«Bakterier vi ikke vil skal etablere seg i sykehuset»

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "«Bakterier vi ikke vil skal etablere seg i sykehuset»"

Margrete Ødegaard
7 år siden
Visninger:

1 «Bakterier vi ikke vil skal etablere seg i sykehuset» Kurs OUS & Per Bjark, rådgiver Avd. for smittevern

2 Økende spekter av resistensgener ESBL= extended spectrum beta lactamase gir resistens for penicilliner,cefalosporiner og monobaktam; en rekke slekter i Enterobacteriacaefamilien kan vise ESBL produksjon. ESBLcarba innebærer resistens for de samme + karbapenemer. Mange andre resistensgener og mekanismer kjent og økende ; mange knyttet til mobile genetiske elementer, spesielt plasmider; resistens kan omfatte aminoglykosider, kinoloner, makrolider, tetracykliner, linkosamider, glykopeptider, etc.

ESBLcarba innebærer resistens for de samme + karbapenemer.

3 Konstitutiv resistens En permanent egenskap. En del eksempler i tarmbakteriegruppen (Enterobacteriaceae). Utbredt i nonfermentergruppen og gir til dels meget problematiske terapivalg. (Nonfermentere har fått betegnelsen fordi de ikke forgjærer diverse sukkerarter som tidligere var viktige medietilsetninger ved dyrkning og hjalp i artsdiagnostikken.)

Utbredt i nonfermentergruppen og gir til dels meget problematiske terapivalg.

4 Omtales videre: 3 nonfermentere («miljøbakterier») Acinetobacter baumannii Pseudomonas aeruginosa Stenotrophomonas maltophilia 2 fra Enterobacteriaceae familien(«tarmbakterier») Serratia marcescens Enterobacter cloacae 1 grampositiv tarmbakterie Vankomycinresistente enterokokker, VRE

Enterobacteriaceae familien(«tarmbakterier») Serratia marcescens

5 Non fermentere Viktigst: Acinetobacter baumannii Pseudomonas aeruginosa ESBL/ESBLcarba egenskaper kommer i tillegg til annen konstitutiv eller ervervet resistens hos disse ( XDR!!) Viktige miljøbakterier,også indre miljø. I utgangspunktet er non fermenterne lite aggressive bakterier, m.a.o.: resistens mer enn virulens. Typiske opportunister,dvs. sykdom hos sårbare pasienter. Generelt mindre sykdomsfremkallende enn Enterobacteriaceae artene.

!) Viktige miljøbakterier,også indre miljø. I utgangspunktet er non fermenterne lite aggressive bakterier, m.a.o.: resistens mer enn virulens.

6 Sårbare pasienter for nonfermentere i klinikken Intensivpasienter Premature Transplantasjonspasienter Lungekronikere, spes. cystisk fibrose(cf) Brannskadede Pasienter med malign sykdom Immundefekte og immunsupprimerte

7 Acinetobacter baumannii I kraft av utbredelse som miljøbakterie må risikogruppers eksponering vurderes. A. baumannii har vist et betydelig nosokomialt potensial (er ofte multiresist.) og overlever i miljøet, også på tørre flater (mer enn de fleste gramnegative staver!) Forskjellige infek.: sår, sepsis, pneumoni,etc. NB. Mange andre Acinetobacter arter er vanlige, for eks. på huden og er uten sykdomsbetydning

) og overlever i miljøet, også på tørre flater (mer enn de fleste gramnegative staver!

8 Acinetobacterutbrudd i Norge Overføring av brannskadepasient fra Alicante til Haukeland sykehus (1998). Ukjent infeksjonsstatus før overflytting. Intet varsel om «Alicante stammen»; kun MRSAscreening primært utført. Sekundærtilfeller med Acinetobacter infeksjon oppsto: Sepsis, 1 dødsfall. Brannskadeavdelingen stengt i flere måneder. Oppklaring: Intern spredning via veieseil.

Intet varsel om «Alicante stammen»; kun MRSAscreening primært utført.

9 «Alicante nr 2» i Norge Via nevrokir.avd. OUS til Sykehuset i Vestfold. Trafikkskadet ung mann med svære skader. Multiple sår med rikelig puss samt tracheostomi med massivt med A.baumannii, «resistent for alt». Etablert isolatenhet med birom, eget personale. Strenge rutiner. Ingen sekundærsmitte, neg.kontrollfunn i miljø og hos personell etter at pasienten kunne utskrives.

Multiple sår med rikelig puss samt tracheostomi med massivt med A.

10 Pseudomonas aeruginosa Kan finnes overalt. En potensiell kranbakterie. Utbrudd knyttet til kraner/vasker på intensivavdelinger er kjent. Meget vanlig på store sårflater og ved brannskader. Bryter noen gang barrierer og gir sepsis.

11 Pseudomonas aeruginosa resistens Kan i utgangspunktet ha relativt snilt mønster. Indusert resistens under behandling ( in treatment resistance ) forekommer. Spesielt ser vi importtilfeller med ESBLcarba og resistens for en rekke andre midler. Problem ved vanskelig kontrollerbare infeksjoner, som for eksempel osteomyelitter.

Spesielt ser vi importtilfeller med ESBLcarba og resistens for en rekke andre

12 NORM registrert ESBLcarba Pseudomonas og A.baumannii Noen sjeldnere non fermentere Stenotrophomonas maltophilia (CF,lunge tx), obs. for denne i vannkraner og ved fuktige installasjoner på intensivavdelinger og sårbare enheter. I 2016 noen funn ved OUS/RH som fortsatt utredes. Er i utgangspunktet kun følsom for trim/sulfa av de vanlige midler. Burkholderia cepacia komplekset, hvorav B.cenocepacia synes mest virulent klinisk (problem hos CF pasienter og obs. i lunge txavdelinger). Kilde: NORM sept. 15

for denne i vannkraner og ved fuktige installasjoner på intensivavdelinger og sårbare enheter.

13 Non fermentere i smittevernet Basale smitteverntiltak, situasjonstilpasset. Renhold! Obs v/funn av A.baumannii (nosokomial!?) Obs for utstyr som er vanskelig å rengjøre (ref. veieseil brannskadepasienter 1998). Vannkraner (spes. Pseudomonas aeruginosa, obs. også for Stenotrophomonas). Blomsterforbud (Pseudomonas sp.) på enkelte enheter.

?) Obs for utstyr som er vanskelig å rengjøre (ref.

14 De viktigste Enterobacteriaceae Escherichia coli Klebsiella pneumoniae, K.oxytoca Proteus artene (eks.:p.mirabilis, P.vulgaris) Enterobacter, spes. E.cloacae klinisk viktig Citrobacter freundii (NB.resistenspotensial) Salmonella(S.typhi, S.paratyphi, +mange andre!) Shigella (S.flexneri, S.dysenteriae, m.fl.) Serratia marcescens ( utbruddsbakterie!) Yersinia enterocolitica Div.rel.sjeldne: Kluyvera,Morganella,Hafnia,Providencia,m.fl.

resistenspotensial) Salmonella(S.typhi, S.paratyphi, +mange andre!) Shigella (S.flexneri, S.dysenteriae, m.

15 Serratia marcescens Italia 1819: rødlig misfarget polenta etter varm og fuktig sommer.( Bleeding polenta ) Omtalt i et brev i 1823 av farmasøyten Bartolomeo Bizio, Padova, undersøkte polenta i mikroskopet og antok at rødfargen skyldtes en sopp. Gitt navnet Serratia (etter Serafino Serrati, ital.fysiker). Rødfargen som avtar ved henstand ga opphav til det fulle navnet Serratia marcescens. (Også hatt navnet: Chromobacter prodigiosum.)

mikroskopet og antok at rødfargen skyldtes en sopp. Gitt navnet Serratia (etter Serafino Serrati, ital.

16 Serratiakolonier på agarskål

17 Serratia marcescens Utbredt naturlig forekomst: Dyr, inkl. insekter Planter Jord Overflatevann

18 Serratia marcescens Lenge sett på som apatogen og benyttet som «markør» i mange medisinske eksperimenter. Senere undersøkt sammen med andre mikrober i forskning på biologiske våpen. Siste ca 50 år erkjent som sikkert humanpatogen: sårinfeksjoner, luftveisinfeksjon, urinveisinfeksjon, sepsis, endokarditt, CNSinfeksjon, øyeinfeksjon.

Senere undersøkt sammen med andre mikrober i forskning på biologiske våpen.

19 Serratiautbrudd i sykehus Spesielt i nyfødt og prematuravdelinger. Også risiko i hematologiske avdelinger, transplantasjonsenheter og avd. med alvorlig immunsupprimerte pasienter. Kan ha meget alvorlige, septiske forløp. Mange interne miljøtiltak og smitteverntiltak kan være aktuelle.

med alvorlig immunsupprimerte pasienter.

20 Kjente Serratiautbrudd senere år USA : 162 sepsistilfeller i 9 stater, kontaminerte prefylte heparin og saltvannssprøyter fra én produsent. Estland, langvarig utbrudd på nyfødtavdeling , 210 kolonisert 61 syke, hvorav 16 med invasiv infeksjon. Berlin 2012, nyfødtavdeling, mikrobe med spesielle virulensfaktorer og økt spredning.

Estland, langvarig utbrudd på nyfødtavdeling 2005 2009, 210 kolonisert 61 syke, hvorav

21 Enterobacteer cloacae Tarmbakterie med nosokomialt spredningspotensial Har ofte i utgangspunktet fredelig resistensmønster overfor antibiotika Eksponering for betalaktamer mobiliserer bakterien til produksjon av betalaktamaser (såkalt induserbarbetalaktamase)

22 Enterobacter cloacae (forts.) Bakterien kan gi alvorlige abdominalinfeksjoner og sepsis. Har gitt problemer på intensivavdelinger. OBS for tilhold i fuktige installasjoner (vasker,skyllerom, våtromsinstallasjoner) Enkeltfunn ikke så sjeldne, men ved funn bør omstendighetene alltid vurderes.

23 Vankomycinresistente enterokokker, VRE Forskjellige genotyper: van A: både E.fæcalis og E.fæcium, den siste klinisk alvorligst?(r på vanko og teiko) van B: både hos E.fæcalis og E.fæcium, fortsatt følsomhet for teikoplanin. van C: konstitutiv hos E.gallinarum og E.casseliflavus, begge sjeldne i klinisk medisin.(lavgradig vankores., føls.teiko)

24 VRE historikk i Europa Fra ca 1995: sterkt økende VRE forekomst påvist i Tyskland og Danmark. Funn knyttet til kyllingoppdrett. Avoparcin brukt som fôrtilsetning, ligner på vankomycin! Avoparcin en kortere tid også brukt i Norge, senere forbudt.

25 VRE i Norge Avdeling for smittevern, OUS Kilde:MSIS, FHI

26 Enterokokkinfeksjoner Urinveisinfeksjoner. Abdominalinfeksjoner, evt.postoperative, ofte i kombinasjon med andre mikrober. Gynekologiske infeksjoner. Sepsis og endokarditt. Meget sjelden i luftveiene (derfor ikke dråpesmittetiltak).

27 Enterokokkegenskaper Tåler inntørking. Kan holde seg i live i mange måneder under tørre forhold. Tåler også ganske høye temperaturer, unntaksvis opp mot ca 80 grader C. Typisk «avtrykksbakterie» med betydelig nosokomialt potensial. En bakterie hvor vi strever med å oppnå baktericidi ved behandling.(kritisk v/endokarditt)

28 Noen smittevernaktualiteter De ESBL positive Enterobacteriaceae (mest E.coli og Klebsiella), kan finnes overalt! Obs.for de multiresistente, karbapenemaseproduserende mikrober av alle sorter. Serratia marcescens i nyfødt og prematuravd. Acinetobacter baumannii i intensiv/traumeavd. Pseudomonas i intensiv og brannskadeavd. VRE i mange intensivmedisinske og «kroniker» situasjoner.

Like dokumenter

Klinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål

Resistensproblemer og bruk av screeningprøver ved mistanke om resistente bakterier Klinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi,