Norconsult AS Konrad Klausens vei 8, NO-8003 Bodø Pb. 234, NO-8001 Bodø Tel: Fax: Oppdragsnr.

Transkript

1 Til: Bodø kommune, Samfunnskontoret Fra: Morten Selnes Dato: Bodø Sysselsettingsanalyse av Bodø i perioden år sett i forhold til Tromsø og Sandnes. INNHOLD: 1 BAKGRUNN GRUNNLAGSMATERIALE DEFINISJON SYSSELSATTE BEGRENSNINGER I MATERIALET SYSSELSETTINGSUTVIKLING I BODØ KOMMUNE SYSSELSETTING ETTER BOSTED SYSSELSETTING ETTER ARBEIDSSTED SYSSELSETTINGSUTVIKLING I TROMSØ KOMMUNE SYSSELSETTING ETTER BOSTED SYSSELSETTING ETTER ARBEIDSSTED SYSSELSETTINGSUTVIKLING I SANDNES KOMMUNE SYSSELSETTING ETTER BOSTED SYSSELSETTING ETTER ARBEIDSSTED PENDLING PENDLING MED BODØ SOM BOSTEDSKOMMUNE PENDLING MED BODØ SOM ARBEIDSSTEDSKOMMUNE MULIGE UTVIKLINGSBANER FOR SYSSELSETTINGEN I BODØ FRAM MOT ÅR EN SAMMENLIGNING MELLOM BYENE BODØ, TROMSØ OG SANDNES MULIGE UTVIKLINGSBANER I BODØ FRAM MOT UTVIKLING GJENNOM NÆRINGSKLYNGER / NÆRINGSCLUSTRE I BODØ Tabell 1. Sysselsettingsutvikling i Bodø kommune i perioden år fordelt på næringsgrupper. Sysselsetting etter bosted Tabell 2. Sysselsettingsutvikling i Bodø kommune i perioden år fordelt på næringsgrupper. Sysselsetting etter arbeidssted Tabell 3. Sysselsettingsutvikling i Tromsø kommune i perioden år fordelt på næringsgrupper. Sysselsetting etter bosted Tabell 4. Sysselsettingsutvikling i Tromsø kommune i perioden år fordelt på næringsgrupper. Sysselsetting etter arbeidssted Tabell 5. Sysselsettingsutvikling i Sandnes kommune i perioden år fordelt på næringsgrupper. Sysselsetting etter bosted Side 1 av 29

2 Tabell 6. Sysselsettingsutvikling i Sandnes kommune i perioden år fordelt på næringsgrupper. Sysselsetting etter arbeidssted Side 2 av 29

3 1 BAKGRUNN I forbindelse med utarbeidelse av kommuneplanens samfunnsdel for Bodø kommune Bodø 2030 ønsker Bodø kommune v. Samfunnskontoret å utarbeide en sysselsettingsanalyse som viser utviklingen i sysselsetting fordelt på hovednæringer i Bodø for perioden år Ut fra dette ønsker kommunen at Norconsult skal angi noen mulige utviklingsbaner fram mot år Som sammenligningsgrunnlag har vi valgt Tromsø kommune. Bodø kommune ønsker at vi også skal se utviklingen i forhold til Sandnes kommune i Rogaland. 2 GRUNNLAGSMATERIALE Alt gjengitt statistisk materiale i dette notatet bygger på offentlig statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB). 2.1 Definisjon sysselsatte Personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuka/-dagen, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste regnes som sysselsatte. Sysselsatte er summen av lønnstakere og selvstendig næringsdrivende (eiere). 2.2 Begrensninger i materialet Fra 2006 ble aldersgrensen for å bli regnet som sysselsatte senket fra 16 til 15 år, i tråd med internasjonale anbefalinger. Samtidig ble aldersdefinisjonen endret fra alder ved utgangen av året til alder ved utgangen av referansetidspunktet. Det er laget nye tall for 2005 etter samme definisjon, mens årgangene før følger gammel definisjon av alder. Sysselsettingsstatistikken ble i 2008 lagt om. Enkelte næringsgrupperinger ble slått sammen mens andre ble splittet. Tall fra perioden og er derfor ikke direkte sammenlignbare. Vi har i den grafiske presentasjonen i denne raporten valgt å presentere næringsgrupperingene i tio hovedbolker; Hovedsakelig offentlig sysselsatte Hovedsakelig privat sysselsatte. Hensikten med denne forenklingen er å gi et oversiktsbilde over hovedtrekk i sysselsettingsutviklingen i tre byer og sammenligne disse med hverandre. For å belyse sysselsettingsutviklingen har vi valgt å angi sysselsetting fordelt på Sysselsetting etter bosted. Dvs antall sysselsatte bosatt i kommunen fordelt på hovednæringer. Størstedelen av disse vil også være sysselsatt i bostedskommunen, men en del utpendlere vil være sysselsatt i andre arbeidsstedskommuner. Sysselsetting etter arbeidssted. Dvs antall sysselsatte med arbeidssted i kommunen. Størstedelen av disse vil også være bosatt i kommunen, men en del (innpendlerne) vil være bosatt i andre kommuner. I kommuner som Bodø og Tromsø vil antallet sysselsatte etter arbeidssted være større enn antallet sysselsatte etter bosted. Dette skyldes at det er flere innpendlere enn utpendlere til disse kommunene, og det er derfor riktig å se sysselsettingen i disse kommunene i sammenheng med nabokommuner (arbeidsmarkedsregionen) Vi har synliggjort pendling til/fra Bodø i eget kapittel (kap 6) Side 3 av 29

4 3 SYSSELSETTINGSUTVIKLING I BODØ KOMMUNE 3.1 Sysselsetting etter bosted Vi viser til tabell 1 (vedlagt) Målt etter bosted har sysselsettingen i Bodø i perioden økt med personer eller 18,1%. Dette er høyere enn den gjennomsnittlige sysselsettingsveksten på landsbasis (13,2%). I år 2011 var det sysselsatte etter bosted i Bodø Sysselsetting etter bosted. Bodø. Periode Hovedsakelig offentlig virksomhet (84-88) Hovedsakelig privat virksomhet Kilde: SSB tab og Vi ser av figuren at det i perioden 2007 til 2009 var en nedgang i antall sysselsatte i Bodø. Vi ser også at veksten antallet sysselsatte i privat sektor alt vesentlig har stagnert siden Utviklingen i sysselsettingen i Bodø kan indeksert framstilles slik: Side 4 av 29

5 Axis Title NOTAT 0,3000 Sysselsettingsutvikling i Bodø i perioden Sysselsetting etter bosted. Indekserte tall. År 2000 =0. Kilde SSB og ,2500 0,2000 0,1500 0,1000 Hovedsakelig privat virksomhet i Bodø Hovedsakelig offentlig virksomhet (84-88) i Bodø Sum sysselsetting etter bosted Bodø Landet 0,0500 0, ,0500 Vi ser av denne figuren at det alt vesentlig er veksten i offentlig sektor som har holdt sysselsettingen oppe i Bodø gjennom hele perioden. I privat sektor har veksten i hele perioden og spesielt etter år 2007 ligget omtrent på landsgjennomsnittet. 3.2 Sysselsetting etter arbeidssted Vi viser til tabell 2 (vedlagt) Målt etter arbeidssted har sysselsettingen i Bodø i perioden økt med personer eller 16,6%. Dette er høyere enn den gjennomsnittlige sysselsettingsveksten på landsbasis (13,2%). Sysselsettingsveksten i Bodø målt etter arbeidssted er derved noe lavere enn målt etter bosted. I år 2011 var det sysselsatte etter arbeidssted i Bodø Side 5 av 29

6 Sysselsetting etter arbeidssted. Bodø. Periode Hovedsakelig offentlig virksomhet (84-88) Hovedsakelig privat virksomhet Kilde: SSB tab og Vi ser av figuren at det i perioden 2007 til 2010 var en nedgang i antall sysselsatte i Bodø målt etter arbeidssted. Vi ser også at veksten antallet sysselsatte i privat sektor alt vesentlig har stagnert / gått noe ned siden Målt etter arbeidssted utgjør offentlig sektor ca 44,2% i Denne andelen har økt gjennom perioden. Utviklingen i sysselsettingen i Bodø kan indeksert framstilles slik: Side 6 av 29

7 Axis Title NOTAT 0,3000 Sysselsettingsutvikling i Bodø i perioden Sysselsetting etter arbeidssted. Indekserte tall. År 2000 =0. Kilde SSB og ,2500 0,2000 0,1500 0,1000 Hovedsakelig privat virksomhet i Bodø Hovedsakelig offentlig virksomhet (84-88) i Bodø Sum sysselsetting etter arbeidssted Bodø Landet 0,0500 0, ,0500 Vi ser av denne figuren at det alt vesentlig er veksten i offentlig sektor som har holdt sysselsettingen oppe i Bodø gjennom hele perioden. I privat sektor har veksten i hele perioden og spesielt etter år 2007 ligget omtrent på landsgjennomsnittet, og utviklingsbanen har etter 2007 endret karakter. Fram til 2007 var utviklingen i offentlig og privat sektor omtrent parallelle, men etter år 2007 har offentlig og privat sektor fått en sterkt avvikende utviklingsbane. Sammenlignet med utviklingsbanen målt etter bosted, innebærer dette at sysselsatte i privat sektor i økende grad etter år 2007 finner sysselsetting gjennom pendling til andre kommuner Side 7 av 29

8 4 SYSSELSETTINGSUTVIKLING I TROMSØ KOMMUNE 4.1 Sysselsetting etter bosted Vi viser til tabell 3 (vedlagt) Målt etter bosted har sysselsettingen i Tromsø i perioden økt med personer eller 14,2%. Dette er noe høyere enn den gjennomsnittlige sysselsettingsveksten på landsbasis (13,2%). I 2011 var det sysselsatte etter bosted i Tromsø Sysselsetting etter bosted. Tromsø. Periode Hovedsakelig offentlig virksomhet (84-88) Hovedsakelig privat virksomhet Kilde: SSB tab og Vi ser av figuren at det i perioden 2008 og 2009 var en nedgang i antall sysselsatte i Tromsø. Vi ser også at veksten i antallet sysselsatte i privat sektor alt vesentlig har stagnert siden Utviklingen i sysselsettingen i Tromsø kan indeksert framstilles slik: Side 8 av 29

9 Prosentvis endring NOTAT 0,2500 Sysselsettingsutvikling i Tromsø i perioden Sysselsetting etter bosted. År 2000=0. Kilde SSB og ,2000 0,1500 0,1000 Hovedsakelig privat virksomhet i Tromsø Hovedsakelig offentlig virksomhet (84-88) i Tromsø Sum sysselsetting etter bosted i Tromsø Landet 0,0500 0, ,0500 Vi ser av denne figuren at det alt vesentlig er veksten i offentlig sektor som har holdt sysselsettingen oppe i Tromsø gjennom hele perioden. Totalt ligger sysselsettingsveksten noe over landsgjennomsnittet gjennom hele perioden. I privat sektor har veksten i hele perioden og spesielt etter år 2008 ligget klart under landsgjennomsnittet. 4.2 Sysselsetting etter arbeidssted Vi viser til tabell 4 (vedlagt) Målt etter arbeidssted har sysselsettingen i Tromsø i perioden økt med personer eller 13,65%. Dette er omtrent likt med den gjennomsnittlige sysselsettingsveksten på landsbasis (13,2%). I 2011 var det totalt sysselsatte etter arbeidssted i Tromsø Side 9 av 29

10 Sysselsetting etter arbeidssted. Tromsø. Periode Hovedsakelig offentlig virksomhet (84-88) Hovedsakelig privat virksomhet Kilde: SSB tab og Vi ser av figuren at det i perioden 2008 til 2009 var en nedgang i antall sysselsatte i Tromsø målt etter arbeidssted. Vi ser også at veksten antallet sysselsatte i privat sektor alt vesentlig har stagnert / gått noe ned siden Målt etter arbeidssted utgjør offentlig sektor ca 44,0% av den totale sysselsettingen i Tromsø i Denne andelen har økt gjennom perioden. Utviklingen i sysselsettingen i Tromsø kan indeksert framstilles slik: Side 10 av 29

11 Prosentvis endring NOTAT 0,2500 Sysselsettingsutvikling i Tromsø i perioden Sysselsetting etter arbeidssted. År 2000=0. Kilde SSB og ,2000 0,1500 0,1000 Hovedsakelig privat virksomhet i Tromsø Hovedsakelig offentlig virksomhet (84-88) i Tromsø Sum sysselsetting etter arbeidssted i Tromsø Landet 0,0500 0, ,0500 Vi ser av denne figuren at det alt vesentlig er veksten i offentlig sektor som har holdt sysselsettingen oppe i Tromsø gjennom hele perioden. Sysselsettingsveksten målt etter arbeidssted følger omtrent gjennomsnittveksten på landsbasis. I privat sektor har veksten i hele perioden og spesielt etter år 2007 ligget klart under landsgjennomsnittet, og utviklingsbanen har etter 2008 endret karakter. Etter år 2007 har offentlig og privat sektor fått en sterkt avvikende utviklingsbane. Sammenlignet med utviklingsbanen målt etter bosted, innebærer dette at sysselsatte i privat sektor i økende grad etter år 2007 finner sysselsetting gjennom pendling til andre kommuner Side 11 av 29

12 5 SYSSELSETTINGSUTVIKLING I SANDNES KOMMUNE 5.1 Sysselsetting etter bosted Vi viser til tabell 5 (vedlagt) Målt etter bosted har sysselsettingen i Sandnes i perioden økt med personer eller 34,02%. Dette er mye høyere enn den gjennomsnittlige sysselsettingsveksten på landsbasis (13,2%). I 2011 var det sysselsatte etter bosted i Sandnes kommune Sysselsetting etter bosted. Sandnes. Periode Hovedsakelig offentlig virksomhet (84-88) Hovedsakelig privat virksomhet Kilde: SSB tab og Vi ser av figuren at det i perioden 2008 og 2009 var en stagnasjon i antall sysselsatte i Sandnes. Vi ser også at veksten i antallet sysselsatte i privat sektor stagnerte i perioden Utviklingen i sysselsettingen i Sandnes kan indeksert framstilles slik: Side 12 av 29

13 Prosentvis endring NOTAT 0,4000 Sysselsettingsutvikling i Sandnes i perioden Sysselsetting etter bosted. Indekserte tall. År 2000 =0. Kilde SSB og ,3500 0,3000 0,2500 0,2000 0,1500 Hovedsakelig privat virksomhet i Bodø Hovedsakelig offentlig virksomhet (84-88) i Bodø Sum sysselsetting etter bosted Sandnes Landet 0,1000 0,0500 0, ,0500 Vi ser av denne figuren at sysselsettingsveksten i privat og offentlig sektor følger omtrent samme sterke utviklingsbane gjennom hele perioden med unntak av lavkonjunkturperioden omkring 2003 og Totalt ligger sysselsettingsveksten klart over landsgjennomsnittet gjennom hele perioden spesielt etter år 2008 der veksten på landsbasis har flatet noe ut. 5.2 Sysselsetting etter arbeidssted Vi viser til tabell 6 (vedl.) Målt etter arbeidssted har sysselsettingen i Sandnes i perioden økt med personer eller 43,5%. Dette er mye høyere enn den gjennomsnittlige sysselsettingsveksten på landsbasis (13,2%). I 2011 var det sysselsatte etter arbeidssted i Sandnes kommune Side 13 av 29

14 Sysselsetting etter arbeidssted. Sandnes. Periode Hovedsakelig offentlig virksomhet (84-88) Hovedsakelig privat virksomhet Kilde: SSB tab og Vi ser av figuren at det har vært jevn vekst gjennom hele perioden. Vi ser også at veksten antallet sysselsatte i privat sektor gikk noe ned i perioden Målt etter arbeidssted utgjør offentlig sektor ca 24,3% av den totale sysselsettingen i Sandnes i Denne andelen har vært stabil gjennom perioden. Utviklingen i sysselsettingen i Sandnes kan indeksert framstilles slik: Side 14 av 29

15 Prosentvis endring NOTAT 0,5000 Sysselsettingsutvikling i Sandnes i perioden Sysselsetting etter arbeidssted. Indekserte tall. År 2000 =0. Kilde SSB og ,4500 0,4000 0,3500 0,3000 0,2500 0,2000 Hovedsakelig privat virksomhet i Bodø Hovedsakelig offentlig virksomhet (84-88) i Bodø Sum sysselsetting etter arbeidssted Sandnes Landet 0,1500 0,1000 0,0500 0, ,0500 Vi ser av denne figuren at sysselsettingsveksten i privat og offentlig sektor følger omtrent samme sterke utviklingsbane gjennom hele perioden med unntak av lavkonjunkturperioden omkring 2002 og Totalt ligger sysselsettingsveksten klart over landsgjennomsnittet gjennom hele perioden spesielt etter år 2008 der veksten på landsbasis har flatet noe ut Side 15 av 29

16 6 PENDLING En pendler er en sysselsatt person som krysser minst en kommunegrense mellom bostadskommune og arbeidsstedskommune. Det som kompliserer dette bildet er sk ambulerende virksomhet (i hovedsak byggog anleggsvirksomheten) og lønnstakere på korttidsopphold. Ut fra en skattemessig vurdering beregnes arbeidsgiveravgift ut fra den sysselsattes arbeidsstedsadresse. En del næringer driver sk. ambulerende virksomhet (spesielt bygg- og anleggsbransjen), og det kan være omplisert å beregne hva som til enhver tid er den sysselsattes arbeidssted. Lønnstakere på korttidsopphold omfatter personer bosatt i utlandet som forventes å oppholde seg under seks måneder i landet, og derfor ikke blir registrert som bosatt i Norge. Dette gjelder blant annet personer som pendler til arbeidet i Norge for lengre eller kortere perioder av gangen. Selv om en person er i Norge på korttidsopphold, kan han eller hun altså arbeide i Norge i flere år. Dette gjelder for eksempel personer bosatt i Sverige som daglig pendler til arbeid i Norge. Antallet lønnstakere på korttidsopphold har økt sterkt i Norge siden 2010 Vi viser til vedlagte tabell 7 og 8 som viser henholdsvis Bodø som bostedskommune og en oversikt over viktige arbeidsstedskommuner for sysselsatte bosatt i Bodø. Bodø som arbeidskommune og en oversikt over viktige bostedskommuner for sysselsatte som arbeider i Bodø. Hensikten med disse to tabellene er å gi en oversikt over de viktigste kommunene med pendlerfunksjoner i forhold til Bodø. Tabellene fanger ikke opp alle pendlerbevegelsene. Det vil fortsatt være en del kommuner med spredt pendling som ikke fanges opp, og det vil være noe innen ambulerende virksomhet og korttidsopphold som heller ikke fanges opp her. 6.1 Pendling med Bodø som bostedskommune De viktigste arbeidsstedskommunene for sysselsatte bosatt i Bodø og som har sin arbeidsplass utenfor Bodø kommune er i 2011; Oslo (407) Trondheim (193) Tromsø (189) Fauske (169) Bergen (114) Kontinentalsokkelen (106) Antallet pendlere til Oslo er synkende, mens antallet pendlere til Fauske øker mest. I dagens diskusjon om mulig pendling mellom Bodø hovedflystasjon og Ørland hovedflystasjon, viser denne oversikten at antallet pendlere i gjennom hele perioden har vært sporadisk. Summen av pendlere fra Bodø til alle kommuner i Saltenregionen (inklusive Tysfjord) er 400 i år Utenom Bodø viser denne oversikten at antallet pendlere med bosted i Bodø er svakt økende (206 pendlere). Dette er i underkant av 0,1% av arbeidsstyrken i Bodø, og ut fra dette kan det ikke sies at pendling har noen stor betydning for utviklingen av arbeidsmarkedet i Bodø Side 16 av 29

17 6.2 Pendling med Bodø som arbeidsstedskommune De viktigste bostedskommunene for sysselsatte med arbeidsted i Bodø og som bor utenfor Bodø kommune er i 2011; Fauske (637) Tromsø (136) Gildeskål (132) Saltdal (129) Trondheim (128) Rana (116) Bergen (114) Oslo (111) Antallet pendlere fra Fauske, Tromsø og Trondheim er økende. Det er flere innpendlere til Bodø enn utpendlere. I dagens diskusjon om mulig pendling mellom Bodø hovedflystasjon og Ørland hovedflystasjon, viser denne oversikten at antallet pendlere i gjennom hele perioden har vært sporadisk. Summen av pendlere inn til Bodø fra alle kommuner i Saltenregionen (inklusive Tysfjord) er i år Utenom Bodø viser denne oversikten at antallet pendlere med bosted i Bodø er svakt økende (166 pendlere). Dette er i underkant av 0,1% av arbeidsstyrken i Bodø, og ut fra dette kan det ikke sies at pendling har noen stor betydning for utviklingen av arbeidsmarkedet i Bodø Side 17 av 29

18 7 MULIGE UTVIKLINGSBANER FOR SYSSELSETTINGEN I BODØ FRAM MOT ÅR En sammenligning mellom byene Bodø, Tromsø og Sandnes. Strukturmessig og utviklingsmessig følger Tromsø og Bodø hverandre i hovedtrekk, mens Sandnes avviker sterkt i forhold til disse to byene. Målt i antall sysselsatte er Tromsø og Sandnes omtrent jevnstore, men utviklingen i gjennom de siste 11 år har vært avvikende på flere viktige områder. Selv om Bodø og Tromsø må regnes blant de sterkeste «lokomotivene» i Nord-Norge, er veksten i disse to byene svak sammenlignet med Sandnes. De viktigste forskjellene synes å være; I sum: Tromsø og Bodø har en sterk offentlig sektor (ca 44% av den totale sysselsettingen), mens Sandnes har en offentlig sysselsettingsandel på ca 24% Sandnes har mange sysselsatte innen næringsgruppene industri og utvinning (ca sysselsatte) og disse næringsgruppene er i vekst. Bodø og Tromsø har få sysselsatte innen utvinning og relativt få innen industri. Sysselsetting innen industri er nedadgående. Sandnes har en sysselsettingsvekst innen privat og offentlig sektor som er omtrent «synkrone». I Bodø og i Tromsø er det veksten i offentlig sektor som opprettholder sysselsettingen. Veksten i privat sektor avviker negativt fra denne utviklingsbanen i Tromsø og i Bodø. Sandnes utnytter fordelene av å ligge i en sterk Olje/gassregion. Det gjør ikke Tromsø og Bodø. 7.2 Mulige utviklingsbaner i Bodø fram mot 2030 Bodø har en relativt sterk offentlig sektor som i hovedsak skyldes; Helsesektoren Forsvaret Det må forventes en økning i helse- omsorgssektoren som følge av at antallet og andelen personer i aldersgruppene 67+ vil være de aldersgruppene som vil vokse sterkest i perspektiv Etter Stortingets vedtak om nedleggelse av Bodø hovedflystasjon, må det forventes et nedtrekk på ca 600 arbeidsplasser i forbindelse med dette vedtaket. På den andre siden vil vedtaket om å legge Luftforsvarets Øverste Ledelse til Bodø (Reitan) og en forsterking av FOH-Reitan innebære en økning på ca 200 arbeidsplasser. Mange viktige funksjoner og bedrifter relatert til forsvaret er i bevegelse, og det er vanskelig å fastslå hvordan dette vil endelig slå ut sysselsettingsmessig for Bodø. Vi har kartlagt 75 bedrifter i Bodø som leverer luftfartsrelaterte varer og tjenester til Bodø Lufthavn / Bodø hovedflystasjon. Det er ikke foretatt en konsekvensanalyse for hva som sysselsettingsmessig vil skje med disse bedriftene som følge av omstillingsprosessen i Luftforsvaret. Videre er det en åpen situasjon omkring kontrollsentralstrukturen nasjonalt og i Europa. Det er planlagt en større utbygging ved Universitetet i Nordland. I sum ligger vekstmulighetene innen offentlig sektor i hovedsak innen: Helse og omsorg Side 18 av 29

19 Universitetsutviklingen Luftfart / sikkerhet / beredskap. Privat næringsliv i Bodø har i stor grad vært relatert til utviklingen innen offentlig sektor. Etter år 2007 synes det som om denne relasjonen har blitt mer uklar. Privat sektor i Bodø er relativt sett sterke innen sektorene Varehandel Bygg og anlegg Reiseliv / overnatting / servering Transport (Widerøe, SB m.fl.) Tjenesteyting Når det gjelder varehandel, har sysselsettingsveksten stagnert I de senere årene, og Fauske har gått forbi Bodø målt etter dagligvarehandel pr innbygger. Veksten innen privat sektor i Bodø er konjunkturavhengig og «organisk» i den forstand at Bodø mangler en næring som «booster» utviklingen. Det er i første rekke på dette området at forskjellen på Bodø og Sandnes blir tydelige. Pendlingsmulighetene og potensialet for vekst gjennom pendling er begrenset. 7.3 Utvikling gjennom næringsklynger / næringsclustre i Bodø En næringsklynge (cluster) kan forstås som en en klynge av bedrifter innen samme næring som kan realisere stordriftsfordeler gjennom positive gevinster. Samlet og individuell produktivitet kan dermed økes ved at bedrifter i klyngen bidrar til kostnadsbesparelser eller foretar investeringer som kommer andre i næringsklyngen til gode. Begrepet ble popularisert av økonomen Michael Porter i boken The Competitive Advantage of Nations fra Utenom offentlig sektor har vi tidligere kartlagt to slike klynger i Bodø: Luftfart / beredskap, og Kultur. Luftfart / beredskapsklyngen i Bodø består av nasjonale institusjoner som Flymuseet, Luftfartstilsynet, Forsvarets Operative Hovedkvarter, Hovedflystasjonen, Hovedredningssentralen, Avinor Bodø Lufthavn, Avinor kontrollsentral samt Widerøes Flyveselskap AS, Bodø VGS Flyfag samt ca 75 bedrifter i Bodø og omegn som leverer luftfartsrelaterte varer og tjenester til Luftfarten. Dette er en av de sterkeste næringsklyngene vi har i Bodø, og ut fra Porter s teorier vil det i denne næringsklyngen ligge de sterkeste utviklingsmulighetene for flere bedrifter / mer sysselsetting. Luftfart / beredskapsclusteret er nærmere beskrevet i «Strategiplan; Bodø Norges luftfartshovedstad Kulturclusteret er nærmere beskrevet i; Bodø Norges kulturkommune 2011 Kultur i Bodø Ringvirkningsanalyse Side 19 av 29

20 Bodø har utviklet et kulturcluster som består av et bredt kulturtilbud og institusjoner / bedrifter som leverer tjenester til dette kulturtilbudet. Kulturtilbudet ivaretas av institusjoner, frivillige organisasjoner og bedrifter / stiftelser. Dette tilbudet er i stadig utvikling. Kulturtilbudet omfatter leverandører (lyd, lys, arrangørteknisk, servering mv) som har kompetanse til å levere til store arrangement. Innen lydteknisk produksjon har Bodø en anerkjent høy kompetanse. Bodø har utviklet et kulturtilbud med aktører på et regionalt / nasjonalt nivå. Enkelte aktører /aktiviteter er i ferd med å utvikle et internasjonalt nivå. Bodø har utviklet merkevarer innen kultursektoren som FK Bodø/Glimt, Sinus, Bodø Håndballklubb, Bodø Sinfonietta, Nordland Musikkfestuke, Parkenfestivalen og Kjerringøy handelssted. I Bodø er det utviklet et aktivt publikum. Et kulturcluster i Bodø kan illustreres slik: Overnatting, hotell Sponsorer Reise, transport Restaurant, mat, servering Kompetanse Off. administrasjon Festivaler, konferanser, kulturarrangører Scene, lyd, lys, PA, rigging Publikum Artister, utøvere, amatører Scener (SINUS, Rock café mv) Frivillige organisasjoner Frivillige hjelpere / dugnad Med etableringen av Stormen fra 2014 vil man i Bodø få etablert en ny arena som kan åpen for nye utviklingsbaner innen kultur Side 20 av 29

21 Bodø, Morten Selnes Side 21 av 29

22 Tabell 1. Sysselsettingsutvikling i Bodø kommune i perioden år fordelt på næringsgrupper. Sysselsetting etter bosted. Tabellen er sammensatt av tabell SSB for perioden , og tabell SSB for perioden Tallene før 2008 er derved ikke direkte sammenlingnbare med tallene etter 2008 grunnet endringer i næringskodene.. Næring (SN2007) / År Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Industri Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, motorvognreparasjoner Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansiering og forsikring Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Forretningsmessig tjenesteyting Off.adm., forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Personlig tjenesteyting Uoppgitt Sum sysselsatte i Bodø etter bosted Endring Endring % Hovedsakelig privat virksomhet ,63 Hovedsakelig offentlig virksomhet (84-88) ,85 Sum sysselsetting etter bosted Bodø ,10 Landet , Side 22 av 29

23 Tabell 2. Sysselsettingsutvikling i Bodø kommune i perioden år fordelt på næringsgrupper. Sysselsetting etter arbeidssted. Tabellen er sammensatt av tabell SSB for perioden , og tabell SSB for perioden Tallene før 2008 er derved ikke direkte sammenlingnbare med tallene etter 2008 grunnet endringer i næringskodene. Næring (SN2007) / År Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Industri Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, motorvognreparasjoner Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansiering og forsikring Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Forretningsmessig tjenesteyting Off.adm., forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Personlig tjenesteyting Uoppgitt Sum sysselsatte i Bodø etter arbeidssted Endring Endring % Hovedsakelig privat virksomhet ,55 Hovedsakelig offentlig virksomhet (84-88) ,83 Sum sysselsetting etter arbeidssted Bodø ,57 Landet , Side 23 av 29

24 Tabell 3. Sysselsettingsutvikling i Tromsø kommune i perioden år fordelt på næringsgrupper. Sysselsetting etter bosted. Tabellen er sammensatt av tabell SSB for perioden , og tabell SSB for perioden Tallene før 2008 er derved ikke direkte sammenlingnbare med tallene etter 2008 grunnet endringer i næringskodene.. Næring (SN2007) / År Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Industri Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, motorvognreparasjoner Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansiering og forsikring Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Forretningsmessig tjenesteyting Off.adm., forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Personlig tjenesteyting Uoppgitt Sum sysselsatte i Tromsø etter bosted Endring Endring % Hovedsakelig privat virksomhet ,83 Hovedsakelig offentlig virksomhet (84-88) ,84 Sum sysselsetting etter bosted Tromsø ,82 Landet , Side 24 av 29

25 Tabell 4. Sysselsettingsutvikling i Tromsø kommune i perioden år fordelt på næringsgrupper. Sysselsetting etter arbeidssted. Tabellen er sammensatt av tabell SSB for perioden , og tabell SSB for perioden Tallene før 2008 er derved ikke direkte sammenlingnbare med tallene etter 2008 grunnet endringer i næringskodene.. Næring (SN2007) / År Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Industri Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, motorvognreparasjoner Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansiering og forsikring Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Forretningsmessig tjenesteyting Off.adm., forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Personlig tjenesteyting Uoppgitt Sum sysselsatte i Tromsø etter arbeidssted Endring Endring % Hovedsakelig privat virksomhet ,65 Hovedsakelig offentlig virksomhet (84-88) ,32 Sum sysselsetting etter arbeidssted Tromsø ,65 Landet , Side 25 av 29

26 Tabell 5. Sysselsettingsutvikling i Sandnes kommune i perioden år fordelt på næringsgrupper. Sysselsetting etter bosted. Tabellen er sammensatt av tabell SSB for perioden , og tabell SSB for perioden Tallene før 2008 er derved ikke direkte sammenlingnbare med tallene etter 2008 grunnet endringer i næringskodene.. Næring (SN2007) / År Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Industri Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, motorvognreparasjoner Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansiering og forsikring Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Forretningsmessig tjenesteyting Off.adm., forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Personlig tjenesteyting Uoppgitt Sum sysselsatte i Sandnes etter bosted Endring Endring % Hovedsakelig privat virksomhet ,99 Hovedsakelig offentlig virksomhet (84-88) ,89 Sum sysselsetting etter bosted Sandnes ,02 Landet , Side 26 av 29

27 Tabell 6. Sysselsettingsutvikling i Sandnes kommune i perioden år fordelt på næringsgrupper. Sysselsetting etter arbeidssted. Tabellen er sammensatt av tabell SSB for perioden , og tabell SSB for perioden Tallene før 2008 er derved ikke direkte sammenlingnbare med tallene etter 2008 grunnet endringer i næringskodene.. Næring (SN2007) / År Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Industri Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, motorvognreparasjoner Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansiering og forsikring Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Forretningsmessig tjenesteyting Off.adm., forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Personlig tjenesteyting Uoppgitt Sum sysselsatte i Sandnes etter arbeidssted Endring Endring % Hovedsakelig privat virksomhet ,68 Hovedsakelig offentlig virksomhet (84-88) ,88 Sum sysselsetting etter arbeidssted Sandnes ,48 Landet , Side 27 av 29

28 Tabell 7. Pendlingsstrømmer med Bodø som bostedskommune. Arbeidsstedskommune Bostedskommune Ny Endring Endring % 0136 Rygge 1804 Bodø Oslo kommune , Sandnes , Stavanger , Bergen , Trondheim , Ørland , Steinkjer , Bodø , Narvik , Alstahaug , Vefsn , Rana , Meløy , Gildeskål , Beiarn , Saltdal , Fauske , Skjerstad (t.o.m. 2004) , Sørfold , Steigen , Hábmer Hamarøy , Divtasvuodna Tysfjord , Vestvågøy , Vågan , Sortland , Harstad (t.o.m. 2012) , Tromsø , Vardø , Vadsø Hammerfest , Alta , Sokkelen sør for 62 N , Sokkelen nord for 62 N Sum ,94 Kilde: SSB, tab Side 28 av 29

29 Tabell 8. Pendlingsstrømmer med Bodø som arbeidsstedskommune. Arbeidsstedskommune Bostedskommune Ny Endring Endring % 1804 Bodø 0136 Rygge , Oslo kommune , Sandnes , Stavanger , Bergen , Trondheim , Ørland Steinkjer , Bodø , Narvik , Alstahaug , Vefsn , Rana , Meløy , Gildeskål , Beiarn , Saltdal , Fauske , Skjerstad (t.o.m. 2004) , Sørfold , Steigen , Hábmer Hamarøy , Divtasvuodna Tysfjord , Vestvågøy , Vågan , Sortland , Harstad (t.o.m. 2012) , Tromsø , Vardø , Vadsø , Hammerfest , Alta ,56 Sum , Side 29 av 29