Helseregistre og effektforskning Hva er status?

Transkript

1 Helseregistre og effektforskning Hva er status? Seminar Kunnskapssenteret Helseregistrene i Norge: En potensiell gullgruve for kunnskap om effekt av tiltak? Camilla Stoltenberg Dr med, assisterende direktør Folkehelseinstituttet

2 Innhold Helseregistre og lignende datakilder Eksempler på effektforskning ved hjelp av helseregistre Hva bør vi gjøre for å utnytte helseregistrene bedre i effektforskning?

3 Helseregistre Sentrale helseregistre Nasjonale medisinske kvalitetsregistre Andre datakilder

4 Helseregistre og forskning Målet med registrene er helseovervåking, kvalitetsforbedring og forskning, men forskning er grunnlaget for de to første aktivitetene også Forskningsmessige metoder må ligge til grunn for helseovervåking og kvalitetsforbedring, beredskap og ledelse Helseregistre er oftest det beste utgangspunktet for forskning når randomiserte studier ikke er mulige

5 Effektforskning Belyse spørsmål om effekt av tiltak i helsetjenestene Ikke et begrep som finnes i forskriftene Helseovervåking EFFEKT av tiltak? Kvalitet i helsetjenestene EFFEKT av tiltak?

6 15 sentrale helseregistre Ansvar Pasientregisteret Kreftregisteret Helsedir Helse Sør-Øst Fødselsregisteret Dødsårsaksregisteret FHI FHI MSIS og Tuberkuloseregisteret FHI Vaksinasjonsregisteret SYSVAK Reseptregisteret Hjertekarregisteret FHI FHI FHI IPLOS - Pleie og omsorgsregisteret Abortregisteret Norsk overvåkingssystem for infeksjoner i sykehustjenesten Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober eresept Forsvarets helseregister Helsedir FHI FHI FHI Helsedir Forsvarsdep

7 19 nasjonale medisinske kvalitetsregistre Helse Sør-Øst 1. Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes 2. Norsk nyfødtmedisinsk kvalitetsregister 3. Cerebralpareseregisteret i Norge 4. Nasjonalt traumeregister 5. Nasjonalt register for tykk- og endetarmskreft 6. Nasjonalt register for prostatakreft Helse Midt 1. Norsk hjerteinfarktregister 2. Norsk slagregister 3. NORKAR Helse Vest 1. Norsk diabetesregister for voksne 2. Norsk intensivregister 3. Leppe-kjeve-ganespalte registeret 4. KOLS-registeret 5. Nasjonalt register for leddproteser 6. Nasjonalt hoftebruddregister 7. Nasjonalt korsbåndregister 8. Det norske MS-register og biobank Helse Nord 1. Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi 2. Det nasjonale registeret for arvelige og medfødte nevromuskulære sykdommer *landsdekkende, tilnærmet full dekning

8 Andre relevante datasamlinger Forløpsdatabasen trygd (FD-trygd) Fagsystemet KUHR (Kontroll og utbetaling av helserefusjoner, Helsedirektoratet) Sosioøkonomiske og økonomiske individdata i SSB (inntekt, utdanning, sysselsetting, fødeland m.m.) Diagnoser fra sykehus (database i Kunnskapssenteret) Folkeregisteret

9 Eksempler som kanskje kan kalles effektforskning

10 1. Er det nyttig å ta prøve for chlamydia hjemme? Randomisert studie av nytten av hjemmeprøvetaking for chlamydiainfeksjon Ikke publisert Hilde Kløvstad 1, Olav Natås 2, Aage Tverdal 1, Preben Aavitsland 1 1 Nasjonalt folkehelseinstitutt 2 Stavanger Universitetssjukehus

11 Bakgrunn Økende forekomst av chlamydia Tidlig diagnostikk og behandling er viktig for forebygging av komplikasjoner og spredning Dagens strategi: Opportunistisk screening, prøvetaking av symptomatiske personer, smitteoppsporing Hovedproblem: Mange med asymptomatiske infeksjoner blir ikke testet

12 Mål Fastslå om hjemmeprøvetaking som screening vil medføre at flere kvinner og menn i alderen år blir testet, diagnostisert og behandlet for chlamydiainfeksjon Sammenlignet med dagens system med prøvetaking i helsetjenesten

13 Metode Populasjonsbasert randomisert kontrollert studie Alle menn og kvinner mellom år folkeregistrert i Rogaland Studieperiode: 3 måneder februar-mai 2006 Randomisert Intervensjonsgruppe: Invitasjon i posten med prøvetakingsutstyr og spørreskjema. Bedt om å sende urinprøve i posten til laboratoriet innen tre måneder. Fikk tilbakemelding med ev. henvisning til lege for behandling Kontrollgruppe: Ingen informasjon eller intervensjon. Dagens strategi med prøvetaking og behandling i helsetjenesten Studiepopulasjonen ble koblet med Reseptregisteret (NorPD) for å finne de som leverte inn resept på medikament mot chlamydiainfeksjon inntil 30 dager etter positivt prøvesvar

14 Resultater Screening med hjemmeprøvetaking medførte at flere kvinner og menn i alderen år ble testet diagnostisert og behandlet for chlamydiainfeksjon 5 ganger så mange kvinner 22 år ble behandlet for chlamydia

15 2. Er det færre barn som får pneumokokk-sykdom etter at vaksinen ble innført? Introduksjon av pnemokokkvaksine i det norske barnevaksinasjonsprogrammet effekt på forekomst av invasiv pneumokokksykdom blant norske barn

16 Bakgrunn I juli 2006 ble pneumokokkvaksinen (7-valent pneumokokk konjugatvaksine) introdusert i det norske barnevaksinasjonsprogrammet 3 doser første leveår

17 Metode Studiepopulasjon alle norske barn <5 år i Effekt av vaksineringen ble studert ved å bruke data om insidens av invasiv pneumokokksykdom fra Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) serotype fra referanselaboratoriet for pneumokokker vaksinedekning og vaksinestatus fra Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK )

18 Resultater Høy vaksinasjonsdekningen fra starten Insidensraten av invasiv pneumokokksykdom hos barn under 2 år gikk raskt ned betydelig reduksjon i sykdom med vaksineserotypen sammenliknet med årene før introduksjon stabil forekomst av serotyper ikke inkludert i vaksinen Referanse Vestrheim DF, Løvoll O, Aaberge IS, Caugant DA, Høiby EA, Bakke H, Bergsaker MR. Effectiveness of a 2+1 dose schedule pneumococcal conjugate vaccination programme on invasive pneumococcal disease among children in Norway. Vaccine Jun 19;26(26):

19 3. Hvordan går det med barn som er født for tidlig? Moster, D., Lie, R. T., Markestad, T. Long-term medical and social consequences of preterm birth. New England Journal of Medicine Jul 17;359(3):

20 Bakgrunn Nye behandlingsmetoder og fremskritt i intensivbehandling av nyfødte øker mulighetene for å redde barn som er født for tidlig Hvordan går det med barna når de vokser opp?

21 Metode Data om barn som ble født for tidlig fra Medisinsk fødselsregister Koblet med data t.o.m fra andre registre Rikstrygdeverkets/NAV register Dødsårsaksregisteret SSB (arbeidsledighet, økonomisk sosialhjelp) Den nasjonale utdanningsdatabasen Inntektsregisteret Det sentrale straffe- og politiopplysningsregisteret)

22 Resultater Barn som overlever etter for tidlig fødsel klarer seg ganske bra Risikoen for medisinske og sosiale funksjonshemminger øker med økende grad av prematuritet

23 4. Kan kunstig befruktning føre til lav fødselsvekt, for tidlig fødsel og høyere dødelighet hos barnet? Romundstad LB, Romundstad PR, Sunde A et al. Effects of technology or maternal factors on perinatal outcome after assisted fertilisation: a population-based cohort study. Lancet 2008; 6736(08) Tidsskrift for den Norske Legeforening 2008; Nr. 22/20. november 2008, 128:2545

24 Bakgrunn Det er økt forekomst av lav fødselsvekt, for tidlig fødsel og død etter assistert befruktning Skyldes den økte risikoen behandlingen eller forhold knyttet til infertilitet?

25 Metode Data fra Medisinsk fødselsregister og IVF-registeret ble brukt for å studere om sammenheng mellom behandlingsteknologi og fødselsutfall Mødre som hadde gjennomført ett svangerskap ved kunstig befruktning og ett ved naturlig befruktning ble inkludert På denne måten kunne man skille mellom IVFbehandling og forhold hos mor

26 Resultat Studien viste at risikoen er knyttet til infertilitet, og ikke til behandlingen

27 5. Er stenter som avgir medikamenter best ved behandling av innsnevringer i hjertets kransarterier? Lagerkvist et al, N Engl J Med 2007;356:

28 Bakgrunn Randomiserte kontrollerte studier har vist at stenter som avgir medikamenter er bedre enn metallstenter ved behandling av innsnevringer i hjertets kransarterier Slike stenter er kostbare og langtidseffekten av dem er ikke kjent

29 Metode Svenska Coronar Angiografi och Angioplastikk Registeret (SCAAR) omfatter alle røntgenundersøkelser og stenter som brukes i behandlingen av innsnevringer i hjertets kransarterier SCAAR ble koblet til folkeregisteret og pasientregisteret for å få informasjon om dødsfall og re-innleggelser Studien inkluderte ca pasienter og fulgte dem i 3 år

30 Resultater Studien viste at effekten av medikamentstenter var kortvarig slik at det etter 3 år ikke var noen forskjell mellom de to typene stenter Dette har ført til en ny debatt om indikasjonene for medikamentstenter

31 6. Akuttepidemiologi - RegFlu Mål: Bruke helseregistre til å studere sammenhenger mellom pandemien og helseutfall Eksponeringer: Vaksiner, influensasykdom, medisinbruk Utfall: Mulige bivirkninger, følger av influensasykdom

32 RegFlu To studier i gang: RegFlu: Svangerskapsutfall Spontanaborter (<uke22), dødfødsler (22+), dødsfall første leveuke. RegFlu: Nevrologiske utfall Narkolepsi, kramper, andre sjeldne tilstander

33 RegFlu: Svangerskapsutfall Helseregistrene brukes til å undersøke sammenhengen mellom Pandemivaksinen, influensasykdom, medisinbruk Spontanaborter, dødfødsler og neonatal død

34 Registre som benyttes Folkeregisteret alle kvinner mellom 15 50, n = 1.2 millioner MFR utfall og konfunderende faktorer SYSVAK eksponering og tidspunkt NPR svangerskapsutfall, tidspunkt, influensasykdom MSIS bekreftet influensasykdom SSB utdannelse, inntekt NorPD antivirale medisiner, tidspunkt, type medisin

35 Resultater Kommer

36 Helseregistre 10 gode ting 1. Skånsomme 2. Omfatter alle 3. Personvernvennlige 4. Langsiktige 5. Raske svar 6. Størst mulig antall 7. Industriuavhengige 8. Post-marketing studier 9. Betjener mange formål 10. Billig

37 Helseregistre 10 problemer 1. Kvaliteten er varierende 2. Lovverket er komplisert og utilstrekkelig 3. Saksbehandlingen er komplisert og langsom 4. Organiseringen er fragmentert 5. Den samfunnsmessige legitimiteten er ikke sterk nok 6. Registre oppfattes som en trussel mot personvernet 7. De teknologiske løsningene er umoderne 8. Helseregistrene er ikke tilstrekkelig integrert i informasjonssystemene i helsetjenestene 9. Det er for lite systematisk analyse, publisering og formidling til brukere 10.Helseregistrene brukes i liten grad i effektforskning

38 Hva gjør vi med det? 1. Nasjonalt helseregisterprosjekt 2. Ta i bruk registrene 3. Si fra om barrierer

39 Takk