Estetiske retningslinjer for plan - og byggesaksbehandling i Sarpsborg i byområdene utenom sentrum. Veiledning til kommuneplanen.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Estetiske retningslinjer for plan - og byggesaksbehandling i Sarpsborg i byområdene utenom sentrum. Veiledning til kommuneplanen."

Transkript

1 Veiledning til kommuneplanen Estetiske retningslinjer for plan - og byggesaksbehandling i Sarpsborg i byområdene utenom sentrum Grafiske elementer Sarpsborg kommune Farge: PMS 201 Font: The Sans/The Sans Bold februar 2007 Sarpsborg kommune Servicetorget

2 Forsiden: Øverst: Original skisse av arkitekt Arne Pedersen for boligbebyggelse på Opsund. Trolig fra tidlig på 1930-tallet. Nederst: Estetiske kvaliteter i Lystad borettslag på Kurland. Fra slutten av 1990-tallet.

3 Det er bygget mye bra arkitektur innenfor byområdene i tidens løp uten estetiske retningslinjer. Det kan likevel, gjennom noen enkle retningslinjer i kommuneplanen og denne veilederen, være nyttig å peke på de forhold som er vesentlig å ivareta. Innhold Forord 1. Kommuneplanens estetiske retningslinjer 2. Vurdering av estetikk i planog byggesaker 2.1 Generelt Problemstilling - Bymessig bebyggelse i sentra - Fortetting i villaområder Kvalitetskrav Vurderingskriterier Dokumentasjonskrav 2.2 Natur og landskap Problemstilling Kvalitetskrav 2.3 Kulturminner Problemstilling Kvalitetskrav Vurderingskriterier Dokumentasjonskrav 2.4 Skilting og reklame Problemstilling Kvalitetskrav Vurderingskriterier Dokumentasjonskrav 2.5 Vei, bane og samferdsel Problemstilling Kvalitetskrav Vurderingskriterier Dokumentasjonskrav 2.6 Avfalshåndtering 3. Lovverket 3.1 Lovgrunnlag i plan- og byggesaker 3.2 Lovgrunnlag ved vurdering av tiltak nær verneverdige kulturminner 3.3 Lovgrunnlag skilt og reklame 3.4 Lovgrunnlag ved vurdering av vei/bane 3.5 Revidert plan- og bygningslov 3.6 Unntak fra saksbehandling 3.7 Statlig veiledning 4. Praktisering 4.1 Generelt 4.2 Krav til utomhusplaner 4.3 Verneverdivurderinger 4.3 Krav til utomhusplaner 4.4 Verneverdivurderinger 1

4 Barnehagen Store Tune Gård som fikk SA/Sarpsborg kommunes byggeskikkpris i Her er det driftsbygningsmotivet som er forbilde for en moderne barnehage. Flere hensyn til estetikk er ivaretatt. Både Store Tune gård som kulturminne, landskapshensyn med beliggenhet på toppen av raryggen (se også bilde side 7), god tilpassing til bygningsmønster og bygningsstruktur, bygningen som landemerke, skilt og reklame og bygningens estetikk i seg selv. Forord Allerede i 1995 vedtok Stortinget at estetikk skal vektlegges sterkere i plan- og byggesaksbehandlingen, og plan- og bygningsloven fikk endringer og presiseringer med bakgrunn i dette. Estetiske hensyn og kvalitet er ikke noe som bare kan tilføres et prosjekt på slutten av planleggings- og prosjekteringsfasen. Estetisk gode byggverk bygger på en samlet ide som dekker både prosjektets lokalisering, samspillet med omgivelsene og byggets egen utforming. Veilederen har to hovedhensikter; Den ene er å utdype kommuneplanens bestemmelser, inspirere og gi råd. Den andre er gjennom dette å forebygge feilgrep på et tidlig tdspunkt. Estetisk kvalitet er lettere å oppnå dersom utbygger bruker formingsfaglig kompetanse. Derfor stilles det også krav til særskilte estetiske analyser der bygninger representerer spesielle utfordringer i forhold til landskap og strøkets karakter. De grunnleggende premissene for lokalisering og utforming av tiltak ligger i : Landskapet Både naturlandskapet og kulturlandskapet med landskapsformer, vegetasjon og karakter gir rammer for nye tiltak. Tomtestruktur Tomtenes størrelse og form gir rammer for organisering og utforming av bebyggelsen. Bebyggelsestruktur Enkeltbygningenes organisering og plassering i forhold til hverandre og i forhold til omgivelsene. Det estetiske uttrykket i en bygning er i stor grad styrt av volum, fasadelengde, fasader og tak, og materialer og farger. Disse elementene kan brukes på ulike måter for å skape og formidle ulike kvaliteter. Denne veilederen til estetiske retningslinjer i byområdene utenom sentrum skal beskrive problemstillinger som er typiske, hvilke vurderingskriterer som gjelder og kvalitetskrav som bør stilles. 2

5 Utbyggingsområdet Campus Borg sør for E6 som er planene for en senterutvikling på Grålum. Det er lagt spesiell vekt på at nye områder skal inngå i en helhetlig struktur som defineres i overordnede planer. Bygningenes plassering og utforming skal bidra til gode offentlige rom, gater og plasser. De grunnleggende premissene for utforming beskrevet på side 2 er ivaretatt her. 1. Kommuneplanens estetiske retningslinjer 1. I alle plan- og byggesaker som omfattes av PBL skal det inngå en redegjørelse for, og vurdering av tiltakets estetiske sider. 2. Bygninger skal tilpasses til de naturgitte forhold. Grønnstrukturplanen legger premissene for landskapstilpassing i et større perspektiv. 3. Bygninger skal tilpasses eksisterende bygningsmønster og bygningsstrukturer. 4. En særskilt estetisk analyse skal utarbeides der planlagte bygninger vil stå frem som landemerker, fondmotiv, representere markante fjernvirkninger eller bryter klart med strøkets krakter. 5. Byggetiltak nær verneverdig kulturminne krever en helhetsvurdering av hvordan nye byggetiltak forholder seg til kulturminnet. 6. Skilting og reklame skal utformes i henhold til kommunens vedtekter til PBL. Det kan kreves at skiltplan skal inngå i beskrivelse. 7. Ved planlegging og bygging av vei og bane og andre samferdselstiltak skal det stilles krav til og redegjøres for estetiske tiltak. De estetiske retningslinjene som tas inn i selve kommuneplanen er og bør være relativt kortfattede. Desto viktigere blir denne veilederen til retningslinjene som skal bidra til forståelse og inspirasjon for utbyggere og faglig sikrere håndtering og behandling av plan- og byggesaker. Veilederen vil i tillegg være et viktig plattform for de fortettingsstrategier som skal være styrende for kommunen Eksempel på fortetting i et eksisterende område med eldre rekkehus/firemannsboliger (huset til venstre på bildet er en del av det opprinnelige området). Tilpassingen av nye boliger inn i dette strøket er gjort med stor forståelse for byggeskikk og en kvalifisert vurdering av de estetiske sidene i forhold til omgivelsene. (Kfr. venstre spalte side 5). 3

6 Bymessig bebyggelse vest for Valaskjoldbrua. De to nyere bygningene til høyre bidrar til gode offentlige rom, gater og plasser. den midterste bygningen er dessuten godt tilpasset til den eldste bygningen til venstre i volum og arkitektonisk karakter. God skilting. 2. Vurdering av estetikk i plan- og byggesaker 2.1 Generelt Problemstilling Greåker slik det har utviklet seg mellom det gamle sentrumsområdet og Rv 109. Greåkerveien. Sentrumsbebyggelsen langs veien endrer seg mot boliger. Det er behov for strengere krav til endringene for å opprettholde estetiske kvaliteter. Bymessig bebyggelse i sentra Det er knyttet estetiske utfordringer til alle byggesaker. Disse er forskjellige fra sted til sted og sak til sak. Men utfordringene er særlig knyttet til: Bymessig bebyggelse i områdesentrene Borgen, Grålum og Greåker og nærsentrene (f.eks. Lande og Hafslund). Problemstillingene vil være ganske annerledes i Greåkers historiske sentrum enn i den delen av Greåker som henvender seg mot Rv 109. Den transformasjonen som foregår i Greåkerveien fra forretninger til bolig er utfordrende og krever styring langt utover det som har vært praksis til nå. På samme måte vil det være spesielle utfordringer i Skjeberg ( Stasjonsbyen ) hvor utviklingen også må ivareta historiske kvaliteter. Utvikling av områdesentrene stiller spesielle krav til helhetsvurdering. I disse områdene må nye bygg inngå i en helhetlig struktur som er definert i overordnede planer. Bygningenes plassering og utforming skal bidra til gode offentlige rom, gater og plasser. Fortetting i villaområder og områder med småhusbebyggelse Problemstillingen her er at det i noen tilfeller ikke tas tilstrekkelig hensyn til hva som er områdenes karakter og struktur når nye bygninger eller tilbygg skal innpasses i etablerte områder. Utbyggernes økonomiske interesser må veies mot det å bevare bokvaliteter og lokalt særpreg, kulturhistorie og landskap. Ved fortetting i slike områder forventes det fremtidsrettede løsninger som kan defineres som fortetting med kvalitet. Der det er bygningsmiljøer med kulturhistoriske kvaliteter (som Opsund) vil fortetting være begrenset til tilbygg. Her vil de estetiske utfordringene være å ikke redusere, men beholde eller øke de verneverdier som ligger i arkitekturens karakter. Forståelse for byggeskikk og terrengtilpassing vil ofte være en forutsetning for resultater som alle berørte parter vil kunne akseptere. Arkitektfaglig kompetanse vil i mange tilfeller kunne være særdeles nyttig. Om nødvendig bør det formuleres krav om det.

7 2.1.2 Kvalitetskrav Kvalitetskravene er forankret i den nye plan- og bygningsloven. Den stiller langt strengere krav til kvaliteten i våre fysiske omgivelser. Dette kommer til uttrykk i selve formålsparagrafen til loven, 2, som har fått en tilføyelse om at kravene til estetisk kvalitet skal ligge som en grunnleggende premiss i all planlegging. I tillegg er kravene til estetisk kvalitet blitt styrket i den såkalte skjønnhetsparagrafen, 74,2, og i 20 om kommuneplanlegging. Disse retningslinjene skal gi råd om hvordan disse lovendringene kan omsettes i praksis på lokalt nivå Vurderingskriterier En estetisk redegjørelse om, og vurdering av tiltakets estetiske sider, kvaliteter og tilpassing til omgivelsene bør inneholde disse temaene: Tiltakets estetiske utforming i seg selv Her bør inngå holdninger til hovedform og volum, takform, proposjoner, materialbruk og fargebruk, detaljering og terrengtilpassing. Tiltakets estetiske sider i forhold til omgivelsene Her bør inngå vurdering av fjernvirkning, forhold til nabobebyggelse, områdets struktur (bebyggelsesmønster) og tomtestruktur. Nærmere beskrevet angår det bl. a. begreper som: Proposjoner; Forholdet mellom husets høyde, lengde og bredde og de enkelte bygningsdelene. Materialbruk; Bør velges ut fra områdets tradisjoner og brukssammenheng. Fargebruk; Må inkludere tak og vurderes mot omkringliggende bebyggelse. Detaljering; Må være tilpasset bygningens stil. Man må ikke la seg friste til å bruke dekorative elementer som hører hjemme i en annen tid og på andre stiltyper. Tilpassing betyr ikke en kopiering av nabohusenes stil, men en bevisst utforming som gjør at eldre og nye hus utgjør en berikende helhet. Et nytt hus bør representere nåtiden. I denne sammenheng kan en arkitektonisk kontrast også være berikende i en helhet. Stedlige og lokale preg på grunn av terreng, vegetasjon og eksisterende bebyggelse skal viderutvikles. Tomtestrukturer og bebyggelsesmønster skal videreføres og bidra til å understreke og forsterke områdets karakter. Ved fradeling og fortetting av enkelttomter skal nye hus bidra til å styrke og forme gateløp. Som prinsipp skal nye bygninger ligge i flukt med eksisterende hus og ikke bidra til igjennbygging av tomtens eller kvartalets indre deler. Fortettingsprosjekter skal underordne seg eksisterende byggelinjer, volum, gesims- og mønehøyder. Tiltakets estetiske sider i forhold til terreng Bebyggelsen skal tilpasses terrenget, - ikke omvendt. Eksisterende terreng bør i stor grad avgjøre valg av hustype og bebyggelsesmønster. Som hovedregel skal nye bygninger ligge langs terrengets koter og ikke på tvers av koter. Eksempel på tilbygg som representerer en arkitektonisk kontrast som er berikende for helheten. Bildet er fra tilbygg på et sveitserhus i Høysand. To måter å fortette på. Den nederste bevarer og forsterker bygningsstrukturen og bevarer grøntarealer. Denne måten skal danne forbilde for fortetting i eksisterende strøk. Bukkesten borettslag. Et fint eksempel på god tilpassing til terreng. Rekken er lagt langs terrengets koter og bildene viser husrekkens to sider, inngangssiden nederst og hagesiden øverst. Bildet fra inngangssiden viser også med stor tydelighet hvor viktig det er med en halvprivat sone ved inngang i bebyggelse av denne typen.

8 Det forventes at det ved litt større utbyggibgssaker bl.a. benyttes digitale modeller i dokumentasjonsmaterialet. Her eksempel fra Grålum (Campus Borg) Dokumentasjonskrav Hovedregelen er at krav til matereiale skal stå i forhold til type sak som skal behandles. Krav til tegningsmateriale ved mindre og enkle tiltak Det skal lages en enkel beskrivelse som forklarer og redegjør for de estetiske valg som er gjort og hvofor. Beskrivelsen må inneholde de tema som er nevnt under punkt Vurderingskriterier. Det skal medfølge terrengprofiler (tverrsnitt og lengdesnitt) gjennom tomten eller planområdet som viser eksisterende og framtidig terreng. Likeså terrengoverganger til nabotomter og høydeplassering vist i forhold til eksisterende bebyggelse. Kart skal vise både eksisterende og fremtidige koter. Krav til tegningsmateriale ved større eller komplekse saker I tillegg til det som er nevnt for mindre og enklere tiltak bør det gjøres en enkel analyse tilpasset oppgaven som begrunner de valg som er gjort. Det må lages fasade- og gateoppriss som viser tiltaket i forhold til nabobebyggelse og gateløp, inkludert høydeplassering. Stedanalyser Stedsanalyser kan være nødvendig for større saker. Analysen skal systematisere kunnskap om nåværende situasjon og fremtidsmuligheter. Innholdet må tilpasses oppgaven. Normalt bør den inneholde informasjon om historisk utvikling (hvordan stedet er blitt slik det er), natur og landskap (grønnstrukturer, landskapsdrag og fjernvirkninger), bebyggelsestrukturer, eksisterende bygninger og andre enkeltelementer. Stedsanalysen skal være plattformen for de valg som gjøres og de planene som legges. Utomhusplan Det må legges vekt på å utarbeide en fagmessig god utomhusplan. En slik plan må vise: - Eksisterende og planlagt terreng - Eksisterende og planlagt vegetasjon - Avkjørsler og søppelhåndtering - Oppstillingsplasser for bil og sykler - Stigningsforhold på interne veier - Annen opparbeiding av utearealer - Viktig møblering og belysning I komplekse saker kan det kreves fysisk eller digital modell og ulike illustrasjoner som viser tiltaket sett i forhold til omkringliggende bebyggelse. Fotomontasjer kan være et aktuelt hjelpemiddel.

9 Store Tune Gård ligger eksponert til på Raryggen ved Tunevannet. Stedet har stor kulturhistorisk betydning, både historisk som en del av Tunekomplekset fra jernalderen, landskapsmessig og som skysstasjon på den gamle ferdselsåren på Raryggen (kongeveien) Endringen fra gårdsanlegg til barnehage er gjort med stor innsikt hvor de problemstillinger som er knyttet til natur og landskap er godt ivaretatt. 2.2 Natur og landskap Problemstilling Raryggen er spesielt karaktegivende for Sarpsborgs landskap. Den utgjør på mange måter byens landskapsmessige identitet. Enten man befinner seg på selve ryggen, ovenfor eller nedenfor er det viktig å være bevisst på inngrep som kan reduserere landskapsmessige kvaliteter. Det bør rettes spesiell oppmerksomhet mot bygninger og byggeområder med fjernvirkning. Generelt bør det være slik at inntrykket av vegetasjon og natur dominerer. Bebyggelse i kystsonen Kystsoneplanen stiller krav til nybygg. Generelt må nybygg, tilbygg og uthus underordne seg landskapet, tilpasses terrenget og gis en utforming der volum og materialbruk tilpasses omgivelsene Kvalitetskrav Viktige landskapsdrag må ikke svekkes av ny bebyggelse. Bebyggelse skal spille sammen med landskapet eller være med på å understreke landskapslinjer eller andre karakteristiske trekk. det vil si at bebyggelsen skal følge naturlige terrengformasjoner. Ved større utbygginger i åpne arealer bør nyplantinger og en helhetlig vegetasjonsplan være en bevisst del av planrepet for bebyggelses- og tomtedelingsplaner. Viktige naturgitte avgrensninger av bymessig bebyggelse i sentra bør opprettholdes. Ny bebyggelse bør legges i tilknytning til eksisterende bebyggelse. Hus skal tilpasses terreng. Ikke omvendt. Vegetasjon som skal tas vare på må måles inn på kartet og beskyttes i byggeperioden. Kvaliteten på og opparbeidingen av utearealet er like viktig for helhetsinntrykket som selve huset. Det er god byggeskikk og sunn fornuft å ta vare på terreng og vegetasjon. Legg hus lavt i terrenget. Bygninger bør planlegges slik at de skaper lune uterom. Lystad borettslag på Kurland er et godt eksempel på terrengtilpassing og hvordan bygningene er lagt i forhold til hverandre for å skape gode uterom.

10 Opsund som kulturmiljø krever spesiell oppmerksomhet i forhold til tilbygg og ombygginger som kan redusere områdetes helhetlige kvaliteter. Til venstre øverst kartutsnitt fra den originale Opsundplanen og den tilsvarende hustypen i dette området til høyre. Nede til venstre et vellykket tilbygg på et av de karakteristiske Opsundhusene. Nede til høyre et kontorbygg på Grålum hvor godt samspill og kontrast skaper en historisk dybde og spenning i forhold til den opprinnelige gårdbebyggelsen med våningshuset i sveitserstil. Boliggaten Eidsæthers vei på Greåker. Også et eksempel på et kulturminne. 2.3 Kulturminner Problemstilling Begrepet kulturminne er forankret i kulturminneloven. Et kulturminne kan være både enkeltobjekter og områder eller miljøer. Et kulturmiljø av stor betydning er for eksempel Opsund (et helhetlig planlagt og utbygget område med småhusbebyggelse i regi av Borregaard). En del enkeltobjekter fra nyere tid er trukket fram i kommunens Kulturminneplan. Automatisk fredete kulturminner er registrert i egen database. (Sarpsborg er den bykommunen i landet med flest automatisk fredete kulturminner). Gårdsbebyggelse fra de siste par hundre år, og originale, karakteristiske enkelthus kommer under begrepet kulturminner. Begrepet verneverdige hus bygger på vurderinger gjort i egen verneverdivurdering lokalt. Hus i denne kategorien er også kulturminner i lokal sammenheng. Bygge- og anleggstiltak nært inntil kulturminner krever forståelse for kulturminnets art og betydning. Ny bebyggelse må forholde seg til kulturminnet på en bevisst og reflektert måte Kvalitetskrav Kvalitetskrav i denne forbindelse dreier seg om at nye prosjekt skal spille på lag med eksisterende kulturminner og verneverdig bebyggelse. Samspill, kontrast og tilpassing er aktuelle stikkord. Samspill er av disse begrepene det beste utgangspunktet for gode estetiske løsninger. Tilpassing må ikke gå over i en underordning som fører til nostalgisk kopiering. I noen sammenhenger kan kontrast være det riktige stikkordet. Det nye kan ved å danne kontrast til det eksisterende skape historisk dybde og spenning i bygningsmiljøet. Kontraster kan ved gode løsninger fremheve både det nye og det gamle Vurderingskriterier Dersom kulturminnet har høy verneverdi stilles tilsvarende høye krav til det som bygges nytt Dokumentasjonskrav Det kreves en estetisk redegjørelse/ beskrivelse som begrunner de valg som er gjort ut fra de kvalitetskrav som er beskrevet foran. Det bør spesielt beskrives hvilke forandringer som vil skje i forhold til kulturminnet og dets omgivelser ved gjennomføring av tiltaket, positive eller negative.

11 Denne perspektivtegningen av ark. Arne Pedersen av forløperen til S-laget på Opsund kan gjerne stå som forbilde på god skilting. Stikkordet er enkeltbokstaver på veggen godt tilpasset bygningsmiljøets karakter. 2.4 Skilting og reklame Problemstilling Det offentlige rom tilhører allmennheten. At det brukes av næringsinteresser for informasjon og påvirkning må aksepteres. Samtidig er skilting en viktig del av det visuelle miljøet, et miljø fullt av symboler og uttrykk som søker å eksponere ulike verdisyn og holdninger. To viktige forhold må imidlertid ivaretas. Det ene er kvalitetskrav i seg selv og det andre er forholdet til omgivelsene; til arkitekturmiljøet, til kulturmiljøet og natur- og kulturlandskapet Kvalitetskrav Kvalitetskrav i denne forbindelse dreier seg om å innordne seg, om ikke å skape visuell støy i det offentlige rom eller å bryte ned arkitektoniske kvaliteter. Skilt og reklame skal kunne sies å ha en nøktern og bevisst holdning til hvordan disse kvalitetskravene har vært førende for løsningen. Størrelsen skal begrenses i henhold til vedtekter til PBL Vurderingskriterier Frittstående skilt i åpent landskap, parker og friområder skal ikke godkjennes. Skilt som ikke er tilpasset bygningsmiljøets karakter og historie skal ikke godkjennes. Skilt på parkeringsplasser og ubebygd tomt skal ikke tillates. Utsettingsskilt skal ikke brukes. Gode formingskriterier er når det er brukt tilpassede farger, når skilt ikke er plassert på møne og når det ikke er benyttet lyskasser men enkeltbokstaver Dokumentasjonskrav Skilt og reklame er søknadspliktig og søknadene skal inneholde målsatte og fargelagte tegninger av skiltet i sine omgivelser. Estetisk begrunnelse skal følge søknaden.

12 Gamle Rolvsøysund bro. Et kulturminne, men også en funksjonell og vakker gangog sykkelvei. I bakgrunnen dominerer vegetasjon og ikke bebyggelsen og silhuetten på åskammen er ikke brutt av bebyggelse. 2.5 Vei, bane, samferdsel Problemstilling Sarpsborg kommune er preget av store trafikkårer som løper gjennom kommunen. Både vei- og baneanlegg kan være dominerende anlegg og fremstå som barrrrierer. Til anleggene hører broer, skjermer og skur Kvalitetskrav Vei- og baneanlegg skal holde høy estetisk kvalitet på samme måte som byggverk. Det vil si at anlegg må forholde seg til terreng og omgivende bygningsmiljø på en kvalitativt god måte. Plan- og bygningsloven med forskrifter gir normalt ikke anledning til å kreve byggemelding for veianlegg. Derfor må den estetiske siden ved slike anlegg være gjennomgått i forutgående planer. Byggverk som knytter seg til samferdselstiltak vil ofte være viktige elementer i tettstedsbebyggelsen og det offentlige rom. Det er vesentlig at det er en gjenomtenkt sammenheng mellom veiutforming og sentrenes utforming forøvrig Vurderingskriterier Prinsippene for utfoming, sett i et estetisk perspektiv, vil være avhengig av om veien inngår i bymessig bebyggelse, i boligområder eller har karakter av landevei. I bymessig bebyggelse er gaterommets dimensjoner viktig. 12 m mellom husfasader skal være veiledende bredder. For kommunale hovedtrafikkgater skal det fortrinnsvis benyttes en tverrprofil med midtrabatt med trerekke. Skjæringer, fyllinger og naturinngrep skal ha en god bearbeiding. Skjermer må varieres for ikke å bli ensformige og det må fremgå at kvalitet og varighet er tilfredsstillende. Det siste gjelder også leskur Dokumentasjonskrav Det kreves en estetisk redegjørelse/ beskrivelse som begrunner de valg som er gjort. Dokumentasjon skal inneholde tverrprofil med beplanting, kart med nye og eksisterende kotehøyder, eksisterende og ny vegetasjon, ulike vegetasjonstyper og skjerming, utforming av fyllinger og skjæringer, plassering av støyskjermer og oppriss og høyder av disse. 10

13 Eksempelet er hentet fra Sandnes og viser et nytt avfallssystem hvor beholderen er nedgravd i bakken mens det er kun innkastet som er synlig. 2.6 Avfallshåndtering Problemstilling Kildesortering har estetiske konsekvenser i byområder og spredt bebyggelse. Det er ikke gitt at det oppsamlingsutstyret som brukes i dag må se slik ut og plasseres slik det gjøres nå. Det finnes mange negative eksempler på hvordan avfallshåndteringen ikke tar tilstrekkelig hensyn til det visuelle miljøet. Hvordan kan dette bedres? Kommunen har et klart forbildeansvar her. Det kan bli vanskelig å stille krav og argumentere for estetiske kvaliteter i de bygde omgivelsene hvor det er overvekt av private aktører, dersom ikke kommunen selv går foran som et godt eksempel Kvalitetskrav Kvalitetskrav i denne forbindelse dreier seg om å finne frem til enkle og rasjonelle løsninger som samtidig ikke skaper visuell forsøpling. Form, farge og plassering er avgjørende for resultatet Vurderingskriterier Returpunkter må være utformet slik at de ikke virker dominerende på stedet og i forhold til omgivelsene. To prinsipper kan brukes; Synlige beholdere som er godt tilpasset hverandre og omgivelsene eller beholdere som er skjult bak en vegg, i et bygg eller i en annen konstruksjon Dokumentasjonskrav Vi snakker om installasjoner som er søknadspliktig og søknadene skal inneholde målsatte og fargelagte tegninger av løsningen i sine omgivelser. Estetisk begrunnelse skal følge søknaden. 11

14 Nyere bebyggelse i byområdene utenom sentrum hvor lovverket har bidratt til gode estetiske løsninger. Representert her ved ny bolig i Edonbakken, nye småhus på Borgenhaugen, rekkehus/leilighetsbygg på Hafslundsøy og omsorgsboliger i Madam Arnesens vei på Kurland. 3. Lovverket 3.1 Lovgrunnlag for vurdering av plan- og byggesaker Kommuneplan, kommunedelplan, reguleringsplan og bebyggelsesplan legger overordnede rammer for et tiltaks utforming. Bestemmelser i slike planer stiller krav til arkitektonisk utforming. Kommuneplanens estetiske retningslinjer, utdypes i dette veiledningsheftet. Sammen skal de legges til grunn for lovpålagt veiledning i plan- og byggesaker. Ytterligere hjemler er gitt i : PBL planlegging og utseende PBL 79 - uvanlig bebyggelse PBL 92 - kulturell/historisk verdi 3.2 Lovgrunnlag for vurdering av byggetiltak nær verneverdige kulturminner Kulturminnelovens 2 definerer begrepet kulturminne. Kulturminneloven står sentralt ved siden av plan- og bygningsloven. Kulturminner fra før 1537 (reformasjonen) er automatisk fredet i henhold til kulturminneloven. Ytterligere hjemler er gitt i : PBL generell samarbeidsplikt PBL spesialområde bevaring PBL 74 PBL 79 - skjønnhetsparagrafen - kommunen kan forby bebyggelse som etter sin art eller størrelse avviker vesentlig fra det som er vanlig i strøket, når det etter kommunens skjønn vil hindre eller i særlig grad vanskeliggjøre en forsvarlig utvikling av strøket i fremtiden. PBL 92 - kommunen skal se til at historisk, arkitektonisk eller annen kulturell verdi som knytter seg til en bygnings ytre så vidt mulig bevares 12

15 Viktig, inspirerende og konstruktiv statlig veiledning finnes i disse dokumentene. 3.3 Lovgrunnlag for vurdering av skilt og reklame Skilt og reklame skal behandles etter plan- og bygningslovens 107 med vedtekt, veglovens 33 og naturvernlovens 15. Innen hele kommunen skal skilt, reklameinnretninger o.l. ikke settes opp uten at planmyndighet har gitt sitt samtykke. Slikt samtykke gis bare inntil videre eller for et bestemt tidsrom. 3.4 Lovgrunnlag for vurdering av vei, bane m.v. Behandles etter plan- og bygningsloven 84 Andre varige konstruksjoner og anlegg. For arbeid med varige konstruksjoner og anlegg, masseuttak og fylling som ikke går inn under 93 gjelder bestemmelsene i loven her tilsvarende så langt det passer Selve veikroppen er ikke byggemeldingspliktig, men skjæringer, stål- og betongkonstruksjoner, broer, støyskjermer og arronderinger av terreng på over 0,5 m praktiseres som byggemeldingspliktige. 3.5 Revidert plan- og bygningslov med forskrifter Revisjon av åpnet for å tydeliggjøre estetiske formål og for utarbeidelse av estetiske retningslinjer. Det går frem av 74.2 at tiltak skal ha god estetisk utforming i samsvar med tiltakets funksjon og med respekt for naturgitte omgivelser. 3.6 Unntak fra saksbehandling, ansvar/kontroll Tiltak som unntas er offentlige veianlegg, vannkraftanlegg, kraftledninger, fjernvarmeanlegg, landbruksveier, jernbanetekniske anlegg m.v. Med veianlegg menes veikroppen, bro, tunnell og forstøtningsmur m.v. Forutsetningen er at tiltakene behandles etter annen lovgivning. Tiltakshaver må imidlertid ivareta kravene i PBL bl.a. til estetikk når det gjelder veianlegg. 3.7 Statlig veiledning Miljøverndepartementet og kommunaldepartementet har i samarbeid med Kulturdepartementet utarbeidet en egen veileder om estetikk i plan- og byggesaker. Denne behandler mer inngående typiske problemer og virkemidler i plan- og byggesaker. Tilsvarende er Miljøverndepartementes veileder Fortetting med kvalitet et dokument som mer inngående belyser problemstillinger rundt fortetting i eksisterende strøk. Likeså bør veilederen Mitt hus er din utsikt utgitt av Statens byggeskikkutvalg være inspirerende lesning med mange gode konkrete forslag til problemløsning. Noen illustrasjoner i denne kommunale veilederen er inpirert av disse statlige veiledningene. 13

16 Restaureringsprosjekt i Skjeberg. Ny garasje i forgrunnen ivaretar tilpassingen til det verneverdige bolighuset og det blir et godt samspill mellom ny og gammel bebyggelse. 4. Praktisering Generelt I beskrivelser til alle reguleringsplaner, bebyggelsesplaner og byggesaker kan kommunen stille krav om at det må redegjøres for tiltakets estetiske sider. Saksbehandler/seksjon byutvikling er ansvarlig for at retningslinjene følges opp. Seksjonens fagansvarlige skal benyttes for å kvalitetssikre interne vurderinger. Det kan generelt kreves redegjørelse/ analyse og vurdering gjort av fagkyndig person, d.v.s. arkitekt/landskapsarkitekt. Det vil være opp til saksbehandler/ seksjon byutvikling hvor omfattende eller enkel analyser eller estetiske redegjørelser bør være. En må være nøye med at det er relevante og konkrete problemstillinger som skal belyses. Man bør vokte seg for å produsere for mye snakk. Kommmunen har utarbeidet en egen veileder for utforming av beskrivelser i plansaker. Seksjon byutvikling ønsker bl.a. å praktisere vurderinger og krav av tiltakets estetiske sider som innebærer : Benytte befaring i utstrakt grad. Det går an å be om at forslaget stikkes ut i terrenget. Det kan være meget illustrerende. (Kan også gjelde husets høyder). Trær og vegetasjon som skal beholdes bør merkes og sikres. Man skal ha fokus på takflater som en en av de viktigste fasadene. Materialbruk og farger er viktig. Tilbygg og påbygg skal spesielt vurderes i forhold til landskapsvirkning. Tilbygg/påbygg som øker husets høyde eller fasadelengden mot utsikten, inngrep i takflaten og vesentlige endringer av husets ytre preg er de tiltak det normalt er størst grunn til å være oppmerksom på ved til- og påbygg. 4.2 Krav til utomhusplan Det vil bli vektlagt at det er laget en fagmessig utført utomhusplan som tar hensyn til terrengbehandling og vegetasjon og sikrer en best mulig forvaltning av tomt og utearealer og de funksjoner som normalt skal inn på en tomt. 4.3 Vurderingskriterier Tiltak må vurderes i forhold til føringer gitt i verneverdivurderingen for byggeområder utenom sentrum. (Eget bilag til kommuneplanen).

Foredrag Tromsø 03.02.09 Fortetting i småhusområder - hovedinnhold

Foredrag Tromsø 03.02.09 Fortetting i småhusområder - hovedinnhold Foredrag Tromsø 03.02.09 Fortetting i småhusområder - hovedinnhold Av siv ark Svein M. Jakobsen, Byarkitekt i Sarpsborg kommune. Bakgrunn: 10 år i Sarpsborg kommune, 15 år som praktiserende arkitekt, 7

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER OG KULTURMILJØER. Byggeområder med verneverdige kulturminner og -miljøer (pbl 20-4 første ledd nr 1)

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER OG KULTURMILJØER. Byggeområder med verneverdige kulturminner og -miljøer (pbl 20-4 første ledd nr 1) KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER OG KULTURMILJØER Bestemmelser og retningslinjer Generelt Disse bestemmelsene og retningslinjene gjelder for områdene med verneverdige kulturminner og miljøer (herunder også

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR BLEKEBAKKVEGEN 9 M.FL.

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR BLEKEBAKKVEGEN 9 M.FL. REGULERINGSBESTEMMELSER FOR BLEKEBAKKVEGEN 9 M.FL. Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 10.09.03 Bestemmelsene gjelder for det regulerte området som er markert med plangrense på kartet i målestokk

Detaljer

Hamreheia områderegulering Bestemmelser. Plan nr. 1407

Hamreheia områderegulering Bestemmelser. Plan nr. 1407 Hamreheia områderegulering Bestemmelser. Plan nr. 1407 Dato: 12.8.2014 / 02.02.2015 Denne planen erstatter reguleringsplan for Hamreheia, planid 29, stadfestet 24.10.1951, og for Hamreheia nord, planid

Detaljer

Disse bestemmelsene gjelder for regulert område vist med reguleringsgrense på plankart datert 25.9.2015.

Disse bestemmelsene gjelder for regulert område vist med reguleringsgrense på plankart datert 25.9.2015. FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN (DETALJPLAN) FOR KVARTALET STORGATA, RÅDHUSGATA, MUSEUMSGATA, PETER GRØNS GATE GNR 173, BNR 115, 116, 117, 119, 120, 122, 123, 126, 127, 128, 129,

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR BARNEHAGE PÅ COCHEPLASSEN

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR BARNEHAGE PÅ COCHEPLASSEN REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR BARNEHAGE PÅ COCHEPLASSEN Revidert 03.01.2011 i henhold til vedtak sak 299/10, Teknisk komité den 06.12.2010. Reg.best. revidert: 11.08.2010, 18,11.2010,

Detaljer

Informasjon om estetikk og byggeskikk. Estetikk. Bryr du deg om hvordan dine omgivelser ser ut? Da bør du lese denne brosjyren!

Informasjon om estetikk og byggeskikk. Estetikk. Bryr du deg om hvordan dine omgivelser ser ut? Da bør du lese denne brosjyren! Informasjon om estetikk og byggeskikk Estetikk Bryr du deg om hvordan dine omgivelser ser ut? Da bør du lese denne brosjyren! Grenlandstandarden kommuner sammen om enhetlig saksbehandling Hva er estetikk,

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGPLAN FOR ET OMRÅDE VED LØVENSKIOLDSGATE. Reguleringsplanen sist datert. 15.09.2008

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGPLAN FOR ET OMRÅDE VED LØVENSKIOLDSGATE. Reguleringsplanen sist datert. 15.09.2008 REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGPLAN FOR ET OMRÅDE VED LØVENSKIOLDSGATE Reguleringsplanen sist datert. 15.09.2008 Området reguleres for følgende formål:. AREALBRUK. 1. GENERELT 1.1 Reguleringsformål

Detaljer

Plan og bygningslovens 74. 2 : Estetikk i Plan-og bygningsloven: Estetikk i Plan-og bygningsloven:

Plan og bygningslovens 74. 2 : Estetikk i Plan-og bygningsloven: Estetikk i Plan-og bygningsloven: Estetikk i Plan-og bygningsloven: Tone Hammer, arealplanlegger Frøya kommune og styremedlem i NKFs Forum for fysisk planlegging dato valgfri tekst 1 Estetikk i Plan-og bygningsloven: Plan og bygningslovens

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR DEL AV ANDEBU SENTRUM, SENTRUMSJORDET. Andebu kommune. Reguleringsbestemmelser

REGULERINGSPLAN FOR DEL AV ANDEBU SENTRUM, SENTRUMSJORDET. Andebu kommune. Reguleringsbestemmelser REGULERINGSPLAN FOR DEL AV ANDEBU SENTRUM, SENTRUMSJORDET Andebu kommune Reguleringsbestemmelser Planid: 20150002 Revidert dato: 22.05.2015 REGULERINGSFORMÅL Avgrensning av området er vist på plankartet

Detaljer

Fortetting, vesentlig ombygging og nybygg RETNINGSLINJER. Randaberg kommune

Fortetting, vesentlig ombygging og nybygg RETNINGSLINJER. Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR FORTETTING M.V. I ETABLERTE BOLIGOMRÅDER VEDTATT I KOMMUNESTYRET 10.11.2011 RETNINGSLINJER Fortetting, vesentlig ombygging og nybygg Randaberg kommune Fra Torset (Foto:

Detaljer

REGULERINGSENDRING FOR OMRÅDE MELLOM CARL HAUGENS VEG OG GUDBRANDSDALSVEGEN PÅ FÅBERG REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSENDRING FOR OMRÅDE MELLOM CARL HAUGENS VEG OG GUDBRANDSDALSVEGEN PÅ FÅBERG REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSENDRING FOR OMRÅDE MELLOM CARL HAUGENS VEG OG GUDBRANDSDALSVEGEN PÅ FÅBERG Dato: 01/12-2010 Sist revidert: 18/05-2011 Vedtatt av kommunestyret: REGULERINGSBESTEMMELSER Planendring: Planen erstatter

Detaljer

For diskusjon i referansegruppen og internt på enhet for samfunnsutvikling 14.03.2014 Reguleringsbestemmelser for de enkelte kulturmiljøene

For diskusjon i referansegruppen og internt på enhet for samfunnsutvikling 14.03.2014 Reguleringsbestemmelser for de enkelte kulturmiljøene For diskusjon i referansegruppen og internt på enhet for samfunnsutvikling 14.03.2014 Reguleringsbestemmelser for de enkelte kulturmiljøene 4.5 Spesielle bestemmelser for de enkelte kulturmiljøene - delområder

Detaljer

Skal du montere skilt eller bare henge opp noe reklame?

Skal du montere skilt eller bare henge opp noe reklame? Informasjon om skilt Skal du montere skilt eller bare henge opp noe reklame? Da bør du lese denne brosjyren! Grenlandstandarden kommuner sammen om enhetlig saksbehandling VEDTEKT TIL PLAN- OG BYGNINGSLOVENS

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR SMÅHUSOMRÅDER I OSLOS YTRE BY. Paragraf 1 20

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR SMÅHUSOMRÅDER I OSLOS YTRE BY. Paragraf 1 20 OSLO KOMMUNE S-4220, 15.03.2006 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR SMÅHUSOMRÅDER I OSLOS YTRE BY 1 Avgrensning Paragraf 1 20 Disse reguleringsbestemmelser gjelder for de områder som er vist på plankart merket

Detaljer

2011102 GAND VIDEREGÅENDE SKOLE OG PILABAKKEN 1-17.

2011102 GAND VIDEREGÅENDE SKOLE OG PILABAKKEN 1-17. Plan. REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 2011102 GAND VIDEREGÅENDE SKOLE OG PILABAKKEN 1-17. I medhold av 12-7 og 12-12 i plan- og bygningsloven av 27.6.2008 nr. 71 har Plan. Sandnes

Detaljer

AREALBRUK. ( Bestemmelser knyttet til bygningslovens 25 - Reguleringsformål ).

AREALBRUK. ( Bestemmelser knyttet til bygningslovens 25 - Reguleringsformål ). REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR OMRÅDET HESSELBERGSGT. - BJØRNSTJERNE BJØRNSONSGT. - MAGNUSGT. - NORDRAAKSGT. ----------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

SØRUM KOMMUNE BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR SKRIVERVEGEN 18. Alternativ 2

SØRUM KOMMUNE BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR SKRIVERVEGEN 18. Alternativ 2 SØRUM KOMMUNE BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR SKRIVERVEGEN 18 Alternativ 2 Planen er datert 20.05.2009 sist revidert 07.10.2010 Bestemmelsene er datert 20.05.2009, sist revidert 21.01.2011

Detaljer

Planbestemmelser. Detaljregulering for Skytterhusfjellet, felt B2A

Planbestemmelser. Detaljregulering for Skytterhusfjellet, felt B2A Planbestemmelser Detaljregulering for Skytterhusfjellet, felt B2A Planens ID: 20302015001 ArkivsakID: 14/2770 Websaknr: 14/2770 Varsel om oppstart: 27.11.2014 1.gangs behandling: 05.06.15 saknr. 036/15

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER (PBL. 12-7) Reguleringsplan nummer: Sak nummer: 2010/293 Dato sist revidert: 29.10.13

REGULERINGSBESTEMMELSER (PBL. 12-7) Reguleringsplan nummer: Sak nummer: 2010/293 Dato sist revidert: 29.10.13 Grimstad Kommune Bygg- og eiendomstjenesten Reguleringsplan Landviktun REGULERINGSBESTEMMELSER (PBL. 12-7) Reguleringsplan nummer: Sak nummer: 2010/293 Dato sist revidert: 29.10.13 Formålet med planen

Detaljer

OMRÅDEREGULERING FOR ANDEBU SENTRUM. Andebu kommune. Reguleringsbestemmelser

OMRÅDEREGULERING FOR ANDEBU SENTRUM. Andebu kommune. Reguleringsbestemmelser OMRÅDEREGULERING FOR ANDEBU SENTRUM Andebu kommune Reguleringsbestemmelser Planid: 20150003 Revidert dato: 19.05.2015 REGULERINGSFORMÅL Avgrensning av området er vist på plankartet med reguleringsgrense.

Detaljer

Kulturminnesamling. Kommunene i Sør-Trøndelag Januar 2011

Kulturminnesamling. Kommunene i Sør-Trøndelag Januar 2011 Kulturminnesamling Kommunene i Sør-Trøndelag Januar 2011 Ny Plan og Bygningslov Hvilke bestemmelser er aktuelle for bygningsvernet? Stikkord: Formelt vern/verneverdi Søknadspliktige tiltak; Saksbehandling;

Detaljer

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Landskap Den fremtredende terrengformasjonen i området, der hele Solberg Spinderi ligger i skrånende terreng med markante høydeforskjeller, vil ikke bli svekket i sitt

Detaljer

Reguleringsplan for Vestre Goa Reguleringsbestemmelser ihht plan- og bygningsloven 26

Reguleringsplan for Vestre Goa Reguleringsbestemmelser ihht plan- og bygningsloven 26 Randaberg kommune Saksnr. Arkivkode Sted Dato 06/120-44 L12 Randaberg 04.06.2010 Reguleringsplan for Vestre Goa Reguleringsbestemmelser ihht plan- og bygningsloven 26 Utarbeidet av Asplan Viak AS 22.2.2007

Detaljer

Utkast til skiltvedtekter for

Utkast til skiltvedtekter for Balsfjord kommune for framtida Utkast til skiltvedtekter for Balsfjord kommune Gitt av: Dato: Stadfestet av: Dato: Kommunestyret i Balsfjord Kommunestyret i Balsfjord Skiltvedtekter for Balsfjord kommune,

Detaljer

STEDSANALYSE FOR CECILIENBORGOMRÅDET

STEDSANALYSE FOR CECILIENBORGOMRÅDET STEDSANALYSE FOR CECILIENBORGOMRÅDET Områdekarakter Den aktuelle tomten i Osloveien ligger i et område hvor flere ulike funksjoner og bygningstypologier møtes. Veianlegg setter sitt preg på området, men

Detaljer

UTVALGET FOR HARMONISK FORTETTING I SMÅHUSOMRÅDENE v/ leder Kjell Fr. Jacobsen, Røaveien 27, 0752 Oslo

UTVALGET FOR HARMONISK FORTETTING I SMÅHUSOMRÅDENE v/ leder Kjell Fr. Jacobsen, Røaveien 27, 0752 Oslo UTVALGET FOR HARMONISK FORTETTING I SMÅHUSOMRÅDENE v/ leder Kjell Fr. Jacobsen, Røaveien 27, 0752 Oslo NYHETSBREV NR. 2 / 2003 Oslo, 28. juni 2003 Det foreligger nå en instruks fra Plan- og bygningsetaten

Detaljer

REGULERINGSPLAN INGENIØR BØHNSVEI

REGULERINGSPLAN INGENIØR BØHNSVEI REGULERINGSPLAN INGENIØR BØHNSVEI Arkiv nr. 138 Egengodkjent dato 13.06.2001 ARKIVERTE KART: A - ORIGINAL TRANSPARENT MED EVT. ENDRINGER B - STADFESTET PLAN - ORIGINALDOKUMENT C - TRANSPARENT KOPI AV STADFESTET

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR: 30 BNR. 9 STENLAND REINØYSUND I SØR-VARANGER KOMMUNE

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR: 30 BNR. 9 STENLAND REINØYSUND I SØR-VARANGER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR: 30 BNR. 9 STENLAND REINØYSUND I SØR-VARANGER KOMMUNE Det regulerte området, som på plankartet er avgrenset med reguleringsgrense, ligger innenfor LNF-område

Detaljer

1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket PLAN arkitekter AS og datert 28.06.2013.

1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket PLAN arkitekter AS og datert 28.06.2013. Byplankontoret Planident: r20130040 Arkivsak:12/45873 Detaljregulering av Gamle Oslovei 1, 3, 5, 5B og Breidablikveien 136 Offentlig ettersyn Reguleringsbestemmelser Dato for siste revisjon av bestemmelsene

Detaljer

Behandles av: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 16.06.10 80/10 Kommuneplankomiteen 21.06.10 31/10

Behandles av: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 16.06.10 80/10 Kommuneplankomiteen 21.06.10 31/10 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200906656 : E: L42 : Berit Solheim Behandles av: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 16.06.10 80/10 Kommuneplankomiteen 21.06.10 31/10

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR FLUGSRUD SKOG, GALTERUD SKOG OG SØRE ÅL SKOLE ENDRING SOM ANGÅR FELT B13, B14 OG B15 I FLUGSRUD SKOG REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSPLAN FOR FLUGSRUD SKOG, GALTERUD SKOG OG SØRE ÅL SKOLE ENDRING SOM ANGÅR FELT B13, B14 OG B15 I FLUGSRUD SKOG REGULERINGSBESTEMMELSER Plan-ID 2013P152E07 REGULERINGSPLAN FOR FLUGSRUD SKOG, GALTERUD SKOG OG SØRE ÅL SKOLE ENDRING SOM ANGÅR FELT B13, B14 OG B15 I FLUGSRUD SKOG REGULERINGSBESTEMMELSER Reguleringsbestemmelsene er sist revidert:

Detaljer

Reguleringsbestemmelser. Flaskebekk, Nesodden kommune

Reguleringsbestemmelser. Flaskebekk, Nesodden kommune Reguleringsbestemmelser Reguleringsplan for spesialområde bevaring i henhold til Plan- og bygningsloven 25.6 1. Planens formål Flaskebekk, Nesodden kommune 1.1 Formålet med reguleringsplanen og disse bestemmelsene

Detaljer

REVIDERT REGULERINGSPLAN FOR TONLIA

REVIDERT REGULERINGSPLAN FOR TONLIA REVIDERT REGULERINGSPLAN FOR TONLIA REGULERINGSBESTEMMELSER I medhold av plan- og bygningslovens 27-2 har Nordre Land kommunestyre i sak 9/08 vedtatt denne reguleringsplanen med tilhørende bestemmelser.

Detaljer

ULLENSAKER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR: Områderegulering for Holmsletta, gnr og bnr 116/24 m.fl. Vedtatt av Ullensaker kommunestyre den

ULLENSAKER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR: Områderegulering for Holmsletta, gnr og bnr 116/24 m.fl. Vedtatt av Ullensaker kommunestyre den ULLENSAKER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR: Områderegulering for Holmsletta, gnr og bnr 116/24 m.fl. Vedtatt av Ullensaker kommunestyre den Ordfører Områdeplan er datert 28.09.2011 Reguleringsbestemmelsene

Detaljer

3.1 Arealbruk Området skal benyttes til kirke med menighetslokaler og presteboliger.

3.1 Arealbruk Området skal benyttes til kirke med menighetslokaler og presteboliger. Byplankontoret Planident: r20110063 Arkivsak:11/38934 Schirmers gate 1, detaljregulering Reguleringsbestemmelser Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 2.6.2014 Dato for godkjenning av bystyret: 28.8.2014

Detaljer

BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR HEGGEDAL SENTRUM I ASKER

BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR HEGGEDAL SENTRUM I ASKER 171c Stadfestet 06.04.1978 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Etter fullmakt Örjan Miljeteig-Olssen (sign.) BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR HEGGEDAL SENTRUM I ASKER 1. Det regulerte område er på plankart

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN BEVARINGSOMRÅDE - FUNKSJONÆRBOLIGENE PÅ RÅNÅSFOSS

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN BEVARINGSOMRÅDE - FUNKSJONÆRBOLIGENE PÅ RÅNÅSFOSS REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN BEVARINGSOMRÅDE - FUNKSJONÆRBOLIGENE PÅ RÅNÅSFOSS Arkiv nr. PLAN NR. 174 Vedtatt dato 18.10.06 ARKIVERTE KART: A - ORIGINAL TRANSPARENT MED EVT. ENDRINGER B

Detaljer

Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner. Nytten av en kulturminneplan?

Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner. Nytten av en kulturminneplan? Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner Nytten av en kulturminneplan? Problemstilling Kunnskaps- og kompetansemangel og holdningen gir betydelige ressurskrevende utfordringer

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR RUGTVEDT INDUSTRIOMRÅDE (BM1), BAMBLE KOMMUNE. Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 18.02.2009, 16.03.

REGULERINGSPLAN FOR RUGTVEDT INDUSTRIOMRÅDE (BM1), BAMBLE KOMMUNE. Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 18.02.2009, 16.03. Side: 1 av 5 REGULERINGSPLAN FOR RUGTVEDT INDUSTRIOMRÅDE (BM1), BAMBLE KOMMUNE. REGULERINGSBESTEMMELSER Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 18.02.2009, 16.03.2011 Saksbehandling: 1. gang i Det faste

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR BOLIGOMRÅDE PÅ HOMLEGARDSHEIA, HEREFOSS, BIRKENES KOMMUNE REVIDERT PLANBESKRIVELSE OG REVIDERTE REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSPLAN FOR BOLIGOMRÅDE PÅ HOMLEGARDSHEIA, HEREFOSS, BIRKENES KOMMUNE REVIDERT PLANBESKRIVELSE OG REVIDERTE REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR BOLIGOMRÅDE PÅ HOMLEGARDSHEIA, HEREFOSS, BIRKENES KOMMUNE REVIDERT PLANBESKRIVELSE OG REVIDERTE REGULERINGSBESTEMMELSER REVIDERT FORSLAG Reguleringsplanen for boligområdet på Homlegardsheia,

Detaljer

AREALBRUK. ( Bestemmelser knyttet til bygningslovens 25 - Reguleringsformål ). I område A, B, C, D, E, F, og G skal bare oppføres boligbebyggelse.

AREALBRUK. ( Bestemmelser knyttet til bygningslovens 25 - Reguleringsformål ). I område A, B, C, D, E, F, og G skal bare oppføres boligbebyggelse. REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR FARTANGEN ( AVGRENSET AV E. SUNDTSGT., H. BØTTGERSGT., FARELVA OG FALKUMELVA ). DAT. 14/3-85. ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

95/10 TILBYGG TIL EKSISTERENDE BOLIG VURDERING AV TAKFORM VURDERING AV OM FORHOLDET KREVER DISPENSASJON.

95/10 TILBYGG TIL EKSISTERENDE BOLIG VURDERING AV TAKFORM VURDERING AV OM FORHOLDET KREVER DISPENSASJON. Arkivsaksnr.: 10/1231-15 Arkivnr.: GNR 95/10 Saksbehandler: Byggesaksbehandler, Anne Elisabeth Låveg 95/10 TILBYGG TIL EKSISTERENDE BOLIG VURDERING AV TAKFORM VURDERING AV OM FORHOLDET KREVER DISPENSASJON.

Detaljer

Detaljplan for Skytterhusfjellet, felt B2d Bestemmelser og retningslinjer

Detaljplan for Skytterhusfjellet, felt B2d Bestemmelser og retningslinjer Detaljplan for Skytterhusfjellet, felt B2d og retningslinjer Revisjonsdato: 02.05.11 Forslag ved Offentlig ettersyn Sluttbehandling x Innholdsfortegnelse 1 PLANENS INTENSJON 3 2. REGULERINGSFORMÅL 3 3.

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

MANDAL KOMMUNE Teknisk forvaltning

MANDAL KOMMUNE Teknisk forvaltning MANDAL KOMMUNE Teknisk forvaltning Org.nr. 964 968 519 Bankgiro: 3040 07 09900 REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR VESTNES. (Bestemmelser revidert etter Bystyret 06.09.2007, revidert

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR EVJE SENTRUM

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR EVJE SENTRUM REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR EVJE SENTRUM Dato: 23.10.2010 Dato for siste revisjon: 17.02.2011 Dato for kommunestyrets vedtak/egengodkjenning: I I medhold av plan- og bygningslovens

Detaljer

RINGERIKE KOMMUNE. REGULERINGSBESTEMMELSER for reguleringsplan nr 336 COOP PRIX HERADSBYGDA

RINGERIKE KOMMUNE. REGULERINGSBESTEMMELSER for reguleringsplan nr 336 COOP PRIX HERADSBYGDA RINGERIKE KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER for reguleringsplan nr 336 COOP PRIX HERADSBYGDA Utarbeidet av Plan og oppmåling ved Trond Berntsen 12.05.2008. Bearbeida av Ringerike kommune, miljø- og arealforvaltning

Detaljer

BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER FOR KOMMUNEDELPLAN RJUKAN vedtatt av Tinn kommunestyre 16.10.97 BYGGEOMRÅDER.

BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER FOR KOMMUNEDELPLAN RJUKAN vedtatt av Tinn kommunestyre 16.10.97 BYGGEOMRÅDER. BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER FOR KOMMUNEDELPLAN RJUKAN vedtatt av Tinn kommunestyre 16.10.97 Kommunedelplan for Rjukan skal bidra til å nå overordna og langsiktige mål for utviklingen på Rjukan i fram

Detaljer

Reguleringsplan Setermoen sentrum Bardu kommune

Reguleringsplan Setermoen sentrum Bardu kommune REGULERINGSBESTEMMELSER TIL Reguleringsplan Setermoen sentrum Bardu kommune Dato for siste revisjon: 20.10.05 Dato for kommunestyrevedtak: 1 GENERELT Det regulerte området er vist på planen med reguleringsgrense.

Detaljer

Informasjon om regulering- og bebyggelsesplan. Regulering. Ønsker du å dele fra tomt i hagen eller har du større utbyggingsplaner?

Informasjon om regulering- og bebyggelsesplan. Regulering. Ønsker du å dele fra tomt i hagen eller har du større utbyggingsplaner? Informasjon om regulering- og bebyggelsesplan Regulering Ønsker du å dele fra tomt i hagen eller har du større utbyggingsplaner? Da bør du lese denne brosjyren! Grenlandstandarden kommuner sammen om enhetlig

Detaljer

Melding til kommuneplankomiteen 15.11.10-34/10 SKILT- OG REKLAMEBESTEMMELSER ENDRINGER VEDR. SØKNADSPLIKT

Melding til kommuneplankomiteen 15.11.10-34/10 SKILT- OG REKLAMEBESTEMMELSER ENDRINGER VEDR. SØKNADSPLIKT Melding til kommuneplankomiteen 15.11.10-34/10 Melding Arkivkode : E: L42 Saksnr. : 200906656 Til : Kommuneplankomiteen Fra : Bygningssjefen Dato : 27.10.2010 Kopi : Sandnes kommune Byggesak SKILT- OG

Detaljer

Detaljreguleringsplan 2014132 Godkjent 07.03.2016

Detaljreguleringsplan 2014132 Godkjent 07.03.2016 Detaljreguleringsplan 2014132 Godkjent 07.03.2016 Detaljregulering for Hotel Sverre, gnr.111 bnr. 870, 872 m.fl. 1 FORMÅL Formålet med planen er å tilrettelegge for utvidelse av hotell. I tillegg skal

Detaljer

Dato for siste revisjon av plankartet : 06.01.05, 21.06.05, 14.11.05 Dato for siste revisjon av bestemmelsene : 13.06.05, 21.06.06, 14.11.

Dato for siste revisjon av plankartet : 06.01.05, 21.06.05, 14.11.05 Dato for siste revisjon av bestemmelsene : 13.06.05, 21.06.06, 14.11. REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR BORGESTADKLINIKKEN MED TILGRENSENDE EIENDOMMER Dato for siste revisjon av plankartet : 06.01.05, 21.06.05, 14.11.05 Dato for siste revisjon av bestemmelsene

Detaljer

2 FORMÅL MED REGULERINGSPLANEN Området reguleres til følgende formål:

2 FORMÅL MED REGULERINGSPLANEN Området reguleres til følgende formål: Reguleringsbestemmelser Områderegulering for del av Sandnes Nasjonal planid: 182020130046 Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 15.08.14 Dato for kommunestyrets egengodkjenning: 18.09.14 1 AVGRENSING

Detaljer

BEBYGGELSESPLAN FOR ARONSKOGEN

BEBYGGELSESPLAN FOR ARONSKOGEN Planbestemmelser Arkivsak: 00/00905 Arkivkode: PLNID 20000002 Sakstittel: BEBYGGELSESPLAN FOR ARONSKOGEN Revidert: Oppdatert med mindre endring vedtatt 16.09.15. sak 15/1593 Formålet med reguleringsplanen

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSBESTEMMELSER 1 REGULERINGSBESTEMMELSER Detaljreguleringsplan for Hovdinntunet Gnr./bnr. 282/87, 282/254, del av 282/1, 282/64 Oppdal kommune Planbestemmelser datert : 04/11/2008 Dato for siste rev. av bestemmelsene

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSBESTEMMELSER Reguleringsbestemmelser for reguleringsplan for: RV37 Rjukan Ny gang og sykkelveg mellom Bjørkhaug og Tvergrot. Revidert i henhold til kommunestyrets vedtak 04.12.03 1 Generelle

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL. Reguleringsplan for Nedre Hjellegt. 19-27

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL. Reguleringsplan for Nedre Hjellegt. 19-27 Reguleringsplanen sist datert. 23.04.09 REGULERINGSBESTEMMELSER TIL Reguleringsplan for Nedre Hjellegt. 19-27 1 Generelt 1.1 Avgrensing av planområdet Planområdet er vist med reguleringsgrense på plankart

Detaljer

Bestemmelser og retningslinjer

Bestemmelser og retningslinjer og retningslinjer Planens navn BUL idrettspark Arkivsak 05/01042 Arkivkode 20050012 Vedtatt 29.01.07 Oppdatert etter MVE 27.10.09 Oppdatert etter mindre endring 11.11.10 1 Planens intensjon Plankart og

Detaljer

Vedtak om utlegging til offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering for Grand hotell, kvartal 23, Sentrum

Vedtak om utlegging til offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering for Grand hotell, kvartal 23, Sentrum Delegasjonsvedtak i plansak Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv 30.06.2015 47623/2015 2011/4569 L12 Byplankontoret Vedtak om utlegging til offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering for Grand hotell,

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSBESTEMMELSER FOR REGULERINGSPLAN FOR STORØYNE/PERS RESORT, GOL KOMMUNE. Planid: 2008009. Justert i samsvar med vedtak i utval for natur og næring sak 12/13, 19.03.13. Forslag etter drøftingsmøte

Detaljer

PLANBESTEMMELSER. for "B512 VESTEN" Detaljregulering.

PLANBESTEMMELSER. for B512 VESTEN Detaljregulering. Plan nr: 01061111 PLANBESTEMMELSER for "B512 VESTEN" Detaljregulering. Bestemmelsene er datert: 05.01.2015 Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 03.08.2015 Dato for Kommunestyrets vedtak: 03.09.2015

Detaljer

Vedlegg 2 : P lanbestemmelser

Vedlegg 2 : P lanbestemmelser Vedlegg 2 : P lanbestemmelser Detaljert reguleringsplan for Schulerudhagen gnr/bnr 24/1, 24/9 og 24/98 Hurum kommune Forslag 18.2.2015 Revisjon A: 29.5.2015 Revisjon B: 22.9.2015 Revisjon C: 10.11.2015

Detaljer

NY BRUK AV GAMLE BYGG PLAN- OG BYGNINGSLOV. Fagdirektør Svein Kornerud Fylkesmannen i Hordaland

NY BRUK AV GAMLE BYGG PLAN- OG BYGNINGSLOV. Fagdirektør Svein Kornerud Fylkesmannen i Hordaland NY BRUK AV GAMLE BYGG PLAN- OG BYGNINGSLOV Fagdirektør Svein Kornerud Fylkesmannen i Hordaland 1 Landbruksbygg og kulturlandskap: Nye landbruksbygg og kulturlandskap - Bedre landskapstilpassing - Bedre

Detaljer

Søknadsblanketter finnes på Direktoratet for byggkvalitet sine nettsider: http://www.dibk.no/no/byggeregler/byggesoknader/byggesaksblanketter/

Søknadsblanketter finnes på Direktoratet for byggkvalitet sine nettsider: http://www.dibk.no/no/byggeregler/byggesoknader/byggesaksblanketter/ DOKUMENTASJONSKRAV VED SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK Generelle krav til søknad og dokumentasjon er omhandlet i saksbehandlingsforskriften (SAK10) kapittel 5. Denne veilederen konkretiserer dokumentasjonskravet.

Detaljer

DETALJREGULERING FOR JÆREN HOTELL Planen er basert på et privat reguleringsforslag utarbeidet av Trodahl Arkitekter

DETALJREGULERING FOR JÆREN HOTELL Planen er basert på et privat reguleringsforslag utarbeidet av Trodahl Arkitekter Time Bestemmelser til: DETALJREGULERING FOR JÆREN HOTELL Planen er basert på et privat reguleringsforslag utarbeidet av Trodahl Arkitekter Vedtatt av Time kommunestyre den 06.09.2011 i sak 043/11 Stadfestet

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL ENDRET REGULERINGSPLAN FOR ÅS SENTRUM

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL ENDRET REGULERINGSPLAN FOR ÅS SENTRUM Ås kommune 1 Plan nr. R-203 REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL ENDRET REGULERINGSPLAN FOR ÅS SENTRUM Dato: 06.04.01 Kart dato: 06.04.01 Revidert: 06.05.02 Kart revidert: 22.06.01 22.05.02 06.05.02

Detaljer

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR ET OMRÅDE PÅ HJELLUM, SYD FOR BREGNEVEGEN. PLANIDENT 069600. Datert: 31.10.2011 Sist revidert: 16.01.

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR ET OMRÅDE PÅ HJELLUM, SYD FOR BREGNEVEGEN. PLANIDENT 069600. Datert: 31.10.2011 Sist revidert: 16.01. HAMAR KOMMUNE BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR ET OMRÅDE PÅ HJELLUM, SYD FOR BREGNEVEGEN. PLANIDENT 069600. Arkivopplysinger: Saksbeh.: Per Johansen Arkivsaknr.: 08/997 Opplysninger om bestemmelsene:

Detaljer

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for byggesak og private planer

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for byggesak og private planer BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for byggesak og private planer Fagnotat Saksnr.: 200917089/11 Saksbeh.: STSY Emnekode: NYBY-5210 Til: Byrådsavdeling for byutvikling, næring og klima Kopi

Detaljer

FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER OMRÅDEREGULERING FOR DEL AV SANDNES ØVRE

FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER OMRÅDEREGULERING FOR DEL AV SANDNES ØVRE FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER OMRÅDEREGULERING FOR DEL AV SANDNES ØVRE Dato for siste revisjon av plankart: 14.05.14 Dato for kommunestyrets vedtak om egengodkjenning 1 AVGRENSNING Det regulerte

Detaljer

Planen opphever deler av plan nr.: ID 71V Reguleringsplan for Ridabu 1 Vedtatt: 26.06.1987

Planen opphever deler av plan nr.: ID 71V Reguleringsplan for Ridabu 1 Vedtatt: 26.06.1987 HAMAR KOMMUNE BESTEMMELSER TIL 672 Toneheim folkehøgskole Arkivopplysinger: Saksbeh.: Anne Marie Stenmark Opplysninger om bestemmelsene: Datert: 11.06.2009 Sist revidert: KOMMUNESTYRETS VEDTAK: (her gjengis

Detaljer

Gjeldene planer Nytorget

Gjeldene planer Nytorget Gjeldene planer Nytorget Overordnete planer Kommunedelplan for Stavanger sentrum 1994 2005: Eiendommen er en del av RP20, regulert til erverv/offentlig bygg. Bebyggelsen kan erstattes med nybygg. Kommuneplan

Detaljer

Reguleringsbestemmelsene gjelder for det området som på kartet er vist innenfor planens begrensing.

Reguleringsbestemmelsene gjelder for det området som på kartet er vist innenfor planens begrensing. Arkivsak: Arkivkode: PLAN NR. (Under arbeid) Sakstittel: AUSTBYGDE SENTRUM ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- REGULERINGSBESTEMMELSER

Detaljer

Illustrasjonsplaner skal utformes i lik målestokk med plankart. Målestokk/originalformat skal oppgis.

Illustrasjonsplaner skal utformes i lik målestokk med plankart. Målestokk/originalformat skal oppgis. VEILEDER FOR ILLUSTRASJONER I PLANSAKER Innledning Formålet med veilederen er å sikre at beslutningsgrunnlaget i plansaker er best mulig. Gode illustrasjoner er viktige for å belyse saken for politikere,

Detaljer

Klage på avslått søknad om takoppbygg - Høglia 105

Klage på avslått søknad om takoppbygg - Høglia 105 Byggesakskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 30.01.2009 6394/2009 2008/3164 43/311 Saksnummer Utvalg Møtedato 09/24 Planutvalget 19.02.2009 Klage på avslått søknad om takoppbygg - Høglia

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR VIKHEI, GRIMSTAD KOMMUNE.

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR VIKHEI, GRIMSTAD KOMMUNE. REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR VIKHEI, GRIMSTAD KOMMUNE. 1 Generelt Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet. Innenfor planområdet skal arealene disponeres som

Detaljer

OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR STOKKE SENTRUM

OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR STOKKE SENTRUM 1145 OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR STOKKE SENTRUM FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER Vedtatt av Stokke kommunestyre den Hensikten med områdereguleringen er å legge til rette for videre planlegging og utvikling

Detaljer

3 Fellesbestemmelser I tillegg til bestemmelser kommer felles bestemmelser som gjelder for hele området.

3 Fellesbestemmelser I tillegg til bestemmelser kommer felles bestemmelser som gjelder for hele området. REGULERINGSPLAN FOR GAMLE-HOKKSUND 28.11.2005 revidert 15.09.2006 og 26.04.07 egengodkjent 23.05.2007, mindre vesentlig endring, egengodkjent 04.06.2008 1 Det regulerte området vises på planen med reguleringsgrense.

Detaljer

PLANBESTEMMELSER FOR OMRÅDEREGULERING AV MIDLERTIDIG SIVIL LUFTHAVN I BODØ. formannskapssekretær PLANBESTEMMELSER 1 GENERELT

PLANBESTEMMELSER FOR OMRÅDEREGULERING AV MIDLERTIDIG SIVIL LUFTHAVN I BODØ. formannskapssekretær PLANBESTEMMELSER 1 GENERELT PLANBESTEMMELSER FOR OMRÅDEREGULERING AV MIDLERTIDIG SIVIL LUFTHAVN I BODØ Siste behandling i PNM komiteen dato: Vedtatt av Bodø bystyre i møte dato: Under K. Sak nummer: formannskapssekretær PLANBESTEMMELSER

Detaljer

Kommuneplanens arealdel (KPA) for Bjerka

Kommuneplanens arealdel (KPA) for Bjerka Hemnes kommune Kommuneplanens arealdel (KPA) for Bjerka Planbestemmelser Hemnes kommune Kap I Fellesbestemmelser for planområdet 1 Generelle bestemmelser Lov om kulturminner gjelder uavkortet i hele kommunen,

Detaljer

Ås kommune Plan nr.: R- 151 REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR DYSTER-ELDOR SØNDRE DEL

Ås kommune Plan nr.: R- 151 REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR DYSTER-ELDOR SØNDRE DEL Reguleringsbestemmelser Dyster-Eldor Ås kommune Plan nr.: R- 151 REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR DYSTER-ELDOR SØNDRE DEL Reguleringsbestemmelser datert: 25.05.2009 Kart datert:

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR DEL AV ANDEBU SENTRUM, SENTRUMSJORDET. Andebu kommune. Reguleringsbestemmelser

REGULERINGSPLAN FOR DEL AV ANDEBU SENTRUM, SENTRUMSJORDET. Andebu kommune. Reguleringsbestemmelser REGULERINGSPLAN FOR DEL AV ANDEBU SENTRUM, SENTRUMSJORDET Andebu kommune Reguleringsbestemmelser Planid: 20150002 Revidert dato: 10.09.2015 REGULERINGSFORMÅL Avgrensning av området er vist på plankartet

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR GJUVSJÅ Revidert etter høring 08.08.02 Vedtatt i kommunestyret 29.08.02

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR GJUVSJÅ Revidert etter høring 08.08.02 Vedtatt i kommunestyret 29.08.02 REGULERINGS REGULERINGSPLAN FOR GJUVSJÅ Revidert etter høring 08.08.02 Vedtatt i kommunestyret 29.08.02 1 BYGGEOMRÅDE ( 20-4 NR 1) 1.1 Plankrav: Før det gies tillatelse til fradeling eller til tiltak etter

Detaljer

FORSLAG TIL DETALJ REGULERING FOR ØYVIND LAMBES VEI 20-22. Dato for kommunestyrets egengodkjenning:

FORSLAG TIL DETALJ REGULERING FOR ØYVIND LAMBES VEI 20-22. Dato for kommunestyrets egengodkjenning: Alstahaug kommune FORSLAG TIL DETALJ REGULERING FOR ØYVIND LAMBES VEI 20-22 Nasjonal planid: 20120040 Dato for kommunestyrets egengodkjenning: Revisjon: sign sign REGULERINGSBESTEMMELSER: Planområdet er

Detaljer

Reguleringsbestemmelser for Toksåsen Froland kommune Plan nr. NNN

Reguleringsbestemmelser for Toksåsen Froland kommune Plan nr. NNN Reguleringsbestemmelser for Toksåsen Froland kommune Plan nr. NNN 1 Generelt 1.1.1 Disse bestemmelser gjelder for det regulerte området som er vist med reguleringsgrensen på plankartet. 2 Reguleringsformål

Detaljer

Reguleringsplan Sørsileiret reguleringsbestemmelser.

Reguleringsplan Sørsileiret reguleringsbestemmelser. STEINKJER KOMMUNE Avdeling for plan og natur Dato: 01.03.04 Saksnr/Løpenr: 2003/412-14073/2005 (jfr lnr. 15256/03). Klassering: L12 Revisjoner: Behandling: Det faste utvalg for plansaker 22.04.04 Offentlig

Detaljer

Endring av reguleringsplan for Ranemsletta Område A og E

Endring av reguleringsplan for Ranemsletta Område A og E REGULERINGSBESTEMMELSER Endring av reguleringsplan for Ranemsletta Område A og E Dokumenter: Datert: Sist revidert: Plankart 21.2.2011 I hht k.styrevedtak 20.6.11 Bestemmelser 21.2.2011 I hht k.styrevedtak

Detaljer

Opplysninger om plankartet: Plankart datert: 25.01.2006 Sist revidert: 03.01.2013. KOMMUNESTYRETS VEDTAK: Behandling/saknr.: 13.02.

Opplysninger om plankartet: Plankart datert: 25.01.2006 Sist revidert: 03.01.2013. KOMMUNESTYRETS VEDTAK: Behandling/saknr.: 13.02. HAMAR KOMMUNE BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR FRIBETEN 6 MED OMGIVELSER PlanID: 0403635 Arkivsaknr.: 05/989 Journalnr: 42 Arkivkode: L 12 Saksbehandler: Randi Engan Opplysninger om bestemmelsene:

Detaljer

VALDRESFLYA VANDRERHJEM

VALDRESFLYA VANDRERHJEM VALDRESFLYA VANDRERHJEM ØYSTRE SLIDRE KOMMUNE INNLEDNING I forbindelse med den videre behandlingen av reguleringsplan for Valdresflya Vandrerhjem, ønsker kommunen og Fylkesmannen en uavhengig landskapsmessig

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR E39 ROGFAST

REGULERINGSPLAN FOR E39 ROGFAST Kvitsøy kommune REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR E39 ROGFAST DETALJREGULERING FOR VEG I DAGEN, PLAN 11442012002 (R601, R602 OG R603) KVITSØY KOMMUNE Vedtatt i Kvitsøy kommunestyre

Detaljer

9. Bygningsrådet kan kreve godkjent bebyggelsesplan for kvartalet før byggemelding behandles. Planen skal i prinsippet følges ved utbyggingen.

9. Bygningsrådet kan kreve godkjent bebyggelsesplan for kvartalet før byggemelding behandles. Planen skal i prinsippet følges ved utbyggingen. Planbestemmelser 522 BJØLLEHAUGEN Arkivsak: 00/02016 Arkivkode: L12 Sakstittel: PLAN NR. 522 - REGULERINGSPLAN FOR BJØLLEHAUGEN Stadfestet den, 20.05.85 med endringer av 14.10.1986 (sak 264/86) 21.05.1990

Detaljer

BESTEMMELSER TILKNYTTET KOMMUNEPLANENS AREALDEL

BESTEMMELSER TILKNYTTET KOMMUNEPLANENS AREALDEL KOMMUNEPLAN FOR KARMØY KOMMUNE 2008-2019 BESTEMMELSER TILKNYTTET KOMMUNEPLANENS AREALDEL Vedtatt i Karmøy kommunestyre 19.06.07. PLANKRAV. (Bestemmelse til 20-4, 2.ledd bokstav a). 1. Innenfor arealer

Detaljer

Bergen kommune Reguleringsbestemmelser for plannr. 600900000 (pbl 12-7) Planens intensjon. 1 FELLESBESTEMMELSER (pbl 12-7 )

Bergen kommune Reguleringsbestemmelser for plannr. 600900000 (pbl 12-7) Planens intensjon. 1 FELLESBESTEMMELSER (pbl 12-7 ) Bergen kommune Reguleringsbestemmelser for plannr. 600900000 (pbl 12-7) Åsane, Gnr. 202, bnr 6 m.fl. Åsane nærings- og motorsportområde Hovedformål: Næring og idrett (pbl 12.5 nr. 1) Saksnr 200609491 Datert/revidert:

Detaljer

God landskaps-/ terreng-tilpassning

God landskaps-/ terreng-tilpassning Åmot kommune ønsker å bidra til bedre kvalitetssikring av fritidsbebyggelsen. Denne veilederen peker dels på gode råd om hva som er viktig å tenke på når en skal bygge en fritidsbolig samt hva som forventes

Detaljer

- Spesialområde Restriksjonssone for frisikt mot vei (skravert).

- Spesialområde Restriksjonssone for frisikt mot vei (skravert). REGULERINGSBESTEMMELSER TIL Reguleringsplan for Kjørbekkdalen 8 Dato for siste revisjon av plankartet : 15.01.2009 Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 20.01.2009 1 Reguleringsformål Det regulerte

Detaljer

Detaljreguleringsplan 2011115 Godkjent 19.05.2015

Detaljreguleringsplan 2011115 Godkjent 19.05.2015 Detaljreguleringsplan 2011115 Godkjent 19.05.2015 Detaljregulering for del av gnr 69 bnr 29 barnehage Varatun gård. 1 FORMÅL Hensikten med reguleringsformålet med tilhørende bestemmelser er å bevare, videreutvikle

Detaljer

Hausebergveien 11, 98/275 - detaljregulering. Offentlig ettersyn

Hausebergveien 11, 98/275 - detaljregulering. Offentlig ettersyn PLAN- OG BYGNINGSETATEN KRISTIANSAND KOMMUNE Dato: 09.08.2011 Saksnr.: 200608140-10 Arkivkode O: PLAN: 1005 Saksbehandler: Margrete Havstad Saksgang Møtedato Byutviklingsstyret 25.08.2011 Hausebergveien

Detaljer