Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-post: SAKSFRAMLEGG

Transkript

1 VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-post: Saksnr.: 2011/32-27 Arkiv: 403 SAKSFRAMLEGG Dato: Saksbehandler/Tlf: Åshild Opsjøn / Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato Administrasjonsutvalg Formannskap Arbeidsmiljøutvalg Kommunestyre Spisepause lagt innenfor eller utenom arbeidstid- oppfølging av k-sak 58/10 Vedlagte dokumenter: 1 Utdanningforbundet - Notat fra utdanninsforbundet vedrørende spisepause lagt utenom arbeidstid ubetalt 2 Spisepause - Delta en arbeidstakerorganisasjon i YS - Høring vedrørende spisepause utenom arbeidstid 3 Tekna, Den norske jordmorforening, Naturviterne - Uttalelse vedrørende forslaget om å avskaffe ordningen med betalt lunsjpause i Vikna kommune 4 Fagforbundet Vikna - uttalelse vedrørrende høring om spisepauser 5 Hovedtillitsvalgt Den norske legeforening - Høyring matpause 6 Den norske legeforening: Høyring matpause 7 Hovedverneombudet - Uttalelse vedrørende betalt / ikke betalt spisepause for ansatte i Vikna kommune 8 KS - Norsk kommuneforbund - Enighetsprotokoll angående spisepauser 9 Vikna kommunale barnehage - Høring: spisepause lagt utenom arbeidstid 10 Rus- og psykiatritjenesten - Uttalelse ang. spisepause lagt utenom arbeidstid 11 Rørvik skole SFO: Høring spisepause 12 Rørvik skole: Høring spisepauser 13 NAV Vikna: Spisepause lagt utenom arbeidstid 14 Vikna kommunale helsesenter - Svar i forbindelse med at spisepausene skal legges utenom arbeidstid. 15 Helsesøstertjenesten i Vikna - Høring - Spisepause lagt utenom arbeidstid 16 Hjemmebaserte tjenester avd 1 - Svar på høring: Spisepause lagt utenom arbeidstid 17 Praksis i kommunene i Nord-Trøndelag - spisepause i eller utenom arbeidstid

2 18 Høringssvar NITO 19 Hjemmebaserte tjenester avd 2-høringssvar Dokumenter ikke vedlagt: Vedtak i k-sak 58/10: Økonomiplanen AML 10-9 HTA kap 1 4 Brev til avdelingsledere med høring datert Brev til hovedtillitsvalgte og hovedvernombud datert Stjørdalsdommen (ARD 1988) Dommen i sak mot Skaun, Rindal og Fjell kommuner (ARD 1990) Administrasjonsutvalgssak 01/87: Gjennomføring av avtale om arbeidstidforkortelse Arbeidstilsynet: Veiledning til forskrift om arbeidsplasser og arbeidslokaler RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: På bakgrunn av vedtak pkt 5.7 i kommunestyresak 58/10, Økonomiplanen , legger rådmannen med dette fram sak om spisepause lagt innenfor eller utenom arbeidstid for ansatte i Vikna kommune. 1. Vikna kommunestyre vedtar, med visning til Arbeidsmiljølovens 10-9 og gjeldende tariffavtale, å legge matpause på 30 minutter som fritid utenom arbeidstid for følgende grupper av ansatte ved disse tjenestene: Ansatte med en ukentlig arbeidstid på 37,5 timer ved tjenester lokalisert til: Rørvik Samfunnshus, Helsestasjonen, Hjemmebaserte tjenester avd 1 og 2, Rørvik sykestue, Rus-og psykiatriavdelingen Renholdsteamet. Daglig arbeidstid for kontoradministrasjonen ved Rørvik samfunnshus fastsettes til fra kl til kl Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å organisere arbeidstiden til de øvrige tjenestene ut fra de behov tjenestene har for å påbegynne og avslutte arbeidsdagen. 3. Ordningen beskrevet i pkt 1 iverksettes fra Kommunestyret ber rådmannen legge fram sak til formannskapet der muligheten for legge matpause som fritid for de øvrige tjenestene i kommunen utredes. Dette hensyntatt forsvarligheten for brukerne av tjenestene, samt tilgang på tilfredsstillende pauserom. Frist for denne utredningen:

3 SAKSGRUNNLAG Vedtak i k-sak 58/10: Økonomiplanen AML 10-9 (Pauser), pkt 1. HTA kap 1 4 (Arbeidstid). Dom i sak mot Stjørdal kommune (Arbeidsrettsdom 1988). Dom i sak mot Skaun, Rindal og Fjell kommuner (Arbeidsrettsdom 1990). Vedtak i administrasjonsutvalgssak 1/87: Gjennomføring av avtale om arbeidstidsforkortelse Arbeidstilsynet: Veiledning til forskrift om arbeidsplasser og arbeidslokaler. Protokoll mellom Kommunenes Sentralforbund og Norsk kommuneforbund datert Notat: Praksis i kommunene i Nord-Trøndelag: Spisepauser utenom arbeidstid. Høringssvar fra fagforeninger ved hovedtillitsvalgte. Høringssvar fra hovedvernombudet. Høringssvar fra avdelingsledere. SAKSOPPLYSNINGER Vikna kommunestyre fattet slikt vedtak i forbindelse med behandlingen av økonomiplanen (sak 58/10) pkt 5.7: Betalt matpause. Kommunestyret ber om å få utredet muligheten for å trekke inn betalt matpause på hele eller deler av kommunens tjenester, mulige konsekvenser for de enkelte avdelinger, samt innsparingspotensial. Kommunestyret ber dette framlagt innen Kommunestyret legger til grunn en innsparingseffekt fra 2012 på kr ,- Ledere, hovedtillitsvalgte og hovedvernombud i brev datert bedt om å gi svar på høring innen Saken legges fram for partsammensatte utvalg administrasjonsutvalg og arbeidsmiljøutvalg før behandling i formannskap og kommunestyre. (Om hjemmel for behandling i AMU: AML 7-2: Arbeidsmiljøutvalgets oppgaver, pkt 2 F): Arbeidsmiljøutvalget skal behandle.. helse - og velferdsmessige spørsmål knyttet til arbeidstidsordninger. ) 1. Bestemmelser i arbeidsmiljølov og hovedtariffavtale: AML 10-9, pkt 1: Arbeidstaker skal ha minst en pause dersom den daglige arbeidstiden overstiger fem og en halv time. Pausene skal til sammen være minst en halv time hvis den daglige arbeidstiden er minst åtte timer. Dersom arbeidstaker ikke fritt kan forlate arbeidsplassen under pausen eller der det ikke finnes tilfredsstillende pauserom, skal pausen regnes som en del av arbeidstiden. Når forholdene gjør det nødvendig, kan pausen forskyves. HTA kap 1 4: Pkt 4.2: 37,5 timer pr.uke Den ordinære arbeidstid skal ikke overstige gjennomsnittlig 37,5 timer per uke, jfr arbeidsmiljøloven 10-4 og Pkt 4.2.1: Kontoradministrasjon Kontoradministrasjonens ordinære arbeidstid skal være den som nå gjelder i den enkelte kommune, dog ikke ut over hva som følger av pkt 4.2. (Pkt er kjent som sikringsbestemmelsen i senere kommentarer/dommer.) Pkt 4.2.2: 35,5 timer per uke Ukentlig arbeidstid skal ikke overstige gjennomsnittlig 35,5 timeri følgende tilfelle: 3

4 1.I turnusordninger hvor ordinært arbeid må utføres mellom kl og kl og/eller minst her 3.søndag. 2.Ved døgnkontinuerlig skiftarbeid Pkt 4.2.3: 33,6 timer per uke Ukentlig arbeidstid skal ikke overstige gjennomsnittlig 33,6 timer ved helkontinuerlig skiftarbeid eller i sammenliknbare turnusordninger. Pkt 4.2.4: Tredelt skift-og turnusarbeid (iverksetting ) For tredelt skift-og turnusarbeid som ikke faller inn under pkt 4.2.3, og som innebærer at den enkelte arbeidstaker må arbeide minst hver 3.søndag, reduseres den ordinære arbeidstiden med utgangspunkt i 37,5 timer per uke slik: Hver arbeidet time på søn-og helgedager, jfr aml 10-10/(1)regnes lik 1 time og 10 minutter. Hver arbeidet time om natten, jf raml (1), regnes lik 1 time og 15 minutter. Det gis bare kompensasjon for arbeid som utføres enten om natten eller på søn-og helgedag. Arbeidstiden kan maksimalt reduseres til 33,6 timer i løpet av en uke og skal ikke overstige 35,5 timer per uke. Undervisningspersonalet har egne arbeidstidsbestemmelser i særavtale. I Vikna kommune er pkt og uaktuelle siden vi ikke har arbeidstidsordninger som dekkes av dette. 2. Rettgrunnlag/tolkninger av tariffavtalen Arbeidstidsreduksjonen i 1987 historikk: Før 1987 hadde mange kommuner innført en kortere arbeidstid i kontoradministrasjonene enn 37,5 t per uke pluss spisepauser til dels mye kortere. Denne ordningen skyldtes at kommunene før 1987 kunne inngå lokale særavtaler, noe som skapte mange ulikheter innad i kommunene og kommunene imellom. Intensjonen i 1986, da enigheten om arbeidstidsreduksjonen kom i tariffoppgjøret (etter konflikt), var å skape større likhet. Samtidig ble det i samme oppgjør avtalt en sikringsbestemmelse: Ingen skal ved bestemmelsene om arbeidstidsforkortelse få økt arbeidstid. Denne bestemmelsen førte til at alle bedre ordninger enn 37,5 t bak kontorpulten per uke, som var praktisert før 1986, ble låst til å fortsette med denne, jfr pkt over. Stjørdalsdommen (1988) (Arbeidsrettsdom): I Stjørdal kommune hadde kommunestyret fattet vedtak om arbeidstidsreduksjonen og om at arbeidstakerne skulle stå til disposisjon for arbeidsgiver i spisepausene. Dommen i arbeidsretten sa: Pauser skal regnes som arbeidstid når dette følger av arbeidsmiljølovens 51, nr 1, tredje ledd. Når denne bestemmelsen ikke får anvendelse, skal pauser være fritid. ( 51, nr. 3.ledd: Når virksomhetens art gjør det nødvendig, kan arbeidsgiveren i stedet for pause som nevnt i 1.ledd, la arbeidstakerne innta sine måltider i pauser under arbeidets gang og slik at arbeidstakerne, om nødvendig hele tida må oppholde seg på arbeidsstedet.) Realiteten etter stjørdalsdommen blir at arbeidsgiver ikke kan ha råderett over arbeidstakerne i spisepausen unntaket er dersom det er uforsvarlig for tjenesten at arbeidstakerne får fritid. Skaun-, Rindal-, og Fjelldommen (1990) Arbeidsretten: Etter stjørdalsdommen ble den eneste grunnen til å la pausen være inkludert i arbeidstiden (dersom det var forsvarlig å forlate arbeidsplassen), at arbeidsplassen manglet tilfredsstillende pauserom ellers er det fritid. Hvordan dette skulle håndteres dersom man fikk tilfredsstillende pauserom, sa dommen ingenting om. Både Skaun, Rindal og Fjell kommune satte i 1987 ned 4

5 arbeidstida til 37, 5 timer per uke, inklusive spisepause. Kommunene hadde ikke tilfredsstillende pauserom. I løpet av 1988 fikk de tre kommunene, på ulike tidspunkt, kantinelokaler. Kommunene vedtok da at arbeidstiden skulle være 37,5 timer per uke eks.spisepauser. LO v/ Norsk Kommuneforbund stevnet kommunene v/ KS. Kommunene ble frikjent. Sikringsbestemmelsen (se over) var ikke til hinder for at pausetid omgjøres til aktiv arbeidstid. Siden spiserom manglet ved innføring av ny arbeidstid, men nå var kommet på plass, så er spisepausene fritid i tariffavtalens forstand. Dommen i saken Skaun, Rindal og Fjell reflekteres for øvrig i enighetsprotokoll mellom KS og Norsk Kommuneforbund datert (vedlagt); spisepausen kan holdes utenfor arbeidstida uten hinder av sikringsbestemmelsen i HTA pkt Rådmannen minner om at en tariffavtale (også når den er tolket ved en arbeidsrettsdom) er en avtale mellom to likeverdige parter. Verken arbeidsgiver eller arbeidstakerorganisasjonene (sentralt eller lokalt) kan fravike en slik avtale selv om den viser seg å være til ugunst for en part. Det kan heller ikke framforhandles avtaler lokalt som er i strid med sentral avtale. Tariffavtalen består til ny avtale er framforhandlet. KS er spurt i forhold til vedtaket i sak 58/10 og Rune Olav Horstad oppsummerer slik: På arbeidsplasser i kommuner som i 1986/87 ikke hadde tilgang på tilfredsstillende spiserom, men som i ettertid har fått slik tilgang, vil det være tariffstridig om spisepausen fortsatt inngår som del av arbeidstakernes arbeidstid dersom det vil være tjenestemessig forsvarlig om spisepausene gjøres om til helt fri. Som skrevet innledningsvis, regulerer Arbeidsmiljølovens 10-9 spørsmålet om pauser i arbeidstid. Har en arbeidstid over 5 ½ time per dag, har en krav på pause. Dersom arbeidstiden er minst 8 timer, skal pausen være minimum en halv time. Dersom en ikke fritt kan forlate arbeidsplassen eller der det ikke finnes tilfredsstillende pauserom, skal pausen regnes som en del av arbeidstiden. Pausen kan forskyves. Bortsett fra regelen om minst en halv time dersom arbeidstiden er minst 8 timer, er det ikke fastsatt noen lengde på pausen. Arbeidstilsynet har sagt generelt at lengden på pausen bør avpasses i forhold til arbeidstidens lengde og arbeidstakernes behov for hvile og spising. Hovedpausen som benyttes til måltid, bør ikke være mindre enn 20 minutter. (Fougner og Holos kommentar til AML 10-9, note 1). I kommuner i Nord-Trøndelag som har spisepause lagt utenom arbeidstid varierer lengden på hovedpausen det vanlige er 20 minutter. Det er viktig å merke seg at Arbeidsmiljøloven er en vernelov og bestemmelsen om pause er en vernebestemmelse. Lovens intensjon er at pausen skal være fritid. Dette innebærer at det ikke skal betales for pausen, unntatt i de to konkrete tilfellene; dersom arbeidstaker ikke fritt kan forlate arbeidsplassen i pausen eller dersom det ikke finnes tilfredsstillende spiserom. Det er arbeidsgivers oppgave å legge til rette for at spisepausen er fritid. Bare ved fare for liv og helse, store økonomiske tap mv kan arbeidsgiver pålegge arbeidstaker å være til stede/tilgjengelig for arbeidsgiver i pausen. Tilfredsstillende pauserom: I Veiledning til forskrift om arbeidsplasser og arbeidslokaler, sier Arbeidstilsynet: Spiserom: Eksempler på slike lokaler kan være spiserom i annen virksomhet, eller adgang til offentlig spisested med reserverte plasser. Det må anses som vesentlig for arbeidsmiljøet at det er dagslys og utsyn i spiserommet dette er særlig viktig dersom arbeidsplassen ligger innestengt, for eksempel i kjellerlokaler Det bør regnes med et gulvareal på 1,2 kvadratmeter per spiseplass, men minst 6 kvadratmeter i alt. I notat fra Arbeidstilsynets juridiske avdeling datert sies det videre at spisepausen kan forskyves med en times avvik fra midten av arbeidstiden dette er alltid akseptabelt. Større 5

6 avvik kan godtas dersom det er driftmessige grunner til det. Når det gjelder krav til spiserommet, sies det at det må ligge i rimelig nærhet til arbeidsstedet, en viss gangtid må kunne aksepteres (1/3 av spisepausens lengde) og gangtid regnes med til pausen. Dersom man er på oppdrag utenom ordinært arbeidssted og ikke har tilgang til tilfredsstillende spiserom, regnes pausen som arbeidstid i praksis kan man da avslutte arbeidet tidligere eller beregne overtid tilsvarende pausens lengde. Arbeidstilsynet presiserer at pausen er fritid det er ikke akseptabelt at man forstyrres. Arbeidstakeren kan ikke pålegges beredskapsplikt, og personsøker skal normalt ikke pålegges, med mindre forutsetningen er at anrop bare skjer helt unntaksvis i pausen. Dersom arbeidsgiver avbryter pausen (ved uforutsette situasjoner) skal dette kompenseres ved at det gis ny pause eller at tilsvarende tid regnes som arbeidstid og kompenseres ved overtid eller betaling for merarbeid. 3. Historikk i Vikna kommune /nåsituasjonen: Administrasjonsutvalget i Vikna kommune behandlet sak om gjennomføring av avtale om arbeidstidsreduksjon i sak 01/87. Vedtaket slår fast at spisepausen skal inkluderes i arbeidstida for følgende tjenester (disse hadde også før 1986 pausen inkludert):kommunekassen, formannskapskontoret, teknisk kontor, sosialkontoret, barnehagen, Vikna eldresenter, hjemmesykepleien, vernet bolig, svømme - og idrettshallen, legekontoret, havnekontoret. De som ikke på den tida fikk spisepausen inkludert i arbeidstida på hhv 37,5 og 35,5 t (forutsatt at de jobbet lang nok dag) var ansatte ved Rørvik lufthavn, helsesøster og teknisk uteseksjon. Det går delvis fram av saksforelegg at grunnen til at spisepausen ble inkludert i arbeidstida skjedde fordi det manglet tilfredsstillende spiserom. Organisasjonen Vikna kommune er endret siden 1986, nye avdelinger er kommet til; jfr Rørvik sykestue er overtatt fra sanitetsforeningen, SFO er opprettet, hjemmebaserte tjenester avd 2 er kommet til, eget vaktmesterteam og renholdsteam opprettet, Rørvik Lufthavn er overtatt av Avinor. De avdelingene som har kommet til har fulgt hovedinnretningen fra 1986 og inkludert spisepausen i arbeidstiden. Dette gjelder også de som jobber 35,5 timer per uke (Rørvik sykestue, hjemmebaserte tjenester avd 1 og 2 og Rus - og psykiatriavdelingen. De eneste som ikke har pausen inkludert i arbeidstiden er teknisk etat, uteseksjonen. (Pedagogisk personale har egen arbeidstidsavtale og kommer ikke inn under dette.) De to kommunale foretakene i kommunen har begge spisepause inkludert i arbeidstiden. I disse tilfellene er det styrene som må ta stilling til om de vil legge pausen som fritid for de ansatte. I 2000, ved utvidelsen og rehabiliteringen av Rørvik samfunnshus, fikk ansatte på dette tjenestestedet tilfredsstillende spiserom. Situasjonen er parallell med den som var i Skaun, Rindal og Fjell, og konklusjonen er: Hadde kontorpersonalet arbeidstiden regnet inn i arbeidstida pga mangel på tilfredsstillende spiserom, og fikk dette senere, skal pausen regnes som fritid. Når det gjelder barnehage, Rørvik skole og SFO, biblioteket - så har disse tjenestene tilfredsstillende pauserom. Det samme må sies om tjenestene i pleie- og omsorg, og ved legekontoret/helsestasjonen. Vaktmestre og renholdere som i de fleste tilfellene er på flere arbeidsplasser daglig, og som ikke har fast tjenestested, vil være avhengig av tilfredsstillende pauserom der de er til enhver tid er for at de kan regne pausen som fritid. Det samme vil gjelde for ansatte i uteseksjonen når de er ute på oppdrag. Barnevernstjenesten er av og til ute i oppdrag, og har de ikke tilgang på pauserom i disse tilfellene, vil arbeidsdagen måtte bli 7,5 time disse dagene. Eventuelt vil dette utløse overtidsbetaling. Det samme gjelder ansatte i hjemmetjenestene og i rus-og psykiatritjenesten som har store deler av arbeidsdagen ute i felt. Spørsmålet er da om tjenesten er forsvarlig dersom de ansatte får lagt pausen utenom arbeidstid, altså kan gå fra arbeidsplassen uten at det får konsekvenser. I kontoradministrasjonen kan det ikke sies å være uforsvarlig å gå fra kontoret i spisepausen. Det er heller et spørsmål om en 6

7 praktisk tilrettelegging slik at kantinen er stengt for andre enn ansatte i et visst tidsrom og at ledere utarbeider en plan for avvikling av pausen. For barnehage og SFO er forsvarligheten ved å gå fra arbeidsstedet ikke umiddelbart innlysende, jfr at disse må ha nødvendig beredskap mht brann og ulykker. Er man alene eller få på vakt, jfr enkelte vakter i pleie - og omsorgsavdelingene, vil det sannsynligvis være uforsvarlig ut fra hensynet til liv og helse å legge pausen utenom arbeidstid. Det samme kan muligens sies å være tilfellet ved legekontoret. Det er arbeidsgiver som setter kvalitetskrav til tjenesten, og dermed er det arbeidsgiver som avgjør om det er forsvarlig å gi spisepausene som fritid eller ikke på enkeltarbeidsplasser og på ulike vakter på den enkelte arbeidsplass. 4. Høringsuttalelser/konsekvenser: Som det går fram av høringsuttalelsene fra avdelingslederne (se vedlegg) er de skeptiske til å endre ordningen med spisepause innenfor arbeidstida. De peker på praktiske vansker og på den faglige diskusjonen som kan foregå mellom ulike profesjoner/yrkesgrupper når mange er samlet i pausen. Noen nevner også den sosiale gevinsten for personalet. Videre understrekes den fleksibiliteten de ansatte viser ved reelt å være tilgjengelig for brukere (barn, brukere av pleie - og omsorgstjenesten og publikum forøvrig). Tjenestene er små, og noen avdelingsledere understreker fordelen av å være flere sammen dersom en kritisk situasjon skulle oppstå. Dette gjelder særlig dersom det er en eller få på vakt (kveld/natt) som i rus-og psykiatritjenesten, Rørvik sykestue og hjemmebaserte tjenester. Barnehagestyrer nevner beredskapen ved brann og ulykker som kan svekkes dersom deler av personalet ikke er til stede. Det er særlig fleksibiliteten personalet viser som gjør at avdelingslederne konkluderer med at gevinsten i kroner og øre blir liten eller ingen dersom pausen blir lagt utenfor arbeidstida. De viser også til at ordningen kan utløse overtidsgodtgjøring. NAV Vikna er i en spesiell situasjon i og med at de statlige ansatte ved NAV har ordning med spisepause innenfor arbeidstida. Teamleder uttrykker bekymring for arbeidsmiljøet ved avdelingen dersom det blir innført to ordninger ved NAV, jfr at noen har betalt pause, mens andre ikke har det. Hovedvernombudet viser i sin uttalelse til arbeidsmiljølovens bestemmelse om pauser (jfr over). Hovedtillitsvalgte tar i store trekk opp de samme problemstillingene som avdelingslederne gjør. De framhever servicen som ytes av ansatte overfor brukere/publikum, og den fleksibiliteten som vises i dag. De tror ansatte blir mindre villige til å strekke seg og yte ekstra for kommunen dersom betalt matpause blir tatt bort. Fagforbundet trekker også fram tjenester der en eller få er på vakt og trekker i tvil forsvarligheten ved spesielt pleie-og omsorgstjenestene. Akademikerne kommune (Den norske jordmorforening, Tekna og Naturviterne) trekker fram nåværende ordning; at ansatte på tjenestereise ikke får kompensert reisetid fra tjenestested til møtested (for eksempel Steinkjer) som arbeidstid. Iht fleksitidsreglementet kan man nå ikke føre reisetid som avspasering eller som overtid. (I tariffoppgjøret i 2008 ble det føyd til et punkt om dette i tariffavtalen; kap 1 pkt 4.7: Tjenestereiser: Arbeidstakere som pålegges å reise utenom ordinær arbeidstid, inngår avtale med arbeidsgiver om godtgjøring/avspasering av denne reisetiden. Det er verdt å merke at det er den enkelte arbeidstaker, ikke tillitsvalgte, som eventuelt inngår en slik avtale med arbeidsgiver. Det er mao ingen lokal særavtale som skrives. I Vikna kommune er det ansatte i barnevernstjenesten som har krevd og fått slik individuell avtale med kommunen). Akademikerne peker videre på kommunens omdømme og tror det kan bli vanskeligere å rekruttere personell til kommunen dersom ordningen med pause innenfor arbeidstida innføres, jfr at de fleste kommuner i Nord-Trøndelag har matpause lagt innen arbeidstida. 7

8 5. Innsparingspotensialet Rådmannen er bedt om å utrede innsparingspotensialet ved å legge spisepausen utenom arbeidstid. Kommunestyret selv anslår selv en innsparing i 2012 på kr ,-. En enkel matematisk modell, etter rådmannens mening en alt for enkel modell, vil være å stipulere innsparingen/effektiviseringen ved å føye til ½ time per årsverk og anta at dette er den økonomiske innsparingen. For Samfunnshusets del, unntatt NAV, vil en slik modell utgjør 2,2 årsverk. Tar en i tillegg med helsestasjonen, administrative og merkantile stillinger ved Rørvik sykestue, hjemmebaserte tjenester avdeling 1 og 2 og renholdsteamet, vil dette utgjøre en total på 3,3 årsverk. Denne modellen er etter rådmannens mening for enkel; den tar ikke hensyn til den arbeidsinnsatsen ansatte i dagens ordning legger ned for kommunen ved å være tilgjengelig i pausen, og når tjenesten krever det; sløyfe deler av eller hele matpausen for å yte tjenester. Den tar heller ikke i betraktning den fleksibiliteten ansatte viser i forhold til de oppgavene som skal løses og den ekstrainnsatsen ansatte i alle avdelinger legger ned for kommunen utenom ordinær arbeidstid uten å kreve kompensasjon for dette. Det er også vanskelig å stipulere i kroner og øre en eventuell negativ omdømmeeffekt dette kan få, jfr at kommunene i nærheten kan tilby sine ansatte ordning med matpause inklusive i arbeidstiden.(se vedlegg om praksis i andre kommuner i Nord-Trøndelag). Dersom ansatte krever reisetid lagt inn i arbeidstida, jfr høringssvar fra NITO, vil dette utløse ekstra kostnader og overtidsgodtgjøring. Det vil også utløse overtidsgodtgjøring dersom ansatte ikke får pausen som fritid og pausen ikke kan forskyves. Akademikerne kommune sier i sitt høringssvar at de bestrider den retten arbeidsgiver har til å utvide arbeidsdagen. Rådmannen er på sin side rimelig sikker på at kommunen i denne saken opererer innenfor gjeldende tariff og lov. Men et eventuelt søksmål vil uansett sette kommunen i et dårlig lys. Skal man ta ut innsparingseffekten umiddelbart, må det skje ved deloppsigelser, at ansatte i 100 % stilling sies opp i 6 % stilling. Lovens krav til en saklig deloppsigelse er like så sterkt som ved en ordinær oppsigelse. Det er ikke realistisk å tenke seg at slike deloppsigelser vil bli vurdert å være saklige i en eventuell arbeidsrettssak. Alternativet for kommunestyret vil være å nedbemanne i avdelingene ettersom ansatte sier opp stillingen og ved naturlig avgang. Et siste alternativ kan være å se på innsparingspotensialet som en effektiviseringsgevinst, og forutsette at denne gevinsten tas ut som bedre tjenester for innbyggerne. RÅDMANNENS VURDERING Rådmannen erkjenner at dette er en vanskelig sak. På den ene siden setter arbeidsmiljøloven krav til at man skal ha pausen som fritid dersom dette er forsvarlig og man har tilfredsstillende pauserom. For kontorpersonalet er det klart at gjeldende tariffavtale ikke er til hinder for at man legger pausen utenom arbeidstida. KS går så langt som til å si at det er tariffstridig ikke å gjøre det. På den andre siden er rådmannen klar over at ansatte i kontoradministrasjonen og i organisasjonen for øvrig legger ned en betydelig ekstrainnsats for kommunen under den nåværende ordningen og de viser stor fleksibilitet en ekstrainnsats og en fleksibilitet det ikke er mulig å måle i kroner og øre. Rådmannen er bekymret over en utvikling der ansatte blir ansporet til å telle minutter - en utvikling som kan resultere i at brukere/publikum får en dårligere service fra kommunen. Vedlagte oversikt viser den praksisen kommunene i Nord-Trøndelag har mht betalt/ikke-betalt pause. Flatanger, Innherred samkommune, Steinkjer, Meråker, Namdalseid, Namsos og Leksvik har pauser lagt utenom arbeidstid, enten for hele kommunen eller deler av kommunens tjenester. Flertallet av kommunene har den ordningen Vikna kommune har nå. Det er rådmannens mening at dersom kommunestyret finner å legge matpausen for noen ansatte utenom arbeidstid, må dette gjelde alle tjenester/avdelinger der dette er forsvarlig og der ansatte 8

9 har tilgang på tilfredsstillende pauserom. Dette med bakgrunn i en likebehandling av alle ansatte i organisasjonen. Men rådmannen innser at man igjennom denne utredning ikke kan legge fram en tilfredsstillende oversikt over hvilke tjenester eller hvilke vakter innen for de ulike tjenestene som ut fra forsvarlighetsprinsippet kan sies å kunne unntas fra hovedregelen om matpause lagt utenom arbeidstid. Dette gjelder personale i turnustjeneste ved Rørvik sykestue, Hjemmebaserte tjenester avd 1 og 2, Rus-og psykiatriavdelingen, ansatte ved legekontoret. Vaktmestrene har ulike tjenestesteder til ulike tidspunkt, og rådmannen vil se nærmere på om disse til enhver tid har tilfredsstillende pauserom der de holder til. Likedan har ledere ved barnehagen og SFO uttrykt skepsis pga beredskapen, og dermed forsvarligheten ved å la ansatte forlate arbeidsplassen. Rådmannen foreslår derfor at det legges fram sak for administrasjonsutvalg og formannskap om dette, og at det er formannskapet som tar den endelige avgjørelsen mht dette. Dette blir imidlertid først et tema dersom kommunestyret fatter vedtak om at spisepause skal være fritid for alle tjenester i kommunen der dette er mulig. KONKLUSJON/TILRÅDING Som forslag til vedtak. Rørvik, Roy H. Ottesen rådmann 9