig kombinasjon i 2015 å ha en lønnsinntekt på vel kroner på den ene sida, da det gir maksimalt minstefradrag på rundt kroner, og å ha næringsinntekt med fradrag for næringskostnader på den andre sida. Minstefradraget i lønnsinntekt er på 43 prosent i 2015, det samme som i MINSTEFRADRAG For den som har relativt lav lønnsinntekt (og som ikke har pensjon i tillegg) i 2015, kan også minstefradraget komme gunstig inn. En lønnsinntekt på mellom og kroner gir nemlig kroner i minstefradrag i Lønnsinntekt under kroner gir minstefradrag tilsvarende lønnen kroner i samlet lønn gir minstefradrag på MERK! Vi ser i oppstillingen her bort fra trygdeavgiften for lønnstakere. Den kommer i 2015 inn i bildet med 8,2 prosent på lønnsinntekt som overstiger kroner (en økning fra kroner i 2014). HØYERE LØNN Blir lønnsinntekten i 2015 høyere enn ca kroner (minstefradrag+personfradrag),

22 er ikke det noen katastrofe. Det blir totalt 35,2 prosent skatt av det overskytende, opp til toppskatten slår inn fra kroner. LES MER: Vi ser nærmere på kombinasjonen lønn og næringsinntekt i e-bok 005: Skatteplanlegging - ABC for småbedriften.

23 ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON (FRADRAG FOR TELEFON, MOBIL, BREDBÅND) Det gjelder sjablonregler for skatt på (muligheten for) privat bruk av fradragsført mobil, telefon og bredbånd. Disse reglene ble endret fra TIPS! Stikkordet er "elektronisk kommunikasjon" - forkortet "EK" - fordi beskatningen er samordnet når det gjelder hvordan din bruk av telefon, mobil og nettilknytning skal plasseres i årsoppgjøret (hvis du har fradragsført kostnadene i ditt regnskap). Reglene gjelder også for næringsdrivende som har elektronisk kommunikasjon i egen bolig i forbindelse med næringen, eventuelt har mobiltelefon som brukes utenfor arbeidssted/arbeidstid. MULIG PRIVAT BRUK EK-reglene omfatter fordelen ved mulig privat bruk av mobiltelefon bredbåndstilgang IP-telefoni i boligen fasttelefon i boligen mobil tilgang til datakommunikasjon, feks via trådløst nett TIPS! Driver du virksomhet fra butikk, lokale eller kontor utenfor din egen bolig, har du fullt fradrag for alle kostnader til telefon og nett på arbeidsstedet ditt, uten at det skal være snakk om noen personlig påplussing i inntekten. Men har du mobiltelefon som du også tar med hjem, kommer den inn under EKreglene. ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON FRA 2014 Fra og med 2014 skal bare ett beløp som inntektsføres for den selvstendig næringsdrivende for fordel ved privat bruk av telefon og data beløpet er på 4392 kroner, uavhengig av antall tjenester som fradragsføres i regnskapet, og er altså en skattepliktig inntekt på årsbasis. Det innføres også et skattefritt bunnbeløp på 1000 kroner for å dekke utgifter til andre varer og tjenester som inkluderes i elektronisk kommunikasjons-tjenesten deriblant "innholdstjenester" på mobil. Installasjon av bredbånd mv hjemme hos den næringsdrivende kan også fra 2014 dekkes skattefritt av virksomheten dersom det er nødvendig i forbindelse med tjenstlig bruk. Dette gjelder uansett om det er arbeidsgiveren eller den ansatte som har telefonabonnementet.

24 TIPS! Virksomheten kan anskaffe mobiltelefoner mv skattefritt for den næringsdrivende. Det er kun bruken som eventuelt skal fordelsbeskattes. UAVHENGIG AV ANTALL TJENESTER Med det nye regelverket blir alle næringsdrivende som utgiftsfører elektroniske tjenester i regnskapet fra og med 2014 beskattet for de første 4392 kronene. Dette vil gjelde uavhengig av hvor mange tjenester som dekkes. Fribeløpet for den første tusenlappen - slik det var i 2013 og tidligere - er dermed tatt bort. Men samtidig vil virksomhetens dekning av innholdstjenester opp til 1000 kroner årlig være skattefri. Betaler virksomheten innholdstjenester for over 1000 kroner i året, skal det på det overskytende skilles mellom privat og yrkesmessig bruk og dekningen av den private bruken føres til inntekt i næringsregnskapet.

25 LÅNE PENGER I EGET FORETAK - ER DET TILLATT? Mens det er strenge regler for når og hvor mye en innehaver av eget AS kan låne av AS'ets midler, finnes ingen slike regler for et enkeltpersonforetak. Beløp som innehaveren av enkeltpersonforetak tar ut, medfører altså ingen formaliteter. Innehaveren står fritt til å låne av kassa. Det er innehaverens egne penger. Beløp som innehaver av enkeltpersonforetak tar ut, medfører ingen skatt eller avgift. Det er regnskapsmessig resultat ved årets slutt som avgjør skatten for eieren, ikke hva han faktisk tar ut i kontanter. ANS/DA Eierne har tilnærmet fri adgang til å ta ut selskapets midler, med ett unntak: Selskapsloven sier at det ikke kan foretas utdelinger til deltakerne "så langt dette åpenbart vil skade selskapets eller kreditorenes interesser". Selskapet må altså kunne oppfylle sine forpliktelser. Utover det gjør eierne som de vil - men de må være enige. Allerede under utarbeidelse av selskapsavtalen bør deltakerne få med hvor mye den enkelte eier skal ha adgang til å ta ut i penger, evt til å dekke den skatt man får som deltaker i selskapet. Utbetalingene berører ikke eiernes ligning. Bare regnskapsmessig resultat berører ligningen.

26 INNKJØP UNDER KRONER: ØYEBLIKKELIG FRADRAG I INNTEKTEN! Dette er posten for anskaffelser i næringen som ikke skal aktiveres og avskrives, enten fordi kostnaden er lavere enn dagens sats på kroner, eller fordi anskaffelsen har en gjenværende levetid på under tre år. Dette er altså kostnader som kan føres til fradrag i sin helhet. Kostnader til anskaffelse av telefon, datautstyr, kontorinventar mv under kroner går eksempelvis inn her. Grensebeløpet praktiseres slik: Driver du en momspliktig virksomhet, gjelder regelen varer opp til kroner eksklusiv moms. Driver du en ikke-momspliktig virksomhet, gjelder regelen varer opp til kroner inklusiv moms.

27 FAGLITTERATUR: FRADRAGSRETT UTEN DOKUMENTASJON Uten dokumentasjon godtas normalt 1600 kroner som standardfradrag for faglitteratur. Fører du et større beløp til fradrag, bør du kunne dokumentere kostnadene. For en lønnstaker går fradraget inn i minstefradraget/faktiske kostnader i selvangivelsen. For en næringsdrivende går fradraget inn i næringsoppgaven. Bøker og tidsskrifter vil være fullt fradragsberettiget om de knytter seg til den virksomhet du driver. Ligningsmyndighetene kan kreve nærmere forklaring omkring den faglige tilknytning. Innkjøp av faglitteratur må ikke være for høyt i forhold til den bruk du har av det (hvordan det nå kan måles). I det ligger at du ikke skal kunne bygge deg opp et større bibliotek i ly av skattereglene. Det heter i Lignings-ABC at kostnader til faglitteratur bare gir rett til fradrag når "anskaffelsen er nødvendig for at skattyteren skal kunne følge med i utviklingen innen sitt yrke".

28 AVISER OG NETTAVISER: FRADRAG VED INFORMASJONSBEHOV Kostnader til aviser er normalt en privat kostnad som ikke gir rett til fradrag. Men: Når aviser utelukkende eller hovedsakelig holdes for å tjene yrkesinteresser, foreligger i prinsippet fradragsrett for kostnadene, ifølge Skatteetatens Lignings-ABC. Det er altså ut fra dette en næringsdrivende eller hans regnskapsfører må vurdere fradragsføringen. For ansatte som får frie aviser levert hjemme, fordi arbeidsgiveren mener at de har "et spesielt informasjonsbehov" i forbindelse med sin stilling, skal normalt bare ett dagsavisabonnement beskattes. Holder den ansatte selv en dagsavis, beskattes ikke de øvrige. Næringsdrivende kan selv vurdere om de vil følge en lignende modell. En regnskapsfører gir følgende anbefaling: "Næringsdrivende som abonnerer på flere aviser enn én, kan føre avis nr to på firmaet. Argumentasjonene er at man som privatperson uansett vil holde én avis. Den andre avisen holdes i næring." Betalingsabonnement på digitale aviser beskattes etter samme regler som papiraviser. Er det snakk om å holde aviser eller nettaviser for ansatte, har næringsdrivende krav på fradrag for kostnadene til abonnement. Kostnader til illustrerte blader mv som kjøpes inn for å legges ut på de ansattes spiserom, på venteværelser osv gir også rett til fradrag.

29 ARBEIDSTØY: FRADRAG I NOEN SAMMENHENGER Egne kostnader til klær til egen bruk kan gi rett til fradrag for næringsdrivende når du trenger en bekledning (feks verneutstyr) som er dyrere enn vanlige klær bekledningen ikke er egnet for privat bruk (feks for musikere) slitasjen av tøyet er ekstra stor (feks tunnelarbeidere mv) For lønnstakere går kostnadene inn i minstefradraget. Det betyr for de fleste av dem at kleskostnadene ikke gir noe mer i fradrag enn de uansett ville ha fått. Men næringsdrivende får fradrag i regnskapet. Folk som må holde seg selv med uniform, får fradrag for dette. Prester får feks fradrag for prestekjole. Andre eksempler: Kelnere får fradrag for merkostnader til livkjole og vask av stivetøy. Men neppe for vanlig hvit jakke, hvis den ikke koster mer enn en vanlig jakke. Fiskere får fradrag for faktiske kostnader til sjøhyre, inkl hansker og langstøvler. I mangel på dokumentasjon kan ikke-regnskapspliktige helårsfiskere få fradrag med kr 2400, sesongfiskere med kr Oljeriggarbeidere får fradrag for sikkerhetsdrakt. Ansatte drosjesjåfører får fradrag med kr 2400 for uniform. Det gis vanligvis ikke fradrag for spesielt arbeidstøy for gårdbrukere, leger, tannleger, frisører mv. Men gårdbrukere får fradrag for kostnader til overtrekkstøy som brukes i forbindelse med husdyrhold. Det gis fradrag for kostnader til vask av arbeidstøy i yrker som krever særlig renslighet.

30 DATABRILLER: RETT TIL FRADRAG VED BEHOV Briller med spesialtilpassede brilleglass med rimelig innfatning til bruk ved dataskjerm er fradragsberettiget for en selvstendig næringsdrivende dersom behovet for slike briller er godtgjort av sakkyndig lege eller optiker. Sammenfatningen nedenfor er bygd på Arbeidstilsynets faktaside om dette. MERK! Det ligger nok også i sakens natur at de samme regler må gjelde som for ansatte (som kan ha krav på databriller betalt av sin arbeidsgiver). VILKÅR FOR FRADRAG FOR UTGIFTER TIL DATABRILLER Fradragsretten gjelder en brille som er annerledes enn den som brukes til daglig, på grunn av arbeid ved dataskjerm. Er dette kravet dekket, kan også alle kostnader til synstester, eventuelt behov for oppfølging hos spesialist og nødvendige synshjelpemidler, gå til fradrag. DEFINISJON DATABRILLE Databriller er et hjelpemiddel på arbeidsplassen for å forbedre synet til arbeidstakere/næringsdrivende som jevnlig eller under en betydelig del av sitt arbeid jobber ved dataskjerm. Databrillen vil som oftest være en enstyrkebrille som er tilpasset avstanden til dataskjermen. En del progressive/multifokale brilleløsninger er gode til skjermbruk. Disse kan anbefales når arbeidsoppgavene krever skarpt syn både på nært hold og på noe lenger avstand. Dette må dokumenteres særskilt. Arbeidstilsynet presiserer at såkalte standard progressive briller som egner seg til daglig bruk, ikke kan defineres som databriller under denne paragraf (jfr. 11-3). MERK! Fradragsretten omfatter ikke utgifter til briller/kontaktlinser som den næringsdrivende trenger i dagliglivet/utenom virksomheten. SYNSUNDERSØKELSE Oppstår det synsproblemer som vurderes å ha sammenheng med arbeid ved dataskjerm, har den selvstendig næringsdrivende rett til dekning av utgifter i forbindelse med synsundersøkelse og tilpassing av databrille, foretatt av øyelege/optiker. BEHOV FOR DATABRILLE Behov for brille påvirkes av den næringsdrivendes alder, øyets brytningsfeil, arbeidsmengde og

31 arbeidstid foran skjermen. For personer under ca 40 år vil det være nok med en synskontroll, med eventuell tilpassing av en brille hvis man har behov for det. MERK! Personer under ca 40 år vil som regel ikke ha behov for egen brille på jobb, siden øynenes fokuseringsevne kompenserer for de forskjellige synsavstandene, ifølge Arbeidstilsynet. Dette betyr at samme brille vil kunne benyttes både for å se på avstand og på nært hold, og denne brillen vil være arbeidstakerens vanlige brille. UTGIFTER Forskrift om arbeid ved dataskjerm angir ingen beløpsgrense (minimum/maksimum) for utgiftsdekning til databriller. I følge forskriften plikter arbeidsgiveren å dekke de nødvendige utgifter til databrillen. Tilsvarende gjelder den næringsdrivendes fradragsrett. Hva som er nødvendig må vurderes i hvert tilfelle. Det er i utgangspunktet en spesialist (øyenlege, optiker) som må vurdere hvilket behov man har. Ønsker den næringsdrivende selv mer kostbare løsninger enn det som er nødvendig, er ikke fradragretten omfattet av dette. EKSEMPEL: Dette kan ifølge Arbeidstilsynet være merutgifter som knytter seg til spesielt utseende på innfatning, moteriktig merke og pynt, altså elementer som ikke er nødvendig for brillens funksjon. Slike ekstra kostnader må den næringsdrivende påregne å dekke selv. ORDINÆRE BRILLER Kjøp av ordinære briller gir ikke fradragsrett, heller ikke om brillene brukes ved dataskjerm. EKSEMPEL: Kjøp av briller på grunn av alvorlige synsforstyrrelser og lignende hos den næringsdrivende, altså forhold som ikke har helt klar og direkte sammenheng med den næringsdrivendes arbeidsoppgaver ved dataskjermen, går heller ikke inn under denne fradragsretten. Veiledning om arbeid ved dataskjerm - deriblant om synsundersøkelser og databriller - kan leses her: Du kan lese Arbeidstilsynets faktaside om databriller her:

32

33 DATAUTSTYR HJEMME: HVA GIR FRADRAG? Har du datautstyr hjemme hovedsakelig av yrkes- eller næringsmessige grunner, skal du ha fradrag for utstyret etter vanlige regler. BÆRBART UTSTYR Har den selvstendig næringsdrivende bærbart datautstyr som delvis brukes i arbeidstida og delvis brukes hjemme, er det ingen tvil om fradragsretten. STASJONÆRT UTSTYR Er det snakk om en stasjonær PC stående hjemme, er full fradragsrett i næring avhengig av bruken. Har du datautstyr hjemme hovedsakelig av yrkes- eller næringsmessige grunner, skal du ha fradrag. Skattedirektoratet sier at fradrag må vurderes i hvert enkelt tilfelle: "Forutsetningen for å få et mindre dataanlegg godkjent som driftsmiddel i næring er at anlegget er anskaffet hovedsakelig av hensyn til næringsvirksomheten. Er dataanlegget anskaffet også av andre hensyn, blir det avgjørende hva som er det primære formålet med anskaffelsen." Og direktoratet slår fast at det lar seg ikke gjøre i praksis å si generelt at et dataanlegg er fradragsberettiget som avskrivbart driftsmiddel eller ikke: "Dette vil være gjenstand for en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle." MERK! Internett-oppkobling kommer inn under skattereglene for elektronisk kommunikasjon. FRADRAG OGSÅ VED MINDRE YRKESBRUK Datautstyr som ikke er brukt hovedsakelig i inntektsgivende virksomhet, følger ikke reglene for driftsmidler. Er utstyret bare brukt "for en mindre del" i inntektsgivende virksomhet, åpner Lignings-ABC for at eieren likevel kan "kostnadsføre en del av verdiforringelsen som etter en skjønnsmessig vurdering faller på bruken i inntektsgivende virksomhet". TIPS! Er du ikke berettiget til fullt fradrag i regnskapet for hjemmedatautstyr, ligger det altså en ny fradragsmulighet her.

34 REISER: RETT TIL FRADRAG KREVER GODE KVITTERINGER En næringsdrivende fører sine reisekostnader i forbindelse med virksomheten til fradrag i sitt regnskap. Lønnstakeren skal føre merkostnader til kost og losji ved reiser eller arbeidsopphold borte fra hjemmet i selvangivelsen. Disse kostnadene gir fradrag utenom minstefradraget. For den næringsdrivende går alt inn i næringsregnskapet. Lønnstakeren kan bruke satser til fradrag, den næringsdrivende kan i utgangspunkt bare bruke bilag (kvitteringer). RETT TIL FRADRAG FOR EGNE REISER Skattedirektoratets Lignings-ABC sier: "Kostnader/merkostnader til studiereiser som er foretatt av hensyn til yrkesutøvelsen er fradragsberettiget. Forfattere vil feks ha krav på fradrag for slike kostnader i forbindelse med et konkret arbeid. Det innrømmes ikke fradrag for kostnader til reiser som bare skal gi generell inspirasjon." Fradragsretten for kostnader til studiereiser, kongressdeltakelse, årsmøter, seminar, kurs, messer mv er altså definitivt knyttet til et faglig innhold som er relevant for skribentens inntektsgivende virksomhet. Derimot sier Lignings-ABC at det ikke er fradragsrett i forbindelse med emner av mer generell interesse, som feks samfunnspolitikk, lønnspolitikk eller foreningssaker. Og videre: "Fordeling av reisekostnadene må foretas hvis reisen har både privat og yrkesmessig karakter." Ligningskontorene godtar ikke fradrag for private feriereiser.

35 STIPEND: SKATT OG FRADRAGSRETT Stipend er skattepliktig når det er så nær sammenheng mellom utført arbeid eller virksomhet og den fordelen som er oppnådd gjennom stipendet at det er naturlig å se stipendet som fordel vunnet ved arbeid/virksomhet. STIPEND SOM NÆRINGSINNTEKT: FØRES HVOR - OG HVORDAN? Stipend som er næringsinntekt oppgis i kode 401 i lønns- og trekkoppgaven (Utbetalinger mv til næringsdrivende). Mottatt bruttobeløp føres i næringsoppgaven. Fradrag for kostnader ved bruk av stipendet føres også i næringsoppgaven. Både reise- og prosjektstipend betraktes her som inntekt i næring for mottakeren og blir behandlet skattemessig på samme måte. MERK! Formelt skal regnskapet fra en slik stipendreise i næring utelukkende basere kostnadene til kost på bilag, ikke satser. Det er imidlertid kjent en del tilfeller der ligningskontoret ikke har tatt dette så nøye når det har vært i stipendsammenheng. STIPENDUNDERSKUDD BLIR EN DEL AV ÅRSREGNSKAPET Siden stipendbeløpet føres som inntekt og fradragsberettigede stipendkostnader føres som kostnad i næringsoppgaven, vil et eventuelt underskudd på stipendet gå inn som en minuspost i det ordinære årsregnskapet. TIPS! Har du mottatt stipend i næring, medfører ikke det noen som helst rapportplikt overfor ligningskontoret om bruken av stipendet. Du må bare sørge for at alle kostnadsbilag i ditt regnskap er tilgjengelige hvis det blir spurt etter dem - og at de dekker reelle kostnader som har med næringen din å gjøre. TREKKFRITT STIPEND Mange næringsdrivende som står på flere ben - ofte i kunstneriske, kulturelle og andre frie sammenhenger - mottar stipend som stipendgiveren karakteriserer som "trekkfritt stipend" og oppgir i kode 818 i lønns- og trekkoppgaven. Dette at stipendet er trekkfritt - altså at stipendgiveren ikke skal foreta forskuddstrekk i beløpet - blir av noen oppfattet som at stipendet er skattefritt. Det er imidlertid feil. Er det sammenheng mellom stipendmottakerens arbeid/virksomhet og tildelingen av stipendet - noe som absolutt er det vanligste i de tilfellene vi her tenker på - er stipendet skattepliktig. TO MULIGHETER FOR FØRINGEN Det er to muligheter når det gjelder føringen: Stipendbeløpet - minus fradragsberettigede stipendutgifter - føres i selvangivelsen post Annen arbeidsinntekt, eller