Prioriteringer til Stortingsvalget 2009

Transkript

1 Til Kopi til Landsstyret Sentralstyret, Generalsekretæren, Desisjonskomiteen, Valgkomiteen, Styret i Operasjon Dagsverk Sentralstyremedlem Mikkel Øgrim Haugen Fra Dato 7. oktober 2008 Saksnr. LS069-08/09 Prioriteringer til Stortingsvalget 2009 Bakgrunn I forbindelse med Stortingsvalget 2009 ønsker Elevorganisajsonen å komme med sine innspill til de forskjellige partiene om vår skolepolitikk. Sentralstyret har satt ned en egen arbeidsgruppe bestående av Christer Odden og Mikkel Øgrim. Gruppen har tatt kontakt med partiene Ap, Frp, Høyre, Venstre, Sv, Sp, Krf og Rødt for møte med programkomitène. Den har også sett på muligheten for å samle flest mulig slik at de i felleskap kan få våre innspill og våre politiske prioriteringer, for å forsøke å gjøre skole til den viktigste saken i valgkampen, og sette våre saker på dagsorden. Innledning Stortingsvalget 2009 vil være viktig for den videre utviklingen av norsk skole. Valgkampen starter opp i disse tider og partiene er i prosessen med å skrive partiprogram. Det kan være viktig at Elevorganisasjonen er klare på hva som bør satses på og hva som er viktig for norske elever opp mot stortingsvalget, da utfallet av valget og løftene som gjøres i forbindelse med det, kan få store konsekvenser for skolens videre utvikling. Drøftning De politiske prioriteringene valgt av landsstyret (oversendt fra Elevtinget) slår fast hva vi skal ha fokus på denne perioden: Det største frafallet i videregående opplæring er mellom skole og bedrift. Retten til læreplass for elever som har fullført VG2 yrkesfag på skole, skal lovfestes. Alle elever har behov for reel tilpasset opplæring. Derfor må elevtall per gruppe på studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram lovlig begrenses til henholdsvis 20 elever på studiespesialiserende og 15 elever på yrkesfag. Mange skolebygg oppfyller ikke kravene i elevenes arbeidsmiljølov. Elevorganisasjonen krever at det innen 2009 kommer på plass en finansieringsordning som setter alle skoler i forskriftsmessig stand i løpet av en tiårsperiode.

2 Dette er politiske prioriteringer vi skal ha fokus på frem til Elevtinget 2009, hvor saken skal behandles på nytt. Av erfaringer fra tidligere må man ta høyde for at prioriteringene blir endret. I perioden 2007/2008 la prioriteringer til statsbudsjettet store føringer for behandlingen av poltiske prioriteringer, noe som gjenspeiles i at Elevorganisasjonens politiske prioriteringer er de samme som prioriteringene for statsbudsjettet. Dette er viktig å ha i bakhodet når man skal prioritere til stortingsvalget 2009, da det ikke er utenkelig at disse også kan ha mye å si for behandlingen av politiske prioriteringer for perioden 2009/2010. Det overordnede målet ved en slik prioriteringsliste til stortingsvalget må være å få gjennomslag for elevenes meninger. Det kan derfor være lurt å stille realistiske krav til partiene, og fokusere på noen, utvalgte punkter. Det kan likevel i det lange løp svekke den politiske påvirkningskraften til Elevorganisasjonen dersom man ikke utfordrer politikere nok, eller viser for lave ambisjoner. Det er derfor saksbehandlernes mening at en balansegang mellom ambisiøse og realistiske krav vil virke mest hensiktsmessig. Et annet viktig mål med å sette prioriteringer for stortingsvalget vil være å sette skole på dagsorden. Dette lar seg ofte best gjøre ved å trekke opp og fokusere på enkelte tema som føles aktuelle og viktige for så mange som mulig. Nedenfor er det en presentasjon av ulike utdanningspolitiske temaer som kan være aktuelt å prioritere i arbeidet med stortingsvalget. Dette er et utvalg og det er selvfølgelig mange flere områder som kan satses på. Intensjonen med saken er at Landsstyret skal avgjøre hva som skal være de viktigste sakene i stortingsvalget. Psykososialt skolemiljø 9a-1. Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Det har vært et etterslep i fokuset på det psykososliaet miljøet i dagens regjering. Dette kommer spesielt frem gjennom fokuset på mobbing. Man kan se den negative utviklingen i blant annet elevundersøkelsen. Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Elevundersøkelsen 2006, 2007 og flere gangger i uken ,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4

3 Her ser man at det i de siste tre årene har blitt flere elever som jevnlig blir mobbet på skolen, noe som kan tyde på en redusert satsning fra dagens regjering. Bondevik-to-regjeringen ( ) innførte Manifest mot mobbing som en reaksjon på at det fra 1995 til 2001 var en betydelig økning i elever som ble mobbet i skolen. Manifest mot mobbing startet i 2002 og ble avsluttet i 2004, målet med Manifestet var et mobbefritt skolemiljø i den norske skolen. Prosjektet fungerte delvis ettersom at man allerede i 2004 kunne se at trenden var snudd. Dessverre var også 2004 toppen for i 2005 og 2006 ser man i elevinspektøren og i elevundersøkelsen at det ikke forekommer store ulikheter innen mobbing. Den rødgrønne regjeringen videreførte Manifest mot mobbing i perioden 2006 til Det man kan si om dette Manifestet er at det ikke har vært like vellykket som Manifest Det er flere som blir mobbet i videregående skole med en økning hvert år. Skolebygg Sosialpedagogisk rådgivning. Politisk måldokument Rådgiveren skal i samarbeid med alle skolens aktører arbeide med å forbedre det psykososiale miljøet på skolen. Rådgiveren skal hjelpe elever med personlige og sosiale vansker. Skolebygg har på mange måter vært Elevorganisasjonens hovedfokus helt siden Statsbudsjettet 2007 og aksjon farlig, og med god grunn. Skolenorge har en rekke skoler man ikke bør være stolte av, en god del skoler som ikke på langt nær oppfyller elevenes arbeidsmiljølov, kapittel 9a i opplæringslova. Barneombudet la frem en undersøkelse i 2007 som tilsa at 40% av skolene i Norge ikke tilfredsstiller kapittel 9a. Blant elevmassen ropes det ofte høyest om dårlig forhold ved skolens innemiljø, her er det et stort engasjement som elevorganisasjonen har engasjert seg i. Elevene viser gjennom elevundersøkelsen hva de mener om sitt eget arbeidsmiljø.

4 Uteområdet Renhold/vasking Skolebygget Garderobe og dusj Toaletter Skolebibliotek Lærebøker og utstyr Ikke særlig Litt Ganske Fornøyd Svært Klasserommet ellers Temperaturen i klasserommene Luften i klasserom

5 Det som er verdt og merke seg er at om man sammenligner elevundersøkelsen 2007 med 2008 ser man at det er en forverring av oppfattningen av sitt eget arbeidsmiljø. Eksempel fra sammenligning mellom elevundersøkelsen 2007 og Luften i klasserommet Svært Fornøyd Ganske Litt Ikke særlig Nasjonalt-Vår 2008 Nasjonalt- Vår 2007 Rentekompensasjonsordningen(RKO) RKO har vært en kampsak for organisasjonen, det var blant annet kravet vårt under aksjon farlig. Ordningen skal gi rentefrie lån til kommuner og fylkeskommuner, som en stimulering til oppussing av skolebygg og nybygging. RKO kom på plass i 2002 og har vært et veldig ettertraktet tilbud for fylkeskommunene. Investeringsrammene til rentekompensasjonsordningen ble ikke utvidet i for 2008, noe som gjør det umulig å søke for fylkeskommunene. Derimot kom ordningen inn i statsbudsjettet Lærlinger Lærlinger står ofte som en glemt gruppe i den videregående opplæringen som en mellomting mellom privat opplæring og offentlig oppfølging. Lærlinger utgjør likevel en stor gruppe av videregående opplæring. Så langt i 2008 er det lærlinger under videregående opplæring, og disse utgjør 65% av de lærlingsøkende. Dette betyr at det er omlag 35% som ikke har fått lærlingeplass. Det er også stor forskjell mellom faglinjer, kommuner og fylker i hvem som får lærlingplass og hvem som ikke Fått lærlingplass Står uten Lovfestet rett til læreplass Krav som EO har talt for tidligere: - Retten til læreplass må lovfestes. - Offentlige virksomheter må pålegges å ta inn lærlinger. - Bedre støtteordninger for lærebedrifter. Bedriftene skal ikke betale arbeidsgiveravgift for lærlinger.

6 - Det må settes kriterier til at bedriftene har aktiv og positiv holdning til lærlinger ved offentlige anbud. - Arbeidsgiverorganisasjonene og myndighetene må ta ansvar for rekruttering gjennom en aktiv og positiv holdning til lærlinger. Lovfestet rett til videregående opplæring er en sak organisasjonen har jobbet mye med, men det er fortsatt en sak som ikke har høy politisk anerkjennelse. Det er kun partiene Rødt og Sosialistisk ungdom som går inn for lovfestet rett. Elevmedbestemmelse Organisasjonen fyller 10 år og elevorganisering fyller 50 år til neste år. Det vil derfor falle naturlig at det blir et stort fokus på elevmedbestemmelse. Vi kan få mye oppmerksomhet blant både presse og politikere for jubileene våre. Elevundersøkelsen 2008 viser på nasjonalt plan at elevene oppfatteren tilbakegang i sin medvirkning i skolehverdagen. Elevorganisasjonen vil legge frem resultatene fra undersøkelsen gjennomført av SINTEF som det kan være mulig å bruke i arbeidet for mer elevmedbestemmelse. Det er samtidig lurt å spørre seg om det er en stor politisk sak eller ikke. Frafall Det er et høyt frafall i den videregående opplæringen. Sånn situasjonen er i dag dropper nesten 1 av 4 ut av utdanningen sin under videregående opplæring. Utover 2006 var det et stort fokus på frafallet i skolen. Dette toppet seg med stortingsmelding 16 og ingen sto igjen som tar for seg sosial utjevning og frafall. Fokuset i stortingsmelding var at man skulle sette inn hovedinnsatsen i tidlig alder, slik at færre falt av skolen når de ble eldre. Elevorganisasjonen har tidligere tatt til ordet for at det som trengs for at færre faller av lasset er en større satsning på tilpasset opplæring og økt fokus på elevmedbestemmelse i skolen. For å oppnå at alle i klassen skal bli hørt og sett, må klassetallet ned. Elevorganisasjonens politiske prioriteringer sier nettopp dette. Alle elever har behov for reel tilpasset opplæring. Derfor må elevtall per gruppe på studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram lovlig begrenses til henholdsvis 20 og 15 elever. Vurdering Vurdering i politisk sammenheng blir fort delt inn i to fløyer. De som er for karakterer og de som er mot karakterer som vurderingsindiktor. Elevorganisasjonen er blant de få som faktisk stiller kritiske spørsmål til måten elever blir vurdert på. I politisk måldokument står det følgende: B.5.5 Mappevurdering å et nytt vurderingssystem Dagens system for underveis- og sluttvurdering er ikke tilfredsstillende. Dagens eksamensordning og praksis for fastsetting av standpunktkarakter beskytter ikke elevenes rettsikkerhet i tilstrekkelig

7 grad, og gir grobunn for forskjellig praksis rundt setting av karakterer på skolene. Det må innføres et nytt vurderingssystem som ivaretar elevenes rettsikkerhet, gir elevene en vurdering som fremmer læring, setter et skarpere skille mellom underveis- og sluttvurdering samt sikrer en lik og rettferdig karaktersetting på alle skoler. Om man skal gå hardt inn for et nytt vurderingssystem i skolen er det viktig at man har tungen rett i munnen, og holder på fokuset på at det er vi som elever som ikke føler at dagens vurderingsform er tilfredsstillende. Det kan fort bli en politisert sak for Elevorganisasjonen som kan skape splittelse. Punkter til diskusjon - Hvilke saker burde vi fronte? - Hvor mange saker bør vi fronte? - Hvor ambisiøs bør vi være? - Hva kan skape mest oppmerksomhet? Sentralstyrets innstilling til vedtak: F1: Alle elever må ha rett til å fullføre videregående opplæring. Derfor må elever på yrkesfaglige linjer ha lovfestet rett til læreplass. Så lenge det ikke eksisterer lovfestede læreplasser, står fylkeskommunen til ansvar for å gi et tilbud om videre opplæring i skole. Elevorganisasjonen mener at dette tilbudet ikke er bra nok. De elevene som ikke får læreplass er i hovedsak lite motiverte for mer skolegang og har et større behov for opplæring i arbeidslivet. Det vises også at arbeidsgiver prefererer arbeidstakere som har hatt opplæring i bedrift fremfor et tredje år i skole. Elevorganisasjonen mener fylkeskommunen skal gi et tilbud om praksis i f. eks ungdomsbedrift styrt av fylkeskommunen. Dette fører til at yrkeshverdagen for elevene vil befinne seg i en bedrift og de vil være i et oppgavefellesskap og en produksjon som er mye mer konstruktivt enn et år i skole. F2: Skolebyggene i Norge må være i tilfredsstillende stand. Det må komme på plass en finansieringsordning for skolebygg som dekker inn etterslepet. Med hilsen Mikkel Øgrim Haugen Sentralstyremedlem