Klepp - verd å ta vare på

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Klepp - verd å ta vare på"

Transkript

1 Klepp - verd å ta vare på Årsrapport og rekneskap 2013

2

3 INNHALD Dokumenterklæring 2 Ordførar si innleiing 3 Rådmannen si innleiing 5 Mål- og resultatvurdering - Innbyggjarar 7 - Medarbeidarar 9 - Samfunn og miljø 9 - Økonomi 10 Økonomisk analyse - Innleiing 11 - Driftsrekneskapen 12 - Investeringsrekneskapen 16 - Balansen 18 - Finansforvaltning 20 Folketalsutvikling Personal Rammeområda: Sentraladministrasjonen 30 Etat for skule og barnehage 34 Etat for helse, sosial og omsorg 42 Etat for lokal utvikling Kyrkja Revisjonsberetning 67 HOVUDOVERSIKTER Økonomisk oversikt drift 70 Rekneskapsskjema 1 A drift 71 Reknnskapsskjema 1 B drift 72 Økonomisk oversikt investering 73 Reknnskapsskjema 2 A investering 74 Reknnskapsskjema 2 B investering Balanse Anskaffing og bruk av midlar 79 NOTER Note 1 - Rekneskapsprinsipp 80 Note 2 - Kapitalkonto 81 Note 3 - Endring arbeidskapital 82 Note 4 - Fond/fondsavsetningar 83 Note 5 - Garantiansvar 84 Note 6 - Sjølvkostgrunnlag VAR 85 Note 7 Aksjar og andelar 86 Note 8 - Udekka og udisponert frå driftsrekneskapen 86 Note 9 - Anleggsmidlar 87 Note 10 - Pensjonsnoter KLP 88 Note 11 - Pensjonsmidler STP 89 Note 12 - Løn administrasjonssjef og ordførar 90 Note 13 - Årsverk i Klepp kommune 91 Note 14 - Sjølvkost bygg, plan og oppmåling

4 2

5 Ordførar si innleiing 2013 var eit år for skulen. Første spadestikk for nye Tu skule vart teke 25. april. Den skal vera klar til bruk frå januar Jærskulen vart fødd på hausten. Eit omfattande samarbeid om skuleutvikling og fagleg oppfølgjing av skulane i kommunane Klepp, Time, Hå og Gjesdal. Det vart i løpet av året klarlagt at både Klepp og Time ynskjer å gå saman om ein felles ungdomsskule i Tu/Bryne området, med åpning i Dette arbeidet hadde lege stilt i ti år. Den interkommunale Ø-hjelpsavdelinga vart åpna 1. oktober. Allerede dei få månadene som var att av året, såg ein at beleggsprosenten steig over det som andre slike avdelinger ellers i landet hadde klart på lenger tid. Ø-hjelpsavdelinga i Klepp for Jæren har allerede ord på seg for å vera ein proff, trygg og god plass å koma. Ordførar Ane Mari Braut Nese I nasjonal transportplan vart det sett av pengar til å planleggje dobbeltspor på Jærbanen sørover frå Sandnes. Dette var ein milepæl som ein slett ikkje kviler på laurbæra for. Arbeidet går vidare for å sikre gjennomføring av byggjinga så snart som råd er. Den interkommunale kommunedelplanen Bybandet sør vart endeleg vedteken. Dette var eit nybrottsarbeid, då tre kommunar (Sandnes, Klepp og Time) gjekk saman om ein kommunedelplan. Samarbeidet mellom kommunane gjekk knirkefritt. Området Frøyland i Time stod att etter megling med Fylkesmann, og skal sendast til departementet for endeleg avgjerd. Folketalet steig ikkje så sterkt som det har gjort dei siste åra. Veksten landa på 1,4%, der 1,0% var fødselsoverskot, og 0,4% var netto innflytting. Faktisk var netto innanlandsflytting negativ, med 69 fleire som flytte ut av Klepp enn inn. Dei 0,4% kjem altså frå utlandet til Klepp. 11% av befolkninga i Klepp har innvandrarbakgrunn, frå heile 94 ulike nasjonar. I 2013 kunne Klepp skilte med 1. plass i to kåringar i NHO sitt NæringsNM. Klepp hadde Norges mest lønnsomme næringsliv over dei siste 10 åra. Og samtidig hadde næringslivet i Klepp høgast vekst i landet over 10 års perioden. Me kunne gratulere nabokommunen Sola med 1. plass i årets hovudkåring. Folkehelseinstituttet sin statistikk frå oktober 2013 slår fast at folk i Klepp har høgare forventa levealder enn i landet under eitt. Spesielt mennene, som skal kunne vente 2 år lenger levetid enn i landet under eitt. 3

6 Innbyggjarane i Klepp bruker mindre medisiner enn landet under eitt når det gjeld psykiske lidingar, kols, høgt kolesterol, diabetes 2 og astma. Kleppsbuen er i mindre grad uføretrygda og arbeidsledige enn i bådet fylket og landet elles. (unge mellom 18 og 44 år) Andel barn i lavinntektshusholdningar er lågare enn i resten av landet. Klepp held stand som landets nest største landbrukskommune etter Hå. Det er eit nasjonalt mål å auke matproduksjonen med 20% fram mot Tomatproduksjonen i Klepp auka med 75% frå 2012 til I same periode auka produksjonen av salat med 24% og agurk 29%. Minkbestanden auka med 30% til individ. Innan kyllinghaldet har ein hatt auke slik: verpehøns 7%, livkylling 105% og kylling 34%. Antall dekar jordbruksareal i drift har auka frå 2012 til 2013 med 295 dekar. Av desse vart 27 dekar fulldyrka. Siste tilgjengelege tal på omdisponering og nydyrking i Klepp er frå Det vart nydyrka eit mål meir enn det vart omdisponert til andre føremål. Nydyrkinga var på 71 dekar og omdisponering på 70 dekar. (63 dekar dyrka mark og 7 dekar dyrkbar mark) Me har ein nedgang i antalet bønder, då antal søkjarar om produksjonstilskot har sunke frå 325 til 318. Det vert produsert litt mindre mjølk i Klepp, då kvotane gjekk ned frå 36,4 mill liter til 34,2 mill liter. Me ser altså at litt færre bønder lager ein god del meir mat. Ordføraren ser fram til eit nytt og spennande år for kommunen. Kleppe, 31. mars 2014 Ane Mari Braut Nese Ordførar 4

7 Råmannen si innleiing Ei årsmelding er ei oppsummering av resultat av kommunen si mangfaldige verksemd og nokre av hendingane i året som gjekk. Det store arbeidet som blir lagt av dei tilsette i Klepp kvar time, kvar dag gjennom heile året, innan omsorg, barnehage, skule og dei andre tenestene som kommunen syter for, er det ikkje alltid like lett å få stor nok fokus på. Rådmann Ivar Undheim Foto: Jærbladet Nærværet var i ,5% som er ein auke i nærværet frå 2012 på 0,5 prosentpoeng. Me ligg nå nær målet som er å ha eit nærvær på over 94%. Men me ligg godt over den andre delen av målet, som er å ha eit nærvær som er å ha minst 1 prosentpoeng over landsgjennomsnittet blei eit vanskeleg år. Samla gjekk me i null,men det er grunn til uro, då dei to største etatane, skule- og barnehageetaten og helse, sosial og omsorgsetaten gjekk med eit vesentleg meirforbruk i forhold til budsjett. Sentraladministrasjonen, kom ut i lite pluss og etat for lokal utvikling kom ut med eit litt større pluss. Skule- og barnehageetaten kom ut med om lag 6 mill i meirforbruk, tilskotet til private barnehagar og nokre av skulane var bakgrunnen for meirforbruket. Helse, sosial og omsorgsetaten kom ut med over 11 mill kr i overforbruk, etaten var også styrka med 5,8 mil kr til NAV gjennom året av kommunestyret. Analysen frå etaten syner at me har ei høgre drift ved inngangen av 2014 enn budsjettet gir grunnlag for, sjølv med ei styrking med ut over prisstigning. Det er viktig at etaten og hovudutvalet lukkast i det arbeidet som dei har sett i gang med å avstemma drifta til vedtatt budsjett. Viss ein skal ta fram ei stor hending i 2013, så må det bli opninga av den interkommunale Ø- hjelpsavdelinga på Kleppheim. Ø-hjelpsavdelinga skal ta imot pasientar frå Gjesdal, Time, Sandnes og Klepp. Oppstart av kvardagsrehabilitering har vor ein suksess, å lukkast med at folk i større grad klarer seg for eigen hjelp er viktig, både for livskvalitetet for dei det gjeld og for kommunen sin økonomi. 5

8 Nye lokale for dagsenter for dei med psykiske lidingar stod nesten ferdig på Fredheim til nyttår, tidlegare lokale blei rask tatt i bruk av Kleppe friluftsbarnehage. Bygging av ny skule på Tu skaut fart i løpet av Det blei tatt i bruk 153 nye bustader i 2013, som er ein mindre nedgang frå Klepp kommune hadde innbyggjarar ved utgangen av Kommunen vaks med 1,4 %, 258 innbyggjarar i Dette er nesten ei halvering av veksten frå Det blei født 277 born i Arbeidet med kommuneplanen for gjekk vidare i 2013 med møte med aktuelle grunneigarar og statlege instansar og fylkeskommune. Kommunen tek sikte på at ny kommuneplan skal bli vedtatt i Arbeidet med å betra tilbodet og samordninga til barn med særlege utfordringar har hatt stor fokus også i Takk til alle tilsette, folkevalde, lag og organisasjonar for stor innsats i Kleppe, 31.mars 2014 Ivar Undheim rådmann 6

9 Måkart/resultatvurdering INNBYGGJARAR Kommunemål: God service overfor publikum Indikatorar Metode Mål 2013 Resultat 2013 Endring Innbyggjarane skal oppleve å bli tatt på alvor i møte med kommunen sine BU 80% 5 og 6 Ikkje målt i 2013 tilsette. Publikum er nøgde med tenestene BU 80% 5 og 6 Ikkje målt i 2013 Tilgjengelige og gode nettsider Norge.no 5 stjerner 4 stjerner Brukartilpassing Norge.no 75 % 69 % Tilgjenge Norge.no 75 % 72 % Kommunemål: Barn og unge skal ha trygge oppvekst-vilkår Indikatorar Metode Mål 2013 Resultat 2013 Endring 0-toleranse for mobbing i skulane Statistikk 0 saker 31 saker Trivsel, fagleg rettleiing, elevdemokrati og fysisk læringsmiljø over landsgj snitt Nyfødde skal få besøk av helsesøster innan 14 dagar Fristane i undersøkingssaker barnevern skal haldast 7 Trivsel: 4,5 4,5 Elevdem: 3,5 3,5 Fysisk læringsmiljø: 3,1 Fagleg rettleiing: 3,3 3,5 3,5 KD 100 % 65 % KD 100 % 97 % Kommunemål: God kvalitet og tilgjenge på tenestene Indikatorar Metode Mål 2013 Resultat 2013 Endring Elevutbyttet skal vera over landsgjennomsnittet Det skal vere tilstrekkeleg med heildøgnsplassar Elevunder-søkinga gj.snitt av 7. og 10. steg Testar i lesing 1-3, rekning 1-2, Nasjonale prøver (N p) og Eksamen (Eks) snitt av faga eng, no, matem. KD, statistikk Lesing: 15 % under grense Rekning: 17,5 % under grense 10,8 % 13,3 % 5. steg: 2,1 1,9 8. steg: 3,2 3 Eks: 3,4 3,5 100% dekning 48 liggedøgn i påvente av institusjonsplass

10 8

11 9

12 10

13 NOKRE ØKONOM- ISKE NØKKELTAL 2013 Resultat på botnlinja drift: 0,- = balanse 0 mill. Netto driftsresultat i % av driftsinntektene : 2,1 % Mål: >2,0 % Positivt premieavvik i ,3 mill. Momskompensasjon frå investeringar 21,2 mill. Disposisjonsfond i % av driftsinntektene: 8,9 % Mål: > 5 % Netto lånegjeld i % av driftsinntektene 48,7 % Mål: < 50 % 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0-0,5 2,7 Økonomisk analyse innleiing Årets økonomiske resultat er svakt. Netto driftsresultat i 2013 er eit lite hakk bedre enn i 2012, men begge åra ligg på eit økonomisk botnnivå. Vi unngår underskot, men handlefriheta er minimal. Hovudårsaka er for høgt driftsnivå, med store budsjettoverskridingar. Dei to største etatane går ut med eit samla. brutto overforbruk på nærare 19 mill.i God skatteinngang og låge renter, samt overskot i etat for lokal utvikling gjer at vi likevel går i balanse. Dessutan er det brukt ca. 0,1 mill. av momskompensasjonen frå investeringar til å saldere driftsrekneskapen. Denne salderinga er marginal, men det er verdt å merke seg at 2013 er siste året det er tillatt å bruke slik momskomp til driftsformål. Frå 2014 krev staten at all momskompensasjon frå investeringar skal førast direkte i investeringsrekneskapen. La det likevel vera klart: Klepp kommune har i alle år sida 2002 brukt/ avsett desse midlane til investeringsformål. I det svake resultatet er det likevel element som dreg i positiv retning iallefall sett i høve til I 2012 var det eit premieavvik som forbetra rekneskapsresultatet med 17,6 mill., og som bidro sterkt til å forhindra underskot. I 2013 er tilsvarande premieavvik berre 3,3 mill. - og likevel klarer kommunen å gå i balanse. Kommunen treng altså ikkje kunstige rekneskapsmessige stimuli (premieavvik) for å oppnå balanse. Relativt lite premieavvik (3,3 mill.) og om lag like stor nedbetaling (3,2 mill.) på tidlegare års premieavvik bidreg til at vårt akkumulerte premie-avvik berre auka med ca. 0,1 mill. i 2013 og står no på 30,4 mill. Nye premieavvik f.o.m skal tilbakebetalast over 5 eller 7 år. Dette inneber kortare nedbetalingstid totalt, og gradvis auka behov for løyvingar til nedbetaling i åra framover. Det positive er sjølvsagt at kommunen gjennom desse løyvingane gradvis styrker v 4,3 2,9 1,6 0,6 2,1 0, ,3 NETTO DRIFTSRES. I % INKL.momskomp. INV. NETTO DRIFTSRES. I % EKSKL.momskomp. INV. likviditeten. Målet om netto driftsresultat på over 2 % av driftsinntektene er oppnådd. Men trekker ein ut momskompensasjonen frå investeringar, vert resultatet redusert til 0,3 %. Frå 2014 vert momskompensasjonen trekt ut av driftsrekneskapen, og skal førast direkte i investeringsrekneskapen. Dette innber eit vesentleg svekka driftsresultat f.o.m KOSTRA Netto driftsresultat i % av driftsinntektene Klepp ,3 Klepp ,6 Klepp ,1 Time ,5 Hå ,1 Gruppe ,1 Landet (eks.oslo) ,4 Aktiviteten og framdrifta på investeringssida har vore relativt moderat i Dette har bidratt til reduksjon/ utsetting av låneopptak, slik at netto auke i kommunen si totale lånegjeld i 2013 er knapt 20 mill. Målsettinga om netto lånegjeld under 50 % av driftsinntektene er oppnådd også i Klepp kommune har framleis solid fondsbeholdning. Samla beholdning pr er ca. 140 mill., herav på disposisjonsfondet 102,5 mill. 11

14 Økonomisk analyse Driftsrekneskapen Som nemnt i innleiinga er årets økonomiske resultat svakt, og ligg i så måte på linje med Ein må heilt tilbake til for å finna år med svakare netto driftsresultat, og med null på botnlinja. Det var null på botnlinja også i 2007 og 2008, men då var netto driftsresultatet langt betre, og det var framleis tilfredsstillande rammetilpassing i etatane. Driftsrekneskapen Rekneskap Rekneskap Rekneskap Rekneskap Endring mill.kr. løpande prisar mill.kr. % (+) Driftsinntekter -898,1-994,8-1074,9-1146,2-71,3 7 % (-) Driftsutgifter (inkl.kalk. avskrivn.) 896,5 974,4 1068,2 1145,2 77,0 7 % (=) Brutto driftsresultat -1,6-20,4-6,7-1,0 5,7-86 % (+) Finansinntekter -33,2-39,6-36,7-40,0-3,3 9 % (-) Finansutgifter 49,2 59,8 72,1 67,5-4,6-6 % (+) Kalk. avskrivinger -38,4-42,2-45,8-51,0-5,2 11 % (=) Netto driftsresultat -24,0-42,4-17,1-24,4-7,3 43 % Brukt slik: (+) Bruk av fond/tidl.års overskot -36,8-28,8-42,0-29,7 12,3-29 % (-) Finansiering av utgifter i invest.regnsk. 26,3 13,1 10,7 17,0 6,3 58 % (-) Avsetning til fond/likv.reserven 29,5 51,0 38,7 34,2-4,5-12 % (+) Dekning av tidl.års meirforbruk (VA) 1,8 6,5 3,3-3,2-50 % (-) Meirforbruk Vassforsyning/(Fellesrådet-2010) -1,8-6,5-3,1-0,3 2,8-90 % Rekneskapsresultat (- = overskot) -6,8-11,8-6,3 0,0 6,3-100 % Hovudårsaka til dei svake økonomiske resultata i 2012 og 2013 er ubalanse i drifta. I 2013 har etatane eit samla netto overforbruk på 17 mill. Av dette står etat for skule og barnehage for 6,9 mill., helse, sosial og omsorg 11,8 mill., mens etat for lokal utvikling har overskot på 1,7 mill. Sjå nærare analyse nedanfor. At rekneskapsresulatet likevel går i balanse skuldast i hovudsak auka skatt og reduserte renteutgifter/auka finansinntekter sjå tabell på neste side. Årets premieavvik betyr langt mindre for resultatet enn i 2012: Pluss 3,4 mill. mot 17,6 mill. i Årleg premieavvik og nedbetaling i åra samt akkumulert premieavvik framgår av tabellen nedanfor. Premieavvik Akkumulert inkl. arbeidsgjevaravgift) premie Beløp i 1000 kr. Årets Årets Årets Årets Årets avvik pr. prem.avvik prem.avvik prem.avvik prem.avvik prem.avvik KLP Statens pensj.kasse SUM premieavvik Nedbetaling Nedbetaling Nedbetaling Nedbetaling Nedbetaling Rekneskapsresultatet er i grove trekk ein konsekvens av følgjande avvik: 12

15 Beløp i mill.kr AVVIK BUDSJ.-REKNESK. FELLESINNTEKTER Skatt 20,4 Rammetilskot/skatteutjamning -11,7 Frie inntekter 8,7 ØVRIGE FELLESINNTEKTER 0,2 herunder: Renteinnt./rentekomp./kursvinst (1) 1,0 Sjølvkostbidrag frå VAR -0,8 AVVIK FELLESINNTEKTER (MEIRINNTEKTER) 9,0 (1) Finansutgifter/-inntekter avvik 2013 mill.kr Renteinnt. (kompensasjon) frå staten -0,07 Renteinnntekter bankinnskot -0,64 Renteinnt. obligasjoner/eg.kap.bevis mv 1,00 Netto kursgevinst obligasjoner/eg.kap.bevis 1,72 Netto renteutgifter rentesikring (SWAP'er) -1,36 Renteutgift./-innt. START-/etabl.lån 0,07 Renteinnnt.lån Klepp Energi og Lyse -1,93 Kurstap obl./egenkapitalbevis -0,14 Renteutgifter på lån 5,36 Netto meirinnt./mindre utg. 4,01 AVVIK FELLESUTGIFTER = NTO. MINDREUTGIFTER 6,4 herunder: Renteutgifter/kurstap (1) 3,0 Avdragsutgifter 0,7 Premieavvik KLP/STP 3,4 Årets dekn.akkum.premieavvik -1,3 Egenass. AFP 62-65/seniortiltak -1,2 Momskomp.inv. - overf.drift/avs.fond 0,1 SUM NETTO MEIRINNTEKTER/MINDRE UTGIFTER 15,4 FELLESUTG. VAR-SEKTOREN - MEIRINNT. 1,6 ETATANE -17,0 REKENSKAPSRESULTAT DRIFT 0,0 MERKNAD Rådmannen ønsker å gjera merksam på at innanfor det framlagte og salderte rekneskapet er det påvist to avvik som det er behov for å kommentera. Periodiseringsfeil husleigeinntekter Husleigeinntekter for januar 2014 på ca. 1,2 mill. er blitt inntektsført i 2013-rekneskapen. Feilen blei oppdaga etter at rekneskapen var avslutta og lukka, og i samråd med revisjonen har rådmannen vald å ikkje gjenopne/gjere korrigeringar i 2013-rekneskapen. Den praktiske konsekvensen av dette er at etat for lokal utvikling vil få ein månad mindre husleieinntekter enn vanleg i Det vil vera naturleg å sjå denne inntektsmankoen i 2014 i samanheng med fondsavsettinga til LU i 2013 sjå rammeanalyse nedanfor. Ikkje bokførte, påløpte renteutgifter 2013 I samband med avstemming av lån og tilhøyrande renteutgifter er kommunen avhengige av årsoppgaver frå lånegjevarane. Utstedararne av (sertifikat- og) obligasjonslån, eller meir korrekt kontoførarane for desse, har hatt store problem med å få utarbeidd dei nemnde årsoppgavene for 2013 i tide. Dette har diverre ført til at påløpte (men ikkje-forfalte) renter i 2013 på ca. kr 1,4 mill. på eit av obligasjonslåna ikkje er blitt bokført i rekneskapen for Årsoppgaven kom oss i hende etter at rekneskapen var avslutta og lukka. Revisjonen er informert om hendinga. Dekning av underskot på sjølvkostområde avløp I rekneskapsresultatet inngår underskot på sjølvkostområde avløp med 0,3 mill. Avløpsfondet er brukt opp, og det er ikkje tillatt å låne av dei andre sjølvkostfonda. Kommunekassen har difor dekt inn underskotet, og beløpet er bokført som ei fordring som avløpsområdet skal betale tilbake i Utan denne fordringsføringa ville måtte ein ha nytta ytterlegare 0,3 mill. av momskompen frå investeringar til saldering. Ein gjer merksam på at tilsvarande underskot/fordring på 3,3 mill. vedr. vassforsyning i 2012 er tilbakeført kommunekassen i Rammeområda/etatane Nettorammeanalyse Rammeområda kjem samla ut med eit overforbruk på 17 mill. etter bruk av fond og avsetting til fond. Resultatet framkjem/fordeler seg slik: 13

16 NETTO FORBRUK TILDELTE RESULTAT AVSETT./ RESULTAT Beløp i 1000 kr BRUK FØR BRUK/ NETTO- FØR BRUK/ BRUK (-) ETTER BRUK/ ETATENE/RAMMEOMRÅDA AVSETT. FOND RAMMER AVS. FOND FOND AVS. FOND SENTRALADMINISTRASJONEN 35,491 35,631 0,140 0,140 0 SKULE OG BARNEHAGER 384, ,703-7,476-0,552-6,924 HELSE, SOSIAL OG OMSORG 304, ,074-11,827-11,827 LOKAL UTVIKLING 73,463 76,472 3,009 1,272 1,737 KYRKJA 7,909 7, SUM 805, ,789-16,154 0,860-17,014 For etat for helse, sosial og omsorg er 2013 nok et tungt økonomisk år - med relativt stor rammeoverskriding. Overforbruket er riktig nok noko mindre enn i 2012, både i kroner og i %-andel av tildelt nettoramme. Det er likevel større enn alle prognosar og indikerer at etaten har store utfordringar med å styre ned aktiviteten i samsvar med rammer og forventninger. Det er no gjort fleire grep for å styrke økonomistyringa i etaten, og iverksett og planlagt tiltak for å redusera forbruket. Rådmann har von om at dette skal slå ut i vesentleg betre rammetilpassing allereie i Som i 2012 ser rådmannen det lite aktuelt å kreva heil eller delvis inndekking av eige underskot i samsvar med økonomireglementet. Etaten er økonomisk nede for telling, og må først opp å stå før desse reglane skal kunne gjerast gjeldande. Etat for skule og barnehage har pådratt seg eit uventa stort underskot i Det er i første rekke tilskot til private barnehagar og forbruket ved fire skular som dreg i veg, og der forbruket er blitt større enn forventa. Også for denne etaten er den økonomiske stoda ytterst krevjande, og rådmannen ser det ikkje forsvarleg å pålegga etaten korkje heil eller delvis inndekking av 2013-underskotet. Beløp i mill. kr BUDSJETT REKNESKAP AVVIK Brutto utg. Inntekter Netto utg. Brutto utg. Inntekter Netto utg. Brutto utg. Innt. Netto utg. Sentraladministrasj. 40,5 4,9 35,6 42,0 6,3 35,6-1,4-1,4 0,0 Skule og barnehage 442,0 65,3 376,7 463,2 79,5 383,6-21,2-14,2-6,9 Helse,sosial og omsorg 390,9 97,8 293,1 426,5 121,6 304,9-35,6-23,7-11,8 Lokal utvikling 118,3 41,8 76,5 135,7 61,0 74,7-17,4-19,2 1,7 Kirka 7,9 0,0 7,9 7,9 0,0 7,9 0,0 0,0 0,0 TOTAL 999,7 209,9 789, ,2 268,4 806,8-75,6-58,5-17,0 Etat for lokal utvikling er som vanleg i rute økonomisk, og enda opp med eit overskot på ca. 3 mill. Av dette er 1,2 mill. avsett til etaten sitt disposisjonsfond. Resterande går til saldering. Sentraladminstrasjonen ender opp med eit lite overskot (0,14 mill.), som vert avsett til fond. Avviksanalyse brutto-/inntekter og nettorammer etatane 2013 Resultata og dei største avvika på utgifts-/inntektssida i dei einskilde etatane kan oppsummerast slik: Sentraladministrasjonen Balanse etter fondsavsetting (0,140 mill.) Meirforbruk: Løn lærlingar, godtgjersle folkevalde, kontingentar og annonsering Meirinntekter: Tilskot lærlingar, godtgjersle frå Skatt Vest, refusjon sjukepenger 14

17 Etat for skule og barnehage Etat for lokal utvikling Etat for helse, sosial og omsorg Underskot 6,924 mill. etter bruk av fond (0,552 mill.) Meirforbruk: Tilskot private barnehagar, overforbruk ved fire skular Overskot 1,737 mill. etter fondsavsetting (1,272 mill.) Meirinntekter/mindreutgifter: Byggesak- og oppmålingsgebyr, vakanser i faste stillinger, mindre bruk av konsulenter Underskot 11,827 mill. Meirforbruk: Lønn (omsorg), medfinansiering, sosialhjelp, hospits, psykisk helseteneste, legetenesten (per capita-tilskotet) Av tabellen framføre ser vi at avviket mellom budsjett og forbruk på utgiftssida er ca. 76 mill. Avviket på inntektssida er ca. 58 mill. (Differansen 17 mill. er netto overforbruk i etatane) Dei største avvika på postnivå på utgifts- og inntektssida er: UTGIFTSSIDA meirutgifter/ mindre utgifter (-) Fast løn ( ) Vikarløn ( ) Ekstrahjelp,overtid, anna løn Pensjon/arbeidsgjevaravgift Straum Fjernvarme Inventar/utstyr Diverse vedlikehald Gjesteelever i andre komm. Kommunalt tilskot v/dr.avtal Overføringar til staten Bidrag sosial omsorg Momskomp. Drift Avsetting bundne driftsfond Fordelte fellesutgifter 13,5 2,0 9,8 7,1-2,2 1,8-1,1-3,2 3,5 5,3 7,1 4,3 7,2 5,0 11,4 Merknad: Vi ser m.a. at auke i fordelte fellesutgifter- og inntekter bles opp rekneskapet på begge sider, men dette representerer i liten grad aktivitetsauke/-endringar. INNTEKTSSIDA meirinntekter Kommunale gebyr Eigeandel/brukarbetaling Salsinntekter Leigeinntekter komm.bust. Refusjon sjukeløn Refusjonar frå staten Ref. frå andre kommunar Ref. frå andre (private) Div.andre overf. frå stat, fylkeskomm. og andre Bruk av fond Fordelte fellesinntekter 3,1 2,6 2,1 2,0 8,6 6,3 3,8 6,5 2,5 11,0 9,8 15

18 Økonomisk analyse: Investeringsrekneskapen INV.REKNESKAPEN Rekneskap Rekneskap Rekneskap Budsjett Avvik Tal i heile 1000 kr B-R 2013 Investeringer i anleggsmidler Utlån/kjøp av andeler Avdrag på lån Avsetninger Dekning tidl. års udekka Årets finansieringsbehov Finansiert slik 0 Bruk av lånemidler Inntekter fra sal av anl.midler Tilskot/refusj. til inv Mottatt avdrag på utlån Sum ekstern finansiering Overført fra driftsrekneskapen Bruk av tidl.års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekka/udisponert Vi ser at samla forbruk utgjer ca. 125 mill., som fordeler seg slik pr. hovudformål: Beløp i mill. kr BUD- FOR- AVVIK %-ANDEL SJETT BRUK B- F FORBRUK IT/SENTR.ADM./RÅDHUS 9,5 5,4 4,1 4,3 GRUNNSKULEN 77,4 70,5 6,8 56,3 BARNEHAGAR 2,0 0,4 1,6 0,3 HELSE OG SOSIAL 18,4 15,7 2,7 12,5 BUSTADER/TOMTER 17,7 19,2-1,5 15,4 LOKAL UTVIKLING 17,0 11,8 5,2 9,4 KYRKJA 4,4 1,1 3,3 0,9 VA-SEKTOREN 8,2 1,0 7,2 0,8 SUM 154,6 125,3 29,3 100,0 Dei største einskildprosjekta er: Tu skule 60,2 mill. Flyktningbustader (kjøp) 14,1 mill. Kleppheim utbedr./sprinkling 8,8 mill. Utleigebustader Stasjonsvegen 4,9 mill. IKT-investeringar 4,4 mill. Lys tursti Frøylandsvatnet 3,2 mill. Fredheim ombygging 3,2 mill. Tak Engelsvoll skule 3,0 mill. Inneklima/brannsikring skular 2,6 mill. Parkvegen 2,4 mill. Tursti Frøylandsvatnet 16

19 Budsjettendringar og budsjettavvik i 2013 Investeringsbudsjettet 2013 mill.kr. Opprinneleg budsjett 186,8 Rebudsjettering av ubrukte midler ,3 240,1 Tillegg: 1.tertial 2013: Tillegg Fredheim utbygg. 2,3 2.tertial 2013: Kjøp bustad Prestevegen 5,2 Reduksjon: 2.tertial 2013: Diverse utsatte/forseinka prosjekt -93,0 Revidert investeringsbudsjett ,6 Investeringsbudsjettet er revidert/endra i samsvar med retningslinjene for budsjettering og finansiering av investeringar frå For det første er ubrukte midler i 2012 blitt rebudsjettert i Dette bidreg til å auke budsjettet for 2013 med 53 mill. For det andre blei prosjekt i 2013 som låg etter framdriftsplanen trukke ut av budsjettet med 93 mill. ved 2.tertial. Som følgje av dette blei også låneopptaket i 2013 redusert. Dei fleste utsette prosjekta blei i haust budsjettert inn påny i HP Til tross for nemnde budsjettreduksjon (93 mill.) så er det eit etterslep/mindreforbruk på nærare 30 mill. i Rådmannen rekner med at minst 2/3 av dette vil bli søkt rebudsjettert i Finansiering I tillegg til investeringsforbruket på 125 mill. er det betalt egenkapitaltilskot til KLP på ca. 1,7 mill. og avsett til fond 7,7 mill. Brutto investeringsutgifter er etter dette ca. 135 mill. Ut over dette er det bokført START-lån-transaksjoner (utlån og avdrag) på 35,8 mill. Totalt utgjer alle desse transaksjonane ca. 171 mill., og er finansiert/saldert slik det framgår av tabellen nedanfor: Finansiering av brutto investeringsbudsjett i mill.kr. Ord.investeringer/finansutgifter: Salsinntekter 11,502 Refusjoner 9,424 Tilskot 6,336 Sal aksjer 0,027 Mottatte avdrag 4,896 Overf. frå driftsrekneskapen 16,953 Bruk av lån 85, ,061 START-lån: Bruk av lån 16,836 Innbetalte avdrag 15,25 Bruk av fond = ekstraord. innfridde lån 3,721 35,807 Av tabellen ser vi m.a. at 16,9 mill. er overført frå driftsrekneskapen. Desse driftsmidlane er momskomp-ensasjon frå investeringar, og beløpet utgjer 80 % av den totale momskompensasjonen frå investeringar i Med unntak for ca. 0,1 mill. er resten av momskompen (4,1 mill.) avsett til investeringsfond jf. også omtale under drift. TOTAL FINANSIERING 170,868 Frå Kleppelunden 17

20 I balansereknskapen framkjem verdiane av kommunen sine eigedelar, gjeld og eigekapital. Balansen gir på den eine sida info om kor mykje kommunen har på kistebotnen og på den andre kor store fordringar og gjeld ein har. På bakgrunn av denne informasjonen kan det gjerast vurderingar av m.a. kommunen sin økonomiske soliditet, likviditet og gjeldsbyrde. Finansområdene i balansen, som omfatter både eigenkapital -og gjeldssida (omløpsmidlar og lånegjeld) er nærare omtalt i eige avsnitt under finansforvaltning. Arbeidskapital eks.premieavvik i % av driftsinntektene Økonomisk analyse Balansen Arbeidskapital (AK) Definisjonen på AK er omløpsmidlar minus kortsiktig gjeld. Hovuddelen av omløpsmidlane er dei pengane ein har til disposisjon til eikvar tid når kommunen skal foreta sine utbetalingar (bankinnskot). I tillegg kjem langsiktige pengeplasseringar, kortsiktige fordringar og udekka premieavvik. Til fråtrekk kjem kortsiktig gjeld, som m.a. inneheld skyldige feriepengar og forskottstrekk. Frå 2013 har SSB vald å trekka ut det udekka premieavviket når ein måler AK i prosent av driftsinntektene. Fråtrekket i 2013 utger ca. 30 mill., noko som inneber svekka resultat. Som følgje av dette fell AK i % av driftsinntekene i 2013 frå 13,8 % til 11,3 %. Fram til no har måletl vore at AK skal vera minimum 15 % av driftsinntektene. Denne satsen (og målet) har vore anerkjent og ofte brukt av kommunane. For framtida må ein nok justera målsettinga ned i takt med at definisjonen av AK (omløpsmidlane) har vorte endra/redusert. OMLØPSMIDLER i mill.kr. ekskl. premieavik Andre fordringer 32,7 41,5 56,4 60,0 Bankobl./grunnf.bevis 28,2 17,2 26,6 38,1 Til gode momskomp. 7,7 9,1 5,9 18,4 Kasse, bankinnskot 204,4 220,4 204,5 172,7 SUM OMLØPSMIDLER 273,0 288,2 293,4 289, ,2 13,5 12,7 11, KORTSIKTIG GJELD -136,4-154,2-156,5-161,3 ARBEIDSKAPITAL 136,6 134,0 136,9 127,9 KOSTRA Arbeidskapital ekskl. premieavvik i % av driftsinntektene Klepp ,5 Klepp ,7 Klepp ,3 Time ,7 Hå ,9 Gr.7-kommunar ,7 Landet (eks.oslo) ,9 18 Auke i fondsbehaldninga Fondsbeholdninga inngår i arbeidskapitalen (omløpsmidlane). Total fondsbehaldning pr var ca. 140 mill. ein auke på 20 % eller 24 mill i høve til Disposisjonsfonda er auka med ca. 10 mill. herunder er overskotet i 2012 på 6,3 mill. avsett det såkalla pensjonsfondet.

21 Målsettinga om at disposisjonsfonda skal utgjere minimum 5 % av driftsinntektene er oppnådd. Pr var resultatet 8,9 %. Auken i investeringsfonda på ca. 14 mill. gjeld i hovudsak avsetting av midlar til prosjekt med særskild finansiering (tilbygg NAV, torg Klepp sentrum og bustader i Solbakken og Austvegen), samt ekstraordinære innfriingar av Startlån. Sistnemnde lånemidlar blir vanlegvis betalt tilbake til Husbanken året etter i dette tilfellet i Anleggsmidlar I Klepp kommune sine totale eigedelar på ca. 2,9 mrd. inngår anleggsmidlar med om lag 90 %, eller 2,6 mrd. Omløpsmidlar som er omtalt framføre utgjer dei resterande 10 %, eller ca. 0,3 mrd. Innanfor anleggsmidlane ligg faste eigedomar og anlegg, utlån, aksjar og andelar samt pensjonsmidlar. Faste eigedomar og anlegg er pr bokførte med nærare 1,37 mrd. herunder skulebygg med 361 mill., alders- og sjukeheimar med 278 mill. og vegar med 185 mill. I tillegg kjem utstyr, maskinar og transportmidlar med ca. 38 mill. Netto verdiauke av alle eigedomar og maskiner m.v. i 2013 utgjorde om lag 73 mill., etter at avskrivingar er bokført med ca. 51 mill. Anleggsmidlar utanom faste eigedomar og anlegg framgår av tabellen nedanfor: Beløp i mill. kr AKSJER OG ANDELER 86,3 87,7 89,2 90,9 herav Lyse Energi AS 42,7 42,7 42,7 42,7 Klepp Energi AS 30,7 30,7 30,7 30,7 KLP - egenkap.innsk. 11,4 12,8 14,3 16,0 PENSJONSMIDLER 748,1 736,7 813,3 896,3 herav: KLP 534,1 563,9 617,3 691,8 STP 214,0 172,8 196,0 204,5 UTLÅN 243,0 234,4 237,0 233,7 herav til: Lyse Energi AS 118,4 114,2 109,9 105,7 Klepp Energi AS 40,0 40,0 40,0 39,3 Etabl.lån Husbanken 8 138,0 77,6 83,4 86,0 Avdrag frå Lyse og Klepp Energi på dei ansvarlege låna gjer at utlån vert redusert, mens Klepp sine pensjonsmidlar i KLP og Statens pensjonskasse er auka med om lag 10 % siste året. SUM 1 077, , , ,9 Varden på Håland 19

22 Finansforvaltning 2013 Finansreglementet (*) med tilhøyrande rapportering er bygd opp etter følgjande tre-deling: Forvaltning av ledig likviditet og andre midlar berekna på driftsformål Forvaltning av langsiktige finanielle aktiva Gjeldsforvaltning (*) Finansreglementet ble revidert i 2013, med vedtak i kommunestyret 11.november. Forvaltning av ledig likviditet berekna på driftsformål Grafen nedanfor viser beholdninga ved utgongen av kvar månad i åra Vi ser at høgaste saldo i 2013 er registrert i juli med ca. 220 mill. Dette skuldast overføring av tilskot til sterkt ressurskrevjande tenester for 2012 på ca. 40 mill. Årets låneopptak på ca. 46 mill. kom i desember, men vises ikkje særskilt på grafen, i og med store utbetalingar same månad. Gjennomnsittleg behaldning gjennom året desse tre åra var: 2011: 150 mill. 2012: 140 mill. 2013: 160 mill. mill.kr 250 Midlar berekna for driftsformål : Behaldning pr.utgangen av kvar månad i 2011, 2012 og jan feb mars apr mai juni juli aug sep okt nov des 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 1,75 2,84 Avkastning Mål for avkastning av desse midlane er i det reviderte finansreglementet (pkt.8.2.) sett til 1 %-poeng over 3-mndr.NIBOR. Diagrammet til venstre viser at avkastninga blei like i overkant (0,09 %) av målsettinga. Heile denne behaldninga har vore plassert i bank, og i kroner utgjorde avkastninga ca. 4,6 mill. 0,00 Snitt % p.a. 3-mnd.NIBOR nom. Avkasting i % p.a. midler berekna for driftsformål

23 Forvaltning av langsiktige finansielle aktiva Porteføljer og avkastning 2013 Portefølje Portefølje Pr Pr Avkastning Benchmark* Avvik kr kr ,84 % 4,03 % 2,81 % *Benchmark: 35% ST1X, 55% ST4X, 5%OSEBX, 5%MSCI var eit godt år for porteføljen som slår referanseindeksen med 2,81 %, og med lågere risiko enn referanseindeksen gjennom året. Risikoklasse 5 (aksjefond) er auka frå (0 %) til normalvekt (10%) i løpet av 2013 Samla netto avkastning er på kr 2,4 mill. i 2013, fordelt på: 0,81 mill. netto renteinntekter, 1,58 mill. netto kursgevinst og utbytte på ca. kr (av egenkapitalbevis i sparebankar - risikoklasse 6) Porteføljen som rapporteres som langsiktige midler er økt med 10 mill. i 2013 Risikofordeling finansreglemnet Klepp Kommune Portefølje Portefølje Risikoklasser Minimum Normal Maksimum Pr Pr % 10 % 100 % 9 % 9 % 2 25 % 60 % 80 % 64 % 69 % 3 0 % 10 % 20 % 0 % 0 % 4 0 % 10 % 20 % 14 % 19 % 5 5 % 10 % 20 % 11 % 0 % 6 0 % 0 % 5 % 2 % 2 % Portefølje fordeling. Risikoklasse 1: Bankinnskot/statsobl. 3,7 mill. Avgrensing plassering pr. Risikoklasse 2: Obligasjonar (bank og debitor kreditt) 27 mill. I finansreglementet er det sett Risikoklasse 4: Fondsobligasjonar (bank) 5,8 mill. avgrensing når det gjeld plassering pr.debitor målt i % av Risikoklasse 5: Aksjefond 4,6 mill. den totale forvaltningkapitalen. Risikoklasse 6: Egenkapitalbevis 0,9 mill. I risikoklasse 4 vedr. fondsobligasjonar er øvre ramme pr. SUM 42 mill. debitor sett til 2,5 % av forvaltningskapitalen, og i risikoklasse 6 vedr. eigekapitalbevis er tilsvarande ramme sett til 1 %. I klasse 4 inngår ein fondsobligasjon utstedt av Kvinesdal Sparebank i 2005 med marknadsverdi på ca. 4,8 mill. Beløpet utgjer ca. 11 % av forvaltningskapitalen, og går difor vesentleg ut over ramma. Bakgrunnen til dette er at rådmannen i samråd med SR-forvaltning har vald å halde seg i ro i påvente av ein kursoppgang, og vi må om mogleg avvente ein frivillig call i Fram til no ville det ha medført tap å selga seg ut, og da meiner rådmannen det bør kunne forsvarast å gå ut over nemnde limit. Rådmannen medgir likevel at avviket er relativt stort. I risikoklasse 6 er det eigekapitalbevis i Sparebanken Nord-Norge med marknadsverdi på kr Dette utgjer 1,15 % av forvaltningskapitalen, som betyr 0,15 %-poeng ut over ramma pr. debitor. Avviket er relativt lite, og vil bli retta opp i løpet av 1.tertial Avviket skuldast at ein ikkje har vore påpasselig nok i høve til at eigenkapitalbevisa har hatt god verdiauke hausten

24 Gjeldsforvaltning Nøkkeltall Lån (L) 810,1 790,7 Talet på lån Swapvolum 79,0 82,0 Gjennomsnittlig kredittmargin i forhold til NIBOR (Estimat) 0,08 % 0,01 % Finansielle instrumenters del av total gjeld 9,8 % 10,4 % Påløpte renter hittil i år 22,2 22,9 Periodens rentekostnad 2,8 % 2,9 % Attverande løpetid til forfall (gj.snitt) 13,55 10,36 Del lån med justering av rente innanfor 12 månader > 40% 53,3 % 54,2 % Del lån med justering av rente lenger enn 12 månader 50% > 20% 46,7 % 45,8 % Finansieringsforfall innanfor 12 månader 0,0 % 23,9 % Største lånegjevar Kommunalbanken Kommunalbanken Største lånegjevar sin del av total gjeld 34,3 % 38,5 % Enkeltlån rentebindingstid < 5 år 4,12 Enkeltlån < 25% av L 12,2 % 13,8 % Durasjon i porteføljen 0,95 1,02 Markedsverdi av gjeldsporteføljen 819,4 799,1 Urealisert gevinst (+)/tap (-) (mer-/mindreverdi) -9,2-8,4 *Tal i millioner kroner Kommunens gjeld pr var 810,1 mill. Dette er ein netto auke på 19,4 mill. sett i høve til Det er blitt betalt avdrag på tilsaman 54,3 mill. i 2013, og 177 mill. av gjelda er refinansiert i 2013 jf. pkt. 6 nedanfor. Kommunen har 71 lån pr Dette betyr ein auke på åtte lån i løpet av Det er tatt opp seks nye lån i Husbanken, pluss årets ordinære låneopptak på 46,3 mill. som blei tatt opp i KLP. I tillegg er ett sertifikatlån på 91 mill. refinansiert i to obligasjonslån på h.h.v 41 og 50 mill. sjå pkt. 6. Påløpte renter i 2013 var 22,2 mill, og dette utgjør en rentekostnad på 2,8 %. Dette er under budsjettert rentekostnad på ca. 3 %. I høve til det reviderte finansreglementet (pkt ) ligg dette resultatet 0,55 %-poeng under målsettinga. Årssnitt 3 mndr. NIBOR i ,5 % = 2,25 %. Andel lån med flytande rente (rentebinding kortere enn 1 år) utgjør 53,3 %. Andel lån med fast rente utgjør 46,7%. Ein er dermed innanfor reglementet om at fast rente skal utgjera minimum 20 % av gjeldsporteføljen. Største enkeltlån utgjør 12,2 % av låneporteføljen, og ein er dermed godt innanfor kravet i kommunens finansreglement som seier at største enkeltlån ikkje skal utgjera meir enn 25 % av totalporteføljen. Durasjon (vekta renteløpetid) i porteføljen var pr på 0,95, ned fra 1,02 ved årsskiftet, og ein er godt innanfor målet om max durasjon på 3 år. Lengste rentebindingstid for et enkeltlån er 4,12 år og er dermed i tråd med finansreglementet som seier at maksimal rentebindingstid på eit lån skal vera under 5 år. 22

25 Urealisert tap i porteføljen var per på 9,2 mill. Dette betyr at dersom kommunen skulle innfri alle lån og rentebytteavtalar, så måtte vi betala 9,2 mill. Dette er eit lågere beløp enn pr , og skuldast at dei lange rentene har stege i løpet av året. Resultat Budsjett 2013 Rentekostnader i mill.kr 22,3 25,1 Rentekostnader (%) 2,8 % 3 % Samanlikna med NIBOR 3 Faktisk NIBOR 3 Rentekostnader 2,8 % 1,75 % Gjeld pr. långjevar Långjevar Uteståande gjeld Antall lån % av gjeld Snittlån Sertifikat/Obligasjonslån 174,0 3 21,5 % 58 mill. Kommunalbanken 277,6 5 34,3 % 55,5 mill. KLP 195,1 4 24,1 % 48,8 mill. DNB/Opplysn.ves.fond 3,4 1 0,4 % 3,4 mill. Husbanken - Startlån 103, ,8 % 6,5 mill. Husbanken 56,6 42 7,0 % 1,3 mill. Største långjevar er Kommunalbanken, kor kommunen har 34,3 % av lånevolumet. Kommunen har også en vesentleg del av porteføljen sin i obligasjonslån og KLP. Prognose rentekostnader mill. kr Basis scenario 26,7 22,8 24,5 26,9 29,9 Budsjett 25,1 25,1 27,9 30,3 32,2 Høyt scenario 29,2 28,5 37,1 45,7 56,0 Lavt scenario 26,0 19,6 18,2 16,8 14,7 Basert på rentekurven pr er det utleda framtidige marknadsrenter. Basert på nedbetalingsplanar samt planlagde låneopptak viser tabellen ein prognose over kommunen sine rentekostnader frem til Det er utleda prognoser for tre ulike rentescenarioer. Basis scenario er det mest sannsynlege utfallet, og vi ser at dette er godt under kommunen sitt budsjett både for 2013 og i HP-perioden Rentebindingsstruktur 23

26 Fra Til Fordeling Fordeling % ,0 37,0% ,5 16,2% ,0 15,7% ,8 21,3% ,0 3,6% ,0 6,2% ,0 0,0% Total volum: 810,1 100,0% Grafen og tabellen viser oversikt renteforfallsstruktur. Krav Faktisk Rentebinding inntil 12 måneder > 40 % 53,3% Fastrentebinding > 20 % 46,7% Aktivitet i 2013 Långiver Dato Beløp Rente Forfall Kommentar Sertifikatlån ,46 % Forfall Obligasjonslån NIBOR 3 + 0,30% Refinansiering Obligasjonslån ,21 % Refinansiering Husbanken pt Nytt låneopptak Husbanken - Startlån pt Nytt låneopptak Husbanken pt Nytt låneopptak Husbanken pt Nytt låneopptak Husbanken pt Nytt låneopptak Husbanken pt Nytt låneopptak Sertifikatlån ,31 % Finansieringsforfall KLP ,82 % Refinansiering forfalt sertifikatlån, samt ekstraordinært avdrag. Rentebinding fremt til KLP ,65 % Rentebinding 3 år frem til KLP NIBOR 3 + 0, Nytt låneopptak Ved refinansiering av sertifikatlån på 91 mill. i februar-13 valde ein å dela beløpet opp i to obligasjonslån - h.h.v. 41,0 mill. til flytande rente og 50,0 mill. til fast rente. Bakgrunnen for å velge obligasjonslån framføre sertifikatlån var å redusere refinansieringsrisikoen. Da sertifikatlånet på 98,14 mill. forfalt i september valgte ein å refinansiere dette i eit ordinært gjeldsbrevlån på 86,0 mill. i KLP. Samstundes blei renta bunde frem til I desember foretok vi årets låneopptak på 46,3 mill. i KLP. Renta på dette lånet er NIBOR 3 + 0,40 % margin. 24

27 Rentestruktur Fordeling Saldo % av total Beløp i 1000 kr Lån med fast rente lenger enn 1 år > 1 år ,0 % Swap 1 løper til ,4 % Swap 2 løper til ,3 % Sum rentebinding > 1 år ,7 % Flytende rente Flytande rente pt-vilkår ,0 % Flytande rente NIBOR-vilkår ,8 % Lån med fast rente kortare enn 1 år ,2 % Sum swapper ,8 % Sum flytande rente ,3 % SUM TOTAL ,0 % Sum lån med rentebinding lenger enn eitt år (fastrentelån) utgjer 37,0 prosent av vår gjeldsportefølje. I tillegg kjem to rentebytteavtalar på til saman 79 mill. Dette innber at tils. 46,7 prosent av låneporteføljen har lengre rentebinding enn eitt år. Lån med flytande rente til pt-vilkår omfattar lån i Kommunalbanken, Husbanken og DNB og utgjøer 19 % av låneporteføljen. Pt-renta kan for kommunalbanklån endrast med 14 dagars varsel. For låna i Husbanken kan renta endrast opp til 6 gonger i året. Lån som har NIBOR-rente som underliggjande rente utgjer 27,8 % av porteføljen. Renta på desse låna vert regulert av NIBOR-renta på det aktuelle fixing-tidspunktet (to dagar før rentetermin) + margin. For Klepp kommune sine lån vert denne renta endra kvar tredje månad. Kommunen har to lån med fastrenteavtale som har forfall i løpet av dei næraste 12 månadene. Dette gjeld lån i KLP på 34,2 mill. som har renteforfall Lånet løper no med ei rente på 4,15 %. Samt lån på 98,7 mill. i Kommunalbanken med renteforfall , som løper med ei rente på 2,83 %. 25

28 Stresstest i h.t. finansreglementet pkt Netto gjeldsbetraktning som viser kommunen sin renterisiko i mill.kr. ved 1 % endring av rentekurven. Testen indikerer ein potensiell tapsrisiko på vel 4 mill. Stresstest Klepp kommune pr Aktiva Balanse Balanse Endrings Durasjon Beregnet % mill.kr parameter nto. tap mill.kr. Gjeld med p.t./flytende rente 53,3 % % -4,3 Gjeld med fast rente 46,7 % 378 Samlet buttogjeld 100 % 810-4,3 Lån m. renteoverv.m./ansvarlig utlån % 1,5 Bankinnskudd og pm % 1,5 Obligasjonsfond 1 % 1 0,0 Ledig likv. og andre midler b. for driftsform. 0 % 1 % 1,5 Kort pengem. 9 % 4 1 % 0,5 0,0 Anleggsobligasjoner % 0,0 N. omløpsobligasjoner 78 % 33 1 % 3,0-1,0 U. omløpsobligasjoner 0 % 0 1 % 0,0 Fast eiendom 0 % 0-10 % 0,0 Hedge fond 0 % 0-20 % 0,0 Norske aksjer 13 % 5-30 % -1,6 Utenl. aksjer 0 % 0-20 % 0,0 Netto valutaposisjon 0 % 0-10 % 0,0 Langsiktige finansielle aktiva 100 % 42-2,6 Samlete finansielle aktiva 42 Mulig tap vil utgjøre : -4, Total lånegjeld pr mill.kr ,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 Netto lånegjeld i % av driftsinntektene 71,5 48,0 47,2 48,7 49,9 26,8 66,6 KOSTRA: Netto lånegjeld i kroner pr. innb

29 Folketalsutvikling 2013 Ved utgangen av 2013 var folketalet i Klepp på personar. Folketalet auka med 258 personar i løpet av året. Dette gir ein vekst på 1,4 %. Den prosentvise veksten er den lågaste sidan Fødselsoverskotet i kommunen er nokolunde stabilt (189 personar) i 2013, mens netto tilflytting har ein klar nedgang (69 personar). Periode Årleg vekst % 4,8 2,1 1 1,7 2,2 2,8 2,0 2,7 1,4 27

FINANSRAPPORT 2. TERTIAL 2012

FINANSRAPPORT 2. TERTIAL 2012 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-21 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 26.09.2012-27.09.2012 16.10.2012-17.10.2012 FINANSRAPPORT 2.

Detaljer

FINANSRAPPORT PR. AUGUST 2010

FINANSRAPPORT PR. AUGUST 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-1 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 29.09.2010-30.09.2010 12.10.2010-13.10.2010 FINANSRAPPORT PR.

Detaljer

FINANSFORVALTNINGA I 2011

FINANSFORVALTNINGA I 2011 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-13 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 22.02.2012-23.02.2012 13.03.2012-14.03.2012 FINANSFORVALTNINGA

Detaljer

FINANSRAPPORT FOR 1. TERTIAL 2013

FINANSRAPPORT FOR 1. TERTIAL 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-27 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 24.05.2013 11.06.2013-12.06.2013 FINANSRAPPORT FOR 1. TERTIAL

Detaljer

Følgjande tabell viser fylkesrådmannen si rapportering på forvaltninga av ledig likviditet og andre midlar berekna for driftsføremål:

Følgjande tabell viser fylkesrådmannen si rapportering på forvaltninga av ledig likviditet og andre midlar berekna for driftsføremål: Side 1 av 5 VEDLEGG 3 Rapportering på finansporteføljen per. 31.august 2014 Gjeldande finansreglement seier at fylkesrådmannen 3 gonger i året legg fram for fylkestinget rapport for finansforvaltninga.

Detaljer

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 , REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 I I I I I. Driftsinntekter I I i., Bruker betalinger 0 Andre salgs og leieinntekter -6 767 813-6 184 149-6 184 149-7 229 552 Overføringer med krav til motytelse

Detaljer

Rapportering finans 31.08.2014

Rapportering finans 31.08.2014 Rapportering finans 31.08.2014 Reglane for rapportering er heimla i forskrift om finansforvaltning for kommunar og fylkeskommunar gjeldane frå 1 juli 2010 samt Fjell kommune sitt nye finansreglement vedtatt

Detaljer

Kontrollutvalet i Leikanger kommune. Sak 8/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Leikanger kommune

Kontrollutvalet i Leikanger kommune. Sak 8/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Leikanger kommune Kontrollutvalet i Leikanger kommune Sak 8/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Leikanger kommune Sakshandsamar Møtedato Saknr Bente Hauge 20.05.2015 8/2015 KONTROLLUTVALSSEKRETARIATET

Detaljer

FINANSFORVALTNINGA I 2012

FINANSFORVALTNINGA I 2012 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-24 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 20.02.2013-21.02.2013 12.03.2013-13.03.2013 FINANSFORVALTNINGA

Detaljer

Det vil alltid vere ei balansegang mellom bruk av eigne pengar på bok og lån i bank.

Det vil alltid vere ei balansegang mellom bruk av eigne pengar på bok og lån i bank. MODALEN KOMMUNE Rådmannen Rådmannen er den øvste administrative leiaren i kommunen og skal førebu saker og sette i verk det som politikarane bestemmer. Alle saker og dokument som vert lagt fram til politisk

Detaljer

Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014

Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014 - perla ved Sognefjorden - Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014 Arbeidsgrunnlag 06.10.10 Rådmannen Oversyn over økonomiplanperioden Rådmannen sitt arbeidsgrunnlag 06.10.10 Rekneskap Budsj(end) Budsjett

Detaljer

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60. Sakshandsamar, innvalstelefon Edvard Høgestøl, 55 57 20 45 Vår dato 31.03.2014 Dykkar dato 10.01.2014 Vår referanse 2014/539 331.1 Dykkar referanse 13/1038 Bømlo kommune Kommunehuset 5430 Bremnes Bømlo

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2014 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 19.desember 2013.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2014 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 19.desember 2013. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 03.04.2014 Dykkar dato 07.03.2014 Vår referanse 2014/3228 331.1 Dykkar referanse Fjell kommune, Postboks 184, 5342 Straume FJELL KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Kontrollutvalet i Sogndal kommune. Sak 9/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Sogndal kommune

Kontrollutvalet i Sogndal kommune. Sak 9/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Sogndal kommune Kontrollutvalet i Sogndal kommune Sak 9/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Sogndal kommune Sakshandsamar Møtedato Saknr Richard Nesheim 13.4.2015 9/2015 KONTROLLUTVALSSEKRETARIATET

Detaljer

Klepp kommune SENTRALADMINISTRASJONEN

Klepp kommune SENTRALADMINISTRASJONEN Klepp kommune SENTRALADMINISTRASJONEN Postboks 25 4358 Kleppe Tlf 51 42 98 00 Saksnr Løpenr Arkivkode Avd/Sek/Saksh Dykkar ref 03/00793-002 000584/03 150&00 SEN/ØKO/VJ ØKONOMIREGLEMENT - DELEGERING I BUDSJETTSAKER

Detaljer

Reglement for finansforvaltning

Reglement for finansforvaltning Luster kommune; Reglement for finansforvaltning 1. FØREMÅL Føremålet med reglementet for finansforvaltninga er å gje rammer og retningsliner for korleis forvaltninga av kommunen sine innlån og plasseringar

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015, vedteke i kommunestyremøte 11.desember 2014.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015, vedteke i kommunestyremøte 11.desember 2014. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 11.02.2015 Dykkar dato 06.02.2015 Vår referanse 2015/1128 331.1 Dykkar referanse Voss kommune, Postboks 145, 5701 Voss VOSS KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 16.desember 2014.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 16.desember 2014. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 04.03.2015 Dykkar dato 07.01.2015 Vår referanse 2015/285 331.1 Dykkar referanse Kvam herad, Grovagjelet 16, 5600 Norheimsund KVAM HERAD - BUDSJETT

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 13.desember 2012.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 13.desember 2012. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 14.06.2013 Dykkar dato 18.12.2012 Vår referanse 2012/16386 331.1 Dykkar referanse 12/2669 Askøy kommune Postboks 323 5323 Kleppestø ASKØY KOMMUNE

Detaljer

BØMLO KULTURHUS KF ÅRSREKNESKAP 2014

BØMLO KULTURHUS KF ÅRSREKNESKAP 2014 BØMLO KULTURHUS KF ÅRSREKNESKAP 2014 INNHALD INNHALD... 1 DRIFTSREKNESKAP... 2 INVESTERINGSREKNESKAP... 2 BALANSEREKNESKAP... 4 NOTER... 5 SIGNATURAR... 8 BØMLO KULTURHUS KF ÅRSREKNESKAP 2014 DRIFTSREKNESKAP

Detaljer

3 Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål

3 Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Vedlegg D Likviditets og låneforvaltning rapportering per 31.08 1 Innledning: Rapporteringen tar utgangspunkt i gjeldende finansreglement, vedtatt 29.10.2012. Formål med finansforvaltningen: 1. Reglementet

Detaljer

REKNESKAP. Vedteke av Surnadal kommunestyre xx.xx.2014

REKNESKAP. Vedteke av Surnadal kommunestyre xx.xx.2014 REKNESKAP Vedteke av Surnadal kommunestyre xx.xx.2014 Økonomiske oversikter - drift Oppr.budsj. 2012 Driftsinntekter Brukarbetalingar 20801187 19428000 19336000 4709 Andre sals- og leieinntekter 29365143

Detaljer

Saksframlegg. 1. Kommunestyret godkjenner den framlagde tertialrapporten.

Saksframlegg. 1. Kommunestyret godkjenner den framlagde tertialrapporten. Saksframlegg Sakshandsamar: Inger Pedersen Arkivsaksnr.: 14/231-17 Arkiv: 2. tertialrapport 214 Formannskapet si tilråding: 1. Kommunestyret godkjenner den framlagde tertialrapporten. 2. Kommunestyret

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 15. desember 2015.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 15. desember 2015. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 02.05.2016 Dykkar dato 21.03.2016 Vår referanse 2016/4032 331.1 Dykkar referanse Kvam herad, Grovagjelet 16, 5600 Norheimsund KVAM HERAD - BUDSJETT

Detaljer

VEDLEGG 3 TIL MØTEPROTOKOLL FOR SAMNANGER KOMMUNESTYRE 17.12.2015

VEDLEGG 3 TIL MØTEPROTOKOLL FOR SAMNANGER KOMMUNESTYRE 17.12.2015 VEDLEGG 3 TIL MØTEPROTOKOLL FOR SAMNANGER KOMMUNESTYRE 17.12.2015 Budsjettskjema 1A, 2A, 1B drift, hovudoversikt drift, hovudoversikt investering og detaljar investering KSvedtak 65/15, driftsbudsjett

Detaljer

HORNINDAL KOMMUNE ÅRSMELDING 2008. Kommunestyret 18.06.09 Arkivsak 09/94

HORNINDAL KOMMUNE ÅRSMELDING 2008. Kommunestyret 18.06.09 Arkivsak 09/94 HORNINDAL KOMMUNE ÅRSMELDING 2008 Kommunestyret 18.06.09 Arkivsak 09/94 RÅDMANNEN SINE KOMMENTARAR FOR 2008 side 3 ØKONOMISK STILLING OG RESULTAT side 4 ØKONOMISK UTVIKLING FRAM TIL I DAG side 6 STATLEGE

Detaljer

Tertialrapport 2 tertial 2015

Tertialrapport 2 tertial 2015 Tertialrapport 2 tertial 2015 for Balestrand kommune Rådmannen TERTIALRAPPORT 2. tertial 2015, periode 8/2015 1. Innleiing Det skal leggast fram rapport om rekneskapen i høve til budsjett og den kommunale

Detaljer

Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015

Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Budsjett 2012, økonomiplan 20122015 Framlagt formannskapet 9.11.2011 Endring i rådmannen sitt framlegg til budsjett av 12.10.2011 nr.1 Side 1 av 8 INNLEIING: Dette dokumentet tek utgangspunkt i rådmannen

Detaljer

Saksframlegg. Lillehammer kommune RAPPORTERING FINANSFORVALTNING PR 31.12.2011. Bakgrunn:

Saksframlegg. Lillehammer kommune RAPPORTERING FINANSFORVALTNING PR 31.12.2011. Bakgrunn: Lillehammer kommune 31.12.2010 30.04.2011 31.08.2011 31.12.2011 Mill. NOK % Mill. NOK % Mill. NOK % Innskudd hos hovedbankforbindelse, Nordea 33,0 80 49,4 52 91,6 59 % 81,6 55 % Pengemarkedsfond 8,0 20

Detaljer

FINANSFORVALTNINGSRAPPORT

FINANSFORVALTNINGSRAPPORT FINANSFORVALTNINGSRAPPORT 2013 FINANSFORVALTNINGSRAPPORT Gran kommunes finansreglement ble vedtatt av kommunestyret den 16.12.2010 i k-sak 119/10 som en følge av ny forskrift om kommunal finansforvaltning

Detaljer

Regionrådet Nordhordland IKS

Regionrådet Nordhordland IKS Økonomisk oversikt 2010 Driftsinntekter: Note Rekneskap 2010 Regnskap 2009 Honorar og andre driftsinntekter 11 664 230 10 898 759 Merverdiavgiftskompensasjon og refusjon sykelønn 916 482 687 698 SUM DRIFTSINNTEKTER

Detaljer

Styresak. Halfdan Brandtzæg Rapportering frå verksemda per november 2014. Arkivsak 2014/805/ Styresak 068/2014 A Styremøte 11.12.

Styresak. Halfdan Brandtzæg Rapportering frå verksemda per november 2014. Arkivsak 2014/805/ Styresak 068/2014 A Styremøte 11.12. Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Førde HF Dato: 05.12.2014 Sakhandsamar: Saka gjeld: Halfdan Brandtzæg Rapportering frå verksemda per november 2014 Arkivsak 2014/805/ Styresak 068/2014 A

Detaljer

NTL Sentralforvaltningens representantskapsmøte 19.-20. mars 2014 Sak 3 Regnskap 2012-2013

NTL Sentralforvaltningens representantskapsmøte 19.-20. mars 2014 Sak 3 Regnskap 2012-2013 NTL Sentralforvaltningens representantskapsmøte 19.-20. mars 2014 Sak 3 Regnskap - Sentralforvaltningen Til denne saka ligg desse dokumenta føre: Årsregnskap for (resultatregnskap, balanse og noter) Revisjonsberetning

Detaljer

Gjeldsforvaltning i praksis. Renter, avdrag og budsjettusikkerhet.

Gjeldsforvaltning i praksis. Renter, avdrag og budsjettusikkerhet. Gjeldsforvaltning i praksis Renter, avdrag og budsjettusikkerhet. Noen nøkkeltall for kommunens lånefond Lånefondets balanse 2008: Obligasjoner og sertifikater: Sum lån i 2008 (inkl. refin.): 9.757 mill

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedteke i kommunestyremøte 16. desember 2014.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedteke i kommunestyremøte 16. desember 2014. Sakshandsamar, innvalstelefon Edvard Høgestøl, 55 57 20 45 Vår dato 17.03.2015 Dykkar dato 09.01.2015 Vår referanse 2015/454 331.1 Dykkar referanse 14/865 Etne kommune Postboks 54 5591 ETNE Etne kommune

Detaljer

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING (REGLEMENT I H.T. FINANSFORSKRIFT GJELDANDE FRÅ 1. 7. 2010)

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING (REGLEMENT I H.T. FINANSFORSKRIFT GJELDANDE FRÅ 1. 7. 2010) REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING (REGLEMENT I H.T. FINANSFORSKRIFT GJELDANDE FRÅ 1. 7. 2010) Første gang vedteke i kommunestyre 01.11.2010, PS80/10 Revidert versjon vedteke i kommunestyre 24.09.2012 Innhald:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 08/768-1

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 08/768-1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 08/768-1 Kraftfondet - alternativ plassering TILRÅDING: Kommunestyret vedtek å la kapitalen til kraftfondet stå i ro inntil vidare

Detaljer

SÆRUTSKRIFT AV MØTEBOK

SÆRUTSKRIFT AV MØTEBOK SENTRALADMINISTRASJONEN Postadresse: Klepp kommune Postboks 25 4358 Kleppe SÆRUTSKRIFT AV MØTEBOK Behandla i: Møtedato: Sak nr: Formannskapet 02.11.2015 85/15 Saksbehandler: Stein Kittelsen Arkiv: 145

Detaljer

Någå om Vågå! -ei førebels KOSTRA-analyse for 2012, pr mars -13

Någå om Vågå! -ei førebels KOSTRA-analyse for 2012, pr mars -13 Någå om! -ei førebels KOSTRA-analyse for 212, pr mars -13 Innleiing Det er valt å lage ei utdjupande KOSTRA-oppstilling som eit supplement til årsmeldinga. Årsaka til dette er at årsmeldinga gir eit totalt

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2016/25-18 Grethe Lassemo, 35067109 200 22.03.2016 Kostra tal 2015 - vedlegg til årsmeldinga KOSTRA - KOmmune STat

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 07.02.2012 Dykkar dato 16.01.2012 Vår referanse 2012/1088 331.1 Dykkar referanse Ullensvang herad Heradshuset 5780 Kinsarvik ULLENSVANG HERAD

Detaljer

Arkivsak: 200909874-4 FYLKESRÅDMANNEN: 27. MAI 2010

Arkivsak: 200909874-4 FYLKESRÅDMANNEN: 27. MAI 2010 Arkivsak: 200909874-4 FYLKESRÅDMANNEN: 27. MAI 2010 Fylkesrådmannen la i møte den fram sak om Endring av reglement for finansforvaltninga i Hordaland fylkeskommune. Fylkesrådmannen opplyste i møtet at

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2008 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 18.12. 2007.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2008 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 18.12. 2007. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 55 57 21 43 Vår dato Dykkar dato 29.01.2008 Vår referanse 2008/1396 331.1 Dykkar referanse Kvam herad Grovagjelet 16 5600 Norheimsund KVAM HERAD - BUDSJETT OG

Detaljer

Finansrapport 2013 FINANSRAPPORT. Vedlegg til økonomirapport pr. 31.12.2013

Finansrapport 2013 FINANSRAPPORT. Vedlegg til økonomirapport pr. 31.12.2013 FINANSRAPPORT Vedlegg til økonomirapport pr. 31.12.2013 Bakgrunn I samsvar med Møre og Romsdal fylkeskommunes finansreglement vedtatt av fylkestinget 15.06.10 skal det rapporterast om finansforvaltninga

Detaljer

Kontrollutvalet i Sogndal kommune. Sak 9/2014 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2013 for Sogndal kommune

Kontrollutvalet i Sogndal kommune. Sak 9/2014 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2013 for Sogndal kommune Kontrollutvalet i Sogndal kommune Sak 9/2014 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2013 for Sogndal kommune Sakshandsamar Møtedato Saknr Richard Nesheim 7.4.2014 9/2014 KONTROLLUTVALSSEKRETARIATET

Detaljer

Dato: 02.03.2015 Fredriksen/Økonomiavdelinga Fra: Ingebjørg By Teigen Referanse: 15/00632-6 Kopi:

Dato: 02.03.2015 Fredriksen/Økonomiavdelinga Fra: Ingebjørg By Teigen Referanse: 15/00632-6 Kopi: Gol kommune Internt notat Til: Hege Mørk/Rådmannen; Arne Dato: 02.03.2015 Fredriksen/Økonomiavdelinga Fra: Ingebjørg By Teigen Referanse: 15/00632-6 Kopi: Årsmelding Gol skule med avd. storskulen, Glitrehaug,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ingunn Broch Hauge Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 13/371-1

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ingunn Broch Hauge Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 13/371-1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ingunn Broch Hauge Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 13/371-1 Rapport om finansforvaltning 2012 TILRÅDING: Rapporten vert teken til vitande. DOKUMENT: Rapport pr.31.12.2012 frå Pareto

Detaljer

Likviditets- og låneforvaltning

Likviditets- og låneforvaltning Vedlegg G Likviditets- og låneforvaltning 1 Innledning Rapporteringen tar utgangspunkt i gjeldende finansreglement, vedtatt 29.10.2012. Formål med finansforvaltningen: 1. Reglementet skal ivareta grunnprinsippet

Detaljer

Delårsrapport 3. kvartal 2015 ort

Delårsrapport 3. kvartal 2015 ort Delårsrapport 3. kvartal 2015 ort 3. kvartal 2015 Bank Sparing Forsikring Du er velkommen innom Delårsrapport 3. kvartal 2015. Rekneskapsprinsipp. Det er nytta same rekneskapsprinsipp som i rekneskapen

Detaljer

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Rekneskap 2009 Budsjett 2010 Budsj. 2010rev Budsjett 2011 Buds'ett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 2 Skatt på inntekt og formue 1) -388 629 878-412

Detaljer

Tertialrapport 1-2015

Tertialrapport 1-2015 Tertialrapport 1-2015 1. tertial (januar-april 2015) Denne rapporten viser skatteinngangen, lønnsrekneskapen, status for disposisjonsfondet, hovudtala for kvart budsjettområde og sjukefråværet den fire

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Jan Kåre Norberg Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 09/2798

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Jan Kåre Norberg Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 09/2798 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Jan Kåre Norberg Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 09/2798 Rekneskapsrapport pr 2.tertial 2009/budsjettendringar Rådmannen si tilråding: 1. Kommunestyret har ingen merknader til framlagt

Detaljer

Bremanger kommune kontroll av budsjett 2014 og økonomiplan 2014 2017

Bremanger kommune kontroll av budsjett 2014 og økonomiplan 2014 2017 Sakshandsamar: Kåre Træen Vår dato Vår referanse Telefon: 57643004 05.03.2014 2014/30-331.1 E-post: fmsfktr@fylkesmannen.no Dykkar dato Dykkar referanse 03.01.2014 Bremanger kommune Postboks 104 6721 Svelgen

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

HSD ASA RESULTATREKNESKAP Konsernet 30.9.04 30.9.03 3. kv.04 3. kv. 03 i 1000 kr 30.9.04 30.9.03 3. kv.04 3. kv. 03

HSD ASA RESULTATREKNESKAP Konsernet 30.9.04 30.9.03 3. kv.04 3. kv. 03 i 1000 kr 30.9.04 30.9.03 3. kv.04 3. kv. 03 Svak resultatutvikling for HSD-konsernet i tredje kvartal. HSD sitt resultat før skatt var i tredje kvartal NOK 2,5 mill. mot NOK 41,2 mill.i tredje kvartal 2003. I dei første ni månadar av 2004 var HSD

Detaljer

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Budsjettskjema 1A Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Konto 2012 2013 2014 Skatt på inntekt og formue -65 540 472-75 866 000-79 667 000 Inntektsutjamning -2 071 112 1 667 000 2 173 000 Eigedomsskatt -6 317

Detaljer

SKATTEINNTEKTER 12/129-3 2012 K-

SKATTEINNTEKTER 12/129-3 2012 K- Saksframlegg Arkivsak: 12/129-3 Sakstittel: SKATTEINNTEKTER 2012 Saken skal behandles av: Formannskapet Rådmannens tilråding til vedtak: K-kode: 232 Saka blir tatt til orientering Grunnlagsdokumenter:

Detaljer

Kommunen er under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Kommunen er under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 11.04.2014 Dykkar dato 31.01.2014 Vår referanse 2013/16208 331.1 Dykkar referanse 14/399 Meland kommune, Postboks 79, 5906 Frekhaug MELAND KOMMUNE

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Henrik Skovly Arkivsak nr.: 2014/2240 Arkivkode: 250 Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet NIVÅ PÅ RENTESIKRING Administrasjonen si tilråding: Formannskapet

Detaljer

Note 1 Resultatrekneskap med fordeling

Note 1 Resultatrekneskap med fordeling Note 1 Resultatrekneskap med fordeling Fordelt driftsoverskot: (tal i tusen) Kraftomsetjing: kr. 5.741 kr. 5.241 Nett kr. 619 kr. 1.013 Anna kr. 71 kr. 97 Breiband kr. 64 kr. 70 Sum kr. 6.495 kr. 6.422

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

FINANSRAPPORT PR. 30.04.2015.

FINANSRAPPORT PR. 30.04.2015. FINANSRAPPORT PR. 30.04.2015. 1. Innledning: Rådmannen skal i forbindelse med tertialrapportering per 30. april og per 31. august rapportere på status for forvaltningen av ledig likviditet og andre midler

Detaljer

Oversyn over økonomiplanperioden 2012 2014. Arbeidsgrunnlag av 12.10.2011 med endringar av 26.10.11

Oversyn over økonomiplanperioden 2012 2014. Arbeidsgrunnlag av 12.10.2011 med endringar av 26.10.11 Oversyn over økonomiplanperioden 2012 2014 Arbeidsgrunnlag av 12.10.2011 med endringar av 26.10.11 Rådmannen 15.11.2011 Rådmannen sitt arbeidsgrunnlag av 12.10.2011 med endringar av 29.10.11 Økonomiplan

Detaljer

SLUTTRAPPORT FOR FINANSFORVALTNINGEN PR. 31.12.2014.

SLUTTRAPPORT FOR FINANSFORVALTNINGEN PR. 31.12.2014. 1. Innledning: SLUTTRAPPORT FOR FINANSFORVALTNINGEN PR. 31.12.2014. Rådmannen skal etter årets utgang rapportere utviklingen gjennom året og status for forvaltningen av ledig likviditet og andre midler

Detaljer

FINANSFORVALTNINGSRAPPORT 1. TERTIAL 2012

FINANSFORVALTNINGSRAPPORT 1. TERTIAL 2012 FINANSFORVALTNINGSRAPPORT 1. TERTIAL 2012 Den 16.12.2010 i k-sak 119/10 vedt Gran kommunestyre reglement for finansforvaltning som en følge av ny forskrift om kommunal finansforvaltning som trådte i kraft

Detaljer

Finansrapport 1. tertial 2014

Finansrapport 1. tertial 2014 Finansrapport 1. tertial 2014 Vedlegg til 1. tertialrapport 2014 2 Bakgrunn I henhold til Rælingen kommunes finansreglement skal en finansrapport forelegges kommunestyret til orientering hvert tertial.

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Kommunestyret

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Kommunestyret VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Henrik Skovly Arkivsak nr.: 2011/446 Arkivkode: 209 Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Kommunestyret Administrasjonen si tilråding: Finansrapport 2010 vert

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ingunn Broch Hauge Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 07/350-4

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ingunn Broch Hauge Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 07/350-4 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ingunn Broch Hauge Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 07/350-4 Rekneskapsrapport pr. TILRÅDING: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Saka vert framlagd utan tilråding. ::: Sett

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Klepp - verd å ta vare på

Klepp - verd å ta vare på Klepp - verd å ta vare på Årsrapport og rekneskap 2012 KLEPP KOMMUNE Politisk organisering 2011 2015 Kommunestyre 31 medlemmer Kontrollutval 5 medlemmer Styret for Klepp Energi AS 5 medlemmer + 2 valde

Detaljer

REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE.

REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE. REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE. 1. GENERELT 1.1 Føremål Møre og Romsdal fylke har som mål å yte god service og vere tilgjengeleg for innbyggarane i fylke og for

Detaljer

FINANSRAPPORT PR. 30.04.2014.

FINANSRAPPORT PR. 30.04.2014. FINANSRAPPORT PR. 30.04.2014. 1. Innledning: Rådmannen skal i forbindelse med tertialrapportering per 30. april og per 31. august rapportere på status for forvaltningen av ledig likviditet og andre midler

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ' ),$ -.

!  ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ,$-. ' *$ 0 0 1 ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' %  ' ),$ -. Innholdsfortegnelse! " #$% #$%& ' ' &# ' &! ' &($ ' )%$) ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ & /$0" ' *$ 0 0 1" ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ',$-. " ' ),$ -. ) ' *$ ) ' %) ' ( )!)

Detaljer

Utv.saksnr Utval Møtedato PLAN OG ØKONOMIUTVALET KOMMUNESTYRET

Utv.saksnr Utval Møtedato PLAN OG ØKONOMIUTVALET KOMMUNESTYRET Aukra kommune Økonomiavdelinga Arkivsak: 2006/1323-25 Arkiv: 212 Saksbeh: Anne Thorsrud Dato: 05.03.2007 Saksframlegg Utv.saksnr Utval Møtedato PLAN OG ØKONOMIUTVALET KOMMUNESTYRET REKNESKAP 2006 Rådmannen

Detaljer

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015 Vedlegg til budsjett for Meland kommune Økonomiske oversikter Side Driftsregnskap V - 2 Investeringsregnskap V - 3 Anskaffing og bruk av midlar V - 4 Budsjettskjema 1 A - Drift V - 5 Budsjettskjema 2 A

Detaljer

Delårsrapport 1.kv a r t a l 2 0 14

Delårsrapport 1.kv a r t a l 2 0 14 Delårsrapport 1.kv a r t a l 2 0 14 Bank Sparing Forsikring Du er velkommen innom Delårsrapport 1. kvartal 2014. Rekneskapsprinsipp. Det er nytta same rekneskapsprinsipp som i rekneskapen for 2013. Delårsrekneskap

Detaljer

Rapport frå STAB OG STØTTE

Rapport frå STAB OG STØTTE Rapport frå STAB OG STØTTE Månad: MAI 20 1.0 BUDSJETTEKNISK sjetteknisk Hittil sjett ose - 400000 - sjett-avsetning, lønskomp,.. 400001 - Konsern - andre felleskostn. - 5 5 400008 - Basisramme (2007->)

Detaljer

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283 Kommunerevisjon IKS apssammendrag for 29 Driftsregnskap Driftsinntekter: Budsjett inkl. endr ap Sist avlagte regnskap Salgsinntekter -3 87 5-2 642 598-2 814 94 Refusjoner -6 33-1 59 Sum salgsinntekter

Detaljer

SLUTTRAPPORT FOR FINANSFORVALTNINGEN PR.31.12.2011.

SLUTTRAPPORT FOR FINANSFORVALTNINGEN PR.31.12.2011. 1. Innledning: SLUTTRAPPORT FOR FINANSFORVALTNINGEN PR.31.12.2011. Rådmannen skal etter årets utgang rapportere til kommunestyret med hensyn på utviklingen gjennom året og status ved utgangen av året.

Detaljer

Kontrollutvalet i Klepp kommune Møteinnkalling

Kontrollutvalet i Klepp kommune Møteinnkalling Kontrollutvalet i Klepp kommune Møteinnkalling Møtested: Formannskapssalen Dato: 18.04.2013 Tidspunkt: Kl. 16.00 Møtenr: 2-2013 Til behandling: Sak nr Sakstittel 9/13 Godkjenning av protokoll frå forrige

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Heradet er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Heradet er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60. Sakshandsamar, innvalstelefon Edvard Høgestøl, 55 57 20 45 Vår dato 21.03.2014 Dykkar dato 18.12.2013 Vår referanse 2013/16534 331.1 Dykkar referanse 13/347 Ulvik herad Skeiesvegen 3 5730 Ulvik Ulvik herad

Detaljer

Fylkestinget tek årsrapporteringane for 2014 på konsesjonskraft- og finansporteføljen til orientering.

Fylkestinget tek årsrapporteringane for 2014 på konsesjonskraft- og finansporteføljen til orientering. Side 1 av 6 Saksframlegg Saksbehandlar: Daniel Gåsemyr Fluge, Fylkesrådmannen Sak nr.: 15/2355-1 Årsrapport 2014 - konsesjonskraft og finansportefølje Fylkesrådmannen rår fylkesutvalet til å gje slik tilråding:

Detaljer

KVAM HERAD - BUDSJETT 2012

KVAM HERAD - BUDSJETT 2012 KVAM HERAD - BUDSJETT 2012 Framlegg til budsjett 2012/ økonomiplan 2012-2015 frå Kvam formannskap: Kvam heradsstyre vedtek følgjande: 1. Skatt på eige og inntekt Skatt på eige og inntekt vil verta utlikna

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Budsjett 2011. Rådmannen sitt framlegg

Budsjett 2011. Rådmannen sitt framlegg Budsjett 2011 Rådmannen sitt framlegg Utgangspunktet - stoda Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbyggar 2006 2007 2008 2009 Lærdal 58 033 64 257 71 297 79 632 KG 03 56 145 59 658 64 485 69

Detaljer

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8 Årsregnskap 2014 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold Distrikt 8 Driftsregnskap Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap IUA henvisning 2014 budsjett budsjett 2013 2014 2014 Driftsinntekter

Detaljer

Notat. SOGNDAL KOMMUNE Støtteeining økonomi og personal. Formannskapet Tenesteleiarane. ØP-notat nr 3 Økonomiplan 2012-2015 - Årsbudsjett 2012

Notat. SOGNDAL KOMMUNE Støtteeining økonomi og personal. Formannskapet Tenesteleiarane. ØP-notat nr 3 Økonomiplan 2012-2015 - Årsbudsjett 2012 Notat Til: Kopi: Frå: Formannskapet Tenesteleiarane Rådmann Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato 11/2145-23 13600/11 27.10.2011 ØP-notat nr 3 Økonomiplan 2012-2015 - Årsbudsjett 2012 Vi viser til ØP-notat

Detaljer

Styresak. Framlegg til vedtak: Dato: 18.01.2011 Sakshandsamar: Saka gjeld: Tom Hansen Rapportering frå verksemda per desember 2010

Styresak. Framlegg til vedtak: Dato: 18.01.2011 Sakshandsamar: Saka gjeld: Tom Hansen Rapportering frå verksemda per desember 2010 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Førde HF Dato: 18.01.2011 Sakshandsamar: Saka gjeld: Tom Hansen Rapportering frå verksemda per desember 2010 Arkivsak 2010/37 Styresak 004/2011 A Styremøte

Detaljer

Finansreglement for Åmli kommune. Vedteke i kommunestyret 25.11.2010 sak 10/134

Finansreglement for Åmli kommune. Vedteke i kommunestyret 25.11.2010 sak 10/134 Finansreglement for Åmli kommune Vedteke i kommunestyret 25.11.2010 sak 10/134 INNHALD: 1 Finansreglementet sitt virkeområde...3 1.1 Føremålet med reglementet...3 1.2 Kven reglementet gjeld for...3 2 Heimel

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32 Kjøp av husvære Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSOPPLYSNINGAR Behov Kommunstyret

Detaljer

Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal

Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal Høg gjeld = færre teneste? For å yte gode tenester til innbyggarane treng kommunane gode barnehage- og skulebygg, vegar, gode infrastrukturar for vassforsyning,

Detaljer

Halvårsrapport pr. 30.06.2010

Halvårsrapport pr. 30.06.2010 Halvårsrapport pr. 30.06.2010 Luster Sparebank, Sentrum, 6868 GAUPNE LUSTER SPAREBANK Normtal RESULTATREKNESKAP 30.06.10 % av 30.06.09 % av 2. kv.10 % av 2. kv.09 % av 2009 % av saml.ba ( 1.000 KR ) GFK

Detaljer

Sak 11/14 Sakshandsamar, innvalstelefon Edvard Høgestøl, 55 57 20 45 Vår dato 08.05.2014 Dykkar dato 04.04.2014 Vår referanse 2014/4572 331.1 Dykkar referanse Fedje kommune Adm.bygg 5947 Fedje Fedje

Detaljer