SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Cathrine Fosso, PER Arkiv: 403 Arkivsaksnr.: 13/960-1

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Cathrine Fosso, PER Arkiv: 403 Arkivsaksnr.: 13/960-1 SPISEPAUSE OG ARBEIDSTID I KRAGERØ KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak: 1. Avviklingen av spisepause for ansatte i Kragerø kommune praktiseres videre slik det gjøres i dag Kragerø, den Ole Magnus Stensrud Rådmann

2 SAKSOPPLYSNINGER Saken ekspederes til: Enhetsledere, tillitsvalgt og hovedverneombud i Kragerø kommune Som trykte vedlegg følger: Referat fra drøftingsmøte mellom partene Saken og de trykte vedleggene er elektronisk tilgjengelig på Kragerø kommunes hjemmeside. Følgende dokumenter finnes i saksmappen: Bakgrunnen for saken I forbindelse med budsjettbehandlingen i Kommunestyremøtet i des 12 ble Rådmann i et oversendelseforslag bedt om å utrede mulighetene for å fjerne betalt spisepause for ansatte i Kragerø kommune. Problemstillingen rundt betalt/ubetalt spisepause for ansatte i Kragerø kommune har vært oppe til vurdering og behandling tidligere også. I 2004 ble det nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra både arbeidstakersiden og arbeidsgiversiden. Bakgrunnen for dette var at ansatte ved Marienlyst sykehjem ikke hadde betalt spisepause på dagvaktene, på lik linje med andre kommunale virksomheter. Arbeidsgruppens oppgave ble noe utvidet ved å utrede spørsmål om betalt/ikkebetalt spisepause basert på kartlegging av daværende praksis og sett i sammenheng med de lover og avtaler som gjelder på området. Videre var det et ønske om at arbeidsgruppen kunne komme med en anbefalt innstilling til Rådmannens ledergruppe i forhold til hvilken praksis som bør følges. Følgende ble vedtatt i Adm.utvalget : 1. Ut ifra de opplysninger som er innhentet og i henhold til det regelverk som omhandler spisepauser, skal avvikling av spisepauser i Kragerø Kommune praktiseres videre slik det gjør idag. Dette medfører at det på grunnlag av protokollen fra 87 praktiseres betalte spisepauser for kontoransatte, til tross for at det er tilfredsstillende spiserom tilgjengelig. 2. Når det gjelder ansatte innen barnehage, hjemmetjenester m.v. som ikke har tilfredsstillende spiserom og/eller ikke har muligheter for å forlate arbeidet, gjelder Arbeidsmiljølovens og avtaleverkets bestemmelser om retten til betalt spisepause. 3. Ved etablering av nye kommunale virksomheter, skal disse ikke omfattes av forhandlingsprotokollen av Administrasjonen oversender brev til Kommunenes Sentralforbund med oppfordring om at protokollen av 1987 samt andre spørsmål i tilknytning til spisepauseproblematikken, søkes løst gjennom de sentrale tarifforhandlingene. Kommunestyret vedtok i budsjettbehandlingen i desember 2006 at de ansatte ved Marienlyst sykehjem også skulle få betalt spisepause på dagvaktene, med virkning fom

3 SAKSVURDERING Utgangspunktet er bestemmelsene i Arbeidsmiljøloven. Om spisepauser skal anses som del av arbeidstid, og dermed være betalt arbeidstid, reguleres av Arbeidsmiljøloven Dersom arbeidstaker ikke har tilfredsstillende spiserom og/eller dersom virksomhetens art gjør det nødvendig at arbeidstaker er til stede uten avbrudd, skal spisepausen anses som en del av arbeidstiden og det skal dermed også betales for. Ved årsskiftet 2004/05 ble det laget en enkelt kartlegging av hvilke rutiner og muligheter de ulike yrkesgrupper/arbeidssteder har ifht avvikling av spisepauser. Det ble deretter vurdert i fellesskap hvilke yrkesgrupper eller arbeidsplasser som det er helt klart at må ha betalt spisepause i henhold til lover og avtaler. Iforhold til hva som er et tilfredsstillende spiserom opererer Arbeidstilsynet med følgende definisjon: tilgjengelig rom i den tiden det vanligvis avvikles spisepause oftest mellom 11 og 12 de ansatte kan dele seg inn i 2 bolker spise på tur, så tlf/ekspedisjon el.l er betjent også i denne perioden kombinert møterom/spiserom o likevel tilfredsstillende spiserom der de ansatte unntaksvis blir utestengt fra rommet eller henvist til et annet tilfredsstillende spiserom o utestengt 1 gang pr. uke (gjennomsnitt) - fortsatt tilfredsstillende o forlanges ikke at det står et ledig spiserom klart for de ansatte fra 8.00 til o bør imidlertid få innarbeidet rutiner på at det ved planlegging av møter, tas hensyn til at det faktisk er et spiserom også. Møtedeltakerne skal jo også spise. I henhold til dette har kommunen tilfredstillende spiserom for de ansatte en rekke steder, bortsett fra der arbeidets art tilsier at de ikke har krav på det. Eksempler på dette er hjemmebaserte omsorgstjenester, barnehager m.m.hvor det verken finnes tilfredsstillende spiserom avskjermet fra virksomheten, eller at arbeidets karakter gjør det mulig å forlate arbeidsplassen. For arbeidstakere i klient- og pasientrettet arbeid, arbeidstakere i beredskapsordninger m.v. skal pauser gis som fritid når dette ut fra krav til forsvarlighet og krav til kvalitet på tjenestene er mulig. Pausene skal uansett søkes gitt slik kvalitet at de kunne ha vært regnet som fritid etter reglene i arbeidsmiljøloven dersom aktuelt hinder ikke hadde vært eller oppstått der og da. En vesentlig problemstilling i spørsmålet om betalt eller ikke betalt spisepause for ansatte i Kragerø kommune er forholdet til arbeidstidsreduksjonen fra Under tariffoppgjøret på LO-NHO-området våren 1986 ble det inngått avtale mellom partene om ytterligere nedkorting av arbeidstiden pr. 1. januar Arbeidstiden for arbeid på dagtid ble redusert fra 40 timer til 37,5 timer pr. uke, mens arbeidstiden for døgnkontinuerlig skiftarbeid og sammenlignbart turnusarbeid ble redusert fra 38 timer til 35,5 timer pr. uke. Arbeidstiden for helkontinuerlig skiftarbeid og sammenlignbart turnusarbeid ble redusert til 33, 6 timer pr. uke. I flere protokoller mellom KS og tidligere Kommuneforbundet nå Fagforbundet- sies dette: Gjøre om betalt til ikke betalt spisepause kan etter protokollen bare gjøres i de tilfeller der det tidligere ikke var spiserom, og de ansatte etter arbeidsmiljøloven hadde krav på betalt

4 matpause. Når så spiserom kom på plass etter kunne arbeidsgiver kreve omgjøring til ikke betalt spisepause. Se også HTA. Generelt konstateres at all arbeidstidsreduksjon foretatt lokalt etter er tariffstridig og dermed ugyldig. Dette innebærer at siden Kragerø Kommune praktiserte betalt spisepause for kontoransatte i 1986/87 - til tross for at det var tilfredsstillende spiserom også på den tiden, og at arbeidets art ikke gjorde det nødvendig å stå til arbeidsgivers disposisjon kan ikke ordningen med betalt spisepause røres idag. Kontoransatte skal ha spisepausen som hvilepause. De kontoransatte har i realiteten kortere arbeidstid enn 37,5 t/uke, og da kan den i følge dommer fra Arbeidsretten (Stjørdalsdommen - Arbeidsretten dom av og Skaun-, Fjell- og Rindal-saken - (Arbeidsrettens dom av ), ikke økes, slik den ville bli ved ubetalt spisepause og en reell arbeidstid på 37,5 t/uke. Det er den effektive arbeidstiden som er avgjørende. Dette vil si at ifht de kontoransatte kan det ikke gjøres om på dagens ordning med spisepause inkludert i arbeidstiden på 37,5 t/uke KS har videre uttalt at bortsett fra en eventuell kommunesammenslåing, er det ikke mulig å endre på dette ved neste sentrale forhandlingsrunde. De fraråder Kragerø kommune å gå til sak vedrørende dette. Porsgrunn kommune hadde betalt spisepause for de ansatte frem til Da ble det etter en kartlegging av alle arbeidsplassene i kommunen vedtatt etter tvistesak og forlik - at de yrkesgrupper/arbeidssteder som hadde godkjent spiserom og som ikke måtte være disponible i pausen i henhold til lovverk/forsvarlighetsvurdering skulle ha spisepausen som fritid les ikke betalt. Bestemmelsene i Arbeidsmiljøloven skulle gjelde fullt ut. Ordningen med ubetalt spisepause har skapt stor misnøye i Porsgrunn kommune. Det kan ikke vises til noen innsparinger på omgjøringen, i følge den tidligere personalsjefen er det i så fall bare småbrøker det er snakk om, I tillegg ble det brukt mye ressurser på tvistesaken (både tid og penger). Dette bekreftes av hovedverneombudet i Porsgrunn kommune. Personalsjefen frarådet Kragerø kommune å omgjøre spisepauseordningen. Hun mener Kragerø Kommune stiller svakere enn Porsgrunn gjorde ifht de kontoransatte dette fordi kontoransatte i Kragerø kommune hadde mindre enn 37,5 t/uke i reell arbeidstid i 1986/87. Det er ikke kommet noen nye momenter i saken siden forrige gang betalt/ikke betalt spisepause ble vurdert i Kragerø kommune. Og spørsmålet er ikke tatt opp ved sentrale tariffoppgjør. Utifra de opplysninger som er innhentet og i henhold til det regelverk som omhandler spisepauser, bør avvikling av spisepauser i Kragerø Kommune praktiseres videre slik det gjøres idag. Dette medfører at det på grunnlag av protokollen fra 1987 praktiseres betalte spisepauser for kontoransatte, til tross for at det er tilfredsstillende spiserom tilgjengelig. Når det gjelder ansatte innen barnehage, hjemmetjenester m.v. som ikke har tilfredsstillende spiserom og/eller ikke har muligheter for å gå fra arbeidet gjelder Arbeidsmiljølovens og avtaleverkets bestemmelser om retten til betalt spisepause.

5 Andre opplysninger Det ble gjennomført drøftinger mellom fagforeningene (Fagforbundet, Sykepleierforbundet, NITO og Utdanningsforbundet) og arbeidsgiversiden 18.april 13. Tillitsvalgte ser ikke at situasjonen er endret siden saken ble utredet sist. Det har ikke kommet frem nye argumenter i forhold til bedret fysisk tilrettelegging, eller annen organisering av arbeidet. Tillitsvalgte aksepterer ikke å fjerne betalt spisepause. Forslag til løsning 1. Avviklingen av spisepause for ansatte i Kragerø kommune praktiseres videre slik det gjøres i dag KONSEKVENSER Økonomiske konsekvenser Administrative konsekvenser Næringsmessige konsekvenser Miljømessige konsekvenser Andre konsekvenser Rådmannen prinsipielle holdning er Arbeidsmiljølovens bestemmelser skal følges. Det bør være tilfredsstillende spiserom tilgjengelig, og arbeidet bør organiseres på en slik måte at ansatte kan avvikle spisepause uavhengig av driften. Ved fremtidige endringer og/eller etablering av nye virksomhetsområder, bør disse ikke omfattes av protokollen av 1987 men følge gjeldende lover og avtaler.