Medlemsmøte 22. august 2006

Transkript

1 Medlemsmøte 22. august 2006 Etter særavtalen?

2 Oversikt juni 2004: Departementet varsler at de ønsker å si opp de sentrale retningslinjer om fordeling av arbeidstid (rundskriv F-93/92) 23. juni 2004: Drøftingsmøte med organisasjonene. Organisasjonene mener at retningslinjene er en forutsetning for særavtalen, og kan ikke ensidig sies opp. Kontakt/møter i løpet av høsten 2004 fører ikke til noe 10. januar 2005: Departementet sier opp retningslinjene 17. februar 2005: Tvisteforhandlingsmøte. Departementet fastholder oppsigelsen

3 Oversikt forts. 30. juni 2005: Forskerforbundet brakte tvisten inn for Arbeidsretten 28. febr. og 1. mars 2006: Hovedforhandling i Arbeidsretten 16. mars 2006: Arbeidsretten avsier dom. Staten får medhold 18. april 2006: Forskerforbundets sekretariat og deler av Hovedstyret holder møte med tillitsvalgte i U&H-sektoren 27. april 2006: Hovedstyret vedtar å si opp Særavtalen, med virkning fra 1. august 2006 De fleste organisasjoner i U&H-sektoren hadde valgt å følge Forskerforbundet i denne saken, men noen har ikke sagt opp avtalen, bl.a. Tekna og Skolenes landsforbund

4 Sentrale punkt: Arbeidstid Arbeidsplaner Forskjøvet arbeidstid Overtid Tidsregistrering Fleksitid

5 Arbeidstid Alminnelig arbeidstid i staten er 37,5 t/uke Alt arbeid skal i utgangspunktet legges til normalarbeidstiden kl , fordelt på 5 dager (HTA fellesbestemmelser 7) Alminnelig arbeidstid maks 9 timer i løpet av 24 timer, og maks 40 timer i løpet av 7 dager (aml 10-4)

6 Arbeidsplaner Det er arbeidsgivers intensjon at arbeidsplanene skal videreføres (Ledelsen/HiB) Kommentar: Arbeidsplanene kan fungere som verktøy ved fordeling av arbeidsoppgaver. Den faktiske arbeidstid som benyttes må være overordnet. Å definere full stilling ved hjelp av arbeidsplaner kan komme i konflikt med bestemmelsene om arbeidstid: Arbeidsplikten er gjort når vi har arbeidet 37,5 t/uke Under særavtalen var arbeidsplikten gjort når vi hadde gjennomført arbeidsplanen

7 Forskjøvet arbeidstid Den fastsatte arbeidstid skal i den utstrekning det er mulig legges i tidsrommet mellom kl Når helt spesielle forhold gjør det nødvendig, kan det avtales at arbeidstiden forskyves helt eller delvis ut over dette tidsrommet (Statens personalhåndbok, pkt nr.2) Kommentar: Arbeidsgiver har styringsrett, men spørsmålet skal drøftes. Hva som ligger i helt spesielle forhold er her vesentlig. Lønn ved forskjøvet arbeidstid skal følge HTA

8 Overtid Merarbeid (avtalt ekstraarbeid) med ordinær timelønn er nå kun mulig for deltidsansatte Overtid skal begrenses til det som er absolutt nødvendig, den skal være pålagt og den skal ikke være planlagt Overtid forutsetter at ordinær arbeidstid er registrert Overtid skal lønnes etter bestemmelsene i HTA Kommentar: Her kan oppstå et problem for arbeidsgiver m.h.t. undervisningsintensive perioder. Departementet har så langt ikke kommet med noen utspill om hvordan dette kan løses

9 Tidsregistrering aml 10-7: Det skal foreligge en oversikt som viser hvor mye den enkelte arbeidstaker har arbeidet Kommentar: Undervisningspersonell er fra 1. jan ikke lenger unntatt fra arbeidstidskapitlet ( 10) i arbeidsmiljøloven. Dette spørsmålet er derfor ikke i utgangspunktet koblet til særavtalen

10 Tidsregistrering Ledelsen/HiB: Arbeidsgiver har diskutert om det finnes muligheter for å unngå tidsregistrering, som samtidig åpner for overtidsutbetaling, da vi ser at dette kan virke unødvendig kontrollerende og byråkratisk, og hvor den positive og praktiske betydningen er liten. Mulighetene synes å være veldig begrenset. --- Vi vurderer derfor å konkludere med at tidsregistrering innføres for alle

11 Tidsregistrering Hvem tjener på tidsregistrering/ikke tidsregistrering?

12 Tidsregistrering, ulemper (for hvem?) Byråkratisk, skjema skal fylles ut m.m. Frihetsbegrensende. Kan i større grad virke styrende på når og hvor vi skal arbeide Kostbart for arbeidsgiver, ved at overtid kan måtte brukes, flere må tilsettes, eventuelt aktiviteter må begrenses

13 Tidsregistrering, fordeler (for hvem?) Det blir mulig å få dokumentert den tiden man faktisk jobber De som i dag har stor belastning vil få ned arbeidstiden Ved fleksitid-avtale vil man få avspasere plusstimer All reisetid (for eksempel ved praksisbesøk, FoU-prosjekter m.m.) blir uten problem regnet som arbeidstid Ekstra pålagt (ikke planlagt) arbeid vil bli overtidsbetalt Bedre beskyttet fritid

14 Fleksitid Særavtale om fleksibel arbeidstid i staten kan innføres dersom dette kan gjøres uten vesentlig ulempe for HiB Må gjelde alle Avgjøres ved flertallsvedtak Forutsetter tidsregistrering Kjernetid og ytre arbeidstid Inntil 45 plusstimer eller 10 minustimer overføres til neste avregningsperiode. Avspasering kan også gjøres i avregningsperioden (godkjennes av arbeidsgiver) Fleksitid kan ikke pålegges utover ordinær arbeidstid (det vil i så fall være overtid, og skal betales deretter)