Øverføring av informasjon mellom grunnskolen og videregående opplæring

Transkript

1 Til: Kopi til: Landsstyret Sentralstyret Generalsekretæren, Desisjonskomiteen, Valgkomiteen og Styret i Operasjon Dagsverk Christian Fredrik Leknes-Kilmork og Angelica Konstanse Olsen, Sentralstyremedlemmer Fra: Dato: 11. august 2009 Saksnr: LS014-09/10 Stortingsmelding nr. 44 Utdanningslinja Innledning Regjeringen har kommet med en Stortingsmelding kalt «Utdanningslinja». Stortingsmeldingen tar for seg utdanningsløpet fra ungdomsskolen, via videregående opplæring, til høyere utdanning og voksenopplæring. Det er den første stortingsmeldingen fra den rød-grønne regjeringen som så omfattende tar for seg både grunnopplæring og høyere utdanning og hvordan disse utdanningsnivåene skal møte framtidens kompetansebehov. Stortingsmeldingen baserer seg i stor grad på tidligere stortingsmeldinger, rapporter og NOUer. Den kan ses som en oppsummering av slike. Særlig ligger stortingsmeldingene 16 ( ) «og ingen stod igjen Tidlig innsats for livslang læring», 11 ( ) «Læreren rollen og utdanningen» og 31 ( ) «Kvalitet i skolen» til grunn. I tillegg er også NOU 2008:18 «Fagopplæring for framtida» (Karlsenutvalget) aktuell i denne stortingsmeldingen. I tillegg ligger det andre NOUer til grunn, men disse omhandler studieforbund og struktur i høyere utdanning, og er i saksbehandlers øyne ikke relevante for Elevorganisasjonen. Det er verdt å nevne at stortingsmeldingen svarer på mye av innholdet i rapporten til OECD «Learning for jobs», Selv om den ikke nevnes i stortingsmeldingen er det tydelig at regjeringen har tatt den med i sin betraktning i forbarbeidet. I februar behandlet Landsstyret denne stortingsmeldingen i forkant av dens publisering (Saksnr. LS128-08/09). Saksbehandlere har blant annet lagt Landsstyrets vedtak til grunn i saksbehandlingen av stortingsmeldingen. Drøftning Øverføring av informasjon mellom grunnskolen og videregående opplæring I stortingsmeldingen skrives det om informasjonsflyt og oppfølging av elever i overgangen fra grunnskolen til videregående opplæring. Dette omtales i kapittel under «Øverføring av informasjon gjennom det 13-årige opplæringsløpet». «Departementet mener det er viktig at den videregående skolen som eleven starter på, får god informasjon om elevens fravær og kompetansenivå målt ved karakterer ved utgangen av grunnskolen. Slik informasjon er nyttig og sentral for tidlig å kunne tilrettelegge for elever som har behov for det. [ ] Departementet vil vurdere om det er behov for egne lovbestemmelser som regulerer dette. St.meld. nr. 31 ( ) ble det foreslått å innføre obligatoriske kartleggingsprøver i lesing og regning

2 på 1. trinn i videregående opplæring. Prøvene i regning innføres fra skoleåret 2009/2010, og gjennomføres tidlig på høsten det året elevene begynner i videregående opplæring. Resultatene fra kartleggingsprøvene må følges opp av skolene, slik at elevene kan få et bedre grunnlag for å fullføre opplæringen. Når prøvene avdekker elever som har særskilte utfordringer, er det spesielt viktig at det iverksettes tiltak og støtteordninger tidlig». Senere i kapittel 2.3.1: «Regjeringen vil etablere gode systemer for overføring av relevant informasjon om elevene mellom grunnskolen og videregående skole» I politisk måldokument omtales denne overføringen av informasjon under punkt B.3.1 «Tilpasset opplæring»: «Alle elever og lærlinger må sikres reell tilpasset opplæring. Det innebærer at eleven/lærlingen selv er med på å planlegge, gjennomføre og vurdere opplæringen basert på den enkeltes forutsetninger, ønsker og behov. Overgangen mellom ungdomsskole og videregående skole må sikres og gjøres bedre. En kartlegging av elevers situasjon på grunn av forutsetninger i forhold til valgt studieretning i samarbeid mellom elev og kontakt/faglærer er nødvendig. [ ]» Det er viktig at man ser på videregående opplæring og grunnskolen som en helhet, og at man betrakter hele det 13/14-årige skoleløpet som en helhet. Det er et problem at informasjonsflyten mellom barneskolen/ungdomsskolen og ungdomsskolen/videregående ikke er god nok. Overgangene her er ofte svært vanskelige, og spesielt mellom ungdomsskolen og videregående skole bytter man sosial omgangskrets, lærere og læremiljø. Det gjør at tilpasset opplæring og god oppfølging av elevene blir vanskelig. En lærer på videregående vet ikke om hvilket nivå eleven lå på på ungdomsskolen, og dermed blir oppfølging av den enkelte ofte vanskelig. Regjeringen ser nå på overføringen av informasjon, og oppfølgingen av elevene. Det virker som en grei ordning at lærere på videregående skole får karakterinformasjon om eleven ved skolestart dette kan bidra til at læreren får et større innblikk i elevens faglige situasjon. Problemet med dette er at det da er en nødvendighet at skolene har systemer for at slik informasjon ikke skal kunne misbrukes eller havne på avveie. Det står også under «regjeringen vil» at relevant informasjon skal overføres. Hvem bestemmer hva som er relevant? Hvilke retningslinjer skal de følge? Dessuten er det uvisst hvilke lærere som skal få vite hva. Er det kontaktlærer som skal få se hele vitnemålet, eller er det faglærerne som skal få se fagkarakteren i deres fag? En slik overføring av informasjon reiser mange spørsmål, spesielt rundt personvernshensynet. Et annet hensyn å ta er at fravær fra ungdomsskolen også skal kunne overføres fra ungdomsskolen til videregående. Elevorgansiasjonen stiller seg negative til å føre fravær i det hele tatt på ungdomsskolen, og en slik overføring av informasjon kan lett føre til at læreren får fordommer mot eleven, men samtidig er slik informasjon nyttig i forhold til elever som ligger i faresonen for å droppe ut. I tillegg til overføring av karakterer er det nå også vedtatt kartleggingsprøver i lesing og regning på Vg1. Slike prøver i regning skal nå gjennomføres ved skolestart for skoleåret 2009/10. Prøver som dette kan bidra til at faglærer får større innsyn i elevens faglige kompetanse og ståsted. Problemet med slike prøver er at de fort kan gjennomføres likt nasjonale prøver, og deretter bli publisert som en rangering av ungdomsskolenes resultater. Dette er negativt for utdannings-norge, og Elevorgansiasjonen har gjentatte ganger uttalt seg svært negativt om konkurranse som motivasjonsfaktor. I forhold til disse kartleggingsprøvene må man få garantier for at resultater ikke skal kunne publiseres og rangeres. Det er viktig at disse prøvene kun blir brukt som et verktøy for oppfølgingen av den enkelte faglærer. Det er dog

3 positivt at regjeringen så tydelig krever at prøver som viser svake resultater oppfølges med tilpasset undervisning og tiltak for den enkelte elev. Det er positivt at man samtidig som man ser behovet for bruken av kartleggingsprøver at man ser behovet for å følge opp slike prøver med tiltak ovenfor den enkelte elev. Arbeidslivsfag Stortingsmeldingen presenterer regjeringens planer for et nytt fag i ungdomsskolen; arbeidslivsfag. Arbeidslivsfag presenteres i kapittel «Et mer variert og praktisk ungdomstrinn». I dette kapittelet står det: «Faget skal gi elever som ønsker det, større mulighet til å arbeide praktisk og prøve ut sine interesser for yrkesfaglig opplæring. Arbeidslivsfaget skal knyttes til de yrkesfaglige utdanningsprogrammene i videregående opplæring, men tilpasses ungdomstrinnets nivå. Formålet skal være å styrke elevenes faglige motivasjon, samtidig som det ivaretar utvikling av grunnleggende ferdigheter på en god måte. Det nye faget vil i forsøksperioden være et alternativ som sidestilles med de nåværende valgalternativene til 2. fremmedspråk». «Regjeringen vil: invitere et utvalg kommuner til utprøving av et nytt og mer praktisk fag arbeidslivsfag på ungdomstrinnet fra skoleåret etablere faget som alternativ til 2. fremmedspråk og fordypning i norsk/samisk og engelsk utarbeide læreplan for forsøksvirksomheten og veiledninger for arbeidet med arbeidslivsfaget». Elevorgansiasjonen har ingen spesifikk politikk på dette feltet, annet enn at man synes praktisk undervisning og tilpasset opplæring er bra. I saksbehandlers øyne kan et slikt fag være et godt alternativ til dem som ikke ønsker et språkfag som valgfag i ungdomsskolen. Det er viktig å gjøre noe med dagens valgfagsordning, da rundt 33% av elevene på 10. trinn velger bort 2. fremmedspråk det året. Sett i en slik sammenheng kan arbeidslivsfag være et fag som motiverer og oppmuntrer elever som er skoletrøtte på ungdomstrinnet. Et praktisk rettet fag som dette kan forberede elevene på skolelivet på videregående, og dermed kanskje også minke frafallet i videregående opplæring. Problemet med et slikt fag er dets status. Arbeidslivsfag er avhengig av at elevene tar faget seriøst, og at elevene som velger det er motiverte og ønsker å faktisk lære noe i faget. Det er også viktig at lærerne tar faget seriøst, og at elevene får en reel vurdering av innsats og fagkunnskap, ikke kun vurdering basert på oppmøte. Det er etter saksbehandlers syn viktig at dette faget ikke blir en sovepute for de elevene som ikke finner sin plass blant språkfagene. Det er også viktig at regjeringen ikke opplever dette faget som en sovepute i forhold til praksisrettet undervisning på ungdomsskolen målet er en skole der alle fagene er praktisk rettet ikke kun et nytt fag i tillegg til de andre fagene. Selve faget trenger grundig oppføling og klare læreplaner, slik at det har klaremål å nå, som både elever og lærere kan jobbe ut ifra. Oppfølgingstjenesten Stortingsmeldingen tar for seg oppfølgingstjenesten i kapittel «Ungdom som slutter i videregående opplæring». Der står det: «Regjeringen vil:

4 - kartlegge og evaluere skolenes rådgivning og fylkenes Oppfølgingstjeneste - endre forskriftene for Oppfølgingstjenesten - vurdere utfordringer og muligheter for en mer systematisk bruk av praksisnær opplæringsrelatert aktivitet for ungdom som ikke benytter sine rettigheter til ordinær opplæring». Elevorganisasjonen har ingen vedtatt politikk konkret på oppfølgingstjenesten. Allikevel har EO sterke meninger i forhold til frafall i opplæringen, og organisasjonen har lenge jobbet med tilpasset opplæring og oppfølging av den enkelte elev. Dog er dette punkter der EO har meninger om hva som bør skje innenfor skolesystemet, noe som ekskluderer Oppfølgingstjenesten som står utenfor skolesystemet. Oppfølgingstjenestens formål og oppgaver er regulert av forskriften til opplæringslova, 13. Formålet er å gi tilbud om arbeid, opplæring eller annen sysselsetting. Tilbudene skal gi studiekompetanse, yrkeskompetanse eller annen generell kompetanse. Målgruppen er ungdommer med ungdomsrett som a) ikke har søkt eller tatt mot elev- eller læreplass, b) avbrutt slik opplæring, c) ikke er i arbeid eller d) har tapt retten til opplæring som følge av bortvisning eller tap av lærekontrakt. Det betyr at oppfølgingstjenestens målgruppe er de elevene som faller fra under videregående opplæring og som ikke har arbeid. Videre i forskriften stadfestes det at tjenesten skal ha oversikt over de enkelte ungdommene i målgruppen i sitt fylke, og sørge for at alle blir kontaktet av tjenesten i løpet av året, samt følge opp de ungdommene som er gitt tilbud gjennom tjenesten. I 2005 gjorde en forskriftsendring det mulig for Oppfølgingstjenesten å jobbe mot frafall i videregående opplæring. Oppfølgingstjenesten er et godt tilbud til de elevene som faller fra under utdanningen sin. Det er også positivt at man ser de elevene som har blitt bortvist eller på annen måte mistet skole/læreplassen sin. Disse elevene trenger oppfølging, men dessverre blir Oppfølgingstjenesten brukt i alt for liten grad. Rundt ungdommer i Norge faller innenfor tjenestens målgruppe, men rundt av dem er aldri i kontakt med Oppfølgingstjenesten. For flere arbeidsmarkedstiltak i regi av NAV eller lignende er det en nedre aldersgrense på 19 år. Det vil si at et stort flertall av Oppfølgingstjenestens målgruppe heller ikke omfattes av slike tiltak. Disse ungdommene krever ekstra oppfølging, da flere av dem enn andre ungdommer sliter med rusproblemer eller har psykiske problemer. Derfor er det viktig at tjenesten bygges ut og gis de nødvendige ressurser for å følge opp den enkelte elev. De tiltakene regjeringen presenterer i denne Stortingsmeldingen er greie de at man skal gå igjennom og evaluere tjenesten er nødvendig. Regjeringen sier også at de skal endre forskriften til Oppfølgingstjenesten. Spørsmålet blir da hva de vil endre på? Et av tiltakene regjeringen nevner er et bedre samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Dette er bra et slikt samarbeid vil bedre resultatene og se ungdommene i en større sammenheng, der både deres arbeidssituasjon som arbeidsledige, og deres situasjon som elever utenfor skolen ses som en helhet. Samtidig hadde det vært ønskelig med bredere samarbeid, mellom kommuner, skoler, psykiatrien, politiet og fylkeskommunen. Dette for å kunne helhetlig følge opp de ungdommene utenfor opplæringen som liter psykisk, med rusproblemer og som er i kontakt med kriminelle miljøer. Slike samarbeid kan gi ungdommene en helhetlig oppreisning og et helhetlig tilbud. Forhåpentligvis kan slike samarbeid sørge for at de som nå ikke er i kontakt med Oppfølgingstjenesten (og som skulle vært det) får den kontakten, og takker ja til de tilbudene som blir gitt dem. En ny ungdomsgaranti vil også sørge for at disse ungdommene i alle fall får reelle tilbud om opplæring eller jobb. Utvidet voksenrett Regjeringen foreslår i stortingsmeldingen å utvide voksenretten. I kapittel 3.2.3, under punktet «Utvide voksenretten» står det:

5 «Regjeringen vil: Vurdere om voksne over 25 år som ikke har bestått videregående opplæring, bør ha rett til slik opplæring». Elevorganisasjonen har ingen politikk på voksenretten, men saken er aktuell da den omhandler videregående opplæring. Regjeringen vurderer altså å gi de voksne som ikke har bestått videregående rett til videregående opplæring, selv om de ikke omfattes av ungdomsretten. Dette vil bety at det vil komme flere voksne inn i videregående opplæring. Det gir mange fordeler. Det kan gi voksne som droppet ut på videregående den opplæringen de da hadde krav på, men som de mistet retten til da de fylte 25. Dette gjør at den store gruppen arbeidstakere med kun grunnskole i Norge får en sjanse til å få seg en ordentlig utdanning. Kun rundt 5% av norske arbeidsplasser er jobber der arbeidet består av rutinemessig arbeid som ikke krever noen form for utdanning. Å utvide voksenretten vil bety å utvide voksnes muligheter på arbeidsmarkedet. Det vil bety å gi de som ikke klarte å fullføre opplæringen sin en ny sjanse, og er sånn sett et godt sosialt tiltak. Allikevel vil en slik utviding kunne by på problemer. Om det kommer mange voksne inn i den videregående skolen, hva skjer da med de elevene som allerede er der? En slik utvidet rett må komme i tillegg til et utvidet antall plasser. Man må også her ta hensyn til de sosiale problemene som vil kunne oppstå i et læringsmiljø det aldersforskjellen på elevene er såpass stor. Kvalitetsvurderingssystem Regjeringen ønsker å innføre et helhetlig kvalitetsvurderingssystem for fag- og yrkesopplæringen. Dette står i kapittel «Kvalitetsvurdering i fag- og yrkesopplæringen»: «Regjeringen vil: Innføre et helhetlig kvalitetsvurderingssystem for fag- og yrkesopplæringen». Elevorganisasjonen har behandlet dette før, og har politikk på feltet, og derfor er det viktig å ta med det man skrev om dette i høringssvaret til Karlsenutvalget: «Elevorganisasjonen opplever det som svært uheldig å gjennomføre tiltak som implementer så store deler av europeiske initativer. Fagopplæringen vår er bare 14 år gammel, det er for tidlig å la seg styres av hva andre land og EU gjør. Norge har allerede kvalitetssikringssystem for skolen, fag- og yrkesopplæringen må inkluderes i større grad. Norge står også i en særskilt posisjon i forhold til andre land, da arbeidsgiver og -taker er en så aktiv part, gjennom blant annet samfunnskomtrakten. [ ] Norge er med i EFTA, sammen med Sveits, Island og Luxembourg. Alle, utenom Sveits, er også med i EØS. For land i EU er det obligatorisk med medlemskap i EØS. Gjennom EØS legger EU inn direktiver og anbefalinger som Norge kan velg om vi skal følge eller ikke. I svært stor grad følger Norge disse, ikke fordi myndighetene sier ja, men fordi man plutselig blir bedt om å rapportere inn gjennomføringen av tiltakene. Det er en negativ utvikling om man bruker mer ressurser i forvaltningen av yrkesopplæringen på å sette i gang og rapportere inn tiltak gjennom EØS, enn på å utvikle de ordningene man har fra før». Målet er å kunne vurdere hvor godt fylkeskommunene og landet som helhet oppfyller målsetningene for fag- og yrkesopplæringen og å identifisere områder hvor kvaliteten kan forbedres. Systemet skal utarbeides i samråd med partene i arbeidslivet og fylkeskommunene. Stortingsmeldingen skisserer opp fire elementer som systemet i utgangspunktet skal bestå av, og noen konkrete ting det skal inneholde.

6 Elementene er : «Et godt statistisk grunnlag for å analysere elevenes og lærlingenes gjennomføring av fag- og yrkesopplæringen. Kunnskap om læringsmiljøet gjennom elev-, lærling- og instruktørundersøkelser. Vurderinger av kvaliteten på opplæringen i lærebedriftene Vurderinger av sysselsettingssituasjonen for nyutdannede fagarbeidere og bedrifters vurdering av deres kvalifikasjoner». Når det helhetlige kvalitetsvurderingssystemet skal utarbeides er det naturlig at Elevorganisasjonen er en part i arbeidet, og vi vil mest sannsynlig få invitasjon til å delta gjennom SRY. Et ferdig forslag til kvalitetsvurderingssystem vil komme på høring, og saksbehandlerne har vurdert at Landsstyret heller kan behandle saken når den er mer aktuell. Elevorganisasjonen har mye politikk på kvalitet i skolen, og trenger derfor ikke mer utdyping for å kunne delta i samarbeidet. Men vil ha behov for å behandle konkrete punkter i et kvalitetsvurderingssystem, dessuten hvor stor rolle EUs direktiver og rekommandasjoner skal ha i et slikt system. Informasjon om høyere utdanning i videregående opplæring: Stortingsmeldingen tar for seg leddene mellom ungdomsskole og videregående, videregående og høyere utdanning, samt videregående og høyere utdanning i overgang til arbeidsliv. Regjeringen har foreslått tiltak for å gjøre disse overgangene bedre. Allikevel nevnes ingen konkrete tiltak for å bedre kunnskapen til yrkesfagselever om høyere utdanning. Elevorganisasjonen har ingen konkret politikk på dette feltet, men ønsker generelt bedre rådgivning og informasjon i skolen. Erfaringer fra Storbritannia 1 viser at yrkesfagelever ofte får en ''sjokkstart'' i høyere utdanning fordi arbeidsmetodene er noe helt annet enn det de er vant til og at det ikke har blitt gitt nok informasjon om ordningen på forhånd. Det har ikke blitt gjort noen undersøkelse på hvordan det går med yrkesfagelever som tar høyere utdanning i Norge. For å unngå at Norge møter på de samme problemene er det nødvendig at vi i større grad informerer om mulighetene for høyere utdanning på yrkesfagene, og hvordan det fungerer. Den stadig mere yrkesrettingen av fagene kan også bli et problem for de elevene som tar Y-veien. Elevorganisasjonen er for at Y-veien utvikles og brukes, samtidig som vi vil ha tilpasset opplæring og en skole på elevenes premisser. En yrkesretting av fagene på yrkesfaglige linjer er vi også for. Dette er ikke nødvendigvis en motsigende politikk, men det kan være behov for å utdype yrkeretting av fag opp mot Y- veien. Forslag til vedtak F1: Elevorganisasjonen mener det må finnes en felles forståelse for hvilken informasjon som er relevant ved overføring av informasjon mellom grunnskole og videregående opplæring. Vi stiller oss også negative til føring av fravær på ungdomsskolen, og mener derfor at overføring av informasjon om fravær ikke skal forekomme mellom grunnskolen og videregående skole. F2: Elevorganisasjonen mener at det er viktig at det nye arbeidslivsfaget får konkrete læremål og at det utvikles veiledere for hvordan faget skal gjennomføres. Vi mener også at faget skal ha samme status som 2. fremmedspråk i ungdomsskolen. F3: Elevorganisasjonen mener at oppfølgingstjenesten når altfor få innenfor sin målgruppe, og at 1 Hayward 2008, «The transition between VET and HE (Higher Education)»

7 PP- samarbeidet med relevante etater som politi, barnevern, helsevesen, skolehelsetjeneste, tjenesten og NAV må bli bedre. F4: Elevorganisasjonen synes det er positivt at voksne får en utvidet rett til å etterutdanne seg i det videregående skolesystemet, men mener det er særs viktig at slik etterutdanning ikke går på bekostning av elever med ungdomsrett sin utdanning. F5: Det må gis mer informasjon om høyere utdanning allerede fra ungdomsskolen av. Elevene bør gjennom opplæringen i videregående få mulighet til å forbedre seg til høyere utdanning etter endt yrkesopplæring. Dette bør være et tilbud til elever som både tar generell studiekompetanse og elever som ønsker å gå Y-veien. F7: Eleven skal kunne godkjenne hvilken informasjon som overføres til ungdomsskole til videregående skole. Dette kan være en lærerevaluering av elevenes måloppnåelse, særskilte behov for opplæring og oppfølging og motivasjon. En dialog mellom eleven og læreren i starten av videregående opplæring om den overførte informasjonen er avgjørende og må pålegges. Forkortelser brukt i teksten SSB St.meld. OECD SRY Statistisk Sentralbyrå Stortingsmelding Organization for Economic Cooperation and Development Samarbeidsrådet for fag- og yrkesopplæringa Ord og uttrykk brukt i teksten Yrkesretting Y-veien Når fellesfag på yrkesfag rettes inn mot studieretningen elevene går på Akademisk utdanning med bakgrunn i yrkesfag Med vennlig hilsen Christian Fredrik Leknes-Kilmork Sentralstyremedlem Angelica Konstanse Olsen Sentralstyremedlem