Stemmerett for 16-åringer

Transkript

1 Til Kopi til Sentralstyret Sentralstyret, Generalsekretæren, Desisjonskomiteen, Valgkomiteen, Styret i Operasjon Dagsverk Sentralstyremedlem Stian Husby Fra Dato 9. august 2008 Saksnr. LS015-08/09 Stemmerett for 16-åringer Bakgrunn Regjeringen la frem stortingsmelding nr 33 Eit sterkt lokaldemokrati og denne tar for seg hele evalueringen fra kommunestyre- og fylkestingsvalget i Denne tar for seg mange forskjellige aspekter rundt valget, deriblant stemmerett for 16-åringer. Etter valget i 2007 ble det laget en massiv rapport på hvordan valget gikk, der alt har kommet under behandling for å utvikle og utbedre valgsystemet vi har i dag. En del av dette er eventuelt å åpne for stemmerett for 16-åringer og om hvorvidt det skal prøves eller ikke og hvordan det skal prøves med hovedsakelig to alternativer, prøve det ut for fylkestingsvalget eller kommunestyrevalget. Her er det mange organisasjoner og partier har vært uenig med stortinget. LNU gav kake til kommunal og regionaldepartement statsråden etter hennes utsagt i NRK, dette er et bevis på hva de mener, så er det mange som mener at stemmeretten bør og skal følge myndighetsalderen og at det å gi stemmerett til 16-åringer kan føre til at myndighetsalderen blir senket. Elevorganisasjonen hadde frem til 2005 politikk på at 16-åringer skulle ha stemmerett i og med at de er moden nok til å ta slike valg som ved et kommune- og fylkestingsvalg. Det eneste som egentlig er vesentlig i denne stortingsmeldingen er del Røysterett for 16-åringar? Innholdet i stortingsmelding nr. 33 del Hovedinnholdet i denne delen av stortingsmeldingen baserer seg på om hvorvidt 16-åringer skal ha stemmerett og om hvorvidt alle skal få prøve det eller bare noen få skal få lov til å prøve det. Det kommer også opp om hvorvidt det er læringsfremende å stemme ved et valg ettersom det å delta i et valg fremmer forståelse for samfunnet og at en stemme teller teorien i et demokratisk land. Flertallet mente at åringer kan stimuleres til politisk deltaking på en annen måte en via stemmerett, mindretallet mente det var en demokratisk rett med stemmerett for 16-åringer. I all hovedsak så ønsker regjeringen å prøve dette ut i et fåtall av kommunestyrevalgene og ikke under et fylkesstingsvalg, ettersom det innplisserer langt flere kommuner på en gang. Siste avsnitt i denne del og kanskje den mest utfyllende delen av det som er til behandling: Eit spørsmål er om det berre bør gjennomførast forsøk ved kommunestyrevalet, eller om dette også er aktuelt ved fylkestingsvalet. Det er i utgangspunktet ikkje nokon prinsipiell skilnad mellom Postadresse: Postboks 8964 Youngstorget 0028 Oslo Besøksadresse: Møllergata etasje Telefon: Telefaks: E-post: Internett: elev@elev.no Org.nr.: Bankgiro:

2 desse typane val. Ein vil kunna få dei same svara ved berre å knyta forsøket til kommunestyrevalet. I tillegg vil det vera vanskelegare å gjennomføra forsøk ved fylkestingsvalet. Eit slikt forsøk vil måtta omfatta alle kommunane i fylket. Forsøket bør derfor i utgangspunktet berre gjelda kommunestyrevalet. Departementet meiner såleis at det bør opnast for nokre få forsøk med røysterett for 16-åringar ved kommunestyrevalet i Under er en tidslinje som viser litt av norsk historie når det gjelder stemmerett. Tidslinje på stemmerettsalderen år og mann med eiendom å anses meningsberettiget Allmenn for menn over Kvinner fra borgerskap og middelklasse kunne stemme 1910 Allmenn stemmerett i kommunevalget 1913 Allmenn for kvinner over år år år år år i det aktuelle valgåret Drøfting Stortingsvalg og kommunevalg: I første omgang så er kommunestyre- og fylkestingvalg det som er foreslått fra kommunal- og regionaldepartementet, det er så vidt nevnt å ha et slikt prøveprosjekt for stortingsvalg. Men dette vil da eventuelt skje etter en vurdert vellykket prøve prosjekt for kommunestyre- og fylkestingvalg. Er stemmerett relevant for Elevorganisasjonen? For Elevorganisasjonen sine medlemmer som er over 18, eller fyller 18 det året det er valg har organisasjonen hatt en litt større påvirkningsgrad enn de andre medlemmene ettersom de har stemmerett og kan direkte være med å påvirke hvordan politikken styres nasjonalt og/eller lokalt. Dersom en har stemmerett fra det året en fyller 16år så har medlemskoleelever en sjanse til å påvirke lokal og nasjonal politikken langt mer enn tidligere. Noen ting som kan være farlig er at dersom Elevorganisasjonen begynner å snakke om saker som ikke har noe med skolepolitikk å gjøre. Dette er noe sentralstyret og landstyret må ta ansvar for, og dersom vi øker vår politiske standpunkt fra skolepolitikk til noe mye mer, kan vi miste vår pålitelighet samt vår uskyld som partipolitiskuavhengig frivillig organisasjon. Demokratiopplæring: Det blir en del av skolen sitt arbeid å gjøre det mer naturlig for 16-17åringer å stemme, via opplæring som er partipolitisk nøytralt og samfunnsengasjerende for ungdom fra 16 til 18 år, ikke bare for å gjøre det lettere for 16-17åringer til å stemme men også 18åringer. Tidligere standpunkt for Elevorganisasjonen: 1 8 år eldre enn Riksforsamlingens yngste medlem Thomas Konow 2

3 Fram til 2005 hadde Elevorganisasjonen politikk sto dette i politisk måldokument, det ble fjernet i 2005 ved konsensus kontroll og et nytt forslag i 2006 ble nedstemt. Stemmer rett for 16-åringer EO mener at 16-åringer har tilstrekkelig kompetanse til å bestemme over sin egen hverdag. Ved å senke stemmerettsalderen vil man kunne sette fokus på skole og utdanning. EO krever derfor stemmerett ved fra 16år ved kommune- og fylkestingsvalg. Det ble fjernet gjennom konsensuskontroll. I 2006 ble det fremmet forslag om at 16-åringer burde få stemme ved stortingsvalg og lokalvalg. Forslaget falt. Standpunkt til saken i andre organisasjoner: - LNU 2 gav kake til kommunalministeren etter hun i et utsagn i NRK ønsket en prøveordning kommune- og fylkesstingsvalget i Barneombudet laget heftet Hva Er Vitsen 3 Hva er vitsen? er et hefte (vedlegg) som ble laget av barneombudet i en del av kampanjen deres Stemmerett for 16åringer Demokrati: Ingen skal stenges ute av å kunne si sin mening, flere vil også stemme ved valget, og valg senere i livet ettersom de starter tidlig med en viktig tradisjon. Det er også underbygget i at barn må kunne fremme sine meninger, en del av dette er å kunne stemme ved valg, som er med å påvirke hverdagen til barn og unge, som bruker mye av det som partier går til kamp for hvert eneste valg år. Bare at barn og unge blir lite hørt og har ikke en direkte sjanse til å påvirke lokal og nasjonal politikk. Sammenheng med øvrige aldersgrenser ved fylt 16 år: - Skattepliktig dersom en tjener mer enn ,- - Strafferettslig lavalder 15år - Rett til å velge trossamfunn 16år - Seksuell lavalder, herunder barneansvar 16år - Flytende myndighetsalder stemmerett i det året du fyller 18 rett til å sterilisere seg 25 - Viktig moment at akkurat 16 år er under debatt og ikke for eksempel 15 år. - Hovedkonklusjon om at aldersgrenser er temmelig flytende Demografi flere eldre i forhold til unge Slik Norge er i dag har vi innbyggere og av dem er 6,7 % år og 9,6 % er mellom Dette er det som er den store forskjellen mellom gammel og barn/unge. Det viser bare hvordan spredningen ligger an og hvorfor de ulike sidene mener om saken. Aldersgruppen 16 til 19 år 2 LNU Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner 3 Vedlegg 1 3

4 personer SSB ,7 % av befolkningen? ,6 % av befolkningen Tallene er hentet fra SSB 1.kvartal 2008 Modenhet: Store deler av gruppen mennesker som er i alderen 16 og utover er moden nok til å velge lokale og nasjonale politikere samtidig som de er moden nok til så godt som velge resten av sitt eget liv med tanke på utdanningsvalg. En annen ting er at en 16åring som tjener mer enn kr i året må betale skatt, i og med at de er moden nok til betale skatt er de også moden nok til å stemme ved kommunal- og fylkestingvalg. Økt valgdeltakelse: Dette er også en viktig tanke gang å ha med er om det vil øke i valgdeltakelse dersom en åpner for at 16 17åringer kan stemme vil det være 6.7 % prosent av Norges befolkning ( ) har mulighet til å stemme ved neste kommunal- og fylkestingvalg Skolevalg og skoledebatter: I enkelte fylker så viste skolevalgene klare tendenser for det endelige valgresultatet. Både skoledebattene og skolevalgene er svært nyttig for elevene. Skoledebattene er i stor grad basert etter hva ungdomspartiene mener og sier om andre ungdomspartier, samt populære saker som vinner aldersgruppen 16-18, men også mange gode og vel gjennomførte debatter, Ved stemmerett for 16 vil seriøsiteten øke for da kjempes det om stemmer. Det krever mer enn populær politikk og skitt kasting mellom ungdomspolitikere, etter skolevalgene ved forrige kommunestyre- og fylkestingsvalg ble de partiene som brukte slike taktikker slaktet av elevene i evalueringen av skoledebattene. Det viste seg også i noen områder at skolevalgene ble av gjort av hvem som var seriøse og ikke de som var useriøse med populær politikk. Konklusjon: Ved å innføre stemmerett fra året en fyller 16 år, kan flere ting skje; skoledebattene påvirker langt mer enn de gjør i dag, og skolepolitikken til de forskjellige partiene blir rettet mer mot unge enn mot den litt eldre garde. Ungdomspartiene for også konstituert mer makt ettersom de kan få flere medlemmer og utvide antall medlemmer for å kapre flere stemmer enn før. De som har flest medlemmer, kontra de som har minst medlemmer. Det er også vanskelig å si om dette er relevant for Elevorganisasjonen å ha politikk på dette ettersom at det er mange elementer som er ikke har noe med skolepolitikk å gjøre, men også svært mye vi allerede har politikk på som kan både gjøre oss mer seriøse, men kan også skade oss ettersom dette er en bredere politikk enn skolepolitikk. Evalueringen av dette som et prøveprosjekt er hovedsakelig vanskelig ettersom det er umulig å vurdere om det var et bra eller dårlig prosjekt basert på hvem som sitter ved makten etter valget. 4

5 Sentralstyrets innstilling til vedtak: Elevorganisasjonen har ingen politikk på stemmerett for 16. åringer. Ved en eventuell stemmerett fra 16 år, må det i de fag det faller seg naturlig settes inn nøytral politikkundervisning inn i læreplanene. Med vennlig hilsen Stian Husby Sentralstyremedlem 5