: NÆRINGS- OG SAMFUNNSFORHOLD I NAMSSKOGAN KOMMUNE : Jon Marius Vaag Iversen

Transkript

1 Arbeidsnotat 2012:18 Nærings- og samfunnsforhold i Namsskogan kommune Namsskogan Rørvik Namsos Grong Steinkjer Trondheim N km Jon Marius Vaag Iversen Arbeidsnotat 2012:18 Postboks 2501, 7729 Steinkjer Tlf.: (+47) E-post: post@tfou.no ISSN: Kongensgt. 42. Postboks 2501, 7729 Steinkjer Telefon: Faks: E-post: post@tfou.no

2 Tittel Forfatter Arbeidsnotat : 2012:18 ISSN : Prosjektnummer : 2335 Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Prosjektrådgiver Medarbeider Layout/redigering Referat Sammendrag Emneord : NÆRINGS- OG SAMFUNNSFORHOLD I NAMSSKOGAN KOMMUNE : Jon Marius Vaag Iversen : Fiber skaper bolyst Namsskogan kommune : Namsskogan kommune : Morten Stene : Roald Sand : Jon Marius Vaag Iversen Gunnar Nossum : Rapporten beskriver og analyserer nærings- og samfunnsforhold i Namsskogan kommune. For å belyse framtidsutfordringene analyseres både historiske data og framskrivinger gjort av SSB. Rapporten analyserer blant annet befolkningsutviklingen i Namsskogan kommune og sammenligner med resten Namdalen, Trøndelag og landet for øvrig. Videre ser vi på sysselsettingsutvikling og pendlingsstrømmer i tillegg til næringsstruktur og sentrale bedrifter i kommunen. : Norsk Dato : September 2012 Antall sider : 19 Pris : 100, Utgiver : Befolkning, næringsstruktur, demografi, Namsskogan kommune : Trøndelag Forskning og Utvikling AS Postboks 2501, 7729 STEINKJER Telefon Telefax

3 i FORORD Denne rapporten er utført på oppdrag fra bolystprosjektet i Namsskogan, og er ment å gi en status på nærings- og samfunnsforhold i Namsskogan kommune ved oppstarten av dette prosjektet. Oppdraget er utført i juni 2012 og notatet er skrevet av Jon Marius Vaag Iversen. Morten Stene prosjektleder

4 ii INNHOLD side FORORD INNHOLD FIGURLISTE TABELLER SAMMENDRAG i ii iii iii iv 1. Innledning Bakgrunn Formål, problemstillinger og gjennomføring Innhold i rapporten 1 2. Metode, datamaterialet og gjennomføring 3 3. Resultater Innledning Kommunestørrelse og avstander Folketall og demografiske forhold Sysselsetting og arbeidspendling Næringsstruktur Vurdering 11 LITTERATURLISTE 13

5 iii FIGURLISTE Figur side 3.1: Kart over Namsskogan kommune og regionen (Kilde: gulesider.no) 4 3.2: Befolkningstetthet i Namsskogan kommune (Kilde: ssb.no) 12 TABELLER Tabell side 3.1: Folketall i aktuelle kommuner og regioner (Kilde: : Folketall i grunnkretsene i Namsskogan kommune (Kilde: : Sysselsetting i aktuelle kommuner og regioner (Kilde: : Pendlingsstrømmer i aktuelle kommuner 8 3.5: Pendlingstall, antall bosatte arbeidstakere og antall arbeidsplasser i aktuelle kommuner i 2010 og utvikling fra : Sysselsatte per 4.kvartal 2010, etter region og næring. Vekst siden (Kilde: : Sentrale bedrifter innen industri, bygg og anlegg, handel og hotell i Namsskogan kommune sortert på bransje og antall ansatte (purehelp.no) : Sentrale bedrifter innen transport, post, bank og annen tjenesteytende virksomhet i Namsskogan kommune sortert på bransje og antall ansatte (purehelp.no) 11

6 iv SAMMENDRAG Namsskogan kommune er på km 2, har i underkant av innbyggere (928 ved årsskiftet) og ligger i Indre Namdal. Namsskogan ligger om lag 12 mil fra både Mosjøen og Steinkjer, med Grong 7 mil unna. Kommunen har togforbindelse både sørover og nordover. Størsteparten av innbyggerne bor i grunnkretsene Trones og Lonet. Namsskogan har opplevd negativ befolkningsvekst siden det ble registrert 1754 innbyggere i Siden årtusenskiftet har imidlertid denne utviklingen stagnert og Namsskogan har en mindre negativ befolkningsutvikling i dag enn resten av Indre Namdal. Utviklingen de siste 40 årene har imidlertid ført til at Namsskogan har en ganske skjev aldersfordeling, med en høy andel eldre og en ganske lav andel barn. SSBs befolkningsprognoser foreslår at aldersfordelingen vil bli ytterligere skjev i i tiden som kommer. I perioden opplevde Namsskogan en svak sysselsettingsvekst på linje med resten av Indre Namdal, men svakere enn resten av Trøndelag og landet for øvrig. 23 % av arbeidstakerne i Namsskogan pendler ut av kommunen. Noen av disse pendler til de mest nærliggende kommunene, men også en del pendler til andre deler av landet. Sett i et lengre tidsperspektiv, pendler færre og færre inn i Namsskogan mens flere og flere pendler ut. Dette henger sammen med den lave sysselsettingsveksten, og kan tolkes som at Namsskogan er en attraktiv kommune å bo i selv om sysselsettingsutviklingen ikke er så sterk som man kunne håpe. Namsskogan kommune har en ganske høy andel sysselsatte innen bygg og anleggsvirksomhet, mens i motsetning til resten av Namdalen er en ganske lav andel av sysselsettingen knyttet til jordbruk. Overnatting og servering og andre former for turisme står sterkt i Namsskogan. Oppsummert kan vi si at Namsskogan har vært inne i en tøff periode med befolkningsnedgang og lav sysselsettingsvekst. Likevel ser denne utviklingen ut til å ha stabilisert seg og flere ser ut til å velge utpendling i stedet for utflytting. Bygg og anleggsvirksomheten i Namsskogan virker stabil og robust i tillegg til turistnæringen knyttet opp mot driften av familieparken. Namsskogan har god togforbindelse med nærliggende større kommuner og sammen med god tilrettelegging for familier og næringsvirksomhet er det potensiale for å stabilisere befolkningsutviklingen i tiden som kommer.

7 1 1. INNLEDNING På oppdrag fra bolystprosjektet i Namsskogan kommune er det gjennomført en analyse av nærings- og samfunnsforhold i Namsskogan kommune. Denne rapporten beskriver nærmere bakgrunn, problemstillinger datamateriale og resultater fra denne analysen. 1.1 Bakgrunn Analysene gjennomført i denne rapporten er en del av prosjektet «Fibo skaper bolyst» som er et treårig prosjekt i Namsskogan kommune. Med disse analysene er det ment å beskrive utgangspunktet for nærings- og samfunnsforholdene i Namsskogan kommune før prosjektet kommer i gang. Dette er viktig materiale i den videre gjennomføringen av prosjektet og evalueringen av resultatene som kommer senere. Namsskogan kommune ligger i Indre Namdal og har, som vi ser nærmere på i denne rapporten, vært inne i en lengre periode med befolkningsnedgang. Denne utviklingen ser likevel ut til å ha stagnert de siste årene. Ved blant annet å utnytte bredbåndsatsingen ønsker kommunen å stimulere til næringsutvikling og bolyst. 1.2 Formål, problemstillinger og gjennomføring Formålet med denne rapporten er som nevnt å gi en beskrivelse og analyse av nærings- og samfunnsforhold i Namsskogan kommune i 2012, med utvikling de siste årene. Analysene gjennomføres ved inngangen til prosjektet «Fibo skaper bolyst» i Namsskogan kommune. Hovedmålet med dette prosjektet er å gi økt tilflytting og bolyst ved utnytting av lokalt superbredbånd. Analysene i denne rapporten har flere problemstillinger: Hvordan har befolkningsutviklingen i Namsskogan kommune vært sammenlignet med andre kommuner i Namdalen, Trøndelag og i landet for øvrig: Samlet befolkning På grunnkretsnivå Aldersfordeling Hvordan har sysselsettingsutviklingen i Namsskogan kommune vært sammenlignet med andre kommuner i Namdalen, Trøndelag og i landet for øvrig: Samlet sysselsetting Pendlingsstrømmer Hvordan er næringsstrukturen i Namsskogan sammenlignet med andre kommuner i Namdalen, Trøndelag og i landet for øvrig Samlet næringsstruktur Sentrale bedrifter i kommunen Analysene er gjennomført ved bruk av enkel statistisk fremstilling av offentlige tilgjengelige data. 1.3 Innhold i rapporten I kapittel 2 beskrives i større grad hvordan analysene er gjennomført

8 I kapittel 3 presenteres tabeller og figurer fra analysene om nærings- og samfunnsforhold i Namsskogan kommune. Det gis i tillegg en kort vurdering av de resultatene som er presentert i rapporten. 2

9 3 2. METODE, DATAMATERIALET OG GJENNOMFØRING I dette kapitlet går vi gjennom de metoder som er benyttet i analysene i tillegg til en presentasjon av datamaterialet som vi har benyttet. Det er ikke benyttet noen avanserte statistiske metoder i gjennomføringen av disse analysene. Vi har hentet data fra ulike kilder og samlet sammen og fremstilt disse i tabeller for å vise utvikling over tid. Dette er en enkel analyse, som skal være enkel å lese for alle potensielle målgrupper uavhengig av bakgrunn. De aller fleste tall i denne analysen er hentet fra statistikkbanken i Statistisk sentralbyrå. Dette er offentlig tilgjengelige data som er tilgjengelig fra hjemmesidene til Statistisk sentralbyrå, Vi har hovedsakelig hentet data fra befolkningsbanken og sysselsettingsbanken. Vi har i det videre satt dette samlede datamaterialet sammen og presentert dem i tabeller. Noe av datamaterialet er gitt for hvert enkelt år i en periode tilbake i tid. Vi har derfor forsøkt, så langt det har vært mulig, å vise utviklingen i flere av indikatorene over tid. Gule sider ( er benyttet for å fremskaffe oversiktlige kart i denne analysen. Vi har i tillegg benyttet gratistjenesten for å hente ut informasjon om sentrale bedrifter i Namsskogan kommune. Her har vi fått informasjon om bransje, antall ansatte og omsetning i Her har vi plukket ut bedrifter som hadde omsetning over kroner i 2010, og med 2 ansatte eller mer. Disse har vi delt inn i to kategorier. Den første kategorien er, industri, bygg og anlegg, handel og hotell. Den andre kategorien er transport, post, bank og annen tjenesteytende virksomhet.

10 4 3. RESULTATER Notatet inneholder en beskrivelse av nærings- og samfunnsforhold i Namsskogan kommune. Notatet er skrevet av Jon Marius Vaag Iversen ved Trøndelag Forskning og Utvikling AS. 3.1 Innledning I dette kapitlet presenteres resultater og fremstillinger av datamaterialet presentert i kapittel 2. Først presenterer jeg generelle karakteristika ved namsskogan kommune i kapittel 3.2. I det videre diskuterer jeg folketall og demografiske forhold, sysselsetting og arbeidspendling, næringsstruktur og til slutt gir jeg en vurdering av resultatene i lys av de problemstillingene som ble presentert ovenfor. 3.2 Kommunestørrelse og avstander Namsskogan kommune er på km 2, har i underkant av innbyggere (928 ved årsskiftet) og ligger i Indre Namdal. Figur 3.1: Kart over Namsskogan kommune og regionen (Kilde: gulesider.no) Kartet viser Namsskogans beliggenhet i Nord-Trøndelag. Kommunesentret heter Namsskogan og de fleste innbyggere bor i grunnkretsene Lonet og Trones. Andelen som bor i disse to grunnkretsene er på nesten 60 %. Trones ligger i underkant av 3 mil sør for kommunesentret i Namsskogan, mens Lonet ligger i området rundt kommunesenteret sammen med Finnvollan, hvor 68 innbyggere bor. Nesten 20 % av innbyggerne bor i Brekkvasselv. Fra Namsskogan er det omtrent 12 mil både til Namsos og Mosjøen, mens det til Steinkjer er en avstand på 15 mil. Grong ligger drøye 7 mil unna kommunesentret i Namsskogan. Namsskogan har togforbindelse både nordover og sørover, med togstopp både på Lassemoen (Trones) og i Nams-

11 skogan. Det er 3 daglige avganger i begge retninger og en togtur til Steinkjer tar omtrent 2 timer. Mosjøen ligger omtrent 1 time og 20 minutter unna Folketall og demografiske forhold Folketellingene til SSB (se viser at Namsskogan kommune økte folketallet fra ca. 130 til nesten 300 personer utover 1800 tallet. Deretter økte folkemengden ganske jevnt, til man nådde nesten 600 personer i Etter andre verdenskrig, i 1946, var imidlertid folkemengden nesten doblet, og folketellingen fra dette året viser 1160 personer. Innbyggertallet vokste fortsatt inntil man i 1970 hadde 1754 innbyggere registrert i Namsskogan kommune. De siste 40 årene har man imidlertid opplevd en nedgang i folketallet, og ved folke- og boligtellingen i 2001 var det 968 innbyggere registrert i kommunen. Dagens innbyggertall på 928 innbyggere viser at nedgangen i folketallet har avtatt noe. Denne historiske innfallsvinkelen motiverer en mer detaljert sammenligning av befolkningsutviklingen i Namsskogan kommune. Tabell 3.1: Folketall i aktuelle kommuner og regioner (Kilde: Folketall Vekst Årlig endring Landet ,3% 1,1% Trøndelag % 1 % Nord-Trøndelag ,4 % 0,5 % Namdal ,4 % -0,1 % Indre Namdal ,2 % -0,7 % Midtre Namdal ,9 % 0,4 % Ytre Namdal ,2 % -0,3 % Namsskogan % -0,2 % Grong ,2 % -0,8 % Høylandet % 0,3 % Lierne % -1,2 % Røyrvik 499 0,8 % -1,3 % Snåsa ,4 % -0,6 % Namsskogan har en ganske lav andel barn, både over og under 5 år. Dette er i tråd med resten av Indre Namdal. Namsskogan skiller seg imidlertid ut med å ha en ganske høy andel innbyggere over 67 år, godt over både landsgjennomsnittet, fylkesgjennomsnittet og gjennomsnittet for namdalsregionene. Den yrkesaktive delen av befolkningen er dermed også lav. Denne alderssammensetningen vil være en utfordring i å øke innbyggertallene i Namsskogan i årene som kommer. Ut i fra SSBs befolkningsprognoser kan det se ut til at nedgangen i innbyggertall i Namsskogan skal ta slutt og man vil se en økning i innbyggertallet i årene som kommer. Prognosene foreslår en økning i innbyggertallet på 5 % fram mot Aldersfordelingen kan imidlertid bli ytterligere skjev. Blant de eldste kan vi få en økning på mer enn 15 %, slik at denne andelen utgjør nesten 24 % av befolkningen i 2030.

12 6 Tabell 3.2: Folketall i grunnkretsene i Namsskogan kommune (Kilde: Folketall pr 1.1 Utvikling Endring i antall Endring i % Årlig endring Namsskogan ,4 % -0,3 % Skorovatn ,2 % 3,4 % Trones ,7 % -1,1 % Brekvasselv ,8 % 0,4 % Finnvollan ,3 % -6,8 % Lonet ,3 % 2,6 % Furuly ,1 % 0,3 % I denne tabellen ser vi på befolkningen i grunnkretsene i Namsskogan kommune. Vi velger å se utviklingen i Finnvollan og Lonet i sammenheng. Mellom 2008 og 2009 falt innbyggertallet i Finnvollan mye, samtidig som tallet økte mye i Lonet. Det har sannsynligvis ikke skjedd en så dramatisk flytting i løpet av denne korte perioden. Ser vi disse to i sammenheng har vi et uendret innbyggertall i disse to kretsene, som ligger nært kommunesenteret i Namsskogan. Vi ser en nedgang i befolkningstallet i Trones, som ligger ganske langt sør fra kommunesenteret i Namsskogan. 3.4 Sysselsetting og arbeidspendling Tabellen under viser utviklingen i sysselsetting for Namsskogan og sammenligningskommunene og sammenligningsregionene. Det er ventet at sysselsettingen noenlunde følger utviklingen i folketall. Namsskogan hadde et sterkt sysselsettingsfall fra 2009 til Dersom man ser utviklingen over en lengre periode har det imidlertid vært en svak vekst i sysselsettingen i kommunen, på samme nivå med resten av Indre Namdal. Fra tabellen ser vi videre at Namsskogan har et relativt høyt antall innbyggere i forhold til sysselsatte eller arbeidsplasser. Dette er et kjennetegn ved indre Namdal slik vi forstår tallene, og kan forklares mye ut fra aldersfordelingen som ble presentert ovenfor. Med en stor andel av befolkningen som ikke deltar i arbeidslivet, blir dette forholdstallet stort. En annen årsak til forskjellene kan være ulike pendlingsmønstre, og pendlingstall presenteres nedenfor.

13 7 Tabell 3.3: Sysselsetting i aktuelle kommuner og regioner (Kilde: Sysselsatte og årlig vekst Folketall/sysselsatte Folketall/arbeidstakere 4.kvartal 2010 Vekst Vekst Landet ,8 % 1,6 % 2,0 2,0 Trøndelag ,8 % 1,5 % 2,0 2,0 Nord- Trøndelag ,5 % 1,3 % 2,2 2,0 Namdal ,2 % 1 % 2,1 2,0 Indre Namdal ,2 % 0,4 % 2,2 1,9 Midtre Namdal ,6 % 1 % 2,0 2,0 Ytre Namdal ,5 % 1,6 % 2,1 2,0 Namsskogan 399-8,7 % 0,4 % 2,3 2,1 Grong ,7 % 0,8 % 2,0 2,0 Høylandet 547-2,1 % 2,7 % 2,3 1,9 Lierne 666-0,6 % 0 % 2,1 1,8 Røyrvik 214-1,8 % -1,1 % 2,3 1,8 Snåsa 920-0,3 % -0,4 % 2,4 1,9 I tabell 5 ser vi at 23 % av arbeidstakerne som bor i Namsskogan pendler ut av kommunen. Dette er en lavere andel enn de andre kommunene i Indre Namdal, bortsett fra Lierne, hvor kun 18 % av arbeidstakerne pendler ut av kommunen. En del av arbeidstakerne pendler til Grong (3 %) og en del til andre deler av Namdalen (midtre og ytre 4 %). 14 % pendler til andre deler av Norge. Dette kan være andre steder i Trøndelag, eller andre deler av landet. For Namsskogans del gjelder dette kommuner i Nordland (3 % til de 10 sørligste kommunene i Nordland). For kommunene Snåsa og Grong er det en stor andel som pendler til Steinkjer. Dette utgjør imidlertid kun 1 % for Namsskogans del. Pendling til øvrige steder i Norge gjelder i hovedsak arbeidstakere med annet oppmøtested enn kontoradressen utenfor namdalsregionen, ukependlere, studenter og andre som ikke har meldt flytting.

14 8 Tabell 3.4: Pendlingsstrømmer i aktuelle kommuner Namsskogan Grong Høylandet Lierne Røyrvik Snåsa Øvrig Namdal Norge Namsskogan ,77 0,03 0,01 0 0,01 0,01 0,04 0,14 Grong ,01 0,72 0,02 0,12 0,12 Høylandet ,01 0,07 0,66 0,16 0,09 Lierne ,02 0,82 0,01 0,05 0,09 Røyrvik ,05 0,03 0,02 0,66 0,04 0,05 0,17 Snåsa ,05 0,74 0,01 0,19 Tabellen nedenfor viser hvordan pendlingsforholdene har utviklet seg over tid. I perioden har antall bosatte arbeidstakere (personer i arbeidsstyrken med bosted i de aktuelle kommunene) blitt redusert i Namsskogan. Det samme gjelder i Røyrvik, mens antall bosatte arbeidstakere i de andre kommunene i Indre Namdal har økt. Samtidig ser vi at flere pendler ut av Namsskogan, mens færre pendler inn. Dette ses i sammenheng med redusert antall arbeidsplasser i egen kommune. I Namsskogan har antall arbeidsplasser gått ned med 4,1 %. Men selv om antall arbeidsplasser er redusert ganske mye, har folketallet holdt seg relativt stabilt i perioden (årlig nedgang på 0,2 % siden 2005). Det at folketallet har en lavere nedgang enn antall arbeidsplasser og at utpendlingen har økt såpass mye, kan tyde på at Namsskogan oppfattes som et attraktivt sted å bo, også for de som ikke har fast jobb i kommunen. For de andre kommunene i Indre Namdal er situasjonen forskjellig fra kommune til kommune. Røyrvik har en svært negativ utvikling i antall sysselsatte og arbeidsplasser, men økt pendling motvirker befolkningsnedgangen. For Grong er sysselsettingen og antall arbeidsplasser ganske stabil, selv om pendlingsstrømmen øker mye. Lierne, Høylandet og Snåsa opplever vekst. For Høylandet er veksten sterkest. Tabell 3.5: Pendlingstall, antall bosatte arbeidstakere og antall arbeidsplasser i aktuelle kommuner i 2010 og utvikling fra Bosatte arbeidstakere Innpendlere Utpendlere Arbeidsplasser Namsskogan % 55-1,8 % 104 7,2 % 399-4,1 % Grong ,6 % ,5 % ,2 % ,9% Høylandet 673 2,4 % % ,9 % 547 6,8 % Røyrvik 270-2,2 % 36 12,5 % % 214-7,8 % Lierne 762 0,5 % % 137 1,5 % 666 3,9 % Snåsa ,4 % % ,9 % 920 2,1 % 3.5 Næringsstruktur I tabellen nedenfor ser vi nærmere på næringsstrukturen i Namsskogan sammenlignet med nabokommunene, Nord-Trøndelag og landet for øvrig.

15 9 Tabell 3.6: Sysselsatte per 4.kvartal 2010, etter region og næring. Vekst siden (Kilde: Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Ant. Namsskogan Indre Namdal Nord-Trøndelag Landet And. I Vekst i And. Vekst And. Vekst And. Vekst ,3 % -19,5% 16,5% -4,8% 8,6% -5% 2,9% -6,5% 15 3,8 % 7,1 % 1,7 % -4,3% 1,5% 23,5% 2,1% 21,8% Industri 8 2 % -60 % 3,8 % -20,5% 9,7% - 14,2% Elektrisitet, vann og renovasjon Bygg og anleggsvirksomhet Varehandel, motorvognreparasjoner 9% -11,2% 13 3,3 % 0 % 1,9 % -3,9% 1,6% 3,8% 1,1% 7,7% 55 13,8% 10 % 7,8 % 14% 7,6% -0,6% 7,5% -1,4% 27 6,8% 3,8 % 9,4 % -0,3% 12,8% 0% 14,5% -3% Transport og lagring 19 4,8 % -20,9% 4,3 % -0,6% 5,9% 1,6% 5,6% -3,1% Overnatting- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansiering og forsikring Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Forretningsmessig tjenesteyting Off.adm, forsvar og sosialforsikring 21 5,3 % 0 % 3,4 % 6,3 % 2,7% 0,9% 3,2% -2,1% 1 0,3 % -50 % 0,9 % 16,1% 1,3% 9,6% 3,4% -0,4% 0 0 % 0 % 1 % -9,5% 0,8% 4,1% 2% -2,1% 8 2 % 14,3% 2,9 % 8,6% 3,3% 4,6% 5,9% 0,4% 20 5 % -9,1 % 3,2 % 34,4% 3,6% - 10,6% 4,8% -6,9% 27 6,8 % -6,9 % 7,9 % 5,7% 6% 6,3% 6% 6,8% Undervisning 30 7,5 % 3,4 % 9,7 % 3,8% 9,2% 3,5% 8% 3,1% Helse og sosialtjenester ,3% 2 % 22,3% -1,9% 22,1% 3,6% 19,8% 4,6% Personlig tjenesteyting 19 4,8 % -20,8% 2,9 % -7,3% 2,6% 7,3% 3,7% 4,6% Uoppgitt 2 0,5 % 100 % 0,3 % -13.3% 0,5% 15,4% 0,6% 20,8% Fra tabellen ser vi at næringslivet i Namsskogan skiller seg ut med en ganske høy andel innen byggog anleggsvirksomhet (13,8 % mot 7,6 % i Indre Namdal og 7,5 % i landet for øvrig). I motsetning til resten av indre Namdal er en relativt lav andel av næringsvirksomheten i Namsskogan knyttet til Jordbruk. Andelen er kun halvparten så høy som resten av Indre Namdal. Andelen sysselsatte i jordbruk har også blitt redusert kraftig de siste årene i Namsskogan. En ganske høy andel er knyttet opp mot overnatting og servering, mye på grunn av turisme i forbindelse med familieparken. Mens mange bransjer opplever nedbemanning i Namsskogan ser vi en vekst innenfor bygg- og anleggsvirksomhet som befester sin posisjon som en vesentlig bransje i kommunen. Innenfor bransjer av en viss størrelse ser vi en klar nedgang i Transport og lagring, jordbruk, industri og personlig tjenesteyting. Bortsett fra bygg- og anleggsbransjen, ser vi vekst også innen bergverksdrift og utvinning, og teknisk tjenesteyting og eiendomsdrift.

16 Namsskogan har i dag om lag 40 % av sysselsettingen innenfor offentlig administrasjon og tjenesteyting. Dette er omtrent på nivå med resten av Indre Namdal, men en noe høyere andel enn resten av fylket og landet for øvrig. 10 Tabell 3.7: Sentrale bedrifter innen industri, bygg og anlegg, handel og hotell i Namsskogan kommune sortert på bransje og antall ansatte (purehelp.no) Bedriftsnavn Bransje Omsetning i tusen kr i 2009 Antall ansatte Carat Norge AS Totalprosjekt Namsskogan AS Produksjon av betong-, sement. Og gipsprodukter Bygging av jernbaner og undergrunnsbaner Lpcon Namsskogan AS Elektrisk installasjonsarbeid Namsskogan Rør AS Vvs-arbeid Namsskoganbygg AS Oppføring av bygninger Namsskogan Entreprenør AS Grunnarbeid Namsskogan bilservice Terje Trones Trones Handel As Blomst og Dekor AS Coop Indre Namdal Sa Skorovass S-lag Sa Namsskogan Familiepark AS Trones Turistsenter AS Vertshuset Nams-Inn AS Detaljhandel med drivstoff til motorvogner Detaljhandel med drivstoff til motorvogner Butikkhandel med blomster og planter Butikkhandel med bredt vareutvalg Butikkhandel med bredt vareutvalg Drift av fornøyelses- og temaparker Drift av hoteller, pensjonater og moteller med restaurant Drift av hoteller, pensjonater og moteller med restaurant Tabellene 8 og 9 viser en oversikt over sentrale bedrifter i Namsskogan kommune. Bedrifter med færre en 2 ansatte og under i omsetning er ikke tatt med. Tabellene gir informasjon om omsetning og antall ansatte.

17 11 Tabell 3.8: Sentrale bedrifter innen transport, post, bank og annen tjenesteytende virksomhet i Namsskogan kommune sortert på bransje og antall ansatte (purehelp.no) Bedriftsnavn Bransje Omsetning i tusen kr i 2010 Antall ansatte Bjørn Lindsetmo AS Godstransport på vei Namdalslinjen AS Turbiltransport Fotoloftet Namsskogan AS Fotografvirksomhet Myrvold regnskapskontor AS Regnskap og bokføring Trones Touring Namdalsreiser AS Reisearrangørvirksomhet Noraforr Nyborg AS Annen teknisk konsulentvirksomhet Vi ser at 2 bedrifter innen bygg- og anleggsbransjen har et relativt betydelig omfang, i tillegg til Coop. Ellers ser vi en del bedrifter av betydelig størrelse innen reiseliv, turisme og overnatting. 3.6 Vurdering Namsskogan har hatt en relativt stabil utvikling i innbyggertall det siste tiåret. Dette kommer etter en relativt lang periode med fall i innbyggertallet. Sysselsettingen for de bosatte er også ganske stabil i kommunen, men antall egne arbeidsplasser i kommune ble redusert i løpet av det siste tiåret. Denne utviklingen avtok imidlertid mot slutten av tiåret. Selv om antall bosatte arbeidstakere har blitt redusert har altså innbyggertallet vært stabilt, som kan bety at innbyggerne fortsetter å bo i kommunen selv om de ikke lengre jobber her. Dette ser vi av at pendlingsstrømmen ut av Namsskogan har økt. Dette tyder på at Namsskogan ses på som en attraktiv bokommune for de som bor der, selv om antall arbeidsplasser har blitt redusert. De siste årene har Namsskogan hatt særlig vekst i arbeidsplasser innen bygg- og anleggsbransjen, teknisk tjenesteyting og bergverksdrift og utvinning. Dette til tross for vanskelige økonomiske tider disse årene. Bygg og anleggsbransjen er derfor betydelig i Namsskogan og den virker robust. Som følge av familieparkens virksomhet helt tilbake fra 1989 har det vokst opp en del virksomhet innen reiseliv og turisme og med sine drøye besøkende i året er det store ringvirkninger knyttet til driften. Satsningen i Namsskogan kommune på tilrettelegging for ung og gammel har oppnådd resultater gjennom en moderne barne- og ungdomsskole med svømmebasseng. Kommunen har videre godt utbygd barnehagetilbud, og tilbyr boligtomter til gunstig pris. Disse tiltakene kan ha gitt utslag i utflatingen vi har opplevd i folketall, men det er imidlertid usikkert i hvor stor grad dette kan slå ut på befolkningsvekst og sysselsetting i årene fremover. Med sin gode infrastruktur til nærliggende tettsteder, kan en politikk for å øke bolyst i kommunen gi positive effekter. Tog og veiforbindelsen både sørover og nordover er god, og en slik politikk kan både øke bosettingen i kommunen for personer med arbeidssted utenfor kommunen og for personer som ønsker jobb i Namsskogan eller som ønsker å etablere næringsvirksomhet i kommunen.

18 12 Figur 3.2: Befolkningstetthet i Namsskogan kommune (Kilde: ssb.no)

19 13 LITTERATURLISTE Gule sider: Kart hentet fra SSB/Statistisk Sentralbyrå. Diverse statistikk hentet fra Purehelp: Bedriftsinformasjon hentet fra