En dag om gangen. Undersøkelse av behov for heldøgns omsorg blant eldre i Vestnes kommune. Eli Kjersem

Transkript

1 En dag om gangen Undersøkelse av behov for heldøgns omsorg blant eldre i Vestnes kommune Eli Kjersem 1

2 Forord Denne undersøkelsen er finansiert av Vestnes kommune. Datainnsamlingen har skjedd gjennom samtaler med et stort antall eldre, noe som har vært svært lærerikt og interessant. Datainnsamlingen har også vært tidkrevende. Innenfor de ressursene som var bevilget til prosjektet, ble dette høyt prioritert sammen med analysen av de innhentede data. Rapporten har derfor en empirisk tyngde, noe som går på bekostning av teoretiske perspektiver og beskrivelse av den kommunale konteksten. Det er å håpe at undersøkelsen vil få den forventede nytteverdi i planlegging av eldreomsorgen i kommunen. En stor takk til alle de 460 som stilte opp og ga oss verdifull informasjon. Videre takk til representanter fra eldrerådet, kommuneadministrasjonen og helse- og omsorgstjenestene i kommunen for konstruktive bidrag i planlegging og gjennomføring av undersøkelsen. Takk til Turid Aarseth ved høgskolen i Molde for uvurderlig faglig veiledning og kollegial støtte gjennom hele prosessen. Molde, den Eli Kjersem 2

3 Innhold: Problemstilling... Side 4 Metode... Side 4 Behov... Side 5 Kjennetegn ved de spurte... Side 6 Behov for hjelp... Side 8 Aldersheim... Side 13 Bygdesamfunn og tilhørighet... Side 16 Viktige grunner til å flytte eller til å bli boende heime... Side 18 Valg av boform... Side 23 Omsorgsboliger... Side 25 Økonomi og informasjon... Side 27 Bofellesskap... Side 29 Døgnbemanning... Side 30 Et stort mangfold... Side 31 Aldersheim som institusjon... Side 32 Planlegging under usikkerhet... Side 33 Heimetjenesten... Side 33 Avslutning... Side 35 Estimerte antall for hele populasjonen... Side 37 Sitater som illustrerer det mest typiske... Side 37 Litteratur... Side 38 3

4 Problemstilling Kartlegging av opplevd behov for å få tilbud om institusjonsplass med heldøgns omsorg. Kartlegging av opplevd behov for å få tilbud om andre boformer (ikke institusjon) som kan sikre heldøgns tilsyn og omsorg. For eksempel bokollektiv med personalressurs. Metode Populasjonen omfatter alle innbyggere i Vestnes kommune som er 70 år eller eldre, og som ikke bor i en institusjon med heldøgns omsorg, d.v.s. 698 personer. Utvalget er 460 respondenter som er tilfeldig valgt fra denne populasjonen. Av disse er 416 respondenter intervjuet over telefon, og 44 respondenter er oppsøkt i heimen eller på dagsentre der det er gjennomført mer personlige og noe mer utdypende intervju. Det er de som var vanskelig å treffe på telefon eller samtale med pr. telefon som ble oppsøkt personlig, og de er eldre enn gjennomsnittet. For å kartlegge hvor store andeler eldre som vil prioritere ulike boformer, var en kvantitativ tilnærming nødvendig. Problemstillingene er komplekse og omfatter forhold som ofte ikke er lett målbare. Siden dette også gjelder framtidige prioriteringer, er situasjonen som danner grunnlag for valgene mer eller mindre ukjent, noe som øker usikkerheten i datamaterialet. Vi har derfor lagt vekt på å forstå hvilke kriterier som legges til grunn for prioriteringene. Til en viss grad kan også slike data innhentes gjennom kvantitativ metode, men like verdifulle er nok den informasjonen vi har innhentet som tillegg til svarene på de standardiserte spørreskjemaene. Særlig de personlige intervjuene, men også svært mange av telefonintervjuene har gitt oss kvalitative data. Det viste seg at de kvantitative data alene ble noe fattig på mening. Vi prioriterte derfor å bruke mer tid på hvert intervju enn først beregnet, og reduserte noe på antall intervjuer. Vi har likevel svar fra 2/3 av hele populasjonen. Den usikkerheten som finnes i dette materialet, skyldes ikke for lite antall respondenter. Hvordan respondentene oppfatter spørsmålene er en feilkilde ved spørreskjemaundersøkelser som besvares skriftlig og ved raske telefonintervjuer, men i denne undersøkelsen er denne feilkilden betydelig redusert ved at intervjuene har skjedd i form av samtaler med nyanseringer og oppklaring av usikkerhet. Den største usikkerheten i materialet 4

5 skyldes at problemstillingene er sammensatte, at de eldre er en lite ensartet gruppe og at en mangler kunnskap om framtida. Når de som gruppe inneholder store variasjoner, blir det problematisk å sammenfatte funnene. Virkeligheten når det gjelder eldres opplevelser av behov og tanker rundt alternative boformer er langt mer kompleks enn denne undersøkelsen kan formidle innsikt i. Behov Det er vanskelig å fastsette objektive kriterier for hva som er et behov, noe som har vært mye diskutert innen humanistiske og samfunnsviteskapelige fag med koblinger til filosofien. Ulik betydning legges i begrepet behov. Med grunnleggende behov eller basisbehov legger vi et minimumsmål til grunn. Preferanser eller ønsker er et videre begrep og omfatter behov ut over de basale. Forventninger inneholder tilpasninger til hva som er rett og rimelig, dvs. til gjeldende normer, og til hva en antar er realistisk ut fra situasjonen. Store deler av utvalget har i dag ingen behov for kommunal eldreomsorg, men vi har inkludert også framtidige behov. Denne type vurderinger blir naturlig nok langt mer usikre. Et sentralt spørsmål er også: Hvem skal definere behov? I denne undersøkelsen har vi latt de eldre selv definere sine behov. Om vi hadde bedt for eksempel myndigheter, profesjoner, pårørende eller andre om å besvare samme spørsmål på vegne av de eldre som gruppe, ville vi antakelig ikke fått samme resultater. Her har vi altså lagt et subjektivt innhold til grunn ved å definere behov som opplevd behov. De eldres egne stemmer blir sterke i denne undersøkelsen. Dette innebærer også at vi i liten grad har fastsatte standarder for innhold eller omfang av behov. Vi har valgt å bruke velkjente kategorier som aldersheim og omsorgsbolig, men overlatt til respondentene å tolke innholdet i begrepene når de oppga hvilke boformer de prioriterte. Mer nyansert informasjon får vi gjennom spørsmål om hva de tenker seg kan bli de viktigste årsakene til å eventuelt flytte heimefra. Vi inkluderer dessuten flere bakgrunnsvariabler som vi antar vil påvirke behov for bolig og omsorg. Vi kan dermed undersøke hvordan sentrale bakgrunnsvariabler, som f. eks. alder og sivil stand samvarierer med opplevde behov. 5

6 Kjennetegn ved de spurte Tabellen viser de mest sentrale kjennetegn (bakgrunnsvariabler) ved respondentene som antas å kunne påvirke behovene for omsorg og bolig. Tabell 1 Kjennetegn ved respondentene. Antall og prosent (N=460). Antall Prosent Kjønn: Kvinner Menn Alder: år år år og eldre 24 5 Sivil stand: Enslig Gift/samboende Antall i husstanden: eller flere 12 3 Bosted: Vikebukt Tresfjord Vestnes Tomrefjord Fiksdal 36 8 Rekdal 14 3 Avstand til butikk: 0 km Ca. 1 km Ca. 2-3 km Mer enn 3 km Bolig i dag: Enebolig Sokkelleilighet o.l i enebolig 29 6 Rekkehus, leilighetskompleks, borettslag o.l Omsorgsbolig 37 8 Familie i nærheten: I samme hus eller umiddelbar nærhet Et stykke unna Har ikke nær familie her i kommunen Utvalget er representativt på kjønn. Vi har en viss overrepresentasjon på kvinner (60 %) blant våre respondenter, men den samme kjønnsfordelingsom finnes i populasjonen. Gjennomsnittsalder er 80 år både blant kvinner og blant menn. Vi ser at omtrent halvparten av de spurte er enslige, mens den andre halvparten er gift eller samboende. En liten andel bor sammen med andre personer enn ektefelle, slik at andelen som er helt alene i husstanden er på 44 %. Mange av disse har likevel familie i nærheten, noen også i samme hus. Omtrent 60 % svarer at de har familie i nærheten. Vi har latt det være opp til svarpersonene selv å definere hva de legger i begrepet i nærheten. Avstanden vil variere, 6

7 men svaret er et uttrykk for deres egen opplevelse av situasjonen. Svært mange får hjelp fra familien. Tre fjerdedeler bor i enebolig. De resterende bor i ulike typer leiligheter, og har som oftest mindre ansvar for selve boligen. Inkludert er de som bor i omsorgsboliger. Blant respondentene er det også en del som bor i leilighetskomplekser sentralt på Vestnes. Vi har respondenter fra alle bygdene, og vi kan se noen ulikheter mellom de som bor i Helland og de som bor i andre bygder, spesielt de som bor i Tresfjord der det finnes en aldersheim. Alder er den viktigste bakgrunnsvariabelen når det gjelder hva som er de opplevde behov og kunnskaper om egne behov i alderdommen. Der det er forskjell mellom yngre og eldre, er det ofte vanskelig å avgjøre om dette har sammenheng med ulikheter mellom generasjoner eller med hvor langt en er kommet i livsløpet. Med så små ulikheter i alder som det er blant våre respondenter, vil vi anta at dette i bare liten grad avhenger av ulikheter mellom generasjoner, og at forkjeller hovedsakelig dreier seg om at synspunkt endres med alderen. Tabell 2 Aldersfordeling i hele populasjonen og blant de spurte. Antall og prosent. Hele Hele Respondentene Respondentene populasjonen populasjonen Andeler av egen fordelt på alder fordelt på alder fordelt på alder fordelt på alder aldersgruppe Antall Prosent Antall Prosent år år år eller mer Totalt Datamaterialet er ikke fullstendig representativt på alder. Det inneholder, sammenlignet med populasjonen, en svak underrepresentasjon blant de under 80 år, og en tilsvarende overrepresentasjon i aldersgruppen år. Svarene fra den yngste gruppen inneholder størst usikkerhet, fordi de foreløpig har lite kunnskap om egen alderdom. Det var derfor et bevisst valg å fokusere noe mer på de som er eldre. Av alle mellom 80 og 90 år er det 87 % som har svart, og av alle som er 90 år eller eldre er det 80 % som har svart. Resultatene fra disse gruppene er derfor svært pålitelig. De er også mest interessante fordi de vet mer om egen alderdom enn de under 80 år. På de mest sentrale spørsmålene vil vi analysere de ulike aldersgruppene hver for seg. 7

8 Behov for hjelp Å greie seg selv så lenge som mulig er klar norm i samfunnet, ikke minst i den generasjonen som undersøkes her. Det kommer fram at mange har slike intensjoner, selv der det kan være krevende. Vi vil tolke resultatene under hensyn til at de er preget av slike normer, og det betyr at også de som er i tvil om hva de skal svare, vil tendere mot å velge svaralternativet: Jeg greier meg stort sett selv. Mange forteller at de strekker seg langt også i den hensikt å holde seg aktive og friske. De eldre er i stor grad bevisst på å ikke la seg passivisere mer enn nødvendig, og er ut fra dette materialet i liten grad avhengig av insentiver utenfra for å holde seg aktive. På den annen side understreker dette at mange eldre trenger muligheter for å være aktive. Når de først ber om hjelp, så skjer det ut fra reelle behov. Tabell 3 Andeler som mottar hjelp/omsorg fra ulike hold. Prosent. Jeg greier meg stort sett selv 53 Jeg mottar hjelp fra kommunen 29 Ektefelle/partner hjelper til 3 Familie, naboer, venner eller andre hjelper til 14 Jeg får ikke den hjelpen jeg har behov for 1 N 460 Spørsmålet ble her formulert slik: Greier du deg stort sett selv eller får du hjelp fra noen? Av svaralternativene for øvrig, ble de spurt direkte om de mottok hjelp fra kommunen, mens andre svaralternativer ble presentert etter relevans. De som får hjelp fra kommunen, får oftest i tillegg noe hjelp fra familie eller andre uten at det er registrert her. Hjelp fra ektefelle antas å være noe underrapportert også fordi ektepar svarer med tanke på paret som en enhet, og uttrykker ofte: Ja, vi greier oss selv. I noen tilfeller kommer det likevel fram under intervjuet at den ene part i forholdet er noe hjelpetrengende. At de stort sett greier seg selv er nok dermed noe overrapportert av flere årsaker. Det er 53 % som har svart at de stort sett greier seg selv, og ikke har behov for hjelp nå. Men siden mange svarer at de greier seg selv, også etter at det har blitt noe problematisk, må vi regne med at hjelpebehovet fort kan øke. Det er 29 % som oppgir at de mottar hjelp fra kommunen i dag. I noen tilfeller legges det til at de snart må ha litt hjelp fra kommunen. De resterende 18 % greier seg ikke helt på egen hånd, men mottar heller ikke hjelp fra kommunen. De aller fleste av disse får mer eller mindre hjelp fra familien. Kun 1 % oppgir svaralternativet Jeg får ikke den hjelpen jeg har behov for. Dette er nok noe underrapportert fordi det blir en måling av fornøydhet, og dette vet vi justeres i forhold til eksisterende tilbud 8

9 og i takt med forventninger (Rønning 2004). Vi må minne om at selv om prosentandelen er liten, så er det likevel snakk om flere personer. Vi kan fastslå at vel halvparten mener de stort sett greier seg selv i dag, og storparten av disse er fornøyd med situasjonen. En ikke ubetydelig andel tilføyer imidlertid en usikkerhet om hvor lenge det kan vare. Noen ser det i et kort tidsperspektiv, og svarer for eksempel: Jeg skal i hvert fall prøve denne vinteren. Mange greier seg utmerket, og selvsagt har dette klar sammenheng med alder: 78 % blant de under 80 år greier seg selv. Også blant de som er år, er det 36 % som er som oppgir at de stort sett greier seg selv, men da under større usikkerhet med tanke på framtida. Blant de yngste er det vel 10 % som oppgir at de mottar hjelp fra kommunen, i den midterste aldersgruppen er det vel 40 %, og blant de som er 90 år eller mer er andelen 83 %. De eldste som ikke mottar hjelp fra kommunen (17 %), oppgir alle at de får noe hjelp fra familie eller andre. Også her er det store variasjoner i omfang av den hjelpen. Tabell 4 Andeler som får hjelp fra ulike hold etter alder. Prosent år år 90 år eller mer Greier meg stort sett selv Jeg mottar hjelp fra kommunen Ektefelle/partner hjelper til Familie, naboer, venner eller andre hjelper til Jeg får ikke den hjelpen jeg har behov for N Kun 1 % totalt oppgir at de ikke får den hjelpen de trenger. Ingen av dem er i den eldste aldersgruppen. De er ganske få, men beskriver en noe vanskelig situasjon. Hvis disse er representative for hele populasjonen, finnes det ca. sju personer som har en klar opplevelse av at de ikke får den hjelpen de trenger. Hjelpebehovet kan være av midlertidig eller permanent art, men dette gjelder hovedsakelig personer som er i en fase der hjelpebehovet har blitt raskt endret p.g.a. svekkelse eller sjukdom, mens hjelpeapparatet ikke responderer raskt nok. Det er også forskjell på kjønn ved at 47 % av kvinnene og 62 % av mennene oppgir å greie seg selv. Den samme tendensen finnes innen alle aldersgrupper. Dette har nok sammenheng med sivil stand. Som nevnt har sivil stand stor betydning for hvor vidt en greier seg selv, og en langt større andel av kvinnene enn av mennene er enslige. Tabell 5 viser at, når vi ser på 9

10 aldersgruppene hver for seg, har sivil stand stor betydning for hvor vidt en greier seg uten hjelp fra kommunen eller andre. Tabell 5 Andeler som oppgir å motta hjelp fra ulike hold etter sivil stand og alder. Prosent år år 90 år eller mer Enslige Par Enslige Par Alle Greier meg stort sett selv Jeg mottar hjelp fra kommunen Ektefelle/partner hjelper til Familie, naboer, venn eller andre hjelper til Jeg får ikke den hjelpen jeg har behov for N * Her har vi delt utvalget inn i flere undergrupper, så prosentueringsgrunnlaget er svært lite for de som er 90 år eller mer. Denne gruppen er derfor ikke fordelt på sivil stand. Det er stort sett bare enslige i denne gruppen. Inne ulike aldersgrupper er det langt større andeler som greier seg uten hjelp når de bor i parforhold enn når de er enslige. I den yngste gruppen er forskjellen på 10 %. Blant de mellom 80 og 90 år er det en dobbelt så høy andel som greier seg selv blant de som bor i parforhold (51 %) som det er blant de som er enslige (25 %). Enslige oppgir også i litt mindre i mindre grad enn andre at de har familie boende i nærheten og at de mottar hjelp familie, naboer og venner o.a.. En del av de som får noe hjelp fra familien, oppgir at de ikke hadde kunnet bo heime uten denne hjelpen. Andre har lite behov for hjelp fra familien, men det klare inntrykket er at nær familie yter mye etter hvert som behovene melder seg. Bare unntaksvis oppgir de eldre som trenger det at de ikke får hjelp fra familie som bor i nærheten. Ofte dreier slik hjelp seg bare om små ting som likevel gjør hverdagene enklere for de eldre, som for eksempel å handle dagligvarer, men dette er likevel avgjørende der det er lang avstand til butikk og de ikke selv kan kjøre bil: Bil er det kritiske elementet for å komme seg til butikken og for å delta. Vi har ikke familie i nærheten, men vi har gode naboer. For de knappe 10 % som bor alene og som ikke har familie eller andre som kan bidra litt, kan derimot småting i hverdagen bli til store hindre. Denne gruppen har ikke i større grad enn andre flyttet til omsorgsboliger, men en litt større andel av disse bor i leiligheter (sammenlignet med utvalget totalt). Fortsatt bor 70 % av disse i enebolig. Denne gruppen vil være spesielt utsatt ved uforutsette hendelser. Estimert antall blir ca. 65 personer i hele populasjonen. Det mest typiske for de som oppgir at de ikke får den hjelpen de har behov for, er at de er over 80 år, er enslige og bor i enebolig. Noen bor sentralt, men har likevel vanskelig for å komme seg ut på egenhånd. For de som bor mindre sentralt, blir det vanskelig i de deler av 10

11 kommunen der kollektivtransporten ikke fungerer bra. Drosjelappene alene strekker ikke alltid til. Felles for de fleste som trenger mer hjelp er at de ikke har familie i nærheten. Noen av disse ønsker aldersheim, men har ikke søkt for de antar at det ikke er plass. De som mener de trenger noe mer heimehjelp, har heller ikke søkt. Det finnes i tillegg noen mer spesielle hjelpebehov som ikke er dekt, som for eksempel behov for støttekontakt p.g.a. manglende syn eller funksjonshemmet med behov for midlertidig opphold på institusjon for å avlaste ektefelle. Tabell 6 Andeler som heller ønsker hjelp fra kommunen enn fra andre (som ektefelle, familie, venner etc). Prosent. Ikke relevant 80 Ja, hjelp fra kommunen ville ha vært klart best 2 Ja, noe hjelp fra kommunen hadde vært fint 3 Nei, jeg trenger ikke det enda 15 Vet ikke 1 N 460 Dette spørsmålet er relevant bare for de som har oppgitt at de ikke får hjelp fra kommunen, men kun fra ektefelle, familie og lignende. De fleste av dem mener at de ikke trenger hjelp fra kommunen enda. Det er til sammen 5 % av de eldre som heller ønsker hjelp fra kommunen enn den hjelpen de i dag mottar fra sine nærmeste (ektefelle, familie, venner o.a.). Dette inkluderer også de som oppga at de ikke får den hjelpen de har behov for. Det fleste av de som kun mottar hjelp fra sine nærmeste, opplever altså at det foreløpig går greit, mens en del av dem vil heller foretrekke kommunal hjelp. Estimert for hele populasjonen, vil de totalt utgjøre ca 23 personer. Her kan det nevnes at noen få har oppgitt at de leier privat heimehjelp, og er svært fornøyd med det. Det finnes også de som planlegger en slik ordning for alderdommen og oppgir som årsak at kommunal heimehjelp er dyrt og regelstyrt. I tillegg kan det private alternativet oppleves som mer personlig og sosialt tilfredsstillende. Dette gjelder svært få og hjelpebehovene framstår som små. Det ble videre stilt spørsmål om hvilken hjelp fra kommunen de fikk eller benyttet seg av, og om de hadde behov for mer eller flere tilbud enn de eventuelt mottok. Spørsmålene ble stilt 11

12 omtrent slik: Mottar du hjelp fra kommunen i dag? Har du behov for (mer) hjelp fra kommunen? De ulike svaralternativene ble ikke lest opp 1. Tabell 7 Andeler som mener de har behov for hjelp/mer hjelp fra kommunen i dag. Prosent. Benytter/mottar i dag* Behov utover det jeg får i dag Aldersheim 2 Sjukeheim ½ Omsorgsbolig 8 1 Heimehjelp 15 6 Heimesjukepleie 7 2 Alarm 2 1 Dagsenter 1 Tilbrakt mat 1 Behov, men usikkert hva 2 Nei, ingenting Ikke relevant N * Kun det tyngste alternativet er registret for hver enkelt respondent. Der respondenten for eksempel mottar både heimehjelp og enklere tjenester som alarm/mat, er bare det første alternativet registrert. Dette er altså ikke mål på hvor store andeler som mottar visse tjenester, da kommunen selv har slike data. De som benytter tilbud som trygghetsalarmer, dagsenter og matombringing, oppgir det ofte ikke. De som bor på alders- eller sjukeheim er utenfor undersøkelsen, og dermed ikke inkl. i første kolonne. Første kolonne (to nederste rader) i tabellen viser at til sammen 68 % faller under kategorien ikke relevant eller at de mottar/benytter seg av ingenting innen det kommunale tjenestetilbudet. (Feilkildene ser ikke ut til å være store når vi jamfører dette med tabell 3 der 29 % oppga at de mottok noe hjelp fra kommunen.) Andre kolonne viser at 2 % av de spurte svarer her at de har behov for en plass på aldersheim. Vi må ved denne formuleringen ta hensyn til at resultatene sannsynligvis er sterkt tilpasset det respondentene ser som realistiske alternativer i dag. De gir her uttrykk for klare behov med tanke på de tilbud som eksisterer, dvs. dagens aldersheim. Her kommer ikke ønsker og forventninger til uttrykk. Med knapphet på tilbud blir det også tatt hensyn til at andre kan ha større behov. Det er 1 % av de spurte som her oppgir at de har behov for en omsorgsbolig (ut over de som allerede har omsorgsbolig), 6 % oppgir at de har behov for heimehjelp eller mer heimehjelp enn de allerede får i dag. Og 1 % oppgir behov for mer heimesjukepleie. De to som svarer at de har behov for en plass på sjukeheim, presiserer at dette gjelder avlastningsplass. 1 Det ble ikke spesifikt spurt om de fikk f.eks tilbrakt mat, hadde alarm og lignende. Disse alternativene er dermed sterkt underrapportert. 12

13 Tabell 8 Behov for aldersheim eller omsorgsbolig med dagens tilbud. Prosent og estimert antall innen hele populasjonen år år 90 år eller mer Aldersheim Omsorgsbolig N Estimert antall innen hele populasjonen Aldersheim Omsorgsbolig Nederste del av tabell 8 viser beregnet antall for hele populasjonen, og antallet er korrigert for alder: 10 personer oppgir at de har et behov for plass på aldersheim med det tilbudet som er i dag, og 10 personer at de har behov for en omsorgsbolig. Omsorgsbolig er prioritert foran aldersheim blant de yngste. Tabell 9 Andeler som har søkt på ulike kommunale tjenester. Prosent. Aldersheim Sjukeheim Omsorgsbolig Ja, innvilget/står på venteliste 1 Heimehjelp Ja, venter på svar Ja, men fått avslag 2 1 Nei, har ikke søkt, for jeg tror ikke jeg får det N Dette spørsmålet ble bare stilt til 164 respondenter. Heimesjuke pleie Spørsmålet som ble stilt her var om respondentene hadde søkt om å få noen kommunale tjenester. Det antas at det siste svaralternativet nei, har ikke søkt for jeg tror ikke jeg får det antas å være noe underrapportert, siden dette måtte spesifiseres av intervjuer på bakgrunn av tidligere svar. Denne andelen er likevel klart den største. Tabellen inneholder ikke tilstrekkelig sikkerhet får å beregne antall (N=164), men den gir tydelige signaler om at det finnes behov som ikke kommer til uttrykk i form av søknader. Slik tilpasses også svarene her til de eksisterende tilbud: Jeg har søkt på Plaza, men fikk ikke plass der. Aldersheim har jeg ikke tenkt på siden det ikke finnes. Aldersheim Spørsmålet om behov for aldersheim, er spesielt sentralt, og derfor er dette undersøkt gjennom flere ulike tilnærminger. Neste spørsmål er nokså presist i spørsmålsformuleringen, 13

14 men respondentene opplever det likevel ikke som enkelt å besvare. Vurderingen vil avhenge av mange faktorer. Spørsmålet ble formulert slik: Hvis kommunen hadde hatt et tilbud om aldersheim med ledig plass i Helland sentrum, ville det vært et aktuelt alternativ for deg? En del kan umiddelbart oppfatte dette spørsmålet som noe meningsløst i og med at det ikke eksisterer en aldersheim på Helland. For å få meningsfulle svar ble det derfor informert om at det ikke er umulig at et slikt tilbud kan komme. Det kan dermed tenkes at enkelte av respondentene forstiller seg situasjonen et par-tre år fram i tid. Men det ble samtidig lagt stor vekt på å presisere innholdet i problemstillingen og i svaralternativene og unngå misforståelser. Tabell 10 Andeler som ønsker aldersheim på Helland hvis det var en slik i dag. Prosent år år 90 år eller Totalt mer Ja, med det samme 1,4 10,0 17,4 6,4 Ja, hvis det er det eneste tilbudet 0,9 0,9 4,3 1,1 Gjerne aldersheim, men ikke til Helland 1,4 7,3 0 4,2 Nei, ikke ennå, men senere 44,1 41,4 34,8 42,3 Nei ikke aldersheim, heller bo heime eller i omsorgsbolig 16,6 19,1 30,4 18,5 Vet ikke 35,5 21,4 13,0 27,5 N respondenter ønsket ikke å besvare dette spørsmålet Tabellen viser at 6,4 % svarer at de ville ha flyttet med det samme. I tillegg er det 1,1 % som svarer ja, hvis det er det eneste alternativet. Vi kan slå fast at et tilbud om aldersheim i Helland sentrum synes aktuelt, og dette alternativet er mer relevant enn det kunne se ut til i tidligere spørsmål der de oppga behov for aldersheim sett ut fra dagens situasjon. Antakelig er det både beliggenhet og tanken på en ny og mer moderne institusjon som påvirker svarene. Med tanke på historien, skal en heller ikke se bort fra at noen bruker denne anledningen til å gi uttrykk for en mening om at det bør bygges en ny aldersheim. Usikkerhet i svarene gjelder mest for de som svarer med tanke på framtid. Vi må anta at de som svarer at de gjerne ville ha flyttet med det samme, gjør det ut fra opplevde behov og ønsker. Om respondentene ønsker en plass på aldersheim med det samme, er svært avhengig av alder. Antallet for hele populasjonen beregnes derfor ut ifra andeler innen de ulike aldersgruppene. Dette gir følgende estimerte antall som ville flytte inn med det samme hvis det fantes en aldersheim på Vestnes i dag: 5 personer under 80 år, 24 personer mellom 80 og 14

15 90 år og 5 personer som har rundet 90 år: Det vil si til sammen 34 personer. 2 Dette er langt flere enn de som oppgir å ha et behov for plass på aldersheimen slik den er i dag (tabell 8). Vi må ta i betraktning at svarene er helt uforpliktende, og at det kan være et skritt fra tanke til handling i et valg av så stor betydning. Det klare inntrykket er likevel at svarene som ble gitt, var veloverveide. Alle svaralternativene som var relevante, ble oppgitt, inkludert vet ikke. I tillegg til disse som vil flytte til aldersheim på Helland, er det 4 % som gjerne vil på aldersheim, men ikke til Helland. Disse er med étt unntak bosatt i Tresfjord der det finnes en aldersheim i dag, og mange tilføyde at de syntes det var synd at det var fullt der. En engstelse for nedleggelse eller ombygging til annen type institusjon kom også fram. For respondentene fra Tresfjord er det viktig å ta hensyn til at en betydelig del av denne gruppen som ønsker aldersheim, men ikke på Helland, ønsker ikke å flytte til aldersheim nå med det samme, men til en aldersheim i Tresfjord når den tid kommer. Siden problemstillingen her inneholder både lokalisering, type institusjon og en tidsfaktor, er den svært sammensatt, og noe vil siles ut mens andre poeng fokuseres. Likevel er det ingen tvil om at respondentene gir uttrykk for et visst behov for aldersheim også i Tresfjord. Antallet som ønsker aldersheim i Tresfjord i dag er litt mer usikkert, men basert på alder, bosted og svarprosenter vil vi anslå at det finnes 4-5 personer fra Tresfjord som gjerne kan tenke seg en plass på aldersheim i Tresfjord i dag. Svarene er gitt med tanke på at det vil finnes en aldersheim på Helland, og at Tresfjord trygdeheim dermed blir avlastet. Det er 42 % totalt som oppgir at de ikke kan tenke seg å flytte til aldersheim i Helland sentrum ennå, men at de ønsker det senere. Her er andelen minst blant de eldste (35 %) som i større grad har gjort et valg ut fra opplevde behov. Andelene som til sammen ønsker aldersheim nå eller seinere, er tilnærmet lik for de to eldste gruppene, og ligger på %. Det er totalt 19 % som ikke kan tenke seg å bo på aldersheim verken nå eller senere. Denne andelen svarer at de ønsker en omsorgsbolig eller å bo heime til de eventuelt må på en sjukeheim. Noe uventet er andelen økende med økende alder. Samtidig ser vi at andelen som svarer vet ikke er avtakende med økende alder. Det ser ut til at når en står overfor det reelle valget, vil mange ha tendenser til å velge å bo heime i større grad enn de antar når de er yngre. Svarene kan tolkes som et uttrykk for at de ønsker at det skal finnes en aldersheim der i tilfelle de vil få behov for det. Aldersheim representerer en stor trygghet for framtida. 2 Generalisering fra utvalg til populasjon inneholder svært liten usikkerhet fordi hele 87 % innen aldersgruppen år og 80 % innen aldersgruppen 90 år eller mer har besvart spørsmålet. Usikkerheten er litt større blant de yngste der 52 % har svart, men de utgjør mange i antall (211). Svarene i denne gruppen er også preget av mer usikker kunnskap. 15

16 Tendensen kan også tolkes som et uttrykk fra de eldste om at de ikke ønsker å flytte til aldersheim før de ser det som helt nødvendig. Begge de nevnte tendenser er nok reelle, men svarene fra de yngste er usikre. De har naturlig nok langt mindre gjennomtenkte svar, og viser til ønsker og forventninger, og svarer mer etter dette ønsket enn etter erkjente behov. Svært få av de yngste har et reelt behov i dag, og svaret om å flytte til aldersheim senere, må ses som preget av at det er uforpliktende. De reelle behovene må beregnes ut fra de som vil flytte med det samme, og det er som tidligere beregnet ca. 34 personer. I tillegg kommer de 4-5 som ønsker en plass på Tresfjord trygdeheim. En del (8 respondenter) av de som gjerne ville flytte med det samme, bor i dag i omsorgsbolig 3. Bygdesamfunn og tilhørighet Bare unntaksvis finnes det eldre bosatt i Tresfjord som ønsker å bo på aldersheim på Helland. For respondenter fra andre bygder er tilhørigheten til Helland langt sterkere, men ikke minst vektlegger de at det er enklere for besøkende å komme til Helland enn til Tresfjord. Disse ønsker altså ikke å flytte til Tresfjord. På spørsmål om hvor i kommunen de helst vil bo på sine eldre dager hvis de får velge fritt, svarer 63 % at de ønsker å bo på Helland, dvs. nesten 20 % ut over de som er bosatt i bygda Vestnes. Men det er også 15 % som ønsker å bo i Tresfjord, og dette utgjør vel 80 % av Tresfjordingene. Bare svært små andeler av hele utvalget ytrer ønske om andre bosted 4. Tabell 11 Respondentenes bosted og fritt valg av bosted ved en eventuell flytting fordelt på alder. Prosent. Bosatt i Ønsket bosted v/event. flytting år år 90 år eller mer Vikebukt Tresfjord Vestnes/Helland Tomrefjord Fiksdal Rekdal 3 ½ Ubestemt N De utgjør 8 respondenter av totalt 37. Dvs. en betydelig del av respondentene som bor i omsorgsbolig ønsker aldersheim. Men siden de er såpass få totalt, vil prosentandelen bli noe mer usikker. 4 NB! Dette gjelder små andeler av det totale antallet, men likevel oppgir for eksempel nesten en tredjedel av de som bor i Vikebukt at de fortsatt ønsker få bo bygda selv om de bytter bolig. 16

17 Det er ingen store forskjeller mellom aldersgruppene i valg av bosted, men vi ser at de yngste er mest usikre. Vi kan ikke si noe om hvordan de vil prioritere senere. Det kan tenkes at de yngre blir mer flyttevillige, men det er mer som tyder på at tilknytningen både til heimen og til heimbygda heller øker med alderen. Svarene påvirkes også her av at de tilpasses det respondentene antar er de mest realistiske alternativene. At det er så lave andeler som ønsker å bo i Vikebukt, Tomrefjord, Fiksdal og Rekdal (når vi sammenligner med andelene som bor der), tyder på det. Men det er også mange fra disse bygdene som har Helland sentrum som en klar preferanse hvis/når de skal flytte. Det ser ut til å være store variasjoner mellom bygdene når det gjelder lokal tilhørighet. Tabell 12 Respondentenes frie valg av bosted ved en eventuell flytting fordelt på bosted i dag. Prosent. Bosted i dag Vikebukt Tresfjord Vestnes Tomrefjord Fiksdal Rekdal Totalt bostedsvalg: Vikebukt Tresfjord Helland Tomrefjord Fiksdal Rekdal ½ Ubestemt I Fiksdal og Tomrefjord ser det ut til at samhørigheten med Helland er større enn den er i andre bygder, noe vi også fikk inntrykk av under de mer omfattende intervjuene. Vi ser at omtrent to tredjedeler av disse oppgir at de ønsker å flytte til Helland hvis flytting blir aktuelt. Tilhørighet har nok sammenheng med avstand og kommunikasjon, men også med historien. I Tresfjord har de sin egen trygdeheim som de er redd for å miste. De eldre husker også at de noe motvillig måtte akseptere sammenslåing med Vestnes kommune i 1962, og sentralisering er fortsatt et begrep med negativ valør: De skal jo ha alt til Vestnes. Tresfjordingene framstår i dette materialet med en sterk bygdeidentitet. I Rekdal er de vant med å være en utkant i kommunen, noe som kan ha styrket samholdet. Bygda har bare ca. 130 innbyggere, men likevel et aktivt organisasjonsliv der mange av de eldre deltar. Her har de gjennom helselaget bidratt til at et dagsenteret for eldre blir drevet i den nedlagte skolen. Møtestedet betyr svært mye for de fleste bor alene. At det finnes dagsentre i de ulike bygdesamfunn gir muligheten til å møte kjente i små grupper og i trygge omgivelser. Det er mest kvinner som deltar. 17

18 I Rekdal og Fiksdal ser de det ikke som et realistisk alternativ at de kan få et botilbud i heimbygda. De fortrekker dermed å flytte til Helland hvis de må flytte. Å bo i Helland sentrum vil p.g.a. sentral beliggenhet også gjøre at slekt og venner oftere kan komme på besøk, noe som betyr mye. I Tomrefjorden har de et nært forhold til Helland, og mange foretrekker Helland hvis de må flytte framfor å bo i Tomrefjord. I de nevnte bygdene er tilknytningen til Tresfjorden svak. I Vikebukt er Bårdplassen møtestedet for de eldre. I tillegg til leiligheter for eldre har de der et forsamlingslokale som er mye brukt, bl.a. til dagsenter. Slik situasjonen er i dag, foretrekker de fleste Helland i tilfelle flytting. Enkelte har imidlertid et ønske om å leie leilighet på Bårdplassen hvis det bygges flere. Men siden de ønsker å bo heime i det lengste, antar de at de vil trenge en større nærhet til hjelpeapparatet, mer felleskap og mindre boenheter enn det de har på Bårdpassen i dag. Svarene gjenspeiler hvilke alternativer som finnes i dag, og de fleste i Vikebukt svarer derfor at de foretrekker å bo på Helland. Dette vil nok forsterkes i tilfelle ny broforbindelse blir en realitet. Med et utvidet tilbud på Bårdplassen, er denne imidlertid et førstevalg for flere av dem. Dagsentrene er av stor betydning for de som ønsker å bo lenge heime. Inntrykket er at dagsentre er særlig verdsatt i de mindre bygdene der det er få alternative møteplasser. Viktige grunner til å flytte eller til å bli boende heime Nesten alle svarer at behovet for hjelp og omsorg er en viktig faktor ved en vurdering av om de vil flytte heimefra nå eller i framtiden. Denne faktoren påvirker også de fleste andre faktorene, og må ses som overordnet andre hensyn. Tabell 13 Respondentenes grunner til å flytte (nå eller senere). Prosent (N=164) Blant de viktigste Viktig Ikke så viktig Vet ikke Ikke relevant årsakene ved rangering % gj.snitt Behov for hjelp og omsorg ,1 Boligen passer ikke for eldre ,9 Boligen krever mye arbeid ,3 Det er ensomt å bo her ,1 Bor for langt fra butikken ,4 Bor for langt fra servise og tjenester ,8 Det føles utrygt å bo her ,5 Bor for langt fra folk ,0 18

19 Mange sammenligner de neste hensynene med den første (som gjelder behovet for hjelp og omsorg) i sin vurdering av om dette er viktig. I en slik sammenligning framstår for eksempel boligens funksjonalitet som mindre viktig enn om spørsmålet hadde vært stilt i en mer nøytral sammenheng. Det samme gjelder for samtlige variabler i tabellen ved at helse og hjelpebehov er overordnet, og dermed blir andre hensyn av underordnet viktighet eller oppfattes som mindre relevante. Andelene som tillegger dem noe vekt, kan dermed tendere til å være større enn det tabellen viser. Av de øvrige variablene i tabellen er det flest (32 %) som oppgir at boligen ikke passer for eldre, og at det kan bli en viktig grunn til at de ikke lenger kan bo heime. Dette gjelder boligens innemiljø, der trapper er hovedproblemet. Men svært mange forteller også at de har lagt til rette for framtiden ved f.eks å legge alt det nødvendige på étt plan. I noen boliger kan dette være praktisk vanskelig å gjennomføre, mens andre velger rasjonelt å la være å foreta den type tilrettelegging ut fra et ønske om å flytte heimefra ved nedsatt funksjonsevne. Det er vanskelig å vite hvor rasjonelle slike valg er, og om for eksempel informasjon om og insentiver til utbedring av boliger vil kunne forebygge problemer. De fleste ønsker å bo heime så lenge de kan, men også en del av disse gir likevel uttrykk for at de tar en dag om gangen. Det finnes likevel bare en liten gruppe som mener de burde ha handlet tidligere, og at det nå er for sent. Inntrykket er at folk er svært ulike i hvor mye de planlegger. Dagens situasjon er at ca. en tredjedel av respondentene mener at boligen vil kunne bli en medvirkende årsak til flytting. At stell og vedlikehold av hus og hage krever mye arbeid, blir oppgitt av 19 % som en medvirkende årsak til flytting. Dette er ikke så mange tatt i betraktning at 76 % bor i enbolig. Her er det mange som får hjelp fra familie, naboer og venner, og/eller benytter seg av muligheter for å kjøpe tjenester. Det er helst for de som mangler slike alternativer, at hus og hage kan oppleves som en byrde. Ei 85 år gammel kvinne bor langt fra butikk, men forteller at det ordner seg som oftest med skyss selv om hun ikke har familie i nærheten. Snømåking er det verste, sier hun. Jeg tar en dag om gangen og satser på en vinter til, men jeg håper å få hjelp til snømåking. Hun føyer til at det ellers går bra selv om hun ikke er så førlig lenger. Denne respondenten oppgir også at utryggheten i situasjonen er av stor betydning. Hun har alarm, men gruer for vinteren mye p.g.a. vansker med å gå og redselen for å ramle. 19

20 Det er 17 % som mener at avstand til dagligvarebutikk er av betydning, og en like stor andel at avstand til servise og tjenester (som leger, apotek etc., dvs. til sentrum) er eller vil bli av betydning for en eventuell flytting. Også dette er hindringer som de fleste finner praktiske løsninger på, men ofte er det avhengig av familie eller andre som kan gi litt hjelp, og at en er villig til å ta imot den hjelpen. Gruppen som ikke har slike hjelpere, vil tidligere bytte bolig. Ved en rangering er det helse og hjelpebehov som oppgis av de aller fleste som hovedårsaken til en eventuell flytting. Men det er også 8 respondenter som oppgir at boligen ikke passer som selve hovedårsaken til flytting, 3 personer at boligen vil kreve for mye stell og vedlikehold, og 4 personer sier at boligen ligger langt unna butikk, offentlige tjenester eller langt fra folk. Dette utgjør til sammen 9 % av respondentene. Det vil si at for totalt ca personer (estimert antall) vil slike mer praktiske problemer ses som en hovedårsak til en gang å flytte fra heimen. Vi må minne om at dette omfatter også en eventuell flytting i framtid. Selve boligen og beliggenheten som flytteårsak, vil påvirke valg av boform. Mange av de som har en funksjonell bolig, mener at de ikke trenger omsorgsbolig: Nei, da kan jeg like godt bo heime. Ensomhet og utrygghet er vanskeligere tema og av mer personlig karakter enn de andre faktorene, og kommer nok ikke lett til uttrykk gjennom et intervju. Så mange som 18 % oppgir likevel ensomhet som en viktig grunn til å vurdere flytting, men bare 4 % oppgir at de bor for langt fra folk. Ensomhet har nærmere sammenheng med mobilitet og nær familie enn med boligens beliggenhet. Av de 13 % som oppgir utrygghet som en viktig flyttegrunn, har det ofte sammenheng med helse, men også med vinter, glatte veier, redsel for å gå ut og dermed også isolasjon. Noen få oppgir også mørke høstkvelder som en årsak til mistrivsel og eventuell flytting. Under de mer omfattende intervjuene, og spesielt ved heimebesøk, får vi mer informasjon om slike tema, også om det som ikke blir klart uttrykt. Ensomhet er et begrep som for mange har en negativ valør. På spørsmål om ensomhet, var svaret ikke så sjelden omtrent slik: Nei, jeg føler meg ikke ensom akkurat, men det er nå litt langsamt somme tider. Selv om dagene kan blir lange, mestrer de fleste det å være alene så lenge helsen holder. Dette blir sjelden alene årsaken til å bryte opp, særlig fordi tilnytningen til boligen er så sterk. Men kombinert med helseproblemer vil ensomhet og utrygghet være viktige medvirkende faktorer. 5 Merk at utvalget her er mindre (164), og estimert antall er derfor mer usikkert. 20

21 Når så langt kommer, vil da de sosiale behovene påvirke valg av boform ved at mange oppfatter aldersheimen som mer sosialt tilfredsstillende enn omsorgsbolig. Det er vanskelig å rangordne disse vurderingene, særlig for de som er under 80 år og fortsatt har lite kunnskap om egen alderdom. En del har derfor bare oppgitt behov for hjelp og omsorg som viktig, og unnlatt å peke på flere faktorer. Men tabellen viser hvilke årsaker de fleste har oppgitt som en av de 2-3 viktigste. Vi ser at dette stemmer ganske godt overens med tallene i første kolonne. Både ut fra prosentandeler om hva som er viktig og gjennomsnitt for rangering, blir boligens funksjonalitet den viktigste årsak til flytting etter behovet for hjelp og omsorg. Dernest kommer ensomhet og det å holde i orden hus og hage som viktige årsaker. Å bo lite sentralt, langt fra butikk eller langt fra folk er ikke uviktig, men mindre viktig enn de andre faktorene vi har spurt etter. Spørsmålet blir mer om dette fører til isolasjon eller utrygghet eller en ensomhet som ikke mestres eller som blir belastende. Familien vil igjen ha betydning. Tabell 14 Respondentenes grunner til ikke å flytte (nå eller senere). Prosent (N=164) Viktig Ikke så Viktig Vet ikke Ikke relevant Blant de viktigste Årsakene Vil bevare frihet og selvstendighet ,6 Er følelsesmessig tilknyttet boligen/heimen ,6 Tilknytning til området/bygda/nabolaget ,4 Det er mangel på et passende tilbud i kommunen ,0 Friske og syke skilles i for liten grad på aldersheim ,4 Det er for dyrt å bo i omsorgsbolig ,6 Har lave bokostnader nå ,6 Blant grunner til ikke å flytte før det eventuelt blir nødvendig, er det hensynet til å bevare frihet og selvstendighet som topper listen med 84 % som mener at det er en viktig grunn til ikke å flytte. Og 79 % inkluderer denne faktoren som en av de tre viktigste årsakene til ikke å flytte. I rangeringen plasseres denne faktoren først og på samme gjennomsnitt som den følelsesmessige tilknytningen til boligen. Når det gjelder tilknytning til bygda, området og nabolaget oppgir rundt halvparten dette som en av de aller viktigste faktorene. Tilknytning til boligen er vel så sterk som tilknytning til bygda. Også på dette spørsmålet er det ikke mulig å foreta en klar rangering av alternativene, men disse tre sammen er de viktigste. 21

22 Mangel på et passende tilbud i kommunen og for lite skille mellom friske og syke/demente på dagens aldersheim blir også vektlagt. Ca. halvparten av de spurte mener at det mangler et godt tilbud, og at det har/vil ha betydning ved en eventuell vurdering om flytting. Ca en tredjedel ser dette som en av de tre viktigste årsakene til ikke å flytte. Noen peker på plassmangel generelt, men også et mangelfullt tilbud om aldersheim trekkes fram av mange. Halvparten sier også at friske og demente bør skilles på en aldersheim, noe som har nær sammenheng med at den eksisterende aldersheimen for mange ikke lenger ses som et passende tilbud. Her ligger nok noe av forklaringen på at det er mange som ikke søker, selv om de kunne tenke seg å flytte. Om det bør være et skille mellom friske og demente, er meningene mer delte. De fleste ønsker et skille både for sin egen del og for de som er sjuke. Mange legger stor vekt på dette, og oppfatter det å bo sammen med demente eller svært syke som urolig og deprimerende. Andre ser ingen store problemer ved dette: Folk som begynner å bli senile bør ikke være på sjukeheim. De er oppegående og kan snakke med folk. Hva som er best for de demente, krever faglig vurdering, men medbeboernes helse og funksjonsnivå vil nok berøre trivselen generelt. Slik det er i dag, er det 20 % som sier at dette kan medvirke til at de ikke ønsker å flytte til aldersheimen. Vurderinger av dagens lave bokostnader har mindre betydning. Når det gjelder kostnader i omsorgsboliger, er det 22 % som klart gir uttrykk for at disse er for dyre. Det klart viktigste her, er at det er såpass stor mangel på kunnskap om spørsmålet: 38 % svarer vet ikke, mange tror at det er dyrt, og en del er engstelige for ikke å greie utgiftene. Men mange antar også at det må være overkommelig siden det er et offentlig ansvar, og at tilbudet skal være for alle. Hovedpoenget er her at flertallet vet svært lite om kostnadene, og baserer sin viten på jungeltelegrafen. Det er også noe mangel på kunnskap om søknadsprosedyrer, muligheter for bostøtte o.a. Når det gjelder mangel på et passende tilbud i kommunen, er det nedleggingen av aldersheimen i Åsbygda som påpekes av svært mange. Uten at spørsmål blir stilt, er det ca. en tredjedel som tar opp saken på eget initiativ, og gir uttrykk for at dette har svekket kommunens tilbud for de eldre. Mange har hatt tilknytning til Vestnes trygdeheim som pårørende, og institusjonen har vært høyt verdsatt. Det finnes en skuffelse etter denne hendelsen. 22

23 Mange ser det likevel som en stor fordel at en eventuell aldersheim ligger sentralt. En respondent med erfaring fra omsorgsarbeid sier det slik: At det mangler trygdeheimsplasser er jeg 100 % sikker på. Folk kan være klare i hodet, men føle seg utrygge om natta. En moderne aldersheim er bedre enn bofellesskap. På en mer moderne aldersheim må ledelsen legge til rette for at folk har en del frihet, selvstendighet og ansvar. Det er individuelt. De har trappet ned for mye på personale i eldreomsorg generelt. Det var ikke feil å legge ned i Åsbygda fordi den ligger for lite sentralt. Men i utdanninga mi lærte jeg at: Det er greit å ta fra folk noe, men en skal ikke gjøre det før en kan tilby dem noe annet. Valg av boform Tabell 15 Foretrukket boform ved framtidig bolig. Prosent (N=460) Foretrukket boform: 1. prioritet 2. prioritet 3. prioritet Helst bo heime til jeg eventuelt trenger sjukeheimsplass Omsorgsbolig Aldersheim Bofellesskap Kjøpe egen privat leilighet Vet ikke, det kommer an på N På spørsmål om foretrukket boform hvis/når du en gang skal flytte, inkluderes både de som vil flytte i dag og de som kanskje skal flytte i framtida. De fleste (59 %) foretrekker å bo heime så lenge som mulig. Men dette er uttrykk for et ønske mer enn reelle behov, som selvsagt er vanskelige å forutse. Derfor er det også 5 % som først svarer vet ikke på dette spørsmålet. Men det finnes også betydelige andeler som foretar en prioritering mellom ulike boformene ved eventuell flytting: Andelene fordeler seg likt mellom aldersheim (16 %) og omsorgsbolig (16 %) som førstevalg. Kun en liten andel (3 %) oppgir bofellesskap som førstevalg, noe som må ses i sammenheng med at det er en relativt ny og ukjent boform. Svarene inkluderer også de 37 respondentene som bor i omsorgsbolig i dag. De fleste av de som bor i omsorgsbolig, foretrekker å bli boende, men åtte av dem vil foretrekke aldersheim. Disse har alle ganske høy alder (rundt 90 år), og sju av dem bor i omsorgsbolig på Vestnes. Dette er de samme som svarte at de gjerne ville flytte til aldersheim på Helland hvis det var en slik der i dag. Én av de som bor i omsorgsbolig, vil foretrekke bofellesskap for å bo sammen med flere, og én vil gjerne kjøpe egen leilighet eller flytte til Plaza for å bo mer sentralt. De som bor i omsorgsbolig, men heller ønsker å bo i en aldersheim, gjør det fordi de ønsker større trygghet, et sosialt fellesskap og felles måltider. Når alderen fører til svekket 23

24 helse, mindre mobilitet og mindre energi, vil aldersheim oppleves som et bedre tilbud for en del. Men det finnes også de som er i en lignende situasjon og opplever omsorgsbolig som helt greit. Dette avhenger nok noe av at behov for trygghet og fellesskap inneholder store individuelle variasjoner, også der det for utenforstående ser ut som de er i samme situasjon. Blant alle de eldre over 70 år er det altså like andeler som ønsker seg aldersheim og omsorgsbolig (inkl. de som bor i omsorgsbolig), mens de fleste ikke har tatt et valg. Det som kan synes mer overraskende er at andelen som ønsker å bo heime så lenge som mulig, øker med alderen, nærmere bestemt 55 % blant de som er under 80 år og 67 % blant de som er over 80 år 6. En forskjell ligger i at de eldste svarer ut fra de tilbud som finnes i dag, og som vi har sett, er det mange som mener at det ikke finnes et passende eksisterende tilbud for dem. Men dette funnet stemmer også overens med informasjonen av kvalitativ art. Forestillingen om å flytte heimefra ser ut til å være enklere å forholde seg til for de yngste. For de eldste som i større grad står overfor det reelle valget, er det viktigere å klargjøre at de vil bo heime, og at de mestrer den situasjonen slik den er i dag. Blant de som ønsker å bo lengst mulig heime 7, foretar de fleste likevel en prioritering med tanke på at det en dag kan bli nødvendig å flytte. Blant disse 259 er det en langt større andel (50 %) som foretrekker aldersheim, mens 16 % foretrekker omsorgsbolig og 3 % foretrekker bofellesskap. Det mest vanlige er altså at de eldre foretrekker å bo lenge heime, og at de ønsker aldersheim om de en dag må flytte. En hovedårsak til at de foretrekker en aldersheim, er altså at de forestiller seg at de vil bo lenge heime, og hvis de må flytte, så er det fordi de trenger en del omsorg. Tabell 16 Prioritering av boform (nå eller i framtid). Antall og prosent. Antall Prosent Vil bo heime til de event. trenger sjukeheim Foretrekker omsorgsbolig Foretrekker aldersheim Foretrekker bofellesskap 13 3 Foretrekker privat leilighet 14 3 Vet ikke, det kommer an på 23 5 N Her har vi utelatt de som allerede har flyttet fra heimen sin og bor i omsorgsbolig. 7 Her har vi utelatt de som allerede har flyttet fra heimen sin og bor i omsorgsbolig. 24