Stortingsmeldingen om internasjonalisering av utdanning

Transkript

1 Til Kopi til Fra Dato 2. mars 2009 Saksnr. LS163-08/09 Landsstyret Sentralstyret, Generalsekretæren, Desisjonskomiteen, Valgkomiteen, Styret i Operasjon Dagsverk sentralstyremedlem Mikkel Øgrim Haugen Stortingsmeldingen om internasjonalisering av utdanning Departementet vil vurdere nærmere de konkrete forslagene til arbeidsgruppen som vurderte fagskoleutdanningens forhold til EQF Pressemelding Fiasko med ny stortingsmelding Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland la i dag frem Regjeringens stortingsmelding om internasjonalisering av utdanningen. Elevorganisasjonen mener meldingen er innholdsløs og at Regjeringen har sløst bort tiden de hadde til å gjøre konkrete grep. Leder av Elevorganisasjonen Håvard Vederhus er svært skuffet over meldingen som ble presentert på Rikshospitalet i dag. Vi har lenge ventet på tiltak og bedt om tolmodighet i påvente av stortingsmeldingen, vi står fortsatt uten svar. Elevlederen sier at Regjeringens tid har rent ut og at det uavhengig av hva som hadde blitt presentert i dag, ikke vil vært mulig å gjennomføre noe før valget. Elevorganisasjonen reagerer også på at skolen er helt glemt i meldingen. Dette på tross av at meldingen skulle gjelde hele utdanningsløpet. Vederhus viser til det viktige bidraget utveksling i videregående har for den enkelte og for norsk skole. Han skulle ønske Regjeringen hadde tatt konkrete grep for å gjøre utveksling lettere for elever. Systemet er så vanskelig i dag, at mange er redd for å ta et år ute, sier Vederhus. - Regjeringen er opptatt av internasjonalt arbeid på mange områder, men når det gjelder utdanning er det tydeligvis nedprioritert, avslutter Vederhus. For kommentarer eller mer informasjon: Leder Håvard Vederhus, telefon / Politisk nestleder Mikal Kvamsdal / Internett: elev.no. Postadresse: Postboks 8964 Youngstorget 0028 Oslo Besøksadresse: Møllergata etasje Telefon: Telefaks: E-post: Internett: elev@elev.no Org.nr.: Bankgiro:

2 Bakgrunn Det kongelige kunnskapsdepartement la den frem st. melding nr. 14, internasjonalisering av utdanningen. Formålet med stortingsmeldingen er å se på hva som kan gjøres for å bidra til økt internasjonalisering i hele utdanningsløpet i Norge. Stortingsmeldingen peker på at Norge i større og større grad er avhengig av å ha systemer for bla. Utveksling eller kortere besøk i utlandet. Meldingen peker også på at en internasjonal skole er nødvendig for økt mobilitet i Europa og verden. Elevorganisasjonen sendte , 7 problemstillinger knyttet opp mot internasjonalisering av videregående skole. 1. Hvordan harmonisering og internasjonal utdanningspolitikk påvirke norsk utdanningspolitikk. 2. Muligheter og hindringer for utveksling i løpet av videregående opplæring 3. Utvikling innenfor EUs mobilitetsprogrammer. 4. Muligheter og hindringer for internasjonale skoleturer i løpet av videregående opplæring 5. Språkfaglige spørsmål 6. Muligheter for internasjonalisering gjennom teknologi 7. Internasjonalisert undervisning i et globalt perspektiv Som sikkert mange la merke til slaktet Elevorganisasjonen stortingsmeldingen og sa at Regjeringen har sløst bort tiden. Stortingsmeldingen har få konkrete tiltak selv om meldingen peker på at det er et stort forbedringspotensial innen internasjonaliseringen utdanning. Utveksling for elevgrupper Utveksling for hele elevgrupper er et populært tiltak mange skoler og fylkeskommuner velger. Ordningen går på at skoler kan søke om å få satt opp en linje i utlandet. Hittil er det 15 skoler som har fått innvilget dette siden Siden utvekslingsordningen er satt opp av skolene er de regnet som kvalitetsmessig forsvarlig. Stortingsmelingen forteller oss også at ordningen slik den fungerer i dag er urettferdig og lite hensiktsmessig for fylkeskommunene. Dette kommer av at den enkelte skole og fylkeskommune må søke om fornying av et utvekslingsprosjekt, som gjør hele greia lite fleksibel. Det er også en skjevfordeling i forhold til at det nesten bare er studiespesialiserende programmer som har fått innvilget ordninger. Klasseturer Klasseturer er en torn i foten til elevorganisasjonen. På den ene siden ønsker vi at videregående skole skal være gratis for alle. Samtidig ønsker vi at elever skal få muligheten til å stikke på tur til Polen å se på Auswitch. Dette er også noe vi tar opp under innspillsbrevet i forkant av meldingen. Sånn reglene er i dag kan man stikke på klassetur/språktur med penger man får som gaver fra foreldra, næringslivet, penger fra loppemarked, bollesalg osv. gavene fra foreldrene skal også være helt frivillig og anonymt så ikke folk med dårlig råd føler seg pressa til å betale. Det er også et poeng at læringsutbytte for språkturer er høy. På videregående skoler har det tidligere vært praksis for en tur til enten Paris, Berlin eller Roma(ettersom språk). Her får man lært språket igjennom praksis som er bra. Meldingen kommuniserer at et språkstipend er en god ide. Vurdere nye støtteordninger for å stimulere til økt utveksling, som for eksempel språkstipend. 2

3 Et språkstipend vil gjøre det lettere for språkklasser å kunne ta turene som vil gi en nødvendig praksis. Utveksling Politisk måldokument: A.3.3 Utveksling - Det bør bli gitt mer informasjon til elevene som velger å ta et år i utlandet. - Utvekslingselever bør få den informasjonen de trenger om hvilke fag de bør ta for å komme lettere inn i det norske systemet igjen. - Om utvekslingseleven velger å ta skoleåret om igjen må de få de kursene de trenger for å kunne gå året. - De som velger å hoppe over året må få info/hjelp med eksamenene de må ta, for å få året godkjent. - Yrkesfaglige bør få ansvar for at elevene før den hjelpen de trenger. - Det bør bli laget en karaktertabell som gjør det lettere å oversette norske karakterer til utenlandske og omvendt. Dette var også noen av problemstillingene vi stilte i forkant av meldingen. Det er viktig at utveksling ikke blir sett på som en utgift, men heller som en inntekt landet tjener på. Etter et år i utlandet har eleven lært seg et nytt språk og har kjennskap til en ny kultur. Dette vil eleven ta med seg hjem til Norge som bidrar til at flere kan forstå flere kulturer fra andre nasjoner. Det er behov for en opprystning innen rådgivningstjenesten på internasjonal utveksling, men det er også mangel på rådgivning og informasjon for de som ønsker å studere utenlands. Noen av de største problemene for de som tar et utvekslingsår er når de kommer tilbake til Norge. Det er knyttet stor usikkerhet for mange av de som velger å ta et utvekslingsår, blant annet på anerkjenning. Mange kommer hjem til Norge med et år i utlandet der deler, eller hele utdanningen ikke har blitt godkjent etter norske krav. Det er også en holdning fra norske myndigheter sin side som ofte er for snevert, der utbytte av språk, kultur og uformell læring ikke blir tatt med i den helhetlige betraktninga. Her har rådgivning en viktig part med i spillet, men også holdninga om at utveksling er en ressurs. Det er organisasjoner som driver med utveksling, men støtten til elevene kommer gjennom lånekassen. Å sette trykk på utvekslingsorganisasjonene når det gjelder informasjon rundt utveksling er noe som burde kommet sterkere frem i meldingen. Samtidig sier også meldingen i forslag til tiltak: utarbeide kriterier for kvalitet for søknadsbehandling for utveksling gjennom utvekslingsorganisasjoner og for studieopphold i utlandet for hele elevgrupper. Vurdere å la godkenningen bli ivaretatt av andre enn kunnskapsdepartementet I henhold til de signaler vi ga kunnskapsdepartementet i forkant av meldingen, er dette positivt. En verden av muligheter Muligheten til å kunne ta den formen for utdanning man ønsker seg går fortsatt på bekostning av lommeboka. Velger man å ta et utvekslingsår kan dette bli veldig dyrt, og det er nesten bare de ressurssterke i samfunnet som får denne muligheten. Et utvekslingsår kan koste mellom 30 og 80 tusen kr, men også for de som velger gruppeutveksling, eller klasseutveksling kan det koste 30 tusen. Dette gjør det helt umulig for lavere klasser å kunne ta et år i utlandet. Stortingsmeldingen sier litt om hvordan man lettere kan finansiere en utveksling under forslag til tiltak. Vurdere nye støtteordninger for å stimulere til økt utveksling, som for eksempel språkstipend. Det er ikke skissert hva et språkstipend er. 3

4 Hele stortingsmeldingen går på at det er en ressurs for enkeltindividet(og samfunnet) å ha økt internasjonalisering i utdanningen. Den skisserer opp de store gevinstene ved utveksling samtidig som det ikke blir nevnt at det bare er et fåtall av befolkningens ungdom som har foreldre med god nok økonomi for utveksling. Dette er et problem elevorganisasjonen etterlyste i forkant og som man unnlater å nevne i nevneverdig grad. Internasjonale undersøkelser Forslag til tiltak fra stortingsmeldingen Fortsette å delta aktivt i internasjonale undersøkelser og internasjonalt samarbeid om kvalitetsarbeid i opplæringen. Intensivere det internasjonale samarbeidet omkring fag- og yrkesopplæringen. Meldingen går langt i uhemmet å skryte av de internasjonale undersøkelsene, og da spesielt de fra OECD. EO har politikk på dette området i politisk måldokument b.5.7 det er positivt at det finnes internasjonale undersøkelser, og de er viktige for å rette blikket mot problemer i skolen. Det er viktig at fokuset undersøkelsene setter på enkeltområdet ikke fører til at debatten mister helheten i skolesystemet av syne. Som vår politikk sier er det positivt med internasjonale undersøkelser som kan fortelle oss hvordan ståa er i Norge. Vi kan dra data ut av vår undervisning og sammenligne vår med andre lands i en stor skala. Det er rundt 11 forskjellige undersøkelser og studier som Norge er med på. TIMSS-PIRLS-ICCS-TEDS,M- LEARNING FOR JOBS-PSD-SYSTEM ACCOUNTABILITY AND THE EQUITY OF SCHOOLING OUTCOMES- MEASURING IMPROVEMENT IN LEARNING OUTCOMES- PISA-TALIS Det var som om det bare var i går at politikere pratet om enhetsskolen og at skolen skulle sosialisere mennesket. Så kom sjokkresultatene fra PISA som endret hele bildet vi har og hadde på norsk utdanning. OECD er organisasjonen bak bla. PISA undersøkelsen. OECD er en organisasjon som har som mål å utrede og jobbe for bedre økonomisk samarbeid mellom land, de har derfor at litt annet grunnlag i forhold til utdanning enn mennesker. Mens de i stor grad ser på kostnadder opp mot utbytte og hvordan et menneske kan tjene markedet, har Elevorganisasjonen tradisjonelt gått ut og kjempet for en skole for alle hvor de som feiler også skal få en sjanse. Skepsisen saksbehandler spesielt har i forholdt til de internasjonale undersøkelsene er at man får en teach to test skole istedenfor en teach to learn skole. Den nye kunnskapsskolen har blant annet kommet gjennom kunnskapsløftet som har ført med seg mange av anbefalingene fra OECD. Dette har blant annet resultert at læreplasser velger å holde lærlinger et år lengre siden de ikke har nok praksis i skolen. Det finnes en rekke sånne eksempler på hvordan internasjonale undersøkelser og politikk har formet skolen, men mulig viktigste er at man i større grad går enkeltindivid til enhet. Utvikling av EUs mobilitetsprogrammer Mye av utvekslingen i norsk utdanning kommer igjennom EUs mobilitetsprogrammet Leonardo Da Vinci og Comenius. Meldingen sier; Bidra til økt bruk av EU-programmer for skole- og elevsamarbeid og utveksling innenfor grunnopplæringen. Bedre tilgangen til informasjon og rådgivning omkring EUprogrammene 4

5 Dette er positivt og er i stor grad i tråd med de meldinger vi ga på forhånd. Internasjonalt perspektiv i grunnopplæringen Vi lever i en urettferdig verden der godene, verdiene og informasjonen er skjevfordelt. I en verden der vi lever i overflod har er det viktig at vi lærer at ikke alle har valgmuligheter, ikke alle har mat og ikke alle har en utdanning. Som medlem av FN har Norge et ansvar å følge tusenårsmålet, å gi alle barn en grunnopplæring innen Det er viktig for forståelse at internasjonale perspektiver kommer inn i undervisingen. Meldingen sier: Utarbeide veiledning i hvordan det kan legges vekt på internasjonale perspektiver i det lokale læreplanarbeidet, sett i lys av den generelle delen av læreplanen og de fagspesifikke læreplanene Konklusjon Meldingen sier mye bra om internasjonalisering av utdanning, men dessverre virker det som at departementet er redde for å være for radikale og komme med konkrete tiltak som krever gjennomføring. Punkter til diskusjon: Hvordan hva bør det fokuseres på forhold til internasjonalt perspektiv i grunnopplæringen Hvordan få en fordeling mellom kjønn, klasse og rasetilhørighet i forhold til utveksling Hvordan kan utveksling fungere best mulig? Sentralstyrets innstilling til vedtak: Ikke i prioritert rekkefølge F1 F2 F3 F4 F5 Elevorganisasjonen mener at utveksling av enkeltelever er en viktig ressurs som alle bør ha tilgang til. Derfor bør staten tilby behovsprøvde stipend til de som velger utvekslings studier Det skal opprettes et språkfond som skal hjelpe språkklasser med en utvekslingstur. Det skal stilles strengere krav til organisasjoner som tilbyr utveksling med tanke på informasjon om rundt hvilke eksamener man må ta for godkjent videregående utdanningsår. Det må bli gitt informasjon fra rådgivningstjenesten om muligheten for utveksling Det må bli gitt informasjon om muligheten for utenlandsstudier fra rådgivningstjenesten 5