Språk bygger broer Stortingsmelding nr. 23
|
|
- Arve Løkken
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Til Kopi til Sentralstyret Sentralstyret, Generalsekretæren, Desisjonskomiteen, Valgkomiteen, Styret i Operasjon Dagsverk Sentralstyremedlem Ingrid Liland Fra Dato 9. august 2008 Saksnr. LS014-08/09 Språk bygger broer Stortingsmelding nr. 23 Bakgrunn Regjeringen har lagt fram en stortingsmelding om språkopplæring i Norge, Stortingsmelding nr. 23 Språk bygger broer. I meldingen presenterer regjeringen sin politikk og sine planer for språkopplæringen. Elevorganisasjonen har i dag lite politikk på språkopplæring, og derfor er saken satt opp for å kunne fatte gode politiske vedtak på dette området Bakgrunn for stortingsmeldingen Stortingsmelding presenterer hvorfor språkopplæring er viktig. Samfunnet vi lever i blir stadig mer globalisert og informasjon og kommunikasjon nasjonalt og internasjonalt er ikke lenger forbeholdt noen få. Dette muliggjør at alle kan ta del i demokratiet og næringslivet både nasjonalt og internasjonalt, og benytte informasjons- og kommunikasjonsmidler i personlige interesser. For at alle skal kunne ha like muligheter til å delta i samfunnet krever det god kompetanse i norsk, både skriftlig og muntlig, samt grunnleggende ferdigheter i engelsk og eventuelt flere fremmedspråk. De siste årene har det kommet fram at språkkompetansen i Norge ikke er så god som man skulle ønske. Særlig i engelsk og andre fremmedspråk er det oppdaget at Norge trenger flere spesialister og at flere trenger bedre grunnleggende kompetanse. Bedrifter går glipp av store avtaler, grunnet misforståelser eller usikkerhet som bunner i mangel på språklig fkompetanse. Med Kunnskapsløftet ble det innført obligatorisk språkopplæring som tilvalgsfag i ungdomsskolen der man kunne velge et andre fremmedspråk eller fordypning i norsk eller engelsk. Etter dette er det flere som har valgt et andre fremmedspråk, men samtidig så er det færre som velger å fordype seg i språk i videregående opplæring. Fra PISA 2000 til 2006 ser vi en nedgang i leseferdighetene til norske elever. På bakgrunn av dette har depertementet lagt fram en stortingsmelding om språkopplæring. Innholdet i meldingen Stortingsmeldingen tar for seg språkopplæringen i store trekk og i konkrete tiltak. Hvilken utvikling ser man i språkopplæringen og hva er behovet for språkkompetanse i dag? Videre ser den på hvordan språkopplæringen skal styrkes og deretter hvordan det er ønskelig at utviklingen skal fortsette. Både språkopplæring fra barnehage til høyere utdanning, voksenopplæring, språkopplæring for samiske, døve og stum-døve og minoritetsspråklige samt språklig utvikling blir omhandlet. Dessuten er internasjonalt samarbeid og digitale læremidler i forbindelse med språkopplæringen noe drøftet. Postadresse: Postboks 8964 Youngstorget 0028 Oslo Besøksadresse: Møllergata etasje Telefon: Telefaks: E-post: Internett: elev@elev.no Org.nr.: Bankgiro:
2 Saksbehandler har valgt å se på helheten, med hovedvekt på opplæring i norsk, engelsk og andre fremmedspråk i grunnskole og videregående opplæring. Det vil også bli trukket fram hvordan digitale læremidler, internasjonalt samarbeid, og fokus og undervisningsmetoder i opplæringen er blitt vurdert. Et solid grunnlag i norsk Norskopplæringen blir sett på som svært viktig for læring av nye språk, læring innen hvilket som helst fagområde og grunnleggende mulighet til deltagelse i samfunnet. Kunnskapsdepartementet sier at elever som kan et eller flere språk godt har lettere for å lære seg nye språk, samt har det lettere for å motivere seg gjennom skolehverdagen generelt. I elevundersøkelsen vises norskfaget som et fag som ikke er godt likt blant elever. I og med at norsk er så grunnleggende for de fleste fag, kan det tenkes at kompetansen og motivasjonen i norsk også påvirker kompetansen og motivasjonen i andre fag. Det er spesielt med tanke på oversikt over og forståelse for faglig innhold, mestringsfølelse, og muligheten til å studere selv Dessuten er norsk det faget de fleste elever har over lengst tid, og med flest uketimer både i grunnskolen og i videregående skole. Det er naturlig, sett bort ifra det faglige innholdet, at motivasjonen for dette faget påvirker motivasjonen for opplæringen ellers også. Innholdet i norskfaget Det er opp til skolene å lage lokale læreplaner om bl.a. hvilken litteratur de skal gjennom og pensumliste, som passer inn under rammene satt av læreplanen og kompetansemålene i Kunnskapsløftet. Eksempel fra kompetansemål ved fullført 10. årstrinn: Skriftlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon drøfte hvordan språkbruk kan virke diskriminerende og trakasserende ( ) Språk og kultur Mål for opplæringen er at eleven skal kunne lese og skrive tekster i ulike sjangere, både skjønnlitterære og sakspreget på bokmål og nynorsk: artikkel, diskusjonsinnlegg, formelt brev, novelle, fortelling, dikt, dramatekst og kåseri. Elevorganisasjonen har tidligere vist motsand til læreplanene i Kunnskapsløftet av den grunn at de er for vide. De sier lite om hvilken kunnskap som skal læres, og det er desto viktigere at Elevorganisasjonen nå konkretiserer hvordan norskopplæringen skal bli så god og relevant som mulig. Det norske språket utvikles hele tiden, både formelt og i dagliglivet. Internasjonale påvirkninger, SMS-språk, internett- og forumspråk, forflytting innad i landet er alle faktorer som påvirker den enkeltes språkhverdag. Innholdet må ikke oppfattes som noe elevene kun trenger for å oppnå en god karakter. Man burde se på hva gjør faget aktuelt, og at det blir kunnskap som elevene vil ha bruk for i refleksjon over egen språkhverdag og ellers. 2
3 Fokuset i faget, innholdet og opplæringen må vurderes i forhold til hva elevene vil føles meningsfullt i klasserommet, og da må det kunne trekkes linjer til den hverdagen de lever i. Det er gjerne slik at de språklige impulsene elevene har i hverdagen, av nyere litteratur, informasjonskilder og media, internett og digitale kommunikasjonsverktøy ikke blir verdsatt av læreren eller at det ikke trekkes inn i språkopplæringen i det hele tatt. Språkopplæringen må forberede eleven på de språklige kildene en vil møte i livet. F.eks. kildekritikk krever i dag en god innsikt i bruk av bl.a IKT. Arbeid av språket elevene bruker når de sender SMS og kommuniserer muntlig og skriftlig, tekster i aviser og andre medium som eleven omgir seg med vil gjøre språkopplæringen mer nærliggende, og vil forberede dem på det som vil møte dem senere. Språk må være gøy, og når å lese og skrive er så grunnleggende kompetanse, må man klare å møte elevene og gi dem evnen til å være nysgjerrig på språk. Man kan tenke seg at de som er motiverte for norskfaget er de elevene som selv har lest mye på egen hånd, og gjennom det lært å prøve ut og leke med ord og setninger. For elever som ikke får vekket nysgjerrigheten på språk, er norskfaget kun en arena der man pugger grammatikk og rettskriving, framfor å oppdage mulighetene innenfor de uttrykkene man kan lære seg og dra nytte av. Det er gjerne veldig stor forskjell på hvilket fokus undervisningen har på forskjellige skoler, og fokuset forandres gjerne også ved overgang til videregående skole. Det er lett å anta at fram til vgs så er norskfaget hovedsaklig et fag for de som kan å stave, sette ord i en grammatisk riktig sammenheng, og bygge opp en tekst. Det trenger ikke å være fordi læreren ikke verdsetter annen kompetanse, som retorikk og teft for ordbruk, men fordi opplæringen ikke gjør eleven bevisst på disse sidene av språket. Slik blir norsk et fag for de teoretisk sterke, og ikke et fag der alle kan finne sine styrker og dra nytte av språket. I videregående opplæring har man gjerne et annet fokus, der bl.a. analyse av tekster hyppig brukes som oppgaver både i opplæringen og ved tentamener og eksamener. Men tidlig fokus og en helhetlig opplæring er viktig for elevenes kompetanse og holdning til faget. Det er nødvendig at man diskuterer hva som er viktig for at elevene skal ha motivasjon for og glede og nytte av hele norskopplæringen. Faget må henge sammen gjennom hele opplæringen. Vurdering i norsk Elevorganisasjonen er skeptisk til eksamen som vurderingsform. Norskfaget er det faget med flest eksamener, flest tentamener og samtidig et av de vanskeligste å vurdere helt objektivt både for sensor, lærer og for eleven i egenvurdering. I norskfaget, som er et fag med veldig stor bredde, gir eksamen og tentamen sjelden mulighet for eleven å vise den kompetansen de faktisk har. Alternative vurderingsformer kan være veldig nyttig i norskfaget. I politisk måldokument står det: B.5.5 Mappevurdering et nytt vurderingssystem Dagens system for underveis- og sluttvurdering er ikke tilfredsstillende. Dagens eksamensordning og praksis for fastsetting av standpunktkarakter beskytter ikke elevenes rettsikkerhet i tilstrekkelig grad, og gir grobunn for forskjellig praksis rundt setting av karakterer på skolene. Det må innføres et nytt vurderingssystem som ivaretar elevenes rettsikkerhet, gir elevene en vurdering som fremmer læring, setter et skarpere skille mellom underveis- og 3
4 sluttvurdering samt sikrer en lik og rettferdig karaktersetting pn alle skoler. I norskfaget skal eleven tilegne seg høy kompetanse på mange områder. Det er sjelden mulighet til å prøve og feile, og forbedre seg etter at et stykke arbeid er gjort. Når eleven prøver seg i praksis på f.eks. å analysere en tekst, får eleven som oftest en endelig karakter og litt eller ingen skriftlig tilbakemelding. Elevene opplever at alt de gjør blir vurdet og teller inn på den endelige karakteren i faget. Da forsvinner læringsperspektivet og elevene vegrer seg for å prøve, feile og prestere. Det er etter saksbehanders oppfatning et sterkt behov for å skille klart mellom læringssituasjoner og vurderingssituasjoner. Med et mappevurderingssystem vil det i vurderingen være en prosess som gir eleven mulighet til å prøve og feile, og forbedre seg. Dette er i tråd med Elevorganisasjonens politikk på vurdering. Mappevurdering vil realisere underveisvurdering for videre læring, og det vil også åpne mulighet for en sluttvurdering med mye bredere grunnlag enn vi har i dag. Språk i grunnopplæringen I stortingsmeldingen er ønsket om en bedre språkkompetanse hos alle understreket. For å gjøre dette nevner de både tidligere innføring av andre fremmedspråk og et helhetlig praktisk og kommunikativt fokus i opplæringen. I forbindelse med dette nevner de to myter. Den første er at det kun er de flinkeste elevene som kan lære seg språk, og den andre er at språkfag er teoretiske fag som ikke passer for de yngste. Generell opplæring i engelsk og andre fremmedspråk Det er ved tidlig alder at et menneske tilegner seg det meste av sin språklige kompetanse. Man må vurdere når det er hensiktsmessig å tilby en språkopplæring i engelsk og andre fremmedspråk. I tillegg må det drøftes hvilket fokus opplæringen skal ha. Egner flere fremmedspråk seg for barn i 6-årsalderen, og kan dette gå utover annen fagopplæring? Man kan ikke se bort ifra at barn og voksne nyter godt av tidlig språkopplæring, og at det å være flerspråklig har flere positive innvirkninger på læring, men hvordan kan dette fungere i praksis? På barneskolen er det varierende hvilke lærerressurser en skole har innen andre språk enn norsk og engelsk. For skoler som ligger nær en videregående skole kan det være lett å finne lærere som kan gi opplæring i et annet fremmedspråk. Skoler med minoritetsspråklige elever har gjerne lærere eller voksenpersoner som underviser i deres morsmål, og en mulighet er å kunne tilby denne undervisningen til andre elever som har lyst. For å oppnå at mange har grunnleggende ferdigheter i engelsk og eventuelt et andre fremmedspråk er det viktig at språkopplæringen har et praktisk og kommunikativt fokus, både skriftlig og muntlig. Samtidig må det drøftes om teori som for eksempel grammatikk og fonetikk, må inkluderes for at man skal kunne bruke språket. I språkopplæringen ser man tydelig at det er behov for at elevene med en gang blir møtt med et aktivt og stimulerende miljø. Ikke alle kan bli spesialister, men alle burde kunne bruke språket muntlig. Opplæringen må oppmuntre til muntlig aktivitet og trygghet. Er det mulig å bestemme hva som er viktigst av muntlig og skriftlig språkopplæring? Generell språkkompetanse i seg selv er viktig, men språkkompetanse i kombinasjon med annen 4
5 fagkompetanse er det de fleste personene vil ha behov for, og det som er ønskelig i samfunnet. I stortingsmeldingen ønsker departementet at alle elever skal ha noe fremmedspråkundervisning i videregående opplæring uavhengig av hvilket programfag de har valgt. En ordning de nevner, som har vært prøvd ut på noen skoler er Content and Language Integrated Learning (CLIL). Dette går i all hovedsak ut på å benytte seg av andre språk enn norsk som arbeidsspråk i undervisningen. På 1990-tallet ble det gjort forsøk med opplæring i flere fag der engelsk, tysk og fransk var undervisningsspråket. Erfaringene fra denne prøveordningen viste at leseferdighetene ble bedre, og at det ga mulighet til både innholdsmessig og språklig fordypning, uansett utdanningsprogram. Også i grunnskolen var erfaringen at elever hadde utbytte av den økte variasjonen... Stortingsmelding nr Språk bygger broer Fordelene med denne ordningen er først og fremst at elevene får mye trening i både muntlig og skriftlig bruk av fremmedspråk, og at elevene får kombinert fagkunnskap med språkkompetanse, og da gjerne fagterminologi på et fremmedspråk. Samtidig er dette et tilbud som krever store ressurser i veiledere og lærere som må være gode språkmodeller og samtidig ha kompetanse innenfor det andre fagområdet. Alle elever er ikke rustet for å følge med på undervisning i et andre fremmedspråk. Dersom opplæringen foregår på et fremmedspråk ikke alle elever var fortrolig med, må det nødvendigvis finnes andre tilbud på engelsk eller norsk i tillegg. En litt lettere versjon av dette kunne f.eks. ha vært å pålegge skoler å bruke penger på utenlandske foredragsholdere et bestemt eller ubestemt antall ganger i året. Inn under dette må vi også se på studieturer til fremmedspråklige land som tiltak, særlig dersom skoleturene har til hensikt å få besøkt steder som er aktuelle for et fagområde elevene fordyper seg i. Tilleggspoeng for fremmedspråk som programfag I stortingsmeldingen sier regjeringen at de ønsker å innføre tilleggspoeng for programfag språk, slik som ordninga er med realfagspoeng i dag. Departementet har sendt forslaget på høring, og inentsjonen er at Elevorganisasjonen svarer på den ut ifra behandlingen av denne saken. Forslaget forutsetter også at de samme poengberegningene ved realfag som gjelder i dag, fortsatt står. Elevorganisasjonen har i dag ingen politikk på andre tilleggspoeng enn for realfag der politisk måldokument sier: B.4.6 Realfag i skolen Det skal være økt satsing på realfag i den norske skolen. Alt for få elever satser på realfag, og det er tydelig at ikke realfagspoeng er nok motivasjon. Det må utredes nye muligheter for økt rekruttering til realfagene. Det er viktig å satse på realfag. Det skal være mulig å velge fordypning i realfag som et alternativ til fremmedspråk. Forslaget innebærer at ordningen gjelder fra opptaket til høyere utdanning i Tilleggspoengene gjelder de som velger andre fremmedspråk enn engelsk som programfag i videregående skole. Hovedtanken bak dette er å rekruttere flere til å velge fremmedspråk som programfag, da søkertallene har gått ned de siste årene. Det er stort behov for personer som er gode i språk, og behovet blir stadig større for fremmedspråkkompetanse utover engelsk. 5
6 Dersom lovforslaget går gjennom vil det fra opptaket i 2011 være mulig å få opp til 4 tilleggspoeng for realfag og/eller språkfag. Disse tilleggspoengene teller ved hvilke som helst studier som tar inn elever på bakgrunn av studiepoeng. Vi må vurdere ordningen med tilleggspoeng generelt og i forhold til lovforslaget. Det er tydelig hvilken agenda som ligger bak lovforslaget, men er dette riktig for elevenes del? Tilleggspoeng er positivt for elevene som velger disse programfagene, og mest sannsynlig så vil søketallene gå opp noe etter innføring av dette. Men tilleggspoengene vil gi klare signaler om hvilken kompetanse som er ønsket, og om hvilken kompetanse som er mer verdsatt i samfunnet. Som eksempel kan det gi inntrykk av at kompetansen til yrkesfagelever med påbygning, som har generell studiekompetanse men med en fagerfaring som man kun får gjennom den praktiske linjen, ikke er like mye verdt og ønsket. Det samme gjelder idrettslinja og musikk, dans, drama som begge er studieforberedende linjer, men som gir annen fagerfaring i tillegg til studiekompetansen. Tilleggspoeng i en slik ordning kan inskrenke det mangfoldet som i realiteten skal finnes i skolen i dag, fordi at noen studieretninger er særskilt favorisert. Tilleggspoengene vil ikke gjelde programfag i engelsk, selv om engelskkompetanse er svært etterspurt av samfunnet. Den eneste grunnen som er presentert for ikke å gi tilleggspoeng for engelsk er at søketallene holder seg stabil til dette programfaget. En mulighet med tilleggspoeng er at de kun skal gjelde høyere studier innenfor gjeldende fagområde, og ikke overalt slik det er i dag. En elev med erfaring fra byggfag har i dag ingen fordeler om en ønsker inn på f.eks. ingeniørstudier, men dersom lovforslaget går gjennom vil en elev med fordypning i fransk få det. Noe av hensikten med generelle tilleggspoeng er nok likevel at elever skal velge disse programfagene uavhengig av hva de vil etterpå. Internasjonalt samarbeid, IKT og lærerkompetanse Å utnytte mulighetene for internasjonalt samarbeid kan revolusjonere språkopplæringen i skolen. Det kan være mye nyttig i samarbeid land imellom om lærere og lærerkompetanse, god fagutveksling og læremidler. Dette kan stimulere elever til å benytte seg av språket I lesing, skriving og snakking og det kan hjelpe lærere til kompetanseheving. Landene i Norden samarbeider allerede om språkopplæring, men dette samarbeidet handler mest om forståelse mellom nabolandene. Utveksling er også noe som omtales i stortingsmeldingen, og som selvsagt vil være et tiltak for fremmedspråkerfaring. De konkrete tiltakene som kommer fram om dette er rettet mot høyere utdanning, men flere av tilbudene som gjelder videregående skole nevnes også. I barneskolen er det i dag stor andel av språklærere som ikke har fordypning i faget, og med tanke på at det er ønske om å innføre andre fremmedspråk ved tidlig klassetrinn, kan dette antalle øke. I den alderen elever er best på å ta til seg kunnskap er det svært viktig at læreren er en god språkmodell som kan gi språkopplæringen et godt helhetlig fokus selv om opplæringen vil være enkel i så tidlig alder. For fremmedspråkopplæringen ligger det et enormt potensiale i mediene elevene omgir seg med til daglig. Hvor ofte hører vi ikke at jeg var flinkere enn læreren min i engelsk og all engelsken jeg kan har jeg lært utenfor skolen? Dette er tydelige signaler om at det finnes mange ubrukte ressurser som venter på å bli brukt av skolen. En klar fordel er at det kan bidra i selve 6
7 språkopplæringen. Et like så viktig aspekt er at ved bruk av medium elevene selv velger å holde på med i fritiden sin, kan man i større grad skape en nærhet mellom språkopplæringen og elevens hverdag. 18 fylker har gått sammen om prosjektet Nasjonal digital læringsarena (NDLA). Dette er i all hovedsak et prosjekt for å digitalisere læremidler. I dag har i hvert fall helse og sosial-fag og norsk en mer eller mindre fullstendig fagportal innen dette prosjektet. Prosjektet møter i dag en god del motstand hos blant annet forlag og lærere. For fagbokforfattere vil digitalisering av læremidler innebære at de ikke får solgt bøkene sine. Uansett vil det ta mange år før dette erstatter alle læremidler, i første omgang satses det på fellesfag og fag med mange elever. Gode digitale læremidler vil kunne øke muligheten for tilpasset opplæring, som f.eks. ved selvstudium. Det bør også gjennom bruk av dette være enkelt for eleven å hyppig vurdere sin språksituasjon og velge læremidler og øvelser ut ifra det. Konklusjon Språkopplæring er svært viktig. Det er problematisk at norske elever ikke lærer seg andre fremmedspråk enn engelsk godt nok, og at norsk- og engelskkompetansen heller ikke er tilfredsstillende. Norskopplæringen må være mer stimulerende og motiverende for elevene for å gi det grunnlaget norskkompetansen skal gi. Fremmedspråkopplæringen må fokusere på bruk av språket, særlig muntlig, slik at enkeltpersoner og samfunnet har den komptansen som er nødvendig for å fungere i et stadig mer globalisert samfunn. Det er også et stort behov at elevene i alle språk lærer seg å forholde seg til tekster og språk som omgir dem i hverdagen. Bruk av IKT og andre medier er viktig for opplæringen i seg selv og for å lære seg å benytte disse verktøyene. Punkter til diskusjon: Hva er viktig kompetanse innen norsk? Hvordan er det mulig å gjøre norskfaget til et stimulerende fag i forhold til læreplanen? Hvordan kan mappevurderingssystemet innføres for å bli det verktøyet for læring vi ønsker? Bør det være noen føringer på hvordan det brukes? Er det mulig å lære 6-åringer tre forskjellige språk parallelt? Er det en motsetning mellom å ha et praktisk og kommunikativt fokus, og det å lære teorien i et fag? Er det mulig å velge mellom en hovedvekt på muntlig eller skriftlig opplæring? Er det poeng å kombinere språkopplæring og opplæring i andre fag? I så fall, hvordan? Har tilleggspoeng noe for seg i det hele tatt? Vil hensikten med tilleggspoeng falle bort, om poengene kun gjelder angjeldende studier? Er det riktig at fagområder det trengs søkere til blir favorisert? Er det naturlig å skille mellom engelsk og andre fremmedspråk? Hva skal kravene til kompetansen hos språklærere være? Hva er de viktigste egenskapene hos læreren? På hvilke måter kan internasjonalt samarbeid bidra til bedre og bredere språkkompetanse hos elevene? Hvilke medier er aktuelle for en elev i dag? Hva skal til for at IKT faktisk blir et verktøy for bedre språkopplæring? Er det positivt for elevene at alle læremidler finnes tilgjengelig digitalt? 7
8 Sentralstyrets innstilling til vedtak: Læreplanene er alt for vide og sikrer ikke at alle elever har mulighet til like god opplæring. Det må komme tydligere signaler om hva norskopplæringen skal inneholde. Tilpasset opplæring må brukes gjennomgående i norskopplæringen. Eleven må få mulighet til å bli kjent med faget og planlegge hvordan han/hun ønsker å jobbe ut ifra mål satt i samarbeid med lærer. Det må utvikles gode digitale læremidler som er beregnet til også å brukes som et verktøy for tilpasset opplæring. Elever skal gjennom norskopplæringen ha mulighet til å bli kjent med og reflektere over egen språkhverdag, og språket eleven omgir seg med. Dette kan være seg SMS-språk, aviser, ny litteratur. Dette må kunne ses i sammenheng med samfunns og språkutvikling og språkhistorie. Elever må forberedes på det informasjons- og kommunikasjonssamfunnet som de lever i. Opplæring i bruk av alle dagens språklige kilder er nødvendig. Det er viktig å tilegne seg andre metoder som gjør det lettere og mer engasjerende for elven å bli kjent med forskjellige språklige uttrykk. De nye metodene skal være en bedre måte å øke språkkompetansen på enn å pugge gramatikk og rettskrivning. Opplæringen i norsk må være helhetlig og henge sammen alle årene man går på skole, for å oppleve utvikling og mestring. Språkopplæringen må skje i et aktivt og stimulerende miljø. Muntlig aktivitet må prioriteres. Det er positivt å bruke fremmedspråk som arbeidsspråk i andre fag, så lenge elevene ønsker det. Elevorganisasjonene støtter ikke ordningen med tilleggspoeng. Kompetansen til språklærere må bedres. Den muntlige kompetansen er svært viktig. Norskopplæringen fungerer ikke tilfredsstillende i dag og trenger en helhetlig gjennomgang. Med hilsen Ingrid Husby Liland sentralstyremedlem 8
LS01 08/09. Vedtaksprotokoll. Fiona Lucy Johannessen 16/08-17/08/ Språk bygger broer Stortingsmelding
Fiona Lucy Johannessen 16/08-17/08/2008 Saker : 014 Språk bygger broer Stortingsmelding 23... 2 015 Stemmerett for 16-åringer... 2 016 Kvalitet I skolen Stortingsmelding 31...3 018 Innkalling til Elevtinget
DetaljerTILVALGSFAG VED HALSEN UNGDOMSSKOLE 2012-2013
TILVALGSFAG VED HALSEN UNGDOMSSKOLE 2012-2013 EN KORT PRESENTASJON GENERELT FOR ALLE TILVALGFAG Alle elevene fra 8.årstrinn og ut ungdomsskolen ha 227 timer(a 60 min) tilvalg fordelt over 3 år. Dette utgjør
DetaljerTILVALGSFAG OG VALGFAG VED HALSEN UNGDOMSSKOLE 2015-2016
TILVALGSFAG OG VALGFAG VED HALSEN UNGDOMSSKOLE 2015-2016 EN KORT PRESENTASJON GENERELT FOR ALLE TILVALGSFAG Valget er for 3 år Alle elevene fra 8. årstrinn og ut ungdomsskolen skal ha 227 timer (a 60 min)
DetaljerFAGVALG FOR ELEVER I VG1
FAGVALG FOR ELEVER I VG1 Utdanningsprogram for studiespesialisering Språk Samfunnsfag Økonomi Realfag Idrettsfag Asker videregående skole Et spennende valg I Vg1 har valgene vært ganske begrenset. Du har
DetaljerInformasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?
Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,
DetaljerAlternativ slutt- og eksternvurderingsformer
Til Sentralstyret Kopi til Generalsekretær, Landsstyret, Desisjonskomiteen og Valgkomiteen Fra Kristine Nymo Dato 09.08.10 Saksnr. SST028-10/11 Alternativ slutt- og eksternvurderingsformer Bakgrunn Det
DetaljerPrioriteringer til Stortingsvalget 2009
Til Kopi til Landsstyret Sentralstyret, Generalsekretæren, Desisjonskomiteen, Valgkomiteen, Styret i Operasjon Dagsverk Sentralstyremedlem Mikkel Øgrim Haugen Fra Dato 7. oktober 2008 Saksnr. LS069-08/09
DetaljerINFO OM VALG AV FREMMEDSPRÅK / ENGELSK FORDYPNING ELLER ARBEIDSLIVSFAG 8. KL. 2016/2017
FROLAND SKOLE Ungdomstrinnet Rådgiver ivar.salvesen@froland.kommune.no Telefon: 37 50 24 20 INFO OM VALG AV FREMMEDSPRÅK / ENGELSK FORDYPNING ELLER ARBEIDSLIVSFAG 8. KL. 2016/2017 VALGMULIGHETER OG TILBUD
DetaljerVår dato: 30.11.2010 Vår referanse: SRY-møte 4-2010. Oppfølging av oppdragsbrev om fag- og timefordeling i yrkesfagene
VEDLEGG 1 Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan Vår dato: 30.11.2010 Vår referanse: Deres dato: Deres referanse: SRY-møte 4-2010 Dato: 09.12.2010 Sted: Oslo SRY-sak 20-05-2010 Dokument Innstilling:
DetaljerTema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering
Hvordan og hvorfor vi skriver. Tekstbinding. Nynorske ord og skrivemåter Uke 10] Skrive ulike typer tekster etter Jeg reflekterer over hvorfor jeg KURS 3.1 HVORFOR VI SKRIVER - HENSIKT mønster av eksempeltekster
DetaljerVedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk
Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Avdeling for læreplan 2 Vår dato: 05.12.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for
DetaljerBruke gamle eksamensoppgaver både skriftlig og muntlig. Flere oppgaver for å kunne vise en bredde (f eks skrivedager) Velge 3 sjangere i løpet av 2
Om sluttvurdering, hentet fra Rundskriv nr 1, 2010, Udir http://www.udir.no/rundskriv/rundskriv-2010/udir-1-2010-individuell-vurdering-i-grunnskolen-og-videregaendeopplaring/ Standpunktkarakteren I femte
DetaljerVELKOMMEN TIL FORELDREMØTE. 01. juni 2016 «Nye» 8. trinn Vormsund ungdomsskole
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE 01. juni 2016 «Nye» 8. trinn Vormsund ungdomsskole Møtets formål: Klassesammensetting Fellesorientering for alle klasser Kort møte i den enkelte klasse Referat: www.nes.-ak.kommune.no
DetaljerFormål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske
DetaljerFagdag norsk Hafjell 29. oktober 2015 v/ Øystein Jetne, Utdanningsdirektoratet, Vurdering 1
Fagdag norsk Hafjell 29. oktober 2015 v/ Øystein Jetne, Utdanningsdirektoratet, Vurdering 1 Disposisjon Utdanningsdirektoratets nettsted, www.udir.no Underveisvurdering og sluttvurdering Karakterstatistikk
DetaljerStortingsmeldingen om læreren rollen og utdanningen
Til Kopi til Fra Dato 2. mars 2009 Saksnr. LS164-08/09 Landsstyret Sentralstyret, Generalsekretæren, Desisjonskomiteen, Valgkomiteen, Styret i Operasjon Dagsverk sentralstyremedlem Ingrid Liland Stortingsmeldingen
DetaljerFagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015
Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Faglærer: Sofie Flak Fagerland Standarder (gjennom hele semesteret): Grunnleggende ferdigheter: - Å kunne utrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og
DetaljerHøringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag LK06 og LK06-samisk
Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Vår dato: 05.12.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Til høringsinstansene Høringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk,
DetaljerNORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8
NORSK FAGRÅD FOR MDD HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 Norsk fagråd for MDD er et rådgivende organ som har som formål å følge opp
DetaljerÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn
ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn Lærere: Vidar Apalset, Anne Bisgaard, Hanne Marie Haagensen, Ulla Heli Norsk på 9. trinn er i år prosjektorganisert. Vi har delt året inn i syv delprosjekter
Detaljerhva er Sandvika vgs? Arne F. Opsahl
hva er Sandvika vgs? Sandvika er en moderne videregående skole som satser på elever som virkelig har lyst til å få noe positivt ut av skolegangen. Først og fremst gjelder det kunnskaper og ferdigheter
DetaljerRådgiverkonferanse. Valgmuligheter og regelverk. 14 des 2011 i Bodø. Foto: Crestock.com
Rådgiverkonferanse Valgmuligheter og regelverk 14 des 2011 i Bodø Foto: Crestock.com En rettelse etter 14 des Jeg kom antakelig i skade for å si at minoritetsspråklige på studieforberedende kunne omdisponere
DetaljerFAGVALG FOR VG2 SKOLEÅRET 2014/2015
FAGVALG FOR VG2 SKOLEÅRET 2014/201 Utdanningsprogram for studiespesialisering Innhold Side Frister fagvalg 2 Krav for å få vitnemål 3 Fag og standpunktkarakter på vitnemål etter vg1, vg2 og vg3 4 Eksamen
DetaljerHva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler?
Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? 1 Er det slik i norsk skole? 2 Læring er hardt individuelt arbeid! Hvordan møter vi kommentaren: «Du har ikke lært meg dette, lærer» 90%
DetaljerHer finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.
Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Hele læreplanen kan du lese på Utdanningsdirektoratets nettsider: http://www.udir.no/lareplaner/grep/modul/?gmid=0&gmi=155925 Formål med faget Det engelske
DetaljerVIKTIG! Spansk eller Tysk. Fordypning i Engelsk. Eller.. Arbeidslivsfag. Altså Din sønn el. datter skal nå velge enten:
ARBEIDSLIVSFAG Valgets kvaler. VIKTIG! Altså Din sønn el. datter skal nå velge enten: Spansk eller Tysk Fordypning i Engelsk (Tidligere tilbød vi også Fransk, men for få elever ønsket det hos oss.) Eller..
Detaljerfelles fag på 6. og 7. årstrinn
Forsøk med fremmedspråk som felles fag på 6. og 7. årstrinn til foreldre og elever 2010 2012 Vi reiser mer og møter stadig flere språk og kulturer. Kontakt med omverdenen blir viktigere. Barn opplever
DetaljerHøringsbrev om forslag til forsøkslæreplan i fremmedspråk på barnetrinnet
Vår saksbehandler: John Christian Christiansen Direkte tlf: 23301346 john.christian.christiansen@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 27. april 2010 Deres dato: Vår referanse: 2010/1462 Deres referanse:
DetaljerLæreplan i fremmedspråk
Læreplan i fremmedspråk Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/fsp1-01 Formål Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer,
DetaljerVIKTIG! Spansk eller Tysk. Fordypning i Engelsk. eller. Arbeidslivsfag. Din sønn eller datter kan på Froland skole velge mellom:
ARBEIDSLIVSFAG Valgets kvaler. VIKTIG! Din sønn eller datter kan på Froland skole velge mellom: Spansk eller Tysk Fordypning i Engelsk eller Arbeidslivsfag Hvorfor mere språk? Hvem bør velge Fremmedspråk?
DetaljerFag: TEGNSPRÅK 1. Studieplanens inndeling: 1. Innledning. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning
HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: TEGNSPRÅK 1 Kode: TG130 - Deltid Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 16. juni 2008 (sak A13/08) Studieplanens inndeling: 1. Innledning
DetaljerLÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER
LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål med faget Faget grunnleggende norsk for språklige minoriteter skal ivareta elever som begynner i norsk skole med få eller ingen norskspråklige
DetaljerHer er svarene vi fikk fra partiene på spørsmål til lokalvalgsguiden.
Her er svarene vi fikk fra partiene på spørsmål til lokalvalgsguiden. Arbeiderpartiet: 1. Vurdering Vi kan umulig vite at dagens vurderingssystem er det mest læringsfremmende, derfor må vi teste ut nye
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
DetaljerStudiepoeng: 60 Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 16. juni 2008 (sak A13/08)
HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: TEGNSPRÅK ÅRSENHET Kode: TG160 Studiepoeng: 60 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 16. juni 2008 (sak A13/08) Studieplanens inndeling: 1. Innledning
DetaljerLÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET
LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig
DetaljerFORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING
FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og NTNU Godkjenning
DetaljerORIENTERING OM FAGTILBUDET STUD.SPES.VG2-VG3
ORIENTERING OM FAGTILBUDET STUD.SPES.VG2-VG3 Skoleåret 2010/2011 UTDANNINGSPROGRAM FOR STUDIESPESIALISERING PROGRAMOMRÅDENE REALFAG, SPRÅK - SAMFUNNSFAG - ØKONOMI 2 ORIENTERING OM FAGVALG FOR SKOLEÅRET
DetaljerRETNINGSLINJER FOR VURDERING I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING
Dok.id.: 2.1.1.2.3.8 VP-S-Retningslinjer for vurdering Skrevet av: Anne Fjellanger Godkjent av: Bjørn Inge Thomasjord Versjon: 1.00 Gjelder fra: 12.08.2014 Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 10
DetaljerSAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014
SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/91-1 Arkiv: B65 Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014 Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens
DetaljerSPRÅK. Valg av fremmedspråk på ungdomstrinnet ELEV BOKMÅL
SPRÅK Valg av fremmedspråk på ungdomstrinnet UNGDOMSSKOLE ELEV BOKMÅL Valg av fremmedspråk på ungdomstrinnet I et lite språkområde som Norge trenger vi folk som kan språk. Dette gjelder ikke bare engelsk,
DetaljerHøringssvar 9.mars 2009
Høringssvar 9.mars 2009 Endring i forskrift til opplæringsloven kapittel 3 og 4 og endring i forskrift til privatskoleloven kapittel 3 og 4 Innledning Endring av vurderingsdelen av forskriften til opplæringsloven
DetaljerÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014
ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: Vi leser 2. trinn Odd Haugstad. Leseverket består av: - Leseboka Vi leser - Lese-gøy - Lettlestbøker - Arbeidsbøker 1
DetaljerSammen skaper vi mestring, glede og trygghet
Innledning s. 3 Ut i naturen s. 4 Kunst, kultur og kreativitet s. 5 Språkstimulering s. 6 Medvirkning og pedagogisk dokumentasjon s. 7 Icdp s. 8 Litteraturliste s. 9 Sist vår jobbet vi prosjektorientert.
DetaljerSLIK BLIR DU LÆREKANDIDAT
FAGOPPLÆRINGEN SLIK BLIR DU LÆREKANDIDAT Ofte stilte spørsmål Opplæring tilpasset ditt behov Utdanning med lønn Opplæring tilpasset ditt behov Spennende utfordringer Grunnlag for videre utdanning/ arbeid
Detaljerlærerutdanning og kunst- og kulturfag Søknadsfrist
Elev leser NO EN Norsk 1 Studiet gir ei brei innføring i ulike norskdidaktiske emner som elevtekstanalyse, teorier om lesing og skriving og litteraturdidaktikk. I tillegg gir studiet innsikt i språket
DetaljerHØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN. LESING 1 Literacy Education 1 30 STUDIEPOENG STUDIEÅRET 2013/2014
HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN LESING 1 Literacy Education 1 30 STUDIEPOENG STUDIEÅRET 2013/2014 Vedtatt av instituttleder ved Institutt for pedagogiske og humanistiske fag, januar 2013. Innledning Lese-
DetaljerKUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring
KUNNSKAPSLØFTET reformen i grunnskole og videregående opplæring Hva er Kunnskapsløftet? Kunnskapsløftet er den nye reformen i grunnskole og videregående opplæring. Stortinget ga i juni 2004 sin tilslutning
DetaljerTilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole. Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u
Tilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u Tilbudet skoleåret 2014/15 2.fremmedspråk: Tysk, spansk og fransk Fordypning: engelsk Praktisk alternativ: arbeidslivsfag
DetaljerFormål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016
Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Engelsk er et verdensspråk. I møte med mennesker fra andre land, hjemme eller på reiser, har vi ofte bruk for engelsk.
DetaljerFagvalg studiespesialiserende utdanningsprogram
201/2017 Fagvalg studiespesialiserende utdanningsprogram Innholdsfortegnelse Informasjon om valg av fag Noen råd når du velger Generelt om studiespesialiserende utdanningsprogram 3 3 3 Programfag Fellesfag
DetaljerFormålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 PT01 Elektrofag 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle lærefag innen
DetaljerOversikt over endringer i retningslinjer for føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet (04.02.
Oversikt over endringer i retningslinjer for føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet (04.02.2015) Gjennom hele skrivet er rundskriv Udir1-3013 endret til Udir-1-2014.
DetaljerUtefag Fordypningsstudium i førskolelærerutdanning 2 semestre 30 studiepoeng
Høgskolen i Østfold STUDIEPLAN FOR Utefag Fordypningsstudium i førskolelærerutdanning 2 semestre 30 studiepoeng Godkjent Av: Kjersti Berggraf Jacobsen for Dato: 29.06.04 avdelingsleder, LU Endret Av: Dato:
DetaljerLokal læreplan. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning FOR PROSJEKT TIL FORDYPNING. Lister videregående skole, studiested Flekkefjord
Lokal læreplan FOR PROSJEKT TIL FORDYPNING Skolens navn Lister videregående skole, studiested Flekkefjord Skoleår: 2012/ 2013 Utdanningsprogram Bygg og anleggsteknikk Underskrift rektor/ avdelingsleder
DetaljerLæreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge - videregående opplæring
Læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge - videregående opplæring Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Norsk for språklige minoriteter
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Årsstudium i norsk språk og kultur for internasjonale studenter Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning som går over ett år og gir 60 studiepoeng.
DetaljerJobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg
Jobbskygging og Kunnskapsløftet Læringsplakaten Læringsplakaten består av elleve punkter som er førende for hvordan man skal organisere læring for elevene slik at de når kompetansemålene i hvert enkelt
DetaljerRettferdig standpunktvurdering det (u)muliges kunst? Læreres setting av standpunktkarakterer i fem fag i grunnopplæringen
Jorunn Spord Borgen 11.02.2011 Rettferdig standpunktvurdering det (u)muliges kunst? Læreres setting av standpunktkarakterer i fem fag i grunnopplæringen Tine S. Prøitz og Jorunn Spord Borgen NIFU STEP
DetaljerStudieplan 2015/2016
Spill, animasjon og læring Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er et deltidsstudium som består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går over 2 semester.
DetaljerÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn
ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn Praksis for underveisvurdering, framovermelding og egenvurdering i norsk ved Ugla skole Norsk skriftlig (norsk hovedmål/norsk sidemål): Elevene får varierte underveisvurderinger
DetaljerDitt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering
Ditt valg! Videregående opplæring 2008 2009 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk
DetaljerStudieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn
NTNU KOMPiS Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Studiet retter seg mot lærere som underviser i engelsk og som har mindre enn 30
DetaljerORIENTERING OM FAGTILBUD STUD.SPES.FORMGIVING VG2/VG3
ORIENTERING OM FAGTILBUD STUD.SPES.FORMGIVING VG2/VG3 Skoleåret 2010/2011 UTDANNINGSPROGRAM FOR STUDIESPESIALISERING PROGRAMOMRÅDE FORMGIVINGSFAG 2 ORIENTERING OM FAGVALG FOR SKOLEÅRET 2010/2011. Denne
DetaljerLokal treårsplan i norsk ved Blussuvoll skole. Oppdatert 20.09.15
FAGET NORSK PÅ BLUSSUVOLL SKOLE Undervisning og emner Undervisningen består primært av tradisjonell klasseromundervisning, der én lærer underviser en hel klasse. Én time i uka har alle klassene en ekstra
DetaljerLæreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering
Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Status: Bearbeidet versjon etter høring. Fastsettes av Utdanningsdirektoratet. Om faget Fagets relevans og sentrale verdier
DetaljerSodinskole. Trondheimsveien Telefc,r1: 72 45 01 50. Avdelingsleder ly.;k. Hege Bjerkll Daaland Te19fon: 7246 C1].. rie.
Vurdering Elevene får standpunktkarakter når et valgfag avsluttes. Elevene kan velge samme valgfag om igjen, og da avsluttes det ikke etter første år. Ved slutten av ungdomstrinnet kan eleven ha hatt bare
DetaljerStudieplan 2016/2017
Engelsk 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15
DetaljerStudieplan 2016/2017
Engelsk 1 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 7 Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner
DetaljerKjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro. Grete Sevje
Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro Grete Sevje 1 Innhold Kurset starter med en generell introduksjon om vurdering i forhold til Læreplanen Kursholder viser eksempler på kjennetegn
DetaljerForsøkslæreplan i engelsk for forberedende voksenopplæring (FVO)
FASTSATT SOM FORSØK AV KOMPETANSE NORGE 01.05.2017 GJELDER FRA 01.08.2017 TIL 31.07.2020 Forsøkslæreplan i engelsk for forberedende voksenopplæring (FVO) FORSØKSLÆREPLAN I ENGELSK FOR FORBEREDENDE VOKSENOPPLÆRING
DetaljerGi meg et tegn! Trine Anette Danielsen, Nordahl Grieg videregående skole
COMMUNICARE NUMMER 2 2012 KOMMUNIKASJON Gi meg et tegn! Trine Anette Danielsen, Nordahl Grieg videregående skole Visste du at noen videregående skoler i Norge tilbyr tegnspråk som fremmedspråk? Jeg jobber
DetaljerHøringsuttalelse - Endring i forskrift til opplæringsloven kapittel 3 og 4 og endring i forskrift til privatskoleloven kapittel 3 og 4
Dato: 2. mars 2009 Byrådssak 1078/09 Byrådet Høringsuttalelse - Endring i forskrift til opplæringsloven kapittel 3 og 4 og endring i forskrift til privatskoleloven kapittel 3 og 4 ASKI SARK-2000-200802829-67
DetaljerForskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn
1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,
Detaljerdmmh.no Emneplan De yngste barna i barnehagen Fordypning 30 stp
dmmh.no Emneplan Fordypning 30 stp 2015-2016 Navn Nynorsk Dei yngste barna i barnehagen Engelsk Early childhood, toddlers in kindergarten Studiepoeng 30 Heltid/Deltid Inngår som del av 3BLUHO Heltid Type
DetaljerINFO OM VALG AV FREMMEDSPRÅK / ENGELSK FORDYPNING ELLER ARBEIDSLIVSFAG 8. KL. 2017/2018
FROLAND SKOLE Ungdomstrinnet Rådgiver ivar.salvesen@froland.kommune.no Telefon: 37 50 24 25 / 91168625 INFO OM VALG AV FREMMEDSPRÅK / ENGELSK FORDYPNING ELLER ARBEIDSLIVSFAG 8. KL. 2017/2018 VALGMULIGHETER
DetaljerKarakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011
Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 00-0 Sammendrag Eksamenskarakterene i praktisk og teoretisk matematikk på Vg på studieforberedende utdanningsprogrammer og i programfaget matematikk
DetaljerForeldremøte Stavanger katedralskole, Bjergsted 15.12.2015
Foreldremøte Stavanger katedralskole, Bjergsted 15.12.2015 Stavanger katedralskole tilbyr i 2016/17 Realfag Språk, samfunnsfag og økonomi Videregående skole Vg2: midt i det videregående skoleløp muligheter
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015
April, 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling
DetaljerGod leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U»
God leseutvikling på 1. og 2. trinn «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» Språkleker på 1. trinn hvorfor? De fleste barnehager er gode på språkstimulering det er viktig at skolen viderefører
DetaljerTiltaksplan 2009 2012
Tiltaksplan Tiltaksplan for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Revidert 2011 Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Innleiing Grunnlaget for tiltaksplanen for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa
DetaljerSaksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 HØRING- NOU 2010, MANGFOLD OG MESTRING INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET Administrasjonens
DetaljerLÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK INTERIØR OG UTSTILLINGSDESIGN 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere
DetaljerStudieplan 2015/2016
Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium som går over to semester. Studiet er på 30
DetaljerÅRSPLAN I ENGELSK FOR 4.klasse BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015. LÆRER: Linn Olav Arntzen. LÆRERVERK: Stairs 4
ÅRSPLAN I ENGELSK FOR 4.klasse BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015 LÆRER: Linn Olav Arntzen LÆRERVERK: Stairs 4 FORFATTERE: Heidi Håkenstad og Marianne Undheim Vestgård FORLAG: Cappelen MÅLENE ER FRA LÆRERPLANVERKET
DetaljerUttalelser fra de faglige rådene:
Vedlegg 3 Uttalelser fra de faglige rådene: 1) Faglig råd TIP: Vurdere og eventuelt komme med forslag til endringer i forskriften til opplæringsloven 3-55 og 4-13 Faglig råd TIP har mottatt henvendelse
DetaljerInformasjon til foresatte. Om vurdering og eksamen 2014
Informasjon til foresatte Om vurdering og eksamen 2014 Vurdering på ungdomstrinnet Underveisvurdering uten karakter Underveisvurdering med karakter: Terminkarakterer, desember og juni alle trinn Sluttvurdering:
DetaljerKarakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2013/2014
Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret / Sammendrag Et gjennomgående trekk er at mange av elevene får lave karakterer i matematikk. Dette gjelder særlig fellesfaget praktisk matematikk
DetaljerFagplan i Engelsk 2 modulbasert, 30 studiepoeng
1 Til: AVDELINGSSTYRET Fra: DEKAN Saksframlegg ved: Wenche Salomonsen King Dato: 160908 A 19/08 Vedlegg: Fagplan i Engelsk 2 modulbasert, 30 studiepoeng Forslag til fagplan i Engelsk 2 modulbasert, 30
DetaljerVelkommen til orienteringsmøte om videregående skole
Velkommen til orienteringsmøte om videregående skole Presentasjon «Den enkelte har aldrig med et andet menneske at gøre, uden at han holder noget af dets liv i sin hånd. Det kan være meget lidt, en forbigående
DetaljerVeiledning av nyutdannede lærere Utlysing av midler for 2009 Kapittel 226, 281 og 231
Vår saksbehandler: Kari Skjølsvik Direkte tlf: 23 30 27 95 E-post: kari.skjolsvik@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 30.01.2009 Deres dato: Vår referanse: 2009/308 Deres referanse: Institusjoner som gir
DetaljerBø vidaregåande skule -Vi tar deg til toppen!! www.telemark.no
Bø vidaregåande skule -Vi tar deg til toppen!! Velkommen til Bø vgs! Godt faglig og sosialt miljø! Gode resultater! Bø vgs har ca. 360 elever og følgende utdanningstilbud: -Idrettsfag -Studiespesialisering
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.
Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner
DetaljerAktiviteter elevrådet kan bruke
Aktiviteter elevrådet kan bruke For å hente ideer Ekspertene kommer! Utstyr: Skoesker eller poser, lapper, penn Tid: ca 5-10 minutter på hver stasjon Med denne aktiviteten kan dere raskt få inn informasjon
DetaljerLokal kvalitetsutviklingsplan for Raumyrskole 2014 2015 og 2015-2016
VISJON Verden er min mulighet prepared for the world DET UNIKE Grunnskolens satsning på realfag i samhandling med næringslivet Læring: Lærere: Læringsmiljøer: Kongsberg skal være foregangskommune i satsingen
DetaljerUteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet
PROSJEKTTITTEL «Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet» - Samarbeid med eksterne fagpersoner fra Universitetet i Nordland. FORANKRING I RAMMEPLANEN «Barnehagen skal formidle verdier og kultur,
DetaljerTreårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros
Treårsplan i norsk 2013-2016 Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros 1 MÅL Delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon Gjenkjenne retoriske appellformer og måter å argumentere
DetaljerTema: Du er en skriver
I den temabaserte årsplanen har vi valgt å plassere de klart yrkesrettede kapitlene tidlig i skoleåret. På den måten kan man gi signaler om hva som skiller norsk på yrkesfag fra det norskfaget elevene
DetaljerLæreplan i fremmedspråk
Læreplan i fremmedspråk Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Fremmedspråk handler om å forstå og bli forstått. Faget skal bidra til å fremme elevenes personlige
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
Detaljer