Stortingsmeldingen om læreren rollen og utdanningen

Transkript

1 Til Kopi til Fra Dato 2. mars 2009 Saksnr. LS164-08/09 Landsstyret Sentralstyret, Generalsekretæren, Desisjonskomiteen, Valgkomiteen, Styret i Operasjon Dagsverk sentralstyremedlem Ingrid Liland Stortingsmeldingen om læreren rollen og utdanningen Bakgrunn Regjeringen har kommet med en Stortingsmelding om lærerutdanning. Her evaluerer de utdanningen som er i dag og ser på behov for endringer. Fredag 20. februar var Elevorganisasjonen på muntlig høring i Stortinget for å kommentere meldingen. Vi kan inntil 25. mars levere ytterlige kommentarer og saken tas derfor opp til behandling i Landsstyret. Lærerutdanningens struktur Dagens lærerutdanning Lærerutdanningen ble endret i 2003 sammen med kvalitetsreformen innen høyere utdanning. Dette innebar blant annet overgang til bachelorgrad og mastergrad, endring av karaktersystemet (A-E), vektlegging av studentaktive og læringsorienterte arbeids- og vurderingsformer og tettere oppfølging av studentene og en god del strukturelle og administrative endringer. I dag er lærerutdanningen i hovedsak over fire år. Det finnes flere veier til å bli lærer. Allmennlærerutdanninga Allmennlærerutdanninga er en profesjonsutdanning. Tradisjonelt er det Høyskoler som har tilbudt profesjonsutdanninger, altså integrerte utdanningsløp som tar sikte på å kvalifisere studenten til et bestemt yrke. Universitetene har i motsetning tilbudt akademiske løp, der studentene studerer innenfor et fagområde. Det er da praktisk-pedagogisk utdanning blir tilbudt som et ekstra år for å gjøre studentene kvalifiserte for læreryrket. Disse skillelinjene mellom høyskoler og universiteter er ikke like tydelige lenger. Endringen til bachelor- (180 sp, 3 år) og mastergrad (+ 120 sp, 2 år) var en tilpasning til et internasjonalt utdanningssystem. Den fireårige lærerutdanningen vil på denne måten ikke ha noen formell grad annet enn profesjonskvalifiseringen. PPU Postadresse: Postboks 8964 Youngstorget 0028 Oslo Besøksadresse: Møllergata etasje Telefon: Telefaks: E-post: Internett: elev@elev.no Org.nr.: Bankgiro:

2 Praktisk-pedagogisk utdanning er profesjonsdelen i lærerutdanningen. PPU er obligatorisk for alle som skal bli lærere, men i allmennlærerutdanningen som er en helhetlig profesjonsutdanning er PPU integrert gjennom utdanningsløpet sammen med undervisningsfagene. Har man studert innenfor fagområder kan man med riktig fagbakgrunn søke på profesjonsåret PPU. Inntakskravene for PPU varierer til en viss grad fra institusjon til instituasjon, men nasjonalt inntak er minst 180 sp. Som regel må man enten ha en grad (bachelor eller cand.mag) innen et fag eller 180 studiepoeng innenfor ett-to fag. Flere institusjoner krever minst to fag med minst 60 studiepoeng i hvert i tråd med kriteriene for å bli ansatt som lærer i grunnskolen og den integrerte allmennlærertdanninga. PPU består av 30 sp pedagogikk og 30 sp fagdidaktikk. Her er det forskjellig fra institusjon til institusjon i hvilke fag de tilbyr fagdidaktikk enten det er som et integrert studieløp eller som årsstudium. I allmennlærerutdanninga inngår fagdidaktikken gjerne som en del av fagstudiene. Yrkesfaglærerutdanning For å bli yrkesfaglærer må man ha fag-/svennebrev innen fagområdet eller tilsvarende utdanning og studiekompetanse. I tillegg må man ha minst to år yrkeserfaring samt 90 studiepoeng innen fagområdet fra høyere utdanning. Faglærerutdanning Den formelle faglærerutdanninga finnes kun innenfor praktiske og estetiske fag, og må ikke forveksles med det man kaller faglærer i skolen. Denne kan være treårig eller fireårig og man utdanner seg i fag som heimkunnskap, musikk, dans, drama, kroppsøvning og formgivning og håndverk i tillegg til obligatoriske fag norsk og pedagogikk. Faglærerutdanning finnes også for tospråklige. Femårig lærerutdanning Elevorganisasjonen mener etter vedtak i LS 04-06/07: Allmennlærerutdanningen bør utvides fra fire til fem år, for å sikre større faglig dybde og bredde, mer fokus på metodikk og pedagogikk, og en større grad av helhet og sammenheng i utdanningsløpet. I dag er det mulig å ta mastergrader som gjør deg kvalifisert til læreryrket. I hovedsak dreier det seg om to modeller. I forbindelse med allmennlærerutdanninga kan du ta en mastergrad innenfor pedagogisk eller sosial kompetanse, eller så kan man ta en mastergrad innenfor fag og kombinere dette med et nødvendig år med PPU. Et av de store vegringsfaktorene ved innføring av masterutdanning i allmennlærerutdanningen er at man er usikker på hvilket område man vil ha mastergrad. Mastergrad er en forskningsgrad der man bruker forskning og forsker på et område. I og med at en allmennlærer får kombinert pedagogikk og fagene man skal undervisning i vil spørsmålet da bli om man vil ha master innen pedagogikk, innen fagdidaktikk i et valgt fag eller innen selve fagområdet. Man har en fagkombinasjon i denne profesjonsutdanningen der det er vanskelig å vise til en samlet mastergrad. 2

3 Likevel er en mastergrad en grad som mange flinke setter seg som mål ved starten av et studium, og kan av både praktiske og lokkende årsaker gjøre det mer attraktiv for en større gruppe studenter. En femårig integrert profesjonsutdanning vil også gjøre grunnlaget for å utøve læreryrket bedre og større. En utdanning der man har måttet forholde seg til forskning innenfor både pedagogikk, fagdidaktikk og ikke minst de fagene man skal ha undervisning i vil ha mange positive konsekvenser. For det første vil det legge et grunnlag for fortløpende evaluering og utvikling av sin egen undervisningspraksis. Lærere vil i større grad reflektere over og oppdatere seg på nye undervisningsmetoder, forholdet til elevenes stadig endrede rettigheter som blant annet vurdering, elevmedbestemmelse og tilpasset opplæring. I undervisningsfagene er det også en stor fordel at lærerne forholder seg til forskning og utvikling i faget. Dette vil senke faren for utdatert undervisning særlig i fag som naturfag, samfunnsfag, språkfag osv. En faglig innsikt basert på forskningmetoder kan også øke lærerens evne til å tilpasse opplæringen og bruke bakgrunnen i fagdidaktikken til å variere undervisningsmetoder og gjøre fagene interessante og relevante for flere. I forbindelse med Stortingsmelding nr Om ny lærerutdanning. Mangfold krevende relevant leverte NTNU et høringssvar der de legger fram disse modellene for gradsjustering av lærerutdanningene: NTNU ser for seg følgende organiseringsmuligheter: a. Bachelorgrad: - 3 års fagstudier (bachelorgrad) + ett år PPU (dette er hovedmodellen internasjonalt). Normalt vil disse studentene ha to undervisningsfag der det ene faget har en dybde på minst 90 studiepoeng. Dette vil sikre et opptaksgrunnlag til et mastergradsstudium. - 3 års fagstudier inkl. PPU 1 (40 studiepoeng). En skoleretta bachelor som inkluderer PPU 1 må imidlertid for å ivareta gradens øvrige faglige krav, for å være konkurransedyktig på arbeidsmarkedet og for å kunne kvalifisere for opptak til mastergradsstudier utgjøre 200 studiepoeng. Denne modellen forutsetter innføring av et praksisår der den siste delen - PPU 2 (20 studiepoeng) - inngår i dette året. Se kommentar til slutt i brevet. b. Mastergrad: NTNU ser for seg to ulike mastergrader som er relevante for skoleverket: - "fagmaster": Denne mastergraden omfatter 5 års fagstudier og ett år PPU. Dette innebærer at den normerte studietiden blir på 6 år. For å sikre at studenter med denne type mastergrad søker læreryrket, bør det vurderes å sette inn incentivmidler. - Yrkesrettet master": Denne mastergraden knyttes til bestemte funksjoner (skole). I løpet av den normerte studietiden på 5 år integreres PPU. Departementet mener at det ikke er realistisk at institusjonene for lærerutdanning klarer å få godkjente masterløp innenfor en tilfredsstillende bredde av fagområder. Departementet viser til at de skal opprette et utvalg som skal se på muligheten for femårig masterløp i lærerutdanningen. Disse skal utrede på bakgrunn av at det i 2014 skal finnes 800 studieplasser for masterløp innen lærerutdanningen. Kompetansekrav og ny allmennlærerutdanning 3

4 I Stortingsmeldingen blir det foreslått at allmennlærerutdanningen skal deles i to. Ett løp for 1-7 årstrinn og ett løp for 5-10 årstrinn. De legger ikke fram konkret innhold i utdanningene men kommer med vurderinger om hva utdanningene bør inneholde. Begge utdanningene er fireårige og omfatter et integrert løp med fag og pedagogikk, dessuten vil de skifte navn på utdanningen til grunnskolelærerutdanning. 1-7 årstrinn De legger fram anbefalinger av innhold basert på gjeldende krav til kompetanse for tilsetting i grunnskolen, men er likevel uavhengig gjeldende bestemmelser. For utdanning rettet mot 1-7 årstrinn sier Stortingsmeldingen at studentene bør ha minst fire fordypningsfag som de blir kvalifisert for undervisning i. Dette bør innebefatte tre fag på 30 sp og ett på 60 sp. Norsk og matematikk er obligatorisk. I tillegg er det mulighet for å ta 30 sp i et skolerelevant fag (IKT, spesialpedagogikk, norsk som 2. språk). Her vil det fokuseres på begynneropplæring årstrinn For studier rettet mot de øverste trinnene anbefaler de tre undervisningsfag med 60 sp i hvert. Her er ingen fag obligatoriske. Fagene, fagdidaktikken, praksisopplæringa og deler av pedagogikken vil være annerledes en i studiene rettet mot de laveste trinnene. Kompetansekrav for tilsetting av lærere Stortingsmeldingen varsler en høring på et forslag om å endre kompetanseforskriftene ( 14 i forskrift til opplæringslova). Her vil de fremme disse kompetansekriteriene: På barnetrinnet (1 7) kreves 30 relevante studiepoeng for å undervise i fagene norsk/samisk og matematikk. På ungdomstrinnet (8 10) kreves 60 relevante studiepoeng for å undervise i fagene norsk/samisk, matematikk og engelsk og 30 studiepoeng for å undervise i de øvrige fagene. I videregående skoler kreves 60 relevante studie-poeng for å undervise i alle fag. Endringene så vidt saksbehandler har forstått er for det første at man opphever delingen mellom 1-4 årstrinn og 5-7 årstrinn. Nå vil alt til og med 7. årstrinn være barnetrinnet. Fra 1. august 2008 endret de kravene i norsk/samisk, matematikk og engelsk på ungdomstrinnet fra 30 sp til 60 sp. Dette videreføres i forslaget, men i tillegg settes det nå krav om 30 sp i øvrige fag læreren underviser i. Kompetansekravene vil kun gjelde nytilsettinger, altså ikke de som allerede har jobb på skolen. Det vil heller ikke tre i kraft før de første uteksamineres fra den nye lærerutdanningen. Innføring av strengere kompetansekrav bringer alltid med seg noen utfordringer som det er viktig at man har med seg når man diskuterer saken. Det finnes en god del små skoler på barnetrinnet me 2-4 ansatte lærere. For disse skolene vil det være en utfordring å finne et pedagogisk personal som samlet oppfylle kompetanskravene. Endringene i utdanningen og i kompetanseforskriftene legger mer til rette for fordypning i fag i stedet for bredde. Bredden har vært nødvendig for at skoler skal kunne klare seg med få lærere. 4

5 Det kan være vanskelig å finne en god løsning på dette problemet, annet enn å slå sammen skoler. Likevel er det ikke til å legge skjul på at høy faglig kompetanse hos lærere er viktig. På barnetrinnet er det også foreslått at norsk og matematikk, som utgjør den aller største delen av timeplanen på barnetrinnet blir obligatoriske fag på lærerstudiet rettet mot 1-7 årstrinn. Pedagogikk og elevkunnskap Pedagogikkfaget foreslås utvidet og endret. Det skal hete Pedagogikk og elevkunnskap og skal økes i omfang fra 30 til 60 sp. Dette vil være det pedagogikkfaget som er integrert i lærerutdanninga, PPU sies det lite særskilt om. Her vil det også være nye og tydeligere satsningsområder i følge Stortingsmeldinga. Områdene det legges vekt på i Stortingsmeldinga er: Faglig plattform: Faget pedagogikk og elevkunnskap skal gi studentene den lærerfaglige plattformen gjennom undervisning i en pedagogikk som har god sammenheng med virkeligheten i skolen. ( ) Metodisk kompetanse: Faget pedagogikk og elev-kunnskap skal ivareta utviklingen av den mer instrumentelle delen av læreryrket. Faget må fange opp praktiske pedagogiske og faglige problemstillinger som læreren står overfor i skolehverdagen. ( ) Relasjonell og sosial kompetanse: Faget pedagogikk og elevkunnskap skal gi studentene en forutsetning for å innta en samfunns- og dannelsesrolle. ( ) Lærerne må kunne forholde seg til sosiale fenomener utenfor skolen, og sammen med øvrige ansvarsinstanser ha kompetanse til å ivareta særlig utsatte barn, for eksempel barn som er utsatt for overgrep. Med Kunnskapsløftet har et større fokus på grunnleggende ferdigheter også blitt gjenspeilet i Stortingsmeldingen. Grunnleggende ferdigheter skal integreres både i alle fagstudier og pedagogikkfagene i følge meldingen. I dag er det mange områder skoler sliter med i forbindelse med elevenes rettigheter. Eksempler på områder er vurdering, elevmedbestemmelse og tilpasset opplæring, som er begreper i skolesystemet lærere strever etter å få greo om helt eller delvs mislykket. En lærerutdanning burde sikre en lærers kompetanse til å kunne ivareta disse rettighetene i klasserommet. Det eksisterer en debatt omkring lærerens rolle i klasseromme i forbindelse med ro, orden og disiplin. Skal lærerutdanningen legge vekt på en lederopplæring av lærere? Skal læreren som yrkesutøver ha god kompetanse til å lede en gruppe unge elever? Er det en motsetning eller et alternativ at læreren utdannes i verktøy som for eksempel elevmedbestemmelse, tilpasset opplæring og løpende vurdering for å fungere som en god klassromsleder på den måten? Lærerrollen Stortingsmeldingen deler lærerrollen inn i tre hoveddeler: 1) læreren i møte med elevene, 2) læreren som del av et profesjonelt fellesskap og 3) læreren i møte med foreldre og andre samarbeidspartnere. Læreren som del av et profesjonelt felleskap innebefatter at læreren skal ha en forståelse av skolen som organisasjon og føle et kollektivt ansvar for virket til skolen. Her kommer blant annet 5

6 det lokale arbeidet med læreplanverket inn og det kollektive arbeidet med å utvikle skolen og være positive til nødvendige endringer. Læreren i møte med foreldre og andre aktører rundt skolen handler i stor grad om foreldrenes rolle i barnas utvikling og hvordan lærere skal forholde seg til dem. Den hander også om samarbeid mellom for eksempel ungdomsskole og videregående skoler og med lokalmiljøet som læringsarena. Elevorganisasjonen påpekte i høringen som har blitt avholdt at læreren i møte med elevene absolutt var den viktigste delen av lærerrollen og at 2 og 3 var områder som skulle være verktøy for å gjøre møtet med elevene best mulig. Dette kan for eksempel bunnes i vedtakene Landsstyret tidligere har gjort om foreldresamarbeid der det er viktig at elevene står særskilte som premissettere og medbestemmelsesparter i skolen. Foreldre skal ikke sidestilles. Det profesjonelle fellesskapet er også et verktøy for å kunne møte elevenes behov for en helhetlig skolehverdag som utvikler seg i tråd med samfunnet, men som setter elevenes behov først. Rekruttering av lærere Høyere kompetanse i lærerstanden er viktig, men hvor mye er det verdt dersom det ikke er nok studenter som går ut av utdanningen kvalifisert for læreryrket? Det finnes flere virkemidler for rekruttering av lærere og Stortingsmeldingen kommer inn på dette temaet mot slutten. Læreryrkets status blir ofte tatt med som en medvirkende faktor for den lave rekrutteringen. Tilbake var læreren den i bygda med utdannelse, var taler på 17. mai og forsanger i kirka. Elevene og samfunnet hadde stor respekt for lærerens faglige kompetanse og var glad for å ha denne faglige ressursen. I etterkrigstida var også lærere en elite som hadde en stor oppgave i oppbyggingen av landet. De skulle utdanne den nest generasjonen, og det var et fåtall som hadde utdanning nok til dette. I dag er massen godt utdannet noe som ikke lenger setter læreren i særklasse, og elever og samfunnet for øvrig ser ikke lenger på lærerne som verdifulle faglige ressurser. Finland er det eneste nordiske landet med femårig lærerutdanning. Der er det de flinkeste studentene som søker seg inn på lærerutdanninga. Det foreslås å øke inntakskravet fra 35 til 40 sp for å komme inn på grunnskolelærerutdanninga. Samtidig skal karakteren 3 være minste-kravet i fagene norsk og matematikk. Dersom de øker til 40 sp for inntak vil det gjøre at 25 % av studentene som i 2008 ble tatt opp ikke ville ha kommet inn. Departementet har allerede satt inn en del tiltak for økt rekruttering til urdanningene. Særskilt for studenter med en form for mastergrad innenfor fagområdene realfag og fremmedspråk har de innført en delvis ettergivelse av studielån. Punkter til diskusjon Hvilke virkninger kan en mastergrad ha for læreryrket? Hva skal en eventuell mastergrad inneholde? Er det viktigst med fagligfordypning eller god refleksjon innen pedagogikk og sin funksjon i skolen? Er det positivt med en todeling av lærerutdanningen? Ivaretar forslag til kompetansekrav den nødvendige kompetansen til lærere? Er det mulig å være strengere, eller er det nødvendig å sette lavere krav? 6

7 Finnes det muligheter for å i større grad differansiere utdanningsløp og kriterier for undervisning på forskjellige årstrinn i skolen, hvor finnes de forskjellige behovene, og hvordan dekkes de best? Hvilke skal være kjerneområdene lærerutdanningen bør øke fokuset på for å oppfylle elevenes gjeldende rettigheter? Hva er den viktigste oppgaven til læreren? Hvilke verktøy skal til for å ivareta oppgaven? Vil økt status til læreryrket øke rekrutteringen, og hvordan kan statusen økes? Finnes det andre metoder for økt rekruttering i lærerutdanninga? Forslag til innstilling: Elevorganisasjonen støtter todeling av allmenlærerutdanninga. De nye kompetanseforskriftene skal sette krav om 30 sp for undervisning på barnetrinnet og 60 sp for ungdomstrinnet. Det skal være mastergrad innen ett fagområde, pedagogikk eller fagdidaktikk i et fag i lærerutdanninga. De økonomiske kostnadene ved å ansette et godt nok pedagogisk personell i forhold til nye krav må dekkes inn for kommunen i forkant. Det er ikke en tilfredsstillende løsning å slå sammen skoler. Pedagogikkfaget skal gi læreren gode forutsetninger til å praktisere tilpasset opplæring og elevmedvirkning. Dessuten skal læreren gjøres kompetent til å praktisere hvilke vurderingsformer i tråd med elevenes ønsker. Etter- og videreutdanning må tilbys og pålegges alle lærere, eller pålegges lærere som er valgt ut av kvalitetssikrede hensyn. Institusjoner som i dag har mulighet til å tilby mastergradsutdanninger i lærerryrket bør få mulighet og støtte til å gjøre dette. Det bør videre opprettes insentiver som gjør at flere kan tilby mastergradsstudiet de neste årene. Med vennlig hilsen Ingrid Liland Sentralstyremedlem 7