Øverføring av informasjon mellom grunnskolen og videregående opplæring
|
|
- Pernille Ellefsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Til: Kopi til: Landsstyret Sentralstyret Generalsekretæren, Desisjonskomiteen, Valgkomiteen og Styret i Operasjon Dagsverk Christian Fredrik Leknes-Kilmork og Angelica Konstanse Olsen, Sentralstyremedlemmer Fra: Dato: 11. august 2009 Saksnr: LS014-09/10 Stortingsmelding nr. 44 Utdanningslinja Innledning Regjeringen har kommet med en Stortingsmelding kalt «Utdanningslinja». Stortingsmeldingen tar for seg utdanningsløpet fra ungdomsskolen, via videregående opplæring, til høyere utdanning og voksenopplæring. Det er den første stortingsmeldingen fra den rød-grønne regjeringen som så omfattende tar for seg både grunnopplæring og høyere utdanning og hvordan disse utdanningsnivåene skal møte framtidens kompetansebehov. Stortingsmeldingen baserer seg i stor grad på tidligere stortingsmeldinger, rapporter og NOUer. Den kan ses som en oppsummering av slike. Særlig ligger stortingsmeldingene 16 ( ) «og ingen stod igjen Tidlig innsats for livslang læring», 11 ( ) «Læreren rollen og utdanningen» og 31 ( ) «Kvalitet i skolen» til grunn. I tillegg er også NOU 2008:18 «Fagopplæring for framtida» (Karlsenutvalget) aktuell i denne stortingsmeldingen. I tillegg ligger det andre NOUer til grunn, men disse omhandler studieforbund og struktur i høyere utdanning, og er i saksbehandlers øyne ikke relevante for Elevorganisasjonen. Det er verdt å nevne at stortingsmeldingen svarer på mye av innholdet i rapporten til OECD «Learning for jobs», Selv om den ikke nevnes i stortingsmeldingen er det tydelig at regjeringen har tatt den med i sin betraktning i forbarbeidet. I februar behandlet Landsstyret denne stortingsmeldingen i forkant av dens publisering (Saksnr. LS128-08/09). Saksbehandlere har blant annet lagt Landsstyrets vedtak til grunn i saksbehandlingen av stortingsmeldingen. Drøftning Øverføring av informasjon mellom grunnskolen og videregående opplæring I stortingsmeldingen skrives det om informasjonsflyt og oppfølging av elever i overgangen fra grunnskolen til videregående opplæring. Dette omtales i kapittel under «Øverføring av informasjon gjennom det 13-årige opplæringsløpet». «Departementet mener det er viktig at den videregående skolen som eleven starter på, får god informasjon om elevens fravær og kompetansenivå målt ved karakterer ved utgangen av grunnskolen. Slik informasjon er nyttig og sentral for tidlig å kunne tilrettelegge for elever som har behov for det. [ ] Departementet vil vurdere om det er behov for egne lovbestemmelser som regulerer dette. St.meld. nr. 31 ( ) ble det foreslått å innføre obligatoriske kartleggingsprøver i lesing og regning
2 på 1. trinn i videregående opplæring. Prøvene i regning innføres fra skoleåret 2009/2010, og gjennomføres tidlig på høsten det året elevene begynner i videregående opplæring. Resultatene fra kartleggingsprøvene må følges opp av skolene, slik at elevene kan få et bedre grunnlag for å fullføre opplæringen. Når prøvene avdekker elever som har særskilte utfordringer, er det spesielt viktig at det iverksettes tiltak og støtteordninger tidlig». Senere i kapittel 2.3.1: «Regjeringen vil etablere gode systemer for overføring av relevant informasjon om elevene mellom grunnskolen og videregående skole» I politisk måldokument omtales denne overføringen av informasjon under punkt B.3.1 «Tilpasset opplæring»: «Alle elever og lærlinger må sikres reell tilpasset opplæring. Det innebærer at eleven/lærlingen selv er med på å planlegge, gjennomføre og vurdere opplæringen basert på den enkeltes forutsetninger, ønsker og behov. Overgangen mellom ungdomsskole og videregående skole må sikres og gjøres bedre. En kartlegging av elevers situasjon på grunn av forutsetninger i forhold til valgt studieretning i samarbeid mellom elev og kontakt/faglærer er nødvendig. [ ]» Det er viktig at man ser på videregående opplæring og grunnskolen som en helhet, og at man betrakter hele det 13/14-årige skoleløpet som en helhet. Det er et problem at informasjonsflyten mellom barneskolen/ungdomsskolen og ungdomsskolen/videregående ikke er god nok. Overgangene her er ofte svært vanskelige, og spesielt mellom ungdomsskolen og videregående skole bytter man sosial omgangskrets, lærere og læremiljø. Det gjør at tilpasset opplæring og god oppfølging av elevene blir vanskelig. En lærer på videregående vet ikke om hvilket nivå eleven lå på på ungdomsskolen, og dermed blir oppfølging av den enkelte ofte vanskelig. Regjeringen ser nå på overføringen av informasjon, og oppfølgingen av elevene. Det virker som en grei ordning at lærere på videregående skole får karakterinformasjon om eleven ved skolestart dette kan bidra til at læreren får et større innblikk i elevens faglige situasjon. Problemet med dette er at det da er en nødvendighet at skolene har systemer for at slik informasjon ikke skal kunne misbrukes eller havne på avveie. Det står også under «regjeringen vil» at relevant informasjon skal overføres. Hvem bestemmer hva som er relevant? Hvilke retningslinjer skal de følge? Dessuten er det uvisst hvilke lærere som skal få vite hva. Er det kontaktlærer som skal få se hele vitnemålet, eller er det faglærerne som skal få se fagkarakteren i deres fag? En slik overføring av informasjon reiser mange spørsmål, spesielt rundt personvernshensynet. Et annet hensyn å ta er at fravær fra ungdomsskolen også skal kunne overføres fra ungdomsskolen til videregående. Elevorgansiasjonen stiller seg negative til å føre fravær i det hele tatt på ungdomsskolen, og en slik overføring av informasjon kan lett føre til at læreren får fordommer mot eleven, men samtidig er slik informasjon nyttig i forhold til elever som ligger i faresonen for å droppe ut. I tillegg til overføring av karakterer er det nå også vedtatt kartleggingsprøver i lesing og regning på Vg1. Slike prøver i regning skal nå gjennomføres ved skolestart for skoleåret 2009/10. Prøver som dette kan bidra til at faglærer får større innsyn i elevens faglige kompetanse og ståsted. Problemet med slike prøver er at de fort kan gjennomføres likt nasjonale prøver, og deretter bli publisert som en rangering av ungdomsskolenes resultater. Dette er negativt for utdannings-norge, og Elevorgansiasjonen har gjentatte ganger uttalt seg svært negativt om konkurranse som motivasjonsfaktor. I forhold til disse kartleggingsprøvene må man få garantier for at resultater ikke skal kunne publiseres og rangeres. Det er viktig at disse prøvene kun blir brukt som et verktøy for oppfølgingen av den enkelte faglærer. Det er dog
3 positivt at regjeringen så tydelig krever at prøver som viser svake resultater oppfølges med tilpasset undervisning og tiltak for den enkelte elev. Det er positivt at man samtidig som man ser behovet for bruken av kartleggingsprøver at man ser behovet for å følge opp slike prøver med tiltak ovenfor den enkelte elev. Arbeidslivsfag Stortingsmeldingen presenterer regjeringens planer for et nytt fag i ungdomsskolen; arbeidslivsfag. Arbeidslivsfag presenteres i kapittel «Et mer variert og praktisk ungdomstrinn». I dette kapittelet står det: «Faget skal gi elever som ønsker det, større mulighet til å arbeide praktisk og prøve ut sine interesser for yrkesfaglig opplæring. Arbeidslivsfaget skal knyttes til de yrkesfaglige utdanningsprogrammene i videregående opplæring, men tilpasses ungdomstrinnets nivå. Formålet skal være å styrke elevenes faglige motivasjon, samtidig som det ivaretar utvikling av grunnleggende ferdigheter på en god måte. Det nye faget vil i forsøksperioden være et alternativ som sidestilles med de nåværende valgalternativene til 2. fremmedspråk». «Regjeringen vil: invitere et utvalg kommuner til utprøving av et nytt og mer praktisk fag arbeidslivsfag på ungdomstrinnet fra skoleåret etablere faget som alternativ til 2. fremmedspråk og fordypning i norsk/samisk og engelsk utarbeide læreplan for forsøksvirksomheten og veiledninger for arbeidet med arbeidslivsfaget». Elevorgansiasjonen har ingen spesifikk politikk på dette feltet, annet enn at man synes praktisk undervisning og tilpasset opplæring er bra. I saksbehandlers øyne kan et slikt fag være et godt alternativ til dem som ikke ønsker et språkfag som valgfag i ungdomsskolen. Det er viktig å gjøre noe med dagens valgfagsordning, da rundt 33% av elevene på 10. trinn velger bort 2. fremmedspråk det året. Sett i en slik sammenheng kan arbeidslivsfag være et fag som motiverer og oppmuntrer elever som er skoletrøtte på ungdomstrinnet. Et praktisk rettet fag som dette kan forberede elevene på skolelivet på videregående, og dermed kanskje også minke frafallet i videregående opplæring. Problemet med et slikt fag er dets status. Arbeidslivsfag er avhengig av at elevene tar faget seriøst, og at elevene som velger det er motiverte og ønsker å faktisk lære noe i faget. Det er også viktig at lærerne tar faget seriøst, og at elevene får en reel vurdering av innsats og fagkunnskap, ikke kun vurdering basert på oppmøte. Det er etter saksbehandlers syn viktig at dette faget ikke blir en sovepute for de elevene som ikke finner sin plass blant språkfagene. Det er også viktig at regjeringen ikke opplever dette faget som en sovepute i forhold til praksisrettet undervisning på ungdomsskolen målet er en skole der alle fagene er praktisk rettet ikke kun et nytt fag i tillegg til de andre fagene. Selve faget trenger grundig oppføling og klare læreplaner, slik at det har klaremål å nå, som både elever og lærere kan jobbe ut ifra. Oppfølgingstjenesten Stortingsmeldingen tar for seg oppfølgingstjenesten i kapittel «Ungdom som slutter i videregående opplæring». Der står det: «Regjeringen vil:
4 - kartlegge og evaluere skolenes rådgivning og fylkenes Oppfølgingstjeneste - endre forskriftene for Oppfølgingstjenesten - vurdere utfordringer og muligheter for en mer systematisk bruk av praksisnær opplæringsrelatert aktivitet for ungdom som ikke benytter sine rettigheter til ordinær opplæring». Elevorganisasjonen har ingen vedtatt politikk konkret på oppfølgingstjenesten. Allikevel har EO sterke meninger i forhold til frafall i opplæringen, og organisasjonen har lenge jobbet med tilpasset opplæring og oppfølging av den enkelte elev. Dog er dette punkter der EO har meninger om hva som bør skje innenfor skolesystemet, noe som ekskluderer Oppfølgingstjenesten som står utenfor skolesystemet. Oppfølgingstjenestens formål og oppgaver er regulert av forskriften til opplæringslova, 13. Formålet er å gi tilbud om arbeid, opplæring eller annen sysselsetting. Tilbudene skal gi studiekompetanse, yrkeskompetanse eller annen generell kompetanse. Målgruppen er ungdommer med ungdomsrett som a) ikke har søkt eller tatt mot elev- eller læreplass, b) avbrutt slik opplæring, c) ikke er i arbeid eller d) har tapt retten til opplæring som følge av bortvisning eller tap av lærekontrakt. Det betyr at oppfølgingstjenestens målgruppe er de elevene som faller fra under videregående opplæring og som ikke har arbeid. Videre i forskriften stadfestes det at tjenesten skal ha oversikt over de enkelte ungdommene i målgruppen i sitt fylke, og sørge for at alle blir kontaktet av tjenesten i løpet av året, samt følge opp de ungdommene som er gitt tilbud gjennom tjenesten. I 2005 gjorde en forskriftsendring det mulig for Oppfølgingstjenesten å jobbe mot frafall i videregående opplæring. Oppfølgingstjenesten er et godt tilbud til de elevene som faller fra under utdanningen sin. Det er også positivt at man ser de elevene som har blitt bortvist eller på annen måte mistet skole/læreplassen sin. Disse elevene trenger oppfølging, men dessverre blir Oppfølgingstjenesten brukt i alt for liten grad. Rundt ungdommer i Norge faller innenfor tjenestens målgruppe, men rundt av dem er aldri i kontakt med Oppfølgingstjenesten. For flere arbeidsmarkedstiltak i regi av NAV eller lignende er det en nedre aldersgrense på 19 år. Det vil si at et stort flertall av Oppfølgingstjenestens målgruppe heller ikke omfattes av slike tiltak. Disse ungdommene krever ekstra oppfølging, da flere av dem enn andre ungdommer sliter med rusproblemer eller har psykiske problemer. Derfor er det viktig at tjenesten bygges ut og gis de nødvendige ressurser for å følge opp den enkelte elev. De tiltakene regjeringen presenterer i denne Stortingsmeldingen er greie de at man skal gå igjennom og evaluere tjenesten er nødvendig. Regjeringen sier også at de skal endre forskriften til Oppfølgingstjenesten. Spørsmålet blir da hva de vil endre på? Et av tiltakene regjeringen nevner er et bedre samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Dette er bra et slikt samarbeid vil bedre resultatene og se ungdommene i en større sammenheng, der både deres arbeidssituasjon som arbeidsledige, og deres situasjon som elever utenfor skolen ses som en helhet. Samtidig hadde det vært ønskelig med bredere samarbeid, mellom kommuner, skoler, psykiatrien, politiet og fylkeskommunen. Dette for å kunne helhetlig følge opp de ungdommene utenfor opplæringen som liter psykisk, med rusproblemer og som er i kontakt med kriminelle miljøer. Slike samarbeid kan gi ungdommene en helhetlig oppreisning og et helhetlig tilbud. Forhåpentligvis kan slike samarbeid sørge for at de som nå ikke er i kontakt med Oppfølgingstjenesten (og som skulle vært det) får den kontakten, og takker ja til de tilbudene som blir gitt dem. En ny ungdomsgaranti vil også sørge for at disse ungdommene i alle fall får reelle tilbud om opplæring eller jobb. Utvidet voksenrett Regjeringen foreslår i stortingsmeldingen å utvide voksenretten. I kapittel 3.2.3, under punktet «Utvide voksenretten» står det:
5 «Regjeringen vil: Vurdere om voksne over 25 år som ikke har bestått videregående opplæring, bør ha rett til slik opplæring». Elevorganisasjonen har ingen politikk på voksenretten, men saken er aktuell da den omhandler videregående opplæring. Regjeringen vurderer altså å gi de voksne som ikke har bestått videregående rett til videregående opplæring, selv om de ikke omfattes av ungdomsretten. Dette vil bety at det vil komme flere voksne inn i videregående opplæring. Det gir mange fordeler. Det kan gi voksne som droppet ut på videregående den opplæringen de da hadde krav på, men som de mistet retten til da de fylte 25. Dette gjør at den store gruppen arbeidstakere med kun grunnskole i Norge får en sjanse til å få seg en ordentlig utdanning. Kun rundt 5% av norske arbeidsplasser er jobber der arbeidet består av rutinemessig arbeid som ikke krever noen form for utdanning. Å utvide voksenretten vil bety å utvide voksnes muligheter på arbeidsmarkedet. Det vil bety å gi de som ikke klarte å fullføre opplæringen sin en ny sjanse, og er sånn sett et godt sosialt tiltak. Allikevel vil en slik utviding kunne by på problemer. Om det kommer mange voksne inn i den videregående skolen, hva skjer da med de elevene som allerede er der? En slik utvidet rett må komme i tillegg til et utvidet antall plasser. Man må også her ta hensyn til de sosiale problemene som vil kunne oppstå i et læringsmiljø det aldersforskjellen på elevene er såpass stor. Kvalitetsvurderingssystem Regjeringen ønsker å innføre et helhetlig kvalitetsvurderingssystem for fag- og yrkesopplæringen. Dette står i kapittel «Kvalitetsvurdering i fag- og yrkesopplæringen»: «Regjeringen vil: Innføre et helhetlig kvalitetsvurderingssystem for fag- og yrkesopplæringen». Elevorganisasjonen har behandlet dette før, og har politikk på feltet, og derfor er det viktig å ta med det man skrev om dette i høringssvaret til Karlsenutvalget: «Elevorganisasjonen opplever det som svært uheldig å gjennomføre tiltak som implementer så store deler av europeiske initativer. Fagopplæringen vår er bare 14 år gammel, det er for tidlig å la seg styres av hva andre land og EU gjør. Norge har allerede kvalitetssikringssystem for skolen, fag- og yrkesopplæringen må inkluderes i større grad. Norge står også i en særskilt posisjon i forhold til andre land, da arbeidsgiver og -taker er en så aktiv part, gjennom blant annet samfunnskomtrakten. [ ] Norge er med i EFTA, sammen med Sveits, Island og Luxembourg. Alle, utenom Sveits, er også med i EØS. For land i EU er det obligatorisk med medlemskap i EØS. Gjennom EØS legger EU inn direktiver og anbefalinger som Norge kan velg om vi skal følge eller ikke. I svært stor grad følger Norge disse, ikke fordi myndighetene sier ja, men fordi man plutselig blir bedt om å rapportere inn gjennomføringen av tiltakene. Det er en negativ utvikling om man bruker mer ressurser i forvaltningen av yrkesopplæringen på å sette i gang og rapportere inn tiltak gjennom EØS, enn på å utvikle de ordningene man har fra før». Målet er å kunne vurdere hvor godt fylkeskommunene og landet som helhet oppfyller målsetningene for fag- og yrkesopplæringen og å identifisere områder hvor kvaliteten kan forbedres. Systemet skal utarbeides i samråd med partene i arbeidslivet og fylkeskommunene. Stortingsmeldingen skisserer opp fire elementer som systemet i utgangspunktet skal bestå av, og noen konkrete ting det skal inneholde.
6 Elementene er : «Et godt statistisk grunnlag for å analysere elevenes og lærlingenes gjennomføring av fag- og yrkesopplæringen. Kunnskap om læringsmiljøet gjennom elev-, lærling- og instruktørundersøkelser. Vurderinger av kvaliteten på opplæringen i lærebedriftene Vurderinger av sysselsettingssituasjonen for nyutdannede fagarbeidere og bedrifters vurdering av deres kvalifikasjoner». Når det helhetlige kvalitetsvurderingssystemet skal utarbeides er det naturlig at Elevorganisasjonen er en part i arbeidet, og vi vil mest sannsynlig få invitasjon til å delta gjennom SRY. Et ferdig forslag til kvalitetsvurderingssystem vil komme på høring, og saksbehandlerne har vurdert at Landsstyret heller kan behandle saken når den er mer aktuell. Elevorganisasjonen har mye politikk på kvalitet i skolen, og trenger derfor ikke mer utdyping for å kunne delta i samarbeidet. Men vil ha behov for å behandle konkrete punkter i et kvalitetsvurderingssystem, dessuten hvor stor rolle EUs direktiver og rekommandasjoner skal ha i et slikt system. Informasjon om høyere utdanning i videregående opplæring: Stortingsmeldingen tar for seg leddene mellom ungdomsskole og videregående, videregående og høyere utdanning, samt videregående og høyere utdanning i overgang til arbeidsliv. Regjeringen har foreslått tiltak for å gjøre disse overgangene bedre. Allikevel nevnes ingen konkrete tiltak for å bedre kunnskapen til yrkesfagselever om høyere utdanning. Elevorganisasjonen har ingen konkret politikk på dette feltet, men ønsker generelt bedre rådgivning og informasjon i skolen. Erfaringer fra Storbritannia 1 viser at yrkesfagelever ofte får en ''sjokkstart'' i høyere utdanning fordi arbeidsmetodene er noe helt annet enn det de er vant til og at det ikke har blitt gitt nok informasjon om ordningen på forhånd. Det har ikke blitt gjort noen undersøkelse på hvordan det går med yrkesfagelever som tar høyere utdanning i Norge. For å unngå at Norge møter på de samme problemene er det nødvendig at vi i større grad informerer om mulighetene for høyere utdanning på yrkesfagene, og hvordan det fungerer. Den stadig mere yrkesrettingen av fagene kan også bli et problem for de elevene som tar Y-veien. Elevorganisasjonen er for at Y-veien utvikles og brukes, samtidig som vi vil ha tilpasset opplæring og en skole på elevenes premisser. En yrkesretting av fagene på yrkesfaglige linjer er vi også for. Dette er ikke nødvendigvis en motsigende politikk, men det kan være behov for å utdype yrkeretting av fag opp mot Y- veien. Forslag til vedtak F1: Elevorganisasjonen mener det må finnes en felles forståelse for hvilken informasjon som er relevant ved overføring av informasjon mellom grunnskole og videregående opplæring. Vi stiller oss også negative til føring av fravær på ungdomsskolen, og mener derfor at overføring av informasjon om fravær ikke skal forekomme mellom grunnskolen og videregående skole. F2: Elevorganisasjonen mener at det er viktig at det nye arbeidslivsfaget får konkrete læremål og at det utvikles veiledere for hvordan faget skal gjennomføres. Vi mener også at faget skal ha samme status som 2. fremmedspråk i ungdomsskolen. F3: Elevorganisasjonen mener at oppfølgingstjenesten når altfor få innenfor sin målgruppe, og at 1 Hayward 2008, «The transition between VET and HE (Higher Education)»
7 PP- samarbeidet med relevante etater som politi, barnevern, helsevesen, skolehelsetjeneste, tjenesten og NAV må bli bedre. F4: Elevorganisasjonen synes det er positivt at voksne får en utvidet rett til å etterutdanne seg i det videregående skolesystemet, men mener det er særs viktig at slik etterutdanning ikke går på bekostning av elever med ungdomsrett sin utdanning. F5: Det må gis mer informasjon om høyere utdanning allerede fra ungdomsskolen av. Elevene bør gjennom opplæringen i videregående få mulighet til å forbedre seg til høyere utdanning etter endt yrkesopplæring. Dette bør være et tilbud til elever som både tar generell studiekompetanse og elever som ønsker å gå Y-veien. F7: Eleven skal kunne godkjenne hvilken informasjon som overføres til ungdomsskole til videregående skole. Dette kan være en lærerevaluering av elevenes måloppnåelse, særskilte behov for opplæring og oppfølging og motivasjon. En dialog mellom eleven og læreren i starten av videregående opplæring om den overførte informasjonen er avgjørende og må pålegges. Forkortelser brukt i teksten SSB St.meld. OECD SRY Statistisk Sentralbyrå Stortingsmelding Organization for Economic Cooperation and Development Samarbeidsrådet for fag- og yrkesopplæringa Ord og uttrykk brukt i teksten Yrkesretting Y-veien Når fellesfag på yrkesfag rettes inn mot studieretningen elevene går på Akademisk utdanning med bakgrunn i yrkesfag Med vennlig hilsen Christian Fredrik Leknes-Kilmork Sentralstyremedlem Angelica Konstanse Olsen Sentralstyremedlem
Frafall i videregående skole
Frafall i videregående skole Dato: 26.august 2015 Vårres unga vårres framtid Knut Nikolaisen og Else Marie Ness, Utdanningsavdelingen Foto: Hans Erik Elmholdt 4 grunner til frafall Elever som har: Svakt
Detaljer2 Rett til videregående opplæring for de som har fullført videregående opplæring i utlandet, men som ikke får denne godkjent i Norge
Høringsnotat Forslag til endringer i opplæringsloven (utvidet rett til videregående opplæring for ungdom og rett til videregående opplæring for voksne som har fullført videregående opplæring i utlandet)
DetaljerHøringsuttalelse vedr. forslag til endringer i opplæringsloven. Utvidet rett til videregående opplæring
Saknr. 17/92-1 Saksbehandler: Kasper Tøstiengen Høringsuttalelse vedr. forslag til endringer i opplæringsloven. Utvidet rett til videregående opplæring Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet støtter departementets
DetaljerProgram for bedre gjennomføring i videregående opplæring
Johan Raaum rand Hotell Oslo 6. oktober 2014 Status Flere fylker har en jevn positiv utvikling, særlig i yrkesfagene Noen fylker har kanskje snudd en negativ trend? Mange elever som slutter har fullført
DetaljerJohn Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune
John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering
DetaljerKOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE
KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013
DetaljerHøringsuttalelse vedr. forslag til endringer i opplæringsloven. Utvidet rett til videregående opplæring
Saknr. 17/92-1 Saksbehandler: Kasper Tøstiengen Høringsuttalelse vedr. forslag til endringer i opplæringsloven. Utvidet rett til videregående opplæring Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet støtter departementets
DetaljerFra Karlsenutvalget til Stortingsmelding 44 Veien videre. Utdanningsforbundet 17. oktober 2011
Fra Karlsenutvalget til Stortingsmelding 44 Veien videre Utdanningsforbundet 17. oktober 2011 SRY Formål: arbeide for kvalitet og utvikling av fag- og yrkesopplæringen Oppgaver: foreslå endringer i rammevilkårene
DetaljerKarlsenutvalget - høringsuttatelse fra faglig råd for service og samferdsel
Sekretær: Knut Maarud + 47 23 30 13 19 / 96 23 24 68 kma@utdanningsdirektoratet.no Møte 06.08 Referat oppdatert: 22.12.2008 Til Kunnskapsdepartementet Ref nr 2008/06239 Karlsenutvalget - høringsuttatelse
DetaljerHøring - Forslag til endringer i fellesfagene norsk og engelsk for yrkesfaglige utdanningsprogram
Høring - Forslag til endringer i fellesfagene norsk og engelsk for yrkesfaglige utdanningsprogram Uttalelse - Landslaget for norskundervisning (LNU) Status Innsendt av Innsenders e-post: Innsendt til Utdanningsdirektoratet
DetaljerINNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP
OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april
DetaljerYrkesopplæringsnemnda
Yrkesopplæringsnemnda Møteinnkalling Sted: Storhamar videregående skole - henv. resepsjonen Adresse: Mabel Sandbergsv. 25 2315 Hamar Dato: 07.09.2012 kl. 0900-1400 (lunsj kl. 1130) Forfall meldes snarest
DetaljerReferat fra sentralstyremøte 05-09/10
Til Sentralstyret Kopi til Generalsekretæren, Landsstyret, Valgkomiteen og Desisjonskomiteen Fra Petter Bilit Sveen, Dato 15. august 2009 Referat fra sentralstyremøte 05-09/10 Møtedato 29. juli 2009 Møtetid
DetaljerSAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser
SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene
DetaljerFylkesråd for utdanning Hild-Marit Olsen Orientering Elev- og miljøtjenesten 04. mars 2017, Mosjøen
Fylkesråd for utdanning Hild-Marit Olsen Orientering Elev- og miljøtjenesten 04. mars 2017, Mosjøen Fylkesordfører. Vi har over tid jobbet systematisk for å øke gjennomføringen og få ned frafallet. Et
DetaljerAlternativ slutt- og eksternvurderingsformer
Til Sentralstyret Kopi til Generalsekretær, Landsstyret, Desisjonskomiteen og Valgkomiteen Fra Kristine Nymo Dato 09.08.10 Saksnr. SST028-10/11 Alternativ slutt- og eksternvurderingsformer Bakgrunn Det
DetaljerInnspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget
Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget 19.01.2009 Viser til Unios henvendelse om innspill til høringsvar på overnevnte NOU. Norsk Sykepleierforbund (NSF) tar
DetaljerH1 Tiltak for å kvalifiserer elever til
H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til læreplass Liv Marit Meyer Petersen Teamleder Vestfold fylkeskommune, Inntak og fagopplæring Skolenes økte formidlingsansvar og oppfølgingsansvar og Vg3 fagopplæring
DetaljerGjennomføring høst 2013
Gjennomføring høst 2013 Tone Vangen 8. okotber 2013 Skulpturlandskap Nordland Meløy Foto: Aina Sprauten Videregående opplæring er viktig! SSB: Undersøkelse knyttet til ungdom som begynte i vg 1999-2000,
DetaljerUtdanningsvalg Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet
Utdanningsvalg 2014 Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet Utdanningsvalg Fagplaner kom i 2008 Ny giv i 2010 - Intensivopplæringen startet 2011 Valgfag oppstart
DetaljerHøring - NOU 2018:13 Voksne i grunnskole- og videregående opplæring, finansiering av livsopphold
Side 1 av 5 Saksframlegg Arkivreferanse:2019/30218-1 Saksbehandler: Lasse Eide Avdeling: Seksjon for veiledning og livslang læring Høring - NOU 2018:13 Voksne i grunnskole- og videregående opplæring, finansiering
DetaljerUngdom, utdanning og arbeid
LOs nestleder, Tor-Arne Solbakken Ungdom, utdanning og arbeid hvordan hindre Råd for høyere utdanning I Nord-Norge Hurtigruta 9. november 2010 Hvem holdes utenfor arbeidslivet? Ordinært arbeidsledige og
DetaljerGod oppvekst Regional plan for et helhetlig opplæringsløp
God oppvekst 2008 2018 Regional plan for et helhetlig opplæringsløp Nasjonale og regionale utfordringer Fullført videregående opplæring er den aller viktigste enkeltfaktoren for et godt voksenliv, aktiv
DetaljerNy LederGIV i Rogaland, september 2012
Ny LederGIV i Rogaland, september 2012 Knut Alfarnæs, prosjektleder FRAFALLSPAKKA Partnerskap og Referansegruppe Oppfølgingsprosjektet Overgangsprosjektet Arbeidslivsfaget Skolelederutdanning Prosjekt
DetaljerNy GIV - overgangsprosjektet
Ny GIV - overgangsprosjektet GJENNOMFØRING I VGO Kunnskapsminister Kristin Halvorsen 13. desember, 2010 Kunnskap er vår viktigste kapital Nasjonalformuen (2008) 12 3 Humankapital 12 Olje og gass Realkapital
DetaljerHøring - Direkte overgang i retten til videregående opplæring og rett til videregående opplæring for de med slik opplæring fra utlandet
Saksframlegg Arkivsak-dok. 16/12774-3 Saksbehandler Karen Eva Grundesen Utvalg Møtedato Yrkesopplæringsnemnda 16.12.2016 Fylkesutvalget 20.12.2016 Høring - Direkte overgang i retten til videregående opplæring
DetaljerDET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Beskrivelse av oppdraget Utdanningsdirektoratet bes om å gjennomføre oppdraget i tråd med det vedlagte mandat.
022247596 Kunnskapsdepartement 09:47:28 29-10 -2010 1 /5 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Deres ref Vår ref Dato 200905339-/KEM 28.10.2010 Oppdragsbrev
DetaljerNOU 2019: 3 Nye sjanser bedre læring
NOU 2019: 3 Nye sjanser bedre læring Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp Avgitt til Kunnskapsdepartementet 4. februar 2019 Mandat Alle elever har rett til like muligheter for god læring
DetaljerNotat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder:
Dato: 22.11.2013 Saksnummer:2013/93 Notat Til Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet Fra SRY Etter anbefaling fra Arbeidsgruppen v/kristian Ilner (NHO), Rolf Jørn Karlsen (LO) og Astrid Sund
DetaljerTiltak for ungdom som ikke er i videregående opplæring. Hamar,
Tiltak for ungdom som ikke er i videregående opplæring Hamar, 13.09.18 FINN DIN VEI Et fylkeskommunalt tiltak for ungdom i Oppfølgingstjenestens målgruppe Etablert i 2012 Er i drift ved 5 videregående
DetaljerAlternative opplæringsmodeller. Bodø,
Alternative opplæringsmodeller Bodø, 24.01.2019 Fag- og yrkesopplæringa har en komplisert struktur Åtte utdanningsprogram som sprer seg i store vifter til mange Vg2-tilbud som fører til enda flere yrker
DetaljerGrunnkompetanse Fagsamling OFK
Grunnkompetanse Fagsamling OFK 13. November 2012 Rådgiver Helene Ruud Lunner Mulighetenes Oppland 1 Ole: Yrkesønske & skolevalg Ole går i 9. klasse. Han har faglige vansker & ADHD. Ole har vedtak om spesialundervisning
DetaljerOrganisering av tilbud for ungdom år som ikke har bestått videregående opplæring
Side 1 av 9 Saksframlegg Arkivreferanse:2019/34124-1 Saksbehandler: John Gunnar Johnsen Avdeling: OPS Organisering av tilbud for ungdom 22-24 år som ikke har bestått videregående opplæring Sakens gang
DetaljerForedragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring
1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen
DetaljerNy Giv - Partnerskap for økt gjennomføring i videregående opplæring
Dato: 31. januar 2011 Byrådssak /11 Byrådet Ny Giv - Partnerskap for økt gjennomføring i videregående opplæring ASKI SARK-223-201005976-4 Hva saken gjelder: Frafall i videregående opplæring er en stor
DetaljerHva har vi gjort og hva gjør vi i Østfold med bortvalg i videregående opplæring? Mål: Flest mulig skal fullføre og bestå
KRAFTTAK FOR LÆRING Hva har vi gjort og hva gjør vi i Østfold med bortvalg i videregående opplæring? Mål: Flest mulig skal fullføre og bestå Vi må tenke helhetlig ha et bredt spekter av tiltak Lik rett
DetaljerEt helhetlig kvalitetsvurderingssystem i fag- og yrkesopplæringen
Utarbeidet av: Eli-Karin Flagtvedt Direkte tlf: 1328 ekf@udir.no 10.06.2010 Deres dato: Deres referanse: Et helhetlig kvalitetsvurderingssystem i fag- og yrkesopplæringen Bakgrunn Bakgrunnen for arbeidet
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nydalen vgs
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Nydalen vgs Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå, lære og
DetaljerSvar på høring - Innstillingen til utvalget for fag- og yrkesopplæringen Karlsenutvalget
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 200806239 200805516-/VBS 04.02.2009 Svar på høring - Innstillingen til utvalget for fag- og yrkesopplæringen Karlsenutvalget Vi
DetaljerKunnskapsdepartementet Opplæringsavdelingen Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo
Kunnskapsdepartementet Opplæringsavdelingen Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo Saksbehandler Vår dato 22/12/2009 Vår referanse 08/656-1 Ingebjørg Johannessen Deres dato 27.10.08 Deres referanse 200806239 Høring
DetaljerNy GIV og videre satsning på u-trinn og videregående opplæring
Ny GIV og videre satsning på u-trinn og videregående opplæring Ny GIV nasjonalt for u-trinnet stopper i 2013. Oppfølging for videregående opplæring fra høsten 2013 Kurs for nye 300 lærere i videregående
DetaljerInnspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen
DetaljerBehandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11
SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201103118 : E: A20 : Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE
Detaljer«På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013
«På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013 Tre grunnprinsipp: En inkluderende opplæring i fellesskolen Grunnopplæring for framtidens samfunn Fleksibilitet og relevans i videregående
DetaljerKvalitet i fagopplæringen Lærlingundersøkelsen Lærebedriftundersøkelsen. Clas Lenz, Udir
Kvalitet i fagopplæringen Lærlingundersøkelsen Lærebedriftundersøkelsen Clas Lenz, Udir Kvalitet i fagopplæringen Kvalitet i fagopplæringen Hensikten med kvalitetsvurderingssystemet er å bidra til at elever
DetaljerJessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole
Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015 Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Elever i videregående skole som ønsker læreplass og ikke har fått dette har rett til et Vg3 i skole som bygger på det Vg2 søkeren
DetaljerInnst. 263 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. 1. Sammendrag. Dokument 3:6 ( )
Innst. 263 S (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument 3:6 (2012 2013) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av
DetaljerSammendrag av St. meld. nr. 44 ( ) Utdanningslinja
Sammendrag av St. meld. nr. 44 (2008 2009) Sammendrag av St. meld. nr. 44 (2008 2009) Innhold et solidarisk kunnskapssamfunn... 5 1 Sammendrag... 6 2 En variert og mer praktisk grunnopplæring... 7 2.1
DetaljerSkolelederkonferansen Bergen John Arve Eide, Liedutvalget
Skolelederkonferansen Bergen 22.10.18 John Arve Eide, Liedutvalget Bakgrunn: Bakgrunn Det har ikke vært foretatt dyptgripende endringer i videregående opplæring siden Reform 94 og elevene møter i all hovedsak
DetaljerVår saksbehandler: Kopi til Vår dato Vår referanse Deres referanse Åshild Olaussen
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Vår saksbehandler: Kopi til Vår dato Vår referanse Deres referanse Åshild Olaussen 23.01.2009 2008-0015 200806239 Høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring
DetaljerKompetanseutvikling i arbeidslivet. 15.Mai 2017 Ingvild Stuberg Ovell rådgiver i seksjon for Arbeidsliv og realkompetanse
Kompetanseutvikling i arbeidslivet 15.Mai 2017 Ingvild Stuberg Ovell rådgiver i seksjon for Arbeidsliv og realkompetanse Hva skal jeg snakke om? Kompetanse Norge Hva vet vi om kompetansebehov i arbeidslivet?
DetaljerLærdommer fra forsøket med praksisbrev i arbeidslivet
Håkon Høst 23.09.2016 Lærdommer fra forsøket med praksisbrev i arbeidslivet NAVs inkluderingskonferanse Gardermoen Under 50 prosent fullfører yrkesfag i løpet av 5 år Tett sammenheng sosial bakgrunn og
DetaljerFylkesdirektøren rapporterer til fylkesrådet for bruken av udisponerte midler i forkant av disponeringen.
Saknr. 12/60-96 Saksbehandler: Svein Risbakken Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Innenfor den nasjonale satsningen Ny GIV er det utarbeidet egne målsettinger
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Jordal skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Jordal skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape,
DetaljerInnspill fra Utdanningsforbundet, juni 2019
Vår dato Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler 21.06.2019 17/01778-41 Kristin Vik Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon Seksjon for utdanning og 091 24142235 forskning Liedutvalget Innspill
DetaljerSamarbeidsavtaler mellom Hedmark fylkeskommune og NAV
Samarbeidsavtaler mellom Hedmark fylkeskommune og NAV Helhetlig oppfølging av ungdom og voksne i Hedmark Rådgiversamling 7. desember 2016 Forankring i overordnede strategier og planer i NAV og Hedmark
DetaljerOvergangsprosjektet. Oppdraget Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Oslo 13.12.10
Overgangsprosjektet Oppdraget Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Oslo 13.12.10 Premisser Tar konsekvensen av den nære sammenhengen mellom faglige prestasjoner på u-trinnet og senere frafall i vgo Gir de svakest
DetaljerAlternative opplæringsmodeller. Rådgiverkonferanse, Mo i Rana
Alternative opplæringsmodeller Rådgiverkonferanse, Mo i Rana 29.11.2017 Fag- og yrkesopplæringa har en komplisert struktur Åtte utdanningsprogram som sprer seg i store vifter til mange Vg2-tilbud som fører
DetaljerKunnskapsdepartementet
Oppfølgings prosjektet Partnerskap Overgangs prosjektet Arbeidslivsfaget Skolelederutdanning Prosjekt til fordypning Innsats for yrkesretting Samfunnskontrakt Læreplasser i offentlig sektor 190 mill -
DetaljerFRIST FOR UTTALELSE
AVSENDER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 24.05.2017 24.02.2017 2017/2515 Høring forslag om overgang fra Vg1 studiespesialisering til yrkesfaglige programområder
DetaljerFaglig råd for restaurant- og matfag
Oslo, 26.1.2009 Høringsuttalelse NOU 2008:18 fra har lest og drøftet utredningen med stor interesse. Vi vil berømme utvalget for en grundig gjennomgang av norsk fag- og yrkesopplæring og sekretariatet
DetaljerUtbildning Nord
Utbildning Nord 24.05.2016 Lærebrev 1871 mai 16 2 Vg1 strukturen * Teknikk og industriell produksjon * Elektrofag * Bygg- og anleggsteknikk * Restaurant- og matfag * Helse- og oppvekstfag * Design og håndverksfag
DetaljerHøringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m.
Byrådssak 1407 /13 Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. LIGA ESARK-03-201300286-56 Hva saken gjelder: Det foreligger brev datert 14.6.2013
DetaljerProsjekt «NAV-veiledere i videregående skoler» i Møre og Romsdal. Geiranger
Prosjekt «NAV-veiledere i videregående skoler» i Møre og Romsdal Geiranger 26.05.2016 Mange faller av hva gjør vi NAV, 22.05.2016 Side 2 Slutter av ulike årsaker 1 av 3 elever fullfører ikke videregående
DetaljerHØRING - NOU 2008:18 FAGOPPLÆRING FOR FRAMTIDA
Arkivsak-dok. 200800077-143 Arkivkode 020 &13 Saksbehandler Svein Thore Jensen Saksgang Møtedato Fylkesutvalget 13.1.2009 HØRING - NOU 2008:18 FAGOPPLÆRING FOR FRAMTIDA Forslag til VEDTAK 1. Oppland fylkeskommune
DetaljerMinoritetsspråklige ungdom og voksne mellom år i videregående opplæring
Minoritetsspråklige ungdom og voksne mellom 16-24 år i videregående opplæring Hva sier regelverket? REGELVERK SIST ENDRET: 20.05.2016 Rett til videregående opplæring Hovedregelen er at ungdom som har fullført
DetaljerSamarbeid skole - arbeidsliv Bergen, 27.03.08 Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Sentrale styringsdokumenter Kunnskapsløftet St.meld 16 (2006-2007) og ingen sto igjen St.prop nr 1 (2007-2008) Entreprenørskapsplanen
DetaljerVelkommen til kurs for faglig ledere og instruktører i lærebedrifter
Velkommen til kurs for faglig ledere og instruktører i lærebedrifter Nord- Trøndelag fylkeskommune Avdeling videregående opplæring Arne Jostein Vestnor Temaer for kurset: BLI KJENT MED GRUNNLEGGENDE ORGANISERING
DetaljerUtarbeidet dato/sign. Feb.15/hra RULLERING AV PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BESTILLING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT
Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra Kommune: Telemark fylkeskommune Prosjekt: 700034 Frafall i videregående opplæring Prosjektplan Bestilling Kontrollutvalget gjorde følgende vedtak i møte 05.11.14, jf. sak
DetaljerHøring - fagbrev på jobb
Journalpost:17/40140 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Dato Høring - fagbrev på jobb Sammendrag Kunnskapsdepartementet ber i denne høringen om høringsinstansenes synspunkter på en
DetaljerHøringsuttalelse. Endringer i opplæringsloven - rett til videregående opplæring for de som har fullført videregående opplæring i utlandet
Saksnr.: 2016/14057 Løpenr.: 180217/2016 Klassering: A40 Saksbehandler: Mia-Iren Strålsund Stylo Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget 15.12.2016 Høringsuttalelse. Endringer
DetaljerVOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING
VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Sissel Øverdal ass. fylkesopplæringssjef 22.02.2010 Endres i topp-/bunntekst 1 STATISTIKK UTDANNINGSNIVÅ I 2008 var andelen av befolkningen med grunnskole som høyeste utdanning
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010
1 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Opplæringsloven: Skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater,
Detaljer2009-kullet stormer fram. Gjennomføring i videregående skole i Nordland
2009-kullet stormer fram Gjennomføring i videregående skole i Nordland Nasjonale mål for grunnopplæringa det 13/14-årige løpet Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Blindern vgs
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Blindern vgs Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå, lære
DetaljerOvergangsprosjektet. Knut Alfarnæs, prosjektleder
Overgangsprosjektet Knut Alfarnæs, prosjektleder Bakgrunn premisser status Partnerskap og Referansegruppe Oppfølgingsprosjektet Overgangsprosjektet Arbeidslivsfaget Skolelederutdanning Prosjekt til fordypning
DetaljerUtviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15
Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark 2009 2013 ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som
DetaljerOppgaven er å gi våre barn og unge god og relevant utdanning og sørge for at arbeids -og næringslivet får kompetent arbeidskraft.
Fylkesråd for utdanning Hild-Marit Olsen Innlegg KS Høstkonferanse 2015 Bodø, 14 oktober 2015 Samarbeid om utdanning Kjære samarbeidspartnere Takk for invitasjonen. Jeg er glad for å kunne være her og
DetaljerKunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?
Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)
DetaljerHEDMARK FYLKESKOMMUNE. Yrkesopplæringsnemnda
Protokoll Sted: Storhamar videregående skole Dato: 07.09.2012 Kl 0900-1400 Medlemmer: Arild Sørum Stana Hege Søberg Torbjørn Dybsand Christl Kvam Tone Coucheron Bjørn Engevold Bjørg Setså (leder) Observatører:
DetaljerNyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark
NyGIV konsekvenser i skolen Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark Hva er NyGIV? Prosjektene i Ny GIV er: 1. Gjennomføringsbarometeret felles mål for bedre
DetaljerHøring forslag om overgang fra Vg1 studiespesialisering til yrkesfaglige programområder på Vg2
Høring forslag om overgang fra Vg1 studiespesialisering til yrkesfaglige programområder på Vg2 5. FORSLAG TIL ORDNING 5.1. HVILKE ELEVER SKAL ORDNINGEN GJELDE FOR? Vi foreslår at ordningen skal gjelde
DetaljerArne Roar Lier Høgskolen i Akershus
Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Kvalitet fag- og yrkesopplæringen i Kvalitet Hva er kvalitet? En definisjon: Helheten av egenskaper en enhet har og som vedrører dens evne til å tilfredsstille uttalte
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo VO Sinsen
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Oslo VO Sinsen Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å
DetaljerGrunnlagsdokument for Oppfølgingsklassen pr Bakgrunn
Grunnlagsdokument for Oppfølgingsklassen pr.10.02.18 Bakgrunn Fullført videregående opplæring er en av de viktigste faktorene for å lykkes i arbeidslivet. Retten til utdanning er beskrevet i flere lover
DetaljerRetningslinjer for yrkesfaglig fordypning
Retningslinjer for yrkesfaglig fordypning Gjeldende fra juni 2017 Forord Forskriften Yrkesfaglig fordypning for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene (YFF) gjelder fra 1. august 2016 og erstatter den tidligere
DetaljerLongyearbyen lokalstyre Postboks 350 9171 LONGYEARBYEN 2009/1035-29-A40 15/1211. Opplæringslovens gyldighet og praktisering på Svalbard
Side 1 av 5 Fra: Skjebstad Elisabeth[Elisabeth.Skjebstad@kd.dep.no] Dato: 17.03.2015 15:27:33 Til: Postmottak LL Tittel: Opplæringslovens gyldighet og praktisering på Svalbard Longyearbyen lokalstyre Postboks
DetaljerSaknr. 12/ Ark.nr. A40 &01 Saksbehandler: Svein Risbakken. Tilsagn Ny GIV / Fylkesrådets innstilling til vedtak:
Saknr. 12/60-47 Ark.nr. A40 &01 Saksbehandler: Svein Risbakken Tilsagn Ny GIV - 2011 / 2012 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet gir fylkesjefen
DetaljerVerdal kommune Sakspapir
Verdal kommune Sakspapir Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Heidi Holmen heidi.holmen@verdal.kommune.no Arkivref: 2010/6614 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg
DetaljerBør skoletrøtt ungdom heller jobbe?
Håkon Høst Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? IA-konferanse Bodø 27.10.2014 Under 50 prosent fullfører yrkesfag i løpet av 5 år Tett sammenheng sosial bakgrunn og gjennomføring Ledet til pessimisme Kampen
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Skjønnhaug skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2018 Skjønnhaug skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerNAV som aktør i videregående opplæring for voksne // Tommy Johansen, ass. fylkesdirektør
NAV som aktør i videregående opplæring for voksne 03.11.16 // Tommy Johansen, ass. fylkesdirektør Utdanning blir stadig viktigere! 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 100% 90% 80% 70% 60% 50% Ufaglærte i arbeidsstyrken
Detaljer2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og for midling av søkere til læreplass i Buskerud.
Forskrift om inntak til videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. september 2013 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående
DetaljerVELKOMMEN TIL FORELDREMØTE. 22. april 2015 - «Nye 8. trinn» - Vormsund ungdomsskole
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE 22. april 2015 - «Nye 8. trinn» - Vormsund ungdomsskole 2. fremmedspråk/språklig fordypning/arbeidslivsfag De nye valgfagene Klassesammensetning Nina Ødegård, leder i FAU Å arbeide
DetaljerTILTAK FOR BEDRE FORMIDLING TIL FAGOPPLÆRING I BEDRIFT 2011-2014
Dato: Arkivref: 03.03.2011 2010/706-3733/2011 / 243/A50 Saksframlegg Saksbehandler: Erling Steen Saksnr. Utvalg Møtedato Yrkesopplæringsnemnda Hovedsamarbeidsutvalget Administrasjonsutvalget Fylkesutvalget
DetaljerRetningslinjer for fylkeslagsoppfølging
Til Kopi til Fra Landsstyret Sentralstyret, Generalsekretæren, Desisjonskomiteen, Valgkomiteen og Styret i Operasjon Dagsverk Thomas H. Svendsen, Organisatorisk nestleder og Christian Fredrik Leknes- Killmork,
DetaljerPolitisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6
Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem
DetaljerStortingsmelding 20, 2013
Stortingsmelding 20, 2013 Ny GIV nasjonalt for u-trinnet stopper i 2013. Oppfølging for videregående opplæring fra høsten 2013 Kurs for nye 300 lærere i videregående skole x 2/3/4. Fylkeskommunal prosjektleder
DetaljerMeld. St. 20 PÅ RETT VEI
Tiltak 39 Meld. St. 20 PÅ RETT VEI Utvikle modeller for kvalifisering til læreplass eller Vg3 påbygg Oppdraget i Meld.St. 20 Elever som ikke får læreplass og som mangler faglige forutsetninger for påbygging
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen Heidi Holmen
Tilstandsrapport for grunnskolen 2011 Heidi Holmen Om tilstandsrapporten Fastsatt i opplæringsloven St.meld. Nr. 31 (2007 2008): Viktig at styringsorganene i kommunen har et bevisst og kunnskapsbasert
Detaljer