Region vest Veg- og transportavdelinga Samfunnsseksjonen Full framkomst. et delprosjekt i kollektivstrategi Hordaland

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Region vest Veg- og transportavdelinga Samfunnsseksjonen 28.11.2013. Full framkomst. et delprosjekt i kollektivstrategi Hordaland"

Transkript

1 Region vest Veg- og transportavdelinga Samfunnsseksjonen Full framkomst et delprosjekt i kollektivstrategi Hordaland

2 Innhold 1. Innledning Dagens situasjon og trender Arealbruk og transport Befolkning og arbeidsplasser Transportetterspørsel Arealbruk Transportmiddelvalg Vegnett og knutepunkt Fremkommelighet for buss Kollektivknutepunkt Kapasitet Kapasitet i dag Kapasitet i 2024 og Virkninger av planlagte tiltak Mål og føringer Politiske mål Statlige føringer og mål Regionale og lokale mål Forventet utvikling Trender som påvirker oss Behov for prioritering Overordnet strategi Utvikling av kollektivsystemet Mulige tiltak Hvor bør vi rette innsatsen? Metode Nordkorridoren Østkorridoren Sørkorridoren Vestkorridoren Bergen sentrum Oppsummering

3 8. Litteraturliste Figurliste Figur 1 Forventet befolkningsutvikling i Bergensområdet (KVU)... 4 Figur 2 Befolkningsutvikling i delområder med «Desentralisert konsentrasjon»... 5 Figur 3 Kart som illustrerer de ulike korridorene Figur 4 Kart over nordkorridoren som viser kjøretidsmålinger Figur 5 Kartene viser kjøretidsforsinkelser på den nordlige delen av sørkorridoren Figur 6 Kartene viser kjøretidsforsinkelser på den sørlige delen av sørkorridoren Figur 7 Kart som viser kjøretidsmålinger i Vestkorridoren Figur 8 Kjøretidsmålinger i sentrum

4 1. Innledning Hordaland fylkeskommune/ Skyss har satt i gang prosjektet «Kollektivstrategi for Hordaland». I forbindelse med dette prosjektet er Statens vegvesen bedt om å ta ansvaret for delprosjektet «Full framkomst». Full fremkommelighet er et viktig virkemiddel i målet om at all vekst i persontransporten i storbyområdene skal tas med sykkel, kollektiv og gange som er regjeringens transportpolitikk presentert i Nasjonal transportplan (NTP). Full fremkommelighetsbegrepet er brukt mye i ulike planer og strategier laget i Bergensområdet, der de fleste ønsker dette på lang sikt. Med full framkomst i denne rapporten mener vi at bussen ikke er mer enn maks 20 sekunder forsinket per kilometer kjørt. I kjøretidsmålingene presentert senere i rapporten er dette illustrert med grønn farge. Delprosjektet problematiserer ikke hvordan veksten i biltrafikken skal stoppes, men forutsetter at nødvendige tiltak for å styre utviklingen mot vedtatte mål tas i bruk. Delprosjektet går ned på et detaljert nivå og tilrår vurderinger av konkrete løsninger, men det vil likevel være et behov for prioriteringer da forslagene ikke er forankret i handlingsprogrammer eller budsjetter. Selv om prosjektet i utgangspunktet skal se på tiltak for å oppnå full fremkommelighet, er det tatt med tiltak som isolert sett ikke gir full fremkommelighet men gir bedre fremkommelighet enn dagens situasjon. I KVU for Bergensområdet er området definert til 12 kommuner. Delprosjektet «Full framkomst» er avgrenset til Bergensområdet. Fremkommelighetsproblemene er vurdert til å være små i de ytre deler av området. Prosjektområdet er derfor begrenset til området mellom Osøyro, Straume, Kleppestø, Knarvik og Arna. Delprosjektet vurderer tiltak på mellomlang sikt, definert som 4-10 år, og lang sikt som er fra ti år og utover. Tiltak på kort sikt vil bli tatt opp i Bergensprogrammet. Bybanen er ryggraden i kollektivsystemet i Bergen. Buss-systemet blir bygget rundt Bybanen. Dette prosjektet tar ikke stilling til hvordan den fremtidige utvikling av Bybanen skal skje, men tar hensyn til de foreliggende langsiktige planene. Noe av grunnlaget for analysene er hentet fra modellberegningene gjort i arbeidet med KVU for Bergensområdet. Det er valgt å bruke de samme forutsetningene som er gjort med KVU-arbeidet. Kjøretidsmålingene er hentet fra billetteringssystemet til Skyss. Grunnlagsmaterialet og kart er utarbeidet av konsulentfirmaet Rambøll. 3

5 2. Dagens situasjon og trender 2.1 Arealbruk og transport Befolkning og arbeidsplasser Bergensområdet, definert som de 12 kommunene Bergen, Askøy, Fjell, Sund, Øygarden, Os, Osterøy, Lindås, Meland, Radøy, Samnanger og Vaksdal, har pr om lag innbyggere. Bergen er den klart mest befolkede av kommunene med nær innbyggere. Deler av området har hatt sterk befolkningsvekst de senere årene. Bare i femårsperioden var det en befolkningsøkning på i området. Bergen stod for om lag av økningen, men det var også stor prosentvis vekst i nabokommunen Askøy, Meland og Os. Fra 2009 til 2040 (lang sikt) tilsier befolkningsprognoser at befolkningen i Bergensregionen vil øke med om lag innbyggere (fig 2.2 i KVU, s. 11). Det må skapes nye arbeidsplasser, og bygges nye boliger. Befolkningsprognosen tilsier en befolkningsøkning på 44 %. På mellomlang sikt fram til 2024, viser prognosen at det blir en befolkningsøkning på om lag innbyggere. Figur 1 Forventet befolkningsutvikling i Bergensområdet (KVU) I KVU for Bergensområdet er det beskrevet tre arialscenarier for videre byutvikling. Scenariene tar forenklet utgangspunkt i en fem-deling av regionen med hvert sitt hovedsenter: Bergen sentralt: Dette omfatter byområdene i Bergen fra Åsane til Fana og Bergen vest. Øst: Indre Arna er regionsenter for områdene øst i Bergen kommune, samt for kommunene øst for Bergen. Vest: Straume er regionalt hovedsenter for Sotra, Øygarden og Askøy. Nord: Knarvik er regionalt senter for Nordhordland. På lang sikt kan området mellom Knarvik og Frekhaug framstå som et samlet senterområde. Sør: Dette omfatter Os kommune der Osøyro har i noen grad en regional funksjon som senter også for områder sør for kommunen. 4

6 I Planprogrammet til Regional areal- og transportplan for Bergensområdet er det forutsatt at framtidig befolkningsutvikling følger alternativet «Desentralisert konsentrasjon» som legg opp til stor befolknings- og arbeidsplasslokalisering i de fem delområdene. (jfr. KVU, kap 6.3) I tabellen nedenfor er det vist virkningene av forventet befolkningsutvikling for de ulike delområdene. Desentralisert konsentrasjon Deler av Vekst Befolkning regionen i 2009 Befolkn Prosent Sentralt Vest Øst Nord Sør Hele regionen Figur 2 Befolkningsutvikling i delområder med «Desentralisert konsentrasjon» Transportetterspørsel For hele modellområdet vokser transportetterspørselen målt som transportarbeid med over 50 prosent i forhold til dagens trafikk frem mot Samlet for hele området varierer ikke dette vesentlig med de ulike arealmodellene. Totalt reiseomfang vil ikke variere mye selv om det innenfor delområder kan være ulike utviklingstrekk. Dersom det var «fri flyt» i trafikken, ville transportetterspørselen få sterkest vekst i Bergensdalen med rundt dobling av etterspørselen. Dette henger sammen med at Bergensdalen er viktig transportkorridor mot sentrum og mellom nord og sør i byområdet. Desentralisert konsentrasjon vil gi mindre transportetterspørsel i Bergen sentrum og på de mest belastede innfartsårene i forhold til en ren trendframskriving. Mer av trafikken vil gå i ytterområdene. Størst relativ reduksjon i veksten vil det i dette arealscenariet bli i Bergensdalen. Også med «desentralisert konsentrasjon» vil økningen i etterspørselen av transport mot sentrum øke mye. Ved «fri flyt» av biltrafikken må det påregnes økning i etterspørselen på % frem til 2040 (KVU, kap. 6.4). Dette er etterspørsel som i stor grad må tas med kollektive transportmiddel og sykkel Arealbruk Gjeldende kommuneplan for Bergen tar opp samordnet areal- og transportplanlegging, og forventet næringsutvikling. Kommuneplanen legger bl.a. opp til at For kommunen som helhet skal 80 % av ny boligbygging være fortetting Det skal fortettes i sentrale knutepunkt for transportsystemet og i bydelssentre, slik at nye boliger primært lokaliseres nært, eller med svært gode forbindelser til kollektivsystemet Fortetting gjelder spesielt i forhold til Bybanens stasjoner og terminaler, både på eksisterende Bybane, og langs vedtatte utvidelser av linjenettet for Bybanen 5

7 Bydelssentra skal styrkes, slik at de kan utgjøre gode alternativer til sentrum for mange funksjoner, og dermed bidra til å redusere sentrumsrettet transport Det skal være maksimalkrav til parkeringsdekning, og ikke minimumskrav (differensiert parkeringspolitikk). Kommuneplanen legger opp til en videre utvikling av kollektivbyen Bergen der veksten i etterspørsel etter transporttjenester dempes gjennom aktiv arealplanlegging der regionale sentre bygges ut med bredt tilbud av arbeidsplasser og boliger. Uansett hvilket arealscenario som velges, vil likevel veksten i transportetterspørsel langt overgår variasjonen mellom arealscenariene (KVU, kap. 6.4) Transportmiddelvalg Reisevaneundersøkelsen (RVU) fra 2008 gir en dokumentasjon av reisevaner og mønster i Bergensområdet (med Voss, Fusa og Austrheim). I gjennomsnitt foretar hver person i Bergensområdet 3,57 turer per dag. Totalt foregikk 64 % av alle reiser med bil, enten som fører eller som passasjer. Samlet kollektivandel var om lag 12 % mens kollektivandelen internt i Bergen var om lag 13 %. Mens gjennomsnittlig belegg på alle bilturer var 1,5 person, var det 1,16 personer pr. bil for arbeidsreiser. Kollektivandelen varier mye innenfor byområdet. For alle reiser til/fra Bergen sentrum er kollektivandelen 38 %. Reiseaktiviteten er stort sett den samme for alle byområder både i Norge og Vest-Europa ellers. Reiseaktiviteten har også holdt seg konstant over tid. 2.2 Vegnett og knutepunkt Fremkommelighet for buss Dårlig fremkommelighet handler om at trafikken innenfor ulike transportformer er hindret av kø, andre trafikantgrupper, eller lav standard på infrastruktur. Behov for god fremkommelighet er viktig for å oppnå tidsbesparelser/forutsigbarhet. I dette prosjektet er fokuset på fremkommelighet for bussen. Uavhengig av videre bybaneutvikling er fremkommelighet for bussene en hovedutfordring for kollektivtrafikken. Dette gjelder både matebusser til bybanen, ekspressbusser og ordinære bybusser. Reisetid er avgjørende for at flere skal velge kollektive transportmidler framfor bil. Tall fra de seks største byene i perioden viser en negativ utvikling av gjennomsnittsfarten for kollektivtransporten i alle byer unntatt Oslo. For Bergen er gjennomsnittsfarten anslått redusert med 3 % i perioden. Fremkommelighetstiltak regnes som et av de mest lønnsomme kollektivtiltakene. Det er beregnet at 20 % økt hastighet i rushtiden kan gi rundt 5 % reduserte kostnader for kollektivtransporten. 6

8 «For persontransporten sentralt i Bergensområdet, vil behovet for økt framkommelighet i første rekke gjelde kollektiv- og sykkeltrafikken. Kraftig vekst gir behov for et stamlinjenett med full framkommelighet, uavhengig av øvrig trafikk.» (KVU,kap 3.3) Kollektivknutepunkt Knutepunkt blir omtalt i et eget delprosjekt i kollektivstrategien for Hordaland. Utforming av knutepunkt og innfart er viktig i forbindelse med fremkommelighet. Når bussene står i kø for å komme inn, eller ut av et knutepunkt skaper det forsinkelser. Hvis bussen inn er forsinket, kan det medføre at man ikke rekker korresponderende buss. Utforming av knutepunktet er også viktig med tanke på effektivt bytte av transportmiddel og universell utforming. Forbedring av tilkomst til knutepunkter/byttepunkter er tatt opp under de enkelte korridoromtaler. 2.3 Kapasitet Kapasitet i dag Utfra dagens situasjon er det enkelte deler av transportsystemet som har klare kapasitetsproblemer utover det som er normal og «nødvendig» kø i et byområde. I vest gir ikke forbindelsen til Sotra/Øygarden lenger tilfredsstillende avviklingsforhold verken for biltrafikk eller kollektivtrafikk. I nord er det til tider store forsinkelser i tillegg til at deler av vegnettet har små omkjøringsmuligheter og er sårbart ved uforutsette hendelser. Sørover er det store kapasitetsproblem og miljøbelastninger særlig på strekninga Fjøsanger sentrum og gjennom sentrum er det det avviklingsproblem på hovedholdeplasser. Det er i dag lite egne kollektivfelt og lite kollektivprioriteringer i kryss noe som medfører at bussene blir stående i den samme bilkøen som privatbilene Kapasitet i 2024 og 2040 Kapasiteten på vegnettet vil øke med planlagte prosjekter som blir beskrevet i kapittel 2.4. Det skal ikke være noe vekst i personbiltrafikk, da antallet personbiler skal være den samme som i dag når all vekst i persontrafikken skal tas av kollektiv, sykkel, gange eller som passasjer. Næringstransport og busser forventes likevel å øke i antall i årene framover. Under forutsetning av at det blir tatt i bruk tilstrekkelige virkemidler til å begrense biltrafikken som vedtatt og at planlagte vegprosjekter blir gjennomført, antas det at fremkommeligheten ikke vil bli vesentlig dårligere enn i dag. 2.4 Virkninger av planlagte tiltak På mellomlang sikt på riksveger er det tiltak som står beskrevet i handlingsprogrammet for NTP som blir gjennomført. Eikåstunnelen, Sotrasambandet, Nyborg-Klauvaneset og Svegatjønn-Rådal er alle store prosjekt som settes i gang den neste ti-årsperioden. Ellers er det utbedringsprosjekter på riksog fylkesveger som vil bedre fremkommeligheten på vegnettet. Belastningen på lokalnettet der bussene gjerne går, vil bli mindre og trafikken vil flyte bedre. Konkrete planlagte prosjekter er beskrevet nærmere i kapitlene som ser nærmere på korridorene. 7

9 3. Mål og føringer 3.1 Politiske mål Statlige føringer og mål De mest sentrale statlige føringer og mål som Statens vegvesen skal forholde seg til innen kollektivtransporten i Bergensområdet er beskrevet i følgende dokumenter: Meld. St. 26 ( ) Nasjonal transportplan Byområdene: Strategien inneholder blant annet mål om: - Regjeringen har som mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. - Styrke utviklingen av kollektivknutepunkt og stamruter for kollektivtrafikken - Det skal utarbeides en handlingsplan for kollektivtransport som bl.a. vil berøre det nye systemet med helhetlige bymiljøavtaler, statlig medfinansiering av store kollektivinfrastrukturprosjekt på fylkeskommunens ansvarsområde, belønningsordningen, knutepunktutvikling og tiltak for å sikre en bedre samordning mellom togtilbudet og den øvrige kollektivtransporten Regionale og lokale mål En rekke strategier og planer gir viktige premisser og føringer. Gjeldene strategier har i stor grad sammenfallende mål for utviklingen av transportsystemet i Bergensområdet på et overordnet nivå. Bergensprogrammet Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø er vedtatt av Stortinget. I perioden skal det investeres for 12,7 milliarder kroner i samferdselsprosjekter i Bergen. Programmet omfatter kollektivtiltak, gang- og sykkelveger, miljøprosjekter, tiltak på gatenettet i sentrum, trafikksikkerhetstiltak og nye vegprosjekter i Bergen. Bergensprogrammet gjennomføres i samarbeid mellom Statens vegvesen, Bergen kommune og Hordaland Fylkeskommune. Målene for Bergensprogrammet er: 1. Trafikkveksten skal dempes 2. Byutviklingen skal gi mindre transportbehov 3. Større del av trafikkveksten skal over på kollektivtrafikken 4. De investeringer som er gjort i infrastruktur skal utnyttes bedre 5. Miljøbelastningen fra trafikk skal reduseres 6. Sentrum skal skjermes for uønsket trafikkpress 7. Det skal etableres et sammenhengende gang- og sykkelveinett 8. Det skal skje færre trafikkulykker 9. Det skal etableres et tilstrekkelig finansieringsgrunnlag for tiltak For å oppnå målene i Bergensprogrammet er det laget flere delstrategier bl.a. en strategi for kollektivsatsing: 8

10 Bergensprogrammet har som et overordnet mål å oppnå at kollektivtrafikk får en større del av persontransporten. Det er særlig fokus på persontransporten mellom Bergen sentrum og de største boligkonsentrasjonene. Regional transportplan Hordaland RTP Hordaland er først og fremst et politisk styringsdokument og planleggingsverktøy for å bidra til en positiv utvikling i Hordaland gjennom en aktiv og helskapelig samferdselspolitikk. Planen gjør bl.a. rede for hvilke tiltak som bør igangsettes for å utvikle et transporttilbud som bidrar til verdiskapning, sikrer robuste bosted- og arbeidsmarkedsregioner og som gir tilgjengelighet til viktige reisemål i Bergensområdet, gir bedre fremkommelighet og reduserte avstandskostnader i distriktene, som bidrar til å bedre trafikksikkerheten og å redusere risikonivå, oppnår viktige miljø- og klimapolitiske mål, samt sikrer tilgjengelighet for alle. KVU for Bergensområdet KVU for Bergensområdet er utarbeidet av Statens vegvesen, Region vest og vurderer ulike konsept for utvikling av transportsystemet i området. I rapporten anbefales et konsept der alle de kjente større vegprosjektene forutsettes bygget. Høystandard kollektivtilbud med bybane til alle bydeler er en hovedforutsetning. Samtidig gis bedre tilgjengelighet til Bergen for omegnskommunene med nye regionale vegsamband i vest, nord og øst. Strategi for kollektivtrafikken i Bergen Bystyret i Bergen vedtok i 2007 strategiplan for kollektivtransporten med mål om full fremkommelighet for kollektivtransporten på alle hovedtraseer i Bergen og 50 % økning i tallet på kollektivreisende innen Fremtidig bybanenett i Bergensområdet Analysen fra 2009 tar utgangspunkt i at bybanenettet skal utvides, og viser aktuell utstrekning av dette nettet fram til 2040 med en anbefaling om hvordan bybanenettet kan bygges ut i etapper. Det konkluderes med at frem til 2040 vil det være aktuelt med bybane på følgende strekninger utover den vedtatte traseen mellom Bergen sentrum og Flesland: - Nordover: Sentrum-Åsane - Vestover: Sentrum-Fyllingsdalen Til sammen er dette 25 km bybanenett. Eventuelle utvidelser utover dette kan være aktuelle etter Kollektivtransporten skal ha full framkommelighet på alle hovedtraseer i Bergen. - Bystyret i Bergen vedtok i januar 2007, strategiplan for kollektivtransporten med mål om full fremkommelighet for kollektivtransporten på alle hovedtraseer i Bergen. - I behandlingen av «mål, strategier og rutestruktur for kollektivtrafikken i Bergensområdet presiserer fylkesutvalget at: «betra framkomst for bussen er ein vesentleg føresetnad for å nå målet om 50 % vekst i kollektivreisene innan 2020.» 9

11 - I det politiske grunnlaget for byrådet i Bergen står: «Byrådet vil utrede mulige kollektivtraseløsninger på innfartsårene og arbeide for å få på plass straksløsninger for å bedre fremkommeligheten i Bergen» 10

12 4. Forventet utvikling 4.1 Trender som påvirker oss Fortetting og reisemiddelvalg I Regional transportplan Hordaland (RTP) blir det pekt på at for Bergensområdet har biltrafikken økt jevnt siden Denne trenden må snus, og i RTP står det for Bergensområdet oppgitt følgende mål: Reiser med privatbil skal reduseres fra 64 % til 56 % innen 2024 Andelen reiser med kollektivtransport skal økes fra 12 % til 16 % Andelen reiser med sykkel skal økes fra 3 % til 8 % Reisevaneundersøkelser viser at folks reiseaktivitet (antall reiser pr dag og person) har vært tilnærmet uforandret over en lang periode. I dette prosjektet har en derfor gått ut fra at antall reiser totalt vil øke proporsjonalt med befolkningsøkningen. Ved å bygge opp arbeidsplass- og tjenestetilbudet i de lokale sentra rundt Bergen, vil det dempe etterspørselen etter transport mot de sentrale områdene i byen. Det forventes derfor at trafikken i dimensjonerende tidspunkt til/fra sentrale områder i Bergen, øker i mindre grad enn befolkningsøkningen skulle tilsi. Kapasitet i kollektivsystemet For å oppnå målene om reisemiddelfordeling i RTP fram mot 2024, vil transportetterspørselen på kollektivreiser øke med i størrelsesorden 60 %, og fram mot 2040 trolig med over 100 % (iht. grunnlagsnotater for RTP). Bybanen har i dag sprengt kapasitet på deler av døgnet, og andre deler av dagens kollektivsystem er også sterkt belastet eller overbelastet. Bybanesystemet vil med planlagte tiltak og utbygginger gi økning i persontransportkapasiteten, men dekker ikke alle viktige relasjoner i kollektivtransportsystemet. Det er derfor sannsynlig at kollektivsystemet må forbedres betydelig for å kunne tilby tilstrekkelig kapasitet til å møte fremtidig etterspørsel med god og attraktiv kvalitet i tilbudet. Et viktig virkemiddel for å skape et slikt attraktivt system med god regularitet, er å sikre god og uhindret fremkommelighet for busstrafikken. Skinnegående transport er attraktivt Bybanen i Bergen har så langt hatt passasjertall som overgår prognosene. På reisestrekninger der Bybanen går parallelt med bussene er Bybanen ofte mer populær enn buss. Lokaltogtilbudet mellom Bergen og Arna er også et attraktivt, og er i tillegg et raskt transporttilbud. På mellomlang sikt forutsettes det at Bybanen videreføres til Flesland og Åsane, og at det bygges dobbeltspor på jernbanen mellom Arna og Bergen sentrum. På lengre sikt (innen 2040) forutsettes det at Bybanen føres fram til Fyllingsdalen. Det forutsettes videre at Bybanen har helt separat trasé, uhindret av øvrig trafikk. 11

13 Fremkommeligheten i sentrum blir redusert KVU for Bergensområdet slår fast at køproblemene i Bergen er moderate sammenlignet med det man finner i større byområder internasjonalt. Men problemene er klart økende, og for enkelte hovedlenker er det betydelige forsinkelser i normal rushtrafikk. Bergen har et svært sårbart vegsystem. På enkelte lenker i hovedvegsystemet eksisterer det ingen omkjøringsmuligheter ved hendelser som gjør at vegen må stenges. Generelt i vegnettet oppstår det til stadighet mindre uhell/ulykker som gir store forsinkelser i trafikkavviklingen. Når slike enkelthendelser skjer i rushtidene, kan store deler av trafikksystemet bli påvirket, noe som tar svært lang tid å få løst opp. Med økning i trafikkvolumet øker også denne typen hendelser som medfører at all trafikk, også kollektivtrafikken, blir forsinket. Lav busshastighet og høy tidsbruk på holdeplasser Hastigheten på stamlinjene i Bergen er lav. Målinger av kjøretidene viser en gjennomsnittshastighet for buss i Bergen på 27 km/t i rushtiden, men det er store variasjoner lokalt. På viktige lenker kan hastigheten være svært lav. I hele Bergen kommune er det i dag totalt ca. 7 km kollektivfelt, så på den overveiende største delen av vegnettet blir bussene stående i den samme køen som personbilene. I tillegg til at det er få kollektivfelt i Bergen, så er bussprioritering i kryss kun brukt i en håndfull kryss. Skyss har satt i verk tiltak for å redusere oppholdstiden på holdeplassene, og på den måten få ned reisetiden. Men det er også et stort behov for å redusere kjøretiden mellom holdeplassene dersom buss skal være et attraktivt transportmiddel, og et alternativ til privatbil. 4.2 Behov for prioritering Framkommelighet på hovedvegnettet Bybanen er et egnet reisemiddel på korte og mellomlange reiser. På lengre reiser, spesielt reiser mellom bydelsterminaler og sentrum, vil ekspressbusser på hovedveisystemet være raskere og derfor mer attraktive. I tillegg er det til dels stor lokalbusstrafikk på mange av hovedlenkene i vegsystemet, i tillegg til regionale- og andre langdistansebusser. Ettersom trengselen på hovedinnfartsårene øker, vil bussene få stadig større fremkommelighetsproblemer. Fremkommelighet for busser må prioriteres på innfartsårene til Bergen. Etablere tverrforbindelser I dette prosjektet er det et hovedfokus på trafikken mellom bydelene og sentrum. Men kollektivtrafikk på tversgående akser er også viktig. Der det ligger til rette for dette, vil det gi stor miljøgevinst og høy grad av miljøvennlighet i reisemiddelvalget å etablere snarveier for kollektiv som gjør buss eller bane til den raskeste forbindelsen på tvers av bydeler/områder. Det kan også være aktuelt å vurdere å opparbeide busstraseer i framtidig bybanetrasé der utbygging av bane ligger langt fram i tid. 12

14 Sentrumsterminalen Området ved Festplassen i Christies gate, og i Olav Kyrres gate, kalt Sentrumsterminalen, er sentralt for av- og påstigning og overganger i sentrum. Samtidig som området er sentralt for busstrafikken, er det også biltrafikk, syklende og gående som kjemper om de samme arealene. Hvis dette området fortsatt skal fungere som det sentrale knutepunktet for buss i sentrum, er det nødvendig at biltrafikken blir fjernet (eller sterkt redusert) i hele området, og at sykkeltrafikken (og i noen grad gangtrafikken) blir regulert. Flaskehalser Enkelte steder er det flaskehalser i kollektivsystemet. Dette kan være alt fra manglende kapasitet på holdeplasser og terminaler, til kryss der øvrig trafikk sperrer for framkommelighet, og områder som er spesielt utsatt for trafikale hendelser som hindrer framkommeligheten. Det er viktig å rydde disse av veien, slik at man sikrer gjennomgående god framkommelighet på linjenettet. Her kan man bruke ulike tiltak, som Aktiv Signal Prioritering (ASP) i kryss, bygging av bypass-felt/filterfelt, etablere snarveier for buss, osv. se kapitel 5.2 (Verktøykassen) for nærmere beskrivelse av tiltak. Forutsetninger og føringer I overordnete planer, som Nasjonal Transportplan (NTP), Regional transportplan (RTP) for Hordaland, kommuneplaner osv., er det ambisiøse mål om full fremkommelighet for kollektivtrafikken i framtiden. Hvis man skal oppnå disse uttalte og omforente politiske målene, må man ta i bruk kraftige virkemidler. Dette betyr i svært mange tilfeller egne felt/traseer på de strekninger og veglenker der bussens framkommelighet hindres, slik at man oppnår samme prioritet for bussene som for Bybanen. Konsekvenser Selv om vi tar utgangspunkt i at tallet på personbiler ikke skal øke, vil det totale antallet kjøretøy likevel til en viss grad øke, da andelen nyttekjøretøy forventes å øke noe. Det forutsettes videre at det er vilje til å ta i bruk nødvendige tiltak for å gi kollektivtrafikken nødvendig prioritet, selv om det går på bekostning av fremkommelighet for den øvrige motoriserte trafikken. 13

15 5. Overordnet strategi 5.1 Utvikling av kollektivsystemet Statens vegvesen anbefaler at det bygges opp under en stamme for kollektivtransportsystemet som på sikt vil gi et mer robust og kapasitetssterkt kollektivsystem. Bybanen i Bergen skal være ryggraden i kollektivtransportsystemet, men vi trenger også en stor innsats med buss-system utenom for å klare veksten i persontransport. Bussene må ha egne ekspressbussruter og fungere som matebusser for Bybanen. 5.2 Mulige tiltak Nedenfor er satt opp en oversikt over de mest aktuelle virkemidler som er til disposisjon for å gi busstransporten full eller bedre fremkommelighet i bytrafikken, omtalt som «verktøykasse»: «Verktøykasse» 1. Ta 2 av 4 felt til kollektivfelt (alternativt sambruksfelt) på eksisterende 4-feltsveger 2. Bygge nye kollektivfelt langs eksisterende veger 3. Etablere «snarveger» for buss 4. Omdisponere eksisterende gateareal i byen, ved f.eks. å ta hele gateløp til «ren» kollektivgate, eller endre gate med toveistrafikk til enveistrafikk + kollektivfelt 5. Aktiv signalprioritering (ASP) i kryss for å prioritere buss 6. Effektivisere terminaler/byttepunkt 7. Kantstopp erstatter busslommer 8. Kryssløsninger som prioriterer buss (filterfelt, bypass-felt osv.) 9. Endre krysstype fra rundkjøring til signalregulert for å kunne prioritere buss 10. Endre fartshumper til fartsputer der det går buss 11. Øke kapasitet på, og optimalisere avstand mellom holdeplasser Kommentarer/utdypinger til «verktøykassen»: 1. Ta 2 av 4 felt til kollektivfelt (alternativt sambruksfelt) på eksisterende 4- feltsveger: Dette er i utgangspunktet et forholdsvis enkelt tiltak, uten store fysiske inngrep. Det dreier seg stort 14

16 sett om endret skilting, men kan medføre ombygging av kryss og etablering av ramper. Tiltaket kan være kontroversielt, da det nærmest halverer kapasiteten for biltrafikk på innfartsveiene. 2. Bygge nye kollektivfelt langs eksisterende veger: Dette er en «tradisjonell» tilnærming, men det krever som regel store investeringskostnader, er ofte kontroversielt (naboer/grunnerverv/rivning, osv.), og det innebærer ofte lang tidsbruk i planfase, beslutningsfase, prosjekterings- og byggefase. I mange tilfeller vil det være et uaktuelt tiltak pga. store konsekvenser, fredete bygg/kulturminner, kvartalstruktur mv. 3. Etablere «snarveger» for buss: Å bygge en ren busstrasé, kollektivtunnel eller kollektivbru som gir vesentlig kortere og bedre forbindelse for buss, enn for biltrafikk, er eksempler på «snarveger». Et eksempel på dette kan være å etablere en busstunnel mellom Mindemyren og Fyllingsdalen eller Storavatnet og Liavatnet. En slik tunnel vil gi en meget god forbindelse, og kan senere benyttes til tunnel for Bybanen. Den vil også være overlegen alle andre transportmiddel mht. reisetid. 4. Omdisponere eksisterende gateareal i byen, ved f.eks. å ta hele gateløp til «ren» kollektivgate, eller endre gate med toveistrafikk til enveistrafikk + kollektivfelt: Dette er fullt mulig i Bergen, men må være ledd i en mer helhetlig gatebruksplan for å styre trafikkstrømmer og fremkommelighet. 5. Aktiv signalprioritering (ASP) i kryss for å prioritere buss: Aktiv signalprioritering er nevnt som et sentralt tiltak i «ITS-strategi for Statens vegvesen». Her heter det bl.a. at «Ved bruk av aktiv signalprioritering vil man kunne gi kollektivtrafikken vesentlig bedre fremkommelighet i signalregulerte kryss. Slike systemer vil i de fleste tilfellene også gi bedre forhold for øvrig trafikk.» I dag er de aller fleste bussene utstyrt med GPS sender/mottaker ifm SIS (Sanntidsinformasjonssystemet). Dette gir store muligheter for å detektere hvor bussene er, og styre signalregulerte kryss slik at de gir bedre framkommelighet for buss. Det kan også være aktuelt å styre signalregulerte gangfelt slik at fotgjengerne ikke får grønt hvis det er til hinder for en innkommende buss. Signalprioriteringstiltak krever ingen formell planprosess og kan derfor gjennomføres raskt dersom tilstrekkelig ressurser stilles til rådighet. Det er også viktig med et godt samarbeid mellom vegeier/gateholder og kollektivselskapene. 6. Effektivisere terminaler/byttepunkt: Inn og utkjøring til terminalene bør bygges effektivt for å unngå tidstap. Noen terminaler har i dag for lite eller svært trangt manøvreringsareal for bussene. Dette gir unødig lang tidsbruk for manøvrering internt på terminalen/byttepunktet. Her bør utforming endres, slik at det blir større marginer og lettere å manøvrere bussene i området. Terminaler bør også gjennomgås for å sikre tilstrekkelig antall reguleringsplasser til busser, utenom rute. 7. Kantstopp erstatter busslommer: Dette tiltaket har hittil vært mest brukt (og anbefalt) på veier med noe lavere trafikkmengde, da tiltaket som regel gjør at biltrafikken hindres bak bussen. Imidlertid er det et godt fremkom- 15

17 melighetstiltak for buss, da man holder igjen bilene bak bussen, og bussen vil dermed ikke «miste sin plass i køen». I Statens vegvesens håndbok 232 «Tilrettelegging for kollektivtransport på veg», står det i kap om kantstopp: «I tett bybebyggelse er dette normalløsningen, spesielt på tre- og firefelts bygater evt. gater med kollektivfelt.» Løsningen bør derfor tilstrebes, og en variant med såkalt «Bryggeløsning», er å anbefale der det er langsgående parkering i gaten (se figur 38 i Hb. 232). Kantstopp for buss er dessuten mer plassbesparende enn busslomme, og det gir bedre muligheter for universell utforming enn busslommer, da bussen lettere kommer inntil kantsteinen. 8. Kryssløsninger som prioriterer buss (filterfelt, bypass -felt osv.): Filterfelt er aktuelt i rundkjøringer, og kan gi uhindret fremkommelighet for et kollektivfelt gjennom krysset. Bypass-felt eksisterer i dag på de fleste steder mellom akselerasjons- og retardasjonsfeltene på motorvei, men buss-bypassfeltene mellom disse må gis prioritet fremfor biltrafikken på akselerasjonsrampen. Konsekvensen av dette er at biltrafikken på akslarasjonsfeltet får vikeplikt. 9. Endre krysstype fra rundkjøring til signalregulert for å kunne prioritere buss: Rundkjøringer som krysstype legger i utgangspunktet ikke til rette for å prioritere buss. Unntak kan være hvis det etableres tilfartskontroll, som holder igjen trafikken på andre armer eller det signalreguleres ved midtstilte kollektivfelt. I kryss med stor busstrafikk kan det være et aktuelt virkemiddel å endre krysstypen til signalregulert kryss. Dette vil gi større mulighet for bussprioritering ved ASP. 10. Endre fartshumper til fartsputer der det går buss: Ved ordinære fartshumper må buss ned i en fart på omtrent 5 km/t for å sikre komfort for fører og passasjerer, samt unngå skade på bussmateriellet. Dette er uakseptabelt både for fart/tidsbruk/fremkommelighet, og mht. ressursbruk og miljø. Fartsputer har vist seg å være effektive for å dempe farten for biltrafikk, mens busstrafikken kan passere fartshumpen i ordinær skiltet fart (jf. fartsputer i Fyllingsdalen). 11. Øke kapasitet på, og optimalisere avstand mellom holdeplasser: Ved å øke kapasiteten på holdeplasser kan avviklingen effektiviseres når mange busser skal betjene holdeplassen samtidig. Optimalisering av holdeplassavstanden kan føre til færre holdeplasser, som gir større fart og mindre tidstap. Andre tiltak: Tiltak som reduserer biltrafikken gir ofte dobbel effekt for kollektivtrafikken. Mindre bilbruk gir mer tilgjengelig areal og bedre fremkommelighet samtidig som kollektivandelen øker. Statens vegvesens rapport: «Trafikkregulering i Oslo og Akershus. Temarapport» beskriver ulike typer tiltak og virkemidler som bidrar til reduksjon av biltrafikken. Dette kan være tiltak som: Etablere rene bussfelt (taxi og el-bil ikke tillatt) Effektivisere linjenett og drift (større busser gir mindre trengsel og kortere holdeplasstid) Redusere holdeplasstiden (f.eks. ved å redusere/fjerne billettering om bord i bussene) Økte bompengesatser 16

18 Vegprising Køprising (forhøyete bompenger i rushtidene) Økte priser på parkering, også på lokal-/bydelssenternivå Gjennomkjøringsforbud/fartsgrensereduksjon/bilfrie områder Reduksjon av parkeringsplasser i områder med god kollektivbetjening Tilfartskontroll Akutte tiltak ved høy luftforurensning (f.eks. datokjøring) Tilrettelegging av samkjøring 17

19 6. Hvor bør vi rette innsatsen? 6.1 Metode Vurderingene i dette prosjektet bygger i det alt vesentlige på kjøretidsanalyser som er tatt ut fra billetteringssystemet til Skyss. Bergensområdet med de avgrensninger som er gjort, er delt inn i ulike korridorer. Innenfor hver korridor er sett på forsinkelser i forhold til nullkjøring på stamlinjer og en del andre viktige busslinjer. Det er benyttet kjøretider målt i morgen- og ettermiddagsrush for de enkelte linjer. Der flere linjer trafikkerer samme strekning er det valgt den linjen med størst forsinkelse. Metoden er nærmere beskrevet i vedleggsrapporten. Det er videre sett på årsakene til forsinkelsene i hver korridor og sett på hvilke tiltak fra «verktøykassen» som kan benyttes for å forbedre fremkommeligheten. Tiltakene er beskrevet under de respektive korridorer. Forsinkelsene er vist på kart. Figur 3 Kart som illustrerer de ulike korridorene Det er benyttet følgende fargekoder på samtlige kart: = 0 20 sek. forsinkelse per kilometer = sek. forsinkelse per kilometer = sek. forsinkelse per kilometer = Over 60 sek. forsinkelse per kilometer 18

20 6.2 Nordkorridoren Figur 4 Kart over nordkorridoren som viser kjøretidsmålinger. Planer og forventet utvikling Kort sikt (0 4 år) Eikåstunnelen på E39 mellom Vågsbotn og Haukås Næringspark ventes å stå ferdig i En konsekvens av dette er at køen som i dag er i rundkjøringen i Vågsbotn, flyttes til Haukås De fleste bussene vil i ettertid kjøre Eikåstunnelen, mens noen fortsatt vil følge dagens trasé over Vikaleitet Det er det regulert ny 4-feltsveg i Åsamyrane, på hele strekningen Nyborg til Åsane terminal. Et av flere forslag er at to av feltene forbeholdes kollektivtransport Mellomlang sikt (4 10 år) Det forventes at Bybanen blir ført fram til Åsane. Det forutsettes at en vesentlig del av kollektivtrafikken mellom Åsane og sentrum da vil kunne avvikles med Bybanen Valg av bybanetrasee vil kunne påvirke bussavviklingen Lang sikt (10 30 år) Det forutsettes at Nyborgtunnelen mellom Nyborg og Klauvaneset vil være på plass på lang sikt. Utfordringer Transportkorridoren til/fra nord er svært sårbar, og mellom NHH og Fløyfjellstunnelen er det ingen omkjøringsalternativer dersom det oppstår uønskede hendelser eller ulykker Trafikken på E39 på denne strekningen er svært stor (ÅDT kjt/døgn i 2012), og rushperiodene preges av saktegående køer. På E39 er det ingen form for bussprioritering noe som medfører at bussene blir stående i samme kø som privatbilene 19

Bybanen og byutvikling Sammenheng?

Bybanen og byutvikling Sammenheng? Bybanen og byutvikling Sammenheng? Mette Svanes plansjef Bybanenettet og kommuneplanen Framtidig bybanenett i Bergensområdet Utredningens innhold Bybanens forankring i planer og vedtak Korridoranalyse,

Detaljer

Bybanen som strukturerende element i byutviklingen

Bybanen som strukturerende element i byutviklingen Bybanen som strukturerende element i byutviklingen Nils Høysæter 5. mai 2010 Disposisjon Historisk utvikling innenfor arealbruk og transport Trendbruddet i Bergens byutvikling representert ved Kommuneplanens

Detaljer

Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef

Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef Fremtidens transportsystem: Forslag til NTP 2014 2023 Byplanlegging og transport KVU Bergensregionen Konsept og anbefalinger

Detaljer

KVU/Regionpakke Bergen 20.09.2010. Magnus Natås

KVU/Regionpakke Bergen 20.09.2010. Magnus Natås KVU/Regionpakke Bergen 20.09.2010 Magnus Natås Konseptvalgutredning (KVU): 1. Statlig dokument Bestilt av Samferdselsdept. KVU er del av grunnlaget for regjeringsnotat om videre transportutvikling i Bergensområdet

Detaljer

Transportinfrastruktur og byutvikling case Bergen

Transportinfrastruktur og byutvikling case Bergen Transportinfrastruktur og byutvikling case Bergen Plansjef Mette Svanes Etat for plan og geodata, byrådsavdeling byutvikling, klima og miljø Etat for plan og geodata Etat for plan og geodata Etat for plan

Detaljer

Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes Øst

Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes Øst Til: Fra: Sandnes kommune Norconsult AS Dato: 2014-02 - 19 Kommunedelplan for byutviklingsretningen Sandnes Øst Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes

Detaljer

Bergen utfordringer og løsninger for samferdsel. Byrådsleder Monica Mæland

Bergen utfordringer og løsninger for samferdsel. Byrådsleder Monica Mæland Bergen utfordringer og løsninger for samferdsel Byrådsleder Monica Mæland Antatt befolkningsvekst i Bergensregionen KVU for transportsystemet i Bergensområdet, Statens vegvesen 2011 Bergensprogrammet 31.

Detaljer

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13.

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. november 2012 Agenda Dagens reisevaner og markedsandeler for kollektivtransporten Hvordan

Detaljer

Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. - Innspill fra Skyss. Oddmund Sylta, direktør i Skyss

Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. - Innspill fra Skyss. Oddmund Sylta, direktør i Skyss Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet - Innspill fra Skyss Oddmund Sylta, direktør i Skyss Om Skyss Buss 11 kontrakter 762 busser Bybane Ferge 1 kontrakt 17 bybanevogner 4

Detaljer

Bybanen: Hvor står prosessen nå? Filip Rygg (KrF) Byråd for klima, miljø og byutvikling Bergen Næringsråd 29.januar 2014

Bybanen: Hvor står prosessen nå? Filip Rygg (KrF) Byråd for klima, miljø og byutvikling Bergen Næringsråd 29.januar 2014 Bybanen: Hvor står prosessen nå? Filip Rygg (KrF) Byråd for klima, miljø og byutvikling Bergen Næringsråd 29.januar 2014 Bybanenett vedtatt 2010 Bybanen skal være ryggraden i Bergens fremtidige kollektivsystem

Detaljer

Reisevaner mulig å endre!

Reisevaner mulig å endre! Reisevaner mulig å endre! Erfaringer fra Bergen Fagsjef Rune Herdlevær, Bergen kommune Før tusenårsskiftet ble det etter hvert klart at den foreskrevne medisin for å bidra til en bærekraftig utvikling

Detaljer

Hvor finner vi kruttet når bilen skal ta pause? Arvid Strand

Hvor finner vi kruttet når bilen skal ta pause? Arvid Strand Hvor finner vi kruttet når bilen skal ta pause? Arvid Strand Reiser i Bergen i dag og i 2030 I dag 1 million reiser per dag 66 prosent med bil 12 prosent kollektivt 21 prosent til fots/sykkel 1992 62 prosent

Detaljer

Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum

Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum Utbyggingen av E18 Vest - Status og fremdrift Knut Gløersen Statens vegvesen Region øst 3.5.2010 Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum Dagens situasjon E18 i Bærum og Oslo har 80-100

Detaljer

Bli kjent med Bybanen

Bli kjent med Bybanen Bli kjent med Bybanen Foto og illustrasjon: Maritime Colours Vogn design: Paulussen side 2 side 3 Hvorfor bygger vi Bybanen? Vi bygger Bybanen fordi: Bergen blir en hyggeligere by å bo i. Vi som bor her

Detaljer

E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt?

E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt? E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt? Gunnar Bratheim, oppdragsleder E18 Asker Frokostmøte i Asker 20.8.2015 Monstervei? «Oslo vil flomme over av personbiltrafikk fra Asker og Bærum» «14-felts

Detaljer

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus PF Samferdsel 26. april 2012 Hans Silborn Statens vegvesen Vegdirektoratet Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling

Detaljer

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag.

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Sammendrag. November 2010 Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om areal, transport og miljø. Oppsummering

Detaljer

Byrådssak 1110 /14. Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. ESARK-7112-201333992-20

Byrådssak 1110 /14. Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. ESARK-7112-201333992-20 Byrådssak 1110 /14 Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. NIHO ESARK-7112-201333992-20 Hva saken gjelder: Høsten 2014 vil den nye høyskolen på Kronstad stå

Detaljer

Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater!

Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater! Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater! NVTF-Østlandet 19. november Kjersti Midttun, Ruter millioner flere påstigninger sammenlignet med 2012 Fra 2012 til 2013 har veksten i trafikken

Detaljer

Kundevekst med nye ruter i Bergen. Bjarte Årvik/Driftssjef Målfrid Vik Sønstabø/Markedssjef

Kundevekst med nye ruter i Bergen. Bjarte Årvik/Driftssjef Målfrid Vik Sønstabø/Markedssjef Kundevekst med nye ruter i Bergen Bjarte Årvik/Driftssjef Målfrid Vik Sønstabø/Markedssjef Agenda 1. Om Skyss 2. Bakgrunn for innføring av nye ruter 3. Ny rutestruktur, tilbud og gjennomføring 4. Hvordan

Detaljer

Transportanalyser en innføring i tema og erfaringer 12. april 2012. Erfaring fra Bybanen i Bergen

Transportanalyser en innføring i tema og erfaringer 12. april 2012. Erfaring fra Bybanen i Bergen Transportanalyser en innføring i tema og erfaringer 12. april 2012 Erfaring fra Bybanen i Bergen v/rune Herdlevær Fagsjef for transportplanlegging Etat for Plan og Geodata Bergen kommune kort om historikk

Detaljer

Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet

Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet 1 Oslopakke 3 økt satsing 2008-2032 Samlet plan for økt satsing

Detaljer

Kollektivplan i mellomstore byer; Eksempler fra Kristiansund og Molde

Kollektivplan i mellomstore byer; Eksempler fra Kristiansund og Molde Kurs i kollektivtrafikk Statens vegvesen 27. - 28. Januar 2015 ; Eksempler fra Kristiansund og Molde Sivilingeniør Jørgen Rødseth Disposisjon Bakgrunn, mål og strategier Dagens situasjon Kommuneplan og

Detaljer

Bystyret behandlet den 26. mai 2008 sak om innfartsparkering, sak 94-08, og fattet følgende vedtak:

Bystyret behandlet den 26. mai 2008 sak om innfartsparkering, sak 94-08, og fattet følgende vedtak: Byrådssak 431/14 Høring - strategi for innfartsparkering NIHO ESARK-03-201400030-365 Hva saken gjelder: Hordaland fylkeskommune har ved epost 21. november 2014 sendt på høring rapporten «Strategi for innfartsparkering

Detaljer

Forslag til Bypakke Nord-Jæren

Forslag til Bypakke Nord-Jæren Forslag til Bypakke Nord-Jæren Mai 2014 Bypakke Nord-Jæren BYPAKKE NORD-JÆREN Bypakke Nord-Jæren er foreslått som bompengepakke fra 2017. Forslaget som nå ligger klart skal gjennom en lang beslutningsprosess

Detaljer

Transportsystemet i Bergensregionen Utvikling av trafikken framover

Transportsystemet i Bergensregionen Utvikling av trafikken framover Samferdselskonferanse på Askøy 14. mars 2014 Transportsystemet i Bergensregionen Utvikling av trafikken framover Helge Eidsnes Regionvegsjef Alt var betre før... Arbeidet med Helleveien tok til i 1922,

Detaljer

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben 1 NTP 2014-2023: Bymiljøavtaler Mål i NTP 2014-2023 og Klimameldingen

Detaljer

Forslag til Bypakke Nord-Jæren

Forslag til Bypakke Nord-Jæren Forslag til Bypakke Nord-Jæren Februar 2015 Bypakke Nord-Jæren BYPAKKE NORD-JÆREN Bypakke Nord-Jæren blir ny bompengepakke i,, og fra 2017. Vedtaket i fylkestinget kan leses på www.rogfk.no/vaare-tjenester/samferdsel/bypakke-nord-jaeren

Detaljer

Overordnet vegnett. Innspillskonferanse, Bergen kommune 17.03.2016. Olav Lofthus Statens vegvesen

Overordnet vegnett. Innspillskonferanse, Bergen kommune 17.03.2016. Olav Lofthus Statens vegvesen Overordnet vegnett Innspillskonferanse, Bergen kommune 17.03.2016 Olav Lofthus Statens vegvesen Innhold Kort om status for hovedvegnettet Framover kommuneplanen. Biltrafikk sentralt i Bergen Ringveg øst

Detaljer

Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei. Offentlig ettersyn. Møte med kontaktgrupper 2016

Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei. Offentlig ettersyn. Møte med kontaktgrupper 2016 Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei. Offentlig ettersyn Møte med kontaktgrupper 2016 Agenda 1. Velkommen 2. Presentasjon av løsningen 3. Gjennomgang av områdene ved prosjektleder Sølve

Detaljer

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet

Detaljer

Prosjekteksempel: KVU for transportsystemet i Nedre Glommaregionen. Bakgrunn Utfordringer Erfaringer

Prosjekteksempel: KVU for transportsystemet i Nedre Glommaregionen. Bakgrunn Utfordringer Erfaringer 12. april 2012, "Transportanalyser" Prosjekteksempel: KVU for transportsystemet i Nedre Glommaregionen Bakgrunn Utfordringer Erfaringer Pål Stabell, senioringeniør, divisjon Miljø og samfunn, past@cowi.no

Detaljer

VEDLEGG. B^-ådsak. /05 Do k.nr. O 8 DES. 2005. Dato: 18. november 2005 HORDALAND FYLKESKOMMUNE. Dato:?-/«? - Ant side: Arkivnr. Eksp.

VEDLEGG. B^-ådsak. /05 Do k.nr. O 8 DES. 2005. Dato: 18. november 2005 HORDALAND FYLKESKOMMUNE. Dato:?-/«? - Ant side: Arkivnr. Eksp. 07/12 ;05 ONS 11:20 FAX 47 55566680 B.li BYUTVIKLING HOBY Til: Fax. nr.: 47 5556S680 Dato:?-/«? - Ant side: VEDLEGG Dato: 18. november 2005 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Byrådet B^-ådsak Arkivnr. Eksp. U. off.

Detaljer

Proritering av buss og trikk i Oslo hva må til? Tore Bogen, Punktlighetssjef, Ruter As, 24.9.2012

Proritering av buss og trikk i Oslo hva må til? Tore Bogen, Punktlighetssjef, Ruter As, 24.9.2012 Proritering av buss og trikk i Oslo hva må til? Tore Bogen, Punktlighetssjef, Ruter As, 24.9.2012 Mål fremkommelighet Mål i Oslo og Akershus siden 2001: Øke reisehastigheten for buss og trikk med 20 %.

Detaljer

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Transport og logistikkdagen 2012 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Hovedutfordringer Globaliseringen Sterk befolkningsvekst der vi allerede har kapasitetsutfordringer

Detaljer

BYBANEUTREDNING ORIENTERING 9. APRIL 2010. Erik Spilsberg (Prosjektleder)

BYBANEUTREDNING ORIENTERING 9. APRIL 2010. Erik Spilsberg (Prosjektleder) BYBANEUTREDNING ORIENTERING 9. APRIL 2010 Erik Spilsberg (Prosjektleder) DISPOSISJON Hva er en bybane og hvorfor bygger man bybaner? Utgangspunkt og forutsetninger for utredningsarbeidet Foreløpige skisser

Detaljer

Byutviklingsdirektør Bertil Horvli: Transportløsninger som må til for å få byutvikling

Byutviklingsdirektør Bertil Horvli: Transportløsninger som må til for å få byutvikling Byutviklingsdirektør Bertil Horvli: Transportløsninger som må til for å få byutvikling Samferdsel i Drammen Trafikksituasjonen for overordnet vegnett i Drammen (Trafikktall 2014/2015) Trafikktall (ÅDT

Detaljer

Hvordan få bussen raskere frem?

Hvordan få bussen raskere frem? Hvordan få bussen raskere frem? Kan vi øke farten på bussen uten å miste passasjerene? Innlegg på Kollektivtransportforums arbeidsseminar, 21. mai 2014 Øystein Otto Grov, fagsjef metro og trikk, Ruter

Detaljer

Analyse av kjøretidsmålinger

Analyse av kjøretidsmålinger Region vest Veg- og transportavdelinga Samfunnsseksjonen 16.01.14 Analyse av kjøretidsmålinger Vedlegg til delprosjekt Full Framkomst Innholdsfortegnelse 1. Metode kjøretidsforsinkelser... 4 2. Korridorer

Detaljer

Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens

Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens transportutfordringer Alberte Ruud, Urbanet Analyse Fagseminar 25. mai 2011, NHO Transport Bakgrunn og tema for prosjektet

Detaljer

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland Trafikk på Lillehammer Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland ÅDT 2012 Fylkesveger og E6 Blå tall tellinger 2005 12077 10000 6103 9257 10151 13131 10000 13 872 10300

Detaljer

Vurdering av ny jernbanestasjon - Forus Stasjon

Vurdering av ny jernbanestasjon - Forus Stasjon Vurdering av ny jernbanestasjon - Forus Stasjon 1. Bakgrunn Forus Næringspark har kommet med innspill til kommuneplanen og områdeplan Forus Øst om ny jernbanestasjon på gamle Forus stasjon, i området hvor

Detaljer

Miljøpakken for transport i Trondheim

Miljøpakken for transport i Trondheim Miljøpakken for transport i Trondheim Mål Resultat så langt Hva skjer framover Organisering September 2014 Tore Langmyhr Miljøpakken: Både politiske forpliktelser og investeringsprogram Politiske virkemidler:

Detaljer

Kong Oscars gate. Trafikkanalyse

Kong Oscars gate. Trafikkanalyse Bergen, desember 2010 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. DAGENS TRAFIKKSITUASJON... 4 2.1. TRAFIKKMENGDER... 4 2.2. TRAFIKKAVVIKLING OG KAPASITET... 4 2.3. TRANSPORTFUNKSJON... 5 2.4. KOLLEKTIVTRAFIKK... 7

Detaljer

INNFARTSPARKERING I BERGENSOMRÅDET FYLKESKOMMUNEN SITT INVESTERING- OG DRIFTSANSVAR

INNFARTSPARKERING I BERGENSOMRÅDET FYLKESKOMMUNEN SITT INVESTERING- OG DRIFTSANSVAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 200706630-21 Arkivnr. 8211 Saksh. Midtgård, Bjørn Inge Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 16.09.2009 23.09.2009 INNFARTSPARKERING I

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen

Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen 1. Sammendrag Drammensområdet hadde en positiv utvikling i kollektivtrafikken i Ny Giv perioden på 1990 tallet. Etter dette har utviklingen

Detaljer

Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei, Offentlig ettersyn. Beboermøter 2016

Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei, Offentlig ettersyn. Beboermøter 2016 Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei, Offentlig ettersyn Beboermøter 2016 Agenda 1. Velkommen ved kommuneplansjef Tor Arne Midtbø 2. Presentasjon av løsningen ved samferdselsplanlegger

Detaljer

Byutvikling Lillehammer Samling 2. 22.10.14. Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas.

Byutvikling Lillehammer Samling 2. 22.10.14. Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas. Byutvikling Lillehammer Samling 2. 22.10.14 Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas.no Utfordringer fra Samling 1 Ny E6 og kopling mellom Strandtorget og

Detaljer

Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem

Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem Kommuneplan 2011 2021: Vekst i folketallet 64 000 innbyggere i 2040. Vi er 42 700 november 2011. Hvordan,og hvor, bygger vi boliger

Detaljer

Askøyveiene AS. Askøypakken. Statusrapport bompengesøknad

Askøyveiene AS. Askøypakken. Statusrapport bompengesøknad Askøyveiene AS Askøypakken Statusrapport bompengesøknad Februar 2011 INNLEDNING Askøy kommune er en vekstkommune. Folketallet er ca. 25.000 i dag og ventes å passere 30.000 rundt 2025. Næringslivet er

Detaljer

Saknr. 12/846-48. Ark.nr. Q60 Saksbehandler: Per Olav Bakken REGIONAL SAMFERDSELSPLAN 2012-2021. Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 12/846-48. Ark.nr. Q60 Saksbehandler: Per Olav Bakken REGIONAL SAMFERDSELSPLAN 2012-2021. Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 12/846-48 Ark.nr. Q60 Saksbehandler: Per Olav Bakken REGIONAL SAMFERDSELSPLAN 2012-2021 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken

Detaljer

Bybane Bergen sentrum Åsane. Konsekvensutredning. TRAFIKKANALYSE

Bybane Bergen sentrum Åsane. Konsekvensutredning. TRAFIKKANALYSE Bybane Bergen sentrum Åsane. Konsekvensutredning. TRAFIKKANALYSE Bergen, 19.2.2013 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. SAMMENDRAG... 4 Bergen sentrum... 4 Sandviken... 9 Åsane... 13 3. FORUTSETNINGER OG MODELLVERKTØY...

Detaljer

Saksframlegg. BELØNNINGSORDNING FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK Arkivsaksnr.: 05/00495 Saksbehandler: Tore Langmyhr

Saksframlegg. BELØNNINGSORDNING FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK Arkivsaksnr.: 05/00495 Saksbehandler: Tore Langmyhr Saksframlegg BELØNNINGSORDNING FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK Arkivsaksnr.: 05/00495 Saksbehandler: Tore Langmyhr Forslag til vedtak: 1) Trondheim kommune prioriterer følgende områder for

Detaljer

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen Bypakker krav til dokumentasjon og effekter Gyda Grendstad Statens vegvesen Byene Veksten må tas av kollektivtrafikk, gåing og sykling Konsentrert arealbruk Kraftig satsing på Buss Bybane, trikk, metro

Detaljer

31. mai 2013 Bussbevegelser i Bergen Sentrum

31. mai 2013 Bussbevegelser i Bergen Sentrum Bussbevegelser i Bergen Sentrum - status, utfordringer og løsninger Presentasjon av foreløpige resultater 30. mai John Martin Jacobsen Skyss Skyss - Omfang virksomhet Buss 11 kontrakter 762 busser Bybane

Detaljer

BEFOLKNINGSUNDERSØKELSE: HVORDAN REISER INNBYGGERNE I BERGEN VEST?

BEFOLKNINGSUNDERSØKELSE: HVORDAN REISER INNBYGGERNE I BERGEN VEST? Januar 2013 BEFOLKNINGSUNDERSØKELSE: HVORDAN REISER INNBYGGERNE I BERGEN VEST? Rapporten er utarbeidet av Cowi på oppdrag fra Skyss Foto: Tommy Næss ANALYSE OG UTVIKLING AV ET NYTT KOLLEKTIVTILBUD I VESTKORRIDOREN

Detaljer

Samordna areal- og transportplanlegging: Infrastruktur, knutepunkt, kollektivløsninger med mer.

Samordna areal- og transportplanlegging: Infrastruktur, knutepunkt, kollektivløsninger med mer. Samordna areal- og transportplanlegging: Infrastruktur, knutepunkt, kollektivløsninger med mer. Steinar Simonsen Statens vegvesen Region midt Regional kollektivtransportkoordinator Innhold NTP 2014-23

Detaljer

Bymiljøetaten Oslo kommune NTP 2014-2023 FB ATP SNADNES 16.APRIL 2013 HELGE JENSEN, STRATEGI OG PLAN

Bymiljøetaten Oslo kommune NTP 2014-2023 FB ATP SNADNES 16.APRIL 2013 HELGE JENSEN, STRATEGI OG PLAN Bymiljøetaten Oslo kommune NTP 2014-2023 FB ATP SNADNES 16.APRIL 2013 HELGE JENSEN, STRATEGI OG PLAN Noen data fra Oslo Kollektivtransporten i millioner reisende 2010 2013 2020 2025 Trikk 45 51 66 77 Totalt

Detaljer

Regionale areal og transportplaner som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler

Regionale areal og transportplaner som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Regionale areal og transportplaner som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Nettverkssamling Oslo 1. desember 2014 Bård Norheim Bymiljøavtaler Bakgrunn Byene vokser kraftig Staten klarer ikke å finansiere

Detaljer

Program for kollektivterminalar

Program for kollektivterminalar Program for kollektivterminalar Regional transportplan - strategi for infrastruktur for kollektivtrafikken Det er formulert følgjande strategiar for utvikling av infrastruktur for kollektivtrafikken Regional

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2018 2029. Høringsuttalelse behandlet i Vestregionens rådmannsgruppe 28.4.

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2018 2029. Høringsuttalelse behandlet i Vestregionens rådmannsgruppe 28.4. Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2018 2029 Høringsuttalelse behandlet i Vestregionens rådmannsgruppe 28.4. 2016 Vestregionen er et strategisk samarbeid som omfatter kommunene Asker,

Detaljer

Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei, Offentlig ettersyn. Beboermøter 2016

Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei, Offentlig ettersyn. Beboermøter 2016 Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei, Offentlig ettersyn Beboermøter 2016 Agenda 1. Velkommen ved kommuneplansjef Tor Arne Midtbø 2. Presentasjon av løsningen ved samferdselsplanlegger

Detaljer

Notat. Fremtidig tilskudd til kollektivtransport i Bergensområdet

Notat. Fremtidig tilskudd til kollektivtransport i Bergensområdet Notat 53 / 2013 Tormod Wergeland Haug Fremtidig tilskudd til kollektivtransport i Bergensområdet Oppdatering av rapport 37a «Sammendragsrapport. Framtidige tilskuddsbehov til kollektivtransporten i Bergensområdet»

Detaljer

Kollektivutredning Orientering til: Formannskapet 07.05.2013 Bystyrekomite byutvikling og kultur 07.05.2013

Kollektivutredning Orientering til: Formannskapet 07.05.2013 Bystyrekomite byutvikling og kultur 07.05.2013 Kollektivutredning Orientering til: Formannskapet 07.05.2013 Bystyrekomite byutvikling og kultur 07.05.2013 Behandling i Bystyrekomiteen og Bystyret i juni Ansvarsdeling for kollektivtilbudet Fylkeskommunen:

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ Om 20 år har Tromsøs befolkning økt fra 68.000 til 85.000 mennesker, og biltrafikken vil i samme tidsrom øke 20%. Dette krever både boligutbygging og smarte trafikktiltak.

Detaljer

Referat fra arbeidsseminaret «Hvordan få bussen raskere frem?»

Referat fra arbeidsseminaret «Hvordan få bussen raskere frem?» Referat fra arbeidsseminaret «Hvordan få bussen raskere frem?» Bussen er motoren i kollektivtilbudet i Norge, men slåss om plassen med bilene og forsinkes ofte i rushtrafikken. Hastighet og regularitet

Detaljer

Reguleringsplan for Ha07/Ha08

Reguleringsplan for Ha07/Ha08 Block Watne AS og Kruse Smith Eiendom AS Reguleringsplan for Ha07/Ha08 Mobilitetsplan 2014-02-07 Oppdragsnr.: 5131497 Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet

Detaljer

Klima, miljø og byutvikling Byråd Filip Rygg

Klima, miljø og byutvikling Byråd Filip Rygg Klima, miljø og byutvikling Byråd Filip Rygg Etat for plan og geodata Ansvar for overordnet areal- og transportplanlegging, offentlige planer og utredninger, sykkel og bybane, kartdatabaser, planregister,

Detaljer

PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN

PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN Oppdragsgiver Rapporttype Flintegaten eiendom as Mobilitetsplan Dato 17.09.15 Utarbeidet av Sivilarkitekt Ivar Egge Kontrollert av hb Innhold 1. INNLEDNING... 3 1.1

Detaljer

SOTRASAMBANDET. Vedtatt kommunedelplan for Rv 555 Fastlandssambandet Sotra - Bergen. Parsell: Kolltveit Storavatnet. Utarbeidd av Sotrasambandet AS

SOTRASAMBANDET. Vedtatt kommunedelplan for Rv 555 Fastlandssambandet Sotra - Bergen. Parsell: Kolltveit Storavatnet. Utarbeidd av Sotrasambandet AS SOTRASAMBANDET Vedtatt kommunedelplan for Rv 555 Fastlandssambandet Sotra - Bergen. Parsell: Kolltveit Storavatnet. Utarbeidd av Sotrasambandet AS 11.10.2012 1 Behovet for nytt Sotrasamband Sambandet Sotra-Bergen

Detaljer

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Rune Gjøs, 22 47 30 33 Dato: 30. juni 2012 Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Sykkeltrafikkens

Detaljer

Norske perspektiver; Bergen

Norske perspektiver; Bergen Norske perspektiver; Bergen Bergen kommunes erfaringer etter fire år med Bybanen som motor i byutviklingen June 12th. 2014. Marit Sørstrøm, Seksjonssjef byutvikling, Byrådsavdeling for byutvikling, klima

Detaljer

Transportenes kapasitet. Elisabeth Nordli, Siri Rolland, Anne Marstein

Transportenes kapasitet. Elisabeth Nordli, Siri Rolland, Anne Marstein Transportenes kapasitet Elisabeth Nordli, Siri Rolland, Anne Marstein MÅL MED ARBEIDET Prosjektets hensikt er å fremskaffe et grunnlag for å identifisere kapasitet og kapasitetsbegrensningen i dagens og

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHET OG ITS ITS TOOLBOX KJERSTI MIDTTUN AVDELINGSLEDER TRAFIKK

TRAFIKKSIKKERHET OG ITS ITS TOOLBOX KJERSTI MIDTTUN AVDELINGSLEDER TRAFIKK TRAFIKKSIKKERHET OG ITS ITS TOOLBOX KJERSTI MIDTTUN AVDELINGSLEDER TRAFIKK TRFIKKSIKKERHET OG ITS ULYKKER NOVEMBER Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det i november var 525 ulykker med personskader

Detaljer

Kommunedelplan E18-korridoren i sentrale Asker Innledende fase: Optimalisering og løsningsutvikling

Kommunedelplan E18-korridoren i sentrale Asker Innledende fase: Optimalisering og løsningsutvikling Kommunedelplan E18-korridoren i sentrale Asker Innledende fase: Optimalisering og løsningsutvikling Presentasjon for kommunestyret i Asker 25.9.2012 Sølve Jerm planprosessleder Statens vegvesen Gunnar

Detaljer

NCC Roads AS. Arna steinknuseverk trafikk og atkomst

NCC Roads AS. Arna steinknuseverk trafikk og atkomst Arna steinknuseverk trafikk og atkomst Utgave: 3 12.05.2016 Arna steinknuseverk trafikk og atkomst 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Arna steinknuseverk trafikk og atkomst Utgave/dato:

Detaljer

04.09.2014. Buskerudbypakke 2

04.09.2014. Buskerudbypakke 2 04.09.2014 Buskerudbypakke 2 Felles areal- og transportplan er vedtatt Fremlagt skisse er grunnlag for drøfting og forhandling med staten Buskerudbypakke 2 finansiering Statlige midler Bymiljøavtalemidler

Detaljer

Miljøgevinsten av stamlinjenett og ruteeffektivisering i fire norske byer Mads Berg Urbanet Analyse

Miljøgevinsten av stamlinjenett og ruteeffektivisering i fire norske byer Mads Berg Urbanet Analyse Miljøgevinsten av stamlinjenett og ruteeffektivisering i fire norske byer Mads Berg Urbanet Analyse Innledning 1. Bakgrunn for prosjektet 2. Miljøvennlig satsing på kollektivtransport 3. Klimagevinst ved

Detaljer

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info:

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Statlig bidrag til E6 Sør Tonstad- Jaktøyen Nytt knutepunkt for godstransport Videre kollektivsatsing i Miljøpakken Dobbeltspor til Stjørdal og elektrisk

Detaljer

Transport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel

Transport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Transport i by 19. september 2005 Vegpakke Tønsberg Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Helhetlige transportløsninger Definere klare mål/strategier Kollektivtrafikk og

Detaljer

Trafikk i Brøsetområdet: Beskrivelse av dagens situasjon og relevante planer

Trafikk i Brøsetområdet: Beskrivelse av dagens situasjon og relevante planer Trafikk i Brøsetområdet: Beskrivelse av dagens situasjon og relevante planer Mai 2010 Kristian Sandvik, Byplankontoret Trondheim kommune kristian.sandvik@trondheim.kommune.no Innledning Her følger en beskrivelse

Detaljer

HVA ER BYPAKKE GRENLAND?

HVA ER BYPAKKE GRENLAND? HER BYGGER HVA ER BYPAKKE GRENLAND? Bypakke Grenland fase 1 er en tiltaks- og finansieringspakke som inne holder to store vegprosjekt og nærmere 50 prosjekter for næringstransport, kollektivtrafikk, gange

Detaljer

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier Innlegg for kontrollutvalget for de fire vestlandsfylkene, Hotell Thon Opera 19.03.2013 Avdelingsleder Frode Longva, TØI flo@toi.no Vi blir flere,

Detaljer

Kollektivtransport i byområder

Kollektivtransport i byområder Kollektivtransport i byområder Europapolitisk Forum 6. 7. november 2007 Presentasjon av Interreg IIIB prosjektet HiTrans ved Hans Magnar Lien leder for bybanekontoret på Nord Jæren HiTrans Bakgrunn Biltrafikkens

Detaljer

Byene i lavutslippssamfunnet

Byene i lavutslippssamfunnet Byene i lavutslippssamfunnet Kort om presentasjonen Sammenhengen mellom bystruktur og klimautslipp Sammenhengen mellom klimamål og transportplaner Økonomiske rammebetingelser og muligheter for å satse

Detaljer

ATP-arbeid i forbindelse med KU for Arnatunnelen i Bergen

ATP-arbeid i forbindelse med KU for Arnatunnelen i Bergen ATP-arbeid i forbindelse med KU for Arnatunnelen i Bergen Tonje Holm Statens vegvesen Region Vest Konsulent ATP-modellen: Kari Skogstad Norddal, Asplan Viak Trondheim Øyvind Sundfjord, Asplan Viak Bergen

Detaljer

Frå Strategisk næringsplan til behov for næringsarealer. Asbjørn Algrøy, adm. direktør Business Region Bergen

Frå Strategisk næringsplan til behov for næringsarealer. Asbjørn Algrøy, adm. direktør Business Region Bergen Frå Strategisk næringsplan til behov for næringsarealer Asbjørn Algrøy, adm. direktør Business Region Bergen Strategisk næringsplan Bergensregionen Felles plan for Bergensregionen 20 kommuner og Hordaland

Detaljer

Prosjekt transport og byutvikling

Prosjekt transport og byutvikling PF Samferdsel 16.04.2015 Ny riksvegdiagonal i Groruddalen hvilke muligheter og utfordringer gir det? Prosjekt transport og byutvikling Prosjektleder Ingun Risnes Vegavdeling Oslo Statens vegvesen Region

Detaljer

Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik 22.-23.

Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik 22.-23. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik 22.-23. september 2014: «Endring av reisevaner» Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy Eva Larsen Statens vegvesen Region

Detaljer

Transportnett Tromsø. - Fra tilfeldig til helhetlig transportsystem. Britt Hege Alvarstein, Byråd for byutvikling (FrP)

Transportnett Tromsø. - Fra tilfeldig til helhetlig transportsystem. Britt Hege Alvarstein, Byråd for byutvikling (FrP) Transportnett Tromsø - Fra tilfeldig til helhetlig transportsystem Britt Hege Alvarstein, Byråd for byutvikling (FrP) Bakgrunn Konseptvalgutredning for transportsystemet i Tromsø. Valgt kombinasjonskonsept

Detaljer

Ullensaker kommune Plan og næring

Ullensaker kommune Plan og næring Ullensaker kommune Plan og næring SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 223/12 Hovedutvalg for overordnet planlegging 24.09.2012 HØRING- UTKAST TIL LOV OM KOMMUNALT PÅLEGG OM BETALINGSPARKERING Vedtak

Detaljer

NOTAT. Dramsveien studentboliger Trafikkvurdering BAKGRUNN. Til: Espen Johannesen. ATPA AS Kopi Fra: Rolf Hillesøy, Asplan Viak AS Dato: 21.06.

NOTAT. Dramsveien studentboliger Trafikkvurdering BAKGRUNN. Til: Espen Johannesen. ATPA AS Kopi Fra: Rolf Hillesøy, Asplan Viak AS Dato: 21.06. NOTAT Til: Espen Johannesen. ATPA AS Kopi Fra: Rolf Hillesøy, Asplan Viak AS Dato: 21.06.2013 Dramsveien studentboliger Trafikkvurdering BAKGRUNN Studentsamskipnaden i Tromsø planlegger å bygge nye studentboliger

Detaljer

Laksevåg, riksveg 555 Storavatnet - Liavatnet, kommunedelplan med konsekvensutredning til andre gangs behandling, planid 61800000

Laksevåg, riksveg 555 Storavatnet - Liavatnet, kommunedelplan med konsekvensutredning til andre gangs behandling, planid 61800000 Byrådssak 433/14 Laksevåg, riksveg 555 Storavatnet - Liavatnet, kommunedelplan med konsekvensutredning til andre gangs behandling, planid 61800000 NIHO ESARK-1130-201123221-41 Hva saken gjelder: Bystyret

Detaljer

Bergensprogrammet hvordan var det mulig? Edel Eikeseth Leder for Bergensprogrammets styringsgruppe gjennom 10 år

Bergensprogrammet hvordan var det mulig? Edel Eikeseth Leder for Bergensprogrammets styringsgruppe gjennom 10 år Bergensprogrammet hvordan var det mulig? Edel Eikeseth Leder for Bergensprogrammets styringsgruppe gjennom 10 år Starten Hva er Bergensprogrammet? Svare på bysamfunnets miljø- og transportutfordringer

Detaljer

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold Prosjekt utført for KS Grønne Energikommuner av Transportøkonomisk institutt ved Tanja Loftsgarden, Petter Christiansen, Jan Usterud Hanssen og Arvid Strand Innhold

Detaljer

Hva er viktig å jobbe med i forhold til nullvekstmålet og Bymiljøavtale?

Hva er viktig å jobbe med i forhold til nullvekstmålet og Bymiljøavtale? Hva er viktig å jobbe med i forhold til nullvekstmålet og Bymiljøavtale? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet ATP-nettverkssamling Fremtidens byer Tromsø 25. mars 2014 1 Felles mål Målet om nullvekst i

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2014. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2014. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer