Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte.

Transkript

1 VESTNES KOMMUNE Kommunestyret Innkalling til møte i Kommunestyret Møtestad: Dato: Kommunestyresalen, Rådhuset, Kl.16:30 Dei som er inhabile i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan bli innkalla, - jf. 8, 3. ledd i forvaltningslova. Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte. Saksdokumenta ligg frå i dag til gjennomsyn i servicekontoret, biblioteket og på heimesidene til kommunen. Dersom du ikkje kan møte på grunn av lovleg forfall må du snarast melde frå til politisk sekretariat på e-post gunn.westnes@vestnes.kommune.no,tlf.: eller til servicekontoret på e-post servicekontoret@vestnes.kommune.no, tlf.: Ev. spørsmål til saksutgreiinga kan rettast til administrasjonssjefen før møtet enten på e-post: tone.roaldsnes@vestnes.kommune.no, eller tlf ordførar

2 Politikaropplæring: Informasjon om Vestnes kommune si organisering. Varaordførar Geir Inge Lien (Sp) fungerte som ordførar i ordførar Øyvind Uren sitt fråvær. Som sette varaordførar kom det forslag på Knut Flølo (Fr.p.). Knut Flølo (Fr.p.) vart samrøystes vald som sette varaordførar. Saksliste Saksnr Innhald Lukka PS 30/2008 PS 31/2008 PS 32/2008 RS 1/2008 PS 33/2008 PS 34/2008 PS 35/2008 PS 36/2008 PS 37/2008 PS 38/2008 PS 39/2008 PS 40/2008 PS 41/2008 PS 42/2008 Godkjenning av innkalling Godkjenning av protokoll frå siste møte Referatsak Vedk. "En dag om gangen" - undersøkelse av behov for heldøgns omsorg blandt eldre i Vestnes - arbeidsnotat v/eli Kjersem - Høgskulen i Molde Behovsundersøkjing butilbud for eldre Utviding Bakneset byggefelt-størrelse utbygging Tresheim - Skjenkeløyve for enkelthøve Reguleringsplan - Skredsikring Tomrefjord Godkjenning av reguleringsplan Villmarkscampen Investeringsbudsjett omdisponering av midlar Vedtekter for dei kommunale skulefritidsordningane (SFO) Forskottering av dekkelegging av riksveg 160 Misfjordvegen Nasjonal standard for legetenester i sjukeheim - Lokale normtal Utbyggingging av områder utan breibåndsdekning - løyving av midlar

3 PS 30/2008 Godkjenning av innkalling

4 PS 31/2008 Godkjenning av protokoll frå siste møte

5

6 PS 32/2008 Referatsak

7 Vestnes kommune v/ordføraren 6390 Vestnes VESTNES KOMIVIUNE Vestnes VEDK. "EN DAG OM GANGEN:UNDERØKELSE AV BEHOV FOR HELDØGNS OMSORG BLANT ELDRE 1 VESTNES", ARBEIDSNOTAT VED ELI KJERSEM, HØGSKOLEN I MOLDE. Undertegnede ble oppnevnt av eldrerådet i Vestnes i et utvalg som skulle vurdere behovet for institusjonsplasser for heldøgns pleie- og omsorg. Arbeidet i utvalget har bl.a. ført fram til at kommunen engasjerte Høgskolen i Molde for undersøkelse av behov for heldøgns omsorg blant eldre i Vestnes. Undersøkelsen foreligger nå som trykket arbeidsnotat. I den sammenheng Ønsker vi å gi følgende uttalelse. Arbeidsnotatet representerer et godt arbeid og bekrefter i og for seg fullt ut det som tidligere kom fram i en undersøkelse eldrerådet stod for noen år tilbake. Undersøkelsen bekrefter også det som var forventet ut fra faglig basert kunnskap om eldreomsorg så vel i vår kommune som i landet for øvrig. Det som fra pedagogisk/didaktisk synspunkt ikke var like bra som arbeidsnotatet var at presentasjonen utelukkende tok for seg et utvalg av arbeidsnotatets tabeller. Den tabellariske framstilling gir i mange tilfeller ikke et meningsfylt bilde av situasjonen uten Eli Kjersems kommentarer og tolkninger. Det har som kjent skjedd mye utbygging innen feltet eldreomsorg i Vestnes. Dessverre har denne utbyggingen vært styrt av prinsippene som ble beskrevet i St.meld. nr. 50(1995/96). "Handlingsplanen" som regjering og Storting satte ut i livet fra 1997 medførte som kjent at det stort sett ble bygget "Omsorgsboliger", ca i tallet. I samme periode ble aldersheimer lagt ned i stor stil, og om lag 100 sjukeheimsplasser gikk tapt som følge av ombygging. Sett fra faglig synspunkt er dette fullstendig feilslått omsorgspolitikk. Det er en kjennsgjerning at de som flyttet i omsorgsboliger i gjennomsnitt var 10 år yngre enn beboere i aldersheim, og de representerte sprekere og mindre omsorgstrengende mennesker. Det er også en kjennsgjerning at 2/3 av landets omsorgsboliger er uten personale, og kan følgelig ikke betraktes som bolig med heldøgns pleie - og omsorg. Det er ikke tvil om at " Handlingsplanen " ga utbygging med start i feil ende. Eldre mennesker er ikke en "gruppe", men enkeltmennesker som er like ulike som alle andre mennesker, og fram for alt: Behovene de har er så forskjellige at for å ta vare på de eldre på en anstendig måte må kommunene ha en kjede av tiltak som minst må bestå av: Skjerma avsnitt for demente, somatisk sjukeheim, aldersheim, omsorgsbolig og heimebasert omsorg. Bygging av institusjoner og boformer må sjølsagt også skje i denne rekkefølgen. Etter "Handlingsplanen" ble det bygget omsorgsboliger, d.v.s. at handlingsplanen prioriterte de minst hjelpetrengende. Det burde ikke være så vondt å forstå at de mest trengende må hjelpes først.

8 At det norske folk lot seg forlede av St. meld. Nr. 50( ) må sees på bakgrunn av fremstillingen. Utopi blir nesten for svak betegnelse. Når aldersheimene skulle vekk skyldtes ikke det, slik Stortingsmeldingen fremstilte det, at det var et for gammeldags, utdatert og uverdig tilbud. Nei det skyldes rett og slett Økonomenes genialitet : " Flytt utgiften over på den enkelte bruker, så slipper kommunene den byrden". Dessverre gikk de sentrale politikere inn for dette, men utad ble det gitt skinn av forbedret, modernisert og framtidsrettet omsorg. Mange tror dessverre ennå at dette er sannheten. Fremdeles opplever en stadig vekk at mange, også blant de som burde vite bedre, oppfatter stortingsmeldingens utopiske beskrivelser som gjeldende eldreomsorg/eldrepotitikk. For ytterligere å få fart på omleggingen fra et samfunnsansvar til et privatøkonomisk ansvar oppsto et såkalt RO-senter i Stjørdal. Vi opplever stadig, også i vårt fylke, at RO -senterets folk tropper opp for å forlede kommuner til å gå bort fra de institusjonstyper som er lovbestemt og som har en betalingsforskrift som begrenser det kommunen kan trekke fra beboeres og pasienters inntekt. Det finnes eksempel i vårt fylke der kommunen til og med er forledet til å legge ned sjukeheimen. Så lenge trygdeheimen er lagt ned er spekteret av omsorgsformer for smalt. Det har som resultat at når det blir åpenbart for alle at en person trenger institusjonsomsorg, så vil rette typen institusjon mangle, og vedkommende må feilplasseres. Slik har vi mange eksempler på at for eksempel aldershjemstrengende må inn på sjukeheimen eller til og med avdeling for demente. Før kommunene gir en korrekt beskrivelse av eldreomsorgen er det små utsikter til at de sentrale myndigheter vil revidere sin eldre- og omsorgspolitikk. Vi har nå fått en ny utopisk beskrivelse i form av St.meld. nr.25(2005/06): Mestring,muligheter og mening, omsorgsplan Framtidas utfordringer. Det mest bemerkelsesverdige ved meldingen er at folk tilsynelatende fremdeles tror og mener at dette er den vedtatte og gjeldende omsorgspolitikk. Det som må til er at kommunene sjøl tar tak.i oppgaven. De kommunale eldreplanene må bil et realistisk styringsdokument. t tillegg til den foran nevnte tiltakskjeden må forebyggende tiltak planlegges og iverksettes. Målet må være at flest mulig kan holdes så friske og funksjonsdyktige at tiden for eldreomsorg kan skyves lengst mulig ut i tid. På samme måte må det skapes forståelse for at rehabilitering også er blant de viktigste tiltak i eldreomsorgen. Kommunene bør også i forbindelse med eldreplanarbeidet evaluere hensiktsmessigheten i den organisasjonsformen helse- og omsorgstjenestene har fått. Dessverre sees det stadig eksempel på at den enkelte virksomhetsleder ikke har syn for totaliteten i disse tjenestene som egentlig er til for å tjene befolkningen. Dessverre er det nok menneskelig å bli mer opptatt av egen stilling, makt, posisjon og budsjett enn foran nevnte hensyn. Det kan synes som om organisering i såkalt flat struktur har forsterket slike tendenser. Med hilsen: ^...,.. / ^ ^ ^ r-- u '/c ^Jkl Ø^^.. ge,m r Sigr n Steen

9 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 2008/1031 Saksbehandlar: Magne Værholm Dato: Behovsundersøkjing butilbud for eldre Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2008 Kommunestyret /2008 Administrasjonssjefen si innstilling Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Framlegg til vedtak utarbeidd i møtet: Vestnes kommune lyt ta Ein dag om gongen og erkjenner at: 1. Når statlege løyvingar og økonomien tillet det, er det mest aktuelt å bygge ut sjukeheimen. 2. Det er ikkje midlar no til nye heildøgnstilbod i pleie og omsorg. 3. Det er lite aktuelt å etablere nye aldersheimar, men det kan vere aktuelt med bufellesskap for eksempel ved etterbruk av PU-husvære. Avrøysting: Samrøystes vedteke, som framlegg utarbeidd i møtet. Vedtak: Formannskapet legg saka fram for kommunestyret med slik innstilling: Vestnes kommune lyt ta Ein dag om gongen og erkjenner at:

10 1. Når statlege løyvingar og økonomien tillet det, er det mest aktuelt å bygge ut sjukeheimen. 2. Det er ikkje midlar no til nye heildøgnstilbod i pleie og omsorg. 3. Det er lite aktuelt å etablere nye aldersheimar, men det kan vere aktuelt med bufellesskap for eksempel ved etterbruk av PU-husvære. SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Når kommunestyre behandla handlingsplanen for eldreomsorga, sak KST 37/05, vart det gjort følgjande tilleggspunkt: Vestnes kommunestyre viser til protokoll frå møte i Eldrerådet pkt 3, og ber administrasjonen vurdere helheten i omsorgskjeda. Evt. endringar tas med ved neste rullering av eldreplanen. Adminstrasjonen legg fram konkret forslag til tilbod m/beskrivelse av evt. konsekvens til siste avsnitt i kapittel særlege utfordringar, innan 1 år. For å utgreie saka oppretta administrasjonssjefen ei arbeidsgruppe som skulle utgreie dei forholda som kommunestyre ba om. Gruppa var samansett med 3 representantar frå eldrerådet, 2 frå dei tilsette i PO, helsesjef og 1 rådgjevar. Rapporten frå gruppa vart lagt fram for kommunestyret , sak KST 17/06. Det vart då gjort følgjande vedtak: 1. Vestnes kommunestyre tek rapporten om manglande tilbud i omsorgskjeda til eldre til orientering. 2. Vestnes kommunestyre ber administrasjonssjefen utgreie vidare planane og legge fram talfesta behov for eit utvida omsorgstilbud til eldre som ligg mellom sjukeheim og omsorgsbustadar. Alle alternativa for plassering som arbeidsgruppa har peikt på skal vurderast. 3. Vestnes kommunestyre vil seinare, t.d. ved behandling av økonomiplanen, vurdere om det skal avsettast midlar til å ferdigprosjektere/ byggje eit slikt tilbud. I møte , sak KST 52/06, stadfesta kommunestyret at dei ynskjer ei utgreiing av eit utvida omsorgstilbud til eldre med følgjande vedtak: Vestnes kommunestyre opprettheld vedtak i sak 17/06, og at resultatet vert lagt fram for kommunestyret første halvår Behovsundersøking Administrasjonssjefen ba den tidlegare oppnemnde arbeidsgruppa å utgreie og gjennomføre behovsundersøkjinga. Arbeidsgruppa kom til at skal ein få ei behovsundersøking som er så rett som mogeleg, og ikkje minst vert truverdig av alle, måtte ein engasjere utanforståande til dette arbeidet. Høgskulen i Molde fekk oppdraget, og undersøkjinga er gjennomført av Eli Kjersem Dei har Utforma (i lag med arbeidsgruppa) og gjennomført spørjesundersøkjing pr. telefon. Besøksintervju av ei utvalt gruppe

11 Bearbeide og analysere data Levert rapport Det er innbyggjarar over 70 år som er målgruppa. Av dei 700 som er aktuell er 460 intervjua. I utgangspunkt var det å få talfesta behov for eit utvida omsorgstilbud til eldre som ligg mellom sjukeheim og omsorgsbustadar som er målsettinga for undersøkjinga. Men det er stilt spørsmål om ein del andre ting. Vurdering: Administrasjonssjefen er glad for at ein no kan legge fram denne undersøkjinga som kommunestyret har bedt om. Undersøkjinga er svært omfattande og gjev mykje opplysningar som både administrasjon og politikarar kan bruke i vidare planlegging av tilbudet for eldre. Eli Kjersem, høgskulen i Molde, var på kommunestyremøte og gav ei grundig og god orientering om undersøkjinga. Administrasjonssjefen viser til rapporten, som ligg vedlagt saka og til orienteringa i siste kommunestyre, og finn difor ikkje grunn til å komme med så mykje utfyllande kommentarar. Men vil likevel få peike på nokre punkt Over halvparten greier seg sjølv, ca 30 % får hjelp frå kommunen, resten får hjelp frå familie og venner. Enslege treng meir hjelp frå kommunen enn der det er par som lever i lag. 1 % meiner at dei ikkje får den hjelp dei treng. Det er 10 stykker som meiner dei har behov for aldersheimsplass i dag, same antall som har behov for omsorgshusvære. 2 stykker oppgjev at dei har behov for sjukeheimsplass, og her vert det presisert at det er avlastningsplass. Vert det derimot bygd ein aldersheim i Helland sentrum er det fleire som oppgjev at dei ynskjer plass her. 34 ville flytte dit med det same. Eldre i Tresfjord ynskjer fortsatt å bu der også etter at dei flytter på institusjon. Av innbyggjarane i resten av bygdelaga i kommunen kan mange tenke seg eit tilbud i Helland sentrum. Dei aller fleste ynskjer å bu heime så lenge som mogeleg. Må dei først flytte er det at dei har behov for meir hjelp og omsorg frå kommunen. At det då er døgnbemanning der dei flyttar til er viktig. Administrasjonssjefen er glad for at det også kjem så klart fram at dei aller fleste får den hjelp dei meiner dei har behov for. Vidare er det kjekt å få tilbakemelding på at kommunen får mykje ros for det tilbudet som vert gitt til eldre. Dette må alle dei som arbeider innan pleie- og omsorg ta meste delen av æra for, men også politikarane som har prioritert midlar til sektoren må kunne ta sin del av rosen. Ein slik rapport kan sjølvsagt tolkast på forskjellige måtar, alt etter kva ein ynskjer det skal bli fokusert på. Administrasjonssjefen ynskjer difor at politikarane les rapporten grundig, og sjølv vurderer og tolker resultatet av undersøkjinga. Og så kjem med signal tilbake til administrasjonen på kva ein evt. skal gripe fatt i og arbeide med/prioritere vidare.

12 Denne saka vert difor lagt fram utan tilråding frå administrasjonssjefen. Særutskrift til: Vedlegg: 1 EN DAG OM GANGEN

13 En dag om gangen Undersøkelse av behov for heldøgns omsorg blant eldre i Vestnes kommune Eli Kjersem 1

14 Forord Denne undersøkelsen er finansiert av Vestnes kommune. Datainnsamlingen har skjedd gjennom samtaler med et stort antall eldre, noe som har vært svært lærerikt og interessant. Datainnsamlingen har også vært tidkrevende. Innenfor de ressursene som var bevilget til prosjektet, ble dette høyt prioritert sammen med analysen av de innhentede data. Rapporten har derfor en empirisk tyngde, noe som går på bekostning av teoretiske perspektiver og beskrivelse av den kommunale konteksten. Det er å håpe at undersøkelsen vil få den forventede nytteverdi i planlegging av eldreomsorgen i kommunen. En stor takk til alle de 460 som stilte opp og ga oss verdifull informasjon. Videre takk til representanter fra eldrerådet, kommuneadministrasjonen og helse- og omsorgstjenestene i kommunen for konstruktive bidrag i planlegging og gjennomføring av undersøkelsen. Takk til Turid Aarseth ved høgskolen i Molde for uvurderlig faglig veiledning og kollegial støtte gjennom hele prosessen. Molde, den Eli Kjersem 2

15 Innhold: Problemstilling... Side 4 Metode... Side 4 Behov... Side 5 Kjennetegn ved de spurte... Side 6 Behov for hjelp... Side 8 Aldersheim... Side 13 Bygdesamfunn og tilhørighet... Side 16 Viktige grunner til å flytte eller til å bli boende heime... Side 18 Valg av boform... Side 23 Omsorgsboliger... Side 25 Økonomi og informasjon... Side 27 Bofellesskap... Side 29 Døgnbemanning... Side 30 Et stort mangfold... Side 31 Aldersheim som institusjon... Side 32 Planlegging under usikkerhet... Side 33 Heimetjenesten... Side 33 Avslutning... Side 35 Estimerte antall for hele populasjonen... Side 37 Sitater som illustrerer det mest typiske... Side 37 Litteratur... Side 38 3

16 Problemstilling Kartlegging av opplevd behov for å få tilbud om institusjonsplass med heldøgns omsorg. Kartlegging av opplevd behov for å få tilbud om andre boformer (ikke institusjon) som kan sikre heldøgns tilsyn og omsorg. For eksempel bokollektiv med personalressurs. Metode Populasjonen omfatter alle innbyggere i Vestnes kommune som er 70 år eller eldre, og som ikke bor i en institusjon med heldøgns omsorg, d.v.s. 698 personer. Utvalget er 460 respondenter som er tilfeldig valgt fra denne populasjonen. Av disse er 416 respondenter intervjuet over telefon, og 44 respondenter er oppsøkt i heimen eller på dagsentre der det er gjennomført mer personlige og noe mer utdypende intervju. Det er de som var vanskelig å treffe på telefon eller samtale med pr. telefon som ble oppsøkt personlig, og de er eldre enn gjennomsnittet. For å kartlegge hvor store andeler eldre som vil prioritere ulike boformer, var en kvantitativ tilnærming nødvendig. Problemstillingene er komplekse og omfatter forhold som ofte ikke er lett målbare. Siden dette også gjelder framtidige prioriteringer, er situasjonen som danner grunnlag for valgene mer eller mindre ukjent, noe som øker usikkerheten i datamaterialet. Vi har derfor lagt vekt på å forstå hvilke kriterier som legges til grunn for prioriteringene. Til en viss grad kan også slike data innhentes gjennom kvantitativ metode, men like verdifulle er nok den informasjonen vi har innhentet som tillegg til svarene på de standardiserte spørreskjemaene. Særlig de personlige intervjuene, men også svært mange av telefonintervjuene har gitt oss kvalitative data. Det viste seg at de kvantitative data alene ble noe fattig på mening. Vi prioriterte derfor å bruke mer tid på hvert intervju enn først beregnet, og reduserte noe på antall intervjuer. Vi har likevel svar fra 2/3 av hele populasjonen. Den usikkerheten som finnes i dette materialet, skyldes ikke for lite antall respondenter. Hvordan respondentene oppfatter spørsmålene er en feilkilde ved spørreskjemaundersøkelser som besvares skriftlig og ved raske telefonintervjuer, men i denne undersøkelsen er denne feilkilden betydelig redusert ved at intervjuene har skjedd i form av samtaler med nyanseringer og oppklaring av usikkerhet. Den største usikkerheten i materialet 4

17 skyldes at problemstillingene er sammensatte, at de eldre er en lite ensartet gruppe og at en mangler kunnskap om framtida. Når de som gruppe inneholder store variasjoner, blir det problematisk å sammenfatte funnene. Virkeligheten når det gjelder eldres opplevelser av behov og tanker rundt alternative boformer er langt mer kompleks enn denne undersøkelsen kan formidle innsikt i. Behov Det er vanskelig å fastsette objektive kriterier for hva som er et behov, noe som har vært mye diskutert innen humanistiske og samfunnsviteskapelige fag med koblinger til filosofien. Ulik betydning legges i begrepet behov. Med grunnleggende behov eller basisbehov legger vi et minimumsmål til grunn. Preferanser eller ønsker er et videre begrep og omfatter behov ut over de basale. Forventninger inneholder tilpasninger til hva som er rett og rimelig, dvs. til gjeldende normer, og til hva en antar er realistisk ut fra situasjonen. Store deler av utvalget har i dag ingen behov for kommunal eldreomsorg, men vi har inkludert også framtidige behov. Denne type vurderinger blir naturlig nok langt mer usikre. Et sentralt spørsmål er også: Hvem skal definere behov? I denne undersøkelsen har vi latt de eldre selv definere sine behov. Om vi hadde bedt for eksempel myndigheter, profesjoner, pårørende eller andre om å besvare samme spørsmål på vegne av de eldre som gruppe, ville vi antakelig ikke fått samme resultater. Her har vi altså lagt et subjektivt innhold til grunn ved å definere behov som opplevd behov. De eldres egne stemmer blir sterke i denne undersøkelsen. Dette innebærer også at vi i liten grad har fastsatte standarder for innhold eller omfang av behov. Vi har valgt å bruke velkjente kategorier som aldersheim og omsorgsbolig, men overlatt til respondentene å tolke innholdet i begrepene når de oppga hvilke boformer de prioriterte. Mer nyansert informasjon får vi gjennom spørsmål om hva de tenker seg kan bli de viktigste årsakene til å eventuelt flytte heimefra. Vi inkluderer dessuten flere bakgrunnsvariabler som vi antar vil påvirke behov for bolig og omsorg. Vi kan dermed undersøke hvordan sentrale bakgrunnsvariabler, som f. eks. alder og sivil stand samvarierer med opplevde behov. 5

18 Kjennetegn ved de spurte Tabellen viser de mest sentrale kjennetegn (bakgrunnsvariabler) ved respondentene som antas å kunne påvirke behovene for omsorg og bolig. Tabell 1 Kjennetegn ved respondentene. Antall og prosent (N=460). Antall Prosent Kjønn: Kvinner Menn Alder: år år år og eldre 24 5 Sivil stand: Enslig Gift/samboende Antall i husstanden: eller flere 12 3 Bosted: Vikebukt Tresfjord Vestnes Tomrefjord Fiksdal 36 8 Rekdal 14 3 Avstand til butikk: 0 km Ca. 1 km Ca. 2-3 km Mer enn 3 km Bolig i dag: Enebolig Sokkelleilighet o.l i enebolig 29 6 Rekkehus, leilighetskompleks, borettslag o.l Omsorgsbolig 37 8 Familie i nærheten: I samme hus eller umiddelbar nærhet Et stykke unna Har ikke nær familie her i kommunen Utvalget er representativt på kjønn. Vi har en viss overrepresentasjon på kvinner (60 %) blant våre respondenter, men den samme kjønnsfordelingsom finnes i populasjonen. Gjennomsnittsalder er 80 år både blant kvinner og blant menn. Vi ser at omtrent halvparten av de spurte er enslige, mens den andre halvparten er gift eller samboende. En liten andel bor sammen med andre personer enn ektefelle, slik at andelen som er helt alene i husstanden er på 44 %. Mange av disse har likevel familie i nærheten, noen også i samme hus. Omtrent 60 % svarer at de har familie i nærheten. Vi har latt det være opp til svarpersonene selv å definere hva de legger i begrepet i nærheten. Avstanden vil variere, 6

19 men svaret er et uttrykk for deres egen opplevelse av situasjonen. Svært mange får hjelp fra familien. Tre fjerdedeler bor i enebolig. De resterende bor i ulike typer leiligheter, og har som oftest mindre ansvar for selve boligen. Inkludert er de som bor i omsorgsboliger. Blant respondentene er det også en del som bor i leilighetskomplekser sentralt på Vestnes. Vi har respondenter fra alle bygdene, og vi kan se noen ulikheter mellom de som bor i Helland og de som bor i andre bygder, spesielt de som bor i Tresfjord der det finnes en aldersheim. Alder er den viktigste bakgrunnsvariabelen når det gjelder hva som er de opplevde behov og kunnskaper om egne behov i alderdommen. Der det er forskjell mellom yngre og eldre, er det ofte vanskelig å avgjøre om dette har sammenheng med ulikheter mellom generasjoner eller med hvor langt en er kommet i livsløpet. Med så små ulikheter i alder som det er blant våre respondenter, vil vi anta at dette i bare liten grad avhenger av ulikheter mellom generasjoner, og at forkjeller hovedsakelig dreier seg om at synspunkt endres med alderen. Tabell 2 Aldersfordeling i hele populasjonen og blant de spurte. Antall og prosent. Hele Hele Respondentene Respondentene populasjonen populasjonen Andeler av egen fordelt på alder fordelt på alder fordelt på alder fordelt på alder aldersgruppe Antall Prosent Antall Prosent år år år eller mer Totalt Datamaterialet er ikke fullstendig representativt på alder. Det inneholder, sammenlignet med populasjonen, en svak underrepresentasjon blant de under 80 år, og en tilsvarende overrepresentasjon i aldersgruppen år. Svarene fra den yngste gruppen inneholder størst usikkerhet, fordi de foreløpig har lite kunnskap om egen alderdom. Det var derfor et bevisst valg å fokusere noe mer på de som er eldre. Av alle mellom 80 og 90 år er det 87 % som har svart, og av alle som er 90 år eller eldre er det 80 % som har svart. Resultatene fra disse gruppene er derfor svært pålitelig. De er også mest interessante fordi de vet mer om egen alderdom enn de under 80 år. På de mest sentrale spørsmålene vil vi analysere de ulike aldersgruppene hver for seg. 7

20 Behov for hjelp Å greie seg selv så lenge som mulig er klar norm i samfunnet, ikke minst i den generasjonen som undersøkes her. Det kommer fram at mange har slike intensjoner, selv der det kan være krevende. Vi vil tolke resultatene under hensyn til at de er preget av slike normer, og det betyr at også de som er i tvil om hva de skal svare, vil tendere mot å velge svaralternativet: Jeg greier meg stort sett selv. Mange forteller at de strekker seg langt også i den hensikt å holde seg aktive og friske. De eldre er i stor grad bevisst på å ikke la seg passivisere mer enn nødvendig, og er ut fra dette materialet i liten grad avhengig av insentiver utenfra for å holde seg aktive. På den annen side understreker dette at mange eldre trenger muligheter for å være aktive. Når de først ber om hjelp, så skjer det ut fra reelle behov. Tabell 3 Andeler som mottar hjelp/omsorg fra ulike hold. Prosent. Jeg greier meg stort sett selv 53 Jeg mottar hjelp fra kommunen 29 Ektefelle/partner hjelper til 3 Familie, naboer, venner eller andre hjelper til 14 Jeg får ikke den hjelpen jeg har behov for 1 N 460 Spørsmålet ble her formulert slik: Greier du deg stort sett selv eller får du hjelp fra noen? Av svaralternativene for øvrig, ble de spurt direkte om de mottok hjelp fra kommunen, mens andre svaralternativer ble presentert etter relevans. De som får hjelp fra kommunen, får oftest i tillegg noe hjelp fra familie eller andre uten at det er registrert her. Hjelp fra ektefelle antas å være noe underrapportert også fordi ektepar svarer med tanke på paret som en enhet, og uttrykker ofte: Ja, vi greier oss selv. I noen tilfeller kommer det likevel fram under intervjuet at den ene part i forholdet er noe hjelpetrengende. At de stort sett greier seg selv er nok dermed noe overrapportert av flere årsaker. Det er 53 % som har svart at de stort sett greier seg selv, og ikke har behov for hjelp nå. Men siden mange svarer at de greier seg selv, også etter at det har blitt noe problematisk, må vi regne med at hjelpebehovet fort kan øke. Det er 29 % som oppgir at de mottar hjelp fra kommunen i dag. I noen tilfeller legges det til at de snart må ha litt hjelp fra kommunen. De resterende 18 % greier seg ikke helt på egen hånd, men mottar heller ikke hjelp fra kommunen. De aller fleste av disse får mer eller mindre hjelp fra familien. Kun 1 % oppgir svaralternativet Jeg får ikke den hjelpen jeg har behov for. Dette er nok noe underrapportert fordi det blir en måling av fornøydhet, og dette vet vi justeres i forhold til eksisterende tilbud 8

21 og i takt med forventninger (Rønning 2004). Vi må minne om at selv om prosentandelen er liten, så er det likevel snakk om flere personer. Vi kan fastslå at vel halvparten mener de stort sett greier seg selv i dag, og storparten av disse er fornøyd med situasjonen. En ikke ubetydelig andel tilføyer imidlertid en usikkerhet om hvor lenge det kan vare. Noen ser det i et kort tidsperspektiv, og svarer for eksempel: Jeg skal i hvert fall prøve denne vinteren. Mange greier seg utmerket, og selvsagt har dette klar sammenheng med alder: 78 % blant de under 80 år greier seg selv. Også blant de som er år, er det 36 % som er som oppgir at de stort sett greier seg selv, men da under større usikkerhet med tanke på framtida. Blant de yngste er det vel 10 % som oppgir at de mottar hjelp fra kommunen, i den midterste aldersgruppen er det vel 40 %, og blant de som er 90 år eller mer er andelen 83 %. De eldste som ikke mottar hjelp fra kommunen (17 %), oppgir alle at de får noe hjelp fra familie eller andre. Også her er det store variasjoner i omfang av den hjelpen. Tabell 4 Andeler som får hjelp fra ulike hold etter alder. Prosent år år 90 år eller mer Greier meg stort sett selv Jeg mottar hjelp fra kommunen Ektefelle/partner hjelper til Familie, naboer, venner eller andre hjelper til Jeg får ikke den hjelpen jeg har behov for N Kun 1 % totalt oppgir at de ikke får den hjelpen de trenger. Ingen av dem er i den eldste aldersgruppen. De er ganske få, men beskriver en noe vanskelig situasjon. Hvis disse er representative for hele populasjonen, finnes det ca. sju personer som har en klar opplevelse av at de ikke får den hjelpen de trenger. Hjelpebehovet kan være av midlertidig eller permanent art, men dette gjelder hovedsakelig personer som er i en fase der hjelpebehovet har blitt raskt endret p.g.a. svekkelse eller sjukdom, mens hjelpeapparatet ikke responderer raskt nok. Det er også forskjell på kjønn ved at 47 % av kvinnene og 62 % av mennene oppgir å greie seg selv. Den samme tendensen finnes innen alle aldersgrupper. Dette har nok sammenheng med sivil stand. Som nevnt har sivil stand stor betydning for hvor vidt en greier seg selv, og en langt større andel av kvinnene enn av mennene er enslige. Tabell 5 viser at, når vi ser på 9

22 aldersgruppene hver for seg, har sivil stand stor betydning for hvor vidt en greier seg uten hjelp fra kommunen eller andre. Tabell 5 Andeler som oppgir å motta hjelp fra ulike hold etter sivil stand og alder. Prosent år år 90 år eller mer Enslige Par Enslige Par Alle Greier meg stort sett selv Jeg mottar hjelp fra kommunen Ektefelle/partner hjelper til Familie, naboer, venn eller andre hjelper til Jeg får ikke den hjelpen jeg har behov for N * Her har vi delt utvalget inn i flere undergrupper, så prosentueringsgrunnlaget er svært lite for de som er 90 år eller mer. Denne gruppen er derfor ikke fordelt på sivil stand. Det er stort sett bare enslige i denne gruppen. Inne ulike aldersgrupper er det langt større andeler som greier seg uten hjelp når de bor i parforhold enn når de er enslige. I den yngste gruppen er forskjellen på 10 %. Blant de mellom 80 og 90 år er det en dobbelt så høy andel som greier seg selv blant de som bor i parforhold (51 %) som det er blant de som er enslige (25 %). Enslige oppgir også i litt mindre i mindre grad enn andre at de har familie boende i nærheten og at de mottar hjelp familie, naboer og venner o.a.. En del av de som får noe hjelp fra familien, oppgir at de ikke hadde kunnet bo heime uten denne hjelpen. Andre har lite behov for hjelp fra familien, men det klare inntrykket er at nær familie yter mye etter hvert som behovene melder seg. Bare unntaksvis oppgir de eldre som trenger det at de ikke får hjelp fra familie som bor i nærheten. Ofte dreier slik hjelp seg bare om små ting som likevel gjør hverdagene enklere for de eldre, som for eksempel å handle dagligvarer, men dette er likevel avgjørende der det er lang avstand til butikk og de ikke selv kan kjøre bil: Bil er det kritiske elementet for å komme seg til butikken og for å delta. Vi har ikke familie i nærheten, men vi har gode naboer. For de knappe 10 % som bor alene og som ikke har familie eller andre som kan bidra litt, kan derimot småting i hverdagen bli til store hindre. Denne gruppen har ikke i større grad enn andre flyttet til omsorgsboliger, men en litt større andel av disse bor i leiligheter (sammenlignet med utvalget totalt). Fortsatt bor 70 % av disse i enebolig. Denne gruppen vil være spesielt utsatt ved uforutsette hendelser. Estimert antall blir ca. 65 personer i hele populasjonen. Det mest typiske for de som oppgir at de ikke får den hjelpen de har behov for, er at de er over 80 år, er enslige og bor i enebolig. Noen bor sentralt, men har likevel vanskelig for å komme seg ut på egenhånd. For de som bor mindre sentralt, blir det vanskelig i de deler av 10

23 kommunen der kollektivtransporten ikke fungerer bra. Drosjelappene alene strekker ikke alltid til. Felles for de fleste som trenger mer hjelp er at de ikke har familie i nærheten. Noen av disse ønsker aldersheim, men har ikke søkt for de antar at det ikke er plass. De som mener de trenger noe mer heimehjelp, har heller ikke søkt. Det finnes i tillegg noen mer spesielle hjelpebehov som ikke er dekt, som for eksempel behov for støttekontakt p.g.a. manglende syn eller funksjonshemmet med behov for midlertidig opphold på institusjon for å avlaste ektefelle. Tabell 6 Andeler som heller ønsker hjelp fra kommunen enn fra andre (som ektefelle, familie, venner etc). Prosent. Ikke relevant 80 Ja, hjelp fra kommunen ville ha vært klart best 2 Ja, noe hjelp fra kommunen hadde vært fint 3 Nei, jeg trenger ikke det enda 15 Vet ikke 1 N 460 Dette spørsmålet er relevant bare for de som har oppgitt at de ikke får hjelp fra kommunen, men kun fra ektefelle, familie og lignende. De fleste av dem mener at de ikke trenger hjelp fra kommunen enda. Det er til sammen 5 % av de eldre som heller ønsker hjelp fra kommunen enn den hjelpen de i dag mottar fra sine nærmeste (ektefelle, familie, venner o.a.). Dette inkluderer også de som oppga at de ikke får den hjelpen de har behov for. Det fleste av de som kun mottar hjelp fra sine nærmeste, opplever altså at det foreløpig går greit, mens en del av dem vil heller foretrekke kommunal hjelp. Estimert for hele populasjonen, vil de totalt utgjøre ca 23 personer. Her kan det nevnes at noen få har oppgitt at de leier privat heimehjelp, og er svært fornøyd med det. Det finnes også de som planlegger en slik ordning for alderdommen og oppgir som årsak at kommunal heimehjelp er dyrt og regelstyrt. I tillegg kan det private alternativet oppleves som mer personlig og sosialt tilfredsstillende. Dette gjelder svært få og hjelpebehovene framstår som små. Det ble videre stilt spørsmål om hvilken hjelp fra kommunen de fikk eller benyttet seg av, og om de hadde behov for mer eller flere tilbud enn de eventuelt mottok. Spørsmålene ble stilt 11

24 omtrent slik: Mottar du hjelp fra kommunen i dag? Har du behov for (mer) hjelp fra kommunen? De ulike svaralternativene ble ikke lest opp 1. Tabell 7 Andeler som mener de har behov for hjelp/mer hjelp fra kommunen i dag. Prosent. Benytter/mottar i dag* Behov utover det jeg får i dag Aldersheim 2 Sjukeheim ½ Omsorgsbolig 8 1 Heimehjelp 15 6 Heimesjukepleie 7 2 Alarm 2 1 Dagsenter 1 Tilbrakt mat 1 Behov, men usikkert hva 2 Nei, ingenting Ikke relevant N * Kun det tyngste alternativet er registret for hver enkelt respondent. Der respondenten for eksempel mottar både heimehjelp og enklere tjenester som alarm/mat, er bare det første alternativet registrert. Dette er altså ikke mål på hvor store andeler som mottar visse tjenester, da kommunen selv har slike data. De som benytter tilbud som trygghetsalarmer, dagsenter og matombringing, oppgir det ofte ikke. De som bor på alders- eller sjukeheim er utenfor undersøkelsen, og dermed ikke inkl. i første kolonne. Første kolonne (to nederste rader) i tabellen viser at til sammen 68 % faller under kategorien ikke relevant eller at de mottar/benytter seg av ingenting innen det kommunale tjenestetilbudet. (Feilkildene ser ikke ut til å være store når vi jamfører dette med tabell 3 der 29 % oppga at de mottok noe hjelp fra kommunen.) Andre kolonne viser at 2 % av de spurte svarer her at de har behov for en plass på aldersheim. Vi må ved denne formuleringen ta hensyn til at resultatene sannsynligvis er sterkt tilpasset det respondentene ser som realistiske alternativer i dag. De gir her uttrykk for klare behov med tanke på de tilbud som eksisterer, dvs. dagens aldersheim. Her kommer ikke ønsker og forventninger til uttrykk. Med knapphet på tilbud blir det også tatt hensyn til at andre kan ha større behov. Det er 1 % av de spurte som her oppgir at de har behov for en omsorgsbolig (ut over de som allerede har omsorgsbolig), 6 % oppgir at de har behov for heimehjelp eller mer heimehjelp enn de allerede får i dag. Og 1 % oppgir behov for mer heimesjukepleie. De to som svarer at de har behov for en plass på sjukeheim, presiserer at dette gjelder avlastningsplass. 1 Det ble ikke spesifikt spurt om de fikk f.eks tilbrakt mat, hadde alarm og lignende. Disse alternativene er dermed sterkt underrapportert. 12

25 Tabell 8 Behov for aldersheim eller omsorgsbolig med dagens tilbud. Prosent og estimert antall innen hele populasjonen år år 90 år eller mer Aldersheim Omsorgsbolig N Estimert antall innen hele populasjonen Aldersheim Omsorgsbolig Nederste del av tabell 8 viser beregnet antall for hele populasjonen, og antallet er korrigert for alder: 10 personer oppgir at de har et behov for plass på aldersheim med det tilbudet som er i dag, og 10 personer at de har behov for en omsorgsbolig. Omsorgsbolig er prioritert foran aldersheim blant de yngste. Ja, venter på svar Ja, men fått avslag 2 1 Nei, har ikke søkt, for jeg tror ikke jeg får det N Dette spørsmålet ble bare stilt til 164 respondenter. Tabell 9 Andeler som har søkt på ulike kommunale tjenester. Prosent. Aldersheim Sjukeheim Omsorgsbolig Ja, innvilget/står på venteliste 1 Heimehjelp Heimesjuke pleie Spørsmålet som ble stilt her var om respondentene hadde søkt om å få noen kommunale tjenester. Det antas at det siste svaralternativet nei, har ikke søkt for jeg tror ikke jeg får det antas å være noe underrapportert, siden dette måtte spesifiseres av intervjuer på bakgrunn av tidligere svar. Denne andelen er likevel klart den største. Tabellen inneholder ikke tilstrekkelig sikkerhet får å beregne antall (N=164), men den gir tydelige signaler om at det finnes behov som ikke kommer til uttrykk i form av søknader. Slik tilpasses også svarene her til de eksisterende tilbud: Jeg har søkt på Plaza, men fikk ikke plass der. Aldersheim har jeg ikke tenkt på siden det ikke finnes. Aldersheim Spørsmålet om behov for aldersheim, er spesielt sentralt, og derfor er dette undersøkt gjennom flere ulike tilnærminger. Neste spørsmål er nokså presist i spørsmålsformuleringen, 13

26 men respondentene opplever det likevel ikke som enkelt å besvare. Vurderingen vil avhenge av mange faktorer. Spørsmålet ble formulert slik: Hvis kommunen hadde hatt et tilbud om aldersheim med ledig plass i Helland sentrum, ville det vært et aktuelt alternativ for deg? En del kan umiddelbart oppfatte dette spørsmålet som noe meningsløst i og med at det ikke eksisterer en aldersheim på Helland. For å få meningsfulle svar ble det derfor informert om at det ikke er umulig at et slikt tilbud kan komme. Det kan dermed tenkes at enkelte av respondentene forstiller seg situasjonen et par-tre år fram i tid. Men det ble samtidig lagt stor vekt på å presisere innholdet i problemstillingen og i svaralternativene og unngå misforståelser. Tabell 10 Andeler som ønsker aldersheim på Helland hvis det var en slik i dag. Prosent år år 90 år eller Totalt mer Ja, med det samme 1,4 10,0 17,4 6,4 Ja, hvis det er det eneste tilbudet 0,9 0,9 4,3 1,1 Gjerne aldersheim, men ikke til Helland 1,4 7,3 0 4,2 Nei, ikke ennå, men senere 44,1 41,4 34,8 42,3 Nei ikke aldersheim, heller bo heime eller i omsorgsbolig 16,6 19,1 30,4 18,5 Vet ikke 35,5 21,4 13,0 27,5 N respondenter ønsket ikke å besvare dette spørsmålet Tabellen viser at 6,4 % svarer at de ville ha flyttet med det samme. I tillegg er det 1,1 % som svarer ja, hvis det er det eneste alternativet. Vi kan slå fast at et tilbud om aldersheim i Helland sentrum synes aktuelt, og dette alternativet er mer relevant enn det kunne se ut til i tidligere spørsmål der de oppga behov for aldersheim sett ut fra dagens situasjon. Antakelig er det både beliggenhet og tanken på en ny og mer moderne institusjon som påvirker svarene. Med tanke på historien, skal en heller ikke se bort fra at noen bruker denne anledningen til å gi uttrykk for en mening om at det bør bygges en ny aldersheim. Usikkerhet i svarene gjelder mest for de som svarer med tanke på framtid. Vi må anta at de som svarer at de gjerne ville ha flyttet med det samme, gjør det ut fra opplevde behov og ønsker. Om respondentene ønsker en plass på aldersheim med det samme, er svært avhengig av alder. Antallet for hele populasjonen beregnes derfor ut ifra andeler innen de ulike aldersgruppene. Dette gir følgende estimerte antall som ville flytte inn med det samme hvis det fantes en aldersheim på Vestnes i dag: 5 personer under 80 år, 24 personer mellom 80 og 14

27 90 år og 5 personer som har rundet 90 år: Det vil si til sammen 34 personer. 2 Dette er langt flere enn de som oppgir å ha et behov for plass på aldersheimen slik den er i dag (tabell 8). Vi må ta i betraktning at svarene er helt uforpliktende, og at det kan være et skritt fra tanke til handling i et valg av så stor betydning. Det klare inntrykket er likevel at svarene som ble gitt, var veloverveide. Alle svaralternativene som var relevante, ble oppgitt, inkludert vet ikke. I tillegg til disse som vil flytte til aldersheim på Helland, er det 4 % som gjerne vil på aldersheim, men ikke til Helland. Disse er med étt unntak bosatt i Tresfjord der det finnes en aldersheim i dag, og mange tilføyde at de syntes det var synd at det var fullt der. En engstelse for nedleggelse eller ombygging til annen type institusjon kom også fram. For respondentene fra Tresfjord er det viktig å ta hensyn til at en betydelig del av denne gruppen som ønsker aldersheim, men ikke på Helland, ønsker ikke å flytte til aldersheim nå med det samme, men til en aldersheim i Tresfjord når den tid kommer. Siden problemstillingen her inneholder både lokalisering, type institusjon og en tidsfaktor, er den svært sammensatt, og noe vil siles ut mens andre poeng fokuseres. Likevel er det ingen tvil om at respondentene gir uttrykk for et visst behov for aldersheim også i Tresfjord. Antallet som ønsker aldersheim i Tresfjord i dag er litt mer usikkert, men basert på alder, bosted og svarprosenter vil vi anslå at det finnes 4-5 personer fra Tresfjord som gjerne kan tenke seg en plass på aldersheim i Tresfjord i dag. Svarene er gitt med tanke på at det vil finnes en aldersheim på Helland, og at Tresfjord trygdeheim dermed blir avlastet. Det er 42 % totalt som oppgir at de ikke kan tenke seg å flytte til aldersheim i Helland sentrum ennå, men at de ønsker det senere. Her er andelen minst blant de eldste (35 %) som i større grad har gjort et valg ut fra opplevde behov. Andelene som til sammen ønsker aldersheim nå eller seinere, er tilnærmet lik for de to eldste gruppene, og ligger på %. Det er totalt 19 % som ikke kan tenke seg å bo på aldersheim verken nå eller senere. Denne andelen svarer at de ønsker en omsorgsbolig eller å bo heime til de eventuelt må på en sjukeheim. Noe uventet er andelen økende med økende alder. Samtidig ser vi at andelen som svarer vet ikke er avtakende med økende alder. Det ser ut til at når en står overfor det reelle valget, vil mange ha tendenser til å velge å bo heime i større grad enn de antar når de er yngre. Svarene kan tolkes som et uttrykk for at de ønsker at det skal finnes en aldersheim der i tilfelle de vil få behov for det. Aldersheim representerer en stor trygghet for framtida. 2 Generalisering fra utvalg til populasjon inneholder svært liten usikkerhet fordi hele 87 % innen aldersgruppen år og 80 % innen aldersgruppen 90 år eller mer har besvart spørsmålet. Usikkerheten er litt større blant de yngste der 52 % har svart, men de utgjør mange i antall (211). Svarene i denne gruppen er også preget av mer usikker kunnskap. 15

28 Tendensen kan også tolkes som et uttrykk fra de eldste om at de ikke ønsker å flytte til aldersheim før de ser det som helt nødvendig. Begge de nevnte tendenser er nok reelle, men svarene fra de yngste er usikre. De har naturlig nok langt mindre gjennomtenkte svar, og viser til ønsker og forventninger, og svarer mer etter dette ønsket enn etter erkjente behov. Svært få av de yngste har et reelt behov i dag, og svaret om å flytte til aldersheim senere, må ses som preget av at det er uforpliktende. De reelle behovene må beregnes ut fra de som vil flytte med det samme, og det er som tidligere beregnet ca. 34 personer. I tillegg kommer de 4-5 som ønsker en plass på Tresfjord trygdeheim. En del (8 respondenter) av de som gjerne ville flytte med det samme, bor i dag i omsorgsbolig 3. Bygdesamfunn og tilhørighet Bare unntaksvis finnes det eldre bosatt i Tresfjord som ønsker å bo på aldersheim på Helland. For respondenter fra andre bygder er tilhørigheten til Helland langt sterkere, men ikke minst vektlegger de at det er enklere for besøkende å komme til Helland enn til Tresfjord. Disse ønsker altså ikke å flytte til Tresfjord. På spørsmål om hvor i kommunen de helst vil bo på sine eldre dager hvis de får velge fritt, svarer 63 % at de ønsker å bo på Helland, dvs. nesten 20 % ut over de som er bosatt i bygda Vestnes. Men det er også 15 % som ønsker å bo i Tresfjord, og dette utgjør vel 80 % av Tresfjordingene. Bare svært små andeler av hele utvalget ytrer ønske om andre bosted 4. Tabell 11 Respondentenes bosted og fritt valg av bosted ved en eventuell flytting fordelt på alder. Prosent. Bosatt i Ønsket bosted år år 90 år eller v/event. flytting mer Vikebukt Tresfjord Vestnes/Helland Tomrefjord Fiksdal Rekdal 3 ½ Ubestemt N De utgjør 8 respondenter av totalt 37. Dvs. en betydelig del av respondentene som bor i omsorgsbolig ønsker aldersheim. Men siden de er såpass få totalt, vil prosentandelen bli noe mer usikker. 4 NB! Dette gjelder små andeler av det totale antallet, men likevel oppgir for eksempel nesten en tredjedel av de som bor i Vikebukt at de fortsatt ønsker få bo bygda selv om de bytter bolig. 16

29 Det er ingen store forskjeller mellom aldersgruppene i valg av bosted, men vi ser at de yngste er mest usikre. Vi kan ikke si noe om hvordan de vil prioritere senere. Det kan tenkes at de yngre blir mer flyttevillige, men det er mer som tyder på at tilknytningen både til heimen og til heimbygda heller øker med alderen. Svarene påvirkes også her av at de tilpasses det respondentene antar er de mest realistiske alternativene. At det er så lave andeler som ønsker å bo i Vikebukt, Tomrefjord, Fiksdal og Rekdal (når vi sammenligner med andelene som bor der), tyder på det. Men det er også mange fra disse bygdene som har Helland sentrum som en klar preferanse hvis/når de skal flytte. Det ser ut til å være store variasjoner mellom bygdene når det gjelder lokal tilhørighet. Tabell 12 Respondentenes frie valg av bosted ved en eventuell flytting fordelt på bosted i dag. Prosent. Bosted i dag Vikebukt Tresfjord Vestnes Tomrefjord Fiksdal Rekdal Totalt bostedsvalg: Vikebukt Tresfjord Helland Tomrefjord Fiksdal Rekdal ½ Ubestemt I Fiksdal og Tomrefjord ser det ut til at samhørigheten med Helland er større enn den er i andre bygder, noe vi også fikk inntrykk av under de mer omfattende intervjuene. Vi ser at omtrent to tredjedeler av disse oppgir at de ønsker å flytte til Helland hvis flytting blir aktuelt. Tilhørighet har nok sammenheng med avstand og kommunikasjon, men også med historien. I Tresfjord har de sin egen trygdeheim som de er redd for å miste. De eldre husker også at de noe motvillig måtte akseptere sammenslåing med Vestnes kommune i 1962, og sentralisering er fortsatt et begrep med negativ valør: De skal jo ha alt til Vestnes. Tresfjordingene framstår i dette materialet med en sterk bygdeidentitet. I Rekdal er de vant med å være en utkant i kommunen, noe som kan ha styrket samholdet. Bygda har bare ca. 130 innbyggere, men likevel et aktivt organisasjonsliv der mange av de eldre deltar. Her har de gjennom helselaget bidratt til at et dagsenteret for eldre blir drevet i den nedlagte skolen. Møtestedet betyr svært mye for de fleste bor alene. At det finnes dagsentre i de ulike bygdesamfunn gir muligheten til å møte kjente i små grupper og i trygge omgivelser. Det er mest kvinner som deltar. 17

30 I Rekdal og Fiksdal ser de det ikke som et realistisk alternativ at de kan få et botilbud i heimbygda. De fortrekker dermed å flytte til Helland hvis de må flytte. Å bo i Helland sentrum vil p.g.a. sentral beliggenhet også gjøre at slekt og venner oftere kan komme på besøk, noe som betyr mye. I Tomrefjorden har de et nært forhold til Helland, og mange foretrekker Helland hvis de må flytte framfor å bo i Tomrefjord. I de nevnte bygdene er tilknytningen til Tresfjorden svak. I Vikebukt er Bårdplassen møtestedet for de eldre. I tillegg til leiligheter for eldre har de der et forsamlingslokale som er mye brukt, bl.a. til dagsenter. Slik situasjonen er i dag, foretrekker de fleste Helland i tilfelle flytting. Enkelte har imidlertid et ønske om å leie leilighet på Bårdplassen hvis det bygges flere. Men siden de ønsker å bo heime i det lengste, antar de at de vil trenge en større nærhet til hjelpeapparatet, mer felleskap og mindre boenheter enn det de har på Bårdpassen i dag. Svarene gjenspeiler hvilke alternativer som finnes i dag, og de fleste i Vikebukt svarer derfor at de foretrekker å bo på Helland. Dette vil nok forsterkes i tilfelle ny broforbindelse blir en realitet. Med et utvidet tilbud på Bårdplassen, er denne imidlertid et førstevalg for flere av dem. Dagsentrene er av stor betydning for de som ønsker å bo lenge heime. Inntrykket er at dagsentre er særlig verdsatt i de mindre bygdene der det er få alternative møteplasser. Viktige grunner til å flytte eller til å bli boende heime Nesten alle svarer at behovet for hjelp og omsorg er en viktig faktor ved en vurdering av om de vil flytte heimefra nå eller i framtiden. Denne faktoren påvirker også de fleste andre faktorene, og må ses som overordnet andre hensyn. Tabell 13 Respondentenes grunner til å flytte (nå eller senere). Prosent (N=164) Blant de viktigste Viktig Ikke så viktig Vet ikke Ikke relevant årsakene ved rangering % gj.snitt Behov for hjelp og omsorg ,1 Boligen passer ikke for eldre ,9 Boligen krever mye arbeid ,3 Det er ensomt å bo her ,1 Bor for langt fra butikken ,4 Bor for langt fra servise og tjenester ,8 Det føles utrygt å bo her ,5 Bor for langt fra folk ,0 18

31 Mange sammenligner de neste hensynene med den første (som gjelder behovet for hjelp og omsorg) i sin vurdering av om dette er viktig. I en slik sammenligning framstår for eksempel boligens funksjonalitet som mindre viktig enn om spørsmålet hadde vært stilt i en mer nøytral sammenheng. Det samme gjelder for samtlige variabler i tabellen ved at helse og hjelpebehov er overordnet, og dermed blir andre hensyn av underordnet viktighet eller oppfattes som mindre relevante. Andelene som tillegger dem noe vekt, kan dermed tendere til å være større enn det tabellen viser. Av de øvrige variablene i tabellen er det flest (32 %) som oppgir at boligen ikke passer for eldre, og at det kan bli en viktig grunn til at de ikke lenger kan bo heime. Dette gjelder boligens innemiljø, der trapper er hovedproblemet. Men svært mange forteller også at de har lagt til rette for framtiden ved f.eks å legge alt det nødvendige på étt plan. I noen boliger kan dette være praktisk vanskelig å gjennomføre, mens andre velger rasjonelt å la være å foreta den type tilrettelegging ut fra et ønske om å flytte heimefra ved nedsatt funksjonsevne. Det er vanskelig å vite hvor rasjonelle slike valg er, og om for eksempel informasjon om og insentiver til utbedring av boliger vil kunne forebygge problemer. De fleste ønsker å bo heime så lenge de kan, men også en del av disse gir likevel uttrykk for at de tar en dag om gangen. Det finnes likevel bare en liten gruppe som mener de burde ha handlet tidligere, og at det nå er for sent. Inntrykket er at folk er svært ulike i hvor mye de planlegger. Dagens situasjon er at ca. en tredjedel av respondentene mener at boligen vil kunne bli en medvirkende årsak til flytting. At stell og vedlikehold av hus og hage krever mye arbeid, blir oppgitt av 19 % som en medvirkende årsak til flytting. Dette er ikke så mange tatt i betraktning at 76 % bor i enbolig. Her er det mange som får hjelp fra familie, naboer og venner, og/eller benytter seg av muligheter for å kjøpe tjenester. Det er helst for de som mangler slike alternativer, at hus og hage kan oppleves som en byrde. Ei 85 år gammel kvinne bor langt fra butikk, men forteller at det ordner seg som oftest med skyss selv om hun ikke har familie i nærheten. Snømåking er det verste, sier hun. Jeg tar en dag om gangen og satser på en vinter til, men jeg håper å få hjelp til snømåking. Hun føyer til at det ellers går bra selv om hun ikke er så førlig lenger. Denne respondenten oppgir også at utryggheten i situasjonen er av stor betydning. Hun har alarm, men gruer for vinteren mye p.g.a. vansker med å gå og redselen for å ramle. 19

32 Det er 17 % som mener at avstand til dagligvarebutikk er av betydning, og en like stor andel at avstand til servise og tjenester (som leger, apotek etc., dvs. til sentrum) er eller vil bli av betydning for en eventuell flytting. Også dette er hindringer som de fleste finner praktiske løsninger på, men ofte er det avhengig av familie eller andre som kan gi litt hjelp, og at en er villig til å ta imot den hjelpen. Gruppen som ikke har slike hjelpere, vil tidligere bytte bolig. Ved en rangering er det helse og hjelpebehov som oppgis av de aller fleste som hovedårsaken til en eventuell flytting. Men det er også 8 respondenter som oppgir at boligen ikke passer som selve hovedårsaken til flytting, 3 personer at boligen vil kreve for mye stell og vedlikehold, og 4 personer sier at boligen ligger langt unna butikk, offentlige tjenester eller langt fra folk. Dette utgjør til sammen 9 % av respondentene. Det vil si at for totalt ca personer (estimert antall) vil slike mer praktiske problemer ses som en hovedårsak til en gang å flytte fra heimen. Vi må minne om at dette omfatter også en eventuell flytting i framtid. Selve boligen og beliggenheten som flytteårsak, vil påvirke valg av boform. Mange av de som har en funksjonell bolig, mener at de ikke trenger omsorgsbolig: Nei, da kan jeg like godt bo heime. Ensomhet og utrygghet er vanskeligere tema og av mer personlig karakter enn de andre faktorene, og kommer nok ikke lett til uttrykk gjennom et intervju. Så mange som 18 % oppgir likevel ensomhet som en viktig grunn til å vurdere flytting, men bare 4 % oppgir at de bor for langt fra folk. Ensomhet har nærmere sammenheng med mobilitet og nær familie enn med boligens beliggenhet. Av de 13 % som oppgir utrygghet som en viktig flyttegrunn, har det ofte sammenheng med helse, men også med vinter, glatte veier, redsel for å gå ut og dermed også isolasjon. Noen få oppgir også mørke høstkvelder som en årsak til mistrivsel og eventuell flytting. Under de mer omfattende intervjuene, og spesielt ved heimebesøk, får vi mer informasjon om slike tema, også om det som ikke blir klart uttrykt. Ensomhet er et begrep som for mange har en negativ valør. På spørsmål om ensomhet, var svaret ikke så sjelden omtrent slik: Nei, jeg føler meg ikke ensom akkurat, men det er nå litt langsamt somme tider. Selv om dagene kan blir lange, mestrer de fleste det å være alene så lenge helsen holder. Dette blir sjelden alene årsaken til å bryte opp, særlig fordi tilnytningen til boligen er så sterk. Men kombinert med helseproblemer vil ensomhet og utrygghet være viktige medvirkende faktorer. 5 Merk at utvalget her er mindre (164), og estimert antall er derfor mer usikkert. 20

33 Når så langt kommer, vil da de sosiale behovene påvirke valg av boform ved at mange oppfatter aldersheimen som mer sosialt tilfredsstillende enn omsorgsbolig. Det er vanskelig å rangordne disse vurderingene, særlig for de som er under 80 år og fortsatt har lite kunnskap om egen alderdom. En del har derfor bare oppgitt behov for hjelp og omsorg som viktig, og unnlatt å peke på flere faktorer. Men tabellen viser hvilke årsaker de fleste har oppgitt som en av de 2-3 viktigste. Vi ser at dette stemmer ganske godt overens med tallene i første kolonne. Både ut fra prosentandeler om hva som er viktig og gjennomsnitt for rangering, blir boligens funksjonalitet den viktigste årsak til flytting etter behovet for hjelp og omsorg. Dernest kommer ensomhet og det å holde i orden hus og hage som viktige årsaker. Å bo lite sentralt, langt fra butikk eller langt fra folk er ikke uviktig, men mindre viktig enn de andre faktorene vi har spurt etter. Spørsmålet blir mer om dette fører til isolasjon eller utrygghet eller en ensomhet som ikke mestres eller som blir belastende. Familien vil igjen ha betydning. Tabell 14 Respondentenes grunner til ikke å flytte (nå eller senere). Prosent (N=164) Viktig Ikke så Viktig Vet ikke Ikke relevant Blant de viktigste Årsakene Vil bevare frihet og selvstendighet ,6 Er følelsesmessig tilknyttet boligen/heimen ,6 Tilknytning til området/bygda/nabolaget ,4 Det er mangel på et passende tilbud i kommunen ,0 Friske og syke skilles i for liten grad på aldersheim ,4 Det er for dyrt å bo i omsorgsbolig ,6 Har lave bokostnader nå ,6 Blant grunner til ikke å flytte før det eventuelt blir nødvendig, er det hensynet til å bevare frihet og selvstendighet som topper listen med 84 % som mener at det er en viktig grunn til ikke å flytte. Og 79 % inkluderer denne faktoren som en av de tre viktigste årsakene til ikke å flytte. I rangeringen plasseres denne faktoren først og på samme gjennomsnitt som den følelsesmessige tilknytningen til boligen. Når det gjelder tilknytning til bygda, området og nabolaget oppgir rundt halvparten dette som en av de aller viktigste faktorene. Tilknytning til boligen er vel så sterk som tilknytning til bygda. Også på dette spørsmålet er det ikke mulig å foreta en klar rangering av alternativene, men disse tre sammen er de viktigste. 21

34 Mangel på et passende tilbud i kommunen og for lite skille mellom friske og syke/demente på dagens aldersheim blir også vektlagt. Ca. halvparten av de spurte mener at det mangler et godt tilbud, og at det har/vil ha betydning ved en eventuell vurdering om flytting. Ca en tredjedel ser dette som en av de tre viktigste årsakene til ikke å flytte. Noen peker på plassmangel generelt, men også et mangelfullt tilbud om aldersheim trekkes fram av mange. Halvparten sier også at friske og demente bør skilles på en aldersheim, noe som har nær sammenheng med at den eksisterende aldersheimen for mange ikke lenger ses som et passende tilbud. Her ligger nok noe av forklaringen på at det er mange som ikke søker, selv om de kunne tenke seg å flytte. Om det bør være et skille mellom friske og demente, er meningene mer delte. De fleste ønsker et skille både for sin egen del og for de som er sjuke. Mange legger stor vekt på dette, og oppfatter det å bo sammen med demente eller svært syke som urolig og deprimerende. Andre ser ingen store problemer ved dette: Folk som begynner å bli senile bør ikke være på sjukeheim. De er oppegående og kan snakke med folk. Hva som er best for de demente, krever faglig vurdering, men medbeboernes helse og funksjonsnivå vil nok berøre trivselen generelt. Slik det er i dag, er det 20 % som sier at dette kan medvirke til at de ikke ønsker å flytte til aldersheimen. Vurderinger av dagens lave bokostnader har mindre betydning. Når det gjelder kostnader i omsorgsboliger, er det 22 % som klart gir uttrykk for at disse er for dyre. Det klart viktigste her, er at det er såpass stor mangel på kunnskap om spørsmålet: 38 % svarer vet ikke, mange tror at det er dyrt, og en del er engstelige for ikke å greie utgiftene. Men mange antar også at det må være overkommelig siden det er et offentlig ansvar, og at tilbudet skal være for alle. Hovedpoenget er her at flertallet vet svært lite om kostnadene, og baserer sin viten på jungeltelegrafen. Det er også noe mangel på kunnskap om søknadsprosedyrer, muligheter for bostøtte o.a. Når det gjelder mangel på et passende tilbud i kommunen, er det nedleggingen av aldersheimen i Åsbygda som påpekes av svært mange. Uten at spørsmål blir stilt, er det ca. en tredjedel som tar opp saken på eget initiativ, og gir uttrykk for at dette har svekket kommunens tilbud for de eldre. Mange har hatt tilknytning til Vestnes trygdeheim som pårørende, og institusjonen har vært høyt verdsatt. Det finnes en skuffelse etter denne hendelsen. 22

35 Mange ser det likevel som en stor fordel at en eventuell aldersheim ligger sentralt. En respondent med erfaring fra omsorgsarbeid sier det slik: At det mangler trygdeheimsplasser er jeg 100 % sikker på. Folk kan være klare i hodet, men føle seg utrygge om natta. En moderne aldersheim er bedre enn bofellesskap. På en mer moderne aldersheim må ledelsen legge til rette for at folk har en del frihet, selvstendighet og ansvar. Det er individuelt. De har trappet ned for mye på personale i eldreomsorg generelt. Det var ikke feil å legge ned i Åsbygda fordi den ligger for lite sentralt. Men i utdanninga mi lærte jeg at: Det er greit å ta fra folk noe, men en skal ikke gjøre det før en kan tilby dem noe annet. Valg av boform Tabell 15 Foretrukket boform ved framtidig bolig. Prosent (N=460) Foretrukket boform: 1. prioritet 2. prioritet 3. prioritet Helst bo heime til jeg eventuelt trenger sjukeheimsplass Omsorgsbolig Aldersheim Bofellesskap Kjøpe egen privat leilighet Vet ikke, det kommer an på N På spørsmål om foretrukket boform hvis/når du en gang skal flytte, inkluderes både de som vil flytte i dag og de som kanskje skal flytte i framtida. De fleste (59 %) foretrekker å bo heime så lenge som mulig. Men dette er uttrykk for et ønske mer enn reelle behov, som selvsagt er vanskelige å forutse. Derfor er det også 5 % som først svarer vet ikke på dette spørsmålet. Men det finnes også betydelige andeler som foretar en prioritering mellom ulike boformene ved eventuell flytting: Andelene fordeler seg likt mellom aldersheim (16 %) og omsorgsbolig (16 %) som førstevalg. Kun en liten andel (3 %) oppgir bofellesskap som førstevalg, noe som må ses i sammenheng med at det er en relativt ny og ukjent boform. Svarene inkluderer også de 37 respondentene som bor i omsorgsbolig i dag. De fleste av de som bor i omsorgsbolig, foretrekker å bli boende, men åtte av dem vil foretrekke aldersheim. Disse har alle ganske høy alder (rundt 90 år), og sju av dem bor i omsorgsbolig på Vestnes. Dette er de samme som svarte at de gjerne ville flytte til aldersheim på Helland hvis det var en slik der i dag. Én av de som bor i omsorgsbolig, vil foretrekke bofellesskap for å bo sammen med flere, og én vil gjerne kjøpe egen leilighet eller flytte til Plaza for å bo mer sentralt. De som bor i omsorgsbolig, men heller ønsker å bo i en aldersheim, gjør det fordi de ønsker større trygghet, et sosialt fellesskap og felles måltider. Når alderen fører til svekket 23

36 helse, mindre mobilitet og mindre energi, vil aldersheim oppleves som et bedre tilbud for en del. Men det finnes også de som er i en lignende situasjon og opplever omsorgsbolig som helt greit. Dette avhenger nok noe av at behov for trygghet og fellesskap inneholder store individuelle variasjoner, også der det for utenforstående ser ut som de er i samme situasjon. Blant alle de eldre over 70 år er det altså like andeler som ønsker seg aldersheim og omsorgsbolig (inkl. de som bor i omsorgsbolig), mens de fleste ikke har tatt et valg. Det som kan synes mer overraskende er at andelen som ønsker å bo heime så lenge som mulig, øker med alderen, nærmere bestemt 55 % blant de som er under 80 år og 67 % blant de som er over 80 år 6. En forskjell ligger i at de eldste svarer ut fra de tilbud som finnes i dag, og som vi har sett, er det mange som mener at det ikke finnes et passende eksisterende tilbud for dem. Men dette funnet stemmer også overens med informasjonen av kvalitativ art. Forestillingen om å flytte heimefra ser ut til å være enklere å forholde seg til for de yngste. For de eldste som i større grad står overfor det reelle valget, er det viktigere å klargjøre at de vil bo heime, og at de mestrer den situasjonen slik den er i dag. Blant de som ønsker å bo lengst mulig heime 7, foretar de fleste likevel en prioritering med tanke på at det en dag kan bli nødvendig å flytte. Blant disse 259 er det en langt større andel (50 %) som foretrekker aldersheim, mens 16 % foretrekker omsorgsbolig og 3 % foretrekker bofellesskap. Det mest vanlige er altså at de eldre foretrekker å bo lenge heime, og at de ønsker aldersheim om de en dag må flytte. En hovedårsak til at de foretrekker en aldersheim, er altså at de forestiller seg at de vil bo lenge heime, og hvis de må flytte, så er det fordi de trenger en del omsorg. Tabell 16 Prioritering av boform (nå eller i framtid). Antall og prosent. Antall Prosent Vil bo heime til de event. trenger sjukeheim Foretrekker omsorgsbolig Foretrekker aldersheim Foretrekker bofellesskap 13 3 Foretrekker privat leilighet 14 3 Vet ikke, det kommer an på 23 5 N Her har vi utelatt de som allerede har flyttet fra heimen sin og bor i omsorgsbolig. 7 Her har vi utelatt de som allerede har flyttet fra heimen sin og bor i omsorgsbolig. 24

37 Tabell 17 Prioritering av boform inkludert 2. prioritet blant de som først prioriterer å bo heime så lenge som mulig eller er usikre. Antall, prosent og estimert antall i populasjonen. Antall Prosent Estimert antall for Hele populasjonen Foretrekker omsorgsbolig = Foretrekker aldersheim = Foretrekker bofellesskap = Foretrekker privat leilighet = Vet ikke, det kommer an på N Fortsatt er det 16 % som ikke ønsker å velge en boform, fordi de ikke har tenkt gjennom det eller de ser det som usikkert. Vi har lagt vekt på ikke å presse fram prioriteringer hos disse. Siden dette omfatter alle, blir usikkerheten likevel stor hos mange, men dette er slik de eldre i dag antar at de vil ønske å bo når de eventuelt skal flytte heimefra. Vi må ta i betraktning at forestillinger om alderdommen langt på vei baseres på ønsker om god helse og det å beholde sine partnere lenge. Som nevnt påvirker dette valg av boform, slik at en må anta at færre enn de nesten 60 % som tabell 16 viste, kan bo heime helt til de eventuelt trenger en plass på sjukeheim. Disse vil da fordele seg mellom de ulike kommunale boformene. Ut fra at de kanskje må ta et valg en eller annen gang, er det da 45 % som foretrekker aldersheim slik tabell 17 viser. Tilsvarende for omsorgsboliger er 26 %, men vi må også anta at noen av de som i dag foretrekker omsorgsbolig under forutsetning av at de er to, ikke vil foretrekke det hvis de blir enslige. Omsorgsboliger Omsorgsbolig foretrekkes av en uensartet gruppe, men ofte av de som bor to sammen, og som antar at de skal ha mange år sammen. Mange par ønsker likevel aldersheim av hensyn til at de før eller senere kan bli alene (og ønsker å bo lenge heime). Ektepar og samboere antar dessuten at de vil greie seg lenge heime hvis de får være to. Det finnes også en del enslige som foretrekker omsorgsbolig. Noen ønsker å verne om privatlivet, noen ønsker å flytte for å få en enklere bolig, mens andre kan ha svakere tilknytning til sin gamle bolig. 25

38 Kategoriene aldersheim, omsorgsbolig og bofellesskap er ikke entydige kategorier. I praksis finnes det store variasjoner innenfor de ulike boformene. I respondentenes bevissthet representerer de heller ikke entydige kategorier. Det er store forskjeller mellom omsorgsboligene ved Senior Plaza og de mer frittstående omsorgsboliger/eldreboliger som ligger mindre sentralt. Ulik bemanningssituasjon har avgjørende betydning. På Plaza, der det er døgnbemanning, er de fleste av respondentene svært fornøyde, og mange gir uttrykk for at de trives veldig godt: Nei, jeg ønsker ikke aldersheim. Jeg har det så godt her, kan ikke få det bedre. Jeg savner ingen ting. Beboerne på Plaza har mye ros å gi også til omsorgsarbeiderne: Jeg bor i leilighet sentralt og har det fint. Får litt hjelp til vasking og støvsuging. Fikk mye hjelp av heimesjukepleie da jeg var sjuk. Har bare godt å si om dem. Jeg kan ikke tenke meg å bo sammen med flere. Jeg liker meg alene. Det finnes også ulike synspunkt på aldersheim, og noen er basert på erfaringer: Jeg ville ikke bodd på en aldersheim. Jeg har reist og sett mange, og det er stusselig. Her på Plaza er det fint. Vi får den hjelpen vi trenger. Jeg hjelper mannen min, men vi får mer hjelp om vi vil ha det. I tillegg til at det er ulike forstillinger om aldersheimen, har mennesker ulike behov: Nei, ikke aldersheim, der må en legge seg kl. 9, og de beste fjernsynsprogrammene er etter kl. 12. Jeg er et B-menneske. Et ektepar som bor heime, er blant dem som ønsker omsorgsbolig for å få det enklere: Vi innser at vi ikke greier å holde hus og hage i stand. Vi trenger noe uten trapper. Har tenkt at kanskje Plaza er et godt alternativ, men er usikker på pris. Vi får ikke så mye for huset. Omsorgsbolig er best for oss. Vi vil bo for oss sjøl. Men situasjonen kan forandre seg. Omsorgboligen mangler et sosialt aspekt sammenlignet med aldersheimen, og ikke alle orker mye fysisk aktivitet lenger. Litt musikk derimot: Så gammel som jeg er nå, så kommer jeg meg ikke så mye ut. Det blir langsamt her. Folk holder seg inne hos seg selv. Har ei stue ute i gangen, men den er lite brukt. Det er et snekkerverksted her, men slike ting er jeg ferdig med. Det skulle vært litt underholdning med sang og musikk. På aldersheimen hadde de tilstelninger. Vi har hatt en beboer her som dro ting i gang, men han er død nå. Vi har den nødvendige tryggheten her. Det er fint her for de som kan komme seg ut, men det kan jeg ikke lenger, og da blir det ensomt. Flytta hit sammen med mannen min, men nå er jeg alene. Ville helst hatt en aldersheim på Helland, men har ikke lyst å flytte flere ganger nå. 26

39 Omsorgsboligene på Plaza blir nok i dag benyttet som en erstatning for aldersheim, men de oppleves ikke alltid som en fullgod erstatning. Som vi har sett finnes det en del som bor i omsorgsbolig, men som heller ville foretrekke en plass på aldersheim: Jeg ønsker aldersheim. Der får jeg ferdig mat, kan ete maten sammen med andre og har et sosialt fellesskap. Kantina er fin, den, men det blir noe annet. I likhet med oppfatninger om aldersheimen, baseres også oppfatningene av omsorgsboliger på at de har nære og kjente som bor der. Hvis en liten andel opplever at disse ikke har det godt, kan selve boformen komme noe i miskreditt. Omsorgsbolig passer for en del eldre, men ikke for alle. Mangel på fellesskap blir tydeligere når en ikke lenger selv er mobil. Jeg trives og har det godt på Plaza, men ville fortrekt aldersheim likevel. Det var så trivelig der. I folks bevissthet er det først og fremst aldersheimen som inneholder alle de nødvendige kvalitetene. Spørsmålet om bemanning er overordnet. Men i tillegg til døgnbemanning, er det sosiale fellesskapet av stor betydning hvis de etter hvert blir alene og mindre mobile. Behovet for å kunne gå til gå til dekket bord oppstår også for mange. Hvis disse kvalitetene blir utviklet i omsorgsboligene etter hvert som behovene oppstår, vil de bli tilnærmet lik en aldersheim. Boform er likevel ikke uten betydning. Det finnes en grunnleggende ulikhet i de økonomiske og juridiske betingelsene i sammenligningen mellom omsorgsbolig og aldersheim. Økonomi og informasjon De to boformene reguleres av ulike lovverk. Aldersheimen ligger under Lov om sosiale tjenester som setter krav til blant annet legetilsyn, sykepleie o.a.. En omsorgsbolig er ikke lovregulert på samme måten. To ulike fordelingsprinsipper anvendes også for de to boformene. I en aldersheim er likhetsprinsippet overordnet: Brukeren betaler etter evne (prosentandel av pensjon) og får etter behov. I en omsorgsbolig brukes innslag av markedsprinsipp (men uten fortjeneste). Brukere betaler ulik husleie avhengig av boligens standard, størrelse etc., og prisene varierer svært mye. Kostnader for en del tjenester beregnes også ut fra bruk. Det samme prinsippet gjelder for de som mottar tjenester i heimen. 27

40 I den offentlige debatten om boformer har dette vært lite fokusert. Det finnes en stor mangel på informasjon om de ulike tilbud som finnes, hva de konkret inneholder og kostnader ved de ulike alternativene. Jungeltelegrafen forteller som nevnt at omsorgsboliger er svært dyre, selv om svært få kjenner prisene. En del av de spurte vet ikke om en omsorgsbolig vil bli for dyrt for dem. Vurderinger av priser avhenger av hvor mye man får igjen for pengene og av hva som er sammenligningsgrunnlaget: Det er ikke dyrt sammenlignet med private leiligheter, og det er trygt og godt. (Plaza) Men spørsmålet om kostnader må for mange ses i sammenheng med betalingsevne: Det er dyrt her. Vet ikke om jeg kan bo her hvis jeg blir alene. Jeg er minstepensjonist. Spørsmål om likeverdige tilbud og fordeling av ressurser, er et politisk og ideologisk spørsmål. Erfaringer fra kommunene er av interesse også med tanke på nasjonal politikkutforming, der det heter at de vil følge utviklingen i kommunene og vurdere behovet for tiltak løpende (Stortingsmelding nr. 25. ( ) s.114). Noen av våre informanter hevder sin kritiske røst: Trygghet for alderdommen skal ikke være avhengig av lommeboka. I dagens omsorgsboliger er det lagt til rette for privatliv, men på bekostning av fellesskap. Det finnes yngre som av ulike årsaker bor i omsorgsbolig og som setter pris på romslig leilighet med gjesterom. Men de eldste gir vanligvis uttrykk for mindre plassbehov: Jeg orker likevel ikke ha barnebarn på overnattingsbesøk nå lenger. Jeg orker ikke hus nå lenger. Jeg ønsker en moderne aldersheim eller bofellesskap, gjerne sammen med flere. Trenger bare ett rom. Er så gammel at jeg har ikke bruk for en stor leilighet som på Plaza. Jeg vil bare ta med meg det viktigste, vite at det er hjelp der, helst nattevakt. Og få ferdig mat. Kan selge hus, så pris er ikke det avgjørende. Slik det er nå, vil jeg bo heime. De har ikke et tilbud som passer for meg, og mange trenger det nok mer enn jeg. Hvis en ut fra ideologiske og økonomiske vurderinger kommer fram til at betaling etter bruk (som for eksempel etter størrelse på boligen) er det beste, vil det være aktuelt å skape alternative tilbud for de som bare opplever behov for små boenheter eller bare ønsker å betale for små enheter. 28

41 God informasjon er en forutsetning for å ta rasjonelle valg. Kunnskap om de kommunale tilbudene og kostnader ville ha gjort det lettere for de eldre å planlegge, og gi dem et grunnlag for tidligere å tenke gjennom egen situasjon. Selv om alderdom er en uforutsigbar fase, vil god informasjon kunne bidra noe til at de eldre forbereder seg på ulike situasjoner. I praksis vil dette kunne myndiggjøre de eldre. Mangel på informasjon bidrar til å skape utrygghet. Bofellesskap Vi har sett at bare et fåtall av de spurte hadde bofellesskap som første prioritet. En viktig årsak til det er nok at det er en forholdsvis ukjent boform. Av den grunn var det også vanskelig å få meningsfulle svar om denne boformen, og mange ønsket ikke å svare på denne delen av undersøkelsen. Spørsmål som fokuserte kun på bofellesskap ble derfor bare stilt til et mindre utvalg. Her er det en overrepresentasjon blant de yngste, siden spørsmålene i svært liten grad syntes relevante for de eldste. Tabell 18 Interesse for bofellesskap. Prosent. Ja, det høres interessant ut 10 Vet for lite og trenger mer informasjon 38 Nei, tror ikke dette er aktuelt 53 N 191 Selv om boformen er lite kjent og bare små andeler prioriterte denne ved en eventuell flytting (jf. tabell 16 og 17), er interessen til stede, og ca. 10 % ser dette klart som et relevant alternativ. Flere (38 %) er interessert i å vite mer om dette alternativet. Vel halvparten ser likevel bofellesskap som et uaktuelt alternativ for sin egen del. Enkelte respondenter kjenner bofellesskap fra andre kommuner, og disse har svært mye positivt å si om boformen. Denne boformen er like aktuell for de som er par som for de som bor alene. Bofellesskap synes mest attraktivt for de som er noe selvhjulpne, og ønsker å delta litt aktivt, men samtidig få noe ferdig mat og ha muligheter for felles måltider. Det sosiale er nok det viktigste aspektet ved denne formen. En viss andel synes bofellesskap med tilbrakt mat, muligheter for felles måltider, felles oppholdsrom, men samtidig større mulighet for privatliv enn i en aldersheim er interessant. Men de vet for lite til at de kan svare på om det er et alternativ de vil foretrekke. 29

42 I det sosiale ligger det også en trygghet i tilfelle det ikke er døgnbemanning. Men tilgjengelig personale etter behov er viktig. At så mange ønsker å bo heime så lenge som mulig, underbygger også behovet for personalressurser når de først skal flytte. I likhet med Plaza er bofellesskap ofte lokalisert i umiddelbar nærhet til kommunale tjenester. For de med svært nedsatt funksjonsevne, oppfattes tilbudet som utilstrekkelig. Pris på tilbudet betyr ikke mest, men respondentene oppgir at det gjelder innen visse grenser, og også her er bekymringen for at det kan bli for dyrt til stede (jf. diskusjonen om omsorgsboliger og økonomi). Blant de som ikke avviser alternativet som uinteressant, oppgir nesten en tredjedel at prisen er av betydning. Like mange oppgir at det avhenger av at det er tilgjengelig personale etter behov, mens 17 % oppgir at det er avhengig av døgnbemanning. For noen ses bofellesskap som et mer desentralisert alternativ enn aldersheimen. Bårdplassen på Vikebukt ville nok blitt noe mer populær om det ble tilrettelagt for mer sosialt fellesskap (uten at vi har tallfestet interessen): Eldresentret på Vike er fint for de eldste. Men skulle ønske det var litt mer aktiviteter sammen med andre. Det virker forebyggende. Jeg vil også ete sammen med andre. Med grunnlag i denne undersøkelsen kan vi ikke si at det finnes et utbredt behov for bofellesskap i dag, men her er resultatene svært usikre. Hvis alternativet blir mer aktuelt, vil mange være interessert i nærmere informasjon. Boformen kan inneholde store variasjoner i innhold og organisering. Flere oppgir at de ville foretrukket å leie en slik bolig framfor å eie. Med mer konkrete forslag ville en kunne få bedre svar. Døgnbemanning Spørsmål om behovet for døgnbemanning, er det umulig å svare entydig på for de fleste av våre informanter, siden dette i stor grad vil være avhengig av framtidig helsesituasjon. Spørsmålet ble derfor stilt slik: Tror du at du vil bo heime så lenge at du vil ha behov for døgnvakt nå du en dag eventuelt skal flytte? Over halvparten (56 %) svarte ja til dette spørsmålet. Men det var også en betydelig andel (22 %) som mente at de mest sannsynlig vil flytte for å få en mer lettstelt bolig, og slik å få en enklere hverdag. Det var også 6 % mente de vil komme til å flytte for å bo sammen med flere. 30

43 Tabell 19 Viktigste hensyn ved en eventuell framtidig bolig fordelt på alder. Prosent. Totalt år år 90 år eller mer At det er døgnbemanning Å få det enklere med husarbeid og lignende Å bo sammen med andre Vet ikke N Vi ser at de over 80 år i større grad svarer at de ønsker døgnvakt enn de yngre. Dette samsvarer med at særlig de eldste har ønsker om å bo lenge heime. Blant de over 90 er det også en viss andel (17 %) som sier at det å bo sammen med andre kan bli det avgjørende 8. I tillegg til at de blir alene, vil som nevnt også mindre mobilitet gjøre at de eldste får for lite sosialt fellesskap. Et stort mangfold Det er svært store variasjoner i de eldres livssituasjon. Det finnes de over 90 år som går i fjellet, og det finnes langt yngre med svak helse og behov for hjelp. Det er derfor vanskelig å dele de eldre inn i grupper med felles kjennetegn, og beskrivelser av ulike case som eksempler på et stort mangfold, kan illustrere noe av virkeligheten. Case 1: En person oppgir andre grunner til å flytte enn de alternativene vi har satt opp. Hun oppgir sammensatte årsaksforhold, som det ofte er. Hun er syk, får heimehjelp og heimesjukepleie, men heimehjelpen er blitt redusert til kun 2 t. pr 14 dager. Hun ønsker seg en omsorgsbolig, men tror det er for dyrt for henne. Men det største hinderet er for henne at hun mangler krefter til å endre sin egen situasjon. Jeg har så lite krefter til å skaffe meg informasjon, til å søke og til å flytte. Hun ønsker å flytte for å bo mer sentralt (nær lege), og for å gi plassen i huset til andre. Uten å ha inngående kjennskap til caset, kan det stå som eksempel på en uforutsigbarhet som følger med alderen. Hun har et klart behov for hjelp, men det er ingen som tar det ansvaret, og hun roper antakelig ikke høyt. 8 Mange flere ønsker et sosialt fellesskap, selv om det ikke blir avgjørende for at de flytter. 31

44 Case 2: En mann på over 90 år bor alene i huset sitt ved sjøen. Han er fullstendig selvhjulpen, og lager seg middag hver dag. Denne formiddagen er han på vei ut for å fiske: Jeg er heldig og setter pris på at jeg får ha det så bra. Case 3: Et yngre par har kjøpt leilighet i Helland sentrum og forteller at: Vi har alle tilbud som vi ønsker og har behov for rundt oss. Men det er et tiltak å selge og flytte. Og leiligheter på Helland er dyre nå, de koster mer enn det mange får for huset sitt. Aldersheim som institusjon Vi finner at begrepet aldersheim i stor grad representerer trygghet: Vi trenger trygghet i alderdommen først og fremst. Når vi er for dårlig til å bo heime og for friske for sjukeheim, ønsker jeg meg en aldersheim. Nattevakt er viktig. Mye kan skje på ei natt. Et fåtall knytter også negative assosiasjoner til begrepet aldersheim med bilder av de store, upersonlige institusjonene med passivitet og mangel på frihet. I faglitteraturen er en institusjon definert som an organization infused with values (Selznick 1957). Dette innebærer at organisasjonen har en verdi i seg selv. I Vestnes har aldersheimen representert en verdi langt utover det å være et rasjonelt instrument for å løse behovet for bolig og pleie. Mange har erfaringer fra Vestnes trygdeheim fordi de har hatt slekt, venner og kjente der som de har besøkt. En del har også jobbet der. Stedet knyttes til verdier som fellesskap, omsorg, varme, trivsel, aktivitet og tradisjon. Folk uttrykker til dels stor skuffelse og sorg over nedleggelsen, og dette forsterkes av at de eldre opplever at de ikke ble hørt under prosessen. Svarene i undersøkelsen er aller mest farget av at mange har innstilt seg på å bo heime. Noen gjør det av mangel på tilbud, men de fleste gjør det ut fra et håp og en vilje til å bevare frihet og selvstendighet og ikke minst ut fra en sterk tilknytning til heimen. Da blir tryggheten ved å vite at de får et godt tilbud den dagen de ikke lenger greier seg på egenhånd, det mest framtredende behovet. Og de vet at det kan skje brått og uventet. Dermed er planlegging av alderdommen en planlegging under stor usikkerhet. Usikkerhet i brukergruppen, vil måtte gjenspeiles i kommunal planlegging. 32

45 Planlegging under usikkerhet Siden mange nokså standhaftig vil beholde sin selvstendighet og greie seg på egen hånd, vet vi at behovene vil kunne oppstå plutselig og de kan være akutte. For å takle slike situasjoner vil det være rasjonelt å beregne en viss slakk i organisasjonen, dvs. å ha noe kapasitet ut over dagens behov (Thompson 1971). Dette koster, men kan ses som en kompensasjon for de eldres og pårørendes innsats ved å yte hjelp til selvhjelp. Akutte behov og behov for avlastning vil sannsynligvis øke. Når behovet for hjelp og trygghet er akutt, uttrykkes det slik: Det er ikke så nøye hvor jeg bor, -bare jeg får ei seng. Dette hører til unntakene. I de få tilfellene der omsorgen synes klart utilfredsstillende, skyldes det nok mangel på akuttplasser. Det kan være noen som nokså plutselig opplever at det er vanskelig å bo heime denne vinteren, eller blir sjuke og trenger et midlertidig opphold. En usikkerhet blant de eldre kommer også av mangel på informasjon. Informasjon om kommunale tilbud, kostnader og søknadsprosedyrer vil kunne forenkle de eldres situasjon den dagen de får behov for hjelp. Noe informasjon og veiledning vil også kunne bidra til at de eldre selv tenker gjennom ulike alternativer, og i noe større grad planlegger, legger situasjonen til rette og forebygger problemer. Informasjon vil kunne gi trygghet ved at det skaper en viss forutsigbarhet. Mangel på sjukeheimsplasser fører i dag til at sjuke opptar plassene på aldersheimen. I neste omgang blir aldersheimen mindre egnet for friskere eldre. Søkningen både til omsorgsboligene, aldersheim og til sjukeheim påvirkes av at folk vet at det er plassmangel, og søkning til aldersheim påvirkes i tillegg av at den har mange sjuke og demente. Vi har også sett at de eldres situasjon ofte vil endres i løpet av få år. En innebygd fleksibilitet i systemet er nok å foretrekke framfor å flytte bolig flere ganger. Heimetjenesten Heimetjenesten blir en nøkkelfaktor. De eldre som mottar hjelp fra heimehjelp og heimesjukepleie, oppgir at de stort sett får den hjelpen de trenger både når det gjelder omfang og standard, og de gir dem mye ros. Men kritikken sitter litt langt inne når det gjelder heimetjenesten og er antakelig noe preget av at dette gjelder personer som de verdsetter. Noen innvendinger kommer imidlertid 33

46 fram når det gjelder organiseringen av heimehjelpen. De aller fleste oppgir at de får nok hjelp, men også her må måling av fornøydhet ses i sammenheng med forventninger og kunnskap om at dette gjelder fordeling av knappe ressurser. Der de har fått redusert antall timer heimehjelp, kommer reaksjonene fram. De klareste innvendingene mot heimehjelpen går mer på standardiseringen av tjenestene enn på omfang. De eldre har svært ulike behov når det gjelder hjelp til de praktiske gjøremålene. Mange vil gjerne foreta enkel rengjøring når de orker det, og ser det som en fordel for å holde seg litt aktiv. Når de ønsker å gjøre lettere husarbeid, men trenger hjelp til tyngre gjøremål, kan det oppfattes som et rigid regelverk når tjeneste er så standardiserte. Det ville nok være en fordel om hjelpen i noe større grad kunne tilpasses de ulike brukernes behov. Dette har også sammenheng med at den nære familien antakelig gjør en betydelig innsats allerede, slik at det ikke oppleves godt å belaste dem mer enn nødvendig. At heimehjelpene skifter for mye er også en klar innvending. Enkelte mener at det ikke har så stor betydning, men de aller fleste skulle ønske at de hadde færre å forholde seg til. Dette har nok mye sammenheng med sosial trygghet. Et tredje punkt er at det finnes en ustabilitet i heimehjelpstjenesten. Flere har fortalt at de ikke har fått besøk til avtalt tid, og at de ikke har fått beskjed. Eldre framstår med et stort behov for forutsigbarhet. Ved siden av nedleggelsen av aldersheimen, er det arbeidspresset på de ansatte i heimetjenesten som mest hyppig trekkes fram som negative sider ved eldreomsorgen. Vi skal likevel ikke glemme at Vestnes kommune får mye ros: Vi har det mye bedre enn i mange andre kommuner. Jeg har litt lyst å flytte til heimkommunen min, men tror ikke det er så bra tilbud for eldre der. Vestnes er en veldig god kommune med mange tilbud til eldre, som f. eks. dagsenter. 34

47 Avslutning Undersøkelsen baseres på de eldres subjektive vurderinger av egne behov. I noen tilfeller har vi fått innblikk i de pårørendes situasjon og vurderinger. Det kan være at de bekymrer seg for foreldrene som bor heime, eller at det etter hvert blir slitsomt å være omsorgspersoner. Aldersheim representerer også trygghet for de pårørende. Noen få eldre er nok ikke i stand til å se egne behov klart nok, men vårt inntrykk er at det er unntakene. Hovedinntrykket er at eldre som vil bo lenge i heimen, i stor grad er bevisst farene og tar en kalkulert risiko. Mer enn umiddelbare behov for å flytte, kan vi ane en liten skepsis til at noen skal komme og mase om flytting. Det kan se ut som om det er lettere å svare at de ønsker å flytte på aldersheim når de er yngre enn når de blir eldre og problemstillingen blir mer aktuell. En liten gruppe som ikke har nær familie er mer utsatt enn andre. Hvor mye de selv er villig til å belaste familie varierer nok svært mye, men inntrykket er at de nærmeste er villige til å yte mye. For de fleste er det nok likevel hjelp til de små ting som er viktig. Uten at behovene er målt i form av antall, ser vi at dagsentere, trygghetsalarmer og matombringing har klart svært positive funksjoner. Men med svekkelse av helse eller erfaringer fra ulykker eller sjukdom, blir for eksempel alarmen opplevd som utilstrekkelig for å sikre nødvendig trygghet. En subjektiv opplevelse av utrygghet er nok ofte avgjørende for at tanken om flytting melder seg. De eldre er bevisst på at endringer kan skje brått. Og i det ligger usikkerheten. Selve hjelpebehovet er viktigst for å vurdere flytting. Men boligens funksjonalitet spiller også en viktig rolle. Ellers er det de sosiale behovene som virker inn. For de fleste vil det å ha muligheter for sosial aktivitet være viktig, men her er de individuelle forskjellene store, og en kan foretrekke ulike former. De spreke kan gjerne gå på kafé, mens de eldste kanskje ønsker seg noe som er mindre krevende, gjerne litt musikk og underholdning. Angående årsaker til flytting, brukes ofte såkalte push and pull forklaringer. Pushfaktorer blir her de negative faktorene knyttet til bl.a. helse som fører til at mennesker ønsker å flytte fra heimen. Pullfaktorer er positive faktorer ved de nye alternativene som gjør at mennesker vil flytte dit. Ulike kombinasjoner av ulike faktorer bidrar til å skape push og pull krefter. Disse blir noe ulike for enslige og for ektepar. Ektepar foretrekker omsorgsboliger i større grad enn enslige. Håp om og tro på at en vil fortsette å være to sammen så lenge som mulig, gjøre at en svarer ut fra den forutsetningen. Uten at de blir stilt overfor så vanskelige problemstillinger, er det flere som tilføyer at valg av omsorgsbolig avhenger av at begge får leve. For de som bor i omsorgsboligene er det ellers viktig at de vet at hjelpen er så nær at de føler seg trygg på at 35

48 den kommer raskt. Det ser ut til at etter hvert som en blir eldre ønsker en å utsette flyttingen noe. Da blir det til at behovet for døgnbemanning melder seg. Slik blir aldersheimen det prioriterte alternativet for så mange. I tråd med de eldres ønsker kan det være interessant å se f.eks. om omsorgsboligen kan utvikles til å inneholde mange av de samme kvaliteter som en aldersheim. Men siden de to boformene etter loven gir brukerne ulike rettigheter (til omsorg) og plikter (økonomiske), kan de likevel ikke fullt ut erstatte hverandre. Dette blir først og fremst et politisk og økonomisk valg. Siden finansiering av omsorgsboliger har innslag av markedslogikk, bør nok vilkårene i markedet oppfylles i større grad ved å ha ulike tilbud og gi klar informasjon. Tilhørigheten til heimen framstår som større enn tilhørigheten til bygda og nærmiljøet. Men her er det variasjoner mellom bygdene. Det er i Tresfjord at de både har ønsker og forventninger om å få bo i heimbygda. I overraskende stor grad følger preferansene de gamle kommunegrensene mellom Tresfjord og Vestnes. Perioder med felles skolegang har nok betydning for tilhørigheten for de som bor i utkantene av gamle Tresfjord kommune. Om det skal bygges i Helland sentrum eller på tidligere Hellandheimen har ikke vært undersøkt, men vi har møtt talsmenn og kvinner for begge alternativene. Avstand til sentrum vil uansett bli liten. Vi kan likevel minne om at et tema som kom fram i denne undersøkelsen, var at de små forskjellene kan bety mye for eldre både når det gjelder å skape hindringer og når det gjelder betydningen av å få hjelp. 36

49 Estimerte antall for hele populasjonen: Estimert antall med behov for aldersheim ut fra dagens tilbud: Estimert antall med behov for aldersheim på Helland hvis det var en der: Estimert antall med behov for plass på Tresfjord trygdeheim hvis det var en aldersheim på Helland som ville avlaste aldersheimen i Tresfjord: Estimert antall med behov for omsorsgbolig ut fra dagens tilbud: ca. 10 personer ca. 34 personer ca. 4-5 personer ca. 10 personer Antall som vil foretrekke bofellesskap er usikkert, men det finnes en betydelig interesse for informasjon om denne boformen. Sitater som illustrerer det mest typiske: Ungene er så svære med meg, så jeg vil bo heime. Jeg ønsker aldersheim, men ikke alt for store enheter. Jeg ønsker mindre enheter der jeg får mat, har mulighet for et privatliv. Men kvalitet på omsorg er det viktigste. Kunne trengt litt mer heimehjelp, men jeg har ikke søkt. De er så slitne, heimehjelpene. Det var fole gale at de la ned aldersheimen, den største tabben de har gjort. Det var så trivelig der. Aktiviteter var det også. Selv om jeg helst vil på aldersheim, har jeg søkt omsorgsbolig, men jeg får det nok ikke på mange år. Aldersheim er nr. 1 for meg. Jeg trenger ikke så stor plass. På omsorgsbolig blir man sittende alene, og de har for lite hjelp. Jeg er redd hva som skjer hvis jeg blir dårlig. Døgnbemanning er viktig, men også det å være i lag. De jeg kjenner, ønsker aldersheim, også p.g.a. fellesskapet. De som bor mer avsides, ønsker kanskje en omsorgsbolig? Hovedsaken er at vi må ha flere senger Jeg vil gjerne bo i omsorgsbolig, men ikke hvis jeg blir alene. Om det vanskelige valget: Det er vanskelig for de gamle å ta den bestemmelsen. Mor mi ville ikke flytte til aldersheimen, men når ho kom dit trivdes ho veldig godt. Trygt og sosialt. 37

50 Litteratur Brevik, Ivar og Lene Schmidt (2005) Slik vil eldre bo: undersøkelse av framtidige eldres boligpreferanser. NIBR-rapport 2005 :17. Rønning, Rolf (2004) Omsorg som vare? Kampen om omsorgens sjel i norske kommuner. Gyldendal Akademisk. Stortingsmelding nr. 25 ( ) Mestring, muligheter og mening: framtidas omsorgsutfordringer. Helse- og omsorgsdepartementet Selznick, Philip (1957) Leadership in administration : a sociological interpretation. Berkeley, California : University of California Press Thompson, James D. (1971) Hur organisationer fungerar. Stockholm : Prisma 38

51 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: L81 Arkivsaksnr.: 2008/1328 Saksbehandlar: Håvard Fiskaa Dato: Utviding Bakneset byggefelt- omfang av utbygging Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2008 Kommunestyret /2008 Administrasjonssjefen si innstilling 1. Utvidinga av Bakneset byggefelt skal omfatte tomtene 28,29,31 og Det vert løyvd kr ekstra til utbygginga (totalt ). 3. Prisen vert sett til kr pr tomt som refusjon for tekniske anlegg. I tillegg vert det oppkrevd råtomtepris + 30 % samt ymse gebyr som fastsett i KST Utbyggingskostnadene vert dekt ved låneopptak. Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Avrøysting: Samrøystes vedteke, som innstillinga. Vedtak: Formannskapet legg saka fram for kommunestyret med slik innstilling: 5. Utvidinga av Bakneset byggefelt skal omfatte tomtene 28,29,31 og Det vert løyvd kr ekstra til utbygginga (totalt ). 7. Prisen vert sett til kr pr tomt som refusjon for tekniske anlegg. I tillegg vert det oppkrevd råtomtepris + 30 % samt ymse gebyr som fastsett i KST Utbyggingskostnadene vert dekt ved låneopptak.

52 SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Viser til sak 0077/07 og sak 0083/07 i formannskapet samt sak 0080/07 i kommunestyret. Saka vart fremma med bakgrunn i at bustadfeltet hadde ingen fleire attraktive byggeklare tomter. For 3-4 år sidan fekk kommunen ein førespurnad om kjøp av ei tomt (12) i eit område i Bakneset byggefelt som ikkje var utbygd med tomtetekniske anlegg. Vedkommande fekk lovnad på tomta då administrasjonen meinte det var svært positivt å få ein tilflyttar til kommunen. Då det vart aktuelt å starte husbygging vart det fremma politisk sak for å legge til rette med tomteteknisk utbygging. Formannskapet godkjende i sak 0077/07 ei enkel utbygging av dei tomtetekniske anlegga innafor ei kostnadsramme på Rett i etterkant av vedtaket endra interessenten tomteval(28) som kravde andre traseval for grøfter og veg. Saka måtte difor handsamast politisk på nytt. Dette moa fordi heile utbygginga no vart innafor regulert område og slik finansierast over sal av tomter i motsetning til første alternativet der leidningsnettet og mesteparten av kostnaden låg utanfor regulert område og skulle finansierast over avløpsinvesteringa. I ein pressa arbeidssituasjon gjekk ein ikkje djupt inn i kostnadsvurderinga, men berre konstaterte at dette teknisk let seg gjere og utbyggingskalkylen vart difor ikkje endra. Ved prosjekteringa og utarbeiding av tilbodsgrunnlaget såg ein at arbeidet ville bli meir omfattande enn først tenkt, men ein valde likevel å ta med tilrettelegging for 7 tomter (28,29,30,31,32,33 og 34)i staden for dei 6 første som det låg best til rette for. Arbeidspresset på entreprenørsida er framleis stort og kommunen fekk inn berre to tilbod som ligg meir enn dobbelt i utbyggingskostnad enn det som er løyvd til utbygginga. Til orientering så er tomtene 3,13,14,15,23,24,25,26,27,35,36,38,38 solgt. Vurdering: Administrasjonen har forhandla med dei to entreprenørane som har levert tilbod også om ei avgrensa utbygging, der 4 tomter (28,29,31 og 32) vert klargjort for bygging, inklusiv den som interessenten har valt. Sjølv denne avgrensa utbygginga krev ei tilleggsløyving på Det vil sei ein utbyggingskostnad på vel pr. tomt. Skal ein foreta ei utbygging som det teknisk er rett å gjere, vil dette medføre ei ekstra løyving på Utbyggingskostnaden vert om lag den same pr tomt, men ein får då klargjort 7 attraktive tomter i feltet. I tillegg får ein bygd opp gangvegane i feltet, samt tatt hand om noko overvatn som kjem over tomt 34. Straumtilførselen vert og noko gunstigare sidan ein då går med grøft heilt fram til trafoen i området. Ein har og eit tredje val, som er å utsette utbygginga fordi vedkomande som ønska tomt har trekt seg med bakgrunn i at det vart for lenge å vente på klargjeringa av tomta. Dette må vi berre sei oss lei for. Slik ein ser det, så er ein heller ikkje bunden etter forskrift om off. anskaffelser til å inngå kontrakt med bakgrunn i kostnad og manglande finansiering. Sett frå administrasjonen si side så har ein inga attraktiv ledig tomt på Bakneset i dag. Det er klargjort med tomtetekniske anlegg for tomtene 16,17,22,21 og 20, men dei har lege i år utan å bli selt. Ein vil difor foreslå et ein fortek den minste utbygginga som inneber at 4 tomter vert klargjort for sal. Ein vil og foreslå at tomteprisen vert sett til utbyggingskostnaden på pr tomt eksklusiv grunnkostnad og øvrige vanlege overdragingskostnader med kjøp/sal. Særutskrift til: Vedlegg: 1 Kart over Bakneset tomtefelt med og uten leidningstraseer

53 l. x ^ ^ --_ - - _- ^-, ^ --o - -_1-, -,, LEIK 4,,,.- _ ^ ^ ^- - ^ ^ --_ ' ! _ - ; i FR 2 -._, -., ` % ^ "^ ^" % - - -, ^ - - -, - % -, / ^ - i ^ -l. i -,^ tomt tomt 30 ^ _ ^^' tomf LEIK 3...^." ^. LEIK 2 ^ ; x 500' " /^- I,^C3 II q / / t7 j tomt 32 ^-- - ^,, /^ ^^: ^'.^ F ^, _- - /,, "- ; - tnmt 34 ^ tomt 33 - Y^^^i, FR I /, i. / ^ ^I l, LEIK 1 I I / / ' I. ^. A^ -- - ^ Bakneset - utviding ^ ^ - " N Oversikt g røftetraseer Teikning nr ;,.. O Målestokk 1:1000

54 BALLPLASS LEIK 1 Bakneset m/ tomtenummer

55 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: U63 Arkivsaksnr.: 2008/181 Saksbehandlar: Odd Jarle Talberg Dato: Tresheim - Skjenkeløyve for enkelthøve Utval Møtedato Utvalssak Kommunestyret /2008 Administrasjonssjefen si innstilling 1. Med heimel i Alkohollova 1-6, 1-7, 4-2 og 4-4 får Tresfjord UL v/ Leif Johann Wenaas løyve til å skjenke øl, vin og rusbrus ved ei dansetilstelning på Tresheim fredag 23. mai slik: Skjenkestyrar: Jon Petter Syltebø. Skjenketid: kl kl (Opningstid til 02:00) 2. Vestnes kommunestyre vil etter Alkohollova 4-3, sette følgjande vilkår for løyvet: Aldersgrense for arrangementet vert 18 år og arrangøren skal syte for at aldersgrensa vert handheva. Rusa personar må ikkje få servert alkohol. Skjenking skal berre føregå innandørs, og det vert ikkje høve til å ta med alkohol ut av lokalet. Lensmannen skal godkjenne opplegget og vakthaldet ved arrangementet. SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Tresfjord Ungdomslag v/ Leif Johann Wenaas søkjer den 3. april 2008 om løyve til å skjenke vin, øl og rusbrus ved dans på Tresheim 23. mai Skjenkinga vil føregå frå disk (tidligare garderobe) i kjelleretasje (matsalen nede -160m2). Dansen vil føregå oppe i første etasje (160m2 sal + 30m2 inngang.) Arrangøren ventar inntil 330 besøkande. Det blir stilt nok vaksne vakter. Arrangementet skjer i samarbeid med Tresfjord IL, og det vil bli stilt minimum 14 vakter ved arrangementet. Det er utgang/nødutgang i kvar ende i begge etasjane, og brannvernutstyr er på plass i bygninga i samråd med lokalt brannvesen. Omsøkt skjenketid 23. mai 2008: (Ope til 02:00)

56 Skjenkestyrar: Jon Petter Syltebø Vurdering: Tilsvarande søknad fekk innvilga skjenkeløyve i forrige valperiode. Ein tilsvarande søknad for 1. februar i år vart trekt på grunn av dødsfall. Innhenta uttale frå lensmannen, ligg ved saka i tråd med Alkohollova 1-7. I Tresfjord har laga erfaring med skjenking ved enkelthøve, men søknader som dette er ikkje delegert frå kommunestyret. Og det nye kommunestyret kan ha eit anna syn i denne valperioden. Alkoholpolitisk plan er no under rullering våren 2008, for å fastlegge kva alkoholpolitikk som skal gjelde vidare i perioden. Ved skjenking for eitt einskild høve i tilknytning til opne arrangement, skal kommunestyret føreta vurderingar/skjønn etter Alkohollova 1-7a: der det m.a. går fram at kommunen kan/skal legge vekt på antallet salgs- og skjenkestader, staden sin karakter, beliggenheit, målgruppe, trafikk- og ordensmessige forhold, næringspolitiske omsyn, og omsynet til lokalmiljøet for øvrig. Etter Alkohollova 4-3 står kommunestyret relativt fritt til å sette vilkår for skjenkeløyvet, og vilkåra vil vere lovlege, når dei er sakleg grunngjevne ut frå alkoholpolitiske omsyn. OPPSUMMERING: I tilrådinga er det lagt vekt på tidligare avgjerder og behovet for inntektsbringande lagsarrangement. Det er også lagt vekt på at arrangøren stadfestar at det vil bli vil handheve ei 18 års aldersgrense ved arrangementet. Lensmannsuttale er innarbeidd i forslaget til vedtak. Særutskrift til: Lensmannen i Vestnes, postboks 68, 6399 Vestnes Securitas a/s, postboks 8200, 6022 Ålesund

57 Skjenkebevilling - enkelt anledning/ambulerende (KF-112) Referansenummer: AIWEZG Registrert dato: :19:18 Innledning Bevillingssøker er Privatperson Foretak/lag/forening Arrangementstype Åpent arrangement (Enkeltanledning) Lukket selskap (Ambulerende) Bevillingssøker Opplysninger om foretak/lag/forening Organisasjonsnummer Foretak/lag/forening Tresfjord ungdomslag Adresse box20 Postnummer 6391 Poststed TRESFJORD Telefon Telefaks Opplysninger om kontaktperson Fornavn Leif Johann Etternavn Wenaas Adresse Rypdal Postnummer 6391 Telefon E-post leif.wenaas@adsl.no Er kontaktperson og skjenkestyrer samme person Ja Nei Poststed TRESFJORD Skjenkestyrer Opplysninger om skjenkestyrer Har skjenkestyrer en stedfortreder Ja Nei Copyright more as - Skjenkebevilling - enkelt anledning/ambulerende (KF-112) - side 1

58 Opplysninger om stedfortreder Fødselsdato [dd.mm.åååå] Fornavn Syltebø Etternavn Jon Petter Telefon Skjenkested Skjenkested/-lokale Tresheim Adresse Sylte Postnummer 6391 Telefon Poststed TRESFJORD Arrangementet Arrangementsdag(er) og/eller periode(r) Tidspunkt for arrangementet/arrangementene T På bestemt(e) dag(er) Over en eller flere perioder Dato [dd.mm.åååå] Ca. antalldeltakere Type arrangement Dans/ope selskap Skjenking av Alkoholholdig drikk med over 2,5 og høyst 4,7 % Alkoholholdig drikk under 22 % All alkoholholdig drikk Skjenketid Fra klokken Til klokken Organisering, sikkerhet og internkontroll Arrangementet vil bli arrangert på huset Tresheim. Første etasje med dansesal 160m2 og Foaje 30m2. Kjeller med Matsal 160m2. Første etasje vil bare bli brukt til dans. I matsal vil det bli satt opp småbord. Servering vil bli foretatt i matsal frå disk (gamle garderobe). Arrangementet er eit felles arrangement mellom Tresfjord idrettslag og Tresfjord ungdomslag. Hvert av laga skal stille med minst 7 stk vakter, totalt 14 stk. Disse vil bli i par på 2 stk fordelt ute og i dei to etasjane. Det er utgang/nødutgang i kvar ende av dei to etasjane. Brannvernutstyr er i samråd med lokalt brannvesen plassert ut i bygninga. Lokalt brannvesen har også kontroll av brannutstyr. Fakturaopplysninger Er fakturaadresse lik bevillingssøkers adresse Ja Nei Copyright more as - Skjenkebevilling - enkelt anledning/ambulerende (KF-112) - side 2

59 Forklaring til feltene Bevillingssøker er Bevillingssøker er den som driver og får eventuelle inntekter fra virksomheten. Arrangementstype Bevilling kreves normalt ikke ved rent private arrangement som bryllup, fødselsdagsselskaper eller andre jubileer (så sant det ikke tas betalt for drikke). Les mer om når det er forbudt å drikke eller servere alkohol med mindre det foreligger bevilling til dette, og selv om dette skjer uten vederlag. Med "sluttet selskap" menes at det er dannet en sluttet krets av bestemte personer som samles for et bestemt formål i et bestemt lokale, for eksempel til bryllup, jubileum osv. Medlemmene i selskapet må danne en sluttet krets av personer der utenforstående ikke kan komme inn uten av visse former følges. Det er ikke tilstrekkelig at man skriver seg på en liste eller kjøper billetter. Telefon Oppgi telefonnummer uten mellomrom. Det er valgfritt å legge inn landskode. Telefon Oppgi telefonnummer uten mellomrom. Det er valgfritt å legge inn landskode. E-post Oppgi e-postadresse hvis du ønsker å få kvittering med referansenummer på e-post. Du får uansett kvittering på skjermen etter innsending. Er kontaktperson og skjenkestyrer samme person Bevillingshaver og skjenkestyrer er ansvarlig for at skjenking foregår i overensstemmelse med alkoholloven og bestemmelser med hjemmel i denne. Det gjelder ulike aldersgrenser for skjenkestyrer avhengig av alkoholprosent. Telefon Oppgi telefonnummer uten mellomrom. Det er valgfritt å legge inn landskode. E-post Oppgi e-postadresse hvis du ønsker å få kvittering med referansenummer på e-post. Du får uansett kvittering på skjermen etter innsending. Har skjenkestyrer en stedfortreder Det skal oppnevnes en stedfortreder. Det kan gjøres unntak når kravet vil virke urimelig bl.a. av hensyn til skjenkestedets størrelse. Telefon Oppgi telefonnummer uten mellomrom. Det er valgfritt å legge inn landskode. Skjenkested/-lokale Oppgi navn på forsamlingslokale, eller angi stedet hvor skjenkingen skal foregå. Telefon Oppgi telefonnummer uten mellomrom. Det er valgfritt å legge inn landskode. Type arrangement Oppgi type arrangement for hver dato f.eks festival, jubileumsfest eller studentrevy. Type arrangement Oppgi type arrangement for hver periode f.eks festival, jubileumsfest eller studentrevy. Organisering, sikkerhet og internkontroll Beskriv hvordan vaktholdet skal organiseres, hvor i lokalet / på området skjenkingen skal foregå, hvilken aldersgrense arrangementet skal ha og hvordan internkontrollen er tenkt.det kan gjøres unntak når kravet vil virke urimelig bl.a. av hensyn til skjenkestedets størrelse. Telefon Oppgi telefonnummer uten mellomrom. Det er valgfritt å legge inn landskode. Copyright more as - Skjenkebevilling - enkelt anledning/ambulerende (KF-112) - side 3

60 POLITIET Arkiv Sakh,?r /s1 1AN. 200 Vestnes kommune Sentraladministrasjonen Rådhuset 6390 VESTNES VESTNES KOMMUNE ^KSb.; L:,>F ^. ^. Deres referanse Vår nferarse Dato 172/ / SØKNAD OM SKJENKELØYVE FOR ENKELTHØVE PÅ TRESHEIM UTTALE Syner til søknad frå Tresfjord Ungdomslag og Tresfjord Idrettslag v/jan Roger Wilhelmsen om løyve til å skjenke vin, øl og rusbrus ved dans på Tresheim Søknad om offentleg dans er levert lensmannen. Det er søkt om skjenking i matsal nede og politiet kan tilrå søknaden dersom følgjande vilkår vert fylgde: års aldersgrense 2. Ikkje høve til å ta med drikkevarer ut frå skjenkeområdet 3. Tilstrekkeleg antal vakter Syner elles til alkohollova S 1-8a. Politiet sin adgang til å stenge. Tlf: Sunnmøre politidistrikt Vestroms lensrraøk~ Post: Postboks 68, 6399 VESTNES Tlf: Faks: E-post: post.sunnmore@politiet.no Org. nr.:

61 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 2008/839 Saksbehandlar: Jan Rune Jacobsen Dato: Reguleringsplan - Skredsikring Tomrefjord Utval Møtedato Utvalssak Planutvalet /2008 Kommunestyret /2008 Administrasjonssjefen si innstilling Reguleringsplan for skredsikringstiltak i Tomrefjord, forslag 02 med tilhøyrande føresegner begge datert , vert godkjent. (Ref. plan- og bygningslova 27-2 ) Saksprotokoll i Planutvalet Behandling: Avrøysting: Samrøystes vedteke, som innstillinga. Vedtak: Planutvalet legg saka fram for kommunestyret med slik innstilling: Reguleringsplan for skredsikringstiltak i Tomrefjord, forslag 02 med tilhøyrande føresegner begge datert , vert godkjent. (Ref. plan- og bygningslova 27-2 ) SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Dei planlagde sikringstiltaka i Tomrefjorden er store tiltak, både fysisk og økonomisk. Skredsikringsplanen har vore arbeidd med gjennom fleire år og forslag til plan med føresegner vart utlagt til offentleg ettersyn i desember Det kom inn 8 merknader.

62 Reguleringsplanen rettar seg svært konkret mot dei konkrete sikringstiltaka, og innarbeider ikkje areal til andre nye formål. Reguleringsplanen legg til grunn dimensjonering og utforming av dei enkelte tiltaka slik desse går fram av hovudplanen, datert Det er naturleg å understreke at dei planlagte tiltaka er dimensjonerte for å sikre eksisterande bebyggelse etter dei krava som er sett i Teknisk forskrift Det vil seie at risikoen for skred skal vere inntil 3 skred pr år. For etablering av nye bustader er tilsvarande forskriftskrav inn til 1 skred pr år. Det betyr at areala nedanfor sikringstiltaka ikkje utan vidare kan klarerast for ny busetnad. Vurdering av merknadane: Bergvesenet: Dei ber om at 5-2 i reguleringsføresegnene blir presisert med følgjande utforming: Drifta av masseuttaket skal følgje ein etappeinndelt driftsplan som skal godkjennast av Bergvesenet (i samråd med kommunen). Driftsplanen skal til ei kvar tid vera godkjent av Bergvesenet og skal vanlegvis ajourførast kvart 5. år, eller etter nærare avtale med Bergvesenet. Kommentar: Reguleringsføresegnene 5-2 er redigert etter Bergvesenet sitt ønske. Nils Petter Langstein: Som grunneigar på gnr. 66 bnr. 1 ønsker han å få all informasjon om planane. Kommentar: Langstein har fått tilsendt alle dokument. Noregs Vassdrags- og Energidirektorat (NVE): NVE viser til vassressurslova 11 og tilrår at det på begge sider av det nye elveløpet vert regulert inn eit grøntområde langs elva med tanke på å få etablert variert vegetasjon. Kommentar: Plankartet er justert slik at forslag 2 inneheld 5 meter breitt grøntområde langs begge sider av nytt elveløp. Sigbjørn Akselvoll: Han meiner Løvollva ikkje bør tørrleggast for at ikkje Langsteinelva skal belastast for mykje. Vidare spør han om det nye elveløpet blir lagt i rør frå øversida av riksvegen og til sjøs og om det gamle løpet blir fylt igjen. Viser vidare til spesielle grunnforhold i området nord for Langsteinelva. Kommentar: Nytt elveløp blir lagt i rør frå øversida av riksvegen og til sjøs. I samråd med NVE, meiner adm.sjefen det er greit å legge opp til noko vassføring i Løvollelva, ved hjelp av rør gjennom vollen. Dette skal takast omsyn til ved detaljprosjektering. Adm. sjefen føresett at når NVE lagar plan blir nødvendige grunnundersøkingar gjort før fysiske inngrep vert set i verk. Aker Yards AS Løvollelva bør ikkje leggast tørr. Aker har 2 hus i planlagt elvetrasè, som truleg må fjernast. Ved ev. pålegg om riving føresett dei erstatning. Eksisterande elveløp bør gjenfyllast og ledast via planlagt trasè til sjøs. Kommentar: I samråd med NVE, meiner adm. sjefen det er greit å legge opp til noko vassføring i Løvollelva, ved hjelp av rør gjennom vollen. Aker har i mellomtida sjølv sørga for riving av dei aktuelle husa utifrå eigne behov. Pålegg om riving/erstatning er såleis uaktuelt. I kor stor grad eksisterande elveløp skal gjenfyllast, må vurderast ved detaljprosjektering. M.a. kan det vere aktuelt å ta omsyn behov for avløp frå tilgrensande eigedomar. Karsten Gjerde: Skogsveg på gnr. 67/7 blir kutta av skredvollen. Gjerde ønsker å ha intakt skogsveg også i ettertid. Vassforsyning til driftsbygning blir berørt, sidan dette kjem frå brønn ovanfor vollen.

63 Kommentar: Skogsveg kan anleggast over skredvollen og må avklarast ved detaljprosjektering. Vassforsyning til driftsbygninga må truleg tilkoblast vassverket, sidan det må påreknast at eksisterande kjelde ikkje lenger kan brukast. Adm.sjefen meiner tilkobling til vassverk bør skje på tiltakshavars rekning. Kåre P. Tomren Han meiner sikringsvollane må utførast slik at han fortsatt kan drive skogen ovanfor. Vidare gjer han merksam på at brønnen, som forsyner 6 bustadhus, ligg i området der vollen er planlagt. Tomren ønsker å ha brønnen intakt også i framtida. Kommentar: Skogsveg kan anleggast over skredvollen og må avklarast ved detaljprosjektering. Etter synfaring ilag med NVE konkluderer adm. sjefen med at det er usannsynleg at noverande vasskjelde kan brukast etter inngrepet. Løysinga er då å koble seg til vassverket og adm.sjefen meiner slik tilkobling bør skje på tiltakshavars rekning. Møre og Romsdal Fylke MRF meiner at kart og teiknforklaring må innehalde ein kategori for fareområde (fare for skred og flaum). Vidare at bokstavkodinga for dei ulike tiltaka vert tydelegare, slik at plankartet blir enklare å lese. Kommentar: Plankart og teiknforklaring er redigert og gjort noko tydelegare. Oppsummering: Adm.sjefen vurderer at justeringane i plan og føresegner, som følgje av merknadane, er såpass kosmetiske og lite vesentlege at ny runde med offentleg ettersyn ikkje er nødvendig. Skredsikringsplanen er såleis klar for godkjenning i planutvalet og kommunestyret. Særutskrift til: I følgje adresselista Vedlegg: 1 Plan datert Reguleringsføresegner datert innkomne merknadar 4 Behandling i planutvalet og føresegner datert Plankart datert Planomtale datert

64 dia I A: Ledevoll mellom Langsteinelva og Løvollselva B: Ledevoll/ Fangvoll sør for Landsteinelva C1/C2: Torrmurermot skred sør for Kvennåna D: Ledevoll mellom Karbergfonna og Fossåna E: Kanal for Fossåna F: Fangdam/-voll + Bremsevoller for Fossåna G: Lausmassevoll Store Tomren H: Nytt elveløp Langsteinelva, Løvollselva Tegnforklaring: (PBI. 25 Reguleringsformål) I Boliger m/tilhørende anlegg Områder for forretning Annet byggeområde 3. Offentlige Trafikkområder Kjøreveg Gang-/sykkelveg Annen veggrunn Kommunalteknisk anlegg Område for masseuttak Andre område for vesentlig terrenginngrep Klimavernsone Plangrense Formålsgrense Byggegrense Regulert senterlinje vei

65 VESTNES KOMMUNE Bygg og planarbeid REGULERINGSPLAN FOR for skredsikringstiltak i Tomrefjord REGULERINGSFØRESEGNER i GENERELT Planområdet er på plankart datert avgrensa med reguleringsgrenser. Reguleringsføresegnene gjeld for alt areal innanfor desse. Byggesaksreglar m.m.: Reglane i plan- og bygningslova om meldings- og søknadspliktige tiltak og saksbehandling i samsvar med godkjent reguleringsplan, gjeld fullt ut. Jfr. Kap. XVI med tilhøyrande forskrifter. Unnatak: Kommunen kan innanfor heimelen i plan- og bygningslova 7, om dispensasjon, og 28-1 pkt. 2, om mindre vesentleg reguleringsendring, godkjenne unnatak frå plankartet og føresegnene. Jfr. elles saksbehandlings-reglane for slike saker. Tryggleik: Det planlagde tiltaka vil gje ein tryggleik for områda i le av desse som tilsvarer det som er kravet for eksisterande bebyggelse. Det betyr at det ikkje utan vidare kan etablerast ny bebyggelse i desse områda utan særskild vurdering av skredfaren. Forhold til eldre planar: Formelt vil denne reguleringsplanen oppheve eldre/tidlegare planar innanfor sine plangrenser. Dette gjeld for reguleringsplan Tomrefjord sentrum, vedtatt Ny reguleringsplanen opprettheld likevel dei ulike reguleringsformåla og føresegnene for desse, slik dei går fram av tidlegare plan på terrengnivå. Dette gjeld byggeområde (område for frittliggande bustader, forretningsområde, område for naust) og offentleg trafikkområde (køyreveg, gangveg/fortau). Ved tiltak innanfor desse områda skal det likevel takast omsyn til at det skal etablerast ny elv delvis under bakkenivå. Jfr. plankartet.

66 2 O REGULERINGSFORMÅL Plan- og bygningslova 25. Byggeområde Bustadområde, frittliggande bustader Forretningsområde Naust Landbruksområde Jord- og skogbruksområde Offentleg trafikkområde Køyreveg Gangveg/fortau Fareområde Område med skredfare Område med fare for flaum Spesialområde Vesentlege terrenginngrep, skredvollar, omlegging av elvar m.m. Masseuttak Anlegg for drikkevassforsyning Privat felles veg Klimavernsone - vegetasjonsbelte langs elven LANDBRUKSOMRÅDE Jord- og skogbruksområde: Innanfor desse områda kan det utøvast vanleg jord- og skogbruksdrift. Jfr. elles FAREOMRÅDE Område med skredfare Innanfor dette området er skredfaren så stor at det ikkje kan tillatast oppføring av bygningar eller innretningar som skal gje opphald for menneske. Skogsdrift skal skje etter samråd med kommunen. Det kan etablerast nødvendige vegar eller andre innretningar tilknytta skogsdrifta. 4-2 Område med fare for flaum Langsteinelva og Løvollelva skal samlast og førast i nytt løp til sjøss, tiltak H. Dette tiltaket skal utformast i samsvar med prosjektering gjort av NVE, jfr. detaljplan datert Utforminga skal sikre at der det nye elveløpet er lagt under terreng, skal areala på bakkenivå kunne utnyttast i samsvar med reguleringsplan for Tomrefjord sentrum, jfr. 5. avsnitt.

67 5 5-1 SPESIALOMRÅDE Vesentlege terrenginngrep m.m.: Tiltak mot skred skal detaljprosjekterast og dimensjonerast i tråd med hovudplan for skredsikring. Utforminga skal så langt som mogleg vere slik at tiltaka på sikt fell best mogleg saman med terrenget. Tiltaka kan kombinerast med evt. skogsvegar og liknande. Bygging/gjennomføring av dei ulike tiltaka vil kunne skje etappevis. 5-2 Masseuttak Innanfor fareområdet ligg eit eksisterande masseuttak. Utforminga og drifta av dette vil vere viktig som del av skredsikringstiltaka. Drifta av masseuttaket og ev. utviding av dette, skal følgje ein etappeinndelt driftsplan som skal godkjennast av Bergvesenet (i samråd med kommunen). Driftsplanen skal til ei kvar tid vera godkjent av Bergvesenet og skal vanlegvis ajourførast kvart 5. år, eller etter nærare avtale med Bergvesenet Annlegg for drikkevassforsyning Tomrefjord Vassverk sitt inntaksanlegg ligg innanfor planen og også innanfor område med skredfare. Ved eksisterande anlegg er det tatt særlege omsyn til skredfaren, jfr. byggeløyve gitt i teknisk styre sak 0146/97. Ved eventuelle endringar eller utvidingar vil det bli stilt tilsvarande krav. Klimavernsone - vegetasjonsbelte langs elven I vegetasjonsbelta langs elven skal det etablere seg ein naturlig vegetasjon som skal sikre elvekanten mot erosjon. Vestnes, ordførar

68 BERGVESENET MED BERGMESTEREN FOR SVALBARD Vestnes kommune Det faste planutvalet Rådhuset 6390 VESTNES Arkiv Saksnr. Saksb 3'0 A. ^006 VESTNES KOMMUNE^^^^^^^ J^ØTH: ^ ffyy Øres ref.: vår ref.: AHIBK Dato: REGULERINGSPLAN FOR SKREDSIKRINGSTILTAK I TOMREFJORD - OFFENTLEG ETTERSYN Bergvesenet med Bergmeisteren for Svalbard (Bergvesenet) syner til oversending om ovannemnde, motteke her Vi har gått gjennom dei oversende dokumenta og merker oss korleis bruken av massetaket et tenkt i samband med skedsikringspianen. Bergvesenet er ikkje kjent i masseuttaket og har ingen kunnskap om ressursane og årlege uttaksmengder. Plankartet med sin målestokk og mange detaljar er vanskeleg lestbart. Det er difor problematisk for oss å sjå korleis tiltaket vil verka inn på sjølve drifta i uttaket. Men vi har merka oss formuleringa i planomtalen at skredforholda er slik at anna bruk må settast til side. Reguleringsføresegnene sitt 5-2, handlar om drifta av uttaket. Det siste avsnittet i punktet gjer at det er uklart kva krava er til uttaket. Det bør avklarast kva for forhold som vil avgjere når kommunen vil krevja driftsplan. Dette bør drøftast i sakspremissane. Med ei slik avklaring og under forutsetnad av at det årlege uttaket er av ein viss storleik, vil Bergvesenet rå til at siste setning i dette punktet får ei betre presisering med følgjande utforming: " Drifta av massetaket skal følgje ein etappeinndela driftsplan som skal godkjennast av Bergvesenet (i samråd med kommunen). Driftsplanen skal til ei kvar tid vera godkjent av Bergvesenet og skal vanlegvis ajourførast kvart 5. år, eller etter nærare avtale med Bergvesenet." Bergvesnet vil med grunnlag i driftsplanen føre tilsyn med verksemda. Ut over dette har Bergvesenet ingen andre merknader. tllv Per Zakken Brekke bergmeister Leiv Eirikssons vei 39 - Postboks 3021 Lade, N-7441 Trondheim - Telefon Telefax E-post: mail@bergvesenet.no - Giro: Svalbardkontor: Telefon Telefax

69 Side 1 av 1 Jarle Løvik Fra: postmottak Sendt: 3. februar :05 Til: Jarle Løvik Emne : VS: Skredsikring i Tomrefjord Opprinnelig melding----- Fra: Nils Petter Langstein [mailto: n-langs@online.no] Sendt: 2. februar :03 Til: postmottak Emne: Skredsikring i Tomrefjord. Hei! Eg ønsker og få all ny informasjo om rasforebyggingen som er planlagt på Langstein i Tomrefjord,da eg som eier av gars nr:66 bruk : 1 blir vesentleg berørt av forebygingen. Ønsker også mer informasjon om hvorledes utførelsen av elva fra grustaket og til sjøs skal løses. Eg ønsker også å få vere med på de synfaringer som skal foregå her etter, vist dette lar seg gjøre. Dette blir jo til sine tider ingen liten elv, og de ulemper dette fører med seg. Mvh Nils Petter Langstein 6393 Tomrefjord. Tel e: / Z2-2006,

70 Noregs vassdrags- og energidirektorat Vestnes kommune 6390 VESTNES Vår dato: i FEBO ZØS Vår ref.: NVE rv/inl Arkiv: /Møre og Romsdal - Vestnes Sakshandsamar: Dykkar dato: Magne G. Verlo Dykkar ref.: / Region Vest Naustdalsvegen 1 B Postboks FØRDE Telefon: Telefaks: E-post: rv@nve.no Intemett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Uttale til reguleringsplan skredsikringstiltak Tomrefjorden - Vestnes kommune Vi syner til brev. Reguleringsplanen har til formål å sikre busetnad og næringsverksemder mot skred. Planen legg vidare opp til å samle Langstenelva og Løvollelva i eitt løp. NVE har ikkje merknader til planframlegget og viser til at den er i tråd med den utarbeidde planen for flaum- og skredsikringstiltak. På plankartet er det på begge sider av det nye elveløpet regulert ei stripe for jordbruk/skogbruk inntil forbygginga. NVE vil tilrå at det vert regulert inn eit grøntområde på elvekanten med tanke på å få etablert vegetasjon langs elva. Vi vil i denne samanheng vise til at vassressurslova 11 som fastlegg at det skal oppretthaldast eit avgrensa naturleg vegetasjonsbelte langs vassdrag med årsnikker vassføring. Breidda på eit vegetasjonsbelte kan fastsetjast i rettsleg bindande planer etter pbl. Langstenelva og Løvollelva ligg relativt nær kvarandre, og vi kan ikkje sjå at ei samling av elveløpa vil medføre slike verknader for allmenne interesser at det er naudsynt med konsesjon etter vassressurslova. Med helsing 4-, " s LØC--- Gunnstein Brakestad Magne G. Verlo regionsjef seniøringeniør Kopi: AJM, INL

71 Vestnes kommune Det faste planutvalget 6390 Vestnes Deres ref. Vår ref. Dato Sak 0016/05 SA MERKNADER TIL REGULERINGSFORSLAG FOR SKREDSIKRINGSTILTAK I TOMREFJORD Det vises til Deres brev av , vedlagt forslag til reguleringsplan for skredsikringstiltak i Tomrefjord. Vi vil i denne sammenheng fremføre følgende merknader til planen: Løvollselva bør ikke legges tørr, den bør ha en normal vannføring for ikke å belaste Langsteinelva for mye. Økt vannføring i Løvollselva ved flom ledes til Langsteinelva. Blir det nye løpet lagt i lukket kanal fra øvre side av vegen og til sjøs? Hva med eksisterende elveløp fra samme område, blir dette tørrlagt og fylt igjen? Grunnforholda i området nord for Langsteinelva frå sjøen og oppover er nokså spesielle. Når en kommer gjennom øvre lag (2-3 meter) er massene blaute og uten bunn, og en kan trykke et spett lett ned gjennom grunnen. Vi som bor i området kan ved et bestemt propellerturtall på skip som kommer i området kjenne rystelser i husene våre. Med vennlig hilsen S lis &r'u' - r, /r Sigbjørn Akselvoll 6393 Tomrefjord

72 Aker langsten Vestnes kommune Det faste planutvalget 6390 Vestnes Aker Langsten AS N-6393 Tomrefjord Norway Telephone; Telefax: Bankacc Foretaksnr. NO MVA Deres ref. Vår ref /05 sif Dato MERKNADER TIL REGULERINGSFORSLAG FOR SKREDSIKRINGSTILTAK I TOMREFJORD Det vises til Deres brev av , vedlagt forslag til reguleringsplan for skredsikringstiltak i Tomrefjord. Vi vil i denne sammenheng fremføre følgende merknader til planen: 1. Løvollselva bør ikke legges tørr, den bør ha en normal vannføring for ikke å belaste Langsteinelva for mye. Økt vannføring i Løvollselva ved flom ledes til Langsteinelva. 2. Aker Langsten AS har to hus som står i den planlagte elvetrasseen, og som trolig må fjernes som en konsekvens av gjennomføring av planen. Det forutsettes at erstatning gis i tilfelle pålegg om riving. 3. Hva angår eksisterende elveløp, bør dette avskjæres, gjenfylles og ledes til den planlagte nye trassri til sjøen, Med vennlig hilsen AKER YARD Lang M:IWPDC/K\D7ViS1P1ELEØOM1SkredforebyggiaglSkredforbygg"_, merknred_regulering_ o.doc

73 Tone Roaldsnes (Administrasjonssjef) Fra: Karsten Gjerde Sendt: 20. februar :12 Til: Tone Roaldsnes (Administrasjonssjef) Kopi: Emne: Skredsikring i Tomrefjord. Sak nr. 0016/05 i n--i 67-) rer. pdf Kommentarer til SKREDSIKRING I TOMREFJORD Til Det faste planutvalget Kommunehuset 6390 Vestnes Henviser til mottatt reguleringsforslag angående skredsikring i Tomrefjord. Kan ikke se at der er tatt hensyn til skogsveger som går oppover. På garn nr. 67 bruk 7 har vi en skogsveg som blir kuttet av skredvollen. Denne er i bruk, og må kunne brukes fortsatt. Videre er der en vanntilførsel til driftsbygningen på garden som blir berørt av vollen. Med vennlig hilsen For gard nr. 67 bruk nr. 7 Karsten Gjerde 1

74 VESTNES KOMMUNE Leiargruppa Administrasjonssjefen Vestnes, VESTNES Vår ref. Saksnr. Dykkar ref Arkivkode Saksbehandlar /06 05/00182 L12 Jarle Løvik REGULERINGSPLAN FOR SKREDSIKRINGSTILTAK I TOMREFJORD Kåre P. Tomren,eigar av gbr. 67/11-13 samt gbr. 67/110, har følgjande merknader til planforslaget: 1. Sikringsvollane må utførast slik at eg ikkje blir hindra i å ta ut skogen frå teigen min. Slik planen er utforma, kan det sjå ut som ein del av skogteigen blir avskoren frå atkomst frå tunet. 2. Eg vil også gjere merksam på at ca meter sør for sommarfjøsen min ligg ein vassbrønn som er i bruk i dag og som forsyner 6 bustadhus samt fjøsen. Denne brønnen vil vi også ha i framtida. Helsing Kåre P. Tomrev Postadresse: 6390 Vestnes Telefon Telefaks * Org. nr E-post : postmottak@vestnes.kommune.no

75 Vestnes kommune Helland 6390 VESTNES Møre og Romsdal fylke A Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: / E: 2005/704/IOMI/421.4/1535 ivar-ole Mittet, Vestnes kommune Reguleringsarbeid - skredsikringstiltak i Tomrefjord - fråsegn ved offentleg ettersyn Møre og Romsdal fylke har ut frå sine ansvarsområde følgjande merknader: Samfunnstryggleik Det bør berre vere ein kategori for fareområde - "fareområde for skred og flaum". Fareområde må også visast for skredsida av vollen for område D, F og G. Det må også leggast inn fareområde på tilgrensande landbruksområde. Ptanfagleg vurdering Vi ber om at bokstavkodinga blir plassert på sjølve reguleringsformålet det skal gjelde for. Det ser også ut som område E og D er same område sidan det ikkje blir vist ei grense som skil dei frå kvarandre. Eit alternativ system til koding kan vere å vise den slik: A= A+B+H, B= C, C=D+E+F og D=G. Dei fire nye bokstavkodane viser då dei fire uavhengige sikringssystema. Med sing Idar Mølsæter Plansamordnar /t'r'lw - ø^, /^w Ivar-Ole Mittet Spesialkonsulent Fagsaksbehandlar Samfunnstryggleik: Einar Anda, tlf Kopi: Statens vegvesen, Region midt Postadresse: Fylkeshuset, 6404 Molde Besøksadresse: Julsundveien 9 Telefon Telefaks: e-post: post@mrfylke.no

76 Saksprotokoll Utvalg: Det faste planutvalet Møtedato: Sak: 0016/05 Resultat: Arkivsak: 05/00182 Tittel : REGULERINGSPLAN FOR SKREDSIKRINGSTILTAK I TOMREFJORD, FORSLAG 01 Behandling: Avrøysting: Samrøystes vedteke, som innstillinga. Vedtak: Det Faste planutvalet sitt endelege vedtak: Med heimel i plan- og bygningslova 27-1 godkjenner Det faste planutval at forslag til reguleringsplan for skredsikringstiltak i Tomrefjord, forslag 01, med tilhøyrande reguleringsføresegner blir lagt ut til offentleg ettersyn. Postadresse : Besøksadresse: Kommunehuset Telefon: Vestnes VestnesTelefaks:

77 SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar : Jostein Bø Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 05/00182 REGULERINGSPLAN FOR SKREDSIKRINGSTILTAK I TOMREFJORD, FORSLAG 01 Ordføraren si innstilling: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 4L Med heimel i plan- og bygningslova 27-1 godkjenner Vestnes formannskap at forslag til reguleringsplan for skredsikringstiltak i Tomrefjord, forslag 01, med tilhøyrande reguleringsføresegner blir lagt ut til offentleg ettersyn. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja 4L SAKSUTGREIING: BAKGRUNN: Vestnes formannskap behandla i møte den , sak 0169/04, hovudplan for skredsikringstiltak for deler av Tomrefjorden. Samtidig gjorde formannskapet vedtak om å starte utarbeidinga av ein reguleringsplan som mellom anna sikrar heimel til å gjennomføre tiltaka. Planarbeidet vart kunngjort i samsvar med plan- og bygningslova 27-1, med frist til å komme med innspel sett til Følgjande innspel er registrert: 1. Bergvesenet: Bergvesenet har ingen konkrete innspel på dette tidspunktet i planarbeidet, og kjem evt. tilbake med merknader seinare i planprossesen. 2. Noregs vassdrags - og energidirektorat: NVE viser til direktoratet sitt faktaark om vassdrag og energianlegg i reguleringsplanar, og ber om at ein tek omsyn til dette så langt det passar. 3. Statens vegvesen: Vegvesenet har ikkje merknader til planmeldinga, men vil ha merksemd på detaljutforming av plan og tiltak der planområdet kjem ned til riksvegen. 4. Anny og Martin Gjerde: Eigarar av gnr. 67 bnr Eigedomen er i stor grad utnytta og opparbeida/tilplanta som hage, og er redd for at planane om skredsikringstiltak vil gå utover denne.

78 5. Magne Mæhle: Eigar av gnr. 65 bnr. 1. Pr. e-post tek grunneigaren på nytt opp spørsmålet om sikringstiltak for hans eigedom, dvs. utviding av planområdet lenger mot nord. 6. Møre og Romsdal fylke: Ein ber om at det blir tatt omsyn til landbruksinteressene i området. 7. Erling Løvoll: Eigar av gnr. 65 bnr. 15. Grunneigaren er opptatt av at det blir etablert ei god og sikker forbygging, og ønskjer å bli orientert. VURDERING: Dei planlagde sikringstiltaka i Tomrefjjorden er store tiltak, både fysisk og økonomisk. Likevel var det få tilbakemeldingar til hovudplanen. Dette kan tolkast på ulike måtar, men administrasjonssjefen vurderer situasjonen slik at planane vil få større merksemd i samband med den meir detaljerte reguleringsplanen. Reguleringsplanen legg til grunn dimensjonering og utforming av dei enkelte tiltaka slik desse går fram av hovudplanen, datert Reguleringsplanen rettar seg svært konkret mot dei konkrete sikringstiltaka, og innarbeider ikkje areal til andre nye formål. Det er naturleg å understreke at dei planlagte tiltaka er dimensjonerte for å sikre eksisterande bebyggelse etter dei krava som er sett i Teknisk forskrift Det vil seie at risikoen for skred skal vere inn til 3 skred pr år. For etablering av nye bustader er tilsvarande forskriftskrav inn til 1 skred pr år. Det betyr at areala nedanfor sikringstiltaka ikkje utan vidare kan klarerast for ny busetnad. Kommentarar til innspela: 2. Noregs vassdrags- og energidirektorat: Det aktuelle faktaarket tek for seg følgjande tema: "Vassdragenes flerbruksverdi, Vurdering av konsesjonsplikt etter vannressursloven, Vernede vassdrag, Flom, erosjon og skred, Nivå på byggehøyde, Kartlegging av skredfare, Håndtering av overflatevann i byer og tettsteder, Samlet plan for vassdrag, Dammsikkerhet og Energianlegg". Mellom anna blir det peika på at ein skal ta omsyn til fleirbruksverdien til vassdraget, friluftsliv, landskap, biologisk mangfald. Vidare at ein i plansamanheng må avklare evt. fare/risiko knytta til elv og elveløp. Innanfor planområdet er der fleire elvar og bekkar. Fleire av dei er sterkt påvirka av menneskeleg aktivitet, slik at dei naturlege forholda langs deler av elvestrengane er vesentleg endra. I hovudsak legg ein i planen likevel ikkje opp til større inngrep enn det som er nødvendig for å gjennomføre sikringstiltaka, og sikre at vassdraga/bekkefara i seg sjølv ikkje aukar risikoen for flaum og skred. For Fossåna vil det seie at ein nedanfor sikringsvollane vil bearbeide elvedalen slik at

79 verknaden av denne blir så god som mogleg. Ved masseuttaket på Langstein vil ein samle vatnet og føre dette i eit nytt løp til sjøss. Dette gjeld vatnet frå Langsteinelva og Løvollelva. Utforminga av både sikringstiltak og elveforbygging skal gjevast ei landskapsmessig tilpassing så langt det er mogleg med omsyn på funksjonen. Dette er nedfelt i reguleringsføresegnene. 3. Statens vegvesen: Nord for Langsten AS vil gjennomføring av elva gjennom riksvegen bli utforma av NVE, jfr. detaljplan frå NVE, og gjennomføringa vil skje i samarbeid med Statens vegvesen. Elvedalen langs Fossåna er tenkt å samle evt. vatn og skredmassar dersom eit skred skulle passere fonn-vernet. I følgje NGI er det svært små sjansar for at andre massar enn vatn vil komme så langt som ned mot vegen. Difor vil det ikkje bli etablert spesielle fysiske tiltak her. Planen grensar til vegen og elvedalen blir vist som fareområde etter plan- og bygningslova 25 pkt. 5. Jfr. Føresegnene. 4. Gnr. 67 bnr. 113: Av vedlagte utsnitt av planen går det fram at sikringstiltaket/ledevollen vil kunne komme ca m inn på eigedomen. Dette er le-sida på voll D. Ved prosjektering og utforming vil ein søkje å tilpasse utforminga til omgivnadane. 5. Gnr. 65 bnr. 1: Bakgrunnen for dette planarbeidet er dei undersøkingane som NGU presenterte i Dei ytre rammene for planområdet er definerte i samarbeid med både NGU, NGI og Møre og Romsdal fylke. Målsetjinga i denne omgang er å sikre den mest skredutsette bebyggelsen i Tomrefjord. Ein kan stille spørsmål om skredfaren både nord for og sør for dette området, men ein har i denne omgang vald å halde seg til dei første avgrensingane for planen. Når det gjeld gnr. 65 bnr. 1 har er det tidlegare gjort ei vurdering i samband med planar for nybygging. Fylkesgeologen har vurdert det slik at farenivået i dette området er høgare enn eitt skred pr år, dvs. høgare enn forskriftskravet for ny bebyggelse. Dimensjoneringa av tiltaka i denne planen vil ikkje automatisk gje eit farenivå som tilfredstiller dette kravet innanfor planområdet heller. 6. Møre og Romsdal fylke: Planområdet vil komme inn på jordbruksareal i søre delen. Elles er det innanfor område med skoginteressene dei fleste sikringstiltaka vil ligge. 7. Erling Løvoll: Kommunen tek innspelet til orientering. I samband med synfaring saman med NVE vart grunneigaren orientert om arbeidet. Då dette er ei noko spesiell reguleringsplan, har dette forslaget også vore diskutert med Møre og Romsdal fylke. På dette grunnlaget meiner administrasjonsjefen at det no ligg til rette for at forslag til reguleringsplan blir lagt ut til offentleg ettersyn i samsvar med plan- og bygningslova 27-1.

80 Vedlegg: Innspel 1-7 Forslag til reguleringsplan med føresegner. Særutskrift til: Etter adresseliste Arkivkopi.... Sett inn saksutredningen over denne linja T

81 Reguleringsplan for skredsikringstiltak i Tomrefjord REGULERINGSFØRESEGNER

82 1 GENERELT Planområdet er på plankart datert avgrensa med reguleringsgrenser. Reguleringsføresegnene gjeld for alt areal innanfor desse. Byggesaksreglar m.m.: Reglane i plan- og bygningslova om meldings- og søknadspliktige tiltak og saksbehandling i samsvar med godkjent reguleringsplan, gjeld fullt ut. Jfr. Kap. XVI med tilhøyrande forskrifter. Unnatak: Kommunen kan innanfor heimelen i plan - og bygningslova 7, om dispensasjon, og 28-1 pkt. 2, om mindre vesentleg reguleringsendring, godkjenne unnatak frå plankartet og føresegnene. Jfr. elles saksbehandlingsreglane for slike saker. Tryggleik: Det planlagde tiltaka vil gje ein tryggleik for områda i le av desse som tilsvarar det som er kravet for eksisterande bebyggelse. Det betyr at det ikkje utan vidare kan etablerast ny bebyggelse i desse områda utan særskild vurdering av skredfaren. Forhold til eldre planar: Formelt vil denne reguleringsplanen oppheve eldre/tidlegare planar innanfor sine plangrenser. Dette gjeld for reguleringsplan Tomrefjord sentrum, vedtatt Ny reguleringsplanten opprettheld likevel dei ulike reguleringsformåla og føresegnene for desse, slik dei går fram av tidlegare plan på terrengnivå. Dette gjeld byggeområde (område for frittliggande bustader, forretningsområde, område for naust) og offentleg trafikkområde (køyreveg, gangveg/fortau). Ved tiltak innanfor desse områda skal det likevel takast omsyn til at det skal etablerast ny elv delvis under bakkenivå. Jfr. plankartet. 2 REGULERINGSFORMÅL Plan- og bygningslova 25. Byggeområde Bustadområde, frittliggande bustader Forretningsområde Naust Landbruksområde Jord- og skogbruksområde Side 2 av 4

83 Offentleg trafikkområde Køyreveg Gangveg/fortau Fareområde Område med skredfare Område med fare for flaum Spesialområde Vesentlege terrenginngrep, skredvollar, omlegging av elvar m.m, Masseuttak Anlegg for drikkevassforsyning Privat felles veg LANDBRUKSOMRÅDE Jord- og skogbruksområde: Innanfor desse områda kan det utøvast vanleg jord- og skogbruksdrift. Jfr. elles FAREOMRÅDE Område med skredfare Innanfor dette området er skredfaren så stor at det ikkje kan tillatast oppføring av bygningar eller innretningar som skal gje opphald for menneske. Skogsdrift skal skje etter samråd med kommunen. Det kan etablerast nødvendige vegarr:eller andre innretningar tilknytta skogsdrifta. 4-2 Område med fare for flaum Langsteinelva og Løvollelva skal samlast og førast i nytt løp til sjøss, tiltak H. Dette tiltaket skal utformast i samsvar med prosjektering gjort av NVE, jfr. detaljplan datert Utforminga skal sikre at der det nye elveløpet er lagt under terreng, skal areala på bakkenivå kunne utnyttast i samsvar med reguleringsplan for Tomrefjord sentrum, jfr. 5. avsnitt SPESIALOMRÅDE Vesentlege terrenginngrep m.m.: Tiltak mot skred skal detaljprosjekterast og dimensjonerast i tråd med hovudplan for skredsikring. Utforminga skal så langt som mogleg vere slik at tiltaka på sikt fell best mogleg saman med terrenget. Tiltaka kan kombinerast med evt. skogsvegar og liknande. Bygging/gjennomføring av dei ulike tiltaka vil kunne skje etappevis. 05/ Side 3 av 4

84 5-2 Masseuttak Innanfor fareområdet ligg eit eksisterande masseuttak. Utforminga og drifta av dette vil vere viktig som del av skredsikringstiltaka. Difor skal vidare drift/evt. utviding av dette skje i samråd med kommunen. I Kommunen kan kreve at det skal utformast driftsplan for massetaket, som skal godkjennast av Bergvesenet. 5-3 Annlegg for drikkevassforsyning Tomrefjord Vassverk sitt inntaksanlegg ligg innanfor planen og også innanfor område med skredfare. Ved eksisterande anlegg er det tatt særlege omsyn til skredfaren, jfr. byggeløyve gitt i teknisk styre sak 0146/97. Ved eventuelle endringar eller utvidingar vil det bli stilt tilsvarande krav. Vestnes.... ordførar 05/ Side 4 av 4

85 Kjøreveg Gang-/sykkelveg 0 Annen veggmon 4. Fareområder Rasfarleg areal 5. Spest.Mm,Ader F. FellesnmrAder Flaumfarleg areal KOmnarrlaltearrsK anlegg Område for masseumak Andre område for vesentlig terrenginngrep s + a^ Felles avkjotsel LlaJesymhokr

86 Reguleringsplan for skredsikringstiltak i Tomrefjord PLANOMTALE

87 Innhald Bakgrunn Målsetjingar for og verknader av reguleringsplanen Planområdet Skredfaren Dei fysiske tiltaka 05/ Side 2 av 12

88 BAKGRUNN Denne reguleringsplanen omfattar eit område ovanfor busetnaden på austsida av den indre delen av Tomrefjorden. Alt på 1970-talet vart det gjort undersøkingar for å fastsette risikoen for skred i dette området, og NGI utarbeidde den gongen eit "faresonekart ". Dette kartet delte området inn i ulike soner etter korleis ein vurderte risikoen for nye skred. Seinare har det generelt vore auka merksemd omkring ulike skredtypar og korleis fastsette den aktuelle skredfaren i eit område. Dette har også gjort at fagfolk mellom anna har gjort nye vurderingar og undersøkingar for å sjå på dei kriteria ein skal legge til grunn for slike farevurderingar. På slutten av talet gjorde Noregs geologiske undersøkelse og Møre og Romsdal fylkeskommune nye undersøkingar i Tomrefjord -området. Målsetjinga var å kartlegge historiske skred, finne ut kva slag type skred dette har vore, og sjå på om slike observasjonar kunne gje grunnlag for evt. justerte vurderingar av den lokale skredfaren. Resultatet av dette arbeidet vart presentert på eit stort møte i Tomrefjord i juni Vestnes kommune tok på denne bakgrunnen initiativ for å dra i gang eit arbeid som på eit breiast mogleg fagleg grunnlag skulle komme fram til kva tiltak som er nødvendig for å sikre eksisterande busetnad og verksemder i denne delen av Tomrefjorden mot skred. Forutan kommunen sjølv, deltok Norges geotekniske institutt, Norges geologiske undersøkelse, Norges vassdrags- og energidirektorat og Møre og Romsdal fylke i lette arbeidet vart ein samla plan for ulike sikringstiltak presentert i folkemøte og lagt ut til offentleg ettersyn i samsvar med plan- og bygningslova sine reglar for kommune- og kommunedelplanar. Ved sluttbehandling av denne planen i 2004, konkluderte kommunestyret med at det skulle settast "i gang nødvendig plan- og prosjekteringsarbeid for å skaffe nødvendig grunnlag for gjennomføringa, ". Dette er grunnlaget for utarbeiding av denne reguleringsplanen. 05/ Side 3 av 12

89 MÅLSETJINGAR FOR OG VERKNADER AV REGULERINGSPLANEN Målsetjinga med reguleringsplanen er at ein gjennom ein detaljplan skal fastsette dei ulike sikringstiltaka, storleik og utforming av desse, og kvar dei skal plasserast i terrenget. I reguleringsplanen kan ein mellom anna også definere rekkefølgje for utbygging av tiltaka. Planen skal såleis vere så detaljert at ein gjennom denne får avklare aktuelle arealbrukskonflikter, nødvendige tilpassingar til eksisterande forhold, og kunne gje eit så realistisk bilde av situasjonen /tiltaka som mogleg. Vidare har ein som mål at reguleringsplanen og dei tiltaka som der blir innarbeidde, skal gje ein tryggleik mot ulike skred som stettar dei krava som vart formulert ved revisjon av plan- og bygningslova og tilhøyrande forskrifter i Det vil seie at eksisterande busetnad nedanfor ikkje skal bli utsett for ein større risiko for skred enn inn til 3 skred pr år ( 1/333 pr. år i gjennomsnitt). Ein vedtatt reguleringsplan etter plan- og bygningslova 27-2 gir nødvendig heimel til å gjennomføre tiltak i samsvar med planen, og hindrar på tilsvarande måte tiltak som er i strid med denne, og såleis kan vanskeleggjere gjennomføringa av planen. Reguleringsplanen blir såleis det juridiske grunnlaget for både nødvendige avtalar om grunn og for behandling av dei aktuelle "byggesakene". Om nødvendig gir den vedtatte reguleringsplanen også heimel for t.d. å erverve nødvendig areal for gjennomføring av tiltak m.m. med tvang, det vil seie ekspropriasjon. Jfr. plan- dg bygningslova kap. 8. På visse vilkår gir lova dessutan grunneigarar og andre rettshavarar rett til å krevje erstatning for ulemper m.m. som er ein følgje av planen og gjennomføringa av denne. 05/ Side 4 av 12

90 PLANOMRÅDET Plangrenser Avgrensingane av planområdet går fram av plankartet, jfr. også oversiktskartet. Bakgrunnen for desse grensene er rapporten frå NGU frå 2000, og revisjonen av faresonekartet for Løvoll - Store Tomren same året. For utarbeiding av hovudplanen, prioriterte prosjektgruppa den gongen området som ligg innanfor risikoområdet tilknytta Løvollelva i nord og tilsvarande område under Tomrebøra og langs Fossåna i sør. Reguleringsplanen omfattar no del areala der tiltaka i hovudplanen er plasserte, og avgrensar seg oppover i lia til området ovanfor Tomrelivegen. Dette betyr ikkje at det ikkje kan vere behov for å vurdere andre områder på austsida av Tomrefjorden også. Men ein har så langt funne det rett å prioritere denne delen no. Grunngjevinga er at innanfor dette området er risikoen dokumenter og større enn tilrådeleg, og eit evt. skred vil berøre mange personar. Planområdet VESTNES KOMMUNE Teknisk etat 6390 Vestnes, tlf Tomrefjord vest skredsikring 1. september 2000 Store delar av planområdet er i dag tilvakse med skog, noko naturleg lauvskog og noko tilplanta med gran. Uttak av tilvekst er avgrensa, men ved bygging av Tomrelivegen på talet er skogen gjort meir tilgjengeleg. I samband med revisjon av verneskoggrenser i 1996, vart denne i dette området flytta ned til skogsvegen. Ovanfor denne skal uttak av skog varslast til kommunen, som skal vurdere om det skal leggast restriksjonar på hogsten. 05/ Side 5 av 12

91 Lengst i sør vil planen også komme inn på dyrka jord. Dette gjeld deler av tiltak F og heile G, og utgjer ca 3-4 daa. Utover dette vil planen ikkje legge restriksjonar på jordbruksdrifta. I følgje jordlova 2 a blir omsyna i lova sett til sides for område som "I reguleringsplan eller utbyggingsplan etter plan- og bygningslova 28-2 er lagt ut til anna føremål enn landbruk og fareområde. " Nord i planområdet er der i dag eit større uttak av sand og grus. Her kjem også Tomrelivegen ned. Tiltaka A og B er planlagde i same området. Intensjonen er likevel at ein ved plassering og utforming av desse både skal kunne tilpasse og utnytte grustak og veg slik at evt. ulemper blir minst moglege. Rett ovanfor Aker Langsten AS vil deler av planområdet strekkje seg nedover og inn på tomtegrunn. Her vil utfordringa verte å plassere og utforme forbyggingstiltaka slik at ein tek omsyn til busetnaden samtidig som ein opprettheld effekten av tiltaka. Registreringar I samband med registrering av biologisk mangfald er ein lokalitet i nærleiken av planområdet, dvs. ovanfor Tomrelivegen karakterisert som viktig, jfr. kartutsnitt. Området er på ca 17 daa, og nemnt som BN med følgjande beskrivelse: Lia langs austsida av Tomrefjorden er feltvis tilplanta med gran i nedre deler, og meir urørt i øvre deler, stadvis med eldre lauvskog ned til ca 200 m. Denne lokaliteten ved Langstein må sjåast som eit eksempel på kva som kan finnast flekkvis i heile lia. Av kapasitetsomsyn er bene dette feltet undersøkt. Lokalklimaet er i Tomrefjorden er kystnært og fuktig, med godt utvikla lungeneversamfunn i eldre skog... ` Området er verdsett til B (viktig) på grunn av at det er ein godt utvikla gammal lauvskog med mykje læger og godt utvikla lungeneversamfunn som tyder på eit potensiale for fleire kravfulle artar. Ein bør unngå fysiske inngrep og treslagskifte, og det beste for naturverdien er at det ikkje blir hogd i den eldste og minst kulturpåverka lauvskogen. Mange kravfulle artar knytt til gammal lauvskog er litt varmekrevande og vil ikkje trivast i dei øvre delane av lia. " Planområdet er i seg sjølv berre i mindre grad brukt som friluftsområde, men der går ein del stiar gjennom området opp på fjellet. Lia ovanfor busetnaden går elles inn som areal i det lokale jaktvaldet, og er såleis ein del av det nære rekreasjonsområdet. Det er elles ikkje gjort registreringar av kulturminne, aktuelle planområdet vil komme i konflikt med. verneområde m.m. som det Heilt i øvste kanten av planområdet ligg høgdebasseng og behandlingsanlegg for Tomrefjord vassverk. I samband med byggesaka, sak 0146/97, vart det krevd og 05/ Side 6 av 12

92 utført særlege tilpassingar av utforminga av anlegget for å sikre seg mot den skredrisikoen som er i området. Planstatus Kommuneplanen - arealdelen, vedtatt Deler av denne reguleringsplanen vil komme inn på område avsett til LNF -sone B. Det vil seie landbruksområde der det kan tillatast spreid bustadbygging på visse vilkår. Reguleringsplan - Tomrefjord sentrum, vedtatt Deler av omlegginga av Løvollelva og Langsteinelva vil komme innanfor områda H1 og Naust 2 i denne planen. Fareområdet. ved Fossåna nede ved riksvegen vil avgrense regulert byggeområde M. Avgrensinga omfattar eksisterande elveløp og skråningane på nordsida av dette. Konfliktvurdering Dei planlagde tiltaka er store. Plasseringa av dei er likevel slik at dei berre i avgrensa grad vil berøre eller ikkje kunne tilpassast eksisterande interesser. Dette gjeld både direkte arealbruk og utnytting av naturresursane. I tillegg vil tiltaka over tid gro til slik at landskapsverknadane blir avdempa. Dert denne reguleringsplanen overlappar eldre arealplanar, vil denne gjelde for dei aktuelle områda. Konsekvensen av dette er minimal. Skredfaren som tiltaka skal verne mot, brukskonflikter må settast,til sides. er likevel av ein slik karakter at evt. 05/ Side 7 av 12

93 SKREDFAREN Den aktuelle skredfaren er i detalj omtala i hovudplanen. Ei kortare oppsummering frå NGI sin rapport følgjer her. Tørre snøskred "I de senere år kan faren for snøskred ha avtatt noe fordi skoggrensen grdavis har gått oppover slik at nedre deler av utløsningsområdene i dag er dekket av skog. Ett unntak fra denne tendensen er Tomrebøra der det fortsatt er storte områdser uten skog hvor snøskred kan løsne ut. Sannsynligheten for at tørre snøskred skal nå ned til bebyggelsen er størst langs Fossåna, deretter fra det skålfonnete partiet ovenfor Langsteinrabban. Fra de øvrige skålområdene kan det også utløses tørre skred, men sannsynligheten her er mindre enn i de to førstnevnte områdene og skredene vil heller ikkje bli så store. Konklusjonen er at det ikkje kan sees helt bort fra at tørre snøskred kan nå bebyggelsen i enkelte av områdene. Det er ikkje mulig å beregne eksakt hvor ofte dette kan skje, men vi vil anta at sannsynligheten er et sted mellom 1/300 til 1/1000 pr. år gjennomsnitt. " Sørpeskred "Når det gjelder faren for $Ørpeskred, våte snøskred og flomskred ligger værforholdene bedre til rette Disse skredtypene forutsetter vanligvis store nedbørsmengder som regn, eller sterk snøsmelting, helst kombinert med fuktig vind som blåser mot fjellsiden. Utifra tidligere beretninger om skred og de lokale topografiske og klimatiske forhold antar vi at sannsynligheten for at sørpeskred skal nå bebyggelsen i Tomrefjord er et sted mellom 1/100-1/300 pr. år i gjennomsnitt. Sannsynligheten er størst i de elvene som har størst nedslagsfelt." Flomskred "Det er kjent at flomskred flere ganger tidligere har forekommet i Tomrefjoprd og forholdene ligger fortsatt til rette for at denne type skared kan bli utløst og føre til fare og skade på bebyggelsen. Sannsynligheten for at dette skal skje vil ut fra nedbørstatistikk og vår vurdering av tilgang på løsmateriale i bekkene være te sted mellom 1/50-1/200 pr. år i gjennomsnitt. Det er vanskelig å skille ut hvilke bekkeløp som er mest utsatt, men vi vil anta at den største hyppigheten for flomskred er langs Fossåna." 05/ Side 8 av 12

94 Våte snøskred "Våte snøskred forekommer som følge av markert temperaturstigning, sterk solstråling eller kraftig regn. Skredene forekommer helst om våren, men kan også bli utløst gjennom hele vinteren under de nevnte værforholdenen. Våte snøskred har som regel liten hastighet og stopper nærmere fjellfoten enn tørre snøskred. Etter vårt syn representerer våte snøskred (kramfonn) lite fare for bebyggelsen, sannsynligvis mindre enn 1/300 pr år. " Side 9 av 12

95 TILTAKA Henta frå kap 7.2 i hovudplanen. Tiltak A Tiltaket er planlagt som en kombinasjon av ledevoll og utgraving, med utnyttelse av dagens massetak. Vollen blir liggende lengst nord av de foreslåtte tiltakene. Den går fra Langsteinelva i sør til Løvollselva i nord, med en total lengde på 460 m og vil sikre mot skred fra disse elvene. Høyden på vollen varierer fra 6 m i sør, til 10 m midtveis og til 8 m i nord. For å utnytte den store fotsenkingen i massetaket best mulig er senterlinjen (toppen av vollen) lagt langs bilveg på utsiden av massetaket. Foten av øvre vollende blir liggende i nordkanten av nordre Løvollselva like nedafor en markert terrengformasjon med et stort bjørketre ved kote 155. Bekken tas inn og følger vollfoten i plastret løp. Fanggropen på skredsiden av vollen er planlagt med en bredde på m. De store massetakene langs nedre del av vollen er gunstig-med hensyn til å tappe energi ut av skred som kommer langs løpene til søndre Løvollselv og nordre Lengsteinely. Lengst i sør avsluttes vollen med en tørrmur slik at åpningen for gjennomføring av veg og elv blir smalest mulig.,f.. A. NVE har utarbeidd plan for å føre vatnet frå Løvollselvane vidare til sjøss i eit nytt løp nord for Aker Langsten AS. Tiltak B Tiltaket utformes som en lede- og fangvoll som dekker den vesentligste delen av utløpsområdet for det største skredområdet ovafor Langstein. Vollen er planlagt frå den sørlige enden av voll A, langs Langsteinelva i 280 m lengde inn mot terrenget på sørsiden av elva, med endepunkt ved ca kote 90. Vollhøyden er beregnet til 12 m. Tiltaket er utformet slik at sørpe- og flomskredmasser som kommer ned langs vollen primært skal få utløpsområde inn i fanggropa bak voll A. De bekkeløpene som fanges inn av tiltakene A og B kanaliseres ut mellom de to vollendene. Atkomstvegen til massetaket er ført gjennom samme åpning. 05/ Side 10 av 12

96 Tiltak C1 og C2 Tiltaket er planlagt som to frittstående tømnurer, eventuelt i kombinasjon med voller. C2 ligger øverst i terrenget og er en ca 90 m lang mur mellom kote ca 50 og 60, i 6 m høyde. Hensikten er å fange opp skred i området like sør for Kvennåna. Skredet ledes i nordlig retning forbi våningshusene ved lote ca 50. Cl er en tømnur/voll som er planlagt ca 50 m lenger nede, mellom ca kote 40 og 45, for å hindre at skredmasser brer seg mot sør i retning av husene der. Denne muren blir 25 m lang og 6 m høy, med utforming for øvrig som for C2. Tiltak D TiltakD er planlagt som en ledevoll som avskjærer tre skredløp mellom Karbergfonna og Fossåna. Vollen blir ca 500 m lang med høyde mellom 8 m i nord og 6 m i sør. Den starter i nord ved ca kote 110 ved Karbergfonna og går i en slak kurve ned mot kote ca 50 der den ender i løpet til Fossåna. Bekkene som skjæres av føre langs vollfoten i plastret løp mot Fossåna. Terrenget mellom Voll D og F jevnes ut. Her ligger det flere markerte løsmasserygger av skredmateriale som benyttes til vollmateriale. Tiltak E Videre nedover mot riksvegen fra ca kote 50 føres Fossåna i en kanal med bunnbredde som varierer fra 40 m øverst til ca 10 m nederst ved riksvegen ved kote ca 5. Høyden varierer mellom 7 m øverst og 4 m nederst mot vegen. Elven legges i eget løp langs nordsiden. av kanalen og plastres med stein i ca 300 m lengde ned til riksvegen. Tiltak F For å hindre at skred går ned i bebyggelsen både på nord- og sørsiden av Fossåna har vi planlagt en halvsirkelformet fangdam som krysser elveløpet ved ca kote 70. Dammen får en lengde på ca 275 m og høyde 10 m. Skredsiden av vollen bygges som tømnur i 50 m bredde på nord- og sørsiden av elven. I dette området er skredhastigheten størst og vollen må bygges slik for å oppnå ønsket energitap. 75 m ovenfor fangvollen bygges to korte bremsevoller på hver side av elveløpet omkring kote 85, hver med lengde 30 m og høyde 10 M. Fossåna føres gjennom fangdammen i et 4 m bredt løp. 05/ Side 11 av 12

97 Tiltak G For å sikre mot mulige sørpeskred bygges en 50 m lang og 8 m høy løsmassevoll over bekkeløpet der det har gått et sørgeskred gjennom gårdsbebyggelsen på Store Tomren. Bekken føres gjennom vollen i kulvert med diameter 2 m. Løvollelva og Langsteinelva I tillegg er det gjort ei eiga vurdering og utarbeidd tiltaksplan for omlegging av Løvollelva og Langsteinelva. (Detaljplan frå NVE Region vest datert ). Dette gjeld eit nytt elveløp frå området ved grussuttaket og heilt til sjøss. Reguleringsplanen omfattar oå gs dette tiltaket. 05/ Side 12 av 12

98 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 2008/104 Saksbehandlar: Sven Michaelis Dato: Godkjenning av reguleringsplan Villmarkscampen Bjerkaneset Utval Møtedato Utvalssak Planutvalet /2008 Kommunestyret /2008 Administrasjonssjefen si innstilling I medhald av plan- og bygningslova 27-2 godkjenner kommunestyret reguleringsplan for VILLMARKSCAMPEN BJERKANESET med tilhøyrande føresegner slik denne er vist på teikning og tekstdokument datert Saksprotokoll i Planutvalet Behandling: Avrøysring: Samrøystes vedteke, som innstillinga. Vedtak: Planutvalet legg saka fram for kommunestyret med slik innstilling: I medhald av plan- og bygningslova 27-2 godkjenner kommunestyret reguleringsplan for VILLMARKSCAMPEN BJERKANESET med tilhøyrande føresegner slik denne er vist på teikning og tekstdokument datert SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Det har over lengre tid vore ønske frå grunneigarane om å legge til rette for ein campingplass eller feriesenter på garden. Slik arealutnytting er også vist i kommuneplanen.

99 Bakgrunnen er dei kvalitetane det aktuelle området har: Plassert ved Flatevågen og i eit område med mange og varierte naturopplevingar innanfor rimeleg avstand både i fjellet, i utmarka og på sjøen. Noverande eigar ønsker å kome vidare med desse planane og ser samtidig at dette kan vere med å gje garden alternativt arbeid og inntekt. I den seinare tid er det også kome til ein annan interessent, som ønsker å etablere villmarkscamp i området. Konseptet er å skape opplevingar knytt til det å vere i naturen, finne mat i naturen, tillaging av denne, organisere turopplevingar, opplevingar knytt til eldre båtkultur og så vidare. Forslag til reguleringsplan for Campingplass/feriesenter Bjerkaneset har vore ute til offentleg ettersyn i samsvar med plan- og bygningslova 27-1 pkt. 2. Frist for å komme med merknader til planforslaget var sett til Statens vegvesen har reist motsegn mot avkjørsel til campingplass/feriesenter frå Rv661. Saka er drøfta med vegvesenet, men adm.sjefen vurderer det som lite truleg å kome fram til ei akseptabel løysing i løpet av veldig kort tid. Tiltakshavar hevdar at dei ikkje treng denne vegen for å starte verksemda med Villmarkscampen. Adm.sjefen er einig i dette og ser det som tenleg at Villmarkscampen får starte si verksemd snarast, då dette prosjektet er avhengig av marknadsføring alt våren Grunnen er at Villmarkscampen sommaren 2008 ønsker å ta i mot besøkande skular, barnehagar og andre deltakarar. For at dette skal la seg gjere treng Villmarkscampen ein godkjent plan. Adm.sjefen har derfor i samråd med MR fylke utarbeidd forslag til reguleringsplan Villmarkscampen Bjerkaneset som eigen delplan, utan kjørbar tilkomst, med tanke på å få denne godkjent i løpet av kort tid. Samtidig skal det arbeidast vidare med resten av planen. Når resten av planen vert framlagt til godkjenning, skal reguleringsplanen (delplanen) Villmarkscampen Bjerkaneset inngå som ein del av den samla planen. Planforslaget Villmarkscampen Bjerkaneset har vore ute til ein avgrensa høringsrunde til MR Fylke, vegvesenet og berørte grunneigarar utan nytt politisk vedtak. Frist for å komme med merknader til planforslaget var sett til Det kom inn følgjande merknader: 1. Statens vegvesen (vedlegg 3): Vegvesenet meiner at all virksomhet uansett størrelse... vil kreve godkjent avkjørsel eller adkomst til offentlig veg. Dette gjeld også gangtilkomst. Kommentar: Det er ikkje lagt inn avkjørsel til villmarkscampen i denne reguleringsplanen. Føresegnene er formulert slik at tilkomst skal skje utan bil; gåande via eksisterande skogsveg eller med båt via Flatevågen. 2. Møre og Romsdal Fylke (vedlegg 4): Ingen merknader, men dei påpeiker at sanitære forhold og renovasjonsordningar må tilfredsstille dei miljømessige krava som må settast til ein villmarkscampingplass. Kommentar: Sanitære forhold og renovasjonsordningar blir ivaretatt i søknadsprosessen om byggeløyve. 3. John Flate (vedlegg 5): Han ønsker ikkje at tilkomsten skal skje via sin eigedom, gnr 48/44 på sørsida av campen. Han er også bekymra over mulege verknader av campen for vilt, rekreasjon og friluftsliv i området.

100 Kommentar: Tilkomst kan skje frå nord eller aust utan å kome i konflikt med Flate sin eigedom. Målsettinga med villmarkscampen er å formidle kvaliteten i området (natur, vilt, rekreasjon) til besøkande, ikkje å øydelegge desse kvalitetane. Såleis er det i spesiell interesse også for Villmarscampen nettopp å ivareta desse kvalitetane. 4. Odd Stokkeland (vedlegg 6,7): Han påpeiker at sanitære forhold må ordnast. Han er bekymra for verknader av campen for vilt og jakt i området (kalvingsplassar). Han ønsker ikkje at tilkomsten skal skje via sin eigedom, gnr 49/1 på vestsida av campen. Han kritiserer også at det alt er reist eit byggverk i skogen. Kommentar: Vedkomande sanitære forhold, viser adm.sjefen til kommentarane til merknad 2 og 3. Når det gjeld jakt og vilt, er saka drøfta med fagansvarleg i Vestnes kommune (Alexander Connor). Han vurderer verknadene av campen som svært avgrensa og ikkje vesentleg for jaktinteressene i området. Byggverket Stokkeland kritiserer er ein lavvo, som kan settast opp etter avtale med grunneigar utan byggeløyve (plattform under lavvoen må ha løyve). Vurdering: Det er ikkje reist motsegn til reguleringsforslaget. Administrasjonssjefen meiner at det no ligg til rette for at reguleringsplanen for VILLMARKSCAMPEN BJERKANESET kan eigengodkjennast. Særutskrift til: Vedlegg: 1 Planforslag - Villmarkscamp - datert Føresegner Villmarkscamp - datert Reguleringsplan for Villmarkscamp - Bjerkaneset - RV 661 og FV i Vestnes kommune. Gnr 49 bnr 3 og 10 4 Fråsegn til avgrensa høring - reguleringsplan for Villmarkscampen - Bjerkaneset Ferie- og Campingsenter 5 Vedkomande Villmarkscamp Bjerkaneset 6 Foto av byggverk 7 Vedkomande høringsrunde Villmarkscamp Bjerkaneset

101 Tegnforklaring: (PBL 25 Reguleringsformål) 1. Landbruksområde Jord- og skogbruk 2. Spesialområder Linjesymboler Campingplass Friluftsomr. sjø/vassdrag Friluftsområde (på land) X Plangrense Formålsgrense Byggegrense Regulert tomtegrense Eiendomsgrense oppheves Omriss planlagt bygg Regulert senterlinje vei Støyskjerm, Støyvoll Frisiktlinje X N Målestokk: 1:1500 Saksbehandling (siste) - Dato: SAK: Sign: smich Plan-ID: Plan-Dato: Reguleringsplan for: Villmarkscampen - Bjerkaneset Y Y Y m VESTNES KOMMUNE Koord.sys.: UTM sone 32 basert på EUREF 89

102 VESTNES KOMMUNE Bygg og planarbeid REGULERINGSPLAN FOR VILLMARKSCAMPEN - BJERKANESET REGULERINGSFØRESEGNER Utkast: Generelt 1-1 Reguleringsformål etter planog bygningslova 25. Pbl 25 nr. 2 Landbruksområde Jord- og skogbruksområde Pbl 25 nr. 6 Spesialområde: Campingplass/Villmarkscamp Friluftsområde på land Friluftsområde i sjø 2 Fellesbestemmelsar 3-1 Utbyggingsrekkefølgje Før utbygging kan skje, skal planar for vassforsyning og avløpsanlegg vere godkjente av kommunen. Det skal gå fram av igangsettingssøknad korleis området evt. skal opparbeidast, kva inngrep som skal gjerast i terrenget, og om det evt. skal skje ei utbygging i etappar 3-2 Arkeologi I samsvar med Lov om kulturminne 8 og 14 skal funn ein har grunn til å tru blir omfatta av lova sine reglar, rapporterast omgåande til Møre og Romsdal fylke kulturavdelinga, og arbeidet stansast. 3-3 Vegetasjon Eksisterande vegetasjon skal takast i vare utanfor dei areala som ikkje blir berørt av bygningar og anlegg. Ny vegetasjon kan etablerast av stadeigne artar. Skjøtsel av området skal elles skje slik at det tener både reguleringsformålet og samtidig opprettheld dei naturgitte kvalitetane i området. 1

103 3-4 Avvik og dispensasjon Avvik og endringar frå planen skal i hovudsak behandlast som reguleringsendring. Det faste utvalet for plansaker i kommunen kan når konsekvensen av ei endring er svært avgrensa, vedta denne som mindre vesentleg. Jfr. pbl Det fast utvalet for plansaker i kommunen har mynde til etter pbl 7 å gje dispensasjon frå reguleringsplanen og desse føresegnene. Det er eit vilkår at det kan dokumenterast særlege grunnar for slikt avvik. 3-5 Verknad av reguleringsplanen Når denne reguleringsplanen i medhald av pbl 27-2 er vedtatt, er planen strakst bindande for alle tiltak som er nemnt i lova sine 81, 86a, 86b og 93 innanfor planområdet. Det same gjeld frådeling til slike formål. Det kan ikkje gjennom private servituttar eller avtalar opprettast forhold som er i strid med gjennomføringa av planen. 4 Landbruksområde 4-1 Jord- og skogbruksområde Innanfor området skal det kunne drivast tradisjonell jord- og skogbruksdrift knytta til garden si drift. 5 Spesialområde 7-1 Campingplass/Villmarkscamp Inndeling og bruk av området skal samsvare med plankart. Tilkomst til området skal skje utan bil langs eksisterande skogsveien eller via Flåtevagn. Utvendig belysning skal ha ei slik form at den lyser ned og ikkje til sides. Bygningar og andre synlege installasjonar skal førast opp i tradisjonelle materialar som tre og naturstein. Det skal veljast fargar som harmonerer med omgivnadane. 7-3 Friluftsområde Innanfor friluftsområde skal det berre skje minimal tilrettelegging som gangstiar og vanleg skjøtsel av skog og vegetasjon. Innanfor friluftsområde skal det ikkje byggast bygningar/stører tekniske installasjonar for kloakkavlaup. Vestnes,. ordførar 2

104 Statens vegvesen Vestnes kommune v/admini strasjonssjefen 6390 VESTNES N 2008 I VESTNu }^CJ^ Behandlende enhet: _ Saksbehandler/innvalgsnr : Vår referanse : Deres referanse: Vår dato: Region midt Rolf Hoflandsdal / / / Nordmøre og Romsdal distrikt RV 661 og FV i Vestnes kommune. Reguleringsplan for Villmarkscamp, gnr 49 bnr 3 og 10. Bjerkaneset, melding om oppstart Det vises til Deres oversendelse v/brev datert , samt til våre tidligere brev i forbindelse med saken. Vegvesenet vil påpeke at all virksomhet uansett størrelse på tiltaket vil kreve godkjent avkjørsel eller adkomst fra offentlig veg til området. Evt. gangadkomst regnes i denne forbindelse som avkjørsel på vanlig måte. Ny eller utvidet bruk av eksisterende avkjørsel/adkomst må derfor være i samsvar med våre retningslinjer. Trafikksikkerhet og vegforvaltning Med hilsen Kjetill 1j ersem seksjonsleder ^^a' ^ 4 1Ro1'ØHoflan sdal Kopi: Møre og Romsdal fylke, HER Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks : Fylkeshuset Statens vegvesen Region midt firmapost- midt@vegvesen.no 6404 MOLDE Regnskap Fylkeshuset Båtsfjordveien Molde Org.nr: VADSØ Telefon : Telefaks:

105 Vestnes kommune Helland Saksnr. Møre og Romsdal fylke 6390 VESTNES 1 7 MARS 2008 VESTNES KOMMUNE Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 1815/ FE:2006/678/10MI/421.4/1535/49/1/16Ivar-Ole Mittet, Vestnes kommune Reguleringsplan for villmarkscampen - Bjerkaneset - fråsegn til avgrensa høyring Møre og Romsdal fylke har ut frå sine ansvarsområde følgjande merknader: Natur- og miljøvern Det er viktig at sanitære forhold og renovasjonsmessige ordningar tilfredstiller dei miljømessige krava som må settast til ein villmarkscampingsplass. Dette er viktig fordi både sørvisbygg og andre nødvendige innretningar er tatt ut som følgje av at ein ikkje kjem i gang med resten av turistanlegget. Konklusjon Vi har ikkje merknader til at den delen av reguleringsplanen som omhandlar villmarkscamping blir skilt ut som eigen plan. Dersom det blir aktuelt å vidareføre reguleringsplanen for resten av turistanlegget er det naturleg at denne planen blir innlemma på nytt. Idar Mølsæter Plansamordnar we('l HAVI Ivar-Ole Mittet Spesialkonsulent Kopi: Statens vegvesen, Region midt Postadresse: Fylkeshuset, 6404 Molde Besøksadresse: Julsundveien 9 Telefon Telefaks: e-post: post@mrfylke.no

106 John Flate Flate 6390 Vestnes Flate, VILLMARKSCAØ BJERKANESET Jeg ser at det har kommet avslag på avkjøring fra Rv.661, til campingplass/reisesenter på Bjerkaneset.Som eier av G.nr.48, Br.nr.44 som grenser til området der villmarkscampen tenkes lagt, gir jeg herved beskjed om at det ikke vil være aktuelt med tilkomst over min ei eiendom. Det er flere av oss som bor på Flate som bruker deler av dette området til friluftsliv og rekreasjon, det er også et godt viltområde, særlig for hjortevilt. Jeg ønsker ikke at området skal bli påvirket slik at vår bruk av det blir forringet.

107